årsmelding 2010 Med regnskap og noter. Tel: 61 34 09 50 www.osbank.no

årsmelding 2010 Med regnskap og noter. Tel: 61 34 09 50 www.osbank.no

Innholdsfortegnelse. Makroøkonomisk utvikling i 2010 og utsikter fremover side 2 Lokalt næringsliv side 4 Øystre Slidre Sparebank side 5 Styrets kommentar til årsoppgjøret side 6 Resultatregnskap side 11 Balanse side 13 Kontantstrømsanalyse side 15 Generelle regnskapsprinsipper side 16 Noter til regnskapet side 19 1

Makroøkonomisk utvikling i 2010 og utsiktene fremover. Generelt Bedring i verdensøkonomien Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølevannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i 2009. Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av 2010. Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Finanskrisen førte verdensøkonomien inne i en av de verste resesjonene siden 30- årene. Mot sommeren 2009 begynte nedgangen og stoppe opp, og i andre halvår var det igjen tegn til vekst i flere land. Det kraftige produksjonsfallet fra i fjor gjør at aktiviteten allikevel er på et lavt nivå. Det betyr lavkonjunktur i rekke land fremover. Lavere vekst enn trend gjør at arbeidsledigheten fortsetter å stige. Finansmarkedene preges av gjeldskrisen i Europa Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I mai ble Hellas nødt til å motta økonomisk krisehjelp fra EU og IMF. Dette bidro til å berolige markedene noe, men i høst økte uroen igjen som følge av usikkerhet knyttet til den statsfinansielle situasjonen i Irland og Portugal. I slutten av november ble det klart at Irland var avhengig av økonomisk krisehjelp, og det er tegn til at Portugal nå følger i samme retning. For å motvirke den økonomiske nedturen har myndighetene i mange land stimulert økonomien gjennom finans- og pengepolitikken. De finanspolitiske tiltakspakkene har i mange land vært betydelige. I tillegg har de internasjonale sentralbankrentene blitt satt kraftig ned. I de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Renteoppgangen er også skjøvet videre ut i tid. I USA, euroområdet og Storbritannia ventes det først rentehevninger mot slutten av 2011. Noen sentralbanker har også utført såkalte kvantitative lettelser for å presse ned langsiktige renter og med det stimulere aktiviteten i økonomien. Utviklingen fremover er usikker Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i verdensøkonomien. Dersom gjeldskrisen brer ytterligere om seg kan dette føre til en ny kollaps i finansmarkedene. Dette vil få alvorlige konsekvenser for den økonomiske aktiviteten. Særlig er det spenning knyttet til utviklingen i Spania, som er det største blant landene med høy statsgjeld. Dersom Spania må reddes vil det kunne sette hele eurosamarbeidet i fare. Sterk vekst i framvoksende økonomier Det har vært kraftig vekst i framvoksende økonomier det siste året, og fremvoksende økonomier er nå blitt en sentral vekstdriver i internasjonal økonomi. Særlig har BRIC-landene Brasil, Russland, India og Kina fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Dette er store økonomier som har fått en betydelig og raskt økende rolle i internasjonal økonomi. Kina har hatt en markert oppgang i den økonomiske aktiviteten det siste tiåret. Etter en liten avdemping etter finanskrisen tok veksten seg kraftig opp igjen i fjor. BNP økte trolig med over 10 prosent fra 2009 til 2010. Store variasjoner i Europa I Europa er det betydelige variasjoner i den økonomiske utviklingen. I de sentrale økonomiene i euroområdet og i Øst-Europa og Norden har det vært en god økonomisk utvikling det siste år. Særlig har utviklingen i Tyskland, Europas største økonomi, overrasket på oppsiden. Landet nyter nå godt av sterk vekst i eksporten til framvoksende økonomier. I tillegg har det vært solid vekst i offentlig og privat konsum og i bedriftenes investeringer. Også i land som Frankrike og Belgia har aktiviteten tatt seg godt opp. Flere av