Bulletin MED ÅRSREGNSKAP 2011, MARS 2012 NR. 72. RørosBankens Bulletin nr. 71 5

Bulletin MED ÅRSREGNSKAP 2011, MARS 2012 NR. 72 RørosBankens Bulletin nr. 71 5

28 Aage Aas 18 Femundløpet 22 Hundeliv 24 Ruth Karin Sandnes 38 Erzscheidergården 3 Banksjefens hjørne 4 Styrets beretning for 2011 12 Regnskap for 2011 BULLETIN Nr. 72 Utgitt mars 2012 Redaksjonskomite: Ingrid B. Svendsen, ansv. red. Arild Hagen 18 Femundløpet en viktig ambassadør for regionen 22 Trollene på Autotomta 24 Ruth Karin med 25 år i banken 28 En globetrotter med sans for tall 36 Skal lage norges flotteste terrengritt i Bergstaden 38 Hotellet med sjarme 42 Jon inntar den trønderske scene 45 Gaver til allmennyttige formål 46 Minnerikt elvecruise i Russland i september 2011 47 Inviterer til kundetur Sør-Sverige og Bornholm Tekst: Brynhild Nilsgård Utgiver: RørosBanken Reportasjeartikler i dette nummeret behøver nødvendigvis ikke å være i tråd med bankens offisielle syn og står for den enkelte skribents ansvar. For- og baksidebilde: Foto: Brynhild Nilsgård Foto: Rob Veldhuis, Brynhild Nilsgård, Tom Gustavsen, Helmuth Dietz, Stepan Hon, Arbeidets Rett og privat Opplag: 9 000 Grafisk produksjon: Røros Trykk og Reklame

Banksjefens hjørne En æra er definitivt over når vår gamle kollega og konkurrent i bankverdenen nå stenger dørene på Røros for godt. I over 100 år, og under ulike navn, har Fokus Bank vært til stede på Røros og sørget for et ryddig, fair og til tider krevende alternativ til vår egen bank. Sameksistensen på Røros har alltid vært preget av et positivt kollegialt samarbeid og en gjensidig respekt bankene i mellom. Tradisjonelt var det en tydelig forskjell i målgruppene forretningsbanken rettet seg i første rekke mot næringsdrivende, sparebanken mot personmarkedet og bønder. De siste tiårene har dette gradvis endret seg til å bli nesten motsatt. Teknologiske løsninger sammen med en stadig sterkere sentralisering av beslutninger har medført at næringslivet i utkanten har blitt mer eller mindre uinteressant for de store forretningsbankene samtidig som det har blitt viktigere også for disse å beholde et stort volum av gode, solide personkunder. Trolig ser vi nå tydeligere enn noen gang en trend mot en todelig av bankvesenet i Norge. Større nasjonale og internasjonale banker nærmer seg en rendyrket modell med mindre vekt på personlig kontakt, svært høy grad av selvbetjening på alle områder, spisskompetanse på de mer komplekse produktene og stor fokus på priselementet. Nye internasjonale krav til bankenes soliditet og likviditet trekker så avgjort også i denne retningen. Det er således god grunn til å ha stor respekt for det valg Fokus Bank har gjort i et lengre perspektiv. Tilbake står den andre hovedgruppen av banker de lokale sparebankene (fortsatt om lag 100 i Norge) hvis eksistensgrunnlag er nettopp å yte en service og å tilby en lokal tilstedeværelse for sine respektive lokalsamfunn. Det ligger i den lokale sparebanks natur å være litt mer enn bare en bank å ta et reelt medansvar for både enkeltpersoners muligheter til finansiering og for en positiv utvikling av næringsliv og arbeidsplasser. For de fleste mennesker oppstår det vanskelige situasjoner og behov for råd og veiledning en gang eller to i livet. Små og mellomstore bedrifter er løpende avhengig av en partner som ikke sitter for langt unna. Alle vil ikke nå frem med sine ønsker og behov i de sentraliserte kredittkomiteer i Stockholm eller København. Jeg er derfor overbevist om at de lokale sparebankene i lang tid fremover vil ha en betydelig rolle i å fylle nettopp disse behovene. Utfordringene våre er likevel også tydeligere enn noen gang: Det forventes at vi har god og bred kompetanse på alle de viktige områdene for så vel personkundene som for bedriftsmarkedet. Da blir det nødvendig å ha et stort nok miljø som gjør det attraktivt å jobbe i vår type finansinstitusjon. Vi må ha enda tydeligere mål om god kostnadsstyring og lønnsomhet. I tillegg er det et økende kompetansekrav i forhold til lover og forskrifter innen finans, noe som også krever et større fagmiljø enn tidligere. Sist men ikke minst er vi avhengig av å bygge en soliditet (egenkapital) som helst må ligge godt over de største institusjonene dette for å kunne ha tillit i pengemarkedet når vi har behov for å låne kapital og for å kunne betjene de litt større bedriftene med kreditt. RørosBanken er nå inne i sitt 170. driftsår. Vi går inn i dette året med styrket soliditet, en komfortabel likviditetssituasjon og med en stab på vel 40 godt kvalifiserte medarbeidere som står klar og er mer enn motivert til å imøtekomme de behov som personkunder, bedrifter og kommunene rundt oss måtte ha. Røros, 1. mars 2012 Arild Hagen adm. banksjef RørosBankens Bulletin nr. 72 3

Styrets beretning for 2011 INTERNASJONAL ØKONOMI Heller ikke i 2011 kom det til noen endelig løsning på gjeldsproblemene i Europa. På tross av stor møteaktivitet på statsledernivå og iherdige forsøk bl.a. fra den Europeiske Sentralbanken for å lette likviditetstilførselen til bankene, så er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til mange staters evne til å betjene sin store gjeld på litt lengre sikt. Dette gjelder i første rekke Hellas, Portugal, Spania og Italia. Etter 10 år med Euro-samarbeid er det reell risiko for at euroen som felles valuta for 16 land ikke vil ha den nødvendige tillit i tida som kommer og at samarbeidet kan bryte sammen med de alvorlige følgene det vil ha. Rentenivået i Eurosonen holdes rekordlavt og vil høyst sannsynlig være slik i overskuelig fremtid. Nedskjæringer i de offentlige budsjettene i de verst stilte landene har ført til betydelig sosial uro. Arbeidsledigheten er rekordstor og det er særlig den yngre generasjon som nå risikerer en lang periode uten å ta del i og få erfaring fra det ordinære arbeidsliv. Den langsiktige effekten av dette er svært alvorlig. Noen lyspunkter kan spores, særlig i Tyskland der ledigheten nå er den laveste på 20 år og der industrien opplever en ikke ubetydelig vekst. Også Irland, som for noen år siden var mest utsatt for et sammenbrudd i økonomien, har kommet seg sakte men sikkert over i en mer bærekraftig utvikling. I USA kan det nå registreres små, men avgjørende skritt i positiv retning ved at arbeidsledigheten er i ferd med å synke noe og at boligbyggingen og boligprisene viser en svak, men tydelig vekst. Enkelte sektorer innen industrien hadde overraskende god vekst og lønnsomhet mot slutten av året. Det er imidlertid langt frem til målet om en normal og vedvarende vekst i BNP og en vesentlig reduksjon av budsjettunderskuddet. Renten holdes svært lavt også i USA og de lange rentene er rekordlave. Kina holder fortsatt et høyt aktivitetsnivå, men også her har veksten avtatt noe det siste året og ligger nå på under 9 %. Landet har hatt en bekymringsfull høy inflasjon og denne er nå styrt til et lavere nivå. Det synes ikke å være stor risiko for en hard landing av kinesisk økonomi som fortsatt er en vesentlig drivkraft for mange andre land i verden. Oljeprisen har holdt seg relativt stabil gjennom året og var ved årsskiftet ca. 108 $ pr. fat. I januar 2012 har den økt til ca. 111 $ - årsaken er ny politisk uro omkring Irans mulige utvikling av atomvåpen og den vestlige verdens sanksjoner knyttet til dette. I en sårbar situasjon for konjunkturene i de fleste land vil en økt oljepris raskt kunne kvele de små tilløp til optimisme som vi har sett de siste ukene. NORSK ØKONOMI Vi kan konstatere at Norge også i 2011 har vært annerledeslandet med arbeidsledighet som er svært lav og synkende, med betydelig overskudd på handelsbalansen med utlandet og med en nettoformue som relativt sett er enestående i verden. Ledigheten var ved årsskiftet ca. 2,4 % eller ca. 63700 helt ledige dette er 7000 færre enn for ett år siden. Stabil og god oljepris har tilført staten nye store inntekter. Statens Petroleumsfond Utland (Oljefondet) har en verdi ved slutten av 2011 på ca. 3.300 milliarder kroner 300 milliarder mer enn i fjor. Veksten skyldes i hovedsak tilførsel av nye midler fra staten. Fondets midler er for en stor del plassert i verdipapirer i det internasjonale markedet og her har utviklingen ikke vært preget av betydelig avkastning. Innen olje- og gassindustrien ble det gjort store nye funn i 2011 og verdien av landets oljereserver har således vokst. Oljeindustrien og tilknyttet offshore virksomhet har gjennomført investeringer på anslagsvis 120 milliarder kroner i 2011 og dette forventes å øke ytterligere i 2012 og årene som kommer. Mer enn 200.000 nordmenn er nå direkte eller indirekte knyttet til arbeid i oljesektoren. Etter en god vekst i boligprisene både i 2009 og i 2010 fortsatte dette også i 2011 med en gjennomsnittlig vekst på knapt 9 %. Det er selvsagt store forskjeller rundt om i landet avhengig av den generelle veksten i regionene og prisveksten er naturlig nok størst og mest bekymringsfull i de store byene. En vesentlig faktor er at det i Norge nå bygges for få nye boliger og dette forsterker ubalansen og prispresset. Faren for at vi får en boligboble om noen år er absolutt til stede og dette bekymrer selvsagt myndighetene. Finanstilsynet har derfor kommet med nye forskrifter til bankene som tilsier at nye lån til bolig ikke skal utgjøre mer enn 85 % av boligens verdi og at lån utover 70 % skal ha reell nedbetaling på lånet. Dette er tiltak som vil dempe låneetterspørselen betraktelig og således bidra til en dempet prisvekst. For unge boligsøkende som skal inn i markedet for første gang vil det utvilsomt være en stor hindring og sannsynligvis utelukke enkelte fra å bli boligeiere på kort og mellomlang sikt. Boligprisveksten har nøye sammenheng med det lave rentenivået som vi nå har. Med et svært høyt aktivitetsnivå ellers i samfunnet og med et kortsiktig behov for 4 RørosBankens Bulletin nr. nr. 72 72

