sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 1-2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund
MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: gerd.bakke@c2i.net Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: hanroer@online.no Follo sopp- og nyttevekstforening Leder: Helene Kieding Adr.: Hareåsen 4, 1407 Vinterbro www.follosopp.no Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: thorebe@hotmail.com Grønt og nyttig i Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: steinar.weseth@domstol.no Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gunnbjørg Lomeland Adr.: Pb 1940, 5508 Karmsund www.hausony.com Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark www.hexeringen.org Kongsvinger Soppforening Leder: Lars Ole Bolstad Adr.: Kurastien 7, 2208 Kongsvinger www.kongsvinger-soppforening.no Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: karen.nordskog@ark.no Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss www.moss-soppognyttevekster.no Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes E-post: jaersoppen@gmail.com Nyttevekstforeningen i Nittedal Leder: Per Nordbeck Adr.: Gerd Oldeide, Liljevn. 14C, 1487 Hakadal E-post: gerd.oldeide@nittedalsnettet.no Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo www.neslekremla.no Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Hollerud gård, 3533 Tyristrand E-post: hollerud.gaard@ringnett.no Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde www.risken.no Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund www.romerikesopp.net Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø www.salten-naturlag.com Soppforeningen i Bergen Leder: Anne-Lill Oehme Adr.: Grindhaugvn. 68, 5259 Hjellestad www.soppforeningen.net Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: ulla-britt.boe@hint.no Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: harald-e@c2i.net Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Merete F. Nesholen Adr.: Kanalvn. 13, 3678 Notodden E-post: telemarksoppognytte@gmail.com Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: pmarstad@broadpark.no Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen http://home.c2i.net/loee/vnf/vnf.htm Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: Hanne.Katinka.Hofgaard@ Kristiansand.kommune.no Voss sopp- og urtelag Leiar: Bjørn Fremming Adr.: Groadalen 5, 5700 Voss E-post: aujafrem@online.no 2
MARS INNHOLD årgang 6 - nr. 1-2010 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: 922 66 276 Bankkonto: 2901.11.39688 Org.nr.: 940593336 www.soppognyttevekster.no post@soppognyttevekster.no Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, John Bjarne Jordal, Per Marstad, Siv Moen Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Rie Aleksandra Rørstrand, Inger Lise Walter Daglig leder Bente Rian Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - pab@kanonit.no Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN 1504-4165 Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4000 Natur og kultur i harmoni. Foto: Egil Michaelsen. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 7 Minneord... 7 Tema: Mangfold Minkende mangfold Erik Steineger og Rune Aanderaa... 10 Soppene former og farger Even Woldstad Hanssen... 15 Ulljordstjerne Gaute Mohn Jenssen... 18 Svartelistet godsak Stephen Barstow... 22 Skjellrørsopp ny nordgrense Dag Holtan og Perry Larsen... 25 Har alt liv livets rett? Inger Nordal... 30 Nyttevekst og Sopp i fokus... 28 Matauke i krigstid dyrke selv Vesla Vetlesen... 33 Bokanmeldelser... 36 Vi besøker medlemsforeningene... 41 Pilefletting med viltvoksende emner Ellen Tjørnhom Bøe... 42 Gojibær eller bukketorn verdens sunneste snack? Anders Often... 45 Lesernes sider... 48 Nytt fra Forum fra soppsakkyndige... 49 Program for medlemsforeningene... 49 Nytt fra Forum fra soppfargere... 49 Blinkskuddet... 50 Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith... 51 3
Redaksjonelle linjer Årets første nummer av sopp og nyttevekster har mangfold som hovedtema. Det er i og for seg ikke noe oppsiktsvekkende i dette: I Norges sopp- og nyttevekstforbunds vedtekter står (blant annet): Forbundet skal delta i arbeidet med å bevare artsmangfoldet i naturen og i å opplyse om artenes samspill med andre organismer, samt deres nyttige og skadelige virkninger. Litt pussig er det likevel at da temaet for flere måneder siden ble valgt for vårt første nummer i 2010, hadde vi i redaksjonen ingen kjennskap til at dette året var utpekt av FN som internasjonalt år for biologisk mangfold. Fem år er bladet blitt. Første nummer under navnet sopp og nyttevekster bærer påskriften: årgang 1 nummer 1-2005, og var den første utgaven av medlemsorganet for fusjonsbarnet Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det mest påfallende brudd med tradisjonen fra foreldreorganisasjonenes (Nyttevekstforeningen og Norsk Soppforening) medlemsorganer, var utvilsomt formatet. Kvadratisk tidskrift ble oppfattet som uheldig av alle som misliker forandringer, og det gjør de fleste. Påstander om at familiemedlemmer av abonnentene hadde tatt bladet for en reklamebrosjyre og sendt det til forbrenning sammen med siste ukes aviser, kom fra minst to hold. Kritikken har etter hvert stilnet, og skulle vi i dag skifte til et annet format er jeg nokså sikker på at det vil komme kritikk nok en gang fra alle som misliker forandringer for det gjør fortsatt de fleste! Forøvrig var nummer 1 et flott blad dyktig redigert av Torborg Galteland. Det hadde 48 sider. Opplagets størrelse er ikke angitt i bladet, men noe senere dukker tallet 3 500 opp. I dag har bladet 52 sider, og omslaget (sidene 1, 2, 51 og 52) er av en noe tykkere kvalitet enn resten av bladet. Opplaget er i dag 4 000. Alle dem som burde vært takket for arbeid med bladet i disse første fem årene skal forbli unevnt i denne omgang; faren for å glemme noen er altfor stor. At det er mange, forstår alle. Men la meg nevne et leserinnlegg fra nr. 4/2006. Under overskriften Hjertesukk leser vi: Har nettopp fått det nye bladet, og jeg leser med stor iver, men.. Hvor blir det av nyttevekstene etter sammenslåingen? Det er ikke bare sopp om høsten, men mengder av allslags ville bær. Jeg håper at nyttevekstene også kommer mer med i bladet framover. Innlegget er undertegnet: Ellen Bøe Nedrehagen, Sandnes. Vi har gjort vårt beste for å rette opp ubalansen, men det må være lov å røpe at soppfolket sender inn mer stoff enn hva nyttevekstfolket gjør. Hovedunntaket er faktisk ovennevnte leserbrevforfatter som flere ganger har hjulpet med stoff og ideer. Nåværende redaksjon er åpen for langt flere innspill enn det vi får. Av og til hvisker våre beste venner noen rosende ord til oss, og noen ganger får vi kjeft for noe vi har satt på trykk, men vi tåler mer av begge deler; ros er hyggelig, og kritikk er nyttig. Kritikk må dessuten til dersom vi skal oppfylle vår smule visjon: Et blad der alle finner noe av interesse, og der de fleste finner mye. Per A. Bergersen Nr. 2/2010 er planlagt utgitt 20. mai 2010. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 14. april. 4
5
Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås www.soppognyttevekster.no post@soppognyttevekster.no Tlf. 922 66 276 (tir.-tor. kl. 9-15) Daglig leder: Bente Rian Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt en gang pr. år, og hvert nummer koster kr. 150,- for medlemmer, kr. 180,- for ikkemedlemmer og kr. 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år, og ved gave-medlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr. 300,-, det samme som for ordinært innmeldte medlemmer. Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) o Innmelding o Verving o Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 6 E-post:...