de mindre landene i euroområdet preges imidlertid av gjeldskrise, store offentlige underskudd og svak økonomisk vekst. Utsiktene for Europa fremover er svært usikre. Oppgang i norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også tatt seg opp den siste tiden, og det observeres nå en positiv vekst i kreditt til foretakene. Bedringen i internasjonale konjunkturer har samtidig bidratt til god vekst i eksporten. I arbeidsmarkedet har nedgangen i sysselsettingen stoppet opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3,5 prosent. Utviklingen i arbeidsmarkedet henger som regel noe etter utviklingen i økonomien generelt og det er ventet at sysselsettingen vil øke fremover. Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. 2

Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. Norges Bank legger opp til renteøkninger fremover, i tråd med bedringen i økonomien. I sin siste Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 prosent ved inngangen til 2012. Lav prisvekst Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valutaeffekter og lav kapasitetsutnytting bidro til fallet. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, det vil si konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, falt fra 2,3 prosent i januar i fjor til 1,0 prosent i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i samlet KPI var på 2,8 prosent i desember i fjor. Forventning om mer konjunkturnøytral finanspolitikk fremover Finanskrisen ble møtt av kraftige finanspolitiske tiltak og en meget ekspansiv finanspolitikk. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Bruken av petroleumsinntektene i 2009 og 2010 ble brakt betydelig over denne 4-prosentbanen. I lys av bedringen i økonomien beveger regjeringen seg nå mot en mer konjunkturnøytral finanspolitikk. I budsjettopplegget for 2011 legger regjeringen opp til et strukturelt oljekorrigert underskudd på 128 milliarder kroner. Dette er 7,4 milliarder kroner mer enn anslått avkastning av Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning var dette avviket på hele 17,7 milliarder i 2009 og 19,6 milliarder i 2010. På sikt skal bruken av petroleumsinntektene bringes tilbake til 4-prosentbanen. Med om lag uendret reell oljepengebruk fra 2011 til 2012 innebærer regjeringens forslag at man vil være tilbake på 4- prosentbanen allerede i 2012. Økte investeringer i fastlandsøkonomien. Norsk næringsliv ble kraftig rammet av resesjonen som fulgte etter finanskrisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med over 20 prosent fra slutten av 2008 til begynnelsen av 2010. Først i andre kvartal i 2010r snudde utviklingen. Til tross for et fall i investeringene i 3. kvartal 2010 er bunnen trolig passert, og det ventes at investeringene tar seg videre opp fremover. Oppgang i foretakenes gjeldsvekst Investeringsoppgangen i fastlandsøkonomien gjenspeiles i en økning i gjeldsveksten blant de ikkefinansielle foretakene den siste tiden. Gjeldsveksten falt kraftig i 2008 og 2009 og var negativ gjennom første halvår i 2010. Først på sommeren var gjeldsveksten igjen positiv. I november i fjor, som er den siste måneden vi har tall for, hadde gjeldsveksten i foretakene økt til 3 prosent på årsbasis. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom. Den pågående oppgangen i norsk økonomi vil bidra til økte bruttoinvesteringer fremover. Dette vil trolig bidra til en ytterligere økning i gjeldsveksten fremover. Husholdningene åpner lommeboken Etter en svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og et behov for finansiell konsolidering. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste tiåret. Samtidig har gjeldskrisen og høy arbeidsledighet i Europa gjort mange usikre på den videre økonomiske utviklingen. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Spareraten, det vil si sparing som andel av disponibel inntekt, nådde dermed rekordhøye nivåer i slutten av 2009 og begynnelsen av 2010. Nøkkeltall viser at konsumet har tatt seg klart opp de siste månedene. Oppgangen kan blant annet tilskrives et lavt rentenivå, god stemning blant husholdningene og relativt lav arbeidsledighet. I tillegg har det vært en betydelig boligprisoppgang. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 prosent. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også fremover. I et historisk perspektiv er boligprisene nå på et høyt nivå, både i forhold til disponibel inntekt og i forhold til faktorer som byggekostnader og leiepriser. Husholdningenes gjeldsvekst falt markert gjennom 2008, fra over 11 prosent i begynnelsen av året til mellom 6 og 7 prosent i 2009. I 2010 var gjeldsveksten stabil på i overkant av seks prosent, men tok seg noe opp mot slutten av året. Gjeldsveksten vil trolig ta seg ytterligere opp fremover, men det er ikke ventet at gjeldsveksten vil komme tilbake på de høye nivåene fra 2006 og 2007. Stabilt arbeidsmarked Finans- og pengepolitiske tiltak gjorde at finanskrisen ikke ga markerte negative utslag i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av 2010. Utslagene i sysselsettingen var noe større. I 2010 har både sysselsettingen og arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil. Det har imidlertid vært en økning i antallet personer utenfor arbeidsstyrken. Det er også store forskjeller mellom utviklingen i ulike næringer. Tall til og med 3. kvartal 2010 viser en sterk økning i antall sysselsatte i helse- og sosialtjenester, mens industrinæringen opplevde en kraftig sysselsettingsnedgang. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 prosent i 2009. Endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på om lag 3,5 prosent i 2010. I takt med en bedring av konjunkturene vil lønnsveksten trolig ta seg noe opp fremover. I tidligere oppgangstider har lønnsveksten først tatt seg opp i industrien, mens tjenesteytende sektor har fulgt noe etter. 3

Lokalt næringsliv: Øystre Slidre kommune har vel 3.176 innbyggere, og en vekst i antall innbyggere på 100 de siste 10 åra. I 2010 var det en liten nedgang. 1.843 av disse innbyggerne er yrkesaktive. Ca 75% er sysselsatt i privat sektor. Prosentvis er arbeidsplassene fordelt slik: landbruk 21%, offentlig tjenesteyting 30%, privat tjenesteyting 10%, industri, produksjon, bygg og anlegg 16%, varehandel 7% og hotell og restaurant drift 16%. Beitostølen Helsesportssenter er en viktig bedrift innen rehabilitering med 75 årsverk. Reiseliv: Reiselivet har en sentral posisjon i kommunen, med Beitostølen som turistsenter. De tre største hotellene, har til sammen over 100 årsverk. SAS Radisson Beitostølen ble kåret til Norges beste ski hotell i 2010, og dette var sjette gang de fikk denne utmerkelsen. Det er etablert flere butikker i 2010 og Vinmonopolet var en av de som etablerte seg. Videre kom Trollenes Kongerike, en ny aktivitet for våre turister. I løpet av 2010 ble rulleskiløype ferdigstilt slik at anlegget fremstår som mer attraktivt også i sommerhalvåret. Beitostølen: Stor aktivitet på Beitostølen gir positive ringvirkninger for arbeidsplasser innen bygg og anlegg samt handel/service. Selv om det har vært mindre aktivitet på igangsetting av nybygg av fritidsboliger, er utbygging av infrastruktur på to større hyttefelt i full gang ved inngangen til 2011. Videre ferdigstilles nytt bygg ved Beitostølen Helsesportssenter sommeren 2011. Fritidseiendommer: I 2010 ble 16 hytter, 13 anneks og 44 tilbygg på hytter byggegodkjente i Øystre Slidre. Dette var en nedgang fra 2009 på 17 enheter. Det gledelig er at byggegodkjente boliger gikk opp fra 7 til 16 fra 2009 til 2010. Totalt er det vel 3.400 fritidseiendommer i Øystre Slidre kommune ved utgangen av 2010. Det er ikke tvil om at Valdres og Øystre Slidre har mye å tilby de som ønsker å benytte naturen til rekreasjon og fysisk aktivitet. I et marked som fortsatt er preget av noe