Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1
11. 6 vedlegg 2
1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens overordnete planstrategi. Hensikten med Boligsosial handlingsplan er å skaffe økt kunnskap om det samlede boligbehovet til vanskeligstilte i kommunen, samordne ressurser, gi en oversikt over statlige virkemidler, bedre utnyttelsen av den kommunale boligmassen og komme med forslag til konkrete tiltak som kan realiseres i planperioden. 1.1 Organisering av planarbeidet En arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannen fikk høsten 2010 i oppdrag å utarbeide en Boligsosial handlingsplan for Tynset kommune for perioden 2011-2020. Det er gjennomført 12 møter i gruppen. Helse og omsorgssjef har fungert som sekretær. Kartlegging av behov De ulike virksomheter i kommunen har enkeltvis og/eller i samarbeid gjennomgått behovet for sine grupper i perioden 2012 2020. Dette gjelder spesielt virksomhetene innen helse og omsorg, tjenesten for funksjonshemmede, NAV, barnevern (enslige mindreårige flyktninger) og Tynset opplæringssenter (flyktninger). I tillegg er eldrerådet, rådet for likestilling for funksjonshemmede og brukerrådet bedt om å gi innspill til planen. Arbeidsgruppen har bestått av følgende: Jon Ola Kroken, rådmann, leder Fratrådte gruppen april 2011 Ove Rønningen, tekniske tjenester Jan-Thore Martinsen, NAV Even Røe, barnevern - enslige mindreårige flyktninger Mary Anne Bakos, helse og omsorgssjef, sekretær Arbeidsgruppens mandat: 1. Utarbeide forslag til boligsosial handlingsplan for Tynset kommune for perioden 2012-2020, og herunder undersøke Husbankens finansieringsmuligheter. 2. Vurdere hvilke kriterier kommunen skal ha i forhold til prinsippet: Bygge nytt selge brukt. 3. Se på og komme med forslag til organisering av kommunens boligforvaltning. 4. Standardisere metodikk for boligforvaltningen i kommunen, herunder utarbeidelse av søknadsskjema og kriterier for tildeling av kommunal bolig. Planen inneholder følgende: En beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. En oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Oversikt over den kommunale boligmassen og utnyttelsen av denne. Gjennomgang og vurdering av kommunens bruk av låne- og tilskuddordninger. Gjennomgang og vurdering av kommunens organisering av boligoppgavene. 3
En samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. Rullering, ansvar for og oppfølging av planen. Koordinering av boligsosial handlingsplan med andre kommunale planer som kommuneplan, økonomiplan, plan for psykisk helse, rusplan etc. 1.2 Hva er boligsosialt arbeid? Overordnet målsetning i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg og holde på egen bolig. Et godt sted og bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. De aller fleste i Norge har en god boligsituasjon. Det finnes likevel noen grupper som har dårlige boforhold og vanskeligere enn andre for å skaffe seg egen bolig. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til kommunale tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Framskaffelse av bolig kan være nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, eller bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Hjelp til å mestre bo- og livssituasjonen kan være veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde økonomiske forpliktelser og ivareta plikter knyttet opp mot boforholdet til naboer. Mange trenger bistand til å nyttiggjøre seg tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. En boligsosial handlingsplan skal bidra til å øke kunnskapen om det samlede boligbehovet i Tynset kommune, samordne kommunale ressurser og innsats, gi en oversikt over statlige virkemidler, bedre utnyttelsen av den kommunale boligmassen og komme med konkrete tiltak som kan realiseres perioden 2012 2020. Planen skal ta for seg hvordan vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg og bli boende i bolig. Dette må gjøres ved å legge til rette ut fra den enkeltes livssituasjon og økonomiske evne. 1.3 Relevant lovverk Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er i hovedsak regulert i to lover: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). 15 Boliger til vanskeligstilte - «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» 18 Stønad til livsopphold «De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.» 4