Nytt fra forbundsstyret Mens noen venter på at snøen skal forsvinne, urtene spire og vårsoppene poppe opp, så er noen allerede på jakt etter vintersopp Flammulina velutipes eller andre spennende sopper en kan finne i den kalde årstid ja, lengst i sør eller vest har kanskje de første vårsoppene allerede dukket opp. På diskusjonsforumet på vår hjemmeside, www.soppognyttevekster.no, er du velkommen til å fortelle oss om, eller vise bilder av, dine funn av sopp eller nyttevekster. Ettersom FN har erklært 2010 som det internasjonale Naturmangfoldåret bør medlemsforeningene våre vise ekstra stor aktivitet i år, med turer og kurs, både for nybegynnere og viderekommende, rundt om i landet. Det er mange temaer som er aktuelle for oss, både bruk av sopp og urter til mat, farging av garn med sopp, eller kanskje å lage papir av kjuker. Eller temaer som soppfotografering, bruk av mikroskop eller GPS for å nevne noe. Vi vil spesielt oppfordre til å holde kurs for utdanning av soppsakkyndige rundt om i landet. Dette er en god investering for å få økt aktivitet i din medlemsforening i årene fremover. Det er også ønskelig at aktiviteter som kartlegging av sopp i Norge øker om du er ute alene, sammen med andre eller med på en kartleggingstur i regi av din lokale medlemsforening så er dine soppregistreringer viktige. Du har mulighet til å registrere dine funn på www.artsobservasjoner.no og/eller sende inn belegg av dine sjeldne funn til soppherbariet i Oslo (www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/). På vår hjemmeside vil den nye versjonen av soppvarsleren være klar til bruk når soppsesongen begynner. Der kan du registrere hva du har funnet på dine turer og samtidig se om det er lite eller mye av forskjellige sopparter i ditt fylke, som for eksempel kantarell eller steinsopp. La 2010 bli et godt soppår uavhengig av vær og vind. Terje Spolén Nilsen, Forbundsleder Utlysning av midler til soppkartlegging for 2010 Følg med på www.soppognyttevekster.no. Minneord Hedvig Wright Østern Beskjeden om at Hedvig, kunstneren og illustratøren, gikk bort 28. oktober 2009 i en alder av 61 år, var tung å motta. Hedvig kom med i Nyttevekstforeningen på slutten av 1970-tallet. Hun deltok både på foreningens soppog grøntkurs ikke bare for matnyttens skyld, men også for å tilegne seg kunnskap om soppenes og plantenes utseende. Hedvigs første utstilling var på Skogmuseet i 1980. Etter hvert ble det mange utstillinger, både sammen med andre og separat. Hennes siste utstilling var i Longyearbyen, sommeren 2009, med arktiske planter og fossiler som tema. I 1981 illustrerte hun Den lille bærboken, forfattet av Eva Mæhre Lauritzen. Mitt mangeårige samarbeid med Hedvig startet da hun sa seg villig til å illustrere I den grønne gryte. Jeg ville skrive en grunnbok om viltvoksende matplanter hvor tegningene skulle vise plantene på plukkestadiet, og slik ble det! Boken kom i tre norske utgaver (1982, 1991, 2003) samt en svensk og en dansk. Hedvig ble en anerkjent illustratør og fikk mange større oppdrag, ikke minst for Postverket, hvor hun tegnet 18 frimerker (bl.a. seks med soppmotiver og fire med ville bær). Hun illustrerte flere naturbøker, og hun mottok i årenes løp en rekke stipend og priser for sine tegninger og er representert i gallerier både i inn- og utland. Hedvigs soppakvareller er å finne på Naturhistorisk museums hjemmeside, med nøyaktige og korrekte tegninger. Hedvig vil huskes for sin glødende interesse for alt i naturen og en sterk optimisme til tross for at sykdom plaget henne store deler av livet. Jeg vil savne henne og vårt gode samarbeid, men som et synlig bevis kan jeg glede meg over å eie flere av hennes tegninger. Anna-Elise Torkelsen 7
Biologiske bygningsskader? Mugg, sopp, råte, insekter, vannskader og inneklima. Finn flere biologiske fakta på www.mycoteam.no NYHET! 490,- Grundig, lettlest og praktisk Håndbok om vannskader Viser hvordan du kan forebygge og utbedre vannskader. Bestill boken på www.mycoteam.no Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse www.mycoteam.no 8
Myrflangre Epipactis palustris er sterkt truet (katagori NE på rødlisten). Foto: Egil Michaelsen. Se flere bilder på www.markblomster.com. MANGFOLD 9
Minkende mangfold tilstand og trusler i Naturmangfoldåret Dobbeltjubileet for Charles Darwin ble i fjor behørig feiret over store deler av verden. Svært mange fikk med seg at det var 200 år siden Darwin ble født og 150 år siden hans banebrytende bok om artenes opprinnelse ble utgitt. Feiringen medvirket til spennende og tidvis opphetete diskusjoner om evolusjon og om biologiens betydning i samfunnet. Etter all oppmerksomheten å dømme, skulle man tro at 2009 var utropt av FN til Det internasjonale Darwin-året. Men faktum er at vi hadde hele fire FN-år i fjor, og at ingen av dem handlet om Darwin eller evolusjonsteori. Astronomiåret fikk en del oppmerksomhet; de tre øvrige temaene var forsoning, læring om menneskeretter og naturfiber. I år er det resultatet av evolusjonen som skal feires, og denne gang er det FN som har vedtatt det. FNs internasjonale naturmangfoldår er allerede godt i gang. Over hele verden blir dette markert med