usikkerhet, håper vi at mange vil benytte seg av dette. Aktiviteter for liten og for stor Primærnæringen: Jordbruket i Øystre Slidre består av små og mellomstore gårdsbruk, der det i hovedsak blir produsert melk og kjøtt. Det er 165 aktive gårdsbruk i kommunen, de fleste driver med melkeproduksjon. Over 80 % av bøndene med melkeproduksjon benytter fjellbeita sine, og har kyrne på stølen om sommeren. De siste åra er det registrert en nedgang i tallet på gårdsbruk som er i aktiv drift. For 2010 har tallene vært stabile. Valdres Natur og Kulturpark har vært pådrivere i å sette i gang stølsturisme og videreforedling av lokal mat. Moahaugen Gard er et eksempel på småskala produksjon med eget gårdsutsalg. Beitostølen Stadion: Det blir gjort en stor innsats for å vedlikeholde og videreutvikle Beitostølen Stadion både som ski arena og skiskytterarena. Skirennet Beitosprinten, som har sesongåpningen i langrenn og skiskyting, vart avvikla i midten av november 2010. Øystre Slidre Kommune Øystre Slidre kommune er en viktig aktør og samarbeidspartner for befolkning, idrettslag, næringsliv og Øystre Slidre Sparebank. Øystre Slidre kommune er den største arbeidsplassen, med 170 årsverk. De har vist vilje til å satse på og legge til rette for ungdom og voksne. Øystre Slidre kommune var tidlig en Fysak kommune. Den første i Valdres, og en av de første i Oppland Fylke. Øystre Slidre kommune vil i 2011 sluttføre utbygging av Lidar skole. Kommunen har også satt i verk utbygging av legesenter og annen infrastruktur. Dette er viktig for sysselsetting i kommunen, da aktiviteten på andre områder har flata noe ut. 4

Øystre Slidre Sparebank Øystre Slidre Sparebank driver tradisjonell lokal bankvirksomhet i Øystre Slidre kommune med hovedkontor på Heggenes, og kontor på Beitostølen. På grunn av stor konkurranse i markedet og generelle lave renter i finansmarkedet har det vært stort press på innskudds og utlånsrenten i 2010. Banken har jobbet aktivt med avkastning av likviditetsreservene og derfor hatt en liten økning på netto renteinntekter i 2010. Banken har også hatt en del ufordringer i forbindelse med tapsutsatte engasjement. Dette har krevd mye tid og ressurser. Tatt dette i betraktning er styret fornøyd med resultatet for 2010. Etter styrets vurdering er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2010 er satt opp under denne forutsetning. Styret har jobbet aktivt med strategiprosess og organisasjonstilpasninger. Videre er det brukt mye tid på ICAAP og internkontroll generelt, og spesielt i forhold til kredittrisiko. Kostnadseffektiv drift og mer tid til kunden er to viktige pilarer for satsningen fremover. For enkelte kunder kan denne type tilpasning til markedet oppleves som uprakttiske, men på grunn av økende konkurranse og marginpress har dette vært nødvendig sett i et lengre perspektiv. Det har vært et nært samarbeid med ledelse og ansatte. Styret opplever at det er en positiv vilje i organisasjonen til å iverksette vedtatte planer. Vi har fått mye positive tilbakemeldinger på økt aktivitet mot våre kunder. Vi har stor tro på at lokal befolkningen vil oppleve banken som en synlig medspiller utover i 2011. Videre skal det tilpasses nye internasjonale regnskapsregler (IFRS ). Dette er ivaretatt ved at banken benytter Terra Økonomiservice til deler av regnskap og rapporteringen. Det er utviklet et godt rapporteringsverktøy, som blir fulgt opp månedlig. Det er for tiden ingen pågående forsknings - eller utviklingsaktiviteter i banken. Forretningsidé (Utrag fra vår strategidokument) Våre kunder: Våre primær kunder har tilknytning / bor I Øystre Slidre Kommune. Våre sekundærkunder er hyttekunder eller bor i / driver næring i region Valdres. Hva skal vi gjøre for våre kunder: Vi skal være totatlrådgiver for person, landbruk- og små bedriftskunder Markedsmål og strategier: Generelt: Med bakgrunn i bankens solide posisjon i lokalmarkedet skal vi