MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016
BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og mange teorier verserer «Den foreløpige sannheten er dårlig beite» Mulig klimaendringer og trivselstemperaturer er også hyppig debattert Kan andre faktorer som flått spille inn? Flåtten sprer seg til nye områder- klimaendringer?
Flåttens livssyklus
Viktige verter
Er flåtten bærer av smittestoffer Flagging fanging av flått for undersøkelse Flåtten hopper på og angriper flagget.
Er flåtten bærer av smittestoffer? UNDERESØKELSER VISER AT FLÅTTEN ER INFISERT MED: ULIKE ARTER AV BORRELIA BAKTERIEN SOM ER KJENT FOR Å GI SYKDOM HOS MENNESKET BAKTERIEN ANAPLASMA PHAGOCYTOPHILUM BLODPARASITTEN BABESIA I AGDER: 10-30% av flåtten smittet med Borrelia 1-25% er smittet med Anaplasma 1% er smittet med Babesia
Smitter flåtten oss? Vi finner TBE virus som forårsaker hjernebetennelse (vi kan vaksineres). finnes i få flått langs Sørlandskysten (foreløpig) Borrelia spp. Forårsaker Lyme disease hos mennesket. Gir ofte infeksjon hos mennesket. Tre typer, Borrelia afzelii, gir hudaffeksjoner (erythema migrans), Borrelia garinii angriper ofte nervesystemet og Borrelia burgdorferi sensu stricto angriper de store leddene. Flest syke langs Sørlandskysten. Anaplasma phagocytophilum (gir forkjølelse og influensalignende symptomer). Babesia spp. (smitter sjelden mennesket).
Blir dyr syke av flåttinfeksjoner? HUSDYR VILT Særlig lam er utsatt for Anaplasmose: Sjodogg og sterilitet Hund og katt kan smittes og bli syke av Borrelia og Anaplasma Feber og leddsmerter Storfe kan få Babesiose Blodpiss (svart urin) Vilt (elg, hjort og rådyr)er naturlig motstandsdyktige mot Borrelia. De har naturlige antistoffer i blodet som dreper bakteriene i flåtten. Fortynningseffekt! Vilt kan være infisert med Anaplasma og regnes som bærere. Viltet kan være bærer og smittet med flere typer Babesia
Hvorfor undersøker vi milt? Milten er en del av immunsystemet. Ved infeksjoner fanger milten opp smitten. Smittestoffene kan vi påvise. Påvisning i milten viser en AKTIV BETENNELSE (infeksjon) Eksempel på innsamlet milt. Prøven blir fryst og bearbeidet på Det er nok med ca 5 gram milt (ca en femkronestort stykke)
Områdene for uttak av miltprøvene To områder er valgt ut for å se på smittepresset I Aust Agder hvor tettheten av skogflått er stor. Her er og hjortelusflue i deler av området Det er valgt et referanseområde, Øystre Slidre i Oppland hvor hverken flått eller hjortelusflue er etablert
ANAPLASMA I ELG! Milten som er fryst og samlet inn blir undersøkt på Universitetet i Litauen Vi påviser tilstedeværelse av bakterien ved å påvise dens unike DNA Laboratorieundersøkelsene er utført av dr. Irma Puraite.
Hva er spesielt med Anaplasma phagocytophilum bakterien? Karakteristisk for bakterien er at den er intracellulær (går inn i cellene) og nedsetter det generelle immunforsvaret. Det gjør at de smittede er utsatt for persistent infeksjon og utsatt for sekundærinfeksjon (annen infeksjon som resultat av nedsatt immunforsvar) Kan denne infeksjonen bety noe for elgens helsetilstand?
