Skrevet av Administrator fredag 12. november 2010 18:21 - Sist oppdatert fredag 12. november 2010 18:24



Like dokumenter
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Globale utslipp av klimagasser

Internasjonale trender

GU_brosjyre_2015.indd :57

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

KrFs utviklingspolitikk

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Intervensjon i konflikter

PP:«SV går imot (...) NATOs atomstrategi" 1

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

Hva er bærekraftig utvikling?

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Internasjonale FoU-trender

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Vedlegg til Gjensidiges SRI-policy

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november Miljøverndepartementet

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

Veien til et klimavennlig samfunn

Klimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Hva er bærekraftig utvikling?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Hva jobber FN med? Hva er FN-dagen?

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Mulige sanksjonslettelser under Joint Comprehensive Plan of Action (Iran-avtalen)

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Ressurseffektivitet i Europa

Den amerikanske revolusjonen

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Skog som biomasseressurs

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Forskning på fossil og fornybar energi

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Nok mat til alle og rent vann.

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Representantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )

Internasjonal uttalelse

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Politiet uttransporterte 349 personer i juni Av disse var 128 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 375 personer i mars Av disse var 126 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Skrei. Foto: Erling Svensen

Derfor trenger Norge ny verdiskaping og nye eksportinntekter Torskefiskkonferansen 2019

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

EKSPORT FRA OSLO I 2017

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING

Globalisering det er nå det begynner!

Politisk program for Juvente

Prop. 46 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Om endringar i statsbudsjettet for 2009 under Utanriksdepartementet

HAVNÆRINGEN OG FNS BÆREKRAFTSMÅL. NBIM Talk. Dato: 5. september 2018 Tid: 08:00-10:00 Sted: Norges Bank, auditoriet, Bankplassen 2, Oslo

Hvordan får vi befolkningen med på omstillingen?

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET OSLO, 25. MARS 2015

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Politiet uttransporterte 364 personer i mai Av disse var 135 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Transkript:

Verdenserklæringen anbefaler at FNs Generalforsamling høsten 2010 fatter vedtak om å opprette faste stående fredsbevarende FN-styrker fra 2011, ved samstemmighet slutte seg til en konvensjon om å konvertere det militærindustrielle kompleks innen 2020 og vedta følgende skisse for å avskaffe alle operative, taktiske og strategiske atomvåpen og deres leveringsmidler innen 2020: Antall stridshoder Atommakt År:2010 2012 2015 2018 2020 USA 5113 1500 750 300 0 Russland: 4650 1500 750 300 0 Storbritannia: 185 170 100 50 0 Frankrike: 300 250 150 75 0 Kina 180 160 100 50 0 Israel: 80 30 0 0 0 Pakistan: 7 90 50 25 15 0 1 / 12

India: 60 80 50 25 15 0 Nord-Korea: <10 5 0 0 0 Skissen over støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero globalt null for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton har USA nå 5113 atomstridshoder. Se også: http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html Verdenserklæringen anbefaler at FNs Generalforsamling ved samstemmighet i 2010 fatter vedtak om å: - fryse militærøvelsene til NATO og Collective Security Treaty Organisation (CSTO) i det nord-øst- og sør-europeiske og asiatiske området i 2010. - etablere en atomvåpenfri sone bestående av de nordiske og baltiske land, Tyskland, Polen, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Romania, Bulgaria, Tyrkia, statene i Sentral-Asia, det tidligere Jugoslavia og de atomvåpenfrie statene i EU i 2010. - avvikle NATOs og CSTOs konvensjonelle avskrekking og atomavskrekking i 2010. - oppløse NATO og CSTO innen 2012 tuftet på et globalisert nordisk prinsipp om felles klimasikkerhet mellom mennesker, folk og stater. - konvertere rustningsindustrien innen 2020 som en tillitskapende forutsetning for demokratisk kontroll med finanskapitalen i privat og offentlig sektor. - avskaffe den globale sulten innen 2012. - etablere velferd for alle innen 2015. - redusere temperaturstigningen. - redusere CO 2 -utslippene med 80 % innen 2020. 2 / 12

- sikre klimanøytralitet innen 2030. Verdenserklæringen understreker at felles klimasikkerhet og klimanøytralitet forutsetter en FN-ledet klimaorden. En global klimakonvensjon Ifølge FNs klimapanel har temperaturen økt med 0,74 ºC de siste hundre årene. En erkjennelse av klimatrusselen og en forpliktelse til å gjennomføre tiltak som hindrer en global oppvarming er en nødvendig forpliktelse. Utslipp fra i-land må fram til 2015 reduseres med 45 % og fram til 2030 med 100 %. - Foreløpig har verdens i-land lovet 17 % kutt innen 2020 i forhold til 1990. - Den rødgrønne regjeringen antyder 40 % kutt innen 2020 i forhold til 1990. - Noen u-land har krevd at de rike i-landene lover 45 % innen 2020. - FNs klimapanel har satt 25 40 % for å klare et togradersmål, mens tiltakene uteblir. - Earth Policy Institute vil redusere CO 2 -utslippene med 80 % innen 2020. - Moder Jord-bevegelsen går inn for omfattende globale tiltak slik at temperaturen ikke stiger mer enn 1 ºC i forhold til 1990-nivå innen 2020. Nobelprisvinner Al Gore opplyser i boka «En ubehagelig sannhet» at USA står for 30,3 % av den menneskeskapte oppvarming! 3 / 12