arbeide for å opprettholde vår markedsandel, og aktivt jobbe ut mot våre kunder. Her fra møte på Beitostølen, med sjeføkonom Jan Andreassen fra Terra Gruppen. Produkter: Det jobbes aktivt for å tilby Totalkunde pakker, som passer til den enkelte livsfase kunden er i: Under 18 år 18-25 år 26-59 60+ Bedriftsmarkedet: Øystre Slidre Sparebank ønsker aktivt å jobbe ut mot eksisterende landbrukskunder, samt små og mellomstore bedrifter. I den forbindelse vil vi i løpet av første halvår 2011 etablere en egen avdeling for bedriftskunder inkludert aktive landbrukskunder. Denne avdelingen skal holde til på vårt kontor på Beitostølen. Kompetanse: Øystre Slidre Sparebank skal fremstå som en oppdatert organisasjon med den kompetanse som kreves gjennom nytt regelverk for vår virksomhet. Banken har per desember 2010 to Autoriserte Finansielle Rådgivere og tre Autoriserte Forsikringsrådgivere, videre er det flere medarbeidere som avlegger prøver i 2011. Vi har en god kombinasjon av medarbeidere med mange års erfaring og yngre ansatte med høyskoleutdanning, Øystre Slidre Sparebank påvirker ikke det ytre miljøet vesentlig i forhold til forurensning.. 5

Styrets kommentarer til årsoppgjøret: Det er brukt mye tid i styret og i bankens ledelse i 2010 på risikostyring. ICAAP, strategi og organisasjonsplan er viktige fokusområder. Det er utviklet detaljerte rapporter til styret, som omfatter alle risiko områdene. Revisjonsutvalg er etablert og har kvartalsvise møter. Styret har også hatt en gjennomgang på rapportering vedrørende lån med tapsrisiko og videre tilpasninger av internkontroll rutinene. Banken har hatt god likviditet gjennom hele året. Styret er fornøyd med den innsats de ansatte har vist gjennom året, og at det er oppnådd resultat på områder der man har hatt spesiell fokus. Styret ser med bekymring på press på rentemarginen fra de største bankene fremover. Derfor er det viktig at banken har stor fokus på kostnader, tapsutvikling og andre inntekter i 2011. Årsresultat: Øystre Slidre Sparebank fikk et driftsresultat etter bokført tap og skatt på 5.240 mill. kroner mot 4.096 mill. kroner i 2009. Total rentenetto har gått opp fra 2,50 % i 2009 til 2,58 % i 2010. Overskuddsdisponeringen: Styret foreslår at bankens overskudd på 5.240 mill. kroner disponeres med avsetninger på kr 300.000,- til gaver for allmennyttige formål, og 4.940 mill. kroner overføres til sparebankenes fond, som inngår i bankens egenkapital. Balanse: Forvaltningskapitalen siste år har hatt en økning på 6,52 % til 808.125 mill. kroner. Egenkapitalen er ved årsskiftet på 103.183 mill. kroner. Sum egenkapital utgjorde 12,8 % av forvaltningskapitalen per 31.12.10. Forvaltningskapital / Egenkapital Lån: Brutto utlån på egen balanse hadde siste året en nedgang med 5,9 mill. kroner eller -0,95 %. Utlån inkludert Terra Boligkreditt (TBK) gir en vekst på 2,05 % Utlån bedriftsmarkedet inkludert TBK utgjør 27,8 % av totale utlån. Utlån personmarkedet har en vekst siste året på egen balanse på 2,07 % Det er plassert lån på 37,8 mill. kroner i Terra Boligkreditt ved utgangen av 2010. Dette er utelukkende 1. prioritets boliglån. Dette volumet kommer utenom balansen. Terra Boligkreditt har bidratt til at vi som liten bank har hatt en buffer i forhold til likviditet. Årsaken til nedgangen på utlån på egen ballanse spesielt på næringsliv har sammenheng med konkurranse på pris og opprydding i en del tapsutsatte engasjement. Øystre Slidre Sparebank har hatt en total renteavkastning på 4,19 % av GVFK, mot 4,38 % av GVFK i 2009. Innskudd fra kunder Innskudd fra kunder har hatt en vekst med 37 mill. kroner eller 5,9 %. Personkunder og primærnæringen utgjør ca 74,3 % av de totale innskudd. På innskudd er rentekostnaden på 1,60 % av GVFK mot 1,88 % av GVFK i 2009. Banken er godt fornøyd med at man gjennom 2010 har klart og holde på, og økt innskuddmassen. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 107,5 %. Innskudd /Utlån Kapitaldekningen. Kapitaldekningen er ved nyttår beregnet til 22,9 % i 2010. Øystre Slidre Sparebank har derfor god margin til kravet som er 8 %. 6

