Høringsuttalelse ved 2. gangs høring - Snøscooterløyper - Rana kommune

Rana kommune postmottak@rana.kommune.no Saksb.: Hanne M. K. Hanssen Magne Haukås Ole Chr. Skogstad e-post: fmnohah@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 54 Vår ref: 2014/1579 Deres ref: Vår dato: 12.02.2016 Deres dato: Arkivkode: 421.3 Høringsuttalelse ved 2. gangs høring - Snøscooterløyper - Rana kommune Vi viser til kommunens oversendelse av 7. desember 2015. Fylkesmannen vil vurdere klage på Rana kommunens vedtak dersom kommunen går videre med følgende: Fastsetting av løype alt. 1 Umbukta grense Sverige Fastsetting av løype alt. 2 Umbukta grense Hemnes Fastsetting av løype alt. 3 Bolna grense Sverige Fastsetting av løype alt. 4 Krokstrand grense Sverige Fastsetting av løype alt. 6 Andfjell Virvasshytta Revet, Kallvatnet Fastsetting av løype alt. 7 Østerdal Hammarhaugen, Kallvatnet Fastsetting av løype alt. 9 Revet, Kallvatnet Umbukta Fastsetting av løype alt. 12 Umbukta - Fisklausvatnet Endringer etter første gangs høring Rana kommunen la ved første gangs høring opp til et begrenset antall løyper, totalt fem. Ved andre gangs høring omfatter forslaget tolv løypeforslag. Vi legger til grunn at løypene angitt som alternativ 1, 2, 7, 7a og 7b er de samme nå som ved første gangs høring, og viser til vår uttalelse av 6. mars 2015 når det gjelder vurdering av disse forslagene. Generelt Kommunen har gjort en god jobb i sin utredning av de foreliggende løypeforslagene, og tilsendt dokumentasjon gir et godt grunnlag for å vurdere virkningene av de enkelte løypene. Det er for flere av de foreslåtte løypene konkludert med at de vil ha stor negativ konsekvens, men kommunen har likevel valgt å sende dem ut på høring. I kommunens videre arbeid er det viktig at den enkelte løypa vurderes ut fra de hensyn som i henhold til lov og forskrift skal tas. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77

Kommunen har noen steder i sin konsekvensutredning sagt at det vil være avhengig av nøyaktig løypestart og nøyaktig plassering av løypa hvorvidt bygninger blir liggende i gul eller rød støysone. Fylkesmannen vil påpeke viktigheten av at det er samsvar mellom kartet med vedtatte løyper og løypene som blir merket i terrenget. Løypetraséene må fastsettes med stor nøyaktighet, og vi vil anbefale at aktuelle traséer er kjørt med snøscooter og GPS før fastsettelse skjer. Dette for å sikre at den aktuelle traséen er mulig å kjøre med snøscooter på en forsvarlig måte. Sporloggen vil kunne benyttes for å få løypene inn i kartet med den tilstrekkelige nøyaktighet. Teknisk vil dette si en nøyaktighet på 1-15 meter. Korrekt angivelse av scooterløypene er viktig for både brukere og andre som må forholde seg til løypenettet. Fylkesmannen kan ikke akseptere at løyper i marken etableres andre steder enn der de faktisk er vedtatt. Dersom det ved høring foreligger flere ulike alternativer når det gjelder plassering av løype, eller det er usikkert hvor løype ønskes etablert, må det ved utredningene tas hensyn til dette. Det vil i liten grad være adgang til å endre på traséen uten at det kreves en ny prosess. Dersom kommunen ønsker å vedta en trasé som ikke er i samsvar med det forslag som har vært ute til høring og offentlig ettersyn, vil det i utgangspunktet være krav om at dette gjennomføres på nytt. Rana kommune har foreslått løyper til grense Sverige og til grensen mot Hemnes kommune og Rødøy kommune. Hemnes kommune har ikke vedtatt noen løype som går frem til grensen mot Rana kommune. Kommunen har ikke klart å få noen avklaring fra svenske myndigheter eller Rødøy kommune. Fylkesmannen vil fraråde at det vedtas løyper som går til grensen mot Sverige eller annen kommune uten at det er