arrangementer, utstillinger, artikler, bøker og debatter. I Norge har Miljøverndepartementet et hovedansvar for den offisielle feiringen. Men selv om myndighetene støtter opp, er det vi naturinteresserte som må lage festen. I samarbeid med FN-sambandet i Norge vil SABIMA markere året på ulike måter. Vi vil ha egne prosjekter rettet mot barnehager og skoler, og vi skal på ulike måter bidra til å øke engasjementet, nysgjerrigheten og interessen for naturen. Det er på høy tid, nå som stadig flere setter likhetstegn mellom miljø og klima. Vi trenger en samfunnsdebatt om hva vi vet og ikke vet om livet i naturen, hvilke trusler det er utsatt for og hvordan vi forvalter vårt naturmangfold. Større interesse, flere observasjoner Vitenskapen har registrert og gitt navn til omtrent 1,8 millioner arter. Ingen vet hvor mange arter som gjenstår å oppdage, men det gjettes på mellom 5 og 15 millioner. Vi lever med andre ord på en lite utforsket planet. Årlig legges noen tusen nye til lista over beskrevne arter. De fleste av dem er insekter. Men til og med i den organismegruppen man skulle tro var aller best kjent, nemlig fuglene, oppdages gjennomsnittlig tre nye arter hvert år. I Norge er mangfoldet bedre kartlagt, men mye gjenstår. Vi regner med at det er omtrent 60 000 flercellede arter her i landet, hvorav 40 000 er registrert hittil. Forvaltningen mangler tilstrekkelig kunnskap om forekomst og taksonomi for over halvparten av disse igjen. Derfor er bare rundt 20 000 arter vurdert for den norske Rødlista og plassert i kategorier etter risiko for utdøing. Det haster med å samle informasjon, spesielt om de mest trua artene og den mest sårbare naturen. Selv om en del profesjonelle biologer jobber intenst med dette, er de alt for få. Derfor er det av stor betydning at ivrige og dyktige amatører bidrar så sterkt med registreringer av arter. Stadig flere naturinteresserte legger nå sine observasjoner inn i Artsdatabankens registreringsverktøy (www.artsobservasjoner.no). Første nyttårsdag 2010 ble observasjon nr. tre milloner ERIK STEINEGER - erik.steineger@sabima.no 10 RUNE AANDERAA - rune.aanderaa@sabima.no
lagt inn en fantastisk overoppfylling av den opprinnelige målsetningen. Den store innsatsen fra frivillige observatører er helt avgjørende for å få bedre oversikt over naturmangfoldet vårt, og en best mulig forvaltning av det. En voksende interesse for å observere, registrere og kanskje finne sjeldenheter ute i naturen, har ført til mange morsomme oppdagelser. Faste lesere av dette tidsskriftet husker sikkert historien om svartgubbe Sarcosoma globosum som ble gjenfunnet av Kari Østengen første mai i fjor. Svartgubbe sto på Rødlista som regionalt utryddet, siste funn ble gjort for 72 år siden. Piggsvinsopp Hericium erinaceum er et annet eksempel. Den hadde nok heller ikke blitt betraktet som noe annet enn en rar sopp, om ikke folk fra Soppog nyttevekstforeningen hadde kunnet hjelpe til med å fortelle finneren om hvilken sjeldenhet han hadde funnet. Piggsvinsopp Hericium erinaceum. Foto: Inger Lise Fonneland. Natur på retur Biologisk mangfold består både av naturtyper, arter og deres gener. I vår tid skjer det en rask forvitring av alt dette mangfoldet. For det midterste nivået artene er utryddingstakten over hundre ganger så høy som den naturlige. Det er med andre ord menneskenes aktiviteter som forårsaker flesteparten av dagens utryddelser. Tallene er så dramatiske at de færreste klarer å ta dem inn over seg: Minst ti prosent av jordas plante- og dyrearter vil være historie om 25 år. Opptil halvparten står i fare for å forsvinne innen slutten av dette århundret. Dette vil påvirke hele vårt livsgrunnlag. Resultatene av denne utviklingen blir så omfattende at problemene burde få minst like stor oppmerksomhet som klimaendringene. Hvordan står det så til med biomangfoldet her hjemme? Vårt land er usedvanlig rikt på ulike naturtyper. Dette er et kunstig begrep (som så mye annet), for naturen er ikke typeinndelt i seg selv, men består av glidende overganger. For å gjøre det håndterbart har biologene laget forskjellige systemer av inndelinger. Et naturtypeutvalg som ble nedsatt av Artsdatabanken i 2006 har nylig lagt fram en ny inndeling av naturtyper i Norge (se www.naturtyper. artsdatabanken.no). Dette arbeidet legger grunnlaget for en mer presis forvaltning som har til hensikt å bevare sårbare og truete naturtyper. I tillegg til noen sjeldne skogstyper og myrtyper er det først og fremst en rekke kulturlandskap som er i ferd med å gå tapt. Dette er landskap som tidligere ble drevet på tradisjonelt vis. Stølsdrift med beitedyr, vedhogst, utmarksslått og utmarksbeite skapte det biologene kaller semi-naturlige naturtyper. Når slåttenger og andre kulturlandskapstyper enten blir satt i mer intensiv drift eller gror igjen, er det i seg selv et tap av biomangfold. Dessuten forsvinner arter som er knyttet til disse naturtypene. En rekke plante- og dyrearter klarer seg bare i lysåpne biotoper som ikke gjødsles, pløyes eller sprøytes. Det haster med å få satt slike områder i riktig skjøtsel. Det er heldigvis en økende interesse for dette nå. Stadig flere enkeltpersoner eller lag adopterer en eng og sørger 11
