Kapitalkrav fra analytikers ståsted



Like dokumenter
Ny nedtur? Makroøkomiske utsikter Storaksjekvelden i Stavanger 30.september 2010

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019

Morgenrapport Norge: Teknologihandelskrig

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Gaute Langeland September 2016

Morgenrapport Norge: Trump og Kina avgjør om det blir en stille uke

Morgenrapport Norge: Faller ledighet som en stein igjen?

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

Finansnæringens samfunnsoppgave: Veiviseren

Nye tider for Norge. ...myk eller hard landing? Oktober Øystein Børsum PhD Senior Economist (+47) / (+47)

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

25. september Garantert fortrinnsrettsemisjon på 14 milliarder kroner

Morgenrapport Norge: Olsen ønsker å heve renta i september

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Hvorfor så bekymret? 2

Valuta ukerapport. NOK og SEK fortsetter å stige. I fokus denne uken (Se kalender bak i rapporten) Mandag 3.august 2009

Morgenrapport Norge: Handelsfrykt vedvarer

Samferdselsinvesteringer innvirkning på norsk økonomi. Steinar Juel sjeføkonom 20. mars 2012

Morgenrapport Norge: Norges Bank sier september

Morgenrapport Norge:Vesentlige inflasjonstall i dag

Swedbank Oslo; 12. november 2008

3 konkrete aksjeråd. AksjeNorge. 16 November Please refer to important disclosures on the last 6 pages of this document

Morgenrapport Norge: Inflasjon på målet?

Morgenrapport Norge: Mykere tone mellom USA og Kina

Morgenrapport Norge: Norges Bank tviler ikke

Morgenrapport Norge: Avventende markeder

Morgenrapport Norge: ECB og Fed i fokus i dag

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015

Valuta ukerapport. Mandag 20.april 2009

Fra børsnotering i 2010 til i dag - resultat av en ny programlansering

Morgenrapport Norge: Mindre QT?

Finansielle trender og «drivere» bærekraft lønner seg

Valuta ukerapport. Fallende risikoappetitt sender JPY og USD opp. I fokus denne uken (Se kalender bak i rapporten) Mandag 2.

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Tøffe tider. Oljekirkegårder, brexit, arbeidsledighet, flyktningstrøm 6/21/2016 2

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Morgenrapport Norge: Stor Brexit-uke

Morgenrapport Norge: Alle nøkkeltall teller

Morgenrapport Norge: Oljeinvesteringene nær bunnen?

Hvorfor hente kapital nå? En forklaring. Oslo 25. mai 2010

Noe motvind. 26. september 2014 Steinar Juel

Verden rundt. Trondheim 5. april 2018

Det stopper opp. 14. september 2011 Steinar Juel

Valuta ukerapport. Kronen møter motstand, på sterke nivåer. I fokus denne uken (Se kalender bak i rapporten) Mandag 19.

DNB Health Care. Helsesektoren En investors drøm. September Knut Bakkemyr (Forvalter, DNB Health Care)

Morgenrapport Norge: Avtar veksten i USA mye?

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr

Valuta ukerapport. NOK stiger, USD faller på økte vekstforventninger. I fokus denne uken (Se kalender bak i rapporten) Mandag 27.

Valuta ukerapport. Blandet vekstnytt forrige uke, aksjer videre opp. I fokus denne uken (Se kalender bak i rapporten) Mandag 15.

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014

FLAGGING NOT FOR DISTRIBUTION OR RELEASE, DIRECTLY OR FLAGGING. eller "Selskapet"). 3,20 pr aksje:

Valuta ukerapport. NOK fortsatte opp i forrige uke, svak USD. I fokus denne uken (Se kalender bak i rapporten) Mandag 16.

Paretos favorittaksjer for 2016

Renter og kommuneøkonomi Myter og fakta om rentenes virkning. Stein Kittelsen 14. Desember 2011

Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim 7. mars 2013

Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012

Egenkapitalbevis - Mulig også for mindre banker!

Nordavind fra alle kanter. Handelsbankens konjunkturrapport April 2016

Morgenrapport Norge: Nok en skjebnedag for Brexit

Investeringer for et lavkarbonsamfunn

DNB Health Care Helsesektoren En investors drøm. Bergen 23.oktober 2017 Knut Bakkemyr, forvalter

SMN. Ta plass! Dørene lukkes! Buy Target: NOK September High Risk

Renteforventninger. Bjørn Sivertsen SpareBank 1 SR-Markets

Den grønne energiskiftet

Ny storm, med Norge fortsatt i le? Steinar Juel sjeføkonom 22. mai 2012

Utviklingen i finansmarkedene

Utsikter for renter og aksjer. Odd E. Lillebostad Leder norske aksjer DNB Asset Management

