20. SEF? 2005 Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Sten D. Bruaas, 75 53 15 53 14.09.2005 2005/74 sbr@fmno.no Deres dato Deres referanse Vår arkivkode 461.3 Avinor Leknes lufthavn Postboks 150 2061 Gardermoen Utslippstillatelse ett er forurensningsloven til utslipp fra brannøvingsfelt og av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Leknes lufthavn, Vestvågøy kommune Det vises til søknad om utslippstillatelse datert 11.oktober 2002 for utslipp av flyavisingsvæske tilsvarende et oksygenforbruk på ca. 3.5 tonn, dvs inntil 2. 000 1100% glykol per år og utslipp av baneavisingskjemikalier tilsvarende et oksygenforbruk på 11 tonn, dvs inntil 5 tonn urea per år. Fylkesmannen legger også til grunn at det søkes om opprettholdelse av brannøvingsfeltet også etter 2005. Usikkerhet rundt videre drift har av brannøvingsfeltet har dessverre medført svært lang saksbehandlingstid. Vi viser også til brev av 22. desember 2000 fra Miljøverndepartementet, hvor Fylkesmannen bl.a. delegert myndighet til å konsesjonsbehandle flyplassers bruk av avsiningskjemikalier m.v. Delegeringen omfatter også utslipp fra brannøvingsplasser. Øvrig forurensning fra flyplassen er regulert gjennom forurensningsforskriften støy og kap. 3 om lokal luftkvalitet. ka. 2 om Vedtak I medhold av "Lov om vern mot forurensninger og om avfall" av 13. mars 1981, nr. 6, 11 og 16 gir Fylkesmannen herved Avinor AS tillatelse til utslipp av glykol fra avising av fly og formfat/acetat fra avising av rullebane. Tillatelsen gjelder under de vilkår som er gitt som vedlegg til dette brev. Tillatelsen omfatter også bruk av brannøvingsfeltet med inntil 40 øvinger per år. Tillatelsen gjelder utslipp av baneavisingsvæsker basert på formiat/acetat tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på inntil 11.000 kg/sesong utslipp av flyavisingsvæske tilsvarende inntil 2.000 1 100 % glykol per sesong tilsvarende at teoretisk oksygenforbruk på inntil 3.500 kg/sesong bruk av brannøvingsfeltet med inntil 40 øvinger per år. Tillatelsen gjelder fra dags dato. I, I i I I I I I,,,,,,, I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I,,,,, Statens hus Miljøvernavdelinga - E-post Moloveien 10, 8002 Bodø postmottak@fmno.no Telefon: 75 53 15 00 Telefon: Internett Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 53 16 80 www.fylkesmannen.no/nordland
Side 2 av 15 Frister for tiltak Tiltak Innsendin sfrist Vilkår - årsrapport forbruk av 01.07. årlig 9.3 avisingskjemikalier m.v - rapport overvåking av Kretjønna 01.07.2006 første gang 9.1 Grunnlag for avgjørelsen Avinor AS (tidligere Luftfartsverket) søker i brev av 11. september 2002 Fylkesmannen i Nordland om utslippstillatelse for fly- og baneavisingskjemikalier, samt dispensasjon til å opprettholde og benytte eksisterende brannøvingsfelt på lufthavnen. Søknaden omfatter utslipp av flyavisingsvæske tilsvarende et oksygenforbruk på ca. 3.5 tonn, dvs inntil 2.000 liter 100% glykol per sesong år og utslipp av baneavisingskjemikalier tilsvarende er oksygenforbruk på 11 tonn per sesong, dvs en organisk belastning tilsvarende et forbruk på ca. 5 tonn urea. Vi har i e-post datert 22. august 2005 og telefonsamtaler fått opplyst at bruken av brannøvingsfeltet i praksis gjelder for inntil 40 øvinger per år med slukking av brann i diesel med vann, skum og pulver, inkludert Fiskerifagskolens røykdykkingsøvelser. Forbruk av diesel oppgis til 4.000 1 per år og forbruk av skum til 1.500 1 per år. Jordforsk og Aquateam har utarbeidet en rapport datert 25. januar 2001 om miljøforhold relatert til bruk av avisingskjemikalier ved Leknes lufthavn. Det fremkommer av rapporten at utslippene av avisingskjemikalier drenerer mot våtmarksområder i nord og vest, bl.a til Kretjønna, hvor tilførselen av organisk stoff, i følge Jordforsk/Aquateams rapport, står i fare for å overskride tålegrensen. Avinor skriver i sin søknad at behov for eventuelle tiltak i Kretjønna avhenger av miljømål for resipienten og bruksintresser for resipienten. Et mulig tiltak kan være å legge avløpet fra flyplassen utenom Kretjønna. Ettersom Kretjønna og nærliggende våtmarksområder bidrar til nedbrytingen av glykol i overvann fra flyplassen, må