for at den blir slått hvert år. En annen trua naturtype er kystlyngheiene. Disse er svært artsrike, til tross for at de er relativt næringsfattige. Trolig har 80 prosent av de norske kystlyngheiene gått tapt i løpet av de siste hundre årene. Kystlyngheier er beitemark som er dominert av røsslyng (og purpurlyng lengst i vest), som farger heiene purpurrøde på sensommeren under blomstring. Naturtypen har oppstått ved menneskelig bruk gjennom tusenvis av år. Lyngheier fantes tidligere langs hele vestkysten av Europa, fra Portugal i sør til Lofoten i nord. Heiene ble brent med jamne intervaller for å opprettholde unge gode beiteplanter. Når denne driftsformen nå har opphørt, er det en 4 000 år gammel tradisjon med et tilsvarende gammelt økosystem som forsvinner inn i krattskogen. Til sammenlikning har granskogene neppe vært her i landet i mer enn drøye 2 000 år. Kystlyngheiene har hatt stor betydning for bosetningen langs kysten. De har gitt beite gjennom hele året i områder med skrinn jordbruksjord. Vi har et spesielt ansvar for å bevare denne naturtypen her til lands. I store deler av Europa er nemlig kystlyngheiene for lengst blitt borte. Nå er de akutt trua også i Norge fordi den tradisjonelle driften har opphørt. Resultatet er gjengroing. I tillegg kommer bygging og andre arealendringer langs kysten, samt nitrogenforurensning. Arealendringer er viktigst Det er de omfattende arealendringene som er hovedårsaken til at arter blir utryddet, både globalt og i Norge. Hele 85 prosent av våre rødlistearter er trua av ulike typer arealendringer. En glimrende dokumentasjon på arealendringer her til lands finner vi i boka Norsk natur farvel? av Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (2008). Ved hjelp av kart og fotografier illustreres den sterke oppsplittingen av norsk natur. Bit for bit bygges kysten ned, mens urskoger og kalkområder forsvinner. Det er en stor utfordring å stanse det store forbruket vi har av natur. Det har lenge vært en selvfølge at vi kan hogge, grøfte, asfaltere og frisere det vi måtte ønske. Nå må vi begynne å tenke annerledes, om vi skal klare å stanse tapet av biomangfold. Ikke bare må vi stanse forbruket vårt av natur, særlig den spesielle og sårbare, men vi må også restaurere og gjenskape tapt natur. De fleste artene er truet fordi de har mistet leveområdet sitt. Det de trenger for å overleve er større plass å boltre seg på. I dag er gjenbruk et akseptert og forstått virkemiddel for å begrense søppelberg og ressursplyndring. Tilsvarende må vi gjenbruke areal i stedet for stadig å gjøre nye innhogg i naturen. Forurensninger utgjør en negativ påvirkningsfaktor for omtrent 6 prosent av rødlisteartene, i følge Artsdatabanken. Det er også anslått at 6 prosent av rødlisteartene er truet av klimaendringer, men det er sannsynlig at dette tallet vil stige etter hvert. Klimaendringene vil også føre til flere etableringer av fremmede arter i naturen vår. Foreløpig utgjør slike arter en relativt liten trussel mot rødlisteartene. Farvel til mangfoldet? Samspillet i naturen er et innviklet puslespill som forskerne prøver å forstå. Når brikkene går tapt, vil det få dramatiske konsekvenser for menneskenes levekår over hele kloden. Spesielt gjelder dette tap av såkalte nøkkelarter arter som spiller en vesentlig rolle for det økosystemet de lever i. Til høsten kommer Artsdatabanken med en oppdatert Rødliste for Norge. Inntil da må vi holde oss til den som kom i 2006. Der ble over ti prosent av de 18 500 artene som er vurdert, klassifisert som trua. 1941 arter er enten sårbare, sterkt trua eller kritisk trua. De fleste av disse er biller (804 arter), sopp (744 arter), sommerfugler (430 arter) og karplanter (384 arter). 12
Blomstereng. Foto: Rolv Hjemstad. Hvor mange arter som er utryddet fra Norge i nyere tid, er det ingen som vet. På Rødlista fra 2006 betraktes 84 arter som regionalt utdødde. Sommeren 2008 ble det fastslått et tap på ytterligere 14 av de 194 villbieartene som er påvist her i landet. En humleart ble også meldt savnet. Selv om en og annen art skulle bli gjenfunnet, er dette en skremmende tendens. Alle tapene er resultat av menneskeskapte prosesser som dessverre bare øker i omfang. Når en art blir borte, får det alltid ringvirkninger. Dette illustreres for eksempel ved de allerede nevnte villbiene og deres rolle i naturen. Over hele Europa er mangfoldet av disse biene på tilbakegang på grunn av gjengroing, naturinngrep og pesticider. I Sverige regnes en tredjedel av artene som truet. Tilbakegangen i villbiebestandene får konsekvenser fordi svært mange viltvoksende planter er direkte avhengige av dem i pollineringen. Dermed rammes frø- og fruktproduksjonen. Organismer (førsteforbrukere) som lever av disse plantene blir også rammet. Dessuten oppdaget amerikanske insektforskere for få år siden at tambiene blir opptil fem ganger så effektive når villbier besøker de samme plantene. Det er stor sannsynlighet for at det samme er tilfelle her i landet. Et annet eksempel er de mange soppartene som danner mykorrhiza med trær og andre karplanter. De fleste skogstrærene i Norge har et nært samspill med sopper som spinner en tett mycelkappe rundt trærnes røtter (ektomykorrhiza). Som kjent gir trærne sukkerforbindelser til soppene, mens disse på sin side sørger for at trærne får mye mer vann og næringssalter enn de selv ville klart å ta opp. Et tilsvarende samarbeid mellom planter og mykorrhizasopper finner vi på blomsterenger, orkidémyrer og i mange andre vegetasjonstyper. Dersom slike sopper blir skadet eller utryddet, vil det få dramatiske følger. I den fantastiske boka Er det liv, er det sopp! (Ryvarden og Høiland 1998) finnes mange eksempler på samspill mellom sopp og andre organismer. Se også Inger Nordals artikkel på side 30 ff. Årsmiddeltemperaturen i Norge vil sannsynligvis øke med 2,3 til 4,6 C innen 2100. I diskusjoner om 13