avklart at løypene vil fortsette derfra. Verneområder Det følger av både motorferdsellov og forskrift at løypene ikke skal legges i verneområder. Merknadene til forskriftens 4a fjerde ledd sier følgende om dette: «Forbudet mot løyper i verneområder innebærer at det ikke kan etableres nye løyper i et eksisterende verneområde. Bestemmelsen er ikke til hinder for at allerede eksisterende løyper i eksisterende verneområder kan videreføres, slik de fremgår av verneforskriftene, innenfor det foreslåtte regelverket». Tilsvarende fremgår av forarbeidene, Prop. 35 L (2014-2015) pkt. 5.2.3. Rana kommune har sendt ut på høring to løyper som går gjennom verneområder. Løype alt. 6 er foreslått lagt gjennom Virvassdalen naturreservat, og løype alt. 12 gjennom Langtjørnlia naturreservat. Det er i 6 nr. 7 i forskrift om Virvassdalen naturreservat fastsatt følgende: «Bruk av snøskuter langs den eksisterende skuterløypen langs anleggsveien i Virvassdalen. Unntaket gjelder bare når løypa er offisielt åpen». Forskrift om Langtjørnlia naturreservat inneholder i 6 nr. 6 følgende bestemmelse: «Bruk av snøskuter langs den eksisterende skuterløypen gjennom naturreservatet. Unntaket gjelder bare når løypa er offisielt åpen». Side 2 av 11

Disse løypene gjennom naturreservatene har imidlertid ikke vært åpen for allmenn bruk. Begge løypene har sin bakgrunn i isfiskeløyper opprettet av Fylkesmannen i 1998, før naturreservatene ble opprettet. Bruk av løypene har kun vært tillatt i forbindelse med isfiske og transportbehov i denne sammenheng, og de to løypene har vært åpen annenhver uke i perioden 1. februar til og med 1. mai. Begge verneforskriftene omtaler «den eksisterende skuterløypen», som altså er en isfiskeløype undergitt klare begrensninger når det gjelder bruk. Fylkesmannen er kommet til at det vil være snakk om videreføring av en eksisterende løype dersom det vedtas løyper for rekreasjonskjøring med de samme begrensninger i bruken som de tidligere fastsatte isfiskeløypene. Dette gjelder bruk/formål (isfiske), herunder krav om dokumentasjon for betalt fiskekort, og at bruk av løypene bare er tillatt i perioden 1. februar til og med 1. mai og annenhver uke for hver av de to løypene. Kjøring vil ikke være tillatt utenfor løypene. Kravene i motorferdselforskriften 4a gjelder også i forbindelse med en eventuell fastsetting av disse løypene. Dette innebærer at kommunen må vurdere betydningen for friluftsliv, reindrift, naturmangfold osv. Verneområdene er altså ikke til hinder for at det etableres løyper med de samme begrensninger i bruken som isfiskeløypene har. Fylkesmannen er imidlertid av den oppfatning at någjeldende krav for etablering av snøscooterløyper og eksisterende kunnskap kan gjøre at det ikke er adgang til å fastsette løyper som tidligere har vært godkjent som isfiskeløyper. Reindrift Vinteren og våren er en sårbar periode for reindrifta hvor reinen er avhengig av å få mest mulig ro. I motorferdselloven 4 a heter det at: «Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften». Det samme fremgår av forskriftens 4a fjerde ledd og utdypes slik: Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder. Videre er følgende bestemmelse tatt inn i forskriftens 4a andre ledd: «I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april». Tre reinbeitedistrikt og flere svenske samebyer berøres av Rana kommunes forslag til løypetraséer. Ildgruben reinbeitedistrikt vil bli særlig rammet av forslagene til scooterløyper. Det er kun tre løyper som ikke er foreslått i Ildgruben reinbeitedistrikts kjerneområde. Løypene er foreslått på høyfjellet og i/ved reinbeitedistriktets viktigste vinterbeiter og kalvingsområder. Slik traséene er foreslått vil de fragmentere viktige beiteområder og gjøre store urørte områder betydelig mindre egnet for beiting. Scooterløyer i disse områdene vil få store negative konsekvenser for distriktet. Side 3 av 11

