Sluttbehandling av reguleringsplanene for farledsprosjektet Borg II



Like dokumenter
Forslag til reguleringsplan m/konsekvensutredning for Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommune Forslagstiller: Kystverket Sørøst

1 INNSPILL TIL NYTT OFFENTLIG ETTERSYN 2014

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15. Kunngjøring - Kystverket søker om å utdype innseilingen til Borg havn

Høringsuttalelse om mudring, sprenging og deponering i farled til Borg havn

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Line Gulbrandsen

Uttalelse til ny søknad fra Kystverket om tillatelse til utdyping av innseilingen til Borg Havn

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

KONGSVINGER KOMMUNE. Reguleringsplan 0409 Kabberud grustak - sluttbehandling

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune

Planprogram for innseilingen Borg, del II

Fredrikstad kommune - revidert forslag til reguleringsplan for farled til Borg havn Røsvikrenna Innsigelse frafalles

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 15/ Reguleringsplan for Eikvåg, gnr 2 bnr 61 og Nytt offentlig ettersyn

Besvarelse til Frogn kommune

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune

Tillatelse til etablering av midlertidig fangdam i sjø ved verftsområdet i Harstad sentrum

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Innseiling Borg havn oversendelse av søknad om tillatelse til mudring, sprengning og deponering

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

Tillatelse til utfylling i sjø ved Breivika, parsell I3 nord, Tromsø kommune

Innledende ROS-analyser for Vervet

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Mosseveien (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk /14 Kommunestyret

DETALJREGULERING FELLES BRYGGE USKEN, PLAN

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato

Oversendelse av klage på Fylkesmannens vedtak om tillatelse til fjerning av grunner i indre Oslofjord

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 08:00

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/ Kommunestyret 14/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID /

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen. Tillatelse til Christiania Roklubb til å mudre i Bogstadvannet, Oslo og Bærum kommuner

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/ Dato:

Saksnummer Utvalg Møtedato Plan- og Teknikkutvalget 002/15 Plan- og Teknikkutvalget

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/ Kommunestyret 15/

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS

Sluttbehandling reguleringsplan med konsekvensutredning for Deponi i Jensvolldalen.

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling

Utengen hytteforening Hvaler 09/ Høringsuttalelse 2013/2348

PLANBESKRIVELSE. INNSEILING TIL BORG, DEL II for følgende reguleringsplaner:

Oversendelse av endret tillatelse til mudring i indre Oslofjord - "Innseiling Oslo"

REGULERINGSPLAN for TUFJORDBRUKET. Måsøy kommune PLANBESKRIVELSE. Utarbeidet 20. jan Utbygger: Tufjordbruket AS

Åge A. Landro. Brevet er sendt pr. epost til Tillatelse til mudring i Landrovågen i Fjell kommune

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

Oversendelse av endret tillatelse til mudring i indre Oslofjord - "Innseiling Oslo"

Fylkesmannen i Møre og Romsdal postboks Molde fmmrpostmottak@fylkesmannen.no

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Sluttbehandling - Reguleringsplan for Bjørnes industriområde

Innseiling til Borg havn

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune Rev , og

Arkivkode: PLAN

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 23/

Sluttbehandling - Reguleringsplanendring Tømmersjøen

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo

Reguleringsbestemmelser Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Detaljregulering for sørlig atkomst til KILA

Utbedring: «Godafoss» gikk på grunn rett øst for Håbu på Asmaløy. Nå utbedres farleden. Arkivfoto: Trond Thorvaldsen

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget /13 Molde formannskap /13 Molde kommunestyre

Detaljregulering for innseiling Kragerø - Knubbhausen

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Arkiv nr.: 435. Vi viser til søknad av , med tilleggsopplysninger mottatt , vedrørende ovennevnte.

REGULERINGSPLAN 372R-1. Prosjekt: E134 Damåsen - Saggrenda, omregulering Teknologiparken. Kommune: Kongsberg

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/ Nesset kommunestyre 39/

Saksnr: Utvalg: Dato: 88/14 Forvaltningsutvalget

Tillatelse etter HFL Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Nesodden kommune. Innkalling til møte. Utvalg: Plan- og Teknikkutvalget Møtedato: Møtetid: Kl 17:15 Møtested: Tangenten

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Felles kystsoneplan for Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommune

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

RØSVIKRENNA BORG HAVN

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/ Kommunestyret 2013/

Kystverket Vest - Tillatelse til vedlikeholdsmudring i Obrestad havn, Hå kommune

Hol kommune Saksutskrift

STAD KUMMUNE Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 2 Bystyret /17

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Kommunedelplan Langøra Fastsettelse av planprogram.

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Områdeplan for Spangereid sentrum B7-2.gangsbehandling

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 15/895-3 Arkiv: L12 & EIKLI SØR NÆRINGSOMRÅDE ENDRING AV REGULERINGSPLAN 1. GANGSBEHANDLING

Saksnr: 413/05 i Bystyret: Dato: HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSENDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT - BYRÅDSAK 246 AV

Transkript:

Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2012/257 - Borg II: Ytre farled, Møkkalasset og Svaleskjær - Doknr 113 L12 Anna Karin Hellstrøm Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for samfunnsutvikling 20.08.2014 66/14 Kommunestyret 04.09.2014 59/14 Sluttbehandling av reguleringsplanene for farledsprosjektet Borg II Sammendrag Prosjektet Borg II er Kystverkets planer for utbedring av den ytre delen av farleden til Borg Havn. Følgende reguleringsplaner inngår i prosjektet: Hvaler kommune: Innseiling til Borg, ytre del Felles for Hvaler og Fredrikstad kommune: Deponiområde ved Møkkalasset Deponiområde ved Svaleskjær Fredrikstad kommune: Innseiling til Borg, ytre del Fuglevikbukta Planene sendes nå til sluttbehandling i kommunestyret i Hvaler og bystyret i Fredrikstad. Saksopplysninger Det ble varslet oppstart for reguleringsplanene for farledsprosjektet Borg II i januar 2012. Reguleringsplanene for Borg II er utarbeidet av Kystverket og lagt ut til offentlig ettersyn av Kystverket. Første høringsperiode var sommeren 2013. Plandokumentene er under høsten og vinteren blitt omarbeidet i tett samarbeid med Hvaler og Fredrikstad kommune og ble vinteren 2014 langt ut på ny til offentlig ettersyn. Hvaler kommunes høringsuttalelse til planen ble behandlet av kommunestyret 13.03.2014 i sak 13/17. Basert på høringsuttalelser bl a fra losene ved Fredrikstad Losstasjon ble plandokumentene justert etter høringen. Derfor ble planene lagt til en ny begrenset høring i mai-juni 2014. Kommunestyret i både Hvaler og Fredrikstad kommune får planene til sluttbehandling og planvedtak i september 2014. Saken må også ses i sammenheng med prosjektet Borg 1 som omfatter reguleringsplan for Røssvikrenna. Denne saken ble sist behandlet i kommunestyrets møte 19.06.2014 i sak 49/14, se vedlegg. Vedlegg Konsekvensutredning Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser og plankart for Innseiling til Borg, ytre del Reguleringsbestemmelser og plankart for Deponiområde ved Møkkalasset Reguleringsbestemmelser og plankart for Deponiområde ved Svaleskjær Oversiktskart Oversikt over høringsuttalelser til første høringsperiode sommeren 2013 Særutskrift Borg II: høringsuttalelse sak 13/14 dato 13.03.14 Særutskrift Borg I: ny høringsuttalelse sak 12/14 dato 13.03.14 Særutskrift Borg I: ny høringsuttalelse sak 49/14 dato 19.06.14