KAPITALKRAV UTFORDRINGER, KONSEKVENSER OG VEIEN VIDERE. EYs finansdag 6. januar 2016 Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked

Gode kundeopplevelser og stabil avkastning

Det grønne skiftet fra en oljeøkonoms ståsted. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Tilpasning til nye regulatoriske krav

Agenda -Historikk Content -Aktiviteter -Daglig Målstyring. -Erfaringsutveksling. Bruk av målstyring - erfaringsutveksling. Svein Ove Eimhjellen

Sparebanken Øst. 78 øre kjøper deg en krone. Buy Target: NOK September High Risk

Det Grønne Skiftet. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Morgenrapport Norge: En uke proppfull av nøkkeltall

Nytt rundskriv 9/2015: Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov. September 2015 Aimée Staude og Ann Viljugrein

Informasjon om permittering og lønn

HVA KAN DU LÆRE AV OLJEFONDET? FINANSCO, ÅRSSEMINAR OSLO, 10 JANUAR 2018 KNUT N. KJÆR

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

kpmg AS Senior revisor

Kraftig oljenedtur. Handelsbankens konjunkturrapport Oktober 2015

To attraktive, men ulike investeringsmuligheter

Franske fornektelser, men et godt liv. 7. november 2014 Steinar Juel

Makroøkonomiske utsikter. Marius Gonsholt Hov Mars 2016

Rammebetingelser for norske banker

Og her følger svaret fra Wikborg og Rein (Styret i Sanderød Vel) datert (sendt per mail) 29. juni 2015

Fear Factory Inc. Gaute Langeland

KAPITALENDRINGER / UTBYTTEOPPLYSNINGER

Nye kapitalkrav for de norske bankene

Valuta ukerapport. Sterkeste NOK mot GBP på over 32 år. I fokus denne uken (Se kalender bak i rapporten) Mandag 12.oktober 2009

DataCentres Europe Modernisering og nybygg av datasentre - Sett fra et bankperspektiv. Handelsbanken Corporate Finance.

Mitt valg Fremtidig vekst I det grønne

DnB NOR. Finansiering av fornybar energi v/øyvind Rustad. 19. oktober A leading energy bank

Olje og offshore. Utviklingstrekk på kort og lang sikt. Analyst: Petter Narvestad:

Valuta ukerapport. Kronekursen videre opp på økt risikoappetitt. I fokus denne uken (Se kalender bak i rapporten) Mandag 14.

Morgenrapport Norge: Risikoviljen tilbake i markedet

Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro

Transkript:

Kapitalkrav fra analytikers ståsted FNO 4. juni 2014 Financial Analysts Bengt Kirkøen Direct: +47 2323 8265 Mobile: +47 9774 8843 E-mail: bk@swedbank.no

Hva ønsker vi av kapitalkravene? Et strengt regelverk som gir solide banker Tydelige og forutsigbare Sammenligne kapitaldekning over landegrenser. Samme krav i samme marked Åpenhet om beregning og om myndighetenes total krav 2

Strengere krav har virket: egenkapital i % av utlån er økt Egenkapital i % av utlån (inkl boligkreditt) 5 store norske banker 10,5 % 10,0 % 9,5 % 9,0 % Kommentarer NB! Økte likviditetsbeholdninger har gitt større vekst i balanse enn utlån Husk, kredittrisiko utgjør ca 90% av kapitalbehov 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Source: DNB, SP.1 Nord-Norge, SMN og SR Bank, Sparebanken Vest 3

Minimum - og bufferkapital: det er krav til begge Krav til ren kjernekapitaldekning Kommentar 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 0% - 2.5% 2.0 % 3.0 % Bufferkravene vil bli ansett som minimums krav i normalsituasjonen Og, Tilsynet legger til grunn at bankene tilpasser seg med god margin over minstekrav og bufferkrav pilar II krav 6 % 2.5 % 4 % 2 % 4.5 % 4.5 % 0 % CET-1 minimum Systemic buf f er Counter-cyclical buffer Conservation buf f er SIFI Pillar II requirement Source: Finanstilsynet 4

Buffer krav I: Systemviktig eller ikke blir det reelt ulike krav? De systemviktige bankene får et krav om 13% ren kjernekapital, men ikkesystemviktige får 11% Ikke-systemviktige banker konkurrerer om den samme kapitalen i det samme markedet Markedet vil derfor kreve tilnærmet det samme av disse bankene Men, vil også Finanstilsynet også kreve samme kapitalnivå? 5

