Undersøkelsen er utført av Teleplan på oppdrag av PT. Teleplan AS Fornebuveien 31 P.O. Box 69 1324 Lysaker. Nettadresse: www.teleplan.

Kapasi t et skar t l eggi ngav br edbåndsdekni ng ipr i vat mar kedet 18.mar s2009

Undersøkelsen er utført av Teleplan på oppdrag av PT. Teleplan AS Fornebuveien 31 P.O. Box 69 1324 Lysaker Nettadresse: www.teleplan.no Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Nettadresse: www.npt.no E-post: firmapost@npt.no

Dokumentinformasjon: Dokumentets tittel: Kapasitetskartlegging av bredbåndsdekning i privatmarkedet Versjonsnr: Utgivelsesdato: Oppdragsgiver: 1.0 18. mars 2009 Post- og teletilsynet Forbehold Ved utarbeidelse av rapporten har Teleplan lagt til grunn at opplysninger fra kunden og annen offentlig informasjon er riktig og fullstendig, og etterprøving av slike opplysninger er derfor ikke foretatt. Teleplan AS innestår ikke for at opplysningene fra kunden og/eller offentlig informasjon er riktig og fullstendig, og kan ikke gjøres ansvarlig for eventuelle direkte tap eller følgetap påført kunden eller en tredje part på grunn av unøyaktighet eller ufullstendighet i rapporten som skyldes unøyaktighet eller ufullstendighet i kundeopplysninger eller offentlig informasjon. Analysen er grundig utført, basert på vår oppfatning av dagens reelle situasjon samt på kundens opplysninger og offentlig informasjon. Etter vårt syn gir denne rapporten et godt og balansert inntrykk av det saksområdet den behandler. Alle ytringer, vurderinger, antagelser om fremtidig utvikling eller lignende utsagn i denne rapporten som viser til annet enn historiske fakta (fremtidsrettede utsagn), gjenspeiler Teleplans vurdering og oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet. Slike vurderinger og ytringer kan være gjenstand for endring uten forutgående varsel. Teleplan vil også presisere at alle fremtidsrettede utsagn vil innebære usikkerhet og risiko med hensyn til forhold vi ikke rår over, og fremtidig utvikling kan følgelig vise seg å divergere vesentlig fra forutsigelsene i rapporten. Teleplan kan ikke garantere riktigheten av rapportens fremtidsrettede utsagn, og kan således ikke gjøres ansvarlig for eventuelle direkte tap eller følgetap påført kunden eller en tredje part som resultat av at rapportens fremtidsrettede utsagn er blitt lagt til grunn. Denne rapporten er utarbeidet kun for kunden, til kundens informasjon, og skal kun brukes til det oppgitte formål. Kunden forventes å ta sine avgjørelser uten å basere seg på rapporten i utilbørlig grad. Rapporten må under ingen omstendighet kopieres eller på annen måte formidles til en tredje part uten at skriftlig tillatelse fra Teleplan er innhentet på forhånd. Post- og teletilsynet, www.npt.no 3

Sammendrag Teleplan har over flere år laget dekningsanalyser for ansvarlig departement, som underlag for offentlige prioriteringer, utredninger og rapporter. Grunnlaget for dekningsanalysene har vært en nedlastingshastighet på over 640 kbit/s. Som et komplement til disse analysene har Post- og teletilsynet (PT) ønsket å kartlegge hvordan bredbåndsdekningen er for høyere kapasiteter, samt hvor stor andel av husstandene som har mulighet til å benytte tjenester som VoIP, VoD, IPTV og hjemmekontor. PT ønsker også å få kartlagt hvor stor andel av husstandene som har 0, 1, 2 eller flere bredbåndstilbydere å velge mellom. I løpet av de siste 8 årene har bredbåndsdekningen i Norge økt fra om lag 20 prosent til tilnærmet 100 prosent. I løpet av samme periode har bredbåndspenetrasjonen gått nesten fra 0 prosent til i underkant av 70 prosent, og etterspørselen etter bredbånd har begynt å avta. Fiber og koaks er de teknologiene som vokser mest, mens antall ADSL-abonnement har begynt å synke. ADSL dominerer uansett antall aksesser. Husstandenes gjennomsnittlige båndbredde har i løpet av de siste fire årene blitt firedoblet, men har det siste året begynt å stabilisere seg på rundt 4 Mbit/s. Mens den nasjonale bredbåndsdekningen for 640 kbit/s per 31.12 2008 ble estimert i mars 2008 til 98,8 prosent, er dekningen per 31.12 2008 (estimat per februar 2009) for hastigheter over 4 Mbit/s 90 prosent. Videre har 83 prosent av befolkningen mulighet til å få hastigheter over 8 Mbit/s, og 75 prosent kan få hastigheter over 12 Mbit/s. Om lag halvparten av husstandene har mulighet til å få bredbåndslinjer med hastigheter over 25 Mbit/s. Oslo og Rogaland skiller seg ut som de to fylkene med høyest dekning for samtlige hastighetsklasser. I Oslo har om lag 90 prosent av husstandene mulighet til å få bredbåndslinjer over 25 Mbit/s, mens 73 prosent av husstandene i Rogaland har samme mulighet. Oppland og Sogn og Fjordane skiller seg ut som de fylkene med lavest dekning for andre hastigheter enn 640 kbit/s. For hastigheter over 25 Mbit/s skiller også Finnmark seg ut med lav dekning. Jo høyere hastigheter man beregner dekning for, jo større blir forskjellene mellom fylkene. For de laveste hastighetene er det kun 3 prosentpoeng som skiller mellom fylkene med lavest og høyest dekning, mens den tilsvarende differansen for bredbåndslinjer på over 25 Mbit/s er på 87 prosentpoeng. Selv om etterspørselen etter høykapasitets infrastruktur har økt kraftig den siste tiden, ser det imidlertid ut til at etterspørselsveksten etter båndbredde er i ferd med å avta. Det ventes ikke noen dramatisk økning i etterspørselen de neste årene. Flere bredbåndstilbydere ventes å lansere VDSL2 i løpet av 2009, noe som i tilfelle vil kunne øke dekningen av bredbåndslinjer over 25Mbit/s noe. Samtidig antar man en videre vekst i fiberutbygging og konvertering til bredbånd via koaks. Det finnes om lag 160 bredbåndstilbydere i Norge, men mange av disse er lokale. Totalt kan 83 prosent av husstandene velge mellom mer enn 2 tilbydere relatert til en minimumshastighet på 4 Mbit/s. 1 prosent har to ulike tilbydere å velge mellom, mens 6 prosent har kun 1 tilbyder. 10 prosent av husstandene er uten bredbåndsdekning på 4 Mbit/s eller over, og har dermed ingen valgmuligheter når det gjelder bredbånd på denne hastigheten. De fleste av disse kan derimot benytte seg av fast bredbåndsaksess med lavere hastigheter eller mobilt bredbånd. Post- og teletilsynet, www.npt.no 4