Innkomne merknader Plandokumentene har vært til høring tre ganger: sommeren 1013, vinteren 2014 og en begrenset høring i mai-juni 2014. Mellom høringene i 2013 og 2014 ble plandokumentene vesentlig omarbeidet. Derfor gjengis Fylkeskommunens, Fylkesmannens, Vegvesenets og Naturvernforbundets høringsuttalelser kun for høringene i 2014. Høringsuttalelser fra høringen sommeren 2013: Dok. nr. Avsender Dato Sammendrag 27.08.13 Sigurd Jacobsen Høringsnotatet fremstår som svært dårlig oppdatert på fremtidige behov og løsninger mht sjøveis transport i nedre Glomma-regionen. Tiden for større arbeider i vassdraget for tilrettelegging av skipstrafikk burde for lengst vært over, da bedre og mer miljømessig riktig valg er åpenbare. Eksempelvis burde ikke større skip som ikke kan manøvrere like godt i begge retninger hatt tilgang til transport i denne sonen. Snuplass er dermed overflødig. Det er en lang rekke tiltak som bør vurderes, men i denne saken er det snuplass som er det vesentlige. Lar dermed øvrige forslag ligge foreløpig. Kystverket ser det som nødvendig med tilrettelegging av snuplass i Fuglevikbukta. 30.08.13 Anders og Tone Meldalen Støtter vurderingen av at Svaleskjær synes å være best egnet som deponiområde dersom tiltaket gjennomføres. Mener at det er flere forhold som ikke er tilstrekkelig vurdert. Savner en redegjørelse for flere av de miljømessige ulempene av utbyggingen. Savner en nærmere beskrivelse av hvorvidt det er en reell risiko for at man under utførelse av gravearbeider ikke vil være i stand til å skille forurenset masse fra mindre forurenset masse. Savner en nærmere drøftelse av hvorvidt utbedringene vil gi økt skipstrafikk utover det som er lagt til grunn i transportplanverk, med de ulemper og økt forurensningsrisiko dette igjen vil medføre. Fremstår som sannsynlig at Borg Havn vil ha kommersiell interesse av å utnytte havnekapasiteten i størst mulig grad. Anser det uheldig med tiltak som reduserer fiske- og hummerbestanden som nå er i ferd med å bygge seg opp. Savner en nærmere beskrivelse av risikoen for at bløtbunnsfaunaen ikke vil kunne gjenoppstå. Urovekkende at man tilsynelatende slår seg til ro med at det er vanskelig å vurdere om anleggsarbeidene vil føre til endring i økologisk tilstand og at man på grunn av store naturlige svingninger i fauna og flora, forventer at eventuelle tilstandsendringer som følge av tiltaket vil være innenfor normalen. Tiltak bør ikke iverksettes før det er dokumentert at risikoen for endringer i økologisk tilstand er minimal. Det fremgår at ikke alle virkninger lar seg prissette, og at dette særlig gjelder skader og ulemper for miljø og friluftsliv. Det er uklart om effekter for miljø og friluftsliv i det hele tatt inngår i disse beregningene. Forurensing, gravearbeider og sprengning, forverring av vannkvaliteten, ødeleggelse av fiskeområder og gyteplasser over lengre tid vil kunne skade turismen i Hvaler og innebære en ulempe for svært mange enkeltindivider. Disse skadene og ulempene har åpenbart en samfunnsøkonomisk kostnad. Kan som grunneiere ikke støtte forslaget uten at det gjøres en nærmere vurdering av overnevnte forhold. Etter offentlig ettersyn er plandokumentene og spesielt konsekvensutredning og planbeskrivelse omarbeidet og tar for seg temaene innenfor miljø og biologisk mangfold. Det utarbeides en graveplan som viser hvilken forurensningsgrad de ulike massene har slik at det skal være mulig å skille forurenset masse fra rene/lite forurensede masser.

Høringsuttalelser fra høringen vinteren 2014: Dok. nr. Dato Avsender Sammendrag Losene ved Fredrikstad losstasjon, Det må utdypes dypere på de grunnene som ligger ytterst i farleden, dvs Duken, Kjørnergrunnen og Nordre Kvernskjær. Hovedleden må legges vest av Belgen for å få en rettest mullig trase og dermed slippe å få kursforandringene rundt østsiden av Belgen og vestsiden av Kalkegrunnen, hvor det ikke er forslag om utdyping. Skipene får der mye sidestrøm, noe som gjør seilasen meget vanskelig under nedsatt sikt. Det er i Løperen mye strøm, vind og ofte nedsatt sikt. Mudring, fjerning av grunner: Dybdene det skal mudres til må kvalitetssikres. Forslag på å mudre til maksimalt 15 meter på Duken for så å seile med skip med dypgående 12,5 meter er meget risikabelt. Det er både sjø, svell og kursforandringer i dette området og en grunnstøting kan ikke unngås med en så liten margin under skipet. Kyrre er ikke i leden og derfor ikke nødvendig å fjerne. Tjeldholmsgrunnen her er det tilstrekkelig å fjerne 10 meter nord og øst av grunnen. Fugleskjærgrunnen denne burde kun merkes i sydkant med HIN og mudres mot eksisterende lykt i nordkant. Nordre Fugleskjærgrunnen ikke nødvendig å mudre. Belgen 11 meter ikke nødvendig å mudre. Grøtholmflaket ikke nødvendig å mudre. Belgebåen ønsker å fjerne grunne. Risholmsgrunnen ny HIB på østkant og noe mudring om nødvendig. Belgen Ny HIB på sydvest og noe mudring om nødvendig mot denne. Ny foreslått østre led er ikke egnet for seilas med større skip i nedsatt sikt ettersom den er lagt i en lang bue. Disse endringene vil føre til mindre mudring enn planlagt og mye mindre inngrep i naturen i forbindelse med ny merking. Faren for forurensning reduseres da det er mindre masse som mudres. Kostnaden går ned. Samtidig får vi en sikrere led med minimalt med kursforandringer som er tilrettelagt både for loser og navigatører med farledsbevis. Dybdene det skal utdypes til er kvalitetssikret og det blir nå utdypet til tilstrekkelig dybde i forhold til sjø, svell og kursforandringer ved Duken, Kjørnergrunnen og Kvernskjærgrunnen ( Nordre Kvernskjærgrunnen ). Reguleringsbestemmelsene er justert i forhold til dette. Regionens nautikere har vært involvert i prosjektet og losene har fra et tidlig tidspunkt vært med i prosessen. Ser i ettertid at losene med fordel kunne vært mer involvert i senere tid. Trase valg øst av Belgen ble tidligere fastsatt av referansegruppen, der losene i Fredrikstad var representert. Kyrre er tatt ut av reguleringsplanene som utdypingsområde. Alle grunnene og trasevalg blir vurdert på nytt i forhold til hva som skal utdypes og om enkelte av grunnene eventuelt kan utelates. 26.02.14 Statens vegvesen Statens vegvesen interesser synes ivaretatt i utrednings- og planarbeid. Ingen ytterligere kommentarer og planene kan godkjennes. 25.02.14 Fredrikstad Hytteforening Ingen andre kommentarer til planene enn de kommentarene som er gitt i tidligere høringer. Ønsker muddermasser henlagt og behandlet på Frevar, Fredrikstad alt sendt til deponi ved Holmestrand.

