Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no



Like dokumenter
Hoderegningsstrategier, trinn. Tine Foss Pedersen

= = = Hoderegningsstrategier. Gode strategier for addisjon og subtraksjon. Telling 2 + 7

Hoderegningsstrategier trinn. Tine Foss Pedersen

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

Tallregning Vi på vindusrekka

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Inneholder ett oppslag fra hvert hefte:

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på?

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

De fire regningsartene

Kompetansemål etter 2. trinn

Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter

KAN MÅ ARBEIDE MER MED

Kapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013

Multiplikasjon 1. Introduksjonsoppgave:

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK. VÅREN 2019 TRINN: 5

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Løft matematikkundervisningen. med Multi Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Forsterket opplæring i matematikk. Marion Høyland Sødal Ressursperson i matematikk Lærer Ime barneskole, Mandal

Tiervenner erteposegjemsel

Utvikling av barns regnestrategier

Bli ekspert på 2-gangen

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Kapittel 1. Tallregning

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Kapittel 1. Tallregning

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kapittel 1. Tallregning

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Tall og tallregning. Kursdag Nord-Gudbrandsdalen sept Svein Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Kapittel 1 Tall og tallregning

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Veiledning og oppgaver til OpenOffice Calc. Regneark 1. Grunnskolen i Nittedal

Begynneropplæringen i matematikk trinn Dagsoversikt. Tallfølelse

Brøker med samme verdi

Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Desimaltall FRA A TIL Å

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY)

Matematikk i praksis - eller grunnleggende basiskunnskaper og ferdigheter?

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Tall og algebra 4. årstrinn

Verktøyopplæring i kalkulator for elever

Årsplan i Matematikk

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Tall og tallregning. Kursdag Nord-Gudbrandsdalen sept Svein Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo

Hva er god matematikkundervisning?

Dagens tall i mange varianter

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

MATEMATIKK. September

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Periodeplan. Skolens fag mål

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Oversikt over innholdet i «Tempolex matematikk, ver. 1.5», veilederversjon 1.0

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

TADSUMUDI. Skrive tallnavn på hel- og delmengde Farge lengder og skrive tallnavn Skrive tallnavn til punkter på tallinja

Kartlegging av tallforståelse trinn

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Perlesnor og tom tallinje

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Transkript:

Hoderegningsstrategier Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no

Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker elevenes tallfølelse, bedrer forståelsen for posisjonssystemet og gir mer selvtillit for regning med tall. Utvikling av lure tenkestrategier gjør elevene i stand til å bruke faktakunnskap på nye og mer utfordrende måter. Eks.: en elev som kan tiervennene, f.eks at 7 + 3 er 10, kan utnytte dette til å regne 30 + 70 eller 17 + 3.

Mental Computation: a strategies approach - Alistair McIntosh

Oppbygging av modulene Generelt om emnet Forslag til undervisningsforløp og aktiviteter både generelt og spesifikt Bruk av konkreter Forslag til modellering av språket Kommentarer til de ulike aktivitetene Tips til egnede øvingsoppgaver Tips til vurdering (assessing progress) Tips til utvidelse av oppgaven

Rekkefølge for innlæring av de ulike strategiene innen addisjon og subtraksjon med ensifrede tall.

Rekkefølge for innlæring av de ulike strategiene innen multiplikasjon og divisjon med ensifrede tall.

Tabellkunnskaper Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon og divisjon Aktivitet 2.5 Tiervenner og regne om tieren (addisjon) Se sett B: Tiervenner og sett E: Regne om tieren telle Materiell Tellebrikker, unifix/multilink, kalkulator, vedlegg 2.3-2.7 Undervisningsprinsipp Tiervenner: sikre at elevene kan bestemme antall tellebrikker på et 10-brett før man forventer at de skal kunne koble to tall som blir 10. Regne om tieren: vis hvert tall i forskjellig farge for å fremheve visualiseringen og forflyttelsen til det øverste brettet. Påse at brettene ligger horisontalt hele tiden Øving Parvis: elevene bytter på å legge tellebrikker på et 10-brett eller 20-brett, vise det til partneren som øyeblikkelig skal si (kke telle) hvor mange brikker det er på brettet og hvor mange som mangler. Brettet vises i 1-2 sekunder før det dekkes til igjen. Spill "Finn tallvenner", bruk vedlegg 2.5 og 2.6. Spillet er beskrevet først i vedlegg 2.5. Oppmuntre elevene til å lage egne brett, bruk vedlegg 2.7 Test Set B og Set E (9) og Set E (8, 7) kan brukes som skriftlige øvekort. Tillatt at elevene sjekker svarene med kalkulator hvis de er usikre. Utvidelse Noen elever kan oppmuntres til å finne sammenhenger mellom disse "kompatible tallene" og andre regnestykker o Tall som blir 20: 12 + 8, 7 + 13 o Tall som blir 100: 30 + 70, 80 + 20 o Subtraksjon: 10-4, 10-6 o Utforske regne om multipla av 10 38 + 6 (tenker 38 + 2 = 40, 40 + 4 = 44) 53-5 (tenker 53-3 = 50, 50-2 = 48) Vurdering Gitt et tall fra 1 til 10 bør elevene kunne si tilhørende tiervenn uten nøling og uten å telle Elevene kan bruke "regne om tieren" når de løser oppgavene i Set E. Tankekart