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 4 1 BAKGRUNN OG FORMÅL 7 1.1 BAKGRUNN 7 1.2 OPPDRAGSBESKRIVELSE 7 2 METODE 8 2.1 DEFINISJON AV KAPASITETSKLASSER 8 2.2 PRIS PÅ BREDBÅND 8 2.3 BREDBÅNDSTILBYDERE 9 2.4 METODE - BEREGNING AV KAPASITETSDEKNING OG ANTALL TILBYDERE 10 3 MARKEDSUTVIKLING 12 3.1 BREDBÅNDSDEKNING 12 3.2 BREDBÅNDSUTBREDELSE 13 3.3 GJENNOMSNITTLIG HASTIGHET FOR NORSKE HUSSTANDER (PENETRASJON) 16 3.4 TILBYDERE 16 3.5 BREDBÅNDSTEKNOLOGIER 17 3.5.1 BREDBÅND VIA XDSL 18 3.5.2 BREDBÅND VIA KABEL-TV (KOAKS) 19 3.5.3 BREDBÅND VIA FIBER 19 3.5.4 BREDBÅND VIA FAST RADIOAKSESS 19 3.5.5 MOBILT BREDBÅND 20 4 KAPASITETSDEKNING 22 4.1 NASJONAL DEKNING FORDELT PÅ KAPASITET 22 4.2 FYLKESVIS DEKNING FORDELT PÅ HASTIGHET 24 4.2.1 DIFFERANSE MELLOM FYLKENE 29 5 TJENESTEDEKNING 30 5.1 TJENESTEDEKNING 30 5.2 OVERORDNET VURDERING AV UTVIKLINGEN FREMOVER 33 5.2.1 UTBYGGING AV HØYKAPASITETS INFRASTRUKTUR 33 5.2.2 ETTERSPØRSEL ETTER HØYKAPASITETS INFRASTRUKTUR 34 6 BRUKERNES VALGMULIGHETER PÅ BREDBÅNDTILGANG 36 6.1 VALGMULIGHETER NASJONALT 36 6.2 VALGMULIGHETER FYLKESVIS 38 Post- og teletilsynet, www.npt.no 5

Liste over figurer FIGUR 1 METODIKK FOR BEREGNING AV KAPASITETSDEKNING...10 FIGUR 2 METODIKK FOR Å BEREGNE TJENESTETILBUD...11 FIGUR 3: ESTIMERT UTVIKLING BREDBÅNDSDEKNING, FAST AKSESS (KILDE: TELEPLAN, NEXIA)12 FIGUR 4: ANDEL HUSSTANDER MED BREDBÅNDSTILKNYTNING (PENETRASJON) (KILDE: PT)...13 FIGUR 5: BREDBÅNDSPENETRASJON PER TEKNOLOGI (KILDE: PT, TELEPLAN)...14 FIGUR 6: BREDBÅNDSPENETRASJON PER HASTIGHET (KILDE: SSB, TELEPLAN)...15 FIGUR 7: GJENNOMSNITTLIG HASTIGHET PER HUSSTAND...16 FIGUR 8: ANTALL BREDBÅNDSTILBYDERE (KILDE: PT)...17 FIGUR 9: DEKNING OG DEKNINGSUTVIKLING PER TEKNOLOGI, ANALYSE MARS 2008...18 FIGUR 10: BREDBÅNDSDEKNING FOR ULIKE KAPASITETER (KILDE: TELEPLAN)...22 FIGUR 11: DIFFERANSE MELLOM DEKNING OG PENETRASJON (KILDE: TELEPLAN)...23 FIGUR 12: BREDBÅNDSDEKNING >4 MBIT/S, PER FYLKE...25 FIGUR 13: BREDBÅNDSDEKNING >8 MBIT/S, PER FYLKE...26 FIGUR 14: BREDBÅNDSDEKNING >12 MBIT/S, PER FYLKE...27 FIGUR 15: BREDBÅNDSDEKNING >25 MBIT/S, PER FYLKE...28 FIGUR 16: DIFFERANSE MELLOM FYLKET MED HØYEST OG FYLKET MED LAVEST DEKNING...29 FIGUR 17: KAPASITETSKRAV FOR ULIKE TJENESTER...31 FIGUR 18: ANDEL HUSSTANDER SOM KAN BENYTTE ULIKE TJENESTER...32 FIGUR 19: ESTIMAT FOR KUNDEUTVIKLING PER TEKNOLOGI...35 FIGUR 20: TILBYDERVALG FAST BREDBÅNDSAKSESS OVER 4 MBIT/S, NASJONALT NIVÅ...36 FIGUR 21:TILBYDERVALG FAST BREDBÅNDSAKSESS OVER 4 MBIT/S OG MOBIL BREDBÅNDSAKSESS OVER 640 KBIT/S, NASJONALT NIVÅ...37 FIGUR 22: ANDEL HUSSTANDER SOM KAN VELGE MELLOM 0, 1, 2 OG FLERE TILBYDERE SOM TILBYR FAST BREDBÅND PÅ OVER 4 MBIT/S...38 FIGUR 23: ANDEL HUSSTANDER SOM KAN VELGE MELLOM 0, 1, 2 OG FLERE TILBYDERE SOM TILBYR FAST BREDBÅND PÅ OVER 4 MBIT/S SAMT MOBILT BREDBÅND...39 Liste over tabeller TABELL 1: BREDBÅNDSDEKNING FOR ULIKE HASTIGHETER, PER FYLKE...24 Post- og teletilsynet, www.npt.no 6

Kapasitetskartlegging av bredbåndsdekning i privatmarkedet 1 Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn Teleplan har over flere år laget dekningsanalyser for bredbånd for ansvarlig departement, som underlag for offentlige prioriteringer, utredninger og rapporter. Grunnlaget for dekningsanalysene har vært en nedlastingshastighet på 640 kbit/s. Post- og teletilsynet (PT) ønsker nå å kartlegge hvordan bredbåndsdekningen er for høyere kapasiteter, samt hvor stor andel av husstandene som har mulighet til å benytte tjenester som blant annet VoIP, VoD, IPTV og hjemmekontor. I tillegg ønsker PT å få kartlagt hvor stor andel av husstandene som har 1, 2 eller flere bredbåndstilbydere å velge mellom. Denne rapporten, utført av Teleplan AS, redegjør for de resultater og funn som er gjort i januar og februar 2009 relatert til de over nevnte problemstillinger. 1.2 Oppdragsbeskrivelse Post- og teletilsynet ønsker å få kartlagt følgende: Kartlegge eller estimere bredbåndsdekningen på landsbasis og fylkesnivå m.h.t tilgjengelig kapasitet (nedstrøm/oppstrøm) som er tilgjengelig for brukerne: - 640/128 kbit/s ( minimumsbredbånd data fra tidligere kartlegging 31.3 2008 benyttes) - 4/0,5 Mbit/s - 8/0,5 Mbit/s - 12/0,8 Mbit/s - 25/1,0 Mbit/s Kartlegge eller estimere bredbåndsdekningen på landsbasis og fylkesnivå (m.h.t brukernes valgmuligheter relatert til tilbydere av bredbånd): - Kun 1 tilbyder - 2 tilbydere - >2 tilbydere Kartleggingen av antall tilbydere baseres på følgende kapasitet: 4/0,5 Mbit/s 4/0,5 Mbit/s pluss mobilt bredbånd (dagens 3G og CDMA 450 tjenester) Analysen estimerer kun dekning, og ikke bruk/utbredelse (penetrasjon). Post- og teletilsynet, www.npt.no 7