Kystverket har undersøkt muligheten for å deponere all muddermasse på land, men ser på det som uaktuelt p.g.a. arealet et slikt deponi vil kreve og begrensningene i avvanningsrate som ville medført redusert produksjonsrate. Det er planlagt å deponere de forurensede massene i tilstandsklasse IV-V ved Frevar på Øra, men heller ikke Frevar har tilgjengelig areal til å kunne ta imot all forurenset masse. Deponier på land kan også ha utfordringer med lukt. Massene består av leire og silt, og har dårlige stabilitetsegenskaper. Sementstabilisering har vært vurdert, men også det krever store landarealer og er kostnadskrevende. I tillegg krever ilandføring betydelig energibruk, og avvanning og transport vil kunne medføre store utslipp av klimagasser som CO2 og CO. Som følge av dette er det planlagt å deponere de resterende massene (tilstandsklasse I-III) i sjødeponiene Møkkalasset og Svaleskjær. 14.03.14 Havforskningsinstituttet Er kjent med det store arbeidet over flere år, og har kommet med faglige vurderinger underveis i prosessen. Har sett på marinøkologiske- og biologiske sider ved utredningen, inkludert sammenstillingen av avbøtende tiltak. Tiltaket er omfattende og godt utredet, og den planlagte gjennomføringen vurderes forsvarlig i forhold til å holde negative ringvirkninger på marine naturverdier så små som mulig og på akseptable nivå. Forslagene til avbøtende tiltak er fornuftige. 18.03.14 Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune har på det nåværende tidspunkt ingen spesielle merknader til reguleringsplanene. Det forutsettes at planforslagene blir vurdert og bearbeidet på grunnlag av innkomne uttalelser etter høring og offentlig ettersyn. Fylkesmannen i Østfold Mudrings- og dumpingsmetodikk og grenseverdier for spredning av miljøgifter og sedimenter gis uttalelse til når søknad etter forurensningsloven sendes på høring fra Miljødirektoratet. Planbeskrivelse og konsekvensutredning har bedre lesbarhet og struktur sammenliknet med tidligere. Kunne med fordel være laget en oversikt over hvilke undersøkelser som er utført siden forrige offentlige ettersyn. Finner ikke hvor tidligere uttalelser er referert og kommentert. I forrige konsekvensutredning ble det konkludert med at planene ville få ubetydelige konsekvenser for biologisk mangfold. I den nye konsekvensutredningen konkluderes det med at planene gir middels positive konsekvenser for biologisk mangfold. FM mener at de positive effektene av tiltakene for noen av undertemaene til biologisk mangfold er overdrevet, og at konsekvensene for det biologiske mangfoldet er vurdert for positivt. Naturmangfoldloven: Det må redegjøres grundigere for prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 enn det som fremgår av planbeskrivelsen/konsekvensutredningen. Informasjonen som trengs for å gjøre en grundigere vurdering av prinsippene finnes i plandokumentene, men selve vurderingen fremgår ikke slik den burde. Minner også om naturmangfoldloven 49 hvor det fremgår at dersom tillatelser som gis etter annet lovverk kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår. Reguleringsplaner for innseiling til Borg, ytre del (Fredrikstad og Hvaler): Lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene, burde vært synliggjort med profiltegninger eller liknende for å illustrere det som planlegges. Kan ikke se at reguleringsplanene har tatt stilling til hva som skal gjøres med de massene som vil oppstå ved sprenging av grunnene. Dette burde vært avklart. Reguleringsplanene for deponiområdene for masser ved Møkkalasset og Svaleskjær (Fredrikstad og Hvaler): Viktig at det settes strenge vilkår om partikkelspredning/forurensning når saken skal behandles etter forurensningsloven. Konsekvensene for biologisk mangfold er gjennomgått og vurdert på nytt etter offentlig ettersyn, og denne nye vurderingen er grunnlaget for at resultatet for biologisk