det gjøres en vurdering av hvilken påvirkning en slik omlegging av avløpet vil ha på vannstanden i tjernet. I tillegg kan påkobling på kommunalt renseanlegg være aktuelt når det har skjedd en forlengelse av utløpet ut i fjorden. Avinor tar sikte på å gjennomføre eventuelle tiltak en gang i perioden 2005-2007, dersom dette skulle vise seg nødvendig. Avinor vil imidlertid som beredskap iverksette prosjektering av aktuelle tiltak i god tid før dette, og vil følge utviklingen i forbruk av avisingskjemikalier nøye. Søknaden er kunngjort i henhold til forurensningsforskriften kap 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven, del III Forhåndsvarsling. Vestvågøy kommune er tilskrevet i brev av 10. desember 2002 med anmodning om uttalelse. Fylkesmannen har til dags dato mottatt følgende uttalelser: Vestvågøy kommune som i brev av 09. desember 2004 skriver at søknaden har vært utlagt til offentlig ettersyn og sendt grunneiere, offentlige etater og diverse lokale organisasjoner til uttale. Kommunen redegjør i forholdet til areal lanen at lufthavnen igjennom kommuneplan og reguleringsplan er utlagt til offentlig trafikkareal (lufthavn) og at det ikke er knyttet spesielle reguleringsbestemmelser til området. Tilstøtende areal er regulert til friområde og landbruk og der også områder regulert til boliger ved lufthavnen. Det er utarbeidet støysonekart for lufthavnen. Når det gjelder forholdet til natur o friluftsområder uttaler kommunen at det på øst- og nordsiden av lufthavnen er store våtmarksområder med bl.a. et rikt fugleliv. Det foregår
Side 3 av 15 også landbruksaktivitet i samme område. Kommunen peker i denne forbindelse på at avrenningen til Kretjønna er spesielt nevnt i Jordforsk/Aquateam sin rapport og at disse områdene i en viss utstrekning benyttes til friluftsliv og rekreasjon. Flyplassen skal også ha avrenning mot Borgvatnet som er regulert til friområde. Kommunen planlegger her en rekke tiltak for å legge til rette for friluftsliv, bl.a. turstier og badeplass. Borgvatnet har også et rikt fugleliv. Kommunen uttaler videre i forhold til kommunaltekniske anle at det eksisterende ledningsnettet ikke har kapasitet til å ta i mot avrenning fra selve rullebanen. Dersom det anlegges en avisingsplattform vil det være mulig å føre avløpet fra denne inn på kommunalt ledningsnett. Avløpene fra kommunalt nett går i dag urenset ut i Buksnesfjjorden, og kommunen har ikke kjennskap til hvilke konsekvenser avisingsvæsken vil ha for resipienten. Kommunen er ferd med å utarbeide ny hovedplan for avløp, og vil gjennom denne ta stilling til utslippsledningen for Leknes. Når det gjelder eksisterende brannøvin sfelt anbefaler kommunen at det gis fortsatt dispensasjon for utslipp inntil nytt øvingsfelt er etablert. Framtidig avløp kan føres til kommunalt nett via oljeavskiller. Som konklusjon på sin uttalelse anmoder Vestvågøy kommune om at det iverksettes tiltak som sikrer at områder som i dag benyttes til friluftsliv og rekreasjon ikke forringes som følge av utslippene fra Leknes lufthavn. Kommunalt nett har ikke kapasitet til å ta i mot avrenning fra rullebanen, men avrenning fra avisingsplattform kan føres til kommunalt nett under forutsetning at dette ikke medfører ny rensekrav for avløpsvannet fra Leknes. Uttalelsen fra Vestvågøy kommune har vært forelagt Avinor for kommentarer. I brev av 14. mars uttaler Avinor at de vil gjennomføre tiltak som bl.a. omfatter vannprøvetaking i Kretjønna under smelteperioden på våren. Dette vil gi dokumentasjon på avrenning av avisingsmidler fra Lufthavnen. Andre tiltak er gjødsling og skjøtsel i forbindelse med vegetasjon langs baneskuldre, noe som vil bedre nedbrytningen av avisingskjemikalier langs rullebanen. Avinor understreker at de ikke ser det som ikke aktuelt å samle opp og føre avrenning fra flyavisingen til det kommunale avløpsnettet. Når det gjelder brannøvingsfeltet, vurderes det eksisterende feltet å graves opp for å fjerne forurenset masse, i henhold til en egen plan. Et eventuelt fremtidig felt er under utredning i Avinor, og det vises til egen korrespondanse om brannøvingsfeltet. Jordforsk/ Aquateam konkluderer i sin rapport at baneavisingskjemikaliene (formiat) vil spres i hele rullebanens lengde og hoveddelen antas å infiltrere 0-5 m fra banekant. Avrenning fra flyplassen drenerer til overflateresipient (Kretjønna) og myrområde. Herfra går vannet til overvannsystem (kanal/gammelt elveleie ) og via Borgvatnet og ut ifjorden i flomålet. Tålegrensen for Kretjønna står i fare for å overskrides ved tilførsel av flyavisingsvæske (glykol). Det bør derfor gjøres tiltak for å unngå tilleggsbelastning av lett nedbrytbart organisk materiale fra baneavisningsmidlene. Maksimalbelastningen overskrider kapasiteten for naturlig nedbrytning i grunnen langs rullebanen. Det foreslås derfor å optimalisere nedbrytingskapasiteten i kantarealene langs banesystemene ved årlig gjødsling. Dette vil medføre at aktuell maksimalbelastning tilsvarer nær 100 % av nedbrytningskapasiteten. På bakgrunn av eventuelle miljømål og vannanalyser bør det vurderes om avløpet fra flyplassen på sikt kan føres utenom Kretjønna og eventuelt kobles til kommunalt nett. Vurderingene bygger på et maksimalforbuk på 9.2 tonn formiat og 1.8 tonn glykol per år. Jordforsk/ Aquateam har også vurdert risikoen for miljøskade på grunn av tilsetningsstoffer i flyavisingsvæskene. Det opplyses i rapporten at det er en fare for som toksisk virkning på organismene i Kretjønna på grunn av tilsetningsstoffet S3, forutsatt at alt stoffet som renner fra flyplassen når tjernet. Denne faren anses imidle rtid som liten da
Side 4 av 15 stoffet er lett nedbrytbart og overflateaktivt, betraktelig redusert. slik at mengden som når Kretjønna vil være Det er nå avklart at Avinor ønsker å drive brannøvingsfeltet videre på permanent basis. I forbindelse med planene for videre drift har Avinor i brev av 27. september 2004 gjennomført en risikovurdering av forurensningene i grunn/jordsmonn ved eksisterende brannøvingsfelt. I brev av 04. mai 2005 er omfanget av foruensede masser og avgrensing av område som skal ryddes angitt og planlagt behandling av forurensede masser beskrevet. Av redegjørelsen fremgår at brannøvingsfeltet på Leknes lufthavn har vært i drift i lengre tid, både av lufthavnen, kommunen og av fiskerifagskolen. Feltet som har et areal på 3-400 m2 ligger plassert rett sør for terminal, hangarer og flyoppstillingsområde inne på flyplassens område. Det er drevet øvelser av brannslukning med diesel og jetfuel. Grunnen på feltet er forurenset med hydrokarboner. Det samme gjelder i de øvre delene av grunnvannet. Overvann fra feltet drenerer ned i grunnen til grunnvannet som igjen drenerer gjennom torvmassen til dreneringsgrøfta. Lokaliteten er registrert i SFTs database for grunnforurenening, med lokalitetsnr. 1860001. Lokaliteten inngår ikke i prioriterte saker (A- eller B-lister). Forslag til håndtering av forurenset grunn er basert på metodikk i SFTs Veileder for risikovurdering av forurenset grunn av 1999. Det er tatt prøver på 1 og 2 m dyp i grunnen på brannøvingsfeltet i 2004. Disse er analysert for hydrokarboner og resultatene viser en konsentrasjon på ca 1.600 mg/kg jord på 1 m dyp, ca. 1.100 mg/kg jord på 2 m dyp og ca 700 µg/1 i grunnvannspeilet. Det er også tatt prøver av vann i dreneringsgrøft fra brannøvingsfeltet i mai 2004. Det ble ikke påvist hydrokarboner i denne prøven. Avinor har foretatt en forenklet risikovurdering hvor det bl.a. fremkommer at rester av hydrokarboner som ikke forbrennes i forbindelse med øvelsene, spres til grunnen under brannøvingsfeltet. Spredningen avhenger bl.a. infiltrasjonshastigheter for overvann og av massenes evner til å binde hydrokarboner. Kornstørrelsen på massene i området varierer fra sprengstein til finsand. Det antas at mesteparten av hydrokarbonene er holdt tilbake i umettet sone, det vises i denne forbindelse til at massene på 1 m dyp lukter, mens massene på 2 m ikke lukter. Det konkluderes med at hydrokarboner som når frem til omkringliggende torvmasser vil med all sannsynlighet bindes til massene og brytes ned over tid. Tiltaksvurderingen omfatter fjerning av masser i 0.5-1 m dyp i et område på om lag 300 m2 rundt øvingskar og om lag 150 m2 rundt øvingskontainere. Områdene er angitt som sirkel og rektangel som vedlegg til brev av 04. mai 2005. Disse