DEN «VITENSKAPELIGE» UNDERSØKELSEN Genteknologiske metoder: Vi påviser spesifikt (unikt) DNA fra bakterien. Små mengder DNA blir ved teknikken mangfoldiggjort og gjort påvisbar Sekvensering: Vi tar samme del av DNA og ser på rekkefølgen av de 4 nukleinsyrene DNA består av. Er rekkefølgen helt lik er bakterien lik. Dataene blir sent inn til en DNA databank for vitenskapsfolk. Her kan vi sammenligne våre resultater med funn ellers i verden.
Den «vitenskapelige» presentasjonen Vi kan så konstruere «familietre» som viser likheten mellom de bakteriene vi påviser 50 56 JN181105 I.ricinus NO JN181106 I.ricinus NO JN181101 I.ricinus NO AY706389 Bison PL EU857666 Cow FR JN181103 I.ricinus NO KT070833 NB43 Moose NO KT070837 N17 Moose NO JN181100 I.ricinus NO JX962728 Sheep NO EF442009 UK JN181104 I.ricinus NO KT070829 NB31 Moose NO KT070844 N6 Moose NO JN181107 I.ricinus NO JN181096 I.ricinus NO KT070836 N16 Moose NO 65 JX962726 Sheep NO KM205442 I.ricinus SL JX962727 Sheep NO KM205424 C.elaphus SL HQ661163 Ovine Central Europe KT070838 N31 Moose NO AY706391 Ovine NO KM205427 C.elaphus SL KT070832 NB37 Moose NO JX962730 C.elaphus 53 KM205429 C.elaphus SL EF442007 UK EU857672 Sheep FR EU857673 Sheep FR JN181108 I.ricinus NO JX962729 Sheep NO KM205420 Rupicapra rupicapra SL KM205430 C.elaphus SL KT070841 N40 Moose NO KM205425 C.elaphus SL 74 92 KM205422 R.rupicapra SL JN005738 C.elaphus PL AY530194 Human USA AY530195 Human USA EU857674 Human USA For spesielt interesserte: referanse til artikkel Anaplasma phagocytophilum infection in moose (Alces alces) in Norway 0.002 KT070835 NB42 Moose NO 65 KM205432 C.capreolus SL JQ178338 I.ricinus IT JN181098 I.ricinus NO KT070845 N9 Moose NO KT070840 N4 Moose NO KT070831 NB35 Moose NO JQ068824 I.ricinus IT HQ661160 I.ricinus SK EF067343 C.capreolus SP JN181109 I.ricinus NO 91 KT070830 NB32 Moose NO KT070839 N20 Moose NO JN181087 I.ricinus EE KT070843 N5 Moose NO JN181091 D.reticulatus LT KM205428 C.elaphus SL KT070834 NB44 Moose NO KT070842 N22 Moose NO KT070846 N11 Moose NO KM205433 C.capreolus SL KM205439 I.ricinus SL Microbes and Infection 17 (2015) 823-828.
SLAKTEVEKTER I OMRÅDER MED MYE, LITE ELLER FRAVÆR AV FLÅTT Vi har sett på slaktevektene hos kalv fra området med og uten flått og gjort statistiske beregninger for å se om det er noen forskjell. Vi har studert området Aust-Agder 1 hvor det er flått i ulik konsentrasjon (fra mye til mindre) Aust-Agder 2 representert ved Bygland, Valle og Bykle hvor det er mindre eller til dels fravær av flått Øystre Slidre i Oppland hvor flåtten er fraværende
Slaktevekter hos kalv i årene 1999 og 2012-2014 AUST-AGDER 1 AUST-AGDER 2 ØYSTRE SLIDRE Årstall Gjsn. vekt Antall Gjsn. vekt Antall Gjsn. vekt Antall 1999 57,95 355 60,97 61 63,61 64 2012 52,72 170 56,81 36 67.83 30 2013 46,59 159 54,88 40 68,07 29 2014 49,61 170 56,36 22 64,20 30 Totalt 53,13 854 57,86 159 65,40 153