Buffer krav II: Vil det motsykliske bufferkrav fungere begge veier? Krav til ren kjernekapitaldekning 18 % Kommentar Motsyklisk kan skrus på i gode tider 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 0% - 2.5% 2.0 % 3.0 % 2.5 % Motsyklisk kan skrus av i dårlige tider Men, hvilken banksjef tør (frivillig) senke kapitaldekningen når utsiktene er svakere og risikoen større? Motsyklisk (full) vil oppfattes som et permanent krav i normale tider 4 % 2 % 4.5 % 4.5 % 0 % CET-1 minimum Systemic buf f er Counter-cyclical buffer Conservation buf f er SIFI Pillar II requirement Source:Tilsynet 6

Bankene må fortsatt styrke egenkapitalen, men hva blir det endelige totalkravet? Rapportert ren kjernekapitaldekning og 2016 krav Kommentar 16 % Transition and LGD Requirement Mindre banker fikk ikke systemviktig-tillegg, men 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 12.0 % 11.2 % 11.4 % 11.5 % 12.6 % 12.8 % Siv Jensen : Det er likevel viktig at Finanstilsynet følger opp kapitaldekningen i regionbankene, slik at de står godt rustet til å møte tilbakeslag i økonomien. Generelt er det viktig at alle banker fortsetter å styrke sin soliditet 2 % 0 % DNB SP1 SMN SRBANK SP Vest SP1 NN SP Møre Source: Bankene, Finansdep. 7

Kapitalkravene beregnes dessverre på ulike måter! Illustrasjon kapitalberegning Ren Kjernekapital Sverige: fokus på telleren i brøken Økte boligvekter gjennom krav om mer kapital (pilar II) Økt krav for systemviktige banker delvis gjennom mer kapital (pilar II) Økt kapital gir økt kap. dekn.% Kapital i % = Risiko beregnings grunnlag Norge: fokus på nevneren i brøken Økte boligvekter øker beregningsgrunnlag Men, har opprettholdt 80% gulvet på beregningsgrunnlaget Økt beregningsgrunnlag gir lavere kap.dekn. % 8

Ulik tilnærming gir forskjellige krav og med ulik beregningsmetode blir sammenligning misvisende! Pilar I krav og rapportert kjernekapitaldekning Q1 2014 Minimumskrav Konservering Systemviktig Motsyklisk CET-1 Ratio 19.50 % 18.30 % 20 % Kommentar Norske banker har en betydelig høyere nevner i brøken 80% gulvet 14.60 % 15.70 % 15 % 11.90 % 10 % 5 % 0 % Source: Tilsyn, bankene 9

MEN, etter at svenske Finansinspektionen har lagt på Pilar II krav, er ikke svenske banker så langt over kravene Rapportert kapital dekning vs Pilar I og offentlige Pilar II krav Kommentar 25 % Krav Q1 2014 Her er de offentliggjorte Pilar II kravene inkludert for de svensk bankene 20 % 19.3 % 18.3 % 17.4 % 19.5 % Ulike pilar II krav pga ulik virksomhet (utlån/geografi) 15 % 13.0 % 11.9 % 14.5 % 14.6 % 15.6 % 15.7 % Brudd på Pilar II medfører ikke automatisk restriksjoner 10 % 5 % 0 % Source: Finansinspektionen, bankene 10

Og, målt på egenkapital-% er norske banker betydelig mer solide! Ren kjernekapital i % av forvaltn.kapital (inkl.boligkreditt) 10 % Kommentar Norske banker er mer solide, og vil fortsatt styrke soliditeten 8 % 6 % 5.1 % 5.4 % 6.3 % 6.7 % 7.0 % 7.7 % Hva blir det norske kravet til egenkapitalandel? 4 % 3.5 % 3.7 % 3.7 % 4.3 % 2 % 0 % Source:Bankene 11

MEN, det er rapportert kapitaldekning som er i fokus og forskjeller gir utslag i prisingen av bankene! 2013: P/B vs ren kjernekapitaldekning 2.0x 1.8x 1.6x 1.4x 1.2x 1.0x 0.8x 0.6x 0.4x 0.2x Credit Suisse RBS Lloyds Banco Bilbao Unicredit Deutsche Bank UBS DNB Standard Chartered Santander Barclays BNP Paribas Nordea Handelsbanken SEB Swedbank DNB med svenske vekter Kommentar Banker med høy kapitaldeknings -% vil bli vurdert som mer solide Banker med høy kapitaldekning forventes å gi høye utbytter 0.0x 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% Source: Factset, Swedbank 12

Og, norske banker har ikke nådd helt frem med budskapet om at de egentlig er minst like solide som de svenske 2013: P/B vs egenkapitalandel 2.0x 1.8x 1.6x 1.4x 1.2x 1.0x 0.8x 0.6x 0.4x 0.2x Handelsbanken Deutsche Bank Lloyds Nordea UBS SEB Credit Suisse BNP Paribas Barclays DNB Unicredit RBS Swedbank Standard Chartered Santander Banco Bilbao 0.0x 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % Source: Factset, Swedbank 13

