Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014
På verdensbasis antas det at vi kaster ca. 50 % av all mat vi produserer på vektbasis (25 % på kaloribasis) Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 2
Rundt 1,3 milliarder tonn mat kastes hvert år som betyr at nok til å brødfø 3 milliarder mennesker! Vi kaster så mye mat at det er en trussel mot framtidens behov for å brødfø det økende antallet mennesker på Jorden. Og bidrar enormt til unødvendig CO 2 -utslipp (Landbruket bidrar med ca 10 % av de totale utslippene av klimagasser i Norge). I Europa går rundt 89 millioner tonn mat tapt i året. Husholdninger 42 % tapt (høyere i Norge), Produksjon 39 % tapt Storkjøkkener /restauranter 14 % tapt Transport 5 % tapt Frokostseminar 2014 Norwegian University of Life Sciences 3
Unge voksne (19 26 år) og unge familier (26 39 år) er de største synderne. Matavfallet øker i takt med folks økende inntjening. Vi trenger nesten ikke kaste noe - med litt planlegging Frokostseminar 2014 Norwegian University of Life Sciences 4
Så mye mat kaster vi Frokostseminar 2014 Norwegian University of Life Sciences 5
Vi har to hovedgrupper med matvarer som merkes: «holdbar til/siste forbruksdag» (som betyr det samme) «best før» Den første merkingen er på varer som kan bli helseskadelige om de spises etter «siste forbruksdag», mens «best før» betyr en produktgaranti fra produsenten om at varen smaker og ser ut som den skal fram til denne datoen. Derimot blir den ikke helseskadelig etter datoen er utløpt. De fleste «holdbar til» produktene er kjølevarer. Best før produktene kan oftest lagres ved romtemperatur i svært lang tid (i uåpnet emballasje): Syltetøy, sennep og ketchup. Dette er matvarer som kan spises (og er trygge) lenge etter datoen har gått ut, gitt at det ikke har mugget eller smaker dårlig. Disse varene står framme i hyllene i matbutikker uten kjøling. Frokostseminar 2014 Norwegian University of Life Sciences 6
Grønnsaker Skal vi unngå å kaste unødvendig må vi også vite litt om lagring. Mange grønnsaker skal ikke inn i et vanlig kjøleskap (f. eks slangeagurk) fordi det tåler 0-4 C dårlig. Lagring av f. eks. epler og tomater sammen er også en dårlig ide (etylen) Frukt og grønt er det nok det som er vanskeligst å bevare over tid: vurdere mengde, og ikke å kjøpe mer enn det vi spiser opp innen holdbarhetstidens utløp Salat som er syrevasket vil holde seg lengre i kjøleskap i en plastpose en vann vasket eller uvasket Frokostseminar 2014 Norwegian University of Life Sciences 7
Egg Et produkt som mange ikke er klar over holdbarheten på er egg. Det står dato på kartongene, men i kjøleskap er egg holdbare i flere måneder. Jeg har spist egg som har vært lagret i over 12 måneder. Bakeevne og utseende på et speilegg vil gradvis endre seg (plommen synker noe sammen), men så lenge skallet er intakt er egget trygt å spise, og f. eks i en omelett og eggerøre vil disse egenskapene ikke slå nevneverdig ut (selv om egget gradvis taper væske). Frokostseminar 2014 Norwegian University of Life Sciences
Melk og melkeprodukter Melk er holdbart over en uke etter siste forbruksdag gitt at vi har 4 C i kjøleskapet (og vi ikke lar kartongen stå lenge fremme under måltider) Gjelder alle flytende melkeprodukter fra lettmelk til fløte. Yoghurt er også holdbar godt over holdbarhetsdatoen (smak) Produktet som nærmer seg grensen for holdbarheten: Til sauser, vafler eller bakevarer. Ost er også brukbart så lende de smaker godt og ikke har synlig muggvekst (selvfølgelig med unntak av blåoster). Gammel gulost: Skjære eller male opp og putte i fryseren (pizza, pasta eller til annen type mat). Gulost som har antydning til mugg kan benyttes om vi skjærer vekk ca. 1 cm tykkelse fra flaten som begynner å bli muggen (dette gjelder ikke for syltetøy da mygg-toksinene kan spre seg i hele vannfasen). En godt muggen ost må vi nok kaste (for høy risiko). Frokostseminar 2014 Foto:Pasteur Instituttet 9 Norwegian University of Life Sciences