å kontrollere veksten skulle en vanligvis kunne forvente en forsiktig økning av styringsrenten. Likevel valgte Norges Bank i desember å sette ned styringsrenten med 0,5 % -poeng til 1,75 % på tross av utviklingen både i boligmarkedet og i økonomien i Norge for øvrig, jfr. utviklingen i arbeidsledigheten. Bakgrunnen var imidlertid den store usikkerheten som rår når det gjelder konjunkturene ute i Europa og i verden ellers og som raskt kan få negative følger for norsk virksomhet både i oljesektoren og i fastlandsindustrien. Norge er en svært åpen økonomi og i stor grad basert på råvareleveranser. Dersom etterspørselen etter norske varer og tjenester skulle falle betydelig vil også norsk industri og servicenæring (blant annet reiselivsnæringen) kunne oppleve nedgang i ordretilgang, omsetningssvikt og redusert sysselsetting. Prisveksten i Norge er lav og ligger på ca. 1,0 % som er langt under et måltall på 2,5 %. Dette gjør det også lettere for Norges Bank å legge til rette for en lavere rente. Fortsatt er det en viss forskjell på norsk rente og rentenivået i Europa og USA. Risikoen for en styrket kronekurs er betydelig redusert ved den rentenedsettelsen som Norges Bank foretok i desember. Pengemarkedsrenten har etter Norges Banks endring også beveget seg nedover og ligger på nyåret på ca. 2,80 % som er 0,50 % -poeng lavere enn i midten av desember i fjor. I 2011 økte risikopåslaget på lån til banker og kredittinstitusjoner vesentlig. Dette skyldes en smitteeffekt fra den grunnleggende finansuroen og mistilliten til større banker i Europa som igjen har risiko for å oppleve store utlånstap på statsgjeld. Selv om norske finansinstitusjoner gjen- I november ble Destinasjon Røros (tidligere Røros Reiseliv) tildelt en prestisjetung pris som beste bærekraftige destinasjon Virgin Holidays Responsible Tourism Award under en stor internasjonal reiselivsmesse i London. Det var over 2000 nominerte deltakere. Prisen er en stor og viktig anerkjennelse av et målrettet arbeid som Destinasjon Røros har lagt ned i løpet av mange år for å bevare og videreutvikle verdensarven Røros Bergstad og Circumferencen. I januar 2012 kom så meldingen om at Røros er nominert som en av tre finalister til topprisen Destination Stewardship, en global kåring som skal finne sted i Japan i april. Nominasjonen er i seg selv et definitivt internasjonalt gjennombrudd for Røros og et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle et unikt reisemål basert på ekthet og troverdighet. Reiselivsbedriftene i vår region hadde for øvrig et rimelig godt år i 2011 med en liten økning i omsetning i forhold til fjoråret. Det er nå under etablering et eget selskap som skal bidra til en profesjonalisering og ytterligere økt aktivitet på arrangementsfronten. En undersøkelse gjennomført av Norsk Turistutvikling AS i 2011 dokumenterte hvor stor betydning bl.a. Rørosmartnan og utespelet Elden har for handel og reiseliv i Rørosområdet. For andre år på rad ble det i desember gjennomført julemarked en liten Rørosmartna med stor suksess og et tiltak som helt sikkert kan videreutvikles til en enda større opplevelse både for lokalbefolkningen og for mange tilreisende i førjulstida. Varehandelen synes nå å være inne i en vekstfase i Røros. Flere nye butikker har kommet til både i det gamle sentrumsområdet i gata og i tidligere industrilonomgående er meget solide og er lite eksponert mot problemstatene, så får også disse økte påslag og dermed økte rentekostnader. For en mindre sparebank innebærer dette at nye innlån med 5-års løpetid vil ha en kostnad på NIBOR 3 mnd. rente med tillegg av ca. 2,5 % -poeng. Dette tilsvarer en innlånsrente på 5,3 % i dag. Kredittveksten i Norge var i 2011 på ca. 7 % for husholdningene og ca 5 % for bedriftene, en liten økning fra året før. Undersøkelser synes å indikere at kredittveksten vil flate ut eller få en svak nedgang i 2012. På Oslo Børs var det alt i alt en nedgang på ca. 13 % i 2011. Hovedindeksen endte på 385 poeng etter noen uker med god utvikling på slutten av året. På det laveste var indeksen på 323 i oktober. Svingningene har vært store og illustrerer godt den nervøsitet som har vært rådende. Gjennomgående er selskapene på Oslo Børs lavt priset og får vi en stabilisering av de økonomiske og politiske forholdene i Europa og USA, så kan vi oppleve en betydelig oppgang på børsen i løpet av 2012. LOKALT NÆRINGSLIV Røros kommune og Rørosregionen kom på en 5. plass på nasjonalt nivå på NHOs kartlegging av områder med mest positiv utvikling i næringsliv i 2011. Kriteriene er antall nyetableringer, lønnsomhet og vekst i bedriftene. Dette er en god og inspirerende bekreftelse på at det er i ferd med å skje en positiv utvikling generelt i regionen og at vi har et næringsliv som er solid og utviklingsorientert. Plasseringen skyldes ikke minst at noen større bedrifter med stor omsetning og høy lønnsomhet har valgt Røros som sitt hovedsete selv om det meste av verdiskapingen skjer andre steder i landet og til dels i utlandet. RørosBankens Bulletin nr. 72 5