hva som da vil skje, får vi av og til høre at naturen alltid har vært i utvikling og forandring. Men forrige gang klimaet endret seg relativt raskt var naturområdene store og sammenhengende. Planter og dyr ble klimaflyktninger som hadde muligheter for å forflytte seg. Nå er naturområdene splittet opp med jordbruksland, kulturskog, byer og veier. Noen arter vil imidlertid få utvidet sine leveområder. For eksempel forskyver skoggrensene seg, både nordover og i høyden. Skadeinsekter vil bli et økende problem, og sykdommer som overføres med småkryp får større utbredelse. Fremmede arter som er innført bevisst eller ubevisst får bedre levevilkår, sprer seg i naturen og overtar for mange av de artene som finnes her naturlig. Klimaendringene vil også gi faseforskyvninger i naturen. Arter som samarbeider kommer i utakt med hverandre. Igjen kan vi trekke fram biene: I store deler av Europa er det allerede en dramatisk nedgang for tambier og humler. Gjengroing, sprøyting, gjødsling og arealinngrep er noen av årsakene, men klimaendringene er en sterk tilleggsbelastning. De rammer både insektene og blomsterplantene de besøker og pollinerer. Begge parter får sannsynligvis en annen utbredelse, men ikke nødvendigvis i samme himmelretning. I tillegg blir det en faseforskyvning i aktiviteten. Hvis blomstringstiden kommer tidligere, henger ikke de pollinerende insektene med. Når plantene blomstrer, er det lite insekter. Når insektene senere har sin høyeste naturlige aktivitet, er plantene avblomstret. Resultatet blir at insektene får for lite mat og at mange planter får færre frø, frukt og bær. Liknende endringer vil skje med mange andre arter, spesielt fugler og insekter. Nordlige sommerfugler bruker flere år på sin utvikling fra egg via larve og puppe til voksen sommerfugl. Høyere temperaturer kan føre til at larvene vokser for raskt, og sommerfuglene klekkes på feil tidspunkt i forhold til blomstene de er avhengige av. 2010 et viktig år for naturens mangfold På ministerkonferansen for Miljø i Europa i 2003 ble det vedtatt at landene skulle stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Dette målet ble gjentatt av Stortinget i 2004, men som kjent ble målet ikke nådd. Blant annet har lovgivningen vært for svak. I fjor fikk Norge omsider en ny lov som skal gi myndighetene bedre virkemidler for ivaretakelse av naturtyper og arter. Noen av de viktigste paragrafene i den nye Naturmangfoldloven trer forhåpentligvis i kraft i år. Loven gjør det blant annet mulig for myndighetene å velge ut trua naturtyper ved egne forskrifter. Dette gjør det mulig å pålegge grunneier å ta spesielle hensyn i naturbruk, forvaltning og arealplanlegging. Tilsvarende inneholder loven nye bestemmelser for prioriterte arter. Istedenfor den tradisjonelle artsfredningen, som kun fredet enkeltarter mot høsting, får vi nå regler som også ivaretar artenes viktigste leveområder. Arter kan prioriteres dersom arten har hatt stor nedgang i bestanden, dersom Norge har et spesielt ansvar for å bevare den eller dersom arten er på lister i internasjonale konvensjoner. Men lovverk og konvensjoner er ikke nok. Det trengs en sterk opinion for å ta vare på sjeldne naturtyper og trua arter. Det er nemlig sterke krefter som truer biomangfoldet. Naturmangfoldåret 2010 er en god anledning til å vekke økt interesse for alt det spennende som finnes der ute. En forutsetning for å bevare mangfoldet i naturen er at det finnes en sterk og ekte naturglede hos folk flest. Derfor er det så viktig, det arbeidet de frivillige natur- og friluftsorganisasjonene gjør. Nøkkelen til en langsiktig bevaring er at barn, ungdom og voksne kommer seg ut i naturen og blir engasjert. Og den beste innfallsvinkelen til et slikt engasjement er å observere og lære for eksempel om sopp og nyttevekster. 14