massene vil, sammen med øvrig masse som graves opp for oljeutskiller og grøfter, bli levert Lofoten avfallsselskap for videre behandling. Det skal legges en betongplate på 500-1000 m2 på brannøvingsplassen oljeavskiller til kommunalt nett. med avløp via Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Leknes lufthavn i Vestvågøy kommune har ikke tidligere hatt tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av avisingskjemikalier fra fly og rullebane. Forurensingsloven 11 gir anledning til å gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning, og Fylkesmannen har funnet grunn til å gi Avinor AS tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier fra fly og rullebane på visse vilkår. Bruk av avisingskjemikalier er nødvendige av sikkerhetsmessige årsaker. Ved Leknes Lufthavn benyttes Safeway SF og Aviform L50 til baneavising, i tillegg benyttes noe sand.
Side 5 av 15 Maksimalt forbruk er stipulert til 10 tonn Aviform L50 tilsvarende dette tilsvarer ca. 9,2 tonn ren formiat. og 10 tonn Safeway SF, Lufthaven benytter Kilfrost type I (DF)-væske til flyavising, og maksimalt forbruk er stipulert til 1.800 liter 100 % glykol per sesong. Korrigert for 10 % trafikkøkning antas et maksimalt forbruk av flyavisingsvæske på 2.000 liter 100% glykol per sesong. Både glykol og baneavisingskjemikalier basert på formiat og acetat er lett nedbrytbare under tilstrekkelig tilgang på oksygen. Utslippene av avisingskjemikalier drenerer mot våtmarksområder i nord og vest, bl.a til Kretjønna, hvor tilførselen av organisk stoff, i følge Jordforsk/Aquateams rapport, står i fare for å overskride tålegrensen. Andre deler av flyplassen drener mot Borgvatnet i øst. Kommunen fremholder i sin uttalelse at det er viktige frilufts- og naturinteresser knyttet til resipientene. Det bør derfor vurderes å anlegge en avisingsplattform for oppsamling av flyavisingsvæske, og at avløpet fra plattformen kan slippes på kommunalt nett under forutsetning av at dette ikke medfører økte rensekrav for det kommunale utslippet. I Aquateam/Jordforsk sin rapport er det angitt et maksimalt ukesforbruk av glykol på ca. 400 liter. Omregnet til organisk belastning tilsvarer dette et oksygenforbruk på om lag 700 kg, eller utslipp fra kommunal kloakk fra om lag 800 personer. De samlede kommunale utslipp fra Leknes ligger etter Fylkesmannen har grunn til å tro på om lag 8.000-9.000 pe. Vi har imidlertid ikke oversikt over alle næringsutslipp med tilknytning til kommunalt nett. Det er derfor usikkert om et eventuelt påslipp av flyavisingsvæske vil medføre at de samlede kommunale utslipp overstiger 10.000 pe, noe som i utgangspunktet medfører krav om sekundærrensing. Jordforsk/Aquateam har også vurdert risikoen for miljøskade på grunn av tilsetningsstoffer i flyavisingsvæskene. Det opplyses i rapporten at det er en fare for som toksisk virkning på organismene i Kretjønna på grunn av tilsetningsstoffet S3, forutsatt at alt stoffet som renner fra flyplassen når tjernet. Denne faren anses imidlertid som liten da stoffet er lett nedbrytbart og overflateaktivt, slik at mengden som når Kretjønna vil være betraktelig redusert. Det er senere opplyst at tilsetningsstoffene S4 og S8 nå er fjernet fra avisingsvæsken og at innholdet av S3 i væskene som nå benyttes er redusert til ca. 1/5-del av det som er lagt til grunn i Aquateam/Jordforsk's vurdringer. Fylkesmannen legger derfor til grunn at utslippene av tilsetningsstoffer fra flyavisingsvæsken ikke vil skape nevneverdige skader i resipienten. Fylkesmannen har vurdert kommunes anmodning om å kreve anlegging av avisingsplattform for oppsamling av flyavisingsvæske og påslipp til kommunalt nett, men har ikke funnet tilstrekkelig grunn til å kreve dette nå. Slike løsninger er så langt ikke benyttet ved regionale lufthavner. Fylkesmannen er imidlertid bekymret for den belastning utslippene av avisingsvæsker påfører Kretjønna og har merket seg kommunens vurdering av frilufts- og naturinteresser i området. Avinor er derfor pålagt regelmessig overvåking av resipienten. Avinor er også pålagt gjødsling og tilsåing av kantarealer for å optimalisere nedbrytningen av avisingsvæsker. Dette vil i Aquateam/Jordforsk