Verdenserklæringen krever at Norge og andre utviklede land innfører en obligatorisk avtale om virksomhetslønn. En minimumsutbetaling på 15 600 kroner i måneden i Norge for alle over 18 år om de studerer, søker arbeid eller er i arbeid, er uføretrygdede eller pensjonister. Vi minner om at det finnes 2,6 milliarder fattige av jordens snart 7 milliarder mennesker. OECD har vedtatt at personer som tjener mindre enn 50 % av medianen eller gjennomsnittet, må betegnes som fattige. EU har vedtatt at personer som tjener mindre enn 60 % av medianen eller gjennomsnittet, må betegnes som fattige. Internasjonale konvensjoner har forrang foran nasjonal lov «97 % av alle finansspekulasjoner mellom verdens banker er av spekulativ natur», ifølge Philippe Douste-Blazy, tidligere fransk utenriks-, kultur- og helseminister, nå leder for Unitaid, en WHO-basert organisasjon. Tusenårsilden brant for fred, åpenhet og samhold, og Tusenårsvarden er reist for at FNs Generalforsamling fatter vedtak om følgende konvensjoner: 1. En balansert global reduksjon av de militært relaterte utgiftene på 50 % innen 2012 og 80 % innen år 2015 for å konvertere militært forbruk om til budsjettmidler og frigjøre midler til å avskaffe fattigdom innen 2012 og fremme implementering av ren energi og ren vekst globalt på vei til en klimanøytral verden innen 2030. 4 / 12

2. Forbud mot eksport av våpen og militærutstyr til krigførende land og global våpenhvile og fredsavtaler i 2010. 3. Globale reduksjoner i CO 2 -utslipp med 80 % fram til 2020 og 100 % fram til 2030 i forhold til 1990-nivå og andre tiltak for å unngå temperaturstigning og sikre 1 ºC temperaturstigning i forhold til 1990-nivå innen 2020. 4. Avvikle militæralliansene i 2012 og det globale militærindustrielle kompleks innen 2020 til fordel for sivil produksjon i en global bærekraftig grønn økonomi med velferd for alle uten sult og fattigdom i en klimanøytral verden innen 2030. 5. Avvikle WTO-forhandlingene til fordel for en FN-ledet klimaorden med en rettferdig verdenshandel regulert av handelsorganisasjonen for alle FN land: Economical Fair Trade Association det nye EFTA i 2010. 6. Null CO 2 -forurensning fra biler, fly, båter, kraftverk offentlig forvaltning og all næringsvirksomhet innen 2020. 7. Sikre forvaltningen av jordens biologiske mangfold, skoger, kyst og havområder i samarbeid med urbefolkning og stammer. 8. Felles sikkerhet uten militær avskrekking med atomvåpen, radiologiske våpen og konvensjonelle våpen i 2010. 9. Nedrustning, avmilitarisering og demilitarisering for å frigjøre økonomiske midler til nødvendige fattigdoms- og klimatiltak. Militærbudsjettene skal senkes til under 1 % av brutto 5 / 12

nasjonalprodukt i 2018. 10. Forby private militære foretak, leiesoldater og avlønnede statlige soldatknekter i 2010. 11. Forby eksploderende kuler, ammunisjon med utarmet uran og droner i 2010. 12. Sikre at all elektronisk data fra militær krigføring vurderes i forhold til Folkeretten og Genèvekonvensjonene fra 2010. 13. Global omfordeling av landbruksjord til selveiende bønder, samvirkende bønder eller landbrukskooperativer fra 2010. 14. FNs verdifond skal fra 2010 sikre jordens én milliard arbeidsløse retten til arbeid, avskaffe sult fra 2012 og sikre 2,6 milliarder fattige retten til velferd innen 2015. 15. Omsorgsstøtte til barn, arbeidsløse og funksjonshemmede, samt pensjoner for alle gamle innen 2012. 6 / 12

16. Sikre 3 % av BNI i alle industrialiserte land til FNs verdifond for å ta vare på Moder Jord og utviklingsland fordelt av FNs Generalforsamling innen 2012. 17. Innføre en global finansskatt på 2 promille av den daglige valutahandel, øremerket FNs verdifond i 2010. 18. Innføre en global omsetningsavgift på 1,4 % på verdens børser for å dempe en del av de økonomiske svingningene i verdensøkonomien som skaper kriser, øremerke 0,7 % til nasjonale bærekraftige tiltak og 0,7 % til FNs verdifond i 2010. 19. En rettferdig skatt på lønn og kapitalinntekter, 100 % avgifter på all fossil energi og 78 % skatt på selskapenes olje- og gassoverskudd i 2010. 20. 35 % skatt på all forurensende næringsvirksomhet og 5 % skatt på vekst med ren teknologi i 2010. 7 / 12