kaler utenom bykjernen. Røros Samvirkelag har satt i gang en betydelig utvidelse av sitt varehusareal som rommer både egne og frittstående butikker. Omsetningen av biler økte betydelig i 2011. De fleste industribedriftene har hatt et stabilt år med tilfredsstillende lønnsomhet, men ingen stor vekst i sysselsettingen. Bygge- og anleggssektoren har hatt god tilgang på nye prosjekter og har en ordrereserve som er uvanlig stor. Det er til dels mangel på kvalifisert arbeidskraft til denne næringen. I Røros kommune ble det i 2011 godkjent 8 nye boliger og 27 nye hytter. Dette er en svak nedgang fra året før, men samtidig er det et betydelig omfang av tilbygg og restaureringsjobber. Videre er det igangsatt flere større næringsbygg i regionen og derfor er byggeaktiviteten høyere enn vanlig. Terra Eiendomsmegling Røros NØ AS, som eies av RørosBanken og Tolga-Os Sparebank, omsatte i alt 116 bolig- og hytteeiendommer i hele Fjellregionen, en økning med 12 enheter fra året før og en vesentlig økning i omsetningsverdi. Det er i perioder mangel på tilbudte boliger i andrehåndsmarkedet. Flytilbudet til og fra Røros ble regelmessig lagt ut på nytt anbud høsten 2011. Minimumskravene til operatørene var lagt opp slik at tilbudet kunne bli vesentlig svekket fra april 2012. I januar har vi fått informasjon om at Samferdselsdepartementet har tatt regionens innvendinger til etterretning og øker anbudskravene til bl.a. 30 seter og minst to avganger daglig fra Røros. Dette er meget positivt og innebærer at det gode tilbudet vi nå har hatt i 3 år minst vil bli opprettholdt. Trafikken over Røros Lufthavn har økt jevnt i denne perioden og det ligger an til fortsatt god vekst dersom tilbudet blir tilpasset kundene. For store deler av næringslivet i regionen er flyruta en helt avgjørende faktor for å fungere i et større marked. Røros Næringshage AS ble godkjent som SIVA-næringshage i 2011 og er dermed sik- ret et stabilt inntektsgrunnlag for mange år fremover. Næringshagen har allerede etablert seg som en aktiv og synlig aktør som ønsker å bidra til fornyelse og vekst i næringslivet i Røros og Holtålen. Røros- Banken deltar både som eier og medlemsbedrift i Næringshagen og vil bidra aktivt til at Næringshagen blir en viktig møteplass for næringslivet i regionen. Ledigheten i Fjellregionen er lav sammenlignet med resten av landet. I desember var det 34 helt ledige i Røros (1,2 %) og i Holtålen 21 (2,1 %), dette er en nedgang på i alt 11 personer fra året før. I Sør-Trøndelag fylke var ledigheten 2,1 % ved årsskiftet. Folketallet i Røros kommune viser igjen en forsiktig vekst og var ved årsskiftet 5612 mot 5581 for ett år siden. FINANSNÆRINGEN Etter finanskrisen i 2008 ble det satt i verk mange tiltak overfor banksektoren i Europa for å unngå lignende situasjoner. Det var nødvendig å styrke både likviditetsberedskap og reell egenkapital i bankene. Gjeldskrisen blant en rekke europeiske stater har ytterligere forsterket behovet for en mer robust banksektor. Nye regler og forskrifter er fortsatt under forberedelse og nytt regelverk (Basel III) vil bli implementert suksessivt i årene 2012 2018 med rimelig tid til å tilpasse seg. Norske banker har unngått de verste krisene og har vært godt rustet til å møte nye krav. Mangelfull tillit generelt til de store internasjonale finansinstitusjonene har gjort at kapitalmarkedene fungerer dårlig, dette merkes også i det norske markedet med økte og vedvarende høye risikopremier på lån til banker. Det er betegnende at økt tilgang til likviditet i den Europeiske sentralbanken (ECB) ikke har ledet til større plassering av kapital i andre banker eller lån til bedrifter og husholdninger, noe som var en hovedhensikt med sentralbankens tiltak. Bankstrukturen i Norge er fortsatt svært stabil, men mindre endringer har blitt gjort også i året som gikk. Innen Terra- Gruppen har en bank valgt å gå ut for å bli innfusjonert i en annen bank, på den annen side har en mindre forretningsbank vedtatt å bli fullt medlem av Terra-Gruppen. RØROSBANKEN STRATEGISK PLATTFORM Styret gjennomfører årlig en evaluering og revidering av bankens strategiplan som også omfatter en rullerende budsjettprognose for tre år fremover. Prosessen gjennomføres i et nært samspill med ledergruppen og med øvrige ansatte. I 2011 ble det bl.a. foretatt en grundig SWOT-analyse som munner ut i en handlings- og tiltaksplan for 2012. RørosBankens verdigrunnlag og hovedmål er nedfelt i strategiplanen og slår fast at: RørosBanken skal bygge sin virksomhet på å være personlig, hjelpsom og pålitelig en bank det er lett å snakke med. RørosBankens hovedmål er å sørge for at det alltid finnes et kraftfullt og synlig finanssenter i og for Rørosregionen. Røros- Banken skal være det naturlige møtested for finansielle spørsmål både for personer og for bedrifter. Banken skal være den naturlige samarbeidspartner for kommune og næringsliv. RørosBanken ønsker å bidra aktivt innen næringsutvikling og kultur slik at vårt lokalsamfunn skal være et godt sted å bo også i framtida. Strategiplanen definerer nærmere mål på 12 områder, herunder økonomiske nøkkeltall vedrørende kapitaldekning, lønnsomhet og likviditet. Ett grunnleggende mål er å videreutvikle RørosBanken som en selvstendig, lokalstyrt sparebank med god kompetanse og en høy servicegrad. Det skal gjennom effektiv og lønnsom bankdrift skapes et overskudd som gir mulighet til å avsette midler til allmennyttige formål, herunder også til bankens eget næringsfond. RørosBankens næringsfond er p.t. på ca. 2,5 mill. kroner. Fondets vedtekter er nå gjenstand for revidering og vil bli organisert som en egen stiftelse og med et eget styre. 6 RørosBankens Bulletin nr. 72

Utover gaver og prosjektmidler til allmennyttige formål som årlig beløper seg til om lag 1 mill. kroner, så bidrar banken med betydelige midler med sponsoravtaler med det lokale idretts- og kulturliv. I 2011 var dette om lag 1,5 mill. kroner. TERRA-GRUPPEN ET LEDENDE FINANSKONSERN OG BANKALLIANSE Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Boligog Sparelag). RørosBanken er aksjonær i Terra-Gruppen med en eierandel i Terra-Gruppen på 2,0 %. Sammen med de andre aksjonærene i Terra-Gruppen utgjør aksjonærbankene derfor en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 280 milliarder kroner. STOR OG SOLID KUNDEMASSE Bankene som er tilsluttet Terra-Gruppen har totalt ca. 750 000 kunder og de har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet både i personmarkedet og bedriftsmarkedet blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. KONKURRANSEDYKTIGE PRODUKTER TIL BANKENE Terra-Gruppens produktselskap har siden selskapet ble etablert i 1997 levert konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker aksjonærbankenes behov. De viktigste produktselskapene er Terra BoligKreditt som bidrar til bankenes funding med boliglån og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidligere Terra KortBank og Terra Finans) produserer løsninger innen debet- og kredittkort og leasing og salgspantlån, mens Terra Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Terra Markets leverer aksje- og obligasjonshandel samt analyse og corporatetjenester og Terra Aktiv Eiendomsmegling driver meglerkjedene Terra og Aktiv. Terra-Gruppen har vokst kraftig siden starten - gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. I 2011 ble konsernets produktselskap organisert i tre divisjoner for å hente ut synergier på tvers av produktselskap og for å oppnå en bedre utnyttelse av konsernets ressurser. Videre bidrar organiseringen til å videreutvikle Terra som en salgs- og markedsrettet produkt- og tjenesteleverandør for bankene. STORDRIFTSFORDELER I TERRA ALLIANSEN Terra-Gruppens datterselskap Terra- Alliansen bidrar til at RørosBanken og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom Terra Alliansen får RørosBanken levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skolen. Terra-Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankenes IT-systemer og Terra Alliansen utøver et tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Data Center AS) innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Utover disse fellestjenestene leverer Terra-Gruppen tjenester innen økonomiog regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra-Gruppen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. DRIFTSRESULTATET Nettoresultatet for 2011 ble 21,4 mill. kroner, som er vesentlig svakere enn året før. Det er bokført i alt 10,4 mill. på tap på utlån, av dette er 2 mill. kroner økning i gruppevise avsetninger på grunn av den økte usikkerheten i europeisk økonomi. Verdipapirer bidro positivt med utbytte på i alt 3,2 mill., men negativt med et samlet bokført kurstap på 7,4 mill. kroner. På den annen side har banken tilbakeført tidligere avsetninger til en gavepensjonsordning med 11,5 mill. kroner som reduserer bankens driftskostnader i 2011 tilsvarende. Banken har en nedgang på utlån i egen balanse, men en god vekst i kundeinnskudd. Likviditeten har vært svært god gjennom hele året. Rentenettoen økte i 2011 til 68,6 mill. kroner og utgjør 1,83 % av gfk inkludert rente på pengemarkedsfond. Priskonkurransen i utlånsmarkedet har hardnet til ytterligere i 2011 og særlig innen boligfinansiering. Markedspriser i dette segmentet er nå slik at de færreste banker har lønnsomhet i denne del av virksomheten. Årsaken er trolig at de best sikrede boliglånene anses som nullrisikoprodukt og at de største og markedsledende aktørene posisjonerer seg for å ha størst mulig andel slike lån i balansen med sikte på nye kapitalkrav som kommer. Dette er en situasjon som ikke kan vedvare i lang tid fremover en endring i denne praksisen vil nok likevel ikke skje før de planlagte kravene til økt likviditetsbuffer og soliditet er iverksatt og bedre lønnsomhet tvinger seg frem. Andre inntekter, som omfatter provisjoner av forsikring, betalingsformidling og lån i Terra Bolig Kreditt m.m., økte fra 17,4 mill til 18,5 mill. kroner. Utbytte på aksjer og egenkapitalbevis beløp seg til 3,2 mill. kroner. Driftskostnadene var 37,8 mill. kroner (1,01 %) etter at det var tilbakeført 11,5 mill. kroner som gjelder opphør av en intern gavepensjonsavtale. Endringen av denne avtalen vil også medføre en besparelse i årlige pensjonskostnader i årene som kommer sammenlignet med de siste årene. UTLÅN TAPSAVSETNINGER Brutto utlån i bankens egen balanse gikk ned med ca. 130 mill. kroner til 2.720 mill., RørosBankens Bulletin nr. 72 7