To av løypene er også foreslått i et svært viktig vinterbeiteområde i Saltfjellet reinbeitedistrikt, og her har også svenske samebyer beiterett. Utredninger i forbindelse med Nasafjell reguleringsplan slår fast at dette området er blant de viktigste for samisk reindrift i Nordland. Også disse løypene vil medføre store negative konsekvenser for reindrifta. Hver for seg og samlet sett vil de fleste av de foreslåtte løypetraséene ha store negative konsekvenser for reindrifta. Friluftsliv Kommunen har brukt foreliggende kartlegging av friluftslivsområdene i Rana, og ser ved vurderingen av konsekvensene for den enkelte løype ut til å ha tatt særlig hensyn til de foreliggende friluftslivsinteressene. Kommunen har gjort en sammenligning av de enkelte friluftslivsområdene hvor løyper er foreslått. Når det i forskriften er sagt at kommunen skal vurdere betydningen av friluftslivsområdene der løypene planlegges opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen, er det nok ment at de skal vurderes opp mot også områder der løyper ikke er planlagt. Dette for å gi et bilde av hvor i kommunen det finnes tilsvarende områder hvor det ikke kommer løyper. Den vurdering og sammenligning kommunen har foretatt, gir likevel et godt utgangspunkt for å vurdere hvilke av de foreslåtte løypene som ut fra at det skal tas særskilt hensyn til friluftslivet ikke kan fastsettes. Naturmangfold Kommunen skal ved fastsetting av løypene ta hensyn til naturmangfold, og den skal utrede virkningen løypene vil ha for naturmangfold i influensområdet. Miljødirektoratet har nylig kommet med en veiledning om naturmangfold og planlegging av snøscootertraséer. Denne er tilgjengelig på miljøkommune.no. Veiledningen inneholder bl.a. eksempler på arter som bør tas hensyn til, og det er vist eksempler på funksjonsområder og tilhørende varsomhetssone. Fylkesmannen fraråder av hensyn til naturmangfoldet at det etableres snøscooterløype mellom Kallvassdammen og Andfjell (alt. 6) og videre nordøstover til Nasafjellet (alt. 4) og Bolna (alt. 3.) Vi viser til nærmere begrunnelse under vurderingen av de enkelte løypene, hvor vi for naturverdiene har gjort en samlet vurdering for det aktuelle området. Støy Miljødirektoratet har ferdigstilt sin veileder om støy og etablering av snøscooterløyper, og denne finnes tilgjengelig på miljøkommune.no. Noe støyømfintlig bebyggelse vil bli liggende i rød og gul støysone, og kommunen har i sin konsekvensutredning av de enkelte løypene angitt hvilken bebyggelse det er snakk om. Som avbøtende tiltak er det vist til nedsatt fartsgrense til 20 eller 40 km/t, tilbud om støyskjerming, å skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring og justering av trasé. Kommunen har med dette tatt hensyn til bolig- og hytteområder, uten at det i tilstrekkelig grad er sikret at intensjonene følges opp dersom de enkelte løypene etableres. Side 4 av 11

Fylkesmannen har som utgangspunkt at omlegging av trasé skal velges dersom det da er mulig å unngå at støyømfintlig bebyggelse blir liggende i rød eller gul sone. Kommunen må vurdere dette før løyper eventuelt fastsettes. Vi mener også nå at det bør angis nøyaktig hvilke områder fartsgrensen reduseres til 20 km/t av hensyn til nærliggende bebyggelse. Det er i konsekvensutredningen for hver enkelt løype angitt nedsatt fartsgrensene for enkelte bygninger og byggeområder, uten at det er angitt nærmere hvilken strekning det er snakk om. Kjørefart er en av tingene kommunestyret i henhold til motorferdselforskriften 4a skal gi bestemmelser om. Det følger av merknadene til forskriften at kommunene må vurdere om det i hele eller deler av løypa skal settes lavere fartsgrenser av hensyn til sikkerhet for de kjørende og andre, støypåvirkning i området mv. Vi ber om at det i kartet angis fartsgrense for de enkelte strekninger i kommunens snøscooterløyper. Først da har kommunestyret gitt bestemmelser om kjørefart ut fra de hensyn som skal tas. Også tilbud om støyskjerming må fanges opp i forskriftsbestemmelsene. Fylkesmannen ber om at det tas inn en bestemmelse om hvem som skal tilbys støyskjerming og om at nødvendig skjerming må være på plass før den aktuelle løypa kan tas i bruk. Vi forutsetter at de som får tilbud m støyskjerming får en beskrivelse av hva en ser for seg når det gjelder utforming og plassering av eventuell skjerming. Dette for å ha grunnlag for å ta stilling til tilbudet. Det er også nødvendig med en egen forskriftsbestemmelse om eventuelle skjerpede krav til tidspunkt og tidsrom for kjøring. Sikkerhet Det fremgår av kommunens planbeskrivelse av ingen av løypealternativene foreløpig er vurdert av lokal skredekspert, og det er sagt at en slik vurdering av løyper ikke vil finne sted før ett eller flere alternativer er fastsatt. Fylkesmannen vil påpeke at kommunen skal ta hensyn til sikkerheten for de som kjører og andre ved fastsetting av løypene. En vurdering av løypealternativenes sikkerhetsmessige forhold kan etter vår oppfatning ikke vente til etter at løypene er fastsatt. Kommunen har under pkt. 11.11 i konsekvensutredning stilt noen viktige spørsmål i sikkerhetssammenheng, og disse bør besvares før løyper fastsettes. Samtykke fra grunneier Det fremgår av konsekvensutredningen for flere av løypeforslagene at det i det aktuelle området er private grunneiere, og at disse må kontaktes for eventuelt samtykke dersom løypa foreslås fastsatt. Vi ser faren for at enkelte grunneiere kan føle et større press for å akseptere løyper når kommunen er kommet så langt i prosessen som dette, og mener i utgangspunktet at grunneiere burde vært forespurt på et tidligere tidspunkt. Dersom grunneierne ikke vil gi sitt samtykke til at løyper etableres, har også alle utredninger og saksbehandling vært bortkastet. Side 5 av 11

Bestemmelser om bruken av løypene Det er positivt og viktig at Rana kommune har tatt inn egen bestemmelse om at løypene skal stenges dersom det er behov for dette av hensyn til reindrifta ( 3e). Videre er det også positivt at det er tatt inn bestemmelser om at løyper i kalvingsområder og senvinterland skal stenges 15. april. Slik bestemmelsene i 3a og 3f fremstår, kan det imidlertid oppstå usikkerhet om løyper skal stenges 15. eller 25. april. Vi foreslår at disse bestemmelsene slås sammen. Bestemmelsen kan for eksempel da lyde: 3a) løypenettet åpnes tidligst 1. januar og stenges senest 5. mai. Traséer som berører kalvingsområder og/eller sentrale senvinterbeiter skal stenges senest 15. april. I år det ikke er rein i de aktuelle kalvingsområder og/eller senvinterbeiter, kan kommunen etter samtykke fra reindriftsnæringen holde løypen(e) åpne lenger. For utsettelse av tidspunkt for stenging utover 25. april i kalvingsområder, må det sendes begrunnet søknad til Fylkesmannen. Kommunen bør også i bestemmelsene angi hvilke løyper som skal stenges 15. april av hensyn til reindrifta. Fylkesmannen etterlyste ved første gangs offentlig ettersyn en angivelse av hvilke soner rasting utenfor løypa vil være tillatt. Det er i konsekvensutredningen for løypealternativ 3 satt som avbøtende tiltak at det ikke vil være mulighet for rasting på en nærmere angitt strekning. Ellers kan vi ikke se at det noe sted er sagt noe om at det vil være forbud mot rasting utenfor løypa. Kartet inneholder ikke