Kjøtt og fisk (ikke bruk lukt og smak som kvalitetssikring) Kjøttpålegg har mye lengere holdbarhet vakuumpakket en ferskt fra disk, når vakuumet er brutt (pakken åpnet) er holdbarheten godt kjølt (maks 4 C) 2-3 dager. Er pålegget begynt å nærme seg siste forbruksdag kan vi flytte pakken fra kjøleskapet til fryseren, enten uåpnet eller vi kan åpne og kutte opp pålegget til bruk i pastasaus eller på pizza. Om du fryser pakken er holdbarheten 2-3 dager når du tar den fram. Det samme gjelder kjøttdeig. Om den går litt over dato i kjøleskap gjør dette ingen ting om den skal stekes (smaken avgjør). Hele stykker av ferskt kjøtt har bakterier bare på overflaten (dette gjelder ikke farseprodukter der alt blandes sammen), og kan lagres mange dager i kjøleskap. Vakuumpakket kan lagringen forlenges mang dager i tillegg. Alle kjøttråstoffer kan jo også fryses og oppbevares fra måneder til år i fryseren (selv om fryst/tint kjøtt taper mer væske ved steking). Fisk har kortere holdbarhet enn kjøtt (varmebehandlet er det jo kvaliteten/smaken som avgjør om produktet skal spises). Type salmalaks er jo holdbar mye lenge enn fersk uemballert fisk og har en veldig god mikrobiologisk kvalitet selv på siste forbruksdag. Skal man bruke fisk til sushi må man derimot være mye mer kritisk med produktet som skal benyttes. Frokostseminar 2014 Norwegian University of Life Sciences 10
Bakevarer Gitt at ikke bakevarene har mugget kan de spises lenge, og for å unngå tørt brød kan man skjære opp skiver legge i en plastpose i fryseren. Skivene kan tines i mikrobølgeovn på noen sekunder, eller eventuelt i brødrister. Da kan selv ganske tørre brødskiver bli gode! Knekkebrød og flatbrød (og lignende tørre produkter) er spiselig så lenge de smaker godt hvis man bare unngår fuktighet som kan føre til mugging. Frokostseminar 2014 Norwegian University of Life Sciences 11
Åpnet hermetikk, juice og lignende produkter Vi kjøper mange slike produkter som uåpnet er holdbare svært lenge (fra måneder til år), men felles for alle slike produkter er at åpnet blir holdbarheten avhengig av om vi tilfører mikroorganismer etter produktet er åpnet. Litt «grisete» behandlet er ikke slike produkter holdbare lenge etter de er åpnet (som ferskvarer), men håndtert optimalt kan de fortsatt være holdbare nesten like lenge som før de åpnes. Mikroseminaret 2014 Norwegian University of Life Sciences 12
Pasta, ris og pizza Får vi til overs slike kokte/stekte produkter kan de lagres flere dager i kjøleskapet, men slike produkter må ikke lagres i for mange timer ved romtemperatur. Disse produktene vil alltid inneholde noen sporer (dannet av enkelte typer bakterier) og sporene overlever varmebehandling, vokser ut og noen typer bakterier kan danne svært giftige toksiner om produktene lagres lenge ved over 8-12 C Mikroseminaret 2014 Norwegian University of Life Sciences 13
Konklusjoner Kunnskap Kort handlevei (temperatur) 4 C i kjøleskapet Vaske kjøleskapet Ikke fyll det opp med varer som ikke må være der Hva lagres hvor? En fryser og vurderingsevne Ikke handle mer enn nødvendig (3 for 2 ikke bra) Handle «jevnt» Lære seg enkel retter med rester (pizza) Spis tomt før ferier (planlegge) Frokostseminar 2014 Norwegian University of Life Sciences 14