Midlertidig botilbud «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig bolig til dem som ikke klarer dette selv.» Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. 3-7 Boliger til vanskeligstilte «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.» 1.4 Statlige og kommunale føringer Alle skal kunne bo godt og trygt er Husbankens visjon. Dette gjelder oss alle, men hva vi forstår med godt og trygt vil variere ut fra den enkeltes livssituasjon og bakgrunn. En bolig skal være av en slik standard at den bidrar til et verdig liv og ivaretar helse og livskvalitet. I utgangspunktet er bolig et individuelt ansvar, men mennesker i ulike livssituasjoner og faser vil ikke alltid være i stand til å bære dette ansvaret alene og har derfor behov for veiledning, opplæring og praktisk hjelp. I stortingsmelding nr. 49 (1997 98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for vanskeligstilte. Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, kapittel 1.2, heter det: Kommunen har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen er dessuten forpliktet til å skaffe et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv og som er i en nødssituasjon. Dette innebærer at kommunen har et ansvar for å tilby hensiktsmessige boliger til personer som av økonomiske eller andre grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd. Statlige låne- og tilskuddsordninger, samt bostøtte fra Husbanken er viktig for å hjelpe kommunene å løse denne oppgaven. Kommunene har videre som sentral boligpolitisk oppgave å legge til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boligområder, slik at det i lokalsamfunnet blir et tilbud om god boligstandard og godt bomiljø for alle. Statens oppgave er å tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og å fastsette lover og rammebetingelser, men det er ikke statens oppgave å bestemme de lokale løsningene. Utfordringene på disse områdene har en lokal form og varierer svært mye mellom regioner og kommuner. Etter regjeringens vurdering er det behov for å bistå kommunens arbeid med disse spørsmålene, særlig gjennom et godt og forpliktende samarbeid med Husbanken, kommuner, studentskipnader, boligsamvirke og andre private aktører. Årsaken til at enkelte grupper har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller beholde en god bolig kan skyldes økonomiske, sosiale eller medisinske årsaker. Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål og strategier: Skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. 5
Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boligområder. Gi flest mulig mulighet til å eie sin egen bolig. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltagelse i arbeidslivet. Mål i kommuneplanens tekstdel om boliger (Vedtatt i kommunestyresak 2/2003): Skal kunne dekke etterspørselen etter forskjellige typer boliger i kommunen sett under ett. Spredt boligbygging med store tomter/ småbruk legges til bygdene. Områder i Kjæreng vurderes nærmere for tilrettelegging for bosetting tilrettelagt for hesteinteresserte. Den øverste, ubebygde delen av Haverslia vurderes tatt ut av planen. Det legges til rette for leiligheter i sentrale deler av sentrum, men ikke på industriområdet. Boliger skal ikke ødelegge effekten av bygda som identitetsskapende kulturlandskap. Sentrumsnære, isolerte jordbruksområder fortettes med bolig/byggeområder. (Mågeng, Lillebekkmoen, Solbakken, Kjæreng). Det åpnes for 2 større utbyggingsområder i Kjæreng og langs Brydalsveien. Ett sentrumsnært område skal legges til rette for borettslagsutbygging. Det finnes ingen overordnende mål som omhandler tilrettelagte boliger i kommuneplanens arealdel. I 2002 ble det etablert et prosjektarbeid som utarbeidet delplan «Handlingsplan for boliger 2002 2005». Komite Miljø/landbruk/teknisk utarbeidet i 2008 rapporten «Forvaltning av kommunens utleieboliger». Ingen av planene er senere rullert, noe av grunnlaget i dette planarbeidet er hensyntatt i forslag til Boligsosial handlingsplan. 6