mangfold ikke samsvarer med det resultatet som framkom av konsekvensutredningen ved første offentlig ettersyn. Det er i ettertid gjennomført flere undersøkelser som denne konsekvensutredningen bygger på. Vurderingene av konsekvenser av biologisk mangfold er basert på endelig resultat, ikke på midlertidige effekter som kan oppstå underveis. Undersøkelsene og vurderingene viser at det er risiko for konsekvenser på biologisk mangfold under anleggstiden, men det er forventet full reetablering av naturlig flora og fauna i etterkant. Kystverket samarbeider med Rambøll om å utarbeide et kontroll- og overvåkingsprogram som skal overvåke naturverdier og bidra til å stanse aktiviteter som medfører negative effekter før varig skade inntreffer. Konsekvensutrednings middels positive resultat for naturmangfold er basert på tiltakets varige effekter som reduksjon i risiko for spredning av miljøgifter etter tiltak sammenlignet med førsituasjonen og den planlagte tilretteleggingen av hummerhabitat. Vilkår for partikkelspredning og forurensning vil bli gitt i tillatelsen til mudring og deponering fra Miljødirektoratet. 19.03.14 Østfold fylkeskommune Utbedring av farleden er et prioritert tiltak i både fylkets regionale transportplan og kystsoneplan. Formålet med tiltaket må i første rekke være å bedre sikkerheten og redusere faren for akutt forurensning. FK har ikke grunnlag for å vurdere om den foreslåtte løsningen for farleden er optimal, men forutsetter at planene kvalitetssikres for å oppnå best og sikrest mulig løsninger samtidig som det legges vekt på å redusere inngrepene. Positivt at bestemmelsene inneholder føringer for å sikre at arbeidet ikke medfører vesentlige ulemper for andre interesser og aktiviteter. Svært viktig at dette følges opp med aktiv overvåking og kontroll i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Fylkeskonservatoren har ingen innvendinger til planene. Planene kan for vår del godkjennes. 19.03.14 Ytre Hvaler nasjonalparkstyre Mange av tiltakene vil berøre Ytre Hvaler nasjonalpark. Forutsetter at tiltakene vil skje innenfor rammer som er akseptable i forhold til formålet med nasjonalparken. I forrige konsekvensutredning ble det konkludert med at planene ville få ubetydelige konsekvenser for biologisk mangfold. I den nye konsekvensutredningen konkluderes det med at planene gir middels positive konsekvenser for biologisk mangfold. Mener derfor at de positive effektene av tiltakene for noen av undertemaene til biologisk mangfold er overdrevet, og at konsekvensene for det biologiske mangfoldet er vurdert for positivt. Minner om naturmangfoldlovens 49 hvor det fremgår at dersom tillatelser som gis etter annet lovverk kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår. Reguleringsplaner for innseiling til Borg, ytre del (Fredrikstad og Hvaler): Lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene, burde vært synliggjort med profiltegninger eller liknende for å illustrere det som planlegges. Kan ikke se at reguleringsplanene har tatt stilling til hva som skal gjøres med de massene som vil oppstå ved sprenging av grunnene. Dette burde vært avklart. Reguleringsplanene for deponiområdene for masser ved Møkkalasset og Svaleskjær (Fredrikstad og Hvaler): Viktig at det settes strenge vilkår om partikkelspredning/forurensning når saken skal behandles etter forurensningsloven. Ber om å få oversendt kommunenes vedtak i saken og eventuelt godkjente reguleringsplaner. Konsekvensene for biologisk mangfold er gjennomgått og vurdert på nytt etter offentlig ettersyn, og denne nye vurderingen er grunnlaget for at resultatet for biologisk mangfold ikke samsvarer med det resultatet som framkom av konsekvensutredningen ved første offentlig ettersyn. Det er i ettertid gjennomført flere undersøkelser som

denne konsekvensutredningen bygger på. Prinsippene i naturmangfoldloven er grundigere redegjort for i konsekvensutredningen Grensene for Fuglevikbukta naturreservat er lagt inn som illustrasjon i plankartet. Terrenginngrep på hardbunnsområdene og deponering av massene er bedre omtalt i plandokumentene. 19.03.14 Naturvernforbundet Har gått fra å ha en kritisk holdning til å avvise hele prosjektet. Er positiv til installering av ytterligere fyrlykter og ønsker lovpålagt losføring til og med Trestein. Prosjektet har ingen heldige miljøaspekter, men fremprovoserer mer negativ miljøbelastning og enormt skadepotensiale. Tilbakevendende forslag om bruk av bakgraver understreker manglende vilje til nytenking i bruk av metoder. Manglende detaljert undersøkelse av miljøgiftkonsentrasjon og spredning i undersøkelsesområdet indikerer at behovet for å gjøre undersøkelser og forberedelser på billigst mulig måte går foran miljøhensyn. Har ikke fulgt opp veiledere fra miljømyndighetene som betinger flere målestasjoner i det angitte tiltaksområdet. Med Panamax skip vil marginene bli enda mindre i forhold til håndtering av skip og bredden på farleden er ikke planlagt utvidet, det blir mindre plass å manøvrere på. Kystverket ser bort fra egne risikoanalyser som viser at inngrepene, som etter sigende teoretisk sett vil gi en forbedret seilingssikkerhet i de første årene vil være utliknet i 2040. Planbeskrivelsen har feil, unøyaktigheter og påstander det ikke er naturfaglig dekning for. Å gjennomføre et stranddeponi i naturreservatet i Fuglevikbukta er i strid med vernebestemmelsene og ikke avtalt med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Forutsetter at forurensede masser legges på land hos FREVAR eller i tilsvarende sikre landdeponi. Påstanden om at tildekking av forurensede masser vil hindre spredning og transport av miljøgifter i næringskjedene er tøv. Både mudringsprosessen og dumpeprosessen frigjør så mye miljøgifter inn i næringskjedene at hele prosessen i seg selv er miljøfiendtlig. Dette gjelder lenge før man kommer i gang med selve tildekkingen. Som følge av Rambøll nyere undersøkelser så er situasjonen så kompleks at det ikke er mulig å skille ut renere masser fra de mer forurensede massene. Miljøgifter som kvikksølv, enkelte steder med astronomiske konsentrasjoner, ligger gjemt i lommer som umuliggjør å skille de rene fra de giftige massene. Det betyr at forurensede masser som befinner seg i dybden må på land. Det være seg klasse 1 eller 5. I omtalen og utdrag fra konsekvensanalysen i egen delrapport er det beskrevet at det ikke vil få konsekvenser med dumping av betydelig forurensede sedimenter nord for Gåseskjær, Nordre Fugleskjær Fuglefredningsområde. Store Møkkalasset biotopvernområde. Dette er feil. Konsekvensene vil være markerte i form av nedslamming i verneområdet med miljøgifter og i strid med vernebestemmelsene for områdene. Østre Utengskjær fuglefredningsområde som også vil bli berørt av dumpingen ved Svaleskjær og Østre Møkkalasset biotopvernområde er uteglemt. Kystverket har ikke kvalitetssikret gamle delrapporter opp mot ny miljøkonsekvensrapport fra Rambøll A/S. I Veritas rapport om biologiske undersøkelser i farleier-borg Havn. Listes verneområdene uten konsekvensutredning. Dette til tross for at Veritas er klar over verdien av områdene og er orientert om at rødlistede arter så som makrellterne og hettemåke hekker i området. Har innrapportert Kystverket for planlagte tiltak under Borg Havneprosjektet til Miljødirektoratet.