2 Metode For å lage et estimat for bredbåndsdekning på ulike kapasiteter/hastigheter har alle bredbåndstilbydere i Norge med egen infrastruktur og tilbud i privatmarkedet blitt forespurt om dekningsdata. Lister over mulige tilbydere er hentet fra Post- og teletilsynet og Teleplans egne erfaringsdata fra tidligere analyser. Analysen estimerer kun dekning, og ikke bruk/utbredelse (penetrasjon). Fokus er rettet mot privatmarkedet, og aktører som ikke selger direkte til dette markedet er tatt ut av undersøkelsen. 2.1 Definisjon av kapasitetsklasser Teleplan har innhentet dekningstall per 31.12 2008 for private husstander per postnummer for hastigheter (nedstrømshastighet/oppstrømshastighet) over hhv: 4/0,5 Mbit/s 8/0,5 Mbit/s 12/0,8 Mbit/s 25/1,0 Mbit/s Selv om hastighetsklassene er definert asymmetrisk m.h.t kapasitet nedstrøm/oppstrøm er også tjenester med symmetrisk profil inkludert dersom de ellers oppfyller kriteriene. Med dekning menes prosentandel av alle husstander som kan få bredbånd fra tilbyderne, og ikke kun oppkoblede kunder (penetrasjon). Dekningstallene som rapporteres skal gjelde for netto hastigheter/kapasiteter. Med det menes faktisk kapasitet til husstanden under normale trafikkforhold. Noen av bredbåndsproduktene i markedet er av type hastighet på opptil ; I slike tilfeller skal den faktiske netto hastigheten under normale trafikkforhold i travel time innrapporteres, og ikke maksimalhastigheten i abonnementet, hvis denne ikke er oppnådd. Dekningstallene skal hensynta tilstrekkelig dimensjonerte transportnettkapasiteter, som muliggjør at aksessnettet kan levere de lovte hastigheter til husstandene. 2.2 Pris på bredbånd For at bredbåndstilbudet skal kunne være med i denne analysen, må det være rettet mot privatkunder og kunne tilbys til konkurransedyktige priser. Dette betyr i praksis at undersøkelsen har tatt med produkter levert over kobbernett (ADSL), kabel-tv-nett (koaks HFC), radionett og fibernett. Typiske priser for en 4-5 Mbit/s bredbåndsforbindelse er i dag 300-400 kroner per måned. Noe dekning på radio, er tatt ut av undersøkelsen grunnet for høye priser på produktene. Teleplan har ekskludert produkter som ligger fra 20 prosent over tilsvarende tilbud fra den største tilbyderen. Noen tilbud har en høy etableringskostnad. Dette gjelder spesielt tilknytninger for radio, fiber og kabel-tv, hvor kunden hos enkelte operatører selv må betale for ny linje frem til husstanden (gravekostnader) eller eget brukerutstyr må kobles opp (for eksempel antenne på vegg). Dette kan være en barriere for mange mot å koble seg opp mot bredbånd. Dekningsanalysen inkluderer også disse tilbudene, gitt at de har en etableringskostnad som ikke er urimelig høy. Erfaringen viser at denne kostnaden sjelden overstiger 5.000-6.000 kroner. Post- og teletilsynet, www.npt.no 8

Satellittløsninger til sluttkunder er vurdert til fortsatt å være mindre aktuelt i privatmarkedet, da dagens løsninger forutsetter en oppringt forbindelse for returkanal, og hvor bruken av returkanalen er basert på minuttaksering. Produktet er derfor ikke inkludert i analysen. Man ser likevel en utvikling av satellittløsninger som gjør at dette kan bli en aktuell bredbåndsteknologi i fremtiden. 2.3 Bredbåndstilbydere Det er innhentet dekningsdata fra bredbåndstilbyderne i Norge. Post- og teletilsynet har i følgebrev til tilbyderne påpekt viktigheten av at alle operatørene gir informasjon til undersøkelsen for å øke kvaliteten på datagrunnlaget og sluttresultatet. Teleplan sendte ut skjema til 112 bredbåndstilbydere. Noen av disse aktørene videreselger andres produkter, og noen få har kun fokus i bedriftsmarkedet. Disse er tatt ut av analysen. Det er svært mange av bredbåndstilbyderne som selger ADSL, og det er om lag 42 som bygger egen infrastruktur basert på ADSL. Videre anslås det å være om lag 60 tilbydere av fiber, 35 tilbydere av Internett via kabel-tv og 55 tilbydere av radiobaserte løsninger. Teleplan har etter forespørselen 84 rapporter fra bredbåndstilbydere som bygger egen infrastruktur. I tillegg er denne rapporten supplert med data fra 10 andre tilbydere som ble innlevert i forbindelse med FADs dekningsanalyse i 2008. Alt i alt håndterer tilbyderne av disse 94 rapportene om lag 99 % av alle bredbåndskunder i privatmarkedet. Teleplan har fra tidligere fått tilgang til Høykoms og Fylkeskommunenes data fra søknader/tildelinger, og informasjon om forventet utbygging med utgangspunkt i tildelte midler fra staten. Disse dataene er benyttet for å kvalitetssikre innrapporterte tall fra tilbydere. Estimatene i denne undersøkelsen er bygget på operatørenes informasjon om utbygging, tall fra Høykom, innrapporterte tall fra fylkeskommuner som har mottatt midler fra FAD/KRD og i tillegg samtaler med aktører som jobber med dekningsanalyser innen sine markedsområder. Hver operatør har svart på hvilken dekning de hadde i desember 2008. Mange aktører synes det er vanskelig å estimere eksakte tall for sin dekning. Det er derfor sendt ut tall over antall husstander på hvert postnummer og kommune som hjelp til å beregne dekningen. Der hvor operatøren har hatt vanskeligheter med å regne ut dekning, har Teleplan hjulpet med sine erfaringer. Flere bredbåndstilbydere har gjort en ekstraordinær innsats for å frembringe gode data. Post- og teletilsynet, www.npt.no 9

2.4 Metode - Beregning av kapasitetsdekning og antall tilbydere Teleplans metode for å estimere dekningsgrad for bredbånd innenfor de ulike kapasitetsgrenser er delt inn i fire faser. Den bygger på et prinsipp om å gjøre beregninger på høyeste kapasitetsgrense først og deretter beregne eventuell merdekning for hver av de lavere kapasitetsgrenser. Summen av dekningstallene er på den måten et tall for total dekning innen de neste kapasitetsgrensene. Kapasitetsdekningen er beregnet på nasjonalt- og fylkesnivå. Figur 1 Metodikk for beregning av kapasitetsdekning Selve beregningen er delt inn i tre faser for hver kapasitetsgrense. Første fase er for hver kapasitetsgrense å gjøre en kvalitativ vurdering av hvilke teknologier som kan gi et tjenestetilbud innenfor den enkelte kapasitetsgrense. Fase to er å akkumulere dekningsdata fra tilbyderne til et sammenlignbart grunnlag per teknologi innenfor den enkelte kapasitetsgrense. Siste fase var å beregne hvordan de enkelte teknologier overlapper og komplementerer innenfor de enkelte geografiske områder. Denne beregningen har blitt utført med hjelp av kunnskap om de enkelte teknologier, geografiske og demografiske data, samt lokale innspill fra tilbyderne selv. Tall for kapasitetsdekning for tjenester som gir tilbud fra 640 kbit/s opp til 4 Mbit/s er hentet direkte fra dekningsanalysen Teleplan gjennomførte for FAD i mars 2008. For å kunne beregne antall tilbydere som husstandene i fylkene har tilgang til tjenester fra, har man valgt en metode som går over tre faser. Metoden tar utgangspunkt i de beregnete overlapp mellom teknologiene som ble gjort for dekningsanalysen som beskrevet over. Det har kun vært tatt hensyn til teknologidekning som gir et tilbud med en nedstrømshastighet på mer enn 4 Mbit/s. Post- og teletilsynet, www.npt.no 10

Figur 2 Metodikk for å beregne tjenestetilbud Dette gir et utgangspunkt til første fase som er å fastslå hvor mange som er dekket av 1, 2, 3 eller 4 teknologier og hvor mange som ikke er dekket av et tilbud. Neste skritt er en opptelling av tilbydere og deres dekning innenfor hver teknologi. Siste skritt er å gjøre en kvalitativ vurdering av i hvilken grad tilbydere på samme type teknologi dekker de samme geografiske områder og hvor mange som videreselger tjenester på infrastrukturen. For å beregne hvor mange som også kan få mobilt bredbånd har vi benyttet de beregninger som ble gjort i forbindelse med Teleplans rapport for dekningsanalyse fra mars 2008 gjennomført for FAD. Post- og teletilsynet, www.npt.no 11