Forfallsstrukturen på gjenværende obligasjonsgjeld er jevnt fordelt frem til 2. kvartal 2015. F-lån i Norges Bank (200 mill.) og ett obligasjonslån på 100 mill. forfaller til betaling i 1. kvartal 2012. Banken har ved årsskiftet i alt likvide midler tilsvarende ca. 950 mill. kroner i tillegg til en ubenytvesentlig som følge av innfrielse av en del større bedriftsengasjementer, bl.a. i eiendomsmarkedet og med virksomhet i eksterne markeder. Banken har i 2011 i noen grad benyttet a-meta avtaler med andre Terra-banker for å avlaste bankens engasjement på større bedriftskunder. Lån formidlet i Terra Bolig Kreditt AS økte med netto 152 mill. kroner og beløper seg i alt til 825 mill. kroner som er 23,3 % av alle utlån inkl. TBK, en økning fra 19,1 % i fjor. Lån til næringsliv ble redusert fra 28,6 % til ca. 25,0 % av alle lån i 2011. Bankens portefølje av store engasjementer, dvs. engasjementer større enn 10 % av bankens ansvarlige kapital, er redusert fra 413 mill. kroner for ett år siden til 208 mill kroner ved utgangen av 2011. Lån til kunder utenfor vår region utgjør ca. 53 % av alle utlån, av dette står Østlandsområdet igjen for ca. halvparten (26,4 %). Utlån under rammeavtalen med Norsk Tollerforbund er stabile og beløper seg til sammen til ca. 400 mill. kroner i TBK og i egen balanse. Avtalen genererer etter hvert også vesentlig innskudd til banken. Bankens rådgivningskontor i Oslo ble opprettet i 2006 nettopp med sikte på å yte en bedre service og å videreutvikle kundetjenestene overfor kundene i Østlandsområdet. Kontoret har 3 medarbeidere. Samlet mislighold over 90 dager ble redusert fra 50 mill. til 45 mill. kroner i 2011 og utgjør nå 1,65 % av brutto utlån. Risikoklassifiseringen av alle utlån viser imidlertid en liten økning i de mest risikoutsatte lånene og derfor økes de gruppevise tapsavsetningen fra 16 til 18 mill. tet trekkrettighet i DnB på 75 mill. kroner. Banken har således tilstrekkelig med likvider til å innfri forpliktelsene i 2012 uten å ta opp nye lån. Banken vurderer likevel å innhente nytt lån inntil 100 mill. kroner i løpet av 1. halvår 2012 for å tilfredsstille nye likviditetskrav og å opprettholde en jevn forfallsstruktur i årene som kommer. ANDRE INNTEKTER Salgsprovisjoner av forsikring, lån i TBK og inntekter på betalingstjenester, kort m.v. beløper seg i år til i alt 18,5 mill. kroner mot 17,4 mill. i fjor. Denne type inntekter får stadig større betydning for å skape et godt resultat i bankdriften ettersom rentenettoen presses fra begge kanter. Breddesalg og totalkundetenking blir derfor stadig mer viktig og erfaringen viser at det fortsatt er et potensial til å hente større inntekter på dette området. SOLIDITET RørosBanken har ved utgangen av 2011 en egenkapital (sparebankens fond) på 348 mill. kroner. Bankens ansvarlige kapital (kjernekapital) er 393 mill. kroner inkludert en fondsobligasjon på 50 mill. kroner som ble tatt opp i desember 2010. Kjernekapitaldekningen er 18,40 % (17,01 % i fjor) og RørosBanken fremstår med dette som solid og godt rustet til å nå de mål som bankens styre arbeider etter i strategiplanen, bl.a. å kunne utøve en viktig og sentral rolle i utviklingen av lokalsamfunnet. Videre anser styret at bankens soliditet er tilstrekkelig til å møte eventuelle konjunkturtilbakeslag både nasjonalt og lokalt uten at tilliten hos innskytere og investorer svekkes. RISIKOSTYRING Risikostyringen i RørosBanken skal sikre at risikoeksponeringen til enhver tid er kjent og er innenfor rammer trukket opp av styret. God risikostyring er en viktig forutsetning for at banken når sine mål og bidrar til stabil og god drift. Gjennom oppdaterte policyer og retningslinjer trekkes de overordnende retningslinjene opp for risikostyringen, herunder styring av kredittrisiko, markedsrisiko, likvidikroner. Samlede tapsavsetninger utgjør 1,16 % av brutto utlån. Kredittengasjement til kunder med sterkt integrert eierskap eller der selskapenes økonomiske utvikling henger nøye sammen skal vurderes på konsolidert basis (gruppes). Når det gjelder engasjement med Røros kommune og med selskaper som kommunen eier helt eller delvis, så har banken fulgt gjeldende retningslinjer fra Finanstilsynet og grupping er ikke foretatt. I europeisk lovverk kan grupping av selskaper der det offentlige er dominerende eier utelates. Norsk lovverk er ikke klart på dette punktet og derfor rettet banken en henvendelse til Finanstilsynet den 14.12.2010 med ønske om en presisering av retningslinjene. Vår henvendelse er ennå ikke besvart. LIKVIDITET INNSKUDD Kundeinnskuddene økte med 4,7 % eller med 117 mill. kroner til 2.621 mill. kroner i 2011. Når bankens egne utlån samtidig ble redusert, så økte innskuddsdekningen til 96,4 %. Bankens obligasjonsgjeld er gjennom året redusert fra 740 mill. til 500 mill. kroner. Dette har kunnet skje vesentlig på grunn av at boliglån etableres i Terra Bolig Kreditt, som derfor fungerer som et fundinginstrument for banken slik intensjonen var da TBK ble startet. Utlån 2011Utlån 2011 Innskudd 2011 Innskudd 2011 Røros 44,1 % Trondheim 9,2 % Oslo 26,4 % Øvrig 20,3 % Røros 49,8 % Trondheim 6,4 % Øvrig 13,5 % Oslo 30,3 % 8 RørosBankens Bulletin nr. 72