Soppene et formrikt og fargesprakende mangfold Former i stadig variasjon Vi ser en mengde former rundt oss, og hva er mer naturlig enn å ty til formene på vår egen kropp for å beskrive det vi ser? Slik er det også med soppene. Vi ser former som kan grupperes som om de var kroppsdeler som for eksempel fingre, ører eller skjegg! Til frynsesoppordenen hører både skjeggfrynsesopp Thelephora penicillata og fingerfrynsesopp T. palmata, sistnevnte også belastet med en Eseløre Otidea onotica. lukt av råtten kål i våre neser. Fingre finner vi også både blant småfingersopp Ramariopsis, som har lite med fingersopp Clavulina å gjøre, enda mindre med begerfingersopp Artomyces pyxidatus, og aller minst med gullgaffel Calocera viscosa, som er en seig, gylden gelésopp. Når vi har blitt varme på fingrene, kan vi jo ta oss til ørene. Hva med eseløre, som ikke er en brett på boksida, men en sekksporesopp i slekta Otidea? Eller skrukkeøre Auricularia mesenterica, beslektet med gelésoppene? Vi kommer heller ikke utenom former som baller eller mannlige kjønnsorganer. Stanksoppen Phallus impudicus utvikler seg fra ball (hekseegg) til erigert penis på kort tid. Men de fleste andre forblir baller eller kuler til de forgår, slik som potetrøyksoppene Scleroderma som er beslektet med enkelte rørsopper, eller eggrøyksoppene Bovista, for ikke å snakke om de underjordiske løpekulene Elaphomyces som er sekksporesopper. Vi må nok også ty til former utenfor menneskekroppen for å betegne en lang, lang rekke sopper, selv om vi ofte hører ord som navle, hår og øye nevnt i soppnavnvrimmelen. Og skåler eller begre er normalt til å drikke av, eller de er sekksporesopper, i en uendelig rekke av variasjoner også som lav som for eksempel skarlagen vårbeger Sarcoscypha austriaca, kronebegersopp Sarcosphaera coronaria og grankongleskål Piceomphale bulgarioides... Klassisk hatt Paddehatten er den klassiske soppformen. Ikke veit jeg helt hva den har med padder å gjøre, annet enn at de kunne sitte under dem i ly for regnet. For en paraply er det! Det gjelder å holde kruttet, dvs. sporene tørre! At paddene heller kommer for å spise snegler enn å søke ly for regnet får nå så være. Hatteformen er i hvert fall suksessfull og nærmest klassisk. Den er gjentatt i mange grupper av sopp, først og fremst skivesoppene, men finnes også i andre ordner som broddsoppordenen, frynsesoppordenen og kjukeordenen. Denne hattformen er egentlig ganske likeartet, bare med forskjellig farge, glans og størrelse. Noen ganger undrer vi på hvordan den ser ut under er det skiver, rør eller pigger? Så like er de at de må snus for videre granskning. Under hatten sporeproduksjon Da åpenbarer nye former seg for oss som ønsker å klassifisere og gruppere. Det er det sporebærende laget, hymeniet, som viser seg fram i de underligste forkledninger. Og naturens forunderlige spill, evolusjonen, har gjentatte ganger frembrakt EVEN WOLDSTAD HANSSEN (tekst) - even.w.hanssen@sabima.no PER MARSTAD (foto) - pmarstad@broadpark.no 15
FORMER Fiolgubbe Gomphus clavatus. Fingerfrynsesopp Thelephora penicillata. Issvullsopp Pseudohydnum gelatinosum. former som er så besnærende like. Tenk på en issvullsopp Pseudohydnum gelatinosum, en konglepiggsopp Auriscalpium vulgare, en blek piggsopp Hydnum repandum eller en storpigg Sarcodon. Alle tett kledd med søte, små pigger på undersiden, men dog så lite i slekt. Hva med skivene på en musserong Tricholoma, kontra en gullskiverørsopp Phylloporus rhodoxanthus eller en falsk kantarell Hygrophoropsis aurantiaca? Hensikten med alle disse formene er den samme, nemlig å danne en enorm overflate for å produsere vanvittige mengder sporer. MEN uten å havne i soppenes evige fordømte problem UTTØRKING! Skjult eller bli sett Ofte handler det i naturen om å skjule seg eller bli spist. Dyreunger har de underligste kamuflasjefarger, og det er om å gjøre å ferdes anonymt rundt i en verden av fiender. For soppene virker det ofte å ha seg annerledes de vil synes. Prange, lyse i de gildeste farger, eller kanskje fortelle at jeg er giftig, jeg! Visst er det som ikke egentlig er en farge, slik som brunt, veldig vanlig. Men her skal vi høre litt om de ekte fargene i regnbueskalaen, fra fiolett til rødt. Når soppene er friske, fuktige og glinsende, da kommer fargene til sin rett, og de lyser opp med sine fargesprakende fruktlegemer. Mangfoldet er som en skattkiste vi kan leite i og stadig bli overrasket. Om ikke det er gull som ligger ved regnbuens ende, er det kanskje spennende sopper... Fiolett hva med en kraftig, struttende klynge av fiolgubbe Gomphus clavatus eller et par mørkfiolett slørsopp Cortinarius violaceus? På en nedfallen gran lyser fiolkjuka Trichaptum abietinum opp. Indigo denne fargen fra India er også representert i soppriket ved indigobarksopp Pulcherricium caeruleum, som finnes på Vestlandet, helst på askeved. Blå det er mange blå sopper, kanskje særlig blant rødskivesoppene Entoloma og slørsoppene Cortinarius. Gode eksempler er praktrødskivesopp E. bloxamii og rødnende slørsopp C. cyanites, den siste på tross av navnet. Det er kjøttet som rødner litt om man skjærer i den. Andre sopper kan også bli blå når man skjærer dem over. Slik er det både med blånende rørsopp Gyroporus cyanescens og blekk-knoll Chamonixia caespitosa. Frynsesopp Thelephora terrestris. Stanksopp Phallus impudicus. Skrukkeøre Auricularia mesenterica. 16
FARGER Traktgelesopp Tremiscus helvelloides. Gullgaffel Calocera viscosa. Skarlagen vårbeger Sarcoscypha austriaca. Grønn det er jo naturens farge, plantenes farge. Det finnes også grønne sopper, selv om det ikke er så mange, og de klarer å stikke seg fram på tross av fargen. Innbegrepet på en ekkel, giftig sopp må være en irrgrønn kragesopp Stropharia aeruginosa glinsende grønn, til tross for at den slett ikke er giftig. Vdere har vi grønn vokssopp Hygrocybe psittacina og grønn parasollsopp Lepiota grangei. Smaragdhuldrehatt Melanophyllum eyrei har det uvanlige særtrekk at den har grønt sporepulver som farger skivene grønne. På bøkeved kan man finne grønnblå barksopp Byssocorticium atrovirens, som er et vakkert skue på vårparten. Gul stikker det gule seg fram, eller kamuflerer det seg i høstløvet? For mild gulkremle Russula claroflava er kanskje det siste tilfellet, men for en rekke begersopper Peziza og tåresopper Dacrymyces virker det som om det gjelder å synes. Vi mener det gule er vakkert, og at det lyser opp og gir oss et lyst sinn. Men gult kan også bety fare, og gul giftslørsopp Cortinarius splendens er en slik skapning. Oransje er lekkert og synonymt med kantarell Cantharellus cibarius, skogens frukter. For ikke å snakke om gule trompetkantareller Craterellus lutescens som lyser langs en myrkant. Og på gråbrune skogsstier lyser oransjebegeret Aleuria aurantia opp. Rosa (vi må ta med denne ekstra) sukkertøysrosa, babysøtt... På kalkrik grunn lyser traktgelésopp Tremiscus helvelloides opp. Hva er vel mer egna til kakepynt i soppriket? Litt seig kanskje, gelésopp som den er, og sjelden. En mye større sjeldenhet er rosa vokssopp Hygrocybe calyptriformis mer uskyldig babe finnes vel ikke i soppriket? Rød rødt er den modne fargen, og rødt står for attrå og lidenskap. Rødt er også nært forbundet med giftighet i soppverdenen, takket være rød fluesopp. Men vi har en rekke røde lekkerheter der ute, som neppe er så giftige at det gjør noe. Den tidligere mevnte skarlagen vårbeger pynter en ellers vårgrønn oreskog, sinoberkjuka Pycnoporus cinnabarinus lyser varmrødt mot en hvit bjørkestamme, og sinoberslørsoppen Cortinarius cinnabarinus stikker seg ut mot høstbrunt bøkelauv. Bruk naturmangfoldåret til å gjøre deg kjent med formene og fargene i soppriket. Se hvilke skatter som åpenbarer seg. Og tenk på all inspirasjon vi mennesker har hentet. Kort sagt nyt og lær! Og vær med å bevare mangfoldet for fremtiden. Sinoberkjuke Pycnoporus cinnabarinus. Indigobarksopp Pulcherricium caeruleum. Smaragdhuldrehatt Melanophyllum eyrei. 17
Geastrum melanocephalum (Czern.) V.J. Stanek ulljordstjerne x 3 (ny for Norge) Det er neppe en overdrivelse å si at de fleste soppentusiaster i Norge med blikk for mer enn utelukkende gastronomiske skjønnheter får et bredt smil om munnen dersom de er så heldige å komme over en eller flere av Norges 12-13 ulike jordstjerner Geástrum spp. Mange er sjeldne og gode signalarter, og de fleste er varmekjære og kalkelskende og har et uimotståelig utseende. Ikke rart at de bidrar til naturens storhet og mangfold! I følge Nitare (1980) stammer den første beskrivelsen av en jordstjerne fra 1665, ført i pennen av engelskmannen Menett. Han kalte sin sopp for Fungus stelliformis, og arten var antagelig Astraeus hygrometricus (ikke kjent fra Skandinavia). Den første avbildningen man kjenner av en jordstjerne finnes i boken Theatrum Fungorum som ble skrevet av Franciscus van Sterbeeck fra Flandern og utkom i 1675. Han ga soppen et menneskelig utseende med hode, kropp og klær. Også den gangen satte jordstjernene fantasien i gang! Jordstjernene er stilksporesopper og hører med til buksoppene sammen med blant annet røyksopper, stanksopper og brødkorgsopper. Felles for buksoppene er at basidier og sporer dannes innvendig i fruktlegemet. Dette i motsetning til de andre stilksporesoppene, der basidier og sporer sitter åpent, for eksempel på skivene hos skivesoppene. Dette gjør at sporene kan spres fritt. Hos buksoppene, derimot, må soppenes skall åpne seg før sporene kan frigjøres. Jens Gram fra Ullern i Oslo var i 2007 på tur i området til tidligere Fornebu flyplass og observerte den gangen noen merkelige sopper. I april 2008 var han tilbake på området og fant noen gamle fruktlegemer av den samme arten han hadde sett tidligere. Denne gangen fotograferte han soppen og tok med seg et overvintret og slitent eksemplar. Gram kontaktet ulike miljøer for å prøve å finne ut hvilken sopp det kunne være uten at dette bar frukter. Jens Gram har siden vært med til den aktuelle lokaliteten på nytt, og når man i dag ser på de bildene han tok er det ingen tvil om at det nettopp var ulljordstjerne han fant (se baksiden). Uvitende om dette var også undertegnede en tur på gamle Oslo lufthavn i november 2008 for å se på de nye parkområdene som var anlagt der de gamle flystripene hadde dominert fra slutten av 1930-tallet fram til 1998. Parkanleggene var flotte, men som hobbymykolog med forkjærlighet for kjuker, ble mitt blikk tiltrukket av et villnis av ei skogstripe i utkanten av området. Her dukket det opp noen store eksemplarer av jordstjerner, men siden de var sterkt medtatt av elde, vær og vind tenkte jeg at det mest fornuftige var å vende tilbake til åstedet neste sesong. Område og økologi I slutten av september 2009 bød anledningen seg på nytt. Skogstripa lå der like urørt som året før, men på bakken GAUTE MOHN JENSSEN (tekst og foto) 18 - gaute.jenssen@tele2.no