rapport medføre at aktuell maksimalbelastning tilsvarer nær 100 % av nedbrytingskapasitet. Dersom overvåkingen av resipienten viser uakseptabel belastning som følge av utslippene av avisingsvæsker vil Fylkesmannen kunne pålegge tiltak for å redusere utslippene og eventuelt bygging av avisingsplattform slik som kommunen har bedt om. Nedbrytingen av urea krever store mengder oksygen og urea bidrar med tilførsel av nitrogengjødsel. Fylkesmannen ser det derfor som uaktuelt å gi tillatelse til å benytte urea til avising av rullebanen ved Leknes lufthavn. Avinor skriver i sin søknad at det vil bli brukt formiat- og acetatbaserte avisingsmidler på rullebanen.
Side 6 av 15 Fylkesmannen har på bakgrunn av høy organisk belasting i resipienten vurdert å sette krav om at det kun skal benyttes formiatbaserte baneavisingsvæsker, men har i denne omgang funnet at krav til fleksibilitet i valg av avisingskjemikaler og nødvendig rom for eventuelle økte krav til renhold av rullebane, tilsier at både formiat- og acetatbaserte kjemikalier kan benyttes. Fylkesmannen har derfor gitt tillatelse til et utslipp av baneavisingsvæsker tilsvarende et samlet teoretisk oksygenforbruk på 11.000 kg per år, men legger likevel til grunn at Avinor i størst mulig grad benytter formiatbaserte kjemikalier. Fylkesmannen har vurdert Avinors forslag til disponering av forurenset jord i forbindelse med opprydding og bygging av nytt brannøvingsfelt ved Leknes lufthavn. Vi har ikke merknader til at jord forurenset med hydrokarboner av masser fjernes i 0.5-1 m dyp i et område på om lag 300 m2 rundt øvingskar og om lag 150 m2 rundt øvingskontainere (områdene er angitt som sirkel og rektangel som vedlegg til brev av 04. mai 2005), og sammen med øvrig masse som graves opp for oljeutskiller og grøfter, leveres Lofoten avfallsselskap for videre behandling. Byggig av betongplate på 500-1000 m2 på brannøvingsplassen med avløp via oljeavskiller til kommunalt nett vil etter vår vurdering være tilstrekkelig til å hindre ytterligere forurensning av grunnen ved videre drift av brannøvingsfeltet. Fylkesmannen har i denne forbindelse også stilt krav om et maksimalt innhold av hydrokarboner i utløpet fra oljeavskilleren på 50 mg/l i samsvar med forventede krav til nye oljeavskillere. Dette innebærer også at det må legges til rette for at det kan tas representative prøver av avløpsvannet. Det forutsettes også at eventuelle rester og spill av jetfuel og lignende samles opp og håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Det antas videre at bruken medfører beskjeden ulempe for berørte naboer når det gjelder utslipp av sot og støv til luft. Driftstid for brannøvingsfeltet er regulert ut fra det som forventes å være reelle behov for øvingsaktivitetene. De komponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser for utslipp til vann er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at virksomhetens forurensninger isolert sett er uønsket, og at virksomheten plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensing unngås, j f. forurensingsloven 7. Det er imidlertid også virksomhetens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelse, blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensingen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for virksomheten. Saksopplysninger Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig. Dersom bedriften i særlige tilfeller har fatt muntlig tillatelse til midlertidig å overtre fastsatte vilkår, skal denne være skriftlig bekreftet av Fylkesmannen så snart som mulig. Det er imidlertid bedriftens ansvar å dokumentere hjemmel for å overtre tillatelsens vilkår. Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest en måned etter at eierskiftet har funnet sted. Det gjøres oppmerksom på at eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen i samsvar med forurensingsloven 18. Kommunen kan sette vilkår for påslipp til kommunalt nett, som vil gjelde ved siden av de vilkår Fylkesmannen setter i denne tillatelse. Kommunens vilkår skal sikre at avløpsvann fra virksomheten ikke medfører skade eller driftsforstyrrelser på kommunalt avløpssystem eller unødige miljøulemper i resipienten.