opplysninger om adgangen til rasting. Vi viser til det som er sagt under støy overfor når det gjelder bestemmelser om støyskjerming og skjerpede krav til tidspunkt og tidsrom for kjøring. Det er i forskriftens 6 bokstav b) foreslått en bestemmelse om at kommunen har ansvar for å vurdere behov for omlegging og stenging av løypene. Fylkesmannen vil når det gjelder omlegging av løyper påpeke at bare små og helt kortvarige omlegginger vil kunne aksepteres, dersom det er nødvendig av hensyn til sikkerheten. Kommunen har ikke noen generell adgang til å legge om løyper, og må heller stenge løyper som ikke kan holdes åpne. Vurdering av de enkelte løypeforslag Vi viser til vår uttalelse av 6. mars 2015 når det gjelder alternativ 1, 2, 7, 7a og 7b. Kommunen har i etterkant av denne foretatt ytterligere utredninger og vurderinger, og disse styrker på flere måter uttalelsen. Løypene foreslått som alternativ 3, 4 og 6 berører i stor grad de samme interesser, så disse løypene vurderes samlet. Løype alt. 3, 4 og 6 Naturfaglig vurdering Fylkesmannen er svært kritisk til at det forslås snøscooterløype mellom Kallvassdammen og Andfjell (alt. 6) og videre nordøstover til Nasafjellet (alt. 4) og Bolna (alt. 3) gitt de store negative konsekvensene for majoriteten av utredningstemaer. Løypen vil gi store negative konsekvenser for flere hekkelokaliteter for rovfugl, herunder jaktfalk og kongeørn i Virvassdalen. Sannsynligvis hekker også fjellvåk og musvåk i dalen. Den forståtte løypa vil bli liggende under en kilometer for majoriteten av registrert hekkelokaliteter i dette området. Side 6 av 11

Snøugle Det fra fra tildigere kjent at snøugla hekket Slettfjellområdet og Nasafjellområdet. Det regnes derfor som sannsynlig at snøugla kan opptre mer regelmessige i disse områdene i gode smågnagerår, og at det sannsynligvis er forettat hekking uten at dette er registrert. Snøugla er kategorisert som «Sterkt truet» (EN) i Norsk rødliste for arter 2015. Artens status bygger på at den norske bestanden påvirkes positivt av bestander utenfor Norge. Uten en slik positiv påvirkning ville kategorien trolig vært «Kritisk truet» (CR), slik den er i Sverige. Snøugla har en sirkumpolar utbredelse og hekkeområdene er i stor grad knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. Resultater fra det norske snøugleprosjektet, som ble startet i 2005, tyder på at snøuglas globale bestand er sterkt overestimert. Trolig er snøuglene i arktis en bestand med utveksling av genmateriale rundt hele nordkalotten. Tiltak som påvirker snøuglas overlevelse i Norge vil dermed også kunne få vesentlig påvirkning på snøuglas overlevelse i andre land. Snøugla er sårbar for forstyrrelse i hekketida, og mye tilsier at hekkesuksessen vil kunne påvirkes negativt av et snøscootertrafikk i eller tett inn mot poteniselle hekkelokaliteter. Videre vil næringssøk kunne bli påvikret innenfor et relativt stort fjellområde mellom Kvepsendalskoia og Virvasshytta. Konfliktnivået vil i så måte være høyt, også om hekkingen skjer i Sverige, da det er foreslått snøscooterløype helt frem til grensen. Fylkesmannen minner om at snøugla er opplistet i Bernkonvensjonen, hvis formål er å verne om europeiske arter av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder. Fjellrev Junkerfjellet er et kjerneområde for fjellrev. Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, og oppført som kritisk truet på den norske rødlista. Til tross for fredning siden 1930 har fjellreven i Norge inntil nylig vært i vedvarende tilbakegang, delbestander har dødd ut og store høyfjellsområder har lenge vært uten ynglende fjellrev. Med totalt 46 ynglinger og minimum 321 valper født ble 2014 et rekordår for fjellreven i Norge. Dette er det høyeste antall ynglinger som er registrert siden oppstarten av det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev i 2003. Fra Nord-Trøndelag og nordover ble det dette året registrert 20 ynglinger. Pr. september 2015 var det registrert 35 valpekull, hvorav en tredel av kullene var født i Nordland (12). Dette tyder på at også fjoråret var et godt år for fjellreven. Både i Norge og Sverige brukes det betydelige offentlige ressurser for å bevare og styrke bestandene av fjellrev. Bestandene har heldigvis vært økende de siste årene. Dette skyldes i hovedsak noen gode smågnagerår. I tillegg har utsettinger av fjellrev, etablering av foringsautomater og kunstige hi hatt positiv effekt. Saltfjellet er kjent som et av kjerneområdene for fjellrev i Norge. Det er derfor gjennomført tiltak både på Saltfjellet og videre sørover i Rana kommune mot Kallvatnet. Vintrene 2013/2014 og 2014/2015 ble det satt ut henholdsvis syv og åtte valper i Junkerfjellet. Bernkonvensjonen forplikter oss til å sikre fjellreven i Norge. Som et ledd i den nasjonale målsettingen om sikre fjellrevens overlevelse i Norge på lang sikt er det viktig å identifisere og ta vare på nåværende og framtidige nøkkelhabitater for fjellrev. Junkerfjellet og Saltfjellet er i denne sammenheng av svært stor betydning som fjellrevhabitat. Det vil etter Fylkesmannens vurdering være svært uheldig å tilrettelegge for motorisert ferdsel i utmark i disse områdene, da dette vil kunne virke forstyrrende for å ta i bruk leveområdet (radius på 3-5 km fra sentrum av leveområdet til yttergrensen) igjen, samt medføre forstyrrelser på framtidig yngling. Side 7 av 11

Naturmangfoldloven 5 fastsetter et mål om at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt og at artene skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Fylkesmannen vurderer at økt aktivitet/forstyrrelse som følge av motorisert ferdsel i fjellområdet vil kunne få negative effekter på fjellrevbestanden i Junkerfjellet, og dermed vanskeliggjøre måloppnåelsen for arten slik nevnt i naturmangfoldloven 5 og handlingsplanen for fjellrev. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 vil, slik vi ser det, måtte tillegges avgjørende vekt i spørsmålet om fastsettelse av løype 3, 4, og 6. Fylkesmannen er klar på at fjellområdet fra Kallvatnet og nordover mot Saltfjellet må holdes fri for løyper for snøscooterkjøring. Plikten om å ta hensyn til naturmangfold ved fastsettelse av løyper for snøscooterkjøring, jf. motorferdselloven 4a tredje ledd, vurderes brutt dersom de her aktuelle traséene blir vedtatt. Fylkesmannen fraråder følgelig etablering av scooterløyper her. Reindrift Alternativ 3 og 4 er planlagt tvers igjennom viktig vinterbeiteområde (senvinterland) for reindrifta. Det er særlig Saltfjellet reinbeitedistrikt som vil bli negativt berørt av traséen, men også flere samebyer med beiterettigheter i Norge. På svensk side er det også kalvingsområder. Traseen vil i tillegg berøre flere flytt- og trekkleier. Av hensyn til reindrifta fraråder Fylkesmannen disse løypetraséene. Alternativ 6 går gjennom Ildgruben reinbeitedistrikt, og flere samebyer har beiterett i området. Løypa vil gå gjennom viktige vinterbeiteområder for reindrifta deriblant senvinterbeiter. Dette er i dag lite tilgjengelig høyfjellsområde, og en scooterløype her vil fragmentere reindriftas vinterbeiter og medføre store negative konsekvenser. Fylkesmannen fraråder trasé nr. 6 fra Virvasshytta og sørover av hensyn til reindrifta. Friluftsliv Alle de tre løypealternativene berører svært viktige friluftslivsområder. Kommunen har gjort vurderinger når det gjelder løyenes virkninger for friluftslivet i de aktuelle områdene, og Fylkesmannen har ikke innvendinger