3 Markedsutvikling 3.1 Bredbåndsdekning Det er gjort flere analyser for å kartlegge bredbåndsdekningen i Norge. I figuren under har Teleplan oppsummert estimatene og laget en tidsserie for utviklingen. Bredbåndsdekningen ble estimert til å være i overkant av 20 prosent ved utgangen av år 2000, og ble tredoblet i løpet av de neste to årene. Ved utgangen av 2008 ble bredbåndsdekningen estimert til 98,8 prosent 1. Figur 3: Estimert utvikling bredbåndsdekning, fast aksess (Kilde: Teleplan, Nexia) 1 Dette estimatet ble gjort i mars 2008 for nedstrømshastighet på 640 Kbit/s. Dette dekningstallet omfatter kun faste bredbåndsaksesser, og ikke mobilt bredbånd. Post- og teletilsynet, www.npt.no 12

3.2 Bredbåndsutbredelse Figuren under viser at andelen av husstander som har gått til anskaffelse av en bredbåndstilknytning har begynt å flate ut. Ved utgangen av juni 2008 hadde 2 av 3 husstander installert bredbånd hjemme, og det estimeres en bredbåndspenetrasjon på om lag 68 prosent av husstandene ved utgangen av 2008. Det betyr at det er et gap mellom dekning og utbredelse på i overkant av 30 prosentpoeng. Figur 4: Andel husstander med bredbåndstilknytning (penetrasjon) (Kilde: PT) Post- og teletilsynet, www.npt.no 13

Figuren under viser hvor stor andel av husstandene som er tilknyttet bredbånd via ulike teknologier (penetrasjon). Den totale bredbåndspenetrasjonen i Norge er estimert til om lag 68 2 prosent ved utgangen av 2008. xdsl-penetrasjonen har stoppet opp, og er for første gang synkende. I overkant av 45 prosent av husstandene har nå bredbånd via xdsl. Fast radioaksesspenetrasjon ventes å holde seg konstant på 1 prosent, mens både fiber og koaks vokser sterkt. Andel husstander med fiberaksess ventes å øke fra 4 til 7 prosent, mens andel husstander med koaks ventes å øke fra 11 til 15 prosent. Det vil si at totalt 22 prosent av husstandene har gått til anskaffelse av bredbånd via koaks eller fiber. Trenden er en økning i antall tilknytninger med fiber og koaks. Andelen for DSL er synkende, og man kan anta at økningen i andelen for fast radioaksess i stor grad skyldes en aktiv utbygging av trådløse teknologier, spesielt med utgangspunkt i Høykom- og KRD-midler. Figur 5: Bredbåndspenetrasjon per teknologi (Kilde: PT, Teleplan) 2 Kilde: PT, Teleplan Post- og teletilsynet, www.npt.no 14

Figuren under viser at selv om høyhastighets infrastruktur som fiber og koaks er i sterk vekst så er det fremdeles relativt få bredbåndskunder (8 prosent) som har hastigheter over 8 Mbit/s. Penetrasjonen på bredbåndslinjer på over 1 Mbit/s var i sterk vekst frem til 2007, men har nå flatet noe ut. Figur 6: Bredbåndspenetrasjon per hastighet (Kilde: SSB, Teleplan) Post- og teletilsynet, www.npt.no 15

3.3 Gjennomsnittlig hastighet for norske husstander (penetrasjon) Den gjennomsnittlige hastighet for privatkunder har økt kraftig de siste fire årene. Tallene presentert her er for bredbåndspenetrasjon og ikke dekning. Mens husstandene i snitt hadde om lag 1 Mbit/s bredbåndslinje i 2004, er hastigheten fire ganger så høy i 2008. Etter 2007 har imidlertid veksten avtatt. Mens båndbredden økte med over 1 Mbit/s per år i 2006 og 2007, var økningen kun 300 kbit/s i 2008. Figur 7: Gjennomsnittlig hastighet per husstand Snitthastigheten blant norske husstander er i dag om lag 4 Mbit/s. Dette er valgt som nedre hastighetsgrense i denne analysen gjennomført for Post- og teletilsynet. 3.4 Tilbydere Det har vært en tilvekst av antall tilbydere av bredbånd frem til 2006. På dette tidspunktet var det 160 tilbydere. Etter den tid har antall tilbydere stabilisert seg, men det er foreløpig ingen tegn til noen betydelig grad av konsolidering i markedet. Det er om lag 1,4 millioner bredbåndskunder i Norge, noe som betyr at det i snitt er 8.800 kunder per tilbyder. Tilsvarende tall for mobilsektoren er 185.000 kunder per tilbyder. Årsaken til at det er så mange tilbydere i forhold til kundetallet på bredbånd er et betydelig antall små, lokale tilbydere. Antall tilbyder i denne undersøkelsen er fordelt som følger på de ulike teknologier: xdsl: 24 Koaks: 29 Fiber: 57 Radio: 26 Post- og teletilsynet, www.npt.no 16

Figur 8: Antall bredbåndstilbydere (Kilde: PT) 3.5 Bredbåndsteknologier Det er flere ulike teknologier som kan levere bredbånd. I undersøkelsen er det hentet inn data for DSL, Kabel-TV (koaks), fiber og fast radioaksess. Datagrunnlaget for mobilt bredbånd er 31.12 2008-estimater basert på undersøkelsen 3 fra mars 2008 og er relatert til nedstrømshastigheter på minimum 640 kbit/s. Figuren under viser at ADSL er den teknologien med størst dekning i Norge. ADSL-utbyggingen de siste årene har imidlertid vært relativt liten (relatert til merdekning). Radio er den teknologien som i størst grad bygges ut, og dekningen blir mer enn doblet fra juni 2007 til desember 2008 gitt estimater per mars 2008. Dette kan i stor grad relateres til utbygging basert på statlige midler. Også fiber- og koaksialdekningen øker kraftig, men dette er i større grad forårsaket av kommersielle utbygginger. 3 Bredbåndsdekningsanalyse gjennomført for Fornyings- og administrasjonsdepartementet Post- og teletilsynet, www.npt.no 17

30.06.2007 31.03.2008 31.12.2008 Fiber Radioaksess Kabel-TV Mobilt Bredbånd xdsl Figur 9: Dekning og dekningsutvikling per teknologi, analyse mars 2008 Nedenfor redegjøres for noen av egenskapene med de ulike teknologiene. 3.5.1 Bredbånd via xdsl DSL (Digital Subscriber Line), og spesielt ADSL (Asymmetric Digital Subscriber Line), er den mest utbredte aksessteknologien i Norge. Den benytter kobberkabelen som overføringsmedium. Kobberkabelen ble opprinnelig bygd ut for telefoni, og de fleste norske husstander har derfor en slik forbindelse. Det er ikke alle kobberlinjer som det er mulig å etablere bredbånd på fra tilbyder. Det er ulike grunner til dette, men de vanligste årsakene er lengden på kabelen (for lang linjelengde mellom sentral og husstand) eller kvaliteten på selve kabelen. I andre tilfeller er kobberlinjen delt mellom flere husstander, noe som muliggjør telefoni, men ikke DSL. For slike kobberlinjer kan det kreves betydelige investeringer i aksessnettet for at husstandene skal kunne tilbys bredbåndstilknytning med DSL. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle kobbernettet for å tilpasse det for bredbånd. Strukturering av nettet, utvidelse av kapasitet, videreutvikling av teknologi og fjerning av gammel elektronikk er tiltak for å bedre tilgangen til bredbånd over kobber. Nettet er i utgangspunktet ikke dimensjonert med hensyn på bredbånd men for å støtte telefonitjenesten. Etter hvert som flere kjøper bredbånd er det i enkelte sentralområder et problem at det ikke er nok kapasitet i nettet selv om hver bruker i seg selv har en linjelengde på kabelen som tilsier at han kan få bredbånd. Mangel på ledige kobberpar egnet for å levere tilstrekkelig kvalitet for en DSL forbindelse, krever oppgraderinger av nettet. I påvente av disse oppgraderingene er det imidlertid enkelte som ikke får tilbud om bredbånd, spesielt på grunn av mangelen på ledige kobberpar. Teleplan har i denne studien lagt til grunn de dekningstall som er mottatt fra Telenor og de andre DSL-tilbyderne. Disse tallene er basert på grundige analyser i nettet og regnes som de beste estimatene som kan hentes frem på kommune- og fylkesnivå. Post- og teletilsynet, www.npt.no 18