Side 7 av 15 Fylkesmannen gjør oppmerksom på at selv om visse forurensingsskader i enkelte tilfeller må påregnes som følge av de utslipp tillatelsen gir høve til, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til å betale erstatning/vederlag etter granneloven, jf forurensningsloven 56. I medhold av forurensningsloven 16 og 18 kan Fylkesmannen oppheve eller endre vilkårene som er gitt i forbindelse med tillatelsen eller gi nye vilkår. Fylkesmannen kan også om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom forutsetningene gitt i forurensningsloven 18 tilsier det. For å sikre at tiltakene gjennomføres i samsvar med utslippstillatelsen, kan Fylkesmannen i medhold av forurensningsloven 73 fastsette forurensningsgebyr til staten. Tillatelse til utslipp fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler, jf forurensningsloven 10 2. ledd. Tillatelse til utslipp fritar ikke fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) i henhold til forvaltningsloven kap VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. Eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, 8002 BODØ. Eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningsloven 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Partene har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Oddlaug E. K usen (e.f.) seksjonsled r 3m, 0, c, CN Sten D. Bruaas overingeniør Kopi: Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO Vestvågøy kommune, 8376 Leknes
Side 8 av 15 FYLKESMANNEN I NORDLAND Utslippstillatelse for Leknes lufthavn, Vestvågøy kommune Tillatelsens vilkår Bedriften plikter heretter å drive sin virksomhet i samsvar med vilkårene på side 8 til 15. For enkelte vilkår er det fastsatt gjennomføringsfrister. Vilkårene er inndelt i følgende kapitler: UTSLIPPSRAMMER, GENERELLE KRAV UTSLIPP TIL VANN UTSLIPP TIL LUFT GRUNNFORURENSNING OG FORURENSEDE SEDIMENTER TESTING OG SUBSTITUSJON AV KJEMIKALIER OG RÅSTOFFER 6. ENERGI 7. AVFALL 8. FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTTFORURENSNING 9. MÅLING OG BERGNING AV UTSLIPP. RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN 10. UTSKIFTING AV UTSTYR 11. EIERSKIFTE 12. NEDLEGGELSE 13. TILSYN, JOURNALFØRING Bedriftsdata: Bedriftens navn: Hovedbransje: Beliggenhet: ~-koordinat (WGS84): Postadresse: Poststed: Fylke: Leknes lufthavn 63.23 Andre tjenester tilknyttet lufttransport Vestvågøy kommune 33W 442400 7560500, kartblad 1031-11 Postboks 150 2061 Gardermoen NORDLAND Dato: 14. september 2005 j ddlaug E. Kn sen seksjonsleder Sten Di 'Bfir overingeniør
Side 9 av 15 1. UTSLIPPSRAMMER, GENERELLE KRAV 1.0 Utslippsrammer, omfang, tilsåing Tillatelsen gjelder utslipp fra bruk av kjemiske avisingsmidler for rullebane og fly med total ramme for utslipp av baneavisingsvæsker basert på formiat/acetat tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på inntil 11.000 kg/sesong og total ramme for utslipp av flyavisingsvæske med inntil 2.000 1100 % glykol per sesong tilsvarende at teoretisk oksygenforbruk på inntil 3.500 kg/sesong. Fylkesmannen skal til enhver tid holdes orientert om hvilke formiat- eller acetatbaserte avisingskjemikalier som benyttes, med tilhørende vurderinger og dokumentasjon av miljømessige egenskaper og konsekvenser. Kantarealer langs rullebanen skal gjødsles og tilsåes i tilstrekkelig bredde med stedegne arter som egner seg til nedbryting/rensing av avisingskjemikalier. Tillatelsen gjelder også drift av brannøvingsplassen diesel på 4000 Uår. med inntil 40 øvinger i året med et forbruk av 1.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 fig. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 1.2 Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 1.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i søknaden medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 1.4 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.