2. Boligsosiale visjoner og hovedmål 2.1 Boligsosiale mål Visjon og mål for denne planen er som følger: Visjon: Mål: Vanskeligstilte skal kunne skaffe og beholde egen egnet bolig. 1. Tynset kommune skal disponere tilstrekkelig antall boliger med et husleienivå som er avstemt i forhold til målgruppen. 2. Kompetanseheving/- utvikling av ansatte innen det boligfaglige området. 3. Bidra til at det totale virkemiddelapparatet fungerer i henhold til kommunens målsettinger. Kommunens boligsosiale utfordringer involverer mange fagområder og enheter i kommunen. I tillegg kommer andre offentlige aktører som Husbanken, NAV (stat), fengsel, namsmann, spesialisthelsetjenesten samt frivillige hjelpere. Dette betyr at både planlegging og gjennomføring fordrer bred samhandling internt, men også opp mot eksterne organisasjoner. Det er derfor lagt stor vekt på strukturering og samhandling av selve forvaltningen. 2.2 Styrende prinsipper Normaliseringsmodellen bygger på at bostedsløse har samme behov for bolig og sosial støtte som alle andre i samfunnet. Den handler om å organisere så normale boforhold som mulig, bygd på en holdning om at et trygt og godt botilbud er grunnleggende for en verdig livskvalitet. Dette til tross for vanskeligheter knyttet til rus, økonomiske, sosiale eller psykiske problemer. Den personen det gjelder skal kunne flytte inn i egen bolig, uten at det forutsettes at de skal klare seg helt uten støtte og oppfølging. St.meld. nr. 23 (2003-2004) Det anbefales i NOU 2011:15, Rom for alle, at normaliseringsmodellen legges til grunn i det lokale boligsosiale arbeidet. 3. Generelle befolknings- og boforhold i kommunen For utviklingen fremover er det viktig at Tynset kommune generelt legger til rette slik at unge mennesker og barnefamilier kan etablere seg i gode og trygge boområder i kommunen. Ved siden av å sikre lett tilgjengelige tomter i Tynset sentrum, bør det legges til rette for boligbygging i alle grender i kommunen. Det må også legges vekt på veiledning og bruk av Husbankenes virkemidler, da særlig i forbindelse med bosetting av vanskeligstilte grupper. Primærnæringene er en viktig del av næringslivet, men i Tynset sentrum er det offentlig sektor og tjenesteytende næringer innen handel, data, jus, økonomi og bygg og anlegg som dominerer. Mange statlige, fylkeskommunale og interkommunale tiltak er lagt til Tynset. Mye av 7
regionsenterfunksjonen er også knyttet til Tynset som skolesenter og lokaliseringen av Sykehuset Innlandet Tynset. I Tynset kommune bor det pr. 1.januar 2012 totalt 5495 personer fordelt på 2312 boenheter. Det at stadig flere bor alene er en utvikling som kommunen må ta hensyn til i boligplanleggingen fremover. Det er en trend at eldre (både enslige og par) ønsker seg inn til et sentrumsnært boalternativ. Alfarheim som boform er et attraktivt tilbud. Tabellen nedenfor viser hvor mange som bor sammen eller er i alenehushold, obs to år gamle tall. SSB - 0437 Tynset 1.1.2010 Husholdninger Aleneboende 861 Par uten barn 461 Par med små barn (yngste barn 0-5 år) 224 Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 283 Enfamiliehusholdning med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 270 Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) 29 Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) 92 Mor/far m/voksne barn (yngste barn 18 år og over) 24 Antall husholdninger totalt 2244 Tynset Hedmark fylke Landet Sysselsatte fordelt på hovednæringer 2009. % Primær 23,4 6,4 3,0 Sekundær 21,2 19,2 19,9 Tertiær 54,3 73,9 76,6 Sysselsatte fordelt på hovednæringer. 2009. % Offentlig forvaltning 34,0 35,3 29,6 Privat sektor og offentlige foretak 66,0 64,7 70,4 4. Behovet til ulike grupper i kommunen Boligmarkedet fungerer greit for mange, men ikke for alle. Det finnes flere grupper som stiller svakt på boligmarkedet, og som har behov for bistand for å komme seg inn i en egnet bolig, eller for å opprettholde en egnet bolig. Det kan være økonomiske, sosiale eller helsemessige årsaker til problemene, eller en kombinasjon av disse. 8