Linjelengden på en kobberlinje mellom sentral og husstand er førende for hvilket DSL-produkt kunden kan få, ettersom kortere linjelengder støtter høyere hastigheter enn lengre. For de husstander som i utgangspunktet har for lang linjelengde til å kunne få tilbud om standardprodukter og -hastigheter over DSL, tilbys produkter basert på Rate Adaptive DSL (RADSL). RADSL tilpasser hastigheten til husstanden etter kvalitet og egenskaper ved kobberlinjen. Det er et varierende antall RADSL-linjer i hver kommune, men på landsbasis utgjorde disse ca. 2 % av totaldekningen med DSL per mars 2008. Om lag 5 % av disse linjene har overføringshastigheter under 600 kbit/s. Det vil si 0,2 % av husstandene, som da utgjør 2000. Dette antallet vil ikke påvirke de estimater som gjøres i denne rapporten. Antall RADSL-linjer er hovedsakelig jevnt fordelt over hele landet. 3.5.2 Bredbånd via kabel-tv (koaks) Kabel-TV-nettene er i stor grad oppgradert for å kunne tilby Internettaksess. Etter hvert som nettene blir digitalisert, øker mulighetene for høyere bredbåndshastigheter. Men ikke alle nett er oppgradert for å kunne tilby bredbåndsaksess. Store deler av nettene til de største aktørene er oppgradert til bredbånd med høy hastighet i begge retninger, basert på HFC (Hybrid Fiber Coax). Fortsatt er det imidlertid mange kabel-tv-aktører som distribuerer kun TV over sine linjer. Protokollen Docsis, som benyttes i kabel-tv-nett, videreutvikles nå til nye versjoner. Disse muliggjør betydelig høyere hastigheter nedstrøm. Det gjennomføres i første halvår 2009 store oppgraderinger av nettene til Canal Digital og Get til Docsis 3.0. Oppstrømshastigheten er også betydelig. Siden deler av infrastrukturen i et kabel-tv-nett er et delt medium, vil hastighetene bestemmes av både nettdimensjonering og bruksmønster. Det er innhentet data på antall husstander som potensielt kan tilbys ( homes passed ) bredbåndsaksess over koaks. Dette er husstander som er tilknyttet eller enkelt eller med lav kostnad kan tilknyttes nærliggende Kabel-TV-nett. 3.5.3 Bredbånd via fiber Fiber øker kraftig i omfang i Norge. Fra et teknisk synspunkt er optisk fiberkabel den mest fremtidsrettede løsningen for bredbåndsaksesser med spesielt høye kapasiteter. Når fiberen er rullet ut, er båndbredden per i dag i praksis kun begrenset av utstyret som tilkobles i endene av kabelen. Dette utstyret utvikles stadig videre, og båndbredden kan oppgraderes uten at selve kabelen byttes ut. Ulempen er at det i liten grad eksisterer fiber i aksessnettet i dag, og at kostnadene forbundet med utrulling av fiber generelt er svært høye. I likhet med Kabel-TV bygges fiber fortrinnsvis ut i sentrale områder. Norden har de høyeste markedsandelene for fiberaksesser i Europa. I Norge er det kraftselskapene som har stått for mesteparten av utbyggingen. Fiber vinner markedsandeler, og aktørene har grunnet høye aksesskapasiteter anledning til å tilby avanserte og båndbreddekrevende tjenester, som spesielt IPTV og VoD. 3.5.4 Bredbånd via fast radioaksess Teleplan har i undersøkelsen samlet inn dekning for alle typer radioforbindelser benyttet for privatmarkedet. Radioaksess er trådløs kommunikasjon mellom faste punkter i avstander fra noen hundre meter og opp til om lag 20 km, avhengig av utstyr/frekvens. Enkelte radioteknologier krever fri sikt mellom basestasjon og kundens terminal. Det skilles mellom konsesjonsfrie Post- og teletilsynet, www.npt.no 19

frekvenser og konsesjonsbelagte frekvenser. Frekvensen er avgjørende for ytelsen (pris / datahastighet / rekkevidde). Radioaksess blir benyttet enten som en punkt-til-punkt-forbindelse eller en punkt-til-multipunkt-forbindelse hvor flere deler den samme båndbredden Det finnes landsomfattende, konsesjonsbelagte lisenser i både 2,3 GHz- og 3,5 GHz-båndet. Det stilles ikke noen teknologikrav til bruken av lisensene (teknologinøytral spektrumstillatelse), og det benyttes i dag ulike proprietære punkt-til-punkt- og punkt-til-multipunkt-løsninger. WiMAX har det siste året blitt en populær teknologi for dekning av blant annet restmarkedet. I forbindelse med utbyggingen knyttet opp mot Høykom-midler og midler bevilget av Kommunalog regionaldepartementet (KRD), er WiMAX en mye benyttet teknologi. WiMAX er en standard for trådløs, høyhastighets punkt-til-multipunkt- og punkt-til-punkt-datakommunikasjon, og derfor et alternativ og supplement til andre bredbåndsteknologier. WiMAX gir større rekkevidde og bedre utnyttelse av frekvensressursene enn WLAN. I tillegg gir WiMAX mulighet for garantert tjenestekvalitet. En WiMAX-basestasjon dekker typisk en radius 2-20 km. Rekkevidden er avhengig av om det benyttes innendørs eller utendørs brukerterminaler, og om det er fri sikt eller ikke. WiMAX bruker samme prinsipp som WLAN. Det sendes data fra en terminal til en basestasjon via radiosignaler. Basestasjonen i et WiMAX-system tildeler kapasitet til den enkelte terminal og styrer derfor trafikkstrømmen mer effektivt enn i et WLAN-system. Teknologien er under utvikling for bedre å støtte tilfeller hvor det ikke er krav om frisikt. 3.5.5 Mobilt bredbånd Med mobilt bredbånd menes en dataforbindelse som kan gi hastigheter innenfor bredbåndsdefinisjonen og som tilbys basert på mobil kommunikasjonsteknologi. Konkret omhandles HSDPA fra Telenor og NetCom, og CDMA 450 fra Ice. Dekningsestimatene for de mobile bredbåndsteknologiene er knyttet til kravet til sluttbrukerhastigheter på 640 kbit/s og 128 kbit/s for henholdsvis ned- og oppstrømsretningen. Felles for begge de omtalte radioteknologiene er at den samlede kapasiteten i en basestasjon vil måtte deles mellom alle aktive kunder innenfor det geografiske dekningsområdet til basestasjonen. Dette medfører at de kundeopplevde datahastighetene vil kunne variere avhengig av antall samtidige brukere og bruksmønsteret til kundene. Dekningsestimatene fra Telenor, NetCom og Ice fra mars 2008 tar hensyn til demografien i den enkelte kommune og relaterer dette til hvilke kapasiteter selskapet har bygget ut for disse områdene. 3.5.5.1 Bredbånd via HSDPA (Telenor og NetCom) HSDPA (High Speed Downlink Packet Access) er en utvidelse av UMTS-standarden for 3. generasjons-mobilkommunikasjon, som kan tilby høyere nedstrømshastigheter enn tradisjonell mobilkommunikasjon (GSM, etc.). Datahastighetene som er oppnåelige er sammenlignbare med de som tilbys i dagens xdsl-løsninger, og HSDPA kan derfor være et alternativ også som en bredbåndsløsning. Teoretisk er totalkapasiteten i en HSDPA-celle 14,4 Mbit/s for hver 5 MHz-bærebølge. Imidlertid er mer realistiske kapasiteter basert på simuleringer beregnet til 2-3 Mbit/s i makroceller (store celler) og 5-6 Mbit/s i mikroceller (små celler). Denne kapasiteten er en delt ressurs, som må deles av alle samtidige brukere i cella. Typiske sluttbrukerhastigheter vil være fra 700 kbit/s og oppover, Post- og teletilsynet, www.npt.no 20