Vil bistå Kystverket videre med å forbedre prosjektet med Borg Havn og foreslå ytterligere tiltak som kan redusere miljøskadene ved prosjektet. Dette prosjektet har aldri vært eller vil bli et miljøprosjekt. Skadepotensialet er vurdert i utførte konsekvensutredninger med tilleggsutredninger. Her er risiko og konsekvenser av prosjektet vurdert, og hva som må gjøres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Gjennom overvåking og kontroll skal naturmiljøet i området sikres mot uønskede effekter. Prosjektet har gått gjennom flere år. Ulike veiledere og direktiver er endret gjennom denne tiden. Prosjektet slik det står i dag imøtekommer dagens krav i veiledere og direktiver. Kystverket arbeider kontinuerlig med å vurdere, og fremskaffe best mulig teknologi for gjennomføring av prosjektet. Det er klare retningslinjer for hva som skal utredes i forbindelse med et prosjekt som dette. Utredningene er nødvendige og har avgjørende nytteverdi for Kystverket i planlegging og gjennomføringen av prosjektet. Dimensjonerende skip er ikke et fullverdig Panamax skip, men innehar dimensjonene; lengde 250 meter, dyptgående 12 meter og bredde 32 meter. Det har aldri vært snakk om å etablere et stranddeponi i Fuglevikbukta. Forurensede sedimenter skal i stranddeponi ved Frevar på Øra. Siden deponiet ved Frevar ikke har plass til alle massene i tilstandsklasse IV-V vil det også være behov for ytterligere ett landdeponi. Tildekking av forurensede sedimenter som tiltak for å hindre spredning av forurensning en anerkjent metode, både i Norge og internasjonalt. Metoden har vært gjenstand for omfattende vitenskapelig forskning og resultatene er dokumentert i internasjonale tidsskrifter. Spredning av partikler og miljøgifter ved mudring og deponering skal så langt som mulig minimeres ved å benytte utstyr og metoder som medfører lav partikkelspredning og Miljødirektoratet gi grenseverdier for slik spredning som tiltaket må tilrette seg etter. Det er utført beregninger av hvor mye miljøgifter som vil spres ved mudring og ved dumping av masser i sjødeponi. Beregningene viser at spredningen av miljøgifter under tiltak er mindre enn det som spres årlig fra sedimentene slik de ligger i dag. Ved mudring vil sjøbunnen som etterlates være renere enn før mudring, og tilsvarende vil sjøbunnen i deponiområdene bli mindre forurenset etter at tiltaket er utført enn før tiltaket. Dette betyr at gjennomføringen av tiltaket vil gi en miljøgevinst og hindre at miljøgifter spres i næringskjeden. Kystverket har utført en omfattende kartlegging for å fremskaffe detaljkunnskap om forurensningssituasjonen i sedimentene. Denne kunnskapen er lagt til grunn for utarbeiding av en detaljert graveplan for massene, for å sikre at forurensede masser ikke blandes med rene masser. Det er registrert høye kvikksølvkonsentrasjoner i noen områder. Konsentrasjonsnivået tilsvarer Miljødirektoratets tilstandsklasse V. Nivået er sammenlignbart med funn i en del andre havner. Konsentrasjonene anses ikke som astronomiske da de er ca 100 ganger lavere enn konsentrasjoner registrert i eksempelvis Gunnekleivfjorden og i Ålesund havn. Det er beregnet at spredningen av miljøgifter totalt sett vil være liten, og enda mindre ved deponering enn ved mudring. Videre er det vurdert at spredningen av partikler til grunne områder ikke vil være større enn normalt for området. Gjennom overvåking og kontroll skal naturmiljøet i området sikres mot uønskede effekter. Fugl vil ikke direkte berøres av økt sedimentasjon. Høy sedimentasjon kan gi effekter på bløtbunnsfauna og ålegras, som er viktig for næringsgrunnlaget for fugl. Disse forholdene er vurdert for området som helhet og gjelder i så måte for alle områder i tiltakets nærområde. Bløtbunnsfauna og ålegras inngår i overvåkingsprogrammet for anlegget. Kystverket har invitert Naturvernforbundet til dialog og til deltakelse i referansegruppen for prosjektet. Østre Utengskjær fuglefredningsområde og Østre Møkkalasset biotopvernområde er tatt inn i konsekvensutredningen. 18.03.14 Miljødirektoratet Kan ikke se at den oppdaterte konsekvensutredningen reflekterer økningen til over 3

mill. m3 masse som skal deponeres på sjøbunnen. Ingen nye kommentarer til de fremlagte dokumentene. Skal behandle tiltaket etter forurensningslovverket før farledstiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningen er oppdatert i forhold til økt m3 masse. 13.03.14 Hvaler kommune Ønsker kontinuerlige oppdateringer fra kontroll og overvåkningsprogrammet under anleggsarbeidet, og mer informasjon om hvordan kontrollen skal utføres og om hvordan det er mulig å skille giftig slam fra renere masser. Ønsker å vite hva som skjer dersom det ikke finnes gode nok metoder for gjennomføring av arbeidet på det internasjonale markedet. Ønsker at metode blir et krav i planen. Fergeleiene ved Skipstad og Korshavn skal være operative før sprengning på skjær i området over tunnelen. Hvaler kommune vil få tilgang til kontinuerlig oppdateringer fra overvåkning av gjennomføringen av utdypingen. Dersom kommunen krever at det settes krav til metode i reguleringsplanen, stilles kommunen ansvarlig for at denne metoden er riktig metode å benytte. Utbedring av fergeleiene er en pågående sak mellom kommunen og vegvesenet. Høringsuttalelser fra den begrensede høringen i mai-juni 2014: Dok. nr. Avsender Dato Sammendrag 04.06.14 Statens vegvesen Viser til høringsinnspill gitt til forrige offentlige ettersyn i brev av 26. februar 14. Det fremgår i høringsbrev at «dybdene i farleden i Hvaler er justert i reguleringsbestemmelsene og plankart til -17,0 meter, dette på grunn av behov for økte sikkerhetsmarginer i ytre del av innseilingen». Antar at dette da gjelder Kvernskjærgrunnen som ligger over Hvaler tunnelen, men planbeskrivelsen, side 23, er ikke endret på dette punktet. Det står fremdeles at det maksimalt skal sprenges 2 m. På side 88 i konsekvensutredningen står det også at «det skal sprenges ca. 2 meter på skjæret, fra 11,6 meter og ned til 13,3 meter». Hvis farleden skal være 15m dyp, må det sprenges minimum 5,4 m fra 11,6 m. Antar at denne endringen ikke har vesentlig betydning for sikkerheten for Hvalertunnelen, men ber om at dette vurderes og at planbeskrivelse og konsekvensutredning rettes opp før planen vedtas. Risikovurderingen vil bli gjennomgått på nytt i forhold til justerte dybder før gjennomføring av tiltaket. Statens vegvesen vil bli holdt orientert. 05.06.14 Østfold fylkeskommune Utbedring av farleden til Borg havn er viktig for den sjøgående transporten til Østfold, og er et prioritert tiltak både i fylkets regionale transportplan og kystsoneplan. Formålet med tiltaket må i første rekke være å bedre sikkerheten for trafikken til Borg havn og redusere faren for akutt forurensning. Dette forutsetter at en vesentlig del av gevinsten ved utbedringen må tas ut i økte sikkerhetsmarginer, og ikke bare i økt kapasitet til å ta inn større fartøyer. Har ikke grunnlag for å vurdere om den foreslåtte løsningen for farleden og deponier er optimal, men forutsetter at planene kvalitetssikres med tanke på å oppnå best og sikrest mulige løsninger, samtidig som det legges vekt på å redusere inngrepene. Forutsetter at arbeidet utføres i samsvar med gjeldende regelverk, og med best mulig tilgjengelig teknologi, slik at eventuelle skadevirkninger og ulemper blir minst mulig. Reguleringsbestemmelsene inneholder krav om at anleggsarbeidet skal planlegges og