tetsrisiko, og operasjonell risiko. Videre er Bankens portefølje av rentebærende ICAAP-prosessen (Internal Capital Adequacy Assessment Process) blitt et viktig kredittrisiko. verdipapirer påfører også banken redskap for styret til å bedømme hvorvidt banken har en tilstrekkelig egenkapital Hovedtyngden av bankens beholdning til å stå i mot de ulike typer risikoer som av rentebærende verdipapirer omfatter gjør seg gjeldende til enhver tid. Styret verdipapirer utstedt av kommuner og har også i 2011 gjennomført grundige finansforetak. Den samlede beholdningen analyser og drøftinger i forbindelse med utgjør ved årsskiftet 557 millioner kroner. ICAAP-prosessen. Av dette er 165 mill. kroner plassert i likviditetsfond (pengemarkedsfond). Inntekten av disse føres ikke som renteinntekter, KREDITTRISIKO Ved siden av likviditetsrisiko er bankens men som utbytte/variabel avkastning og risikoeksponering i utlånsporteføljen den utgjorde 3,2 mill. Obligasjonsbeholdningen ga et urealisert kurstap på 2,0 mill. største risikoen banken har. Kredittrisikoen styres løpende i henhold til bankens kroner i 2011. kredittpolicy, kredittfullmakter, rutiner for kredittgivning og ulike rapporterings- og Etter styrets vurdering er kredittrisikoen i oppfølgingskrav. Kredittrisikoen søkes bankens utlånsportefølje moderat til lav. minimalisert gjennom kritisk kredittvurdering av kundenes betjeningsevne, MARKEDSRISIKO økonomi og sikkerhet og gjennom tett Markedsrisiko er risikoen for tap som oppfølging av utsatte engasjement. skyldes endringer i renter, aksje-/verdipapirkurser og valutakurser. Renterisikoen Risikoklassifisering er en integrert del av oppstår i forbindelse med bankens utlånsbankens kredittvurdering. Klassifisering og innlånsvirksomhet og i tilknytning skjer løpende for nye lånesaker og for alle til aktiviteter i norske og internasjonale store engasjement årlig. Totalt er fordelingen mellom de forskjellige risikoklasser et resultat av at rentebindingstiden for penge- og kapitalmarkeder. Renterisiko er forholdsvis stabil. En mer detaljert beskrivelse av risikoklassifiseringssystemet er sammenfallende. bankens eiendels- og gjeldsside ikke er gjengitt i notene i regnskapet. Bankens styre har fastsatt rammer for Misligholdet er blitt redusert i løpet av bankens tradingvirksomhet og gjennom året og det arbeides systematisk for å dette begrenset renterisikoen. Det meste redusere dette ytterligere. av bankens virksomhet er knyttet opp mot Egne utlån + lån i TBK Egne utlån + lån i TBK 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2007 2008 2009 2010 2011 TBK Egne lån flytende rente, men banken har til enhver tid kundeinnskudd i størrelsesorden 330 mill. kroner til fastrente i 3 12 mnd. Aksjekursrisiko omhandler risiko i forhold til aksjer, andeler og egenkapitalbevis. Banken har gjennom året hatt en beholdning på i gjennomsnitt ca. 70 mill. kroner, av dette utgjør anleggsaksjer om lag 45 mill. kroner. Aksjer i Terra-Gruppen AS utgjør det meste av anleggsaksjene og har en bokført verdi (anskaffelseskost) på 39 mill. Beregnet verdi av disse aksjene er anslått til 48 mill. Handel med omløps- og handelsaksjer har gitt et bokført kurstap på 5,4 mill. og et utbetalt utbytte på 1,5 mill. kroner i året som gikk. Styret gjør en løpende vurdering av handelsvirksomheten og mener at bankens totale aksjekursrisiko over tid er moderat. Banken handler ikke med valuta ut over kjøp og salg av valuta til våre kunder. Styret vurderer derfor bankens valutaeksponering som svært lav. En liten valutarisiko er knyttet til at det vesentlige av datakostnader faktureres banken i danske kroner (leveranse fra SDC). Denne risikoen vurderes som marginal. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke evner å finansiere sine egne eiendeler, herunder ønsket vekst i utlån uten vesentlige økte kostnader. Styringen av bankens likviditetsbehov baserer seg på likviditetsbehovet i ulike tidsintervaller, krav til langsiktig finansiering, størrelse på udisponerte trekkrettigheter, størrelsen på likviditetsreserver og lengden på tidsperioden som banken skal være uavhengig av ny finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. I tillegg har banken fastsatt mål på hvor mye kundeinnskudd skal utgjøre av brutto utlån. Dette målet ble i revidert strategiplan endret fra 70 % til 80 % med henblikk på de endringer som har funnet sted i de internasjonale kapitalmarkedene det siste året. Den faktiske innskuddsdekningen var ved årets utgang på 96,4 %. RørosBankens Bulletin nr. 72 9

Verdiene på Finanstilsynets likviditetsindikatorer for finansiering med gjenstående løpetid over en måned og over ett år, var ved slutten av året henholdsvis 119,5 og 111,8. Banken har i 2011 testet hvordan de varslede nye likviditetskravene (LCR) vil slå ut for vår bank og vil gjøre de nødvendige tilpasninger for at også de nye kravene skal være oppfylt med god margin. Styret har også i 2011 hatt stor oppmerksomhet rettet mot likviditetsstyringen. Målet har vært å opprettholde en god fordeling av forfall på alle innlån i de kommende 3-5 årene. Styret mener at dette er oppnådd og at likviditetsrisikoen nå kan betegnes som lav. OPERASJONELL RISIKO Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Det gjennomføres årlige risikovurderinger av ulike områder. Disse danner grunnlaget for kontrollhandlinger som følges opp gjennom bankens system for internkontroll. Administrasjonen og styret arbeider kontinuerlig med forbedringer av den interne kontrollen gjennom oppdateringer av retningslinjer, policyer og rutinebeskrivelser. I dette arbeidet benytter banken i stor grad den kompetanse som nå finnes i selskapet ViS Midt-Norge AS i Trondheim, som er et felles eid selskap av flere lokale sparebanker. Fra 2012 vil ViSMN AS være et heleid datterselskap av Terra-Gruppen AS og kompetansen vil bli ytterligere styrket. På bakgrunn av den løpende rapporteringen av driften og risikosituasjonen gjennom året, mener styret at banken har hatt god oversikt over den operasjonelle risikoen i 2011. Dermed kan den operasjonelle risiko betegnes som lav til moderat ved årsskiftet. YTRE MILJØ Banken driver ingen virksomhet som forurenser det ytre miljø. RØROSBANKENS ORGANISASJON RørosBankens strategigjennomgang i 2010 ledet til en ny organisasjonsplan for banken og dette har hatt gode resultater. Høsten 2011 ble organisasjonen ytterligere justert ved at PM-avdelingen nå omfatter både kreditt, sparing, forsikring og dagligbank. Dermed preges den daglige driften av et bedre helhetssyn og kan bidra til en mer effektiv bruk av bankens ressurser og kompetanse. Bankens ledergruppe består av følgende: Arild Hagen, adm. banksjef, (62 år) ansatt i banken fra 1.3.1988, banksjef fra 1.3.1993. Siviløkonom fra NHH 1974, praksis fra lederstillinger i møbel- og trevarebransjen, DU m.m. Even Kokkvoll, ass. banksjef, (52 år) ansatt i banken fra 1.4.2011, jurist/advokat med bl.a. 20 års praksis som advokat for Norsk Sykepleierforbund. Styreledererfaring fra flere bedrifter, bl.a. som styreleder i RørosBanken i 8 år, leder i kontrollkomiteen i banken i 4 år. Rapporterer til adm. banksjef. Jan Røros, administrasjon/økonomisjef, (52 år) ansatt i RørosBanken fra 1.3.1988, erfaring fra regnskap m.m., bl.a. i handelsbedrift. Rapporterer til adm. banksjef. Ingrid Brynhildsvoll Svendsen, markedssjef, (50 år) ansatt 1.11.2008, erfaring fra bank, IT-bransjen, lederstillinger i industrien sist som leder ved Røros Tweed AS. Rapporterer til adm. banksjef. Mette Nesvold, nestleder i PM-avdeling med ansvar for dagligbankfunksjoner, (47 år) ansatt 1.3.1988, autorisert finansiell rådgiver med erfaring fra flere avdelinger i banken. Rapporterer til ass. banksjef. Nils Sandnes, seksjonsleder næring, (57 år) ansatt 1.4.1994, erfaring fra bank og forsikring. Rapporterer til ass. banksjef. Knut Leinan, seksjonsleder personmarked, (58 år) ansatt 1.12.2010, erfaring som råd- giver og banksjef i Fokus Bank siden 1976. Rapporterer til ass. banksjef. Magnus Sandnes, leder Oslokontoret, (31 år) ansatt 1.6.2009. Autorisert finansiell rådgiver med bred erfaring som kunderådgiver i ulike banker, med hovedfokus på spareprodukter. Rapporterer til ass. banksjef. I alt ble det utført 38 årsverk i banken i 2011. I løpet av året har en medarbeider sluttet og det er ansatt 4 nye. RørosBanken innførte i 2007 en seniorordning med ekstra ferie fra 62 år kombinert med en sluttvederlagsordning. Disse tiltakene har virket svært positivt og bidrar til at flere ser det hensiktsmessig å fortsette i jobben lengre enn de ellers ville ha gjort. Ved inngangen til 2012 har banken 4 medarbeidere som har passert 60 år. Gjennomsnittlig alder på ansatte er 47,1 år og gjennomsnittlig ansiennitet i Røros- Banken er 13 år. Det fysiske og psykososiale miljø i banken betegnes som godt. Bankens lønns- og personalsystemer er kjønnsnøytrale. Banken har ingen bonus- eller provisjonsordninger. Av bankens 42 ansatte er 23 kvinner (55 %), i ledergruppen er to av seks kvinner (33 %). Også i bankens styre er det 33 % kvinneandel (blant eksterne styremedlemmer). TAKK Styret vil rette en stor takk til alle ansatte for god innsats og stor vilje til å utvikle seg og møte de stadig økte kravene til omstilling og kompetanseheving i en kompleks næring. Banken scoret svært høyt på kundetilfredshetsmålingen også i 2011 og dette bekrefter at banken langt på vei har lykkes med å nå sitt mål om å være en personlig, hjelpsom og pålitelig partner for alle kunder. En stab med solid erfaring og god kompetanse både faglig og sosialt er grunnlaget for å lykkes i dette arbeidet. Styret takker videre forstanderskapets medlemmer og andre tillitsvalgte for stor interesse og støtte i arbeidet med å videreutvikle banken. 10 RørosBankens Bulletin nr. 72