men dette avhenger av en rekke faktorer. Det foregår forøvrig en rask teknologiutvikling som kontinuerlig forbedrer ytelsen. Følgende faktorer bør tas hensyn til når HSDPA skal vurderes som en bredbåndsløsning: Kapasiteten per mobilcelle er en delt ressurs, slik at områdekapasiteten uansett blir begrenset, og HSDPA har dermed utfordringer når det gjelder å dekke mange brukere i tett befolkede områder. HSDPA- og UMTS-dekning vil først og fremst være konsentrert om tettbygde strøk. Dette er områder hvor det normalt sett vil være best tilgjengelighet også av andre teknologier. Ytelsen i HSDPA er sterkt avhengig av mottatt signalnivå og kvaliteten på radiokanalen, og vil følgelig ha dårligere ytelse innendørs enn utendørs (i tillegg til at ytelsen blir dårligere jo lenger unna man fjerner seg fra basestasjonen). Da de fleste bredbåndsbrukerne vil befinne seg innendørs, er dette en utfordring. Dette kan eventuelt motvirkes ved å plassere en ekstern antenne på husveggen. 3.5.5.2 Bredbånd via CDMA450 (Ice) Nordisk Mobiltelefon - Ice har bygget ut et tredjegenerasjons-mobilnett (CDMA 450) på 450 MHz-frekvensene som tidligere ble brukt av mobilsystemet NMT450. Ice har ca. 9 MHz frekvensbåndbredde totalt for oppstrøm og nedstrøm. Teknologien er basert på CDMA-familien av mobilkommunikasjonssystemer, som er den nest største gruppen av systemer etter GSMfamilien (som også omfatter UMTS og HSDPA), og som brukes mest i Amerika og delvis i Asia. Derimot er CDMA den teknologien som har størst utbredelse når det gjelder implementering av 3G tjenester. Ice bygde fortløpende ut nye basestasjoner i 2007 med tanke på å gi optimal landsdekning. Nå er fokus i ferd med å flyttes over til å bygge for mer kapasitet i områder med mange kunder, dvs. en fortetning av eksisterende basestasjoner. Normalt bygger Ice stasjoner med 3 celler/sektorer som hver dekker 120 grader. Hver celle/sektor kan i dag ha opptil 3 carriere (3x1,25 MHz), dvs. 9 carriere per stasjon. Maksimal teoretisk nedlastningshastighet per carrier er i dag 3,1 Mbit/s, slik at hver sektor/celle kan i teorien tilby 3x3,1 Mbit/s til kundene. Tilsvarende for opplastningshastigheter er 1,8 Mbit/s per carrier, totalt 3x1,8 Mbit/s til kundene. I følge Ice opplever den typiske brukeren nedlastningshastigheter på 500-1.500 kbit/s. Brukere med eksternt montert antenne vil i stor grad oppleve høyere hastigheter som ligger over kravet på 640 kbit/s nedstrøm. Post- og teletilsynet, www.npt.no 21

4 Kapasitetsdekning Dekningstallene i denne analysen er basert på følgende teknologier: 640/128 kbit/s ( minimumsbredbånd data Alle fastaksessteknologier er fra tidligere kartlegging 31.3-08) >4/0,5 Mbit/s ADSL, ADSL2+, Koaks, Fiber, Radio >8/0,5 Mbit/s ADSL, ADSL2+, Koaks, Fiber >12/0,8 Mbit/s ADSL2+, Koaks, Fiber >25/1 Mbit/s Koaks, Fiber 4.1 Nasjonal dekning fordelt på kapasitet Figuren under viser hvor stor andel av husstandene i Norge som har mulighet til knytte seg til en bredbåndslinje med ulike nedlastingshastigheter. Mens 98,8 prosent av husstandene har mulighet til å få Internett med hastighet over 640 kbit/s per 31.12 2008, har kun halvparten mulighet til å få bredbånd med hastighet over 25 Mbit/s. Dekningstall for 640 kbit/s er basert på analyse per mars 2008 for fast bredbåndsaksess. Estimatene for hastighetene 4, 8, 12 og 25 Mbit/s er basert på tall innhentet i januar og februar 2009. Figur 10: Bredbåndsdekning for ulike kapasiteter (Kilde: Teleplan) Bredbåndsdekning >640 kbit/s Estimatene for dekning på 640 kbit/s ble gjort i mars 2008 i forbindelse med en bredbåndsdekningsanalyse gjennomført for Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Det ble da estimert at i underkant av 99 prosent av husstandene ville kunne kjøpe et bredbåndsabonnement på 640 kbit/s eller høyere i desember 2008. Post- og teletilsynet, www.npt.no 22

Sett i forhold til penetrasjon er det altså en relativt stor andel husstander som har valgt ikke å kjøpe bredbånd enda. Ved utgangen av 2008 var om lag 1 av 3 husstander uten bredbånd. Figuren under viser utvikling av dekning for bredbånd over 640 kbit/s og penetrasjon, samt differansen. Før 2004 var utbygningstakten for bredbånd høyere enn etterspørselstakten, etter 2004 har penetrasjonen imidlertid utviklet seg raskere enn dekning. 100 % Differanse mellom dekning og penetrasjon 80 % 60 % Bredbåndsdekning >640 kbit/s 40 % Andel husstander med bredbånd 20 % 0 % Differanse mellom dekning og penetrasjon des 00 des 01 sep 02 mai 03 aug 04 aug 05 jun 06 jun 07 mar 08 des 08e Figur 11: Differanse mellom dekning og penetrasjon (Kilde: Teleplan) Bredbåndsdekning > 4 Mbit/s 4 Mbit/s tilsvarer den gjennomsnittlige hastigheten for norske husstander. Analysene viser altså at 9 av 10 husstander har mulighet til å kjøpe en bredbåndslinje med denne hastigheten. Både xdsl, fiber, koaks og radio støtter bredbåndshastighet på over 4 Mbit/s. Frafallet av dekningen fra 640 kbit/s til 4 Mbit/s skyldes i stor grad at dekningen på ADSL reduseres grunnet forholdet linjelengde/kapasitet. I tillegg reduseres dekningen grunnet at mange radioløsninger ikke tilbyr kapasiteter over 4 Mbit/s. Bredbåndsdekning > 8 Mbit/s 83 prosent av husstandene har mulighet til å kjøpe en bredbåndslinje med hastighet over 8 Mbit/s. Som vist i kapittel 3 er det imidlertid kun 8 prosent av husstandene som har anskaffet en slik bredbåndsaksess. Både xdsl, fiber og koaks støtter bredbåndshastighet på over 8 Mbit/s. Frafallet av dekningen fra 4 Mbit/s til 8 Mbit/s skyldes i stor grad at dekningen på ADSL reduseres grunnet forholdet linjelengde/kapasitet. Bredbåndsdekning > 12 Mbit/s 3 av 4 husstander har mulighet til å anskaffe en bredbåndslinje med hastighet over 12 Mbit/s. Både xdsl, fiber og koaks støtter bredbåndshastighet på over 12 Mbit/s. Frafallet av dekningen fra 8 Mbit/s til 12 Mbit/s skyldes i stor grad en overgang fra ADSL til ADSL2+, og at ADSL2+ ikke i lik grad er bygget ut som ADSL og at dekningen på DSL reduseres grunnet forholdet linjelengde/kapasitet. Post- og teletilsynet, www.npt.no 23