Hva viser prøvene? Kan den persistente infeksjonen bety noe for slaktevektene? Fra området med flått (Aust Agder) var 42,9% av elgen smittet med Anaplasma og har derved en aktiv infeksjon. Det gjelder alle aldersklasser Fra området hvor flått ikke er tilstede kunne bakterien ikke påvises Det ble undersøkt 70 milter fa dette området. 30 var infiserte med Anaplasma. Det ble undersøkt 29 milter fra området hvor det ikke var flått (69% i kalven vi undersøkte- få dyr)
ENKELTRESULTATER HOS KALV- VIDERE ARBEID FOR Å KUNNE NÆRME OSS BEVIS FOR SAMMENHENG AV DE 6 KALVENE SOM BLE UNDERSØKT I VÅRT MATERIALE VAR 5 INFISERTE OG EN VAR FRI FOR ANAPLASMA Slaktevekt hos de infiserte var 40, 50, 50, 52, 54 kg. Slaktevekten hos den som ikke var infisert var 70 kg. ARBEIDET VIDERE VIL VÆRE Å UNDERSØKE KALV FRA ET FLÅTTOMRÅDE FOR ANAPLASMA SMITTE: TRENGER ET STØRRE MATERIALE FOR Å KUNNE PLUKKE UT DE SOM IKKE ER SMITTET Den beste måten for å unngå feilkilder er å undersøke kalver i flåttområde og sammenligne vekter på smittede og ikke smittede. DET ER SAMLET INN MILTER AV KALV I 2015 FOR Å KUNNE GJØRE SAMMENLIGNINGEN
Slaktevekt og helsestatus Det kan også være en rekke andre faktorer som medfører lav slaktevekt Dårlig ernæringstilstand Kombinasjon av infeksjoner og ernæringstilstand Andre infeksjoner som parasitter Klimaendring (temperatur og endring av urtevekster) Andre ukjente faktorer Da det ser ut som de viktige beiteplantene nå er mere synlig og tettheten av elg er lavere enn tidligere, tyder mye på at infeksjoner har betydning for slaktevekta Vi tror at infeksjon med Anaplasma gir sykdom som derved kan forårsake mindre tilvekst
Babesia parasitt hos elg første gang (i verden) påvist i Aust-Agder! VI KAN STILLE FLERE SPØRSMÅL OG FÅ FLERE UTFORDRINGER! Babesia er en encellet blodparasitt. Den invaderer de røde blodcellene og sprenger dem. Den har en såkalt transovarial overføring. Den kan overføres fra voksen flått med egg gjennom alle stadiene.? Godt kjent hos storfe hvor de forårsaker «blodpiss». Enkelte varianter kan en svært sjelden gang gi sykdom hos mennesket (Malarialignende sykdom) Den har ikke vært påvist hos elg før våre undersøkelser
BETYDNINGEN AV BABESIA HOS ELG ER UKLAR! Vi fant parasitten i 5,7% av elgen i området med flått og ingen utenfor flåttområdet (4 av 70) Vi fant to varianter, en som er kjent hos rådyr, Babesia capreoli, og en ny art Babesia odocoeileilignende som muligens også sirkulerer hos hjort? DETALJER OM UNDERSØKELSENE KAN FINNES I ARTIKKELEN: THE FIRST DETECTION OF BABESIA SPP. IN MOOSE (AlCES ALCES) IN NORWAY Ikke mulig å si noe om betydningen hos elg da det ikke finnes andre undersøkelser. Folia parasitologica- 2016- in press I to av de fire infiserte fant vi også Anaplasma som er kjent for nedsette immunforsvaret Kan dette også ha betydning for helsetilstanden hos elg?
ANDRE UNDERRSØKELSER GJORT I «MILTSTUDIET» Det er også undersøkt for Bartonella-bakterien, og den ble påvist hos elg, rådyr og hjort Vi har også påvist Anaplasma og Babesia hos rådyr og hjort. Dette må vi ta opp ved en annen anledning! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN