Forord Søndre Rena har flere unike kvaliteter som må tas vare på. Ved å forvalte elva med bakgrunn i de målsettinger som er nedfelt i denne driftsplanen, er håpet at elva vil være minst like attraktiv i fiskekretser i framtiden, og at fisket fortsatt vil gi et økonomisk utbytte til rettighethaverne. Innholdet i driftsplanen har vært drøftet i Rena Forum, et rådgivende organ for de ulike brukerinteressene i Søndre Rena. Rena Forum har følgende sammensetning (2010): Åmot Elvelag (ÅE) Styreleder Jo Petter Grindstad Daglig leder Egil Håvard Wedul Åmot JFF Espen Bangshaug Åmot kommune Jesper Engel Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Trond Taugbøl Forsvarsbygg Anders G. Halland Fylkesmannen i Hedmark (observatør) Tore Qvenild Høgskolen i Hedmark (observatør) Olav Berge Åmot Elvelag har i prosessen med utarbeidelse av driftsplanen lagt vekt på å ivareta interessene til ulike brukergrupper. Det ble invitert til åpent møte i Åmot Kulturhus den 28. oktober 2010. Her ble resultatene fra ulike undersøkelser presentert av folk fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Hedmark. Videre har styret i Åmot Elvelag hatt flere møter med representanter fra Åmot JFF underveis i arbeidet. Driftsplanen er finansiert av: Åmot Elvelag Fond for Rena elv (avbøtende tiltak) Glommens- og Laagens Brukseierforening Åmot Elvelag takker alle som har bidratt til utarbeidelse av denne planen. En særlig takk rettes til Marta Holm for korrekturlesing. Driftsplanen er utarbeidet av Åmot Elvelag og ført i pennen av Åmot Utmarksråd v/ Egil Håvard Wedul og Bjørnar Hansen. Rena, xx.x.2011 Jo Petter Grindstad Styreleder Åmot Elvelag
Innledning Rettighetshavere plikter gjennom Lov om laksefisk og innlandsfisk av 1992 25, å samordne forvaltning av fisket dersom ressursen tilsier det. Rettighetshaverne i Åmot kommune er godt organisert gjennom Åmot Elvelag, som organiserer og administrerer fisket i Søndre Rena, Glomma, Søre Osa, Julussa og Åsta. Åmot Elvelag har tatt initiativ til å utarbeide denne driftsplanen. Planen er ikke juridisk bindende, men er ment som et styringsverktøy for rettighetshaveres forvaltning av Søndre Rena. Driftsplanen gjelder for perioden 2012-2016 og omfatter Søndre Rena elv, med enkelte sidebekker, fra Storsjødammen til samløpet med Glomma. Planen gir en sammenfatning av eksisterende kunnskap om vassdraget, og beskriver aktuelle problemstillinger og planlagte tiltak. Målsettingen er at planen revideres hvert 5. år. Det åpnes likevel for endringer innen planperioden dersom ny kunnskap gjør det påkrevet. Driftsplanen inneholder både konkrete tiltak og forslag til problemstillinger som må utredes nærmere. Årsmøtet i Åmot Elvelag vil under behandling av arbeidsplan og budsjett for det enkelte år ta stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres. Søndre Rena er påvirket av ulike brukerinteresser som kraftproduksjon og tømmerfløting. Forsvarets etablering i Åmot har medført fysiske inngrep og ulike aktiviteter i tilknytning til elva. Søndre Rena er like fullt en attraktiv elv for fritidsfiskere. Mange av disse er tilreisende og bidrar til lokal næringsaktivitet og verdiskaping. Elva er også viktig for utøvelse av andre friluftsaktiviteter. Ørret og harr er regnet for å være de viktigste artene for sportsfiske i Søndre Rena, men også sik og gjedde er attraktive sportsfisker. Ørreten er viet størst oppmerksomhet i forsknings- og forvaltningsøyemed. Det er i mindre grad forsket på harr og utført lite forskning rettet mot de øvrige artene i vassdraget. Driftsplanen retter seg først og fremst mot forvaltning av ørret og harr, samtidig som den forsøker å ivareta helheten i vassdraget. 2
Innhold Forord... 1 Innledning... 2 Innhold... 3 Overordnede målsettinger... 4 1 Tiltak i planperioden... 2 2 Kart... 2 3 Vassdragsbeskrivelse... 1 3.1 Avgrensning av planområde... 3 3.2 Organisering... 3 3.2.1 Eiendoms- og rettighetsforhold... 3 3.2.2 Vannregion Glomma... 3 4 Fauna... 3 5 Fysiske inngrep... 6 5.1 Vassdragsreguleringer... 6 5.2 Tømmerfløtning... 6 5.3 Forsvarets etablering... 7 6 Biologiske forhold... 8 6.1 Bestand... 8 6.2 Rekruttering... 10 6.2.1 Gytebestand i Søndre Rena... 10 6.2.2 Gyte- og oppvekstområder... 10 6.2.3 Sidevassdragenes betydning... 11 6.3 Næringstilgang... 11 6.4 Dødelighet... 12 6.4.1 Predasjon... 12 6.4.2 Fangstdødelighet... 12 6.5 Vassdragsreguleringer og vandring... 13 6.5.1 Manøvrering... 14 6.5.2 Fisketrapper... 14 6.6 Støtteutsetting... 15 6.7 Merket fisk... 16 6.8 Sykdom... 16 6.9 Forurensning... 17 7 Næring og rekreasjon... 17 7.1 Fiskekort... 17 7.2 Tilrettelagt fiske for allmennheten.... 19 7.2.1 Stier, skilt og informasjonstavler... 19 7.2.2 Leirplasser... 20 7.2.3 Motorferdsel og camping... 20 8 Informasjonsarbeid og markedsføring... 21 8.1 Informasjon... 21 8.2 Markedsføring... 21 9 Fiskeregler og fiskesesong... 22 9.1 Oppsyn... 22 10 Økonomi finansiering... 23 Litteratur... 24 Vedlegg... 26 Utvikling i fiskeregler.... 26 Regler for fiske innen Åmot Elvelags område i 2012... Feil! Bokmerke er ikke definert. Gjeldende forskrift for fiske... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3
Overordnede målsettinger Biologiske mål Ivareta og fremme Søndre Rena som et produktivt økosystem som tar vare på livsmiljøet for fisk og invertebrater, og utnytte det potensialet elva har for å produsere stor fisk. Delmål: Sikre tilstrekkelige gytebestander av ørret og harr Sikre god overlevelse av yngel og småfisk av ørret og harr Sikre fortsatt høy produksjon av insekter og bunndyr Sikre opp- og nedvandringsmuligheter ved demningene i Løpet og Storsjøen Økonomiske mål Sikre Søndre Rena som en økonomisk ressurs for rettighetshaverne, og som grunnlag for lokal verdiskapning Delmål: Sikre og utvikle et attraktivt tilbud for ulike grupper fiskere. 4
1 Tiltak i planperioden Oversikt ikke klar. 2
2 Kart 2
3 Vassdragsbeskrivelse Rena elv er ett av de største sidevassdragene til Glomma. Nedbørfeltet på ca. 4090 km². omfatter mesteparten av Rendalen kommune og deler av kommunene Tolga, Tynset, Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Elverum. Nedbørfeltets utstrekning er omlag 16 mil fra nord til sør og grenser mot Glommas hoveddalføre i vest og Femund/ Trysilvassdragets nedbørfelt i øst. Renavassdraget omtales gjerne som henholdsvis Nordre- og Søndre Rena. Rena elv dannes der hovedgrenene Tysla og Unsetåa møtes mellom Elvål og Øvre Rendal. Nordre Rena er betegnelsen på strekningen fra samløpet og ned til Storsjøen, mens strekningen fra utløpet av Storsjøen til samløpet med Glomma betegnes som Søndre Rena. Storsjøens nedbørfelt utgjør 56 % mens Søndre Renas nedbørfelt utgjør 44 % av det totale nedbørfeltet. Søndre Rena strekker seg over 31 km, og varierer i bredde fra 30 til 80 m. Fra Storsjøen (251 m.o.h) til samløp med Glomma (211 m.o.h.) er det en høydeforskjell på 40 meter. Elva er relativt stilleflytende, men med enkelte strømpartier. Tapping av bunnvann fra Storsjømagasinet medfører at elva holder en mer stabil temperatur gjennom året enn normalen, med høyere vintertemperatur og lavere sommertemperatur. Søndre Rena går følgelig isfri på vinteren. Årsmiddelnedbøren ligger omkring 730 mm målt i Haugedalen, og spesifikk avrenning for området er ca 15 l/s/km 1. Størst avrenning skjer ved snøsmelting om våren, vanligvis i mai. Berggrunnen innen nedbørfeltet er dominert av skyvedekke med sandstein, skifer og kalk, og ellers grunnfjell med granittisk gneis. Øst for Søndre Rena ligger Osendekket med sandstein og skifer. Barskog dominerer nedbørfeltet, men vesentlige deler ligger også over skoggrensa. En liten andel, omlag 1-2 %, er dyrket mark. Dyrket mark og bosetting er i hovedsak lokalisert til dalbunnen langs vassdragene i nedbørfeltet. Elvemose dominerer vegetasjonsbildet i elva. Vassdraget har flere betydelige tilførselskilder, med Mistra (i Nordre Rena), Søre Osa og Julussa. Utover disse kommer en rekke mindre sidevassdrag til. Tre innsjøer, Storsjøen, Løpsjøen og Osensjøen ligger i tilknytning til vassdraget. Felles for disse er påvirkning fra vannmagasinering. Storsjøen Storsjøen (47,9 km²) er en dyp, langstrakt og smal innsjø. Innsjøen har vært regulert siden 1940. Eksisterende demning sto ferdig i 1969, den har en reguleringshøyde på 3,7 m og løper ut i Søndre Rena. Storsjøens utforming gjør at vannet har fullstendig sirkulasjon, med langsom oppvarming og nedkjøling vår og høst. Temperaturen i øvre vannlag overstiger sjelden 12-14 C 2. 1 Løvik, J. E. 2008a 2 Løvik, J. E. 2008b
Løpsjen Løpsjøen (1,5km²)er et reguleringsmagasin til Løpet kraftverk. Etableringen av Løpsjøen skjedde i et tidligere strykparti av elva. Dette medførte store lokale endringer i flora og fauna ved at den opprinnelige elvestrekningen (ca 5 km) nå er omgjort til en grunn, næringsrik innsjø med høy vanngjennomstrømning og stabil vannstand. Særlig mort synes å være i fremgang mens også andre strømsvake arter som sik, abbor og gjedde har profitert på utbyggingen 3. Løpsjøens betydning for ørret og harr er sterkt redusert, men harr benytter magasinet og stilleflytende områder ved Holmbo for overvintring 3. Vannkvalitet Vannkvaliteten i Søndre Rena er klassifisert som meget god, men er påvirket av tungmetaller 4. Avrenning fra tidligere gruvevirksomhet i Nord-Østerdalen og Røros-distriktet tilføres vassdraget via Rendalsoverføringen. Påvirkningen regnes likevel ikke som kritisk da innblanding av vann fra sidevassdrag og sedimentering i Storsjøen, medfører at konsentrasjonene ikke ansees som skadelige for faunaen 5. Rendalsoverføringen medfører at Renaelva har god bufferevne og er svakt basisk, og konsentrasjonen av løste salter er høy sammenliknet med sidevassdragene. Tidligere var vassdraget berørt av eutrofiering (økt planteproduksjon)som følge av tilførsel av fosfor og nitrogen. Dette gav som resultat at større deler av elvebunnen ble dekket av alger. Iverksetting av forurensningsbegrensende tiltak har gjort at belastningen av særlig fosfor og lett nedbrytbart organisk materiale er redusert 5. Vannkvaliteten i Søndre Rena overvåkes som en del av måleprogrammet for vann. og grunn i forbindelse med Regionfelt Østlandet (fig. 1). Figur 1: Medianverdi, maks- og min verdi for generelle vannkjemiske parametre og metaller i Søndre Rena i 2009. Kilde: Sweco 2009. Overvåkning av vann og grunn Regionfelt Østlandet og Rødsmoen Øvingsområde 2009. Rapport nr.: R-001 3 Taugbøl m.fl. 2004 4 Qvenild, T. 2008 5 Løvik J. E. 2008a 2
3.1 Avgrensning av planområde Driftsplanområdet (DPO) er definert som Søndre Rena fra Storsjødammen til samløpet med Glomma. DPO omfatter også følgende sidebekker: Fredagsengbekken Flåtestøbekken Røa Grønvollbekken Deia Ulsetbekken 3.2 Organisering Åmot er en av de fremste kommunene i landet når det gjelder organisering av rettighetshavere med tanke på forvaltning av vilt og fisk. Åmot Elvelag ble etablert i 2000 og omfatter elvene Søndre Rena, Glomma, Søre Osa, Julussa og Åsta. Samtlige rettighetshavere i Søndre Rena er tilsluttet elvelaget. Åmot Utmarksråd fungerer som overbygning for viltstellområdene i kommunen, og organiserer ca 95 % av utmarksarealet. Utmarksrådet er engasjert av Åmot Elvelag til å administrere forvaltning av elvene (fiskekortsalg, oppsyn m.m.). Daglig leder i Åmot Utmarksråd fungerer også som daglig leder av Åmot Elvelag. 3.2.1 Eiendoms- og rettighetsforhold Rettighetsforholdene varierer i ulike deler av Søndre Rena. På Deset og Løsset ligger fiskeretten til gårdene, men på Rød og i Haugedalen er fiskeretten delt mellom gårdene (40 %) og grunneierne (60 %) 6, jf. høyesterettsdom av 1954 og forlik i Jordskifteretten av 1991. 3.2.2 Vannregion Glomma EU`s vanndirektiv er implementert i norsk vassdragsforvaltning. Vanndirektivets formål er å beskytte og om nødvendig forbedre tilstanden til vannforekomstene for å sikre bærekraftig bruk. Slik skal avviket fra naturtilstanden ikke være større enn at økosystemet fremdeles fungerer. All aktivitet som påvirker vannforekomstene skal utføres samordnet og målrettet. Hver vannregion har et vannregionutvalg som er ansvarlig for at både vassdrag, grunnvann og kystvann sees under ett. Søndre Rena hører inn under vannregion Glomma med Østfold fylkeskommune som Vannregionmyndighet. Informasjon om vannregionene finnes på www.vannportalen.no 4 Fauna I Søndre Rena er det registrert 11 ulike fiskearter med naturlig utbredelse innenfor driftsplanområdet (DPO). 6 Åmot kommune 2002 3
Ørret (Salmo trutta) Ørret finnes innenfor hele DPO. På grunn av utbredelse, bestandsstørrelse og generell popularitet er den sammen med harr den viktigste sportsfisken i vassdragssystemet. Det er sannsynlig snakk om flere reproduktivt adskilte stammer i vassdraget med ulike livsstrategier. Ørret er den fiskearten i vassdraget som har størst oppmerksomhet fra forskning og forvaltning. Dette har sammenheng med artens tradisjonelt høye status som sportsfisk. Harr (Thymallus thymallus) Harr har den samme utbredelse innenfor DPO som ørreten. I likhet med ørret gjennomfører deler av bestanden gyte- og næringsvandringer innen hovedvassdraget og til enkelte sidevassdrag. Vandringsmønster og gyteplasser er lite dokumentert. Som sportsfisk er harr kanskje vel så viktig som ørret. Sik (Coregonus lavaretus) Sik finnes innen hele DPO, i vesentlig grad på mer stilleflytende partier enn ørret og harr. Sik er en attraktiv sportsfisk, og når ofte vekter på 1-1,5 kg. Gjedde (Esox lucius) Gjedde finnes innen hele DPO. Utbredelse i sidevassdrag er begrenset av strømforholdene. Som siken finnes den vesentlig på mer strømsvake partier i vassdraget. Attraktiv sportsfisk som oppnår betydelig størrelse i området (12-13 kilo). Abbor (Perca fluviatilis) Abbor finnes lokalt i Løpsjøen. Sannsynligvis fåtallig bestand som oppnår relativ stor størrelse, fisk opptil 1 kg er ikke uvanlig. Likevel er den lite ettertraktet av sportsfiskerne i vassdraget. Mort (Rutilus rutilus) Mort forekommer i stilleflytende deler av vassdraget og i Løpsjøen Hork (Acerina cernua) Hork finnes på stilleflytende partier i vassdraget og i Løpsjøen. Lake (Lota lota) Lake finnes i Løpsjøen, og kan opptre på områder med lav og moderat strømhastighet. Ørekyte (Phoxinus phoksinus) Ørekyte er utbredt innen hele DPO. Den kan opptre i større mengder i strandsonen på strekninger med lav og moderat strømhastighet. Arten inngår som en del av næringsgrunnlaget for fiskespisende ørret, men har innvirkning også som næringskonkurrent og predator på rogn. Steinsmett (Cottus poecilopus) Steinsmett er utbredt innenfor hele DPO. Arten er viktig næring for fiskespisende ørret, samtidig som den har betydning som predator og næringskonkurrent for ørretyngel. Bekkeniøye (Lampetra planeri) Finnes i vassdragets stille partier. Ingen betydning som sportsfisk. 4
Bekkerøye (Salvelinus Fontinalis) Bekkerøye var tidligere satt ut i vassdraget. Arten har trolig etablert en selvreproduserende bestand i sidevassdragene Ulsetbekken og Grønvollbekken. Arten er også registrert i Søndre Rena 7. Bunndyr og insekter (Invertebrater) Invertebratene inngår som en vesentlig del av næringsgrunnlaget for fisken i vassdraget. Søndre Rena har en artsrik og til dels sammensatt fauna av invertebrater med tanke på antall individer og arter. Det er registrert 38 såkalte EPT-arter (Ephemeroptera-døgnfluer, Plecopterasteinfluer og Trichoptera-vårfluer). Størst forekomst er det av døgnfluelarver, steinfluelarver, biller, vårfluelarver og fjærmygglarver. Snegler, muslinger, børstemark og vannmidd er relativt vanlige. Krepsdyret marflo finnes på stilleflytende partier og i Løpsjøen. Oversikt over arter registrert i Rena elv finnes i rapport av Stein Inge Wien (1999). Det er lavere tetthet av bunndyr nedstrøms Løpsjøen enn oppstrøms. I Løpsjøen finnes en rik bunndyrfauna som gir gode forhold for fiskeproduksjon 8. Reguleringene i vassdraget har bidratt til en høyere produksjon av fisk og bunndyr 9 ved å gi økt vanndekt areal og utjevnet vannføring gjennom året. Tapping av bunnvann fra Storsjøen gir kaldere vann i elva om sommeren og varmere vann om vinteren. Elva har også et variert bunnsubstrat og god vannkvalitet. Pattedyr (Mink, oter og bever) Rena elv er en av de sikreste oterbiotopene på Østlandet med flere registrerte ynglinger. Mink er vanlig forekommende i vassdraget med en fast etablert bestand. Bever er vanlig innen hele DPO. Fugl Løpsjøen og Søndre Rena har en av de rikeste fugleforekomstene i Åmot kommune og omegn. Store mengder ande- og vadefugler bruker området som sted for mellomlanding under vårtrekket. Flere rødlistearter er registrert 10. 7 Qvenild, T. 2008 8 Museth, J. m fl. 2006 9 Taugbøl m.fl. 2004 10 Museth m. fl. 2006 5
5 Fysiske inngrep 5.1 Vassdragsreguleringer Søndre Rena er berørt av flere reguleringer, den eldste er den midlertidige reguleringen av Storsjøen i 1940. Herunder finnes i dag: Rendalsoverføringen. Tilsig fra øvre Glåma (6562 km²) overføres fra Høyegga i Alvdal gjennom en 29 km lang driftstunnel til Rendalen kraftverk med utløp til Rena oppstrøms Lomnessjøen. Brutto fallhøyde 209,7 m. Maks tillatt overføring er 55 m³/s. Storsjøreguleringen. Innsjøen tjener som reguleringsmagasin for Løpet kraftverk og for nedenforliggende kraftverk. Reguleringshøyde 3 m. Osa kraftverk utnytter vannet i Osensjøen (nedbørfelt 1186 km²). Magasin med en reguleringshøyde på 6,6 m. Utløp til Rena ca. 7 km oppstrøms Søre Osas naturlige samløp med Rena. Osfallet kraftverk ligger i nedre delen av Søre Osa og drives med minstevannføringen i Søre Osa. Kvernfallet kraftverk ligger i midtre delen av Søre Osa. Utnytter minstevannføring ut av Osensjøen og lokalt nedbørfelt. Brutto fallhøyde 18 m. Løpet kraftverk ligger i Søndre Rena. Utnytter et nedbørfelt på 10 412 km² inklusive Glåmas nedbørfelt via Glåma-overføringen. Brutto fallhøyde 19 m. Etableringen av dammen har gitt en 4,5 km lang kunstig innsjø, Løpsjøen. Eidsiva Vannkraft er pålagt å øke flomavledningskapasiteten ved Løpet kraftverk. Det foreligger derfor rehabiliteringsplaner for demningen i Løpsjøen, samt etablering av flomløp i dammens vestre del 11. Anleggsstart er planlagt i 2011. 5.2 Tømmerfløtning Frem til midten av 1980-tallet ble Søndre Rena brukt som fløtningselv. Elva ble utsatt for omfattende tilrettelegging for fløting med forbygninger, utretting og kanalisering, samt fjerning av steiner. Det bygd 6 forbygninger, såkalte skådammer i Søndre Rena. Disse ble anlagt på steder der tømmeret hadde lett for å sette seg fast, og stenger av for svinger og bakevjer i elva hvor det normalt er lav vannføring. 11 Norconsult 2009 6
Figur 2. Utbedringer av elveløpet ved Osøra i Søndre Rena 1949. Kilde. Norsk skogmuseum. 5.3 Forsvarets etablering Rena Leir og Rødsmoen Øvingsområde ble etablert i 1997. Øvingsområdet strekker seg langs Løpsjøen og Søndre Rena opp til Rødsbrua. Det er etablert en vernesone langs vassdraget på denne strekningen. Nord i Løpsjøen er det en vadesone på tvers av sjøen. Forsvaret har anledning til å drive motorisert ferdsel i Løpsjøen og opp til Rødsbrua. Det er satt en begrensning på tidsrom og antall øvelsesdager 12. Regionfelt Østlandet (RØ) ble vedtatt av Stortinget i mars 1999 og er et militært skyte- og øvelsesfelt. Feltet er på cirka 194 km2. Utbyggingen ble startet i 2005 og i 2006 ble deler av feltet tatt i bruk. Utbyggingen har gått gradvis, og feltet er ennå (2011) ikke ferdigstilt. Regionfelt Østlandet grenser til Søndre Rena kun ved Rød der Rødsmoen Øvingsområde er knyttet sammen med feltet via Kjølseterbrua. Kjølseterbrua, som forbinder Rødsmoen Øvingsområde og Regionfelt Østlandet, sto ferdig i 2008. Brua er bygget i limtre, har et spenn på 158 meter og to fundamenter i vann. Broskolen er etablert på vestsiden av vassdraget, sør i Løpsjøen. Broskolen innebærer motorisert ferdsel med båter og flåter, i tillegg til dykking i Løpsjøen. Område for øving av oversetting over vassdrag (OVAS) er etablert i området ved Kjølseterbrua. Forsvarsbygg har fått konsesjon (NVE av 12.juni 2007) til å bygge fire kjøretraseér over Søndre Rena, innenfor en strekning på 1,4 km. To av traséene er etablert. Det er også bygget et kunstig basseng for tetthetskontroll av kjøretøyer på vestsiden av elva. Anlegget var ikke tatt i bruk ved utgangen av 2010. 12 Åmot kommune 2002 7
6 Biologiske forhold 6.1 Bestand Reguleringene av vassdraget, og den senere tids forsvarsetablering har skapt et behov for mer kunnskap. Slik er Søndre Rena blitt ett av de mest undersøkte vassdrag i landet. En rekke biologiske og hydrologiske undersøkelser er gjennomført. Bestandsovervåking er et viktig verktøy for forvaltningen av ressursen. Opplysninger om fiskebestander og fiskesamfunn er viktig for en hensiktsmessig utnyttelse av ressursen. Bestandenes størrelse, sammensetning, tetthet, årlig rekruttering og dødelighet, samt individenes vekst, kondisjon og kvalitet er viktige parametere for å beskrive bestandens tilstand. Forvaltning bør bygge på fakta som grunnlag for hvordan vassdraget best benyttes. Det synes å være rimelig godt dokumentert at aurebestanden er i ferd med å ta seg opp til et nivå som sikrer Rena-auren en mer robust framtidig tilstand samtidig som den gir sportsfiskerne et bra fisketilbud (Langdal, K. m.fl. 2007). Figur 3: Det vises en positiv utvikling i antall vill ørret fanget pr. innsatstime (Cpue) i perioden 2007 2009 (Evenstad Settefiskanlegg 2010). Søndre Rena er svært produktiv og biomassen er høy. Bestandene av harr og ørret har tidligere vært tynne. Dette er endret de siste årene, sannsynlig grunnet et redusert fiskepress og endrede fiskeregler 13. Ørret, harr og sik opptrer i relativt høye tettheter og årsveksten er god. Ørret vokser ca 7 cm pr år i gjennomsnitt 14. Fisken er i meget god kondisjon. 13 Museth, J., Kraabøl, M. & Berge, O. 2009 14 Langdal m.fl. 2007 8
Figur 4: Andel ørret 40 cm, og antall fisketimer pr. ørret 40 cm ved forsøksfiske i perioden 2007 2009. Andel stor ørret har økt fra 17 % (2007) til 30 % (2009) i fangstene. Samtidig har tiden som benyttes for å fange en ørret > 40 cm blitt redusert (Evenstad Settefiskanlegg 2010). Figur 3: Lengdefordeling av ørret i forsøksfiske i perioden 2007 2009 (Evenstad Settefiskanlegg 2010). Tiltak: Videreføre bestandsregistreringen av ørret i regi av Høgskolen i Hedmark i 2011 og 2012 for å gi grunnlag for et bestandsestimat basert på fangst/gjenfangst. Utrede rutiner for framtidig overvåkning av bestanden av ørret og harr o Rapport fra fiskere/fiskeguider, skjema eller nettbasert o Intervju av fiskerne langs elva 9
6.2 Rekruttering Ørretbestanden i Søndre Rena har sannsynligvis vært overbeskattet og rekruttering har trolig vært begrenset som følge av bestandens størrelse 15. Endrede fiskeregler har bidratt til en styrket gytebestand. En bestand med høy andel voksen fisk kan på sikt også medføre redusert rekruttering. Åmot Elvelag vil vektlegge arbeid for å øke rekruttering for ørret og harr i planperioden. 6.2.1 Gytebestand i Søndre Rena Det er påvist en positiv utvikling i gyteaktivitet for både ørret og harr. Dette kan skyldes økt andel stor fisk i bestandene, naturlige svingninger eller begge deler. Kvaliteten på rognkorn og yngel øker i takt med fiskens størrelse, og kan bidra til å styrke rekrutteringen til vassdraget 16. Dette kan redusere behovet for støtteutsettinger. Etter pålegg fra Fylkesmannen følger NINA opp rekruttering og gyteaktivitet i femårsperioden fra 2008 til 2010. Resultater og tilrådninger for videre forvaltningstiltak vil foreligge i 2012. Tiltak: Utrede gytebestandsmål i samråd med Fylkesmannen i Hedmark. Aktuelle overvåkningstiltak skal utredes etter at resultatene fra NINA foreligger i 2012. 6.2.2 Gyte- og oppvekstområder Søndre Rena er betydelig påvirket av menneskelige inngrep som har medført forringelse av mulige gyte- og oppvekstområder. Flere kilometer med gyteareal er borte, bunnsubstratet er relativt ensartet blant annet som følge av tømmerfløtning hvor elvebunnen stedvis ble ryddet for stein, og tømmer komprimerte elvebunnen. Elva er også betydelig påvirket av vassdragsregulering 17 og OVAS trasèene er lagt til områder aktuelle for gyting 18. Forholdene for gyting er på tross av dette gunstige i Søndre Rena. Rekruttering av ørret og harr i Søndre Rena er trolig sterkt knyttet til tilbud av- og tilgjengelighet til egnede oppvekstområder for artene 19. Muligheter for skul nedstrøms kjente gyteplasser (stein eller trær/trekonstruksjoner) vil kunne bidra til større overlevelse blant yngel og småfisk. Tettheten av ungfisk er et sentralt element i overvåkning av fiskebestander. Som følge av OVASetableringen, gjennomfører NINA undersøkelser i perioden 2008-2012 etter pålegg fra Fylkesmannen. Undersøkelsene omfatter gytegropregistrering og elektrofiske med båt. 15 Langdal, K. m.fl. 2007, Museth, J. m.fl. 2008 16 Evenstad Settefiskanlegg 2010 17 Taugbøl, T. m.fl. 2004 18 Museth, J. m.fl. 2009 19 Qvenild, T. 2008 10