Bredbåndsdekning > 25 Mbit/s Om lag halvparten av husstandene har mulighet til å få en bredbåndslinje med hastighet på over 25 Mbit/s. En fjerdedel av husstandene faller altså fra når hastigheten økes fra 12 Mbit/s til 25 Mbit/s. Det er foreløpig kun fiber og koaks som støtter slike hastigheter, men ved utbygging av VDSL2 vil denne teknologien også kunne gi hastigheter på over 25 Mbit/s. 4.2 Fylkesvis dekning fordelt på hastighet Tabellen under viser hvor stor andel av husstandene som har mulighet for å knytte seg til (dekning) en bredbåndslinje med ulike hastigheter i hvert fylke. Tabell 1: Bredbåndsdekning for ulike hastigheter, per fylke Dekning 640 kbit/s Dekning 4Mbit/s Dekning 8Mbit/s Dekning 12Mbit/s Dekning 25Mbit/s OSLO ~100 % 99% 98% 96% 90% ROGALAND ~100 % 96% 93% 89% 73% SØR TRØNDELAG 99% 91% 86% 77% 61% TELEMARK 99% 91% 85% 77% 55% VESTFOLD 99% 92% 83% 76% 54% HORDALAND 98% 89% 80% 72% 51% AKERSHUS 98% 89% 80% 71% 48% TROMS 98% 85% 76% 69% 48% VEST AGDER ~100 % 88% 82% 76% 43% NORD TRØNDELAG 99% 84% 77% 67% 41% ØSTFOLD 99% 89% 78% 69% 40% BUSKERUD 98% 90% 83% 75% 36% AUST AGDER ~100 % 84% 75% 66% 33% NORDLAND 97% 87% 79% 67% 31% MØRE OG ROMSDAL 99% 91% 79% 64% 29% HEDMARK 99% 84% 73% 64% 22% OPPLAND 98% 82% 69% 57% 20% FINNMARK 99% 90% 80% 66% 9% SOGN OG FJORDANE 98% 82% 70% 58% 4% NASJONALT 99 % 90 % 83 % 75 % 50 % Post- og teletilsynet, www.npt.no 24

Bredbåndsdekning over 4 Mbit/s Figuren under viser bredbåndsdekningen for hastigheter over 4 Mbit/s for de ulike fylkene. Oslo er fylket med høyest dekning (tilnærmet 100 prosent), og Oppland og Sogn og Fjordane har lavest dekning med 82 prosent. OSLO ROGALAND VESTFOLD TELEMARK SØR TRØNDELAG MØRE OG ROMSDAL FINNMARK BUSKERUD ØSTFOLD AKERSHUS HORDALAND VEST AGDER NORDLAND TROMS HEDMARK NORD TRØNDELAG AUST AGDER OPPLAND SOGN OG FJORDANE Dekning >4 Mbit/s 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 12: Bredbåndsdekning >4 Mbit/s, per fylke Post- og teletilsynet, www.npt.no 25

Bredbåndsdekning over 8 Mbit/s Figuren under viser bredbåndsdekningen for hastigheter over 8 Mbit/s for de ulike fylkene. Oslo er fylket med høyest dekning (om lag 98 prosent), og Oppland har lavest dekning med 69 prosent. OSLO ROGALAND SØR TRØNDELAG TELEMARK BUSKERUD VESTFOLD VEST AGDER HORDALAND AKERSHUS FINNMARK MØRE OG ROMSDAL NORDLAND ØSTFOLD NORD TRØNDELAG TROMS AUST AGDER HEDMARK SOGN OG FJORDANE OPPLAND Dekning >8 Mbit/s 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 13: Bredbåndsdekning >8 Mbit/s, per fylke Post- og teletilsynet, www.npt.no 26

Bredbåndsdekning over 12 Mbit/s Figuren under viser bredbåndsdekningen for hastigheter over 12 Mbit/s for de ulike fylkene. Oslo er fylket med høyest dekning (om lag 96 prosent), og Oppland har lavest dekning med 57 prosent. OSLO ROGALAND SØR TRØNDELAG TELEMARK VEST AGDER VESTFOLD BUSKERUD HORDALAND AKERSHUS ØSTFOLD TROMS NORD TRØNDELAG NORDLAND FINNMARK AUST AGDER HEDMARK MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE OPPLAND Dekning >12 Mbit/s 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 14: Bredbåndsdekning >12 Mbit/s, per fylke Post- og teletilsynet, www.npt.no 27

Bredbåndsdekning over 25 Mbit/s Figuren under viser bredbåndsdekningen for hastigheter over 25 Mbit/s for de ulike fylkene. Oslo er fylket med høyest dekning (90 prosent), og Sogn og Fjordane har lavest dekning med 4 prosent. OSLO ROGALAND SØR TRØNDELAG TELEMARK VESTFOLD HORDALAND AKERSHUS TROMS VEST AGDER NORD TRØNDELAG ØSTFOLD BUSKERUD AUST AGDER NORDLAND MØRE OG ROMSDAL HEDMARK OPPLAND FINNMARK SOGN OG FJORDANE Dekning >25 Mbit/s 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 15: Bredbåndsdekning >25 Mbit/s, per fylke Post- og teletilsynet, www.npt.no 28

4.2.1 Differanse mellom fylkene For bredbåndsdekning over 640 kbit/s er det høy dekning i samtlige fylker, og forskjellen mellom fylket med høyest og fylket med laveste dekning er kun 3,3 prosent. Figuren under viser imidlertid at jo høyere bredbåndshastigheter det beregnes dekning på, jo større er forskjellen mellom fylket med høyest og fylket med lavest kapasitet. 100 % Differanse mellom laveste og høyest dekning 87 % 80 % 60 % 40 % 20 % 17 % 28 % 39 % 0 % 0 % Dekning 640 kbit/s Dekning 4Mbit/s Dekning 8Mbit/s Dekning 12Mbit/s Dekning 25Mbit/s Figur 16: Differanse mellom fylket med høyest og fylket med lavest dekning Post- og teletilsynet, www.npt.no 29

5 Tjenestedekning 5.1 Tjenestedekning Norske husstander har mulighet til å benytte et stort utvalg tjenester, som stiller ulike krav til total båndbredde. I dette kapitlet ser vi nærmere på hvor mange som kan benytte de ulike tjenestene, med utgangspunkt i kapasitetsdekningen beregnet i forrige kapittel. Tjenestene vi ser nærmere på utdypes i tabellen under: Tjeneste Surfe på nettsider e-post Nettbank Bredbåndstelefoni Web-TV Hjemmekontor Streaming av musikk (komprimert) Streaming av film (SD, MPEG4) Streaming av film (HD, MPEG4) IPTV (2 samtidige TV strømmer) Beskrivelse Nedlasting av tekst og bilder. F.eks lesing av nettaviser. Interaktiv tjeneste med små krav til opplink og begrensede krav til nedlinkskapasitet og responstid. Sending og mottak av meldinger som kan ha vedlegg av moderat størrelse. F.eks bilder eller dokumenter. Som regel begrenset størrelse på innholdet og lave krav til sanntidslevering Nedlasting av tekst og bilder. Stiller ikke større krav enn surfing på nettsider Sending og mottak av komprimerte lydsignaler i en konstant sanntidsstrøm. Tjenesten skal kunne benyttes ved siden av Internettbruk som nevnt over. Symmetrisk tjeneste der kravet til opplinkkapasitet bør være høyere enn 128 kbit/s. Mottak av komprimerte lyd- og billedsignaler i en konstant strøm. Samlebegrep for løsninger som gir tilgang til dokumenter og programvare på tilsvarende måte som fysisk tilstedeværelse på arbeidsplass Mottak av komprimerte lydsignaler i en konstant strøm Mottak av komprimerte standard definisjons lyd- og billedsignaler i en konstant strøm. F.eks en spillefilm på 2 GB på 90 minutter Mottak av komprimerte høy-definisjons lyd- og billedsignaler i en konstant strøm. F.eks en spillefilm på 6 GB på 90 minutter Mottak av komprimerte standard definisjons lyd- og billedsignaler i to konstante sanntids strømmer. F.eks NRK og TV2 på to ulike TVer samtidig Post- og teletilsynet, www.npt.no 30