4.1 Økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte Dette er personer som kan ha sammensatte hjelpebehov, og som krever samarbeid på tvers av virksomhetsområder. NAV ser at det i perioder kan være aktuelt med veiledning i nær tilknytning til det å bo. Dette er mennesker som trenger en varierende grad av boveiledning og oppfølging i perioder. Mennesker med rusproblemer, eventuelt kombinert med psykisk sykdom, har vanskelig for å skaffe seg leilighet på det private boligmarkedet i en kommune som Tynset. Resultatet blir i realiteten at enkelte personer kan defineres som bostedsløse. Dette igjen gjør at kommunen i større grad må stille kommunale boliger til disposisjon. Mye av den samme problematikken med å leie på det private boligmarkedet, foreligger også hos mennesker som sliter med en anstrengt økonomi I utgangspunktet er det ingen som er uegnet til å bo i egen bolig, men det bør finnes ulike alternativer; samlokaliserte leiligheter, enkeltstående og robuste leiligheter, småhus, bofellesskap med døgntjeneste, oppfølgning i egen bolig med videre. Behovet for den omtalte gruppen, er forsiktig anslått til 12 boenheter, fordelt på 2-, 3- og 4-roms enheter. Det er da tatt høyde for de som kan klare å skaffe seg bolig på det private markedet. Størst behov er det for de minste boenhetene, fortrinnsvis sentrumsnært beliggende. Uten å gå for detaljert inn i hvilke problemer de enkelte personene sliter med, kan vi si at det ofte er sammensatt. Mål: Alle innbyggerne i kommunen skal ha et tilfredsstillende boforhold. De som trenger det, skal få nødvendig bistand/veiledning for å bedre sin bokvalitet. Det skal gis bedre og mer målrettet informasjon i forbindelse med Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Tiltak: Ansette boveileder samt styrke samhandlingen innad i kommunen på det boligsosiale området. Øke den kommunale boligmassen. Etablere et boligutvalg og styrke hjelpeapparatet relatert til råd og veiledning i forbindelse med overgang til egen bolig. 4.2 Personer med psykiske og/eller rusproblemer Psykiatritjenesten ser at det i perioder kan være aktuelt med veiledning i nær tilknytning til det å bo, da flere har boforhold og boevne som er mangelfulle. Dette er mennesker som trenger en varierende grad av boveiledning og oppfølging i perioder de har det dårlig, både med å skaffe 9
egnet bolig, og oppfølging i bolig. Eksempelvis gjelder dette kostholdsveiledning, mulighet til å få hjelp med innkjøp, økonomisk veiledning og å holde huset i orden. Tynset kommune ferdigstilte i mars 2012 10 døgnbemannede omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser. 6 av disse er kommunale og 4 er tiltenkt interkommunal bruk. Dette er et tilbud til mennesker som i hele eller deler av livet vil trenge oppfølging på døgnbasis. En kan også i perioder ha behov for kriseboliger, før og etter institusjonsopphold, fengselsopphold eller i andre utfordrende faser av livet. Tynset kommune har sammen med Tolga og Os kommuner fått lønnsmidler til et prosjekt der det er engasjert to medarbeidere for å drifte et lavterskel aktivitets-/arbeidstiltak for rusmisbrukere i kommunene. Prosjektmidlene deles ut årlig, men vi har forhåpninger om å få forlenget i alle fall den ene stillingen. Disse ressursene brukes også pr i dag opp mot bolig og boveiledning. Mennesker med rusproblemer, eventuelt kombinert med psykisk sykdom, har vanskelig for å skaffe seg leilighet på det private boligmarkedet i en kommune som Tynset. Resultatet blir i realiteten at enkelte personer kan defineres som uten fast bolig, da de stadig blir tvunget til å bo hos venner og eventuelt familie. Mål og tiltak: Behov