21. Rettferdige tilskudd og lån til ren teknologi, fondsplasseringer og aksjeinvesteringer med 10 års hjemfallsrett til arbeidstakere og samfunn fra 2010. Globale investeringer for å dempe temperaturstigningen. 22. Etablering av bærekraftige minstelønnssatser i alle FN-land i 2010. 23. Direkte hjemfall til kooperasjoner fra bedrifter som ikke har utarbeidet planer for å dempe temperaturstigningen, og som ikke holder bærekraftige minstelønnssatser eller normene for nasjonale tariffavtaler eller praktiserer sosial dumping etter 2010. 24. Fra 2010 reduseres bruken av syntetiske gasser med 100 % (HCFC-gasser hydrofluorkarboner) i i-land og u-land fordi de ødelegger ozonlaget. 25. Artsmangfold og bærekraftig utvikling av alle typer skog fra 2010. 26. Biologisk mangfold og bekjempelse av ørkenspredning fra 2010. 8 / 12

27. Sikre fri tilgang til informasjon om det menneskelige arvestoffet fra 2010. 28. Lage en global plan med arbeid, omsorg og velferd for alle i 2010. 29. Dempe temperaturstigningen og innen offentlig og privat sektor for å stoppe den globale oppvarmingen ved å utarbeide lokale, nasjonale, regionale, kontinentale og globale planer i 2010. 30. Sikre at alle lands finansdepartementer kontakter alle statlige og private fond for å få til en omstilling av samfunnet til en grønn økonomi med en miljøvennlig infrastruktur for transport og en miljø- og klimamessig snuoperasjon vedtatt av FNs Generalforsamling høsten 2010 før FNs klimatoppmøte i Cancún i Mexico. 30. Løse de globale miljø- og fattigdomsproblemene med et beløp tilsvarende de finansverdiene de CO 2 -forurensende merkantile statene ga til de aller rikeste. Omfordele gjennom skattlegging av de ultrarikes verdier over 30 millioner dollar øremerket til FNs verdifond. 9 / 12

31. Avholde en global folkeavstemning om miljø og fattigdomsproblemer i 2011. 32. Opprette en internasjonal domstol for klima- og fattigdomsforbrytelser og brudd på menneskerettighetskonvensjonene og klimaprotokollene. Beskyttelse av de sårbare Verdenserklæringen anmoder FNs medlemsland og FNs Generalforsamling om ikke å spare noen anstrengelser for å sikre barn og andre som lider. Moder Jord skal i Vårt årtusen ikke hjemsøkes av menneskeskapte naturkatastrofer, folkemord eller væpnede konflikter. Jordens folk skal sikres all mulig assistanse og beskyttelse, slik at de kan vende tilbake til et normalt liv så snart som mulig. Verdenserklæringen anbefaler statsminister Jens Stoltenberg, som en av to ledere for FNs rådgivende gruppe for klimafinansiering, å presentere for FNs Generalsekretær prinsippene i et forslag til en klimaplan A for Moder Jord. Målet må være å forhindre at mennesker dør av sult i 2011, sikre omsorg og velferd for alle innen 2015, vedta lover om reduksjoner i CO 2 -utslipp med 80 % fram til 2020 og 100 % innen 2030 i forhold til 1990-nivå for å sikre 1 ºC temperaturstigning i forhold til 1990-nivå innen 2020 for å etablere klimanøytralitet i 2030. En FN-ledet klimaorden skal sikres gjennom statlig sysselsetting og næringsliv finansiert av de industrialiserte statene og FNs verdifond i samvirke med et nytt EFTA Economic Fair Trade Association i en FN-ledet klimaorden. Den globale strategien må gjennomdrøftes på klimatoppmøtet i 10 / 12

Cancùn i Mexico i desember; de nasjonale, regionale og kontinentale målene presenteres i Sør-Afrika i 2011 for å etablere en FN-ledet klimaorden på FNs klimatoppmøte i Asia i 2012. De nåværende bevilgningene på 6000 milliarder kroner til verdens våpenproduksjon må gjennom konvertering øremerkes FNs verdifond for å sikre klimanøytralitet innen 2030. Ta kontakt med parlamentarikere og de organisasjonene du er medlem av for tilslutning til Verdenserklæringen, spre erklæringen videre og medvirk til at de organisasjonene du er medlem av selvstendig arbeider videre ut fra sitt verdigrunnlag. Tilslutning til Verdenserklæringen sendes til: Den norske Fredskomité Postboks 4758 Sofienberg, N-0506 Oslo eller til: stnaku@hotmail.com, 11 / 12

Visjon: Fred og en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule. Strategi: En FN-ledet klimaorden med felles sikkerhet i en klimaplan A for Moder Jord. Verdigrunnlag: Naturhumanisme, fred, omsorg og velferd for alle. Sandefjord den 2. september 2010 Den norske Fredskomité 12 / 12