gjennomføres slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for naturmiljøet, fiskeriinteresser og friluftsinteresser. I denne sammenheng er også overvåking av virkningene viktige. Overvåkingen må også ta for seg virkningene for friluftslivet i anleggsperioden. Formuleringen i bestemmelsen om at «Anleggsarbeidet skal stanses i fellesferien om sommeren dersom det er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området» kan i denne sammenheng virke begrensende og bør vurderes endret slik at arbeidet kan stanses når konsekvensene generelt er uakseptable for friluftslivet. Saken er forelagt fylkeskonservatoren som ikke har innvendinger til planene. I reguleringsbestemmelsene er det benyttet arealformålet «naturformål», mens det på plankartet er brukt «friluftsformål». Det må være samsvar mellom plan og bestemmelser. Planene kan godkjennes, men det vises til kommentarene foran. Gjennomføring av tiltaket utføres i samsvar med gjeldende regelverk og best mulig tilgjengelig teknologi. Reguleringsbestemmelsene er nå endret slik at arealformålet friluftsformål samsvarer i både reguleringsbestemmelser og på plankartet. Formuleringen av bestemmelsen «Anleggsarbeidet skal stanses i fellesferien om sommeren dersom det er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området» kom inn etter en påpekning fra Hvaler kommune, og fylkeskommunen har ved tidligere offentlig ettersyn uttalt at til denne bestemmelsen at det er positivt at bestemmelsene inneholder føringer som skal sikre at arbeidet ikke medfører vesentlige ulemper for andre interesser og aktiviteter. Kystverket ser ikke det er nødvendig å justere reguleringsbestemmelsen Anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for naturmiljøet, fiskeriinteresser og friluftsinteresser, jf. Miljødirektoratets veileder for håndtering av sedimenter (TA- 2960/2012), og i samsvar med gjeldende regelverk for slike tiltak. Anleggsarbeidet skal stanses i fellesferien om sommeren dersom det er til vesentlig sjenanse for friluftsinteressene i området. da den sier at arbeidet skal gjennomføres slik at det ikke medfører vesentlige ulemper for blant annet friluftslivet. 05.06.14 Fylkesmannen i Østfold Endringene etter offentlig ettersyn innebærer at farledstraseen er justert, utdypingsområdet «Kyrre» innenfor nasjonalparken er tatt ut av reguleringsplanen, dybdene i farleden i Hvaler er justert til -17,0 meter (fra tidligere -15,0), «Belgebåen», «Belgen Nord», «Kalkegrunnen» og grunne øst av Skålholmen er tatt inn som utdypingsområder. I tillegg er det gjort endringer i planbeskrivelsen og konsekvensutredningen, samt markert Fuglevikbukta naturreservat på reguleringsplan for farled og snuplass i Fuglevikbukta. Mudrings- og dumpingsmetodikk, grenseverdier for spredning av miljøgifter og sedimenter vil det bli gitt uttale til når søknad etter forurensningsloven sendes på høring fra Miljødirektoratet. Vil påpeke at det er uheldig at det legges inn nye utdypingsområder så sent i planprosessen. Dette burde vært kjent for Kystverket på et tidligere tidspunkt. Dette gjelder også dybden for utdypingsområdene. Det er uheldig for prosessen at tiltaket stadig ser ut til å øke i omfang. Det ble i konsekvensutredningen fra 2013 konkludert med at planene ville få ubetydelige konsekvenser for biologisk mangfold, altså verken positive eller negative konsekvenser. I den nye konsekvensutredningen konkluderes det med at planene gir middels positive konsekvenser for biologisk mangfold. Det ser ut til at det er lagt stor vekt på at prosjektet vil fjerne forurensede masser, og at planene gir redusert risiko for grunnstøtinger og oljeutslipp. Mener de positive effektene av tiltakene for noen av undertemaene til biologisk mangfold er overdrevet, og at konsekvensene for det biologiske mangfoldet dermed er vurdert for positivt. Ser positivt på at det er gjort et bedre arbeid med vurdering av naturmangfoldloven 8-12 i konsekvensutredningen.