UTSIKTENE FREMOVER 2011 ble et godt år for norsk økonomi generelt og for finansnæringen spesielt på tross av de usikre tilstandene i internasjonal økonomi. Ved inngangen til 2012 kan situasjonen i næringslivet generelt best karakteriseres som betinget optimistisk. Dersom det finnes frem til rimelige løsninger på statsgjeldsproblemene i Europa, kan utviklingen bli svært positiv for både bedrifter og husholdninger i Norge. Kjøpekraften vil styrkes, ikke minst ved at det blir et svært lavt rentenivå. Aktiviteten i vår region er også et speilbilde på dette. Usikkerheten har forsterket behovet for mer sparing og mindre forbruk. Reiselivet er en sektor som raskt vil merke en nedgang både fra utenlandske og norske kunder dersom økonomien utvikler seg i negativ retning. Med den oppmerksomhet som Destinasjon Røros har fått den siste tiden bør imidlertid alt ligge til rette for en interessant og positiv utvikling i det lokale reiselivet. Det ligger nå et ansvar på alle aktører i bransjen for å utnytte denne effekten på en god måte gjennom den daglige driften og med sikte på å foreta de nødvendige investeringer med tanke på fremtiden. Næringslivet i Rørosregionen er variert og mangfoldig og består stort sett av en rekke små og mellomstore bedrifter. Disse har opp gjennom årene vist en svært god evne til å omstille og fornye seg i turbulente tider. Dette synes å være situasjonen også nå. Tilrettelegging for ny vekst i næringslivet fra Røros kommune sin side er inne i en god prosess. I løpet av 2012 vil de første bedriftene være på plass i et nytt industriområde. Røros Næringshage er i ferd med å skape en interessant og åpen arena for samspill mellom bedrifter og offentlig sektor. I dette arbeidet har også RørosBanken en viktig rolle og styret ser frem til å delta aktivt i utviklingen av næringslivet i 2012. Banken går inn i det nye året med styrket soliditet og med en kompetent organisasjon og ser optimistisk på å bidra til å møte de utfordringene som året måtte bringe. Røros, 6. februar 2012 May Kristin Knutsen Bjørn Frydenborg Eva Wefling Storeng Erling Mjelva styrets leder styrets nestleder styremedlem styremedlem Jan Gunnar Skogås Terje Danielsen Hege Brynhildsvoll Arild Hagen styremedlem styremedlem styremedlem adm. banksjef 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Egenkapital 2007 2011 Kapitaldekning Kapitaldekning i % i % Egenkapital 2007-2011 20 faktisk 18 16 14 12 10 8 6 minimumskrav 4 2 2007 2008 2009 2010 2011 0 Fondsobligasjon Sparebankens fond 2007 2008 2009 2010 2011 RørosBankens Bulletin nr. 72 11

Resultatregnskap pr. 31.12.2011 RESULTATREGNSKAP (hele 1.000 kr) 2011 2010 1. Renteinntekter og lignende inntekter 1.2 Renter ol. innt. av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8.741 4.065 1.3 Renter ol. innt. av utlån til og fordringer på kunder 134.669 132.099 1.4 Renter ol. innt. av sertifikater, obligasjoner o.a. rentebærende verdipapirer 19.341 19.095 1.5 Andre renteinntekter og lignende inntekter 0 7 Sum renteinntekter og lignende inntekter 162.751 155.266 2. Rentekostnader og lignende kostnader 2.1 Renter ol. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 6.354 12.591 2.2 Renter ol. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 64.037 54.266 2.3 Renter ol. kostnader på utstedte verdipapirer 23.380 21.068 2.4 Renter ol. kostnader på ansvarlig lånekapital 3.594 3.825 2.5 Andre rentekostnader og lignende kostnader 0 2.077 Sum rentekostnader og lignende kostnader 97.365 93.827 I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 65.386 61.439 3. Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3.1.1 Inntekter av andeler i pengemarkedsfond 3.667 6.282 3.1.2 Inntekter av aksjer o.a. verdipapirer med variabel avk, utbytte 3.250 2.657 Sum utbytte og andre inntekter av verdipapir m/ variabel avkastning 6.917 8.939 4. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4.1 Garantiprovisjon 504 557 4.2 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 17.949 16.817 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 18.453 17.374 5. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader 4.653 4.587 6. Netto gevinst / tap på valuta og verdipapirer 6.1 Netto gevinst/tap på sertifikat., obligasjoner og rentebærende verdipapirer -2.020 5.869 6.2.1 Netto verdiendring og gevinst/tap på pengemarkedsfond -413-1.811 6.2.2 Netto gev./tap på aksjer og øvr. verdipapir med variabel avkastning -5.370 2.449 6.3 Netto gevinst på valuta 688 624 Sum netto gevinst/tap på verdipapirer og valuta -7.115 7.131 7. Andre driftsinntekter 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer 402 404 7.2 Andre driftsinntekter 0 0 Sum andre driftsinntekter 402 404 II Netto andre driftsinntekter 14.004 29.261 III Sum driftsinntekter 79.390 90.700 8. Lønn og generelle administrasjonskostnader 8.1 Lønn mv. 8.1.1 Lønn 19.678 18.130 8.1.2 Pensjoner -8.197 845 8.1.3 Sosiale kostnader 3.396 2.418 8.2 Administrasjonskostnader 13.287 11.883 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 28.164 33.276 12 RørosBankens Bulletin nr. 72

9. Avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9.1 Ordinære avskrivninger 2.118 2.308 10. Andre driftskostnader 10.1 Driftskostnader fast eiendom 1.834 1.599 10.2 Andre driftskostnader 5.691 5.710 Sum andre driftskostnader 7.525 7.309 IV Sum driftskostnader 37.807 42.893 V Driftsresultat før tap 41.583 47.807 11. Tap på utlån, garantier mv. 11.1 Tap på utlån 10.358 7.740 12. Nedskrivning/reversering aksjer/fond/ mv. 12.1 Nedskrivning/-reversering av anleggsaksjer 12.2 -Gevinst /+tap av anleggsaksjer Sum nedskrivning/-reversering og -gevinst/tap på verdipapirer 0 0 13. Skatt på ordinært resultat 9.806 10.577 VI Resultat av ordinær drift etter skatt 21.419 29.490 VII Resultat for regnskapsåret 21.419 29.490 17. Overført fra egenkapital og disponering av resultat for regnskapsåret 17.2 Disponeringer 17.2.4 Overført til Sparebankens fond 20.669 27.590 17.2.5 Gaver 750 1.900 Sum disponert 21.419 29.490 60 Resultat 2007 2011 Resultat 2007-2011 50 40 30 20 10 0-10 2007 2008 2009 2010 2011-20 -30 resultat ord. drift f. tap Resultat verdipapir Tapsavsetn. nto RørosBankens Bulletin nr. 72 13

EIENDELER: 2011 2010 1. Kontanter og fordringer på sentralbanker 60.703 320.160 3. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3.1 Utlån til og fordringer på kredittinst. uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 365.594 39.328 4. Utlån til og fordringer på kunder 4.3 Kasse-/ drifts- og brukskreditter 246.216 270.004 4.4 Byggelån 12.080 31.500 4.5 Nedbetalingslån 2.461.974 2.550.594 4.6 Andre utlån Sum utlån før nedskrivninger 2.720.270 2.852.098 4.7 Nedskrivninger på individuelle utlån -13.576-15.725 4.8 Nedskrivninger på grupper av utlån -18.000-16.000 Sum netto utlån og fordringer på kunder 2.688.694 2.820.373 5. Overtatte eiendeler 160 160 6. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 6.1. Utstedt av det offentlige 6.1.1 Sertifikater og obligasjoner 0 6.2 Utstedt av andre 6.2.1 Sertifikater og obligasjoner 393.616 414.870 Sum sertifikater og obligasjoner 393.616 414.870 7. Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 7.1.1 Andeler i pengemarkedsfond 165.859 162.604 7.1.2 Aksjer, andeler i aksjefond og egenkapitalbevis 77.642 66.910 Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 243.501 229.514 8. Eierinteresser i tilknyttede selskaper 8.2 Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper 540 540 10. Immaterielle eiendeler 10.2 Utsatt skattefordel 3.739 5.720 11. Varige driftsmidler 11.1 Maskiner, inventar, tekniske anlegg og transportmidler 10.302 11.429 11.2 Bygninger og andre faste eiendommer 17.025 17.396 Sum varige driftsmidler 27.327 28.825 12. Andre eiendeler 7.523 2.269 13. Forskuddsbet. ikke påløpte kostn. og opptjente ikke mottatte inntekter 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter 7.173 6.774 13.2 Forskuddsbetalte ikke påløpne kostnader 13.2.1 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 849 2.080 13.2.2 Andre forskuddsbetalte ikke påløpne kostnader 1.759 1.577 Sum forskuddsbet. ikke påløpte kostn. og opptjente ikke mottatte innt. 9.781 10.431 SUM EIENDELER 3.801.178 3.872.190 14 RørosBankens Bulletin nr. 72

GJELD OG EGENKAPITAL 2011 2010 GJELD: 14. Gjeld til kredittinstitusjoner 14.1 Lån og innsk. fra kredittinstitusjoner u/ avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 33 1.311 14.2 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner m/ avtalt løpetid 250.000 200.000 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 250.033 201.311 15. Innskudd fra og gjeld til kunder 15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 2.234.475 2.150.259 15.2 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 386.516 353.922 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 2.620.991 2.504.181 16. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir 16.1 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 0 16.3 Obligasjonsgjeld 500.000 740.000 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 500.000 740.000 17. Annen gjeld 17.3 Annen gjeld 16.361 16.381 18. Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 18.1 Påløpte kostnader og innbetalte ikke opptjente inntekter 10.344 14.705 19. Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 19.1 Pensjonsforpliktelser 5.096 17.928 20. Ansvarlig lån 20.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital 50.000 50.000 SUM GJELD 3.452.825 3.544.506 EGENKAPITAL: 22. Bundne fond 22.2 Sparebankens fond 348.353 327.684 Sum opptjent egenkapital 348.353 327.684 SUM EGENKAPITAL 348.353 327.684 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 3.801.178 3.872.190 23. Betingede forpliktelser 23.2 Garantier 125.173 125.073 24. Forpliktelser 344.684 417.000 Røros, 6. februar 2012 May Kristin Knutsen Bjørn Frydenborg Erling Mjelva Terje Danielsen Styrets leder Styrets nestleder Eva Wefling Storeng Hege Brynhildsvoll Jan Gunnar Skogås Arild Hagen Adm. banksjef RørosBankens Bulletin nr. 72 15

Balanseutvikling 2007 2011 (mill. kroner) 5000 Innskudd Utlån Forvaltningskapital Forvaltningskapital inkl. TBK Balanseutvikling - 2007-2011 4500 4000 3500 3000 2500 2000 Innskudd Utlån FVK FVK inkl TBK 1500 1000 500 0 2007 2008 2009 2010 2011 16 RørosBankens Bulletin nr. 72

Regnskap og nøkkeltall 2007 2011 2011 2010 2009 2008 2007 Resultat (1000 kr) Rentenetto 65 386 61 439 55 228 69 283 57 952 Avkastning pengemarkedsfond 3 254 4 471 6 387 1 381 - Netto andre driftsinntekter 14 202 13 191 14 902 14 197 12 365 Driftskostnader 37 807 42 893 48 684 47 790 44 722 Netto avkastning verdipapirer (3 452) 11 599 1 721 (17 797) (4 025) Driftsresultat før tap 41 583 47 807 26 861 18 466 20 629 Tap og tapsavsetninger 10 358 7 740 6 411 8 145 (426) Resultat før skatt 31 225 40 068 18 770 10 311 21 017 Nettoresultat 21 419 29 490 15 007 3 553 14 694 Egenkapitalavkastning e. skatt 6,5 9,8 5,2 1,3 5,3 Kostnader/inntekter (eks. verdipapirer) 43,4 51,0 62,1 56,3 61,3 Årsverk 38 36 36 37 36 Resultat (% av gj.sn. fvk) Rentenetto 1,74 1,67 1,52 2,10 2,04 Avkastning pengemarkedsfond 0,09 0,12 0,18 0,04 - Netto andre driftsinntekter 0,39 0,36 0,41 0,43 0,44 Driftskostnader 1,01 1,17 1,34 1,45 1,58 Netto avkastning verdipapirer -0,10 0,32 0,05 0,54 0,14 Driftsresultat før tap 1,11 1,30 0,74 0,56 0,73 Tap og tapsavsetninger 0,28 0,21 0,18 0,25 0,02 Resultat før skatt 0,83 1,09 0,51 0,32 0,74 Balansen (milli.) Brutto utlån 2 720 2 852 2 772 2 934 2 697 Utlån i Terra Bolig Kreditt 825 673 554 215 172 Sum utlån 3 545 3 525 3 326 3 149 2 869 Utlånsvekst (inkl. TBK) i % 0,6 5,6 5,6 9,8 17,1 Kundeinnskudd 2 621 2 504 2 303 2 181 2 075 Vekst kundeinnskudd 4,7 8,7 5,6 5,1 16,4 Innskudd i % av bto utlån 96,4 87,8 83,1 74,4 76,9 Forvaltningskapital 3 801 3 872 3 716 3 594 3 110 Gjennomsn. forvaltningskap. 3 758 3 680 3 641 3 300 2 835 Forretningskapital inkl. TBK 4 626 4 545 4 270 3 809 3 282 Forretningskapital pr. årsverk gj.sn. 121,7 126,3 118,6 102,9 91,2 Soliditet (mill.) Egenkapital - sparebankens fond 348 328 300 285 282 Egenkapital - fondsobligasjon 50 50 40 - - Sum ansvarlig kapital 398 378 340 285 282 Kapitaldekning (kjernekapital) % 18,40 17,01 15,71 13,72 14,24 RørosBankens Bulletin nr. 72 17