Tiltak: Kartlegge gyteplasser for ørret og harr med tanke på skjulmuligheter. Utrede kostnaden til utlegging av skjul og standplasser på aktuelle områder. Søke NVE om tillatelse til gjennomføring. Åpne skådammene (NVE har gitt tillatelse til dette i 2010, kostnadsberegning gjenstår). 6.2.3 Sidevassdragenes betydning Sidebekkene til Søndre Rena er undersøkt i sammenheng med Gytebekkprosjektet til Åmot Jakt og Fiskeforening (ÅJFF) 20 og noen undersøkes nå også i forbindelse med OVAS. Det foregår noe gyting i sidebekkene, men hvilken betydning dette har for rekruttering til elva er ikke kjent. Undersøkte bekker er: Fredagsengbekken. Flåtestøbekken. Røa. Grønvollbekken. Deia. Ulsetbekken Tiltak: El-fiske for å kartlegge sidebekkenes betydning for rekrutteringen. Årlig inspeksjon av bekkene for å sikre at det ikke finnes vandringshindre. Påse at kantsoner forvaltes etter prinsippene i levende skog. 6.3 Næringstilgang Det rike insektslivet i Søndre Rena, både i artsmangfold og mengde, gir grunnlag for den raske veksten hos ørret og harr. Overvåkningen av vann og grunn som følge av etableringen av Regionfelt Østlandet og Rødsmoen Øvingsområde omfatter også innsamling av bunndyr. Det er viktig at utviklingen følges tett for å kunne avdekke eventuelle negative effekter. Tiltak: Påse at måleprogrammet følges opp. Vurdere behov for endringer eller ytterligere overvåkning av insekter og bunndyr. 20 Åmot Jakt- og Fiskeforening, Årsrapporter 1991-1995 11
6.4 Dødelighet De to viktigste dødsårsakene for auren, nemlig fiske og predasjon av gjedde, må reduseres ved målrettede tiltak ( Langdal, K. m.fl. 2007). 6.4.1 Predasjon Andelen stor ørret er økende i vassdraget. Mest trolig er dette en direkte konsekvens av endrede fiskeregler 21, og redusert fiskepress som følge av redusert kortsalg. I og med at harren er underlagt de samme reglene som ørret kan vi forvente en liknende utvikling også for denne arten. Yngel og ungfisk av ørret og harr er utsatt for predasjon fra både fra artsfrender og øvrige fiskearter i vassdraget. Det er påvist en betydelig predasjon av ung ørret fra gjedde. Bestanden av gjedde, særlig i Løpsjøen, er vurdert som en trussel mot ørret 22, men gjedde er like fullt en ettertraktet sportsfisk. En økt bestand av stor ørret vil også potensielt kunne bidra til å øke predasjonspresset 23. Predasjon fra ulike arter utgjør følgelig en begrensende faktor for de mest ettertraktede sportsfiskene i vassdraget. Reduksjon av gjeddebestanden er et mulig tiltak mot predasjon. Gjeddebestanden er imidlertid i stand til å reagere raskt på økt uttak, og man kan få en økning i antall mindre gjedde som i sum utgjør en like stor predasjonstrussel. Erfaringer med utfisking tilsier at kostnaden ikke står i forhold til nytten. Det kan likevel være aktuelt å prøve et slikt tiltak i deler av vassdraget. I Løpsjøen kan eksponering av rogn og ungfisk av gjedde være en aktuell metode for å begrense gjeddebestanden. Nedtapping av Løpsjøen etter gyting om våren vil tørrlegge rogn, og nedtapping i august vil tvinge ungfisken ut på dypere vann der den er utsatt for predasjon. Dette tiltaket vil trolig være en effektiv metode for å begrense gjeddebestanden, men kan også ha negativ effekt på andre organismer. Begrenset opp- og nedvandring av ørret og harr kan være et argument mot å legge mye innsats og ressurser i en aktiv bekjempelse av gjeddebestanden i Løpsjøen. På den annen side kan predasjonen i Løpsjøen være en begrensende faktor for vandringen. Tiltak: Utrede om nedtapping av Løpsjøen er forenlig med konsesjonsbetingelsene. Utrede om nedtapping av Løpsjøen vil ha negative konsekvenser for andre arter i og langs vassdraget 6.4.2 Fangstdødelighet Fisket har vært den faktoren som i størst grad påvirker dødeligheten hos voksen fisk i Søndre Rena 24. Fisketrykket i Søndre Rena har vært stort, med en topp i fiskekortsalget i 2002 med over 4 500 solgte kort. Etter den tid har fiskekortsalget avtatt betydelig, og antall solgte fiskekort var 21 Evenstad Settefiskanlegg 2010, Museth, J. pers. medd. 2010 22 Taugbøl, T. m.fl. 2004 23 Evenstad settefiskanlegg 2010 24 Langdal, K. m.fl. 2007 12
2 443 i 2010. Fram til 2007 var det en forholdsvis tradisjonell forvaltning av elva, med et minstemål på fisk som kunne tas opp (se vedlegg). Etter 2007 har det vært maksimumsmål på ørret og harr, og det er dokumentert en økning i størrelse og antall store individer av ørret. Dette antas å være et resultat av fiskereglene og det reduserte fiskepresset. Fiske som dødelighetsfaktor hos voksen fisk har dermed redusert betydning i forhold til tidligere. Tiltak: Opprettholde fiskeregler som tar vare på stor ørret og harr. 6.5 Vassdragsreguleringer og vandring Det finnes beskrivelser av utstrakte vandringsmønstre for stammer av ørret og harr i vassdraget 25. Disse vandret blant annet mellom Storsjøen og Glomma med mye oppholdstid i Søndre Rena, og ellers i hele elvesystemet (Glomma med sidevassdrag). Dette var gjerne stammer med innslag av mye stor fisk. Vassdragseguleringene har redusert vandringsmulighetene og fragmentert leveområdene for ørret, harr og andre arter 26. Det finnes likevel stor fisk i Søndre Rena. Mye tyder derfor på at bestandene av ørret og harr i Søndre Rena er blitt stasjonære. Dersom de vandrende individene opplever større negativ påvirkning enn de stasjonære, vil dette selektere stasjonær adferd 27. Dersom trangen til å vandre er genetisk betinget vil en høy dødelighet hos vandrende ungfisk over noen generasjoner føre til at genene for vandringsatferd forsvinner fra bestanden (Museth, J. m.fl. 2006). Tilrettelegging for nedvandring forbi kraftverk og dammer er særs viktig for å ivareta hensyn til flergangsgytende populasjoner. Dette gjelder for både ungfisk og gytefisk på returvandring 28. Til nå har dette vært et forsømt kapittel innen forvaltningen. Løpet kreftverk har Kaplanturbiner som er forholdsvis skånsomme mot fisken, men passering vil likevel medføre økt dødelighet. Dødeligheten øker dessuten med økt størrelse på fisken. Det finnes eksempler på tiltak for å avhjelpe disse utfordringene. Ett eksempel er Mandalselva, der man har økt overlevelsen for laksesmolt ved nedvandring fra 10 % til 64 % ved bruk av lys ved turbininngangen. Tiltaket forutsetter at fisken har en alternativ passasje. Ved Løpet og Storsjøen er eneste alternativ fisketrappene, ettersom det ikke slippes vann over damlukene. 25 Qvenilt, T. 2008 26 Kraabøl, M. & Museth, J. 2007 27 Forsvarsbygg 2008 28 Kraabøl, M. & Museth, J. 2007 13