Det er lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene. Selv om dette skjer under vann, burde dette vært synliggjort med profiltegninger eller lignende for å illustrere tydeligere det som planlegges utført. Det finnes ikke informasjon om at det er gjort undersøkelser av biologiske verdier på de nye utdypingsområdene som foreslås, dette burde vært gjort for å klarlegge om det finnes biologiske verdier på eller ved de nye foreslåtte utdypingsområdene. De biologiske verdiene man fant burde så vært avveid mot nytten av å tillate tiltaket. Informasjon om biologiske verdier er også relevant for å kunne vurdere eventuelle krav til avbøtende tiltak. Som et minimum bør dette gjøres før søknad om tillatelse etter forurensningsloven sendes på høring. Det er isolert sett positivt at utdypingsområde «Kyrre» på 18 dekar innenfor nasjonalparken er tatt ut etter justering av farleden. Det ser imidlertid også ut til at arealene for de andre utdypingsområdene i nasjonalparken har økt uten at dette er beskrevet spesielt i planbeskrivelsen eller i oversendelsesbrevet. Utdypingsområdet «Duken» har økt fra 18 til 35 dekar, «Vidgrunnen» har endret navn til «Kjørnergrunnen» og har økt fra 10 til 11 dekar, «Kvernskjærgrunnen» har endret navn til «Nordre Kvernskjærgrunnen» og har økt fra 9 til 24 dekar. Nytt totalareal med utdypingsområder er 70 dekar innenfor nasjonalparken, mot tidligere 58 dekar, jf. plankart. Det står imidlertid i planbeskrivelsen at mengde masse innenfor nasjonalparken er redusert til 4098m3,fra tidligere 8300m3 i forrige planbeskrivelse. Det burde vært redegjort for dette forholdet og om det er fjerning av utdypingsområdet «Kyrre» som gir et slikt resultat. Det ser også ut til at «Vestre Fugleskjærgrunnen», «Tjeldholmen» og «Løperungen» har økt i areal. Med fire nye utdypingsområder nord i Hvaler og sør i Fredrikstad i tillegg medfører det i følge planbeskrivelsen at totalt areal til utdypingsområder økes fra 183 dekar til 300 dekar. Når dybden for alle utdypingsområdene også økes med 2 meter, fra 15 meter til 17meter dybde, innebærer endringen håndtering av enda større mengde masser enn tidligere angitt. I planbeskrivelsen er mengde masse på ytre del oppjustert fra 560 000m3til 1 052 798 m3. Mener tiltakene knyttet til utdypingsområdene burde vært utredet ved feltundersøkelser av biologisk mangfold og med vurderinger av tiltakets virkninger. Vil følge saken videre, i samarbeid med Kystverket, kommunene og Miljødirektoratet, for å sikre en mest mulig effektiv og miljøforsvarlig behandling av tiltaket. Grunnene i Borg II er ikke blitt undersøkt med hensyn til naturverdier. Det er innhentet allerede kjent kunnskap fra databaser som Naturbase, Seapop, havbruksdatabasen, Tjernö biologiske stasjon, m.m., og det er lite som tilsier at det skal være særlige naturverdier utover det vi allerede kjenner til. Beskrivelsene og bildene som følger sedimentprøvetakingen på grunnene (utstyr: grabb) viser ikke verdier utover den forventede hverdagsnaturen. Det er derimot blitt utført undersøkelser for å kartlegge tilstand og utbredelse på ålegressenger med nærhet til utdypings- og deponiområdene da enkelte av disse områdene er satt i risiko for å bli påvirket av partikkelspredning, jf. Rambølls rapport Konsekvenser for vannforekomsten. Det er også gjennomført inventering av Fuglevikbukta naturreservat. Konsekvensutredningen er etter offentlig ettersyn 2013 justert og omarbeidet, og nå inndelt i flere undertema for biologisk mangfold. Det er derfor kommet fram til andre effekter av tiltaket nå enn tidligere. Da planene ble sendt på begrenset høring var ikke endelige volumberegninger tilgjengelige, det ble derfor kun lagt inn foreløpige volumberegninger i planbeskrivelsen. Endelige volumberegninger er nå utarbeidet og planbeskrivelsen er nå justert i forhold til dette. Tiltaket er etstimert til å generere ca. 1 270 000 m 3 rene og forurensede masser. Forurensede masser er estimert til å utgjøre ca 210 000 m 3. 11.06.14 Ytre Hvaler nasjonalparkstyre

Endringene innenfor nasjonalparken innebærer at farledstraséen er justert, utdypingsområdet «Kyrre» er tatt ut av reguleringsplanen, og dybdene i farleden i Hvaler er justert til -17,0 meter (fra tidligere -15,0). Nasjonalparkstyrets primære oppgave i denne sammenheng er, som forvaltningsmyndighet, å sikre at hensynet til verneverdiene i Ytre Hvaler nasjonalpark blir ivaretatt i den lokale planleggingen og gjennomføringen av farledstiltak. Det er isolert sett positivt at utdypingsområde «Kyrre» på 18 dekar innenfor nasjonalparken er tatt ut etter justering av farleden. Det ser imidlertid også ut til at arealene for de andre utdypingsområdene i nasjonalparken har økt uten at dette er beskrevet spesielt i planbeskrivelsen eller i oversendelsesbrevet. Utdypingsområdet «Duken» har økt fra 18 til 35 dekar, Vidgrunnen har endret navn til Kjørnergrunnen og har økt fra 10 til 11 dekar, Kvernskjærgrunnen har endret navn til Nordre Kvernskjærgrunnen og har økt fra 9 til 24 dekar. Nytt totalareal med utdypingsområder er 70 dekar innenfor nasjonalparken, mot tidligere 58 dekar, jf. plankart. Det står imidlertid i planbeskrivelsen at mengde masse innenfor nasjonalparken er redusert til 4098 m3, fra tidligere 8300 m3 i forrige planbeskrivelse. Det burde vært redegjort for dette forholdet og om det er fjerning av utdypingsområdet «Kyrre» som gir et slikt resultat. I planbeskrivelsen er mengde masse på ytre del totalt oppjustert fra 560 000 m3 til 1 052 798 m3. Det er fortsatt lite informasjon om terrenginngrepene som skal gjøres på hardbunnsområdene i nasjonalparken. Selv om dette skjer under vann, mener vi dette burde vært synliggjort med profiltegninger eller lignende for å illustrere tydeligere det som planlegges utført. Kan heller ikke se at reguleringsplanene for innseilingen til Borg havn har tatt stilling til hva som skal gjøres med de massene som vil oppstå ved sprenging av grunnene. Dette bør være avklart før Kystverket sender søknad om tillatelse til farledstiltak etter verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark. Ingen ytterligere kommentarer til de fremlagte dokumentene. Forutsetter at tiltakene innenfor nasjonalparken vil skje innenfor rammer som er akseptable i forhold til formålet med nasjonalparken. Verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark er sentral i forhold til dette. Ytre Hvaler nasjonalparkstyre skal behandle søknad om farledstiltak i nasjonalparken etter verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark før farledstiltak kan gjennomføres. Da planene ble sendt på begrenset høring var ikke endelige volumberegninger tilgjengelige, det ble derfor kun lagt inn foreløpige volumberegninger i planbeskrivelsen. Endelige volumberegninger er nå utarbeidet og planbeskrivelsen er nå justert i forhold til dette. Tiltaket er etstimert til å generere ca. 1 270 000 m 3 rene og forurensede masser. Forurensede masser er estimert til å utgjøre ca 210 000 m 3. Planbeskrivelsen sier følgende om massene som sprenges fra grunnene: Sprengstein som ikke blir liggende igjen ved utdypingsområdene for å skape nye leveområder for hummer, vil bli deponert i en del av deponiområdene hvor deponeringen ikke medfører fare for spredning av øvrige deponerte masser eller benyttet til andre formål. 12.06.14 Fiskeridirektoratet I det området som planen omfatter utøves det fiske med passive redskaper, det er et registrert gytefelt for torsk i området og ved Kvernskjær er det et fredningsområde for hummer. I arbeidet med planen er forholdene for fiske, gyteområdet og fredningsområdet for hummer tatt inn. Forholdene er også vurdert i konsekvensutredningen som er utarbeidet for tiltaket. En totalvurdering av farleden inn til Borg havn vil øke sikkerheten for skipstrafikken i fremtiden gjennom et område hvor det utøves fiske, torsk gyter og hvor det er et viktig fredningsområde for hummer. Det kan her vises til at det har vært grunnstøtninger av fartøyer i nåværende farled som har gitt utslipp av olje. Slike utslipp kan gi skader på det marine miljøet som i verste fall kan vare over mange år, og det er svært viktig at