Femundløpet en viktig ambassadør for regionen Bjeffingen av godt og vel 2000 hunder har lagt seg, og tilbake ligger stillheten. Snøføyka har for lengst dekket sporene etter hundepoter og meier hvor de rundt 190 hundekjørerne i begynnelsen av februar knivet om gjeve plasseringer de 600 kilometrene i vårt rike naturlandskap. Men daglig leder, Vanessa Quinche, hviler ikke på laurbærene av den grunn. Nå jobbes det målrettet med visjonen om å gjøre Femundløpet til det mest attraktive langdistanseløpet i verden, et mål som om få år kan være en realitet. I begynnelsen av februar holdt Quinche fra Folldal og Sveits orden på omkring 190 kjørere, 2000 hunder og rundt 700 frivillige i det 22. Femundløpet. Dette i tillegg til et budsjettansvar på rundt 3.5 millioner kroner gjør at det er en krevende jobb sveitseren i fjor takket ja til. NYTENKNING Vi har gjort en del grep i år som jeg tror vil lønne seg på sikt. Men samtidig bidrar nok dette til at vi heller ikke i år går med overskudd. Hvilke grep dreier dette seg om? Vi har brukt Malmplassen som arena for målgang, noe hundekjørerne har gitt positive tilbakemeldinger på. Selve starten foregikk fra Verket i år, hvor hundekjørerne kjørte parade gjennom verdensarven Røros, og ble heiet fram av publikum gjennom sentrumsgatene. Stadig flere publikummere fatter interesse for hundekjøring, og også interessen på Femundløpets nettsider har økt. Oppmerksomhet og synlighet er svært viktig for denne sporten, og det er noe vi ikke har vært bortskjemte med. Veterinærseminaret og samarbeidet med Hundene ivrer for å løpe ut i årets Femundløp. 18 RørosBankens Bulletin nr. 72

FAKTA OM FEMUNDLØPET: Antall treff på www.femundlopet.no i februar: 723 768 Antall treff på www.femundlopet.no i 2011 (fra 1.1.11 til 31.12.11): over 2 millioner. 90 journalister fulgte Femundløpet. Og interessen er økende. STYRET I FEMUNDLØPET AS Leder: Jan Kåre Gundegjerde Medlemmer: Per Aronsen, Kjell Brennodden, Lars Monsen, Petter Swift SPORTSLIG UTVALG Leder: Lars Monsen Medlemmer: Kjell Brennodden, Robert Sørlie, Petter Swift Rørosmuseet var også to av de nye og positive tiltakene dette året. I tillegg blir våre sjekkpunkt stadig bedre og bedre, og vi høstet også mange positive tilbakemeldinger rundt forholdene i sporene, forteller Quinche. STORSKJERMER Men selv om de har fått mange positive Femundløpet har en visjon. Å bli verdens mest attraktive langdistanseløp. Dette året tok de enda et skritt nærmere. beid med grunneierne er helt avgjørende for kvaliteten av Femundløpet. FRIVILLIGHET SOM MOTOR Men Femundløpets viktigste brikker er definitivt de frivillige. Uten den friviltilbakemeldinger på årets løp, er det også mye som kan forbedres. Det var mange publikummere rundt om i løypa og på sjekkpunktene, men vi har plass til mange flere. Vi må derfor bli enda flinkere til å informere og underholde publikum. Storskjermer der tilskuerne kan følge utviklingen i løypa, er noe vi vurderer neste år, men først skal vi evaluere dette løpet sammen med arrangementskomiteen og styret, sier Quinche, som gleder seg til endelig å få litt tid til kjøring med egne hunder. PÅ GOD FOT MED GRUNNEIERNE I forberedelsene til løpet har flere hundre grunneiere blitt kontaktet. Reindriftseiere, Statskog, politiet og Statens vegvesen har også fått komme med innspill og synspunkter for å sikre og forbedre løypene. Vi har blant annet satt i gang en ordentlig prosess med å formalisere samarbeidet med grunneierne, og undertegnet kontrakter med ti års varighet, noe som gir oss rom for å bruke og vedlikeholde løypa på en skikkelig måte. Det innebærer også samtykke for bruk av scooter i denne korte perioden. Dette arbeidet er noe vi vil fortsette med også mot neste år, forteller Quinche, som tilføyer at et godt samar- Lars Monsen er Femundsløpets mann. Han sitter både i styret og er leder i sportslig utvalg, og mener at Femundløpet kan utvikle seg til å bli enda større. RørosBankens Bulletin nr. 72 19

lige innsatsen ville ikke Femundløpet eksistert. Hvert år legges det ned utallige timer med ulønnet arbeid, både før, under og etter arrangementet. Alt fra teknisk relaterte oppgaver, administrative oppgaver, løypevakter, arenafunksjoner, matlaging, sjekkpunktansvarlige og arbeid og planlegging med åpningsseremoni og premieutdeling, er roller som må fylles av frivillige hender. I år var rundt 700 frivillige i sving, og Bjørn Johnsen er en av de frivillige, som med unntak av to års pause, har bidratt hvert år siden den spede begynnelse. Femundløpet er et sosialt arrangement der jeg treffer mange hyggelige mennesker, så dette er bare morsomt, sier mannen som var en av tre som var ansvarlig for det enorme logistikkansvaret ved start og mål. I tillegg hadde de også logistikkansvar ved sjekkpunktene. ENORME KRAFTTAK En Alaskan Husky kan løpe 20 timer uten søvn og hvile, mil etter mil blir tilbakelagt, tidvis med null sikt, i kulde, i løssnø, bakker opp og ned. Den lever for å løpe, gjør alt for kjøreren som står bak sleden og sparker fra. Vel inne på sjekkpunkt er det hundene som får all oppmerksomhet. På godt, lunt dekke av halm får de sin hvil. Dekken tas på, potesokkene av, og hundene masseres og knas før de får sin føde, saftige kjøttstykker og tørrfôr. Under en åtte timers hvile får de vanligvis to fôringer, og de trenger rikelig med mat disse firbente sportsutøverne, som godt kan forbrenne opp mot 10.000 kilokalorier per døgn. Men for hundekjøreren er også de 400- eller 600 kilometrene en kraftanstrengelse av de sjeldne. Søvnmangel, dehydrering, tretthet og kulde er blant de fysiske utfordringene kjørerne møter på sin ferd. Det er ikke uvanlig med så lite som to-tre timers søvn i døgnet på det lange Femundløpet som varer i fire til fem døgn. Den korte søvnen man får er også som regel dårlig og oppstykket, og dette sammen med dårlig energiinntak og fysiske anstrengelser, gjør det ikke enkelt å holde konsentrasjonen på topp etter hvert i løpet. Vi kan derfor alle tenke oss at Hundene er motoren, og må få godt stell. Det sørger kjørerne for. det er litt av en bragd disse hundekjørerne presterer. SKRIVER HISTORIE I 2011 fant det aller første VM i langdistanse sted i regi av Femundløpet. I år kunne de på nytt skrive historie i hundekjøring, da de arrangerte Europas første langdistanse trekkhundløp for juniorer. 15 juniorer mellom 14 og 17 år testet sine ferdigheter i den tøffe villmarka i den 120 kilometer lange løypa fra Drevsjø til Røros. En av disse kan godt være morgendagens vinner, og dette er også et ledd i å sikre rekrutteringen, mener Quinche. RØROSBANKEN SOM SPONSOR I 2010 ble Femundløpet et aksjeselskap, og etter løpet i 2011 har selskapet overtatt ansvaret for organisasjonen og videre drift av arrangementet. I takt med at løpet har vokst og blitt profesjonalisert, har også politikere og næringsliv fått øynene opp for Femundløpet. Flere sponsorer er kommet på banen, og som ledende sponsor har RørosBanken tegnet en lengre og betydningsfull sponsoravtale med Femundløpet. Med rundt 700 frivillige som stiller opp år etter år, sier det seg selv, at disse er en viktig del av livsnerven for løpet. Femundløpet er en meget viktig og god ambassadør for Røros og fjellregionen. Dette er et felles løft hvor det drypper litt på alle, sier rørosordfører Hans Vintervold om arrangementets betydning. 20 RørosBankens Bulletin nr. 72