Risikoområder: Pilar I Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Lav Lav Lav Risikovurdering Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken har definert 5 risikoklasser, A-E: A og B - lav risiko, C og D - moderat risiko og klasse E - høy risiko. Pilar II Kredittrisiko Moderat Markedsrisiko Lav Operasjonell risiko Lav Renterisiko knyttet til rentenetto Lav Konsentrasjonsrisiko Moderat Likviditetsrisiko Lav Forretningsrisiko Lav Øystre Slidre Sparebank sitt rammeverk for risikostyring og kontroll definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel II regelverket. Banken er pålagt risikogjennomgang i henhold til kapitalkravsforskriften og forskriften for risikostyring og internkontroll. Bankens resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og resultatvekst. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppnås, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomgangen som skal sikre at risikofaktorene håndteres på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. Banken er eksponert for følgende risikoer; kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko, i tillegg til bankens overordnede forretningsrisiko (herunder strategisk- og omdømmerisiko). Risiko vurderes etter en skala med fire nivåer: lav, moderat, høy og ikke klassifisert risiko. Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittap kan også oppstå som følge av operasjonelle feil. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko og består hovedsakelig av utlån. Det stilles i utgangspunktet krav om 20% egenkapital til alle bankens utlånskunder. Som sikkerhet for bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak: - pant i fast eiendom - registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør - fordringer og varelager - pant i bankinnskudd - finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner - kausjonister Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt. Bedriftsmarked Ved vurdering av risiko innenfor bankens næringsengasjementer vurderes forskjellig avhengig av type objekt: Varelager og fordringer: 50% av bokført verdi Driftstilbehør: 50% av bokført verdi Fast eiendom: 80% av omsetningsverdi Motorvogn og anleggsmaskiner: 65% av verdi (noe avhengig av alder og tilstand) Komponenten økonomi er sammensatt av følgende nøkkeltall: Rentabilitet - Soliditet Finansiering. Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Eier/ledelse/organisasjon - Økonomistyring/planlegging -Anlegg/lokalisering. Eksterne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Bransje/produkter - Marked/konkurrenter Kunde/leverandører. Personmarked - Landbruk Ved vurdering av risiko innenfor bankens personmarked og landbruk ( der man også har inntekter utover landbruksvirksomheten) vektlegges følgende to hovedkomponenter: Sikkerhet (80 %) - Andre faktorer (20 %). Andre faktorer er sammensatt av: Interne faktorer (50 %) Eksterne faktorer (50 %). Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Betalingsvilje. Eksterne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Arbeidsgiver Bosted. Se note 12 for ytterligere opplysninger om tap på utlån etc. Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Det er utarbeidede kreditthåndbøker med policyer og rutiner samt administrativ fullmaktsstruktur for styring av kredittrisiko, herunder klargjøring av krav til dokumentasjon og betjeningsevne for kunder som innvilges kreditt, samt krav til sikkerhet i engasjementene. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold og for å kalkulere tap dersom mislighold inntreffer. Bankens kredittrisiko består hovedsakelige av små enkeltrisikoer mot privat- og bedriftskundemarkedet. Etablert risikohåndtering skal sikre at kredittrisiko er i samsvar med bankens risikovilje. Det kan forventes at konsekvenser for den norske økonomien etter uroen i finansmarkedet også i 2011 vil kunne forringe kvaliteten i utlånsporteføljen, og særlig innenfor næringslivskreditter. Modellen for gruppenedskrivning bygger på bransjeinndeling av kundene, offentlige tilgjengelige konkurssannsynligheter og forventet restverdi på objektene. 7