Tiltak: Utrede tiltak for nedvandring ved Løpet kraftverk og Storsjødammen. (Ved Løpet er det foreslått en separat luke i den eksisterende damluken i forbindelse med rehabiliteringen). 6.5.1 Manøvrering Manøvreringsregimet for de ulike kraftverkene er en utfordring for fiskeforvaltningen. Nye Osa kraftverk effektkjøres ut fra etterspørselen i kraftmarkedet. Dette kan i løpet av kort tid skape store endringer i vannføring og temperatur nedstrøms utløpet av overføringen i løpet av kort tid, og ha betydning både for gyting og bunndyr. I tillegg kan utøvelsen av fritidsfisket påvirkes negativt. Det er likevel ikke påvist større negative konsekvenser på fisk og insekter ved effektkjøring og lav vannstand 29. Problemstillingen opprettholdes likevel gjennom bekymringsmeldinger fra fiskere. Damluken i Storsjøen er nå automatisert. Dette åpner for at endringer i vannføringen kan skje gradvis, men også for at regulering kan skje raskere og hyppigere enn tidligere. Tiltak: Utarbeide en instruks for regulering av damluken ved Storsjøen i samarbeid med GLB. 6.5.2 Fisketrapper Fisketrappa i Løpet, en enkel kulpetrapp bygd i betong, ble etablert i 1972. Regulanten har dermed oppfylt kravet om en fiskepassasje i henhold til konsesjonen. Fangstfelle ble installert i 1985 og vandring har vært registrert siden. Antall ørret og harr fanget i trappa har vært variabel og trenden negativ 30. I fisketrappa i Storsjødammen er det bygd en motstrømstrapp av typen Densil. Det er registrert både ørret, harr, sik og røye i trappa. Oppgang av sik og røye tas som et tegn på at trappa fungerer tilfredsstillende når fisken først har funnet inngangen 30. Det har vært en svakt positiv utvikling av antall oppvandrende ørret ved Storsjødammen. Registrering av fiskens vandring i fisketrappene gjennomføres i Løpet og i Storsjøen av representant for Fylkesmannen i Hedmark. Det er ønskelig at dette arbeidet utføres av lokale aktører, og Åmot Elvelag ønsker å overta ansvaret for registreringen. Tiltak: Utarbeide reglement for fisketrappene i Løpet og Storsjøen i samarbeid med Eidsiva Vannkraft, GLB og Fylkesmannen. Gjennomgang av trappenes tekniske utforming med tanke på mulige forbedringer. Arbeide for at registrering i fisketrappene overtas av lokale aktører. 29 Berge, O. Upublisert. 2007 30 Qvenild, T. 2008 14
6.6 Støtteutsetting Utsetting av ørret i Søndre Rena og Glomma ble iverksatt som følge av en reduksjon i gytemulighetene etter vassdragsreguleringene. Regulanten er av Fylkesmannen i Hedmark, pålagt en årlig utsetting av 10 000 ørret med gjennomsnittslengde på 20 cm (2+) i Søndre Rena og søndre deler av Storsjøen. Fisken produseres på Løpet og er av stedegen stamme. Utsetting er gjennomført siden 1994. Konkurranse innen art, og mellom arter er kjent i fiskeforvaltningen. Settefisken i Søndre Rena er utsatt for predasjon fra gjedde men predasjonsfaren er påvist redusert ved økt størrelse på utsatt fisk 31. Støtteusettingene er nå under omlegging. Fisk som skal settes ut er større og tidspunkt for utsetting tilpasset for å redusere faren for predasjon 32. Antall fisk som settes ut korrigeres for lengde i forhold til pålegget. Støtteutsetting i perioden 1994-2010 År Storsjøen Storsjøen-Løpsjøen Løpsjøen-Glomma Utsatt totalt 1994 0 400** 0 400 1995 0 9900** 0 9900 1996 0 8000** 0 8000 1997 0 4900** 0 4900 1998 0 6000** 0 6000 1999 2235 3100 510 5845 2000 8000 6220 0 14220 2001 4000 10138 0 14138 2002 2000 4500 2700 9200 2003 2500 7900 0 10400 2004 3400 8000 0 11400 2005 2500 4000 1000 7500 2006 2500 2000 3900 8400 2007 8000 500 3000 11500 2008 5200 3400** 0 3400 2009 9600 196** 0 196 2010 0 0 0 0 Sum 49935 79154 11110 140199 Figur 4: Antall utsatt fisk til Søndre Rena (pers.med. Olav Berge 2010, Qvenild, T. 1999-2007). **Omfang av utsetting på de ulike lokaliteter (i periodene 1994 98, og 2008 2009 er ikke oppgitt). Antall utsatt fisk er derfor oppført som utsatt på strekningen Storsjødammen - Løpsjøen i sin helhet. Totalt antall utsatt fisk for Søndre Rena er 79 154 stk. Støtteutsetting har vært vanlig benyttet som tiltak ved svake ørretbestander, for å opprettholde lokale bestander og skape et attraktivt fiske. Likevel kan settefisk oppleves negativt. Tiltaket er i mange henseende omdiskutert, fordi tilrettelegging for naturlig rekruttering kan være mer hensiktsmessig i mange vassdrag 33. 31 Museth, J. m.fl. 2008 32 Berge, O. pers. medd. 33 Qvenild, T. 2008 15
Forvaltningen bør bygge på kunnskap om biologiske flaskehalser og målsettinger for det enkelte vassdrag. Utsetting av settefisk på rennende vann er ikke alltid vellykket, samtidig som dette kan være et kostbart tiltak 34. Åmot Elvelag ønsker at forvaltningsrettede tiltak som benyttes i vassdraget skal være kostnadseffektive. Langdal 34 har evaluert effekten av utsetting i Søndre Rena. Verdien av settefisk som sportsfisk er vurdert å være ubetydelig. Til tross for settefiskens gode tilvekst, medfører konkurranse at avkastningen i liten grad opprettholdes eller økes. Settefisk gir dermed et beskjedent tilskudd til den fangbare bestanden. Utsetting anses heller ikke nødvendig for å bevare en naturlig bestand av ørret. Det antydes at støtteutsettinger bør utfases til fordel for habitattiltak. Tiltak: Vurdere om utsetting av fisk fortsatt er et relevant tiltak i Søndre Rena, og samtidig hvilke andre tiltak som kan være aktuelle (rognutsetting m.v.). 6.7 Merket fisk Merking av fisk er vanlig benyttet ved ulike forsøk med hensikt i å innhente kunnskap, bl.a. om livsstrategi og forflytninger. Metoden gjør at individene kan gjenkjennes. Det brukes flere metoder for merking av fisk i Søndre Rena. All fisk som settes ut i vassdraget er fettfinneklippet. Fisk med merker/ kjennetegn utover å være fettfinneklippet, inngår i pågående undersøkelser. Settefisk er fettfinneklippet. Fisk fanget i fisketrapp påsettes floymerke. Fisk fanget ved elektrofiske i forbindelse med OVAS- undersøkelsene blir påsatt floymerke og i tillegg klippes en flik av brystfinnen. Fisk som inngår i fangst/ gjenfangstforsøk (HiHm) merkes med Pit tag. Disse er derfor ikke synlige for fiskeren. 6.8 Sykdom Fiskesykdommer forekommer i ulikt omfang i norske og utenlandske elver, og noen er i stadig utbredelse. Det er ikke registrert alvorlige sykdommer hos fisk i Søndre Rena i dag. Forvaltningen bør likevel være oppmerksom på at dette kan oppstå. Søndre Rena benyttes av en stor andel tilreisende fiskere, og mange fisker i ulike elver. Man kan derfor ikke utelukke spredning til vassdraget. Tiltak: Informasjon om faren for sykdomsspredning på nettsider, på oppslag hos fiskekortselgere og på informasjonstavler. Krav om desinfeksjon av fiskeutstyr m.m. skal vurderes innført. 34 Langdal, K. m.fl. 2007 16
6.9 Forurensning Det er utarbeidet et måleprogram for vann og grunn i forbindelse med etablering av Regionfelt Østlandet. Ansvarlig for gjennomføring er i dag Sweco Grøner på oppdrag fra Forsvarbygg. Det utarbeides en årlig rapport. Motorisert ferdsel i vassdraget som følge av Forsvarets bruk (dvs. bruk av OVAS, aktiviteten i Rødsmoen Øvingsområde og i Regionfelt Østlandet) utgjør en potensiell risiko for forurensning. Tiltak: Følge opp det eksisterende måleprogrammet Påse at konsesjonsbetingelsene overholdes 7 Næring og rekreasjon Utøvelse av jakt og fiske har lange tradisjoner i Åmot, og en stor del av turismen i kommunen er knyttet til jakt og fiske 35. Søndre Rena er en svært attraktiv fiskeelv, med et spesielt godt fluefiske sommerstid. Aktiviteten i elva er da spesielt stor. På vinterstid foregår det noe isfiske på Løpsjøen, som eneste islagte lokalitet i vassdraget. Det finnes rettighetshavere som har rett til å drive fangst med garn og not i elva. Disse rettighetene er stort sett ubenyttet siden vassdragreguleringene. Det ble i 1992 foretatt en undersøkelse som viser at hver fisker i gjennomsnitt har et forbruk på omlag kr 2000,- under fiske i Åmot 36. Dette tilsier at fiskerne årlig legger igjen flere millioner kroner i kommunen, noe som gir gode ringvirkninger for lokalsamfunnet. Fiske er hovedaktiviteten i Søndre Rena, men en del turister benytter også elva til padling. Elvene i Åmot har ulik karakter, og gir dermed rom for å tilby fiske til ulike grupper fiskere. 7.1 Fiskekort Det er i dag et felles fiskekort for Søndre Rena, Glomma, Søre Osa, Julussa og Åsta. Fiskekortsalget i området er redusert betraktelig i årene 2002 til 2010 (fig. 3). 35 Åmot kommune 2002 36 Vittersø 1993 17
Fiskekortsalg Åmot Elvelag 1970-2010 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Sesong ÅJFF Over 67 år Uke 2-døgn Døgn 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 5: Utvikling for antall solgte fiskekort i Åmot i perioden 1970-2010. Søndre Rena er den mest besøkte elva i Åmot i henhold til tilbakemeldingene fra fiskerne (avkryssing på fiskekortet). I perioden 1999 2002 oppga 67 % Søndre Rena som hovedelv mens tallet for perioden 2003-2007 var økt til 72 %. På bakgrunn av adressene på fiskekortene lages det en oversikt over fiskernes geografiske tilhørighet (fig.4) etter følgende fordeling: Lokal postadresse i Åmot Regional postadresse i Hedmark Nasjonal postadresse i Norge utenom Hedmark Internasjonal postadresse utenfor Norge 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Lokal Regional Nasjonal Internasjonal Ukjent 0 % 2001 2005 2006 2007 2008 2009 Lokal 11 % 9 % 11 % 12 % 11 % 13 % Regional 45 % 42 % 37 % 25 % 27 % 26 % Nasjonal 32 % 31 % 29 % 41 % 41 % 45 % Internasjonal 12 % 13 % 12 % 16 % 14 % 15 % Ukjent 0 % 5 % 11 % 7 % 7 % 0 % Figur 6: Geografisk fordeling mellom fiskerne i Åmot 18
Fiskekort er tilgjengelig hos lokale fiskekortselgere, totalt 10 utsalgssteder i kommunen. I tillegg kan fiskekort kjøpes på Internett, WAP og SMS (Inatur.no). Det er dermed mulig å kjøpe fiskekort hele døgnet, 7 dager i uken. Åmot Elvelag ønsker at salg av fiskekort i størst mulig grad skal skje elektronisk. Dette vil gi en god oversikt over kundene, og åpne muligheten for direkte kommunikasjon med kortkjøperne. Det vil også gjøre det lettere å utarbeide statistikk. Tiltak: Ikke fastsatt. Salg hos lokale fiskekortselgere skal i størst mulig grad skje via internett. Tiltaket kan gjøre det nødvendig å begrense antall utsalgssteder. Fiskekort kjøpt på Internett og WAP prises lavere enn fiskekort kjøpt på lokale utsalgssteder. Det innføres ett fiskekort for alle elvene inklusive Søndre Rena, og ett fiskekort som gjelder alle elvene utenom Søndre Rena. Prisene differensieres. Gratis fiske for barn under 16 år fra åpning til og med 20. august (jfr. 18 i Lakse- og innlandsfiskeloven). Regler og fredningsbestemmelser skal overholdes. 50 % rabatt gis på sesongkort til personer som på kjøpstidspunktet er under 20 år. Rabatt på sesongkort i Søndre Rena for medlemmer av ÅJFF med bostedsadresse i Åmot i henhold til avtale. Fiskeguider tilknyttet Fishfinders, og som guider i Åmot, gis rett til gratis sesongkort mot å levere fangstrapport både fra oppdrag og private fisketurer. Det settes krav om minst 10 turer. Medlemmer i Åmot Elvelag har rett til ett gratis sesongkort som omfatter alle elvene. 7.2 Tilrettelagt fiske for allmennheten. Ulike fiskeinteresser skal ivaretas, uten at det strider med mål for forvaltningen. Det legges derfor opp til en differensiert soneforvaltning. Tiltak Fluefiskesone opprettholdes. Det åpnes for et høyere fangstuttak nedstrøms Løpet kraftverk. 7.2.1 Stier, skilt og informasjonstavler Det er lite tilrettelagt for fritidsfiske og annen ferdsel langs store deler av Søndre Rena. Enkelte veger og flere kjørespor går helt ned til elvebredden, hvor det finnes flere egnede plasser for rasting og camping. Disse benyttes i stor grad av brukerne av elva. Markslitasjen i enkelte sterkt benyttede områder bærer preg av intensiv bruk, og det er viktig for elvelaget at dette følges opp dersom omfanget av negativ påvirkning øker. Det kan være behov for ytterligere informasjon og skilting. Tiltak Stier, skilt og andre installasjoner etterses hver vår og vedlikeholdes etter behov. Behov for ytterligere rydding av stier og fiskeplasser, skilting, informasjonstavler m.m. vurderes årlig, og forslag fremmes for årsmøtet ved budsjettbehandlingen. 19
Økt tilretteleggingen langs Løpsjøen for å stimulere til økt bruk, blant annet legge til rette for utsetting av båt. Sette i stand og vedlikeholde hengebrua ved Løsset i samråd med grunneier og Åmot kommune. 7.2.2 Leirplasser Erfaringsmessig setter brukere av elva stor pris på tilrettelegging av leir- og rasteplasser, selv om det også er ulike synspunkter på dette blant fiskerne. Ved å sette ut benker og bord på steder som er mindre brukt, vil en kunne kanalisere trafikken til ønskede områder. Slike tiltak vil ofte medføre mer søppel i tilknytning til leirplassene. I et forsøk på å unngå større mengder avfall, bør slik tilrettelegging kun skje på steder som ikke er tilgjengelig med bil. Søppelstativ bør settes opp. Det er satt opp to utedoer langs Søndre Rena så langt. Flere utedoer og eventuelt gapahuker, bør vurderes. Tiltak: Lage tiltaksplan for etablering av leirplasser langs Søndre Rena 7.2.3 Motorferdsel og camping Det er i dag muligheter for å kjøre med bil ned til Søndre Rena flere steder. Mange har med seg campingvogn og finner stor glede i å kunne parkere nær elva. Samtidig begynner vegetasjonen i enkelte områder å få en viss slitasje. For å stoppe den negative utviklingen med slitasje skal det vurderes om noen veier bør stenges for motorisert ferdsel. Følgende veier holdes åpne: Veien ved Ulset, veien ved Kvarven, veien ved Hansberget og Bjørkeøyvelta. Parkering ved elvebredden skal unngås. Tiltak: Lage oversikt over hvilke veier som brukes i dag, og fremme forslag om hvilke som bør stenges og hvilke som bør vedlikeholdes. Informere om reglene for motorisert ferdsel og camping på oppslagstavler på de mest brukte stedene. Anmode om at biler og campingvogner ikke plasseres helt nede ved elvebredden. Legge til rette for parkeringsmuligheter langs vei i samråd med den enkelte grunneier. 20
8 Informasjonsarbeid og markedsføring 8.1 Informasjon Åmot Elvelag har opprettet en egen hjemmeside (www.renaelva.no). Her skal det legges ut relevant informasjon om forvaltningen av elvene i Åmot, herunder fiskeregler og fiskekortpriser. Driftsplaner og aktuelle forskningsrapporter skal også være tilgjengelig, og det skal være linker til andre aktuelle sider. Informasjon om fiskekort skal være tilgjengelig på utsalgsstedene og på hjemmesiden. Kortselgerne er ofte fiskerens første informasjonspunkt. Det er derfor viktig at selger har kunnskaper om produktet. Det er laget informasjonspermer til de enkelte kortselgere som skal brukes i informasjonsarbeidet. Informasjonstavler er satt opp flere steder langs elva. Tavlene skal inneholde følgende: - Fiskeregler - Utsalgssteder for fiskekort - Naturvennlig oppførsel - Tilta mot spredning av fiskesykdommer - Oversiktskart Tiltak: Hjemmesidens innhold skal defineres. Informasjonspermer hos selger skal ajourføres ved endringer. Informasjonspunkter lang elva oppgraderes med ny informasjon når dette er hensiktsmessig. 8.2 Markedsføring Den moderne fritidsfisker benytter i økende grad internett som kilde når sted for fiskereisen skal velges 37. Søndre Rena er godt kjent og intensiv markedsføring anses ikke som nødvendig. Den beste markedsføringen oppnås med fornøyde fiskere, så tiltak for å bedre fisket og fiskernes tilgjengelighet til elva forventes å ha større effekt enn direkte markedsføring. Åmot Elvelag vil presentere faktabasert informasjon om fisket og dets utvikling som en del av Elvelagets markedsføringsstrategi. I den grad Åmot Elvelag ønsker å drive aktiv markedsføring, skal dette forsøkes spisset mot de enkelte markedssegmenter Åmot Elvelag finner hensiktsmessig. Laget ser det ikke som sin oppgave å markedsføre pakke-produkter (guiding, overnatting m.m.), men vil heller sørge for et attraktivt fiske og god tilrettelegging langs elvene. Overnattingsmuligheter for fiskerne langs Søndre Rena er mangelvare. Elvelaget ønsker å legge til rette for at medlemmene kan tilby slik overnatting. 37 Vorkinn, M. m.fl. 2010 21
Tiltak: Oppdatert informasjon om elvene og fiskemulighetene i Åmot skal være tilgjengelig på elvelagets hjemmeside. ÅE oppretter egen side på Inatur der medlemmer og andre kan legge ut tilbud om overnatting/tilby pakkeløsninger. Utarbeide filmmateriale om fiskemuligheter i Søndre Rena. Deltakelse på messearrangement. 9 Fiskeregler og fiskesesong Forvaltning av fisket i Søndre Rena skal være kunnskapsbasert og ta hensyn til ressursen, fiskere og rettighetshaveres ønsker. Fiskereglene skal være et virkemiddel for å oppnå de målsettinger som er nedfelt i driftsplanen. Fiskereglene fastsettes av styret i Åmot Elvelag. I tillegg gjelder regler for fiske i Åmot fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 1. mai 1993. Skal man øke attraktiviteten på fiske etter ørret, harr og gjedde er det helt nødvendig med fangstbegrensninger og fiskestell for å øke andelen stor fisk (Din Tur, 2005). For å ivareta gjeldende målsettinger, skal tiltak som tar hensyn til fiskebestandene vurderes kontinuerlig. Samtidig skal fiskernes bruksinteresser ivaretas uten at det strider mot driftsplanens målsettinger for forvaltningen. I områder med særlig verdi kan det være aktuelt å frede eller begrense fisket. Det fremgår i EU`s vanndirektiv og i Vannforskriften at økologisk utveksling mellom delpopulasjoner skal opprettholdes. Utveksling mellom Glomma og Søndre Rena er beviselig lav og vandrende fisk blir gjerne stående i hølen nedenfor demningen ved Løpet. Dette er et attraktivt sted for mange fiskere. For å bidra til større utveksling mellom delpopulasjonene, bør en utvide eksisterende begrensning i fisket ved Løpet. Tidsrammene for tillatt fiske i Søndre Rena skal underbygge Åmot Elvelags målsettinger. Utøvelse av fiske kan forstyrre fisken under gytingen, og rogn ødelegges av vading. Det foreligger ikke indikasjoner på at fiske i gyteperiodene har negativ effekt på reproduksjonen. Problemstillingene rundt dette spørsmålet er forelagt RenaForum, der det konkluderes med at vading i Søndre Rena ikke utgjør en trussel fordi gyting foregår i dypere partier i elva. Det betyr at gytetiden til harr og ørret ikke behøver å tillegges avgjørende vekt når fiskesesongen skal fastsettes. Tiltak: Områder med behov for særskilte hensyn skal vurderes. Fiskesesongens lengde fastsettes. 9.1 Oppsyn Oppsynsaktivitet og omfang defineres etter lagets prioriteringer mellom elvene. Åmot Elvelag legger føringer for omfanget av oppsynsaktiviteten gjennom de midler som avsettes til formålet. 22
10 Økonomi finansiering Flere av de tiltakene som er foreslått vil inngå som en naturlig del av lagets drift. Finansiering av tiltak skal skje ved bruk av Åmot Elvelags egne midler. Større kostnadskrevende tiltak må søkes dekket ved tilskudd fra andre finansieringskilder utover egne midler. Kostnadsberegning av tiltakene vil bli gjort i forbindelse med årlig budsjettering. Finansieringskilder Aktuelle finansieringskilder er Fiskefondene i Åmot (fondsmidler avsatt etter utbygging av vassdrag i Åmot), Fond for Rena elv (midler avsatt til avbøtende tiltak etter etablering av Regionfelt Østlandet) og Skog- og utmarksfondet. Det finnes flere offentlige tilskuddsordninger hos Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Andre aktuelle samarbeidspartnere kan være NVE og GLB. 23