Fig. 1. Ulljordstjerne og prestejordstjerne i skjønn forening. nærmest myldret det av jordstjerner i alle slags stadier. Man måtte trå varsomt for ikke å ødelegge de vakre soppene. Det ble flere turer til stedet utover høsten, og mange soppinteresserte (både amatører og proffer) fikk god anledning til å nyte det flotte synet. Området med ulljordstjerne var på ca 250 x 25 meter, noen steder med tette, rikelige forekomster, andre steder mer spredt. Alt i alt må det ha vært flere hundre eksemplarer. Her og der stod ulljordstjerne og prestejordstjerne G. triplex side om side (fig. 1). Når fruktlegemene var unge og kule- til løkformede var det ikke lett å skille disse to artene. I følge den svenske mykologen Mikael Jeppson står disse to jordstjernene genetisk svært nær hverandre. Også skaftjordstjerne G. pectinátum og brun jordstjerne G. fimbriátum ble funnet i området. Selv om det var seint i sesongen for skivesopp ble rødnende parasollsopp Macrolepiota rhacodes, stor skjellparasollsopp Lepiota aspera og giftsjampinjong Agaricus xanthodermus registrert. Jeppson har erfaring med at ulljordstjerne er en nitrogenelskende sopp som foretrekker skyggefulle miljøer i park- og hageområder med løvskog. Den er også funnet i forbindelse med syrinhekker, mer sjeldent i åpent terreng, men også da normalt i tilknytting til busker. I følge Nitare (1980) danner ikke jordstjernene mykorrhiza, men er utelukkende saprofytter. Lokaliteten på Fornebulandet består av ganske tett løvskog dominert av bjørk, osp, selje, ask, lind og lønn. Trærne er relativt unge (20-40 år) bortsett fra en del 19
store asker. Solide stubber og grove avkappede stammer vitner om tidligere hogst. Eik må ha vært et innslag, for både oksetungesopp Fistulina hepatica og eikemusling Daedalea quercina vokste på disse restene. Skogen kaster mye skygge, noe som begrenser vegetasjon og humusdannelse. Enkelte partier hadde feit moldjord, men i hovedsak virket jordsmonnet skrint og tørt med mye åpen og løs kalkskifer som lett raste ut i skråningene i området. Plantevegetasjonen er ikke nøye vurdert, men blåveis, krattfiol, stornesle, russekål, kanadagullris og bringebær ble notert. Terrenget så ut til å være bearbeidet for flere år siden. I tillegg til hogstsporene var det forsenkninger og enkelte skraprester spredt utover. I følge Jens Gram var det flere anlegg ved området under krigen. Seinere benyttet både sivilforsvaret og heimevernet stedet til øvelser på 1960-tallet. Rester etter både tyskerbrakker og asfalt som ble brukt som fyllmasse kan være tilstede. Også Nitare (1980) nevner gamla skräphögar bland nässlor og kirskål i ädellövskogområden som vokseområde. x 3 Forsker Anders Wollan ved Naturhistorisk museum har nok teft! Etter at han hadde sett eksemplaret som ble sendt inn til Botanisk museum og merket seg funnstedet dro han til øya Gressholmen i indre Oslofjord hvor han har feltområder. Der nærmest snublet han over ulljordstjerne, og for å sitere: Til sammen 10 fruktlegemer, i fet, men steinet jord, inntil nakent berg og nær bregner (noe fukt på stedet) i skygge under lønn. Utbredelse I følge Sunhede (1989) vokser jordstjerner i Nord-Europa hovedsakelig i godt drenerte områder med kalkholdig jord, og de fleste har en sørlig til sørøstlig utbredelse. Dörfelt (1984) skriver at ulljordstjerne i Europa finnes i den sørlige tempererte sone, nord til Belgia, Danmark og Sverige, men at den mangler i middelhavsområdet. Nitare (1980) betegner arten som sjelden til svært sjelden i hele sitt utbredelsesområde. I følge Sunhede (1989) er de fleste funn i Danmark og Sverige lokalisert nær kysten, og verdens nordligste funn er fra Uppland (bare litt mer nordlig enn Fornebu-lokaliteten). Wollan (pers. medd.) har funnet at det per november 2009 er 32 GBIF (Gloabal Biodiversity Information Facility) registrerte funn i Danmark og Sverige. Selv om ulljordstjerne uten tvil er en sjelden sopp er den likevel lett å oppdage på grunn av sitt spektakulære utseende. Den er på relativt kort tid funnet på 2 forskjellige steder av 3 forskjellige personer, til dels i store mengder. Er dette en sopp på frammarsj som følge av blant annet økende temperaturer, eller er det tilfeldigheter som gjør at soppen har blitt funnet i Norge nylig? For Fornebu-lokaliteten sin del kan en logisk forklaring på hvorfor soppen ikke har blitt sett tidligere være at området har vært stengt for allmennheten siden flyplassen ble anlagt. Først sommeren 2006 ble det mulig for folk flest å besøke Koksaparken hvor soppen ble funnet i området ned mot Koksabukta. Gressholmen, derimot, har i mange år vært lett tilgjengelig med sine daglige fergeanløp. Øya ble naturreservat i 1992 på grunn av sin sjeldne flora, og mange naturinteresserte har nok besøkt området i årenes løp. Øya har imidlertid fram til for to-tre år siden hatt en stor bestand av kaniner som i perioder har redusert plantelivet til et minimum. Hvorvidt de tidligere også har kost seg med ulljordstjerner vil nok forbli et ubesvart spørsmål ettersom kaninene nå er utryddet fra Gressholmen. Imidlertid kan man spekulere på om ulljordstjerne er aerodromofil Norges første hovedflyplass ble nemlig anlagt på Gressholmen i 1927...! Lett å kjenne Ulljordstjerne skiller seg fra andre jordstjerner spesielt ved at røykballen med den sporedannende massen 20