Tosifrede tall addisjon og subtraksjon To hovedstrategier Starter med et tall og gradvis legger til eller trekker fra det andre tallet 27 + 48: starter med 48, legg til 20 og vi får 68. Legg deretter til 7; vi får 75. 63-26: Trekker 20 fra 63 som blir 43, deretter trekkes 6 fra 43; vi får 37. Regner tierne og enerne for seg 27 + 48: 20 + 40 = 60; 7 + 8 = 15; 60 + 15 = 75 Brukes sjelden ved minus 63-26: 63 må deles i 50 + 15 (ikke 60 + 3), deretter beregne 50-20 og 13-6 før vi til slutt kombinerer resultatene, 30 + 7 som blir 37

I tillegg gjør vi ofte subtraksjon om til addisjon Når begge tall er et helt antall av 10, behandler vi ofte tierne som om de var enere 80-30: 30 + hva = 80? 3 (tiere) +? (tiere) = 8 (tiere) 3 (tiere) + 5 (tiere) = 8 (tiere svaret er 50 Denne strategien fører ofte til misforståelser og feil hos elever, derfor er det best å insistere på å oppgi tierne: "8 tiere - 3 tiere", ikke "8-3" Strategien fungerer greit med addisjon og subtraksjon, men skaper ofte store problemer med multiplikasjon og divisjon dersom ikke forståelsen ligger til grunn

Tosifrede tall multiplikasjon og divisjon 4 hovedstrategier Bruker eller relaterer til kjente fakta Bruker strategier for gangetabellen 'Skip Count' - teller med sprang (12 24 36...) Bruker den distributive lov

Bruk eller relater til kjente fakta Enten vet vi svaret, eller vi relaterer til noe vi kan, f eks multiplum av 25 3 x 30: Jeg vet det er 90 4 x 15: det må være det samme som 2 x 30 4 x 25: Jeg vet det er 100 7 x 25: det må bli 100 + 75, 175

Bruk strategier for gangetabellen Tabell Strategi Eksempel 2 x Dobling 2 x 24: Doble 24 = 48 3 x Dobling og en til 3 x 24: Doble 24 + 24 = 48 + 24 = 72 4 x Doble to ganger 4 x 24: 2 x 24 = 48, 2 x 48 = 96 5 x Halvparten av 10-gangen 5 x 24: 10 x 24 = 240, halvparten av 240 = 120 6 x Fem-gangen og en til 6 x 24: 120 + 24 = 144 7 x Fem-gangen og to til 7 x 24; 120 + 48 = 168 8 x Doble tre ganger 8 x 24: 48, 96, 192 9 x En mindre enn 10-gangen 9 x 24= 240-24 = 216

Tell med sprang Kan brukes på noen få tosifrede tall

Distributive lov Tilsvarer skriftlig algoritme. Multipliserer tiere og enere hver for seg for så å legge sammen resultatene. 4 27: 4 20 = 80; 4 7 = 28; 80 + 28 = 108 a(b + c) = (a b) + (a c) 4 27 = 4(20 + 7) = (4 20) + (4 7)

Oppgaver for å øve på «Sub-skills» til hoderegning med tosifrede tall noen eksempler Addisjon og subtraksjon Dele tosifrede tall i tiere og enere 37 = 30 + 7 37 = 20 + 17 Trekke fra et helt antall tiere 67-60 74-30 Telle med 10 og 10 om gangen 30, 40, 50... 94, 84, 74... Si hvor mye som trengs for å fylle på til nærmeste tier 57 +? = 60 Multiplikasjon og divisjon «Sub-skills» for addisjon og subtraksjon Halvere og doble to- og tresifrede tall Legge et tosifret tall med et helt antall tiere 70 + 14 = 84 80 + 32 = 112 Telle med sprang med et helt antall tiere 20, 40, 60, 80...200 30, 60, 90, 120...300

Aktivitet 4.1 Tosifret addisjon: regne om tieren Hovedsakelig brukt når man adderer et tosifret tall med et ensifret tall, f.eks. 36 + 7 Bruk base 10 - materiell, legg opp 36 og 7 separat, legg opp 36 slik at de 6 enerne ligger langs med de tre tierne slik at det viser at 4 "mangler" på den siste tieren. Hvor mange trenger vi for å få 40? 4. Flytt 4 enere slik at vi får 40. Hvor mange er det igjen? 3. Hva blir det til sammen? 43 Modeller språket: "36 og 4 blir 40 og 3 til blir 43". Øvingsoppgaver Elevene bør kunne finne svaret og forklare strategien for følgende oppgaver Variasjon og utvidelse Bruk den tomme tallinja

Utforskning av aktiviteter