Side 10 av 15 Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt 9.4. 1.5 Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 2. UTSLIPP TIL VANN 2.1 Avising av fly Det kan benyttes glykolholdig flyavisingsvæske tilsvarende inntil 2.000 1100 % glykol per sesong tilsvarende at teoretisk oksygenforbruk på inntil 3.500 kg/sesong. 2.2 Avising av rullebanen Det kan benyttes baneavisingsvæsker basert på formiat/acetat tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på inntil 11.000 kg/sesong. 2.3 Tilsåing og gjødsling Kantarealer langs rullebanen skal gjødsles og tilsåes i tilstrekkelig bredde med stedegne arter som egner seg til nedbryting/rensing av avisingskjemikalier. 2.4 Brannøving Brannøvingsplass skal ha fast dekke for oppsamling av søl, spill og rester av jetfuel og lignende. Dekket skal være tilstrekkelig stort til at det dekker øvingsarealet. Avløp fra oppsamlingen skal renses i oljeavskiller før det i samsvar med kommunens anvisinger ledes til kommunalt nett. Renseanlegg for utskilling av olje fra avløpsvannet skal være installert ved oppstart. Det skal ved dimensjoneringen tas hensyn til regnvann, samt kompensere for virkningen av eventuelle dispergerende egenskaper ved slukkemidlene. Oppholdstiden kan derfor bli mye mer enn en time. Renseinnretningene skal etterses regelmessig slik at de til enhver tid er effektive. Eventuelle oljeutskillere skal tømmes regelmessig, minst en gang pr år. Oppsamlingstank for utskilt olje skal være utstyrt med nivåvarsler som gir signal i god tid før tanken er full. Ved tømming skal utskilt olje og slam disponeres på en slik måte at det ikke oppstår forurensningsfare. Utskilt olje og slam er å betrakte som farlig avfall. Det skal foreligge driftsinstruks for renseanlegget. Ettersyn, kontroll av renseanlegget og tømming av oljeutskillere skal føres inn i driftsjournalen.
Side 11 av 15 2.4.1 Slokkemidler Det skal bare brukes slokkemidler med liten giftighet, og som gir minst mulig skade på omgivelsene. Brannskum som inneholder PFOS (perfluoroktanylsulfonat ) tillates ikke brukt. Det skal ikke benyttes større mengder kjemiske slokkemidler enn det som er strengt tatt nødvendig for effektiv slokking av brann. Det forutsettes at all håndtering av kjemiske slokkemidler skjer i henhold til gjeldende lover og forskrifter. 2.4.2 Avløpsmålinger Avløpsmålinger skal gjennomføres etter Fylkesmannens eventuelle anvisninger. Bedriften skal legge til rette for at det kan tas mengdeproporsjonale blandprøver av prosessavløpsvannet etter renseinnretningene. 2.5 Oljeholdig vann Oljeholdig avløpsvann fra brannøvingsområder og eventuelle verkstedområder, utvendig eller innvendig vaskeplass, drivstoffanlegg og lignende skal ikke overstige følgende grenseverdier. Utslippskomponent Utslippskilde Konsentrasjonsgrenser Gjelder fra Olje, hydrokarboner verksted, 50 mg/l oppstart vaskeplasser, drivstoffanlegg med videre 2.6 Sanitæravløpsvann Sanitæravløpsvann fra kantine, personalrom, publikumsrom m.v. (dusj, toalett, vask og lignende) skal behandles i samsvar med kommunal tillatelse. 3 UTSLIPP TIL LUFT 3.1 Brannøving Brannøvinger tillates på ukedagene; mandag til fredag, i tidsrommet fra kl 08.00 til kl 17.00, unntatt helligdager og offentlige høytidsdager. Det kan gjennomføres inntil 10 øvelser per år med varighet frem til kl 22.00. Slokkingen skal ta til så snart det er praktisk mulig etter at flaten er overtent, slik at røykutviklingen blir minst mulig. Spredning av slokkepulver skal begrenses mest mulig under slokkingen. Virksomheten plikter, ved instrukser, opplæring og kontroll, å sørge for at driften av brannøvingsplassen skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig.