mot de vurderinger som er foretatt. Vi fraråder av hensyn til friluftslivet løypealternativ 4, som er foreslått lagt gjennom det svært viktige friluftslivsområdet «Øst for campingplassen Krokstrand», nærturterreng for Krokstrand. Kommunen har konkludert med at dette området ikke er forenlig med snøscooterløype, og Fylkesmannen mener generelt at nærturområder skal holdes fri for snøscooterløyper. Det vil som regel ikke finnes tilsvarende områder i samme nærhet til den by eller det tettsted nærturområdet betjener. Løype alternativ 6, og til dels også 4, foreslås lagt gjennom det svært viktige friluftslivsområdet «Virvassdalen», som kommunen har konkludert med ikke er forenlig med løype. Bruksfrekvensen/mangel på inngrep tilsier at dette er en unik mulighet for å oppleve stille, urørt natur. Med unntak av Svartisen-området er dette et av de få områdene i kommunen som har store, sammenhengende inngrepsfrie areal, altså en verdi det kan være vanskelig å finne andre steder. Fylkesmannen fraråder at det fastsettes løype vist som alternativ 6. Side 8 av 11

Forholdet til tidligere isfiskeløype Andfjellet - Virvatnet Vi viser til det som er sagt ovenfor når det gjelder adgangen til å legge snøscooterløyper gjennom verneområder. Det at løypa er foreslått lagt gjennom Virvassdalen naturreservat, utelukker ikke at det etableres løype med de samme begrensninger som isfiskeløypa. Fylkesmannen vil likevel ut fra hensynet til friluftsliv, naturmangfold og til dels reindrift fraråde at kommunen vedtar løype foreslått som alternativ 6. Motorferdsellov og forskrift åpner etter vår oppfatning ikke for at kommunen kan fastsette denne løypa, og dette endres ikke av at det tidligere har vært godkjent isfiskeløype for deler av traséen. Alt. 9 Revet, Kallvatnet Umbukta Traséen er planlagt igjennom Ildgruben reinbeitedistrikts kalvingsområde. Dette er et av få områder i Ildgruben reinbeitedistrikt som er forholdsvis lite preget av menneskelige forstyrrelser. Området er også vinterbeiter. Løypa vil gå tvers igjennom kjerneområdet for reinbeitedistriktet vinterstid, og fragmentere vinterbeiteområdene. Traseen vil i tillegg berøre flere flyttleier. Fylkesmannen fraråder denne traséen av hensyn til reindrifta. Løypeforslaget går gjennom det svært viktige vinterfriluftsområdet «Umbukta-Mogressfjellet» og det viktige området «Umbukta-Kvitsteindalen». Kommunen har i sin konsekvensutredning sagt at løypas start- og endepunkt er preget av snøscootertrafikk og andre forstyrrelser, men at muligheten for å oppleve stille, urørt natur er svært gode mellom Tverrbekken og Revatinden. En snøscooterløype vil forringe dette. Kommunen skriver i konklusjonen ved sin konsekvensutredning at dette med unntak av Svartisen-området er et av de få områdene i kommunen som har store, sammenhengende inngrepsfrie areal. Dette tilsier etter Fylkesmannens oppfatning at løype ikke bør fastsettes i området. På strekningen mellom Kallvatnet og Austerskardet vil løype nr. 9 komme i konflikt med tidligere yngelområde for fjellrev. Ved et eventuelt oppsving i fjellrevbestanden i Junkerfjellområdet vil slike gamle yngle- og leveområder være potensielt viktige. Fjellreven er sårbar for forstyrrelser i november- april, og traséforslaget gjennom dette området vil kunne virke forstyrrende for eventuell reetablering i leveområdet. Et vilkår om at løypa må stenges ved registrering av yngling eller reetablering av fjellrev i dette området kunne ha vært tilstrekkelig for å ta hensyn til naturmangfoldet. I kommunens konsekvensutredning når det gjelder bolig- og hytteområder er det vist til at Umbukta fjellstue og et campingvognfelt ligger i rød/gul sone. I og med at dette ikke kan anses som bygninger med støyfølsom bruk, har ikke Fylkesmannen avgjørende innvendinger når det gjelder støy. Vi mener uansett det vil være riktig av kommunen å ta hensyn til brukere av det etablerte campingvognfeltet når løyper vurderes fastsatt. Det store antall hytter som blir liggende i løypas influensområde bør også tillegges vekt, selv om ikke disse blir liggende i rød eller gul støysone. Fylkesmannen vil ut fra hensynet til reindrift og friluftsliv fraråde en fastsettelse av løypealternativ 9. Side 9 av 11