Nordisk harmonisering? Mortgage and non-mortgage risk weights (2013) Mortgage risk weights Weighted avg. non-mortgage 60 % Kommentar Boligvektene «harmoniseres». 50 % 47 % 49 % 43 % 40 % 36 % 30 % 28 % 20 % 10 % 8 % 5 % 6 % 10 % 10 % 0 % Nordea Handelsbanken Swedbank SEB DNB Source: Swedbank First, Companies 2013 reports 14

Nordisk harmonisering? Fortsatt et stykke igjen Mortgage and non-mortgage risk weights (2013) Mortgage risk weights Weighted avg. non-mortgage 60 % Kommentar Men, gulvet overstyrer for de norske bankene 50 % 40 % 43 % 47 % 36 % 49 % Og, i tillegg er bedriftsvektene til dels svært ulike 30 % 20 % 28 % Meget utfordrende med effektiv harmonisering! 10 % 8 % 5 % 6 % 10 % 10 % 0 % Nordea Handelsbanken Swedbank SEB DNB Source: Swedbank First, Companies 2013 reports 15

Ikke sikkert at økte boliglånsvekter er treffsikkert nok for å dempe husholdningenes gjeldsvekst. Illustrasjon: Bank med egne modeller, andel kapitalbehov: Boliglån: ~10% Markedsrisiko, operasjonell risiko: ~10% Bedriftsmarkedslån: ~80% Boliglånsvektene økes og gir økt kapitalbehov Men, banken vil fortsatt styre etter egne modeller Da, kan det økte kapitalbehovet bli fordelt forholdsmessig. Økte boliglånsvekter vil gi mer solide banker, men kan dempe bedriftsutlån mer enn boligutlån Andre tiltak mer effektive for å dempe husholdningenes gjeldsvekst: Skatt, krav om (større) avdrag på boliglån Source:Swedbank 16

Informasjon: still strengere krav til bankene - og Finanstilsynet! Kravene til opplysninger: Dersom de generelle kravene til offentliggjøring ikke anses tilstrekkelige for å vurdere risikoprofilen skal institusjonene offentliggjøre ytterligere informasjon Minstekravet er årlig publisering Nasjonale myndigheter kan kreve at institusjonene offentliggjør resultatene fra ICAAP herunder sammensetning av Pilar 2-påslag Institusjonene bør vurdere å offentliggjøre sine kapitalmål som følge av ICAAPvurderinger og dialogen med Finanstilsynet Kravene burde være tydeligere og forpliktende Det er for mye opp til den enkelte institusjons valg Finanstilsynet bør offentliggjøre ekstrakrav (pilar II) de pålegger grupper av banker 17

Oppfordring Sørg for at norske banker ikke fremstår som mindre solide enn de er Samme (reelle) krav til banker i samme marked Finanstilsynet må offentliggjøre ekstrakrav som gjelder grupper av banker Bolig/gjelds-problemet kan ikke løses bare gjennom å regulere bankene 18

Disclaimer Investment Services Additional disclaimer This document is intended for use only by those professional investors to whom it is made available by Swedbank First Securities and no part of this report may be reproduced in any manner, or used other than as intended, without the prior written permission of Swedbank First Securities. The information contained in this document has been taken from sources deemed to be reliable. Swedbank First Securities makes every effort to use reliable, comprehensive information but we do not represent that such information is accurate or complete, p p p and it should not be relied on as such. Any opinions expressed herein reflect our judgement at this date and are subject to change. Swedbank First Securities has no obligation to notice changes of judgements or opinions expressed herein. The opinions contained herein are based on numerous assumptions as described in the document. Different assumptions could result in materially different results. Furthermore, the assumptions may not be realized. This document does not provide individually tailored investment advice and all recipients of this document are advised to seek the advice of a financial advisor before deciding on an investment or an investment strategy. Swedbank First Securities accept no liability whatsoever for any direct, indirect or consequential loss rising from the use of this document or its contents. This document does not constitute or form part of any offer for sale or subscription of or solicitation or invitation of any offer to buy or subscribe for any securities nor shall it or any part of it form the basis of or be relied on in connection with any contract or commitment whatsoever. The distribution of this document may be restricted by law in certain jurisdictions and person into whose possession this document comes should inform themselves about, and observe, any such restriction. Any failure to comply with these restrictions may constitute a violation of the laws of any such jurisdiction. Swedbank First Securities shall not have any responsibility for any such violations. Please refer to further important disclosures and additional information at www.swedbank.no, or by contacting Swedbank First Securities. Source: 19