Side 12 av 15 Det skal føres driftsjournal over: antall øvelser og øvingstype tidspunkt og varighet forbruk av de forskjellige typer brennstoff og slokkemidler vær- og vindforhold eventuelle naboklager 4. GRUNNFORURENSING OG FORURENSEDE SEDIMENTER Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra kommunen. 5. TESTING OG SUBSTITUSJON AV KJEMIKALIER OG RÅSTOFFER Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder hjelpekjemikalier som vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler m.m. Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent i henhold til Good Laboratory Practice (GLP) og/ eller akkreditert i henhold til NS-EN/IEC 17025: 1999, kan benyttes til uttesting. Bedriften plikter å etablere et system for substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes. Så vel skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulemper. 6. ENERGI 6.1. Energistyringssystem Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Energistyringssystemet skal inngå i bedriftens internkontroll, jf pkt. 1.8. 6.2. Utnyttelse av overskuddsenergi Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig.
Side 13 av 15 7. AVFALL 7.1 Generelle krav Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften. Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 8. FOREBYGGENDE OG BEREDSKAPSMESSIGE TILTAK MOT AKUTT FORURENSNING 8.1. Miljørisikovurdering Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helseog/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikovurderingen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. 8.2. Forebyggende tiltak På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 8.3. Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. 8.4. Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift'. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkemannen i slike tilfeller.
Side 14 av 15 8.5. Rapportering i forhold til krav om beredskap Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av Fylkesmannen. Rapportering skal skje i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.sft.no. Fylkesmannen forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen. 9. MÅLING OG BERGNING AV UTSLIPP. RAPPORTERINGER TIL FYLKESMANNEN 9.1 Resipientundersokelse/vurdering Det skal i samarbeid med konsulent med tilstrekkelig kompetanse utarbeides program for overvåking av Kretjønna med hensyn på mulig overskridelse av tålegrenser for organisk belastning og skadevirkninger fra giftige tilsetningsstoffer i avisingskjemikaliene. Forslaget til program skal forelegges Fylkesmannen foreventuelle merknader. Rapport fra overvåkingen skal sendes Fylkesmannen første gang innen 1. juli 2006 og deretter hvert år innen 1. juli inntil Fylkesmannen eventuelt fatter annet vedtak. Rapporten skal også inneholde vurdering av tilstand og behov for eventuelle tiltak. Virksomheten kan bli pålagt nærmere kartlegging eller overvåking av andre berørte resipienter i aktuelle områder på og eventuelt i nærheten av flyplassen. Slike målinger kan kreves gjennomført både i og utenfor avisingssesong og omfatte for eksempel målinger av avisingskjemikalier, nedbrytningsprodukter av disse, samt tilsetningsstoffer i grunn og grunnvann. 9.2 Måling og beregning av utslipp Målinger og beregninger skal utføres slik at de størst mulig grad blir representative for virksomhetens faktiske utslipp. De skal omfatte både de komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier og andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering. Veilederen er lagt ut på www.sft.no. Målinger og beregninger skal gjennomføres etter et program som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Måle- og beregningsprogrammet skal blant annet beskrive fastlegging av målemetode og prøvetakningsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes. Bedriften skal i forbindelse med utarbeidelse og revidering av måle- og beregningsprogrammet vurdere usikkerheten i målingene, og søke å redusere denne mest mulig. Prøvetaking og analyse skal utføres etter CEN-standard eller Norsk Standard (NS). Dersom disse ikke finnes, kan annen utenlandsk / internasjonal standard benyttes. Fylkesmannen kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret. Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier / konsulenter for prøvetaking og analyse, skal akkrediterte laboratorier / tjenester benyttes der dette er mulig.
Side 15 av 15 9.3 Rapportering til Fylkesmannen Bedriften skal rapportere innen 1. juli utarbeide og oversende rapport til Fylkesmannen over forbruk av avisingskjemikalier i henhold til krav i utslippstillatelsen. Rapporten skal også gi oversikt over bruk av brannøvingsplassen med antall øvelser og forbruk av drivstoff og annet brennbart materiale. Bedriften skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata til SFT angi og kommentere usikkerheten i datamaterialet. 10. UTSKIFTING AV UTSTYR Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 11. EIERSKIFTE Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest 1 måned etter eierskiftet. 12. NEDLEGGELSE Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 13. TILSYN, JOURNALFØRING 14.1 Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten føre tilsyn med anleggene til enhver tid. eller de som denne bemyndiger,