Alt. 11 Brøytestasjon Melfjellet grense Rødøy Traséen er planlagt i Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt som blant annet bruker området til vårbeiter. Traséen skal følge eksisterende vei, og vi vurderer samlet sett at løypa vil få moderate konsekvenser for reindrifta. Løypeforslaget er lagt gjennom det viktige friluftslivsområdet «Melfjellet». Kommunen har i sin konsekvensutredning gjort en vurdering av løypas virkning for eksisterende bruk av området. Fylkesmannen har ingen avgjørende innvendinger mot denne vurderingen, men finner grunn til å påpeke at områdets lydmiljø og det at det ikke er mye preget av motorisert ferdsel må tas med i vurderingen. Det er angitt som avbøtende tiltak «stenging av løype på store utfartsdager. Skjerpe inn tidspunkt og tidsrom for kjøring». Dette avbøtende tiltaket er imidlertid ikke fanget opp i forskriftsbestemmelsene eller kartet. Rødøy kommune har etter det Fylkesmannen kjenner til ikke startet opp planlegging av snøscooterløyper. En løype inntil kommunegrensa må avklares med dem. Alt. 12 Umbukta Fisklausvatnet Vi viser til det som er sagt ovenfor om verneområder, noe som innebærer at en løype gjennom Langtjørnlia naturreservat ikke er utelukket. Dette under forutsetning av at løypa underlegges de samme begrensninger som gjelder for eksisterende isfiskeløype. Løypa fra Umbukta til Jogrotta er sammenfallende med løype alternativ 2, og vi viser til vår uttalelse datert 6. mars 2015 når det gjelder denne. Vi viser også til vårt brev av 10. april 2015, hvor det ble vurdert å endre startpunktet for isfiskeløypa til parkeringsplassen ved Røde Kors-hytta i Umbukta. Fylkesmannen fraråder å fastsette løype alternativ 12. Dette med samme begrunnelse som gjelder løype 2. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å fastsette løype bare fra Jogrotta til Fisklausvatnet. Alt. 13 Jordbru Revet, Kallvatnet Traséen vil gå igjennom Ildgruben reinbeitedistrikts vinter- og vårbeiter. Også flytt- og trekkleier berøres. Det er oppsamlingsområde og senvinterland like ved. Like nedstrøms demning i Kallvatnet er det en svært viktig flyttlei. Fastsetting av løype her vil være svært uheldig for reindrifta. Dersom denne løypa realiseres, er det viktig at kommunen stenger løypa umiddelbart ved behov (for eksempel i forbindelse ved bruk av flyttlei). En eventuell scootertrasé anbefales stengt 15. april. Løypeforslaget vil berøre hele det svært viktige friluftslivsområdet «Jordbrua», men det er i områdebeskrivelsen satt «grotting». Kommunen har i sin konsekvensutredning satt konsekvensen til -1, uten at vi har innvendinger mot dette. Forslaget vil, etter det vi kan se, innebære at et bolighus ved Jordbrua blir liggende ca. 30 meter fra løypa. En hytte ved bru over Plura ser ut til å bli liggende ca. 50 meter fra løypa. Kommunen har som avbøtende tiltak satt at fartsgrensen skal settes ned til 20 km/t disse stedene, at det skal gis tilbud om støyskjerming til bolighus og skjerping av tidspunkt og tidsrom for kjøring. De avbøtende tiltakene må fanges opp i forskriftsbestemmelsene eller kart. Side 10 av 11

Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Hanne M. K. Hanssen seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 11 av 11