Figuren under viser hvilke krav til båndbredde som stilles til et dette utvalget tjenester. Dette er gjennomsnittsbetraktninger, da det er ulike oppfatninger rundt hvor kapasitetskravene ligger. Det vil også være tjenester som faller mellom hastighetskategoriene. Figur 17: Kapasitetskrav for ulike tjenester Basert på avgrensningene gjort over viser figuren under hvor stor andel av husstandene som har mulighet til å benytte et utvalg tjenester, med god eller middels kvalitet, samt hvilke tjenester som ikke kan leveres på en gitt hastighet. Som eksempel så vil HDTV kreve stabilt 12-18 Mbit/s pr kanal. Samtidig vil kvalitet hos sluttbruker være avhengig av flere forhold ende-til-ende i en nettverks arkitektur. Analysen forutsetter også samtidig bruk av de ulike tjenester som at ved bruk av bredbåndstelefoni må man forutsette samtidig bruk av internett. Analysen må også relateres til oppstrømskravet gitt i denne rapporten. Post- og teletilsynet, www.npt.no 31

Figur 18: Andel husstander som kan benytte ulike tjenester Tjenestene angitt over trenger ikke nødvendigvis å overføres via en og samme overføringsteknologi. I dag har de aller fleste norske husstander mulighet til å få TV-signalene digitalt overført via kabel-tv-nett (koaks), parabol eller det digitale bakkenettet. Det totale båndbreddebehovet kan derfor dekkes gjennom en kombinasjon av flere teknologier. Post- og teletilsynet, www.npt.no 32

5.2 Overordnet vurdering av utviklingen fremover 5.2.1 Utbygging av høykapasitets infrastruktur Utviklingen relatert til utbygging av de ulike aksessformene er sterkt avhengig av hvilken lønnsomhet utbyggerne ser mulighet for å oppnå. Utbygging av høyhastighets bredbåndsnett krever store investeringer og valget av hvilke aksessformer som benyttes er sterkt avhengig av dette. En god nasjonal kobberstruktur har gjort at flere store aktører har utnyttet denne til lønnsom utbygging i takt med kundebehovet. Samtidig har, spesielt energiselskapene, bygget mye fiber infrastruktur til private husstander. Hvordan konkurransen fremover vil påvirke utbyggingstakten på de ulike teknologier er utfordrende å estimere. Telenor vil uansett prege det norske markedet og Telenor har selv 4 kommunisert at de for områder hvor det er bygd fiber vil avvente og fokusere på DSL hvor det finnes oppgraderte kabel-tv nett tilgjengelig, vil videreutvikle koaks og også bygge fiber hvor det er hovedsakelig kun tilbudt kobberaksess i tettbygde strøk, vil bygge fiber der det er spredtbygd bebyggelse, fokusere på å utnytte kobbernettet med utbygging av fibernoder med VDSL. I grove trekk kan man anta at konkurransen vil tilspisse seg spesielt i tettbygde områder som i dag har verken koaks eller fiber infrastruktur. Telenor og andre store aktører vil trolig bygge fiberaksessnett i tettbygde strøk for flere aktuelle formål som triple-play til privathusholdninger, tjenester til bedrifter, offentlig, mating av mobile basestasjoner og lokale koaksnett. Samtidig vil man anta at kunder i mer spredtbygde strøk vil tilbys høyhastighets bredbåndsnett, men i stor grad basert på fibernoder og DSL. NextGenTel har dessuten nylig annonsert 5 at de vil lansere VDSL2 i løpet av året, og mener selv at dette vil kunne gi om lag 20 prosent av deres kunder hastigheter på opp til 40 Mbit/s. Når det gjelder utbygging de neste to årene så vil nok denne skje primært på fiber, koaks og VDSL2. Samtidig er det et stort gap mellom dekning på koaks og antallet Kabel-TV kunder på bredbånd. Her vil man fortsatt se en stor konverteringstakt til bredbånd på koaks/kabel-tv. Fibertilbyderne vil fokusere både på fortetning og videre utbygging. I tillegg ventes Telenor å øke fokus på sitt fibersalg betraktelig. Miksen av ulike teknologier vil også prege utbyggingen. I de neste 2-5 årene vil man se andre fastaksesser være like vanlig for bredbånd som DSL over kobber. I tillegg vil mobilt bredbånd kunne dekke manges bredbåndsbehov og vil kunne ta markedsandeler, både som utfyllende aksessteknologi til det digitale bakkenettet (Riks TV) eller parabol for de som ønsker et bredbånd og TV tilbud, men også som et komplement for spesielt fiber og koaks. Enkelte kunder vil også erstatte sitt ADSL produkt og velge et produkt basert på mobilt bredbånd. Utbyggingen for mobilt bredbånd vil uansett først og fremst rettes mot de tettest befolkete områdene. Kabel-TV-nett med Docsis 3.0 (HFC) vil fortsatt være en svært konkurransedyktig aksessteknologi. Teknologien tilbyr svært gode sluttbrukerhastigheter og et komplett triple-play 4 Tekna, Digitale Telenett, 2009 5 Kilde: Inside Telecom, 21.januar 2009 Post- og teletilsynet, www.npt.no 33

tilbud til gunstige priser. Docsis 3.0 er i ferd med å idriftsettes hos flere av koaks-tilbyderne, noe som vil gir sluttbrukerhastigheter som konkurrerer med sluttbrukerhastigheter på fiber. Samtidig kan man anta at konkurransen vil øke på tilbydersiden på tjenester, da aktører som f.eks NextGenTel og Ventelo vil kunne ta deler av markedet som tjenesteleverandører på infrastruktur de ikke har bygget selv. Basert på estimater anslår Teleplan at mellom 6-8 prosentpoeng flere (nye) av landets husstander (husstander utover vanlig foretning av eksisterende områder) vil få tilgang til over 25 Mbit/s bredbåndsaksesser (VDSL, koaks, fiber) i løpet av de neste to årene. Det er da tatt hensyn til og justert for at mye av utbyggingen vil være overlappende med annen høykapasitets infrastruktur. 5.2.2 Etterspørsel etter høykapasitets infrastruktur Det har vært noen interessante skifter i bredbåndsmarkedet. Etterspørsel etter høykapasitets infrastruktur (fiber og koaks) har økt kraftig, og antall ADSL-kunder har begynt å avta. Det finnes en del usikkerhetsmomenter, som gjør det vanskelig å si noe eksakt om fremtiden: Hvilke bredbåndstilbydere vil oppgradere til VDSL2, og hvor mange sentraler vil bli oppgradert? Jo større VDSL2-dekningen blir, jo mindre vil xdsl-avgangen bli, ettersom produktet blir mer konkurransedyktig mot andre teknologier Hvor stor vil Telenors og andre store fiberaktørers fibersatsinger bli? I hvilken grad vil finanskrisen påvirke (fiber-)investeringer de neste to årene? Teleplans antakelser er at de positive effektene av Telenors fibersatsing vil utjevne de negative effektene av redusert investeringsvilje de neste årene, og at veksten dermed vil være omtrent som de foregående år. Når det gjelder VDSL2 antas det at denne oppgraderingen vil forhindre avgangen av ADSL-kunder noe. Det antas at momentum i koaksetterspørsel vil fortsette inn i 2009, men at veksten så vil avta noe i 2010 blant annet på grunn av VDSL2 og fibersatsninger. Post- og teletilsynet, www.npt.no 34