Konsentrasjonsrisiko Banken har definert konsentrasjonsrisiko som risiko for tap som følge av konsentrasjon om store enkeltkunder, enkelte bransjer og geografiske områder. Banken har konsentrasjonsrisiko knyttet til at utlånene i stor grad er kunder med adresse i Øystre Slidre kommune. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap og gevinst forårsaket av endringer i markedsparametere som rente, valutakurser, aksje- eller råvarepriser. Markedsrisiko som banken står overfor er hovedsakelig renterisiko og inkluderer potensielle svingninger i verdien av fastrenteinstrumenter eller finansielle instrumenter knyttet til en markedsbenchmark (NIBOR flytende pengemarkedsrente) som følge av endringer i markedsrenter, og i fremtidige kontantstrømmer for finansielle instrumenter til flytende rente. Prisrisiko kommer av endringer i markedspriser, enten forårsaket spesifikke faktorer knyttet til et individuelt finansielt instrument eller utsteder, eller faktorer som påvirker alle instrumenter handlet i et marked. Dette kan for eksempel omhandle endringer i priser eller volatilitet på aksjer, aksjeindekser eller råvarer. Rentepapirer, aksjederivater og råvarederivater er eksponert for denne risikoen. systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften av konsernet. Konsernet har utarbeidet policyer, rutinebeskrivelser, fullmaktstrukturer, mv, og dette, sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold, er tiltak som reduserer den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt utarbeidet relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner. Strategisk risiko Risiko for at banken ikke skal "overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risiko for at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår. Forretningsrisiko Forretningsrisiko er risiko for uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Det vesentligste av markedsrisiko relaterer seg til verdipapirmarkedet representert ved egne verdipapirbeholdninger. Hovedtyngden av bankens portefølje er plassert i likvide obligasjoner med begrenset risiko for store fall i markedsverdi. Verdipapir porteføljen er forvaltet av Terra Forvaltning AS og Formuesforvaltning som har spesialkompetanse innen området. Forvaltningen er underlagt rapporterings- og posisjonsrammer fastlagt av styrene i selskapene. Rammene skal begrense risikoen, og disse rammene gjennomgås minst én gang i året. Bankens samlede markedsrisiko vurderes basert på stresscenarier utarbeidet i tråd med anbefalinger fra Finanstilsynet og Baselkomiteen. Aksjer i tilknyttede selskaper, konsernselskaper og strategiske plasseringer er ikke en del av prisrisikoen på aksjer, men inngår i strategisk risiko og eierrisiko. Bankens har ingen vesentlig valutaeksponering per 31. desember 2010. Bankens er også eksponert for renterisiko knyttet til tap av rentenetto. Ulik rentebinding og referanserenter på utlån og innlån gir utslag på rentenetto i banken. Renterisiko reduseres ved at innlån og utlån i høy grad tilpasses samme rentebetingelser. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at selskapet ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for realisering av eiendeler. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd. Styring av likviditetsrisiko skjer gjennom fastsettelse av rammer for finansieringsstruktur, krav til spredning på instrumenter, markeder og løpetider, samt etablering av beredskapsfasiliteter. Operasjonell risiko Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller 8