for tilbud om flere varige, robuste og gode boliger, noe som også er vedtatt i rusmiddelpolitisk tiltaksplan for kommunen. Det er behov for mulighet til å bo i en døgnbemannet bolig i utfordrende faser som før og etter institusjons- og fengselsopphold, og i andre korte kriseperioder. Tildeling av midlertidig bolig bør unngås. Beliggenhet bør vurderes ved at en unngår plassering vegg i vegg med barnefamilier og i miljøer der det kan utvikle seg konflikter eller stigmatisering. Boligen bør kunne beholdes også i perioder der bruker er i fengsel eller innlagt på institusjon. Det er et stort behov for en fast stilling i kommunen som boveileder for personer med psykiske og/eller rusproblemer. Prosjekter er nyttige, men kortvarige, og for denne gruppa er det viktig med stabilitet for å oppnå gode hjelperelasjoner. Det bør etableres gode samarbeidsrutiner mellom psykiatritjenesten og NAV for å gi denne brukergruppen et integrert tilbud. Sysselsatte med bosted i kommunen, arbeidsledige, andel uførepensjonister i Tynset kommune. (SSB statistikk for 2009): Tynset Hedmark fylke Landet 10
Sysselsatte 15-74 år med bosted i kommunen 4. kvartal 2009. (i % av befolkningen) 74 66 70 Menn 77 69 72 Kvinner 70 63 67 Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, januar 2011. (%) 1,5 2,8 2,9 Andel uførepensjonister 18-44år. 2010. 2,8 3,1 2,3 Lavinntekt 9,4 10,0 9,5 Tynset kommune har flere utfordringer enn gjennomsnittet av landets kommuner. SSB statistikk for 2010 viser følgende: Tynset Gr. 11 Hedmark fylke Landet Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak.. Prosent 5,2 5,0 5,2 4,5 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggerne i alderen 20-66 år. Prosent 5,8 4,4 5,3 4,2 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon. Prosent 13,7 13,8 14,5 14,3 Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb over 80 år. 348 359 339 343 31.12.11 var det registrert følgende tall for Tynset kommune: 11
Antall Rus/psykiatri/eldre/ mottakere av sosialhjelp i løpet av 2011 Personer som mottok arbeidsavklaringspenger Merknad Ansvarlig Når Personer som mottok dagpenger 4.3 TFF disponerer fra våren 2012 totalt 36 boenheter. I tillegg finnes en avlastningsbolig med 4 rom som brukes av 8-10 forskjellige tjenestemottakere. Fra våren 2012 er behovet for boenheter på kort sikt oppfylt. Sett i et litt lengre perspektiv kan det være aktuelt med bosetting av ytterligere 5-6 personer. Tallet er vanskelig å fastsette da en har liten oversikt over hvilken boform som ønskes for enkelte. Dette gjelder i utgangspunktet personer med små hjelpebehov. I tillegg finnes det en kategori brukere som gjerne «prøvebor» i tjenesten for deretter å flytte ut igjen. TFF står foran en periode der en del av brukerne kommer inn under kategorien eldre. Det er totalt 10 personer over 55 år, 7 av disse over 60 pr dags dato. Hvilket boligtilbud disse vil 12
1. Bygging av boliger til flyktninger Behovet er 6-8 enheter à 50-60 m2. Behov bygger på vedtaksplan vedtatt i k.styret 24.2.2012 2. Bygging av tilrettelagte boliger for øvrige grupper vanskeligstilte 3. Utarbeide interne samhandlingsrutiner for å optimalisere den kommunale boligforvaltninga 4. Iverksette nødvendig kompetansehevende tiltak knyttet til organisering og administrasjon av boligsosialt arbeid. Herunder bruk av Husbankens ordninger Behov fremkommet i kartlegging 8 10 enheter. Mindre enheter, enkel standard Rådmannen Rådmannen Boligutvalget Boligutvalget Utredning starter så snart som mulig og innarbeide s i budsjett 2013 Utredning starter så snart som mulig og innarbeide s i budsjett 2013 2013 2013 5. Statusgjennomgang av kommunale boliger 6. Opprettelse av stilling som boligansvarlig i kommunen Oppdatere vedlikeholdsplan Vurdere avhending av enkelte kommunale boliger Utredes som en del av budsjettprosessen Tekniske tjenester Boligutvalget 2012-2014 Budsjett 2013 7. Gjennomgang og vurdering av kommunens husleiesatser Utredes som en del av budsjettprosessen Tekniske tjenester Budsjett 2013 13