forholdene legges til rette for at grunnstøtninger/uhell unngås. Videre vurderes det at eventuelle negative virkninger på fiskeområdene, gytefeltet og fredningsområdet for hummer vil bli knyttet til anleggsfasen og ikke få varige følger. Dette er også vist i utredningene som er foretatt. Som en positiv effekt kan sprengning av grunner med deponering av stein i umiddelbar nærhet gi gunstig habitat for hummer. Kan ikke se at de endringene som er gjort etter offentlig ettersyn medfører vesentlige forskjeller i forhold til prosjektet slik det opprinnelig er planlagt, og har derfor ingen merknader til endringene. 09.06.14 Naturvernforbundet i Østfold 4.1.4 Verne- og fredningsområder: I tabellen over verneområder er Østre Utengskjær fuglefredningsområde oppført og det oppgis at det ikke vil bli påvirket. I følge modelleringene på sidene 61-62 kan både deponering påsvaleskjær og Møkkalasset gi en sedimentasjon på opptil 1 cm. Det er derfor åpenbart at Østre Utengskjær vil bli påvirket, både av økt sedimentering og spredning av miljøgifter. Dette er i strid med verneforskriften for Østre Utengskjær fuglefredningsområde. Konsekvensutredningen må beskrive hvordan dette skal håndteres. Ålegas (s 39) Det står ingenting om at belastningen fra mudre- og deponeringsarbeidene kommer i tillegg til de naturlige belastningene fra Glomma. Det må dokumenteres om ålegrasengene faktisk tåler en høyere belastning enn det Glomma forårsaker. For koraller (s 39) står det: «Ved stor partikkeltilførsel med Glomma kan den totale belastningen bli større enn den naturlige variasjonen. Det er viktig at en slik situasjon fanges opp av overvåkingen av operasjonen slik at tiltak kan settes i verk.» Dette må også gjelde for ålegrasengene. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning (s 40-41) Her står det: «Modellering utført av Sintef (referanse) viser at ved deponering vil partiklene i liten grad når overflaten. Strandsonen anses derfor i liten grad å bli berørt av deponeringen.» Referanse mangler. På side 60 står det: «Partiklene som spres har størrelser vesentlig mindre enn 10μm. Modelleringen viser at vannlaget mellom 0-5 m har høyere konsentrasjoner av partikler (snitt 1,3 mg/l) enn vannlaget under (5-10 m) (snitt 0,8 mg/l).» Disse to sitatene motsier hverandre. Hvilket er riktig? På side 41 står det: «For å vurdere eksponeringen for miljøgifter krever derfor Miljødirektoratet at det utarbeides et miljøgiftbudsjett for arbeidene. Budsjettet som er utarbeidet viser at spredningen av miljøgifter under mudringen er større enn under deponeringen (referanse). Den totale miljøgiftspredningen av tiltaket er imidlertid liten, mindre enn et års spredning fra sedimentene slik de ligger i dag.» Referanse mangler. Hele påstanden er udokumentert. Hele konsekvensutredningen baserer seg på Det Norske Veritas sin «Oppdatering av risikoanalyse innseiling til Fredrikstad» (vedlegg 20). Her presiseres det at analysen er basert på prognoser for forventet generell utvikling av skipstrafikken. Den tar ikke hensyn til de endringer i trafikkbildet som vil komme som en konsekvens av de planlagte utbedringene av farleden. Formuleringer flere steder i konsekvensutredningen indikerer tydelig at man har ambisjoner om en økning langt utover det denne risikoanalysen legger til grunn. Denne oppfatningen blir også støttet av Borg Havn sine uttalelser i media det siste året. Hele konsekvensutredningen er altså basert på altfor nøkterne trafikkprognoser, hvilket gjør at alle konklusjonene blir gale. Fuglefredningsområdet Østre Utengskjær og biotopvernområdet Store Møkkalasset er

fredet med hensyn til sjøfugl, med bl.a. vern av vegetasjon på land og i sjø og med ferdselsforbud i hekkeperioden. Kystverket har vurdert risikoen for varige negative effekter som følge av 1 cm økt sedimentasjon, som liten. Også risikoen for spredning av miljøgifter som følge av deponering er vurdert som liten. Kystverket vil utarbeide et kontroll- og overvåkingsprogram som vil bidra til å forhindre eventuelle varige negative effekter som følge av tiltaket. Også ålegrasengene som er i størst risiko for å bli påvirket av tiltaket vil inngå i dette programmet. Bakgrunnstall for naturlig variasjon i abiotiske faktorer som turbiditet, partikkelkonsentrasjon, sedimentasjon, samt toleransegrenser til arter som ålegress (Zostera marina) og kaldtvannskorallene (Lophelia pertusa) vil danne grunnlaget ved Miljødirektoratets utarbeidelse av grenseverdier. Ved nedføring av massene i rør eller lignende viser modelleringen fra Sintef (2012) at partiklene i liten grad vil nå overflatelaget. Partikkeltransport ut av det modellerte området vil derimot hovedsakelig skje i overflatelaget (Rambøll 2012) og er beregnet av Sintef til å være ca. 2 % av total mengde deponerte masser mudret med bakgraver. I Rambølls rapport er vannlaget 0-10 m definert som overflatelag. Det er allerede utarbeidet et miljøgiftbudsjett for utdypningsområdet i Borg I og deponiene (Rambøll 2013). Dette viser at spredning av kobber og PAH16 tilsvarer godt under ett års spredning slik sedimentene ligger i dag. Spredning av kvikksølv vil kunne være inntjent på under 2,5 år sammenlignet dagens spredning fra sedimentene. Miljøgiftbudsjettet skal oppdateres til å inkludere utdypingsområdene i Borg II. Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningsloven 2008 kapittel 12 gir rammer for innholdet i og behandlingen av reguleringsplaner. Vurdering For vurdering av plan-dokumentene vises det til Særutskrift av kommunestyrets høringsuttalelse fra vedtak 13.03.14 i sak 49/14, se vedlegg. Hvaler kommunes merknader ble drøftet med Kystverket i møte 26.03.14. Det har i prinsipp vært de samme merknadene til Borg I som til Borg II. Plandokumentene er også bygget opp på samme måte. Det vises her til særutskrift av kommunestyres behandling av Borg I 19.06.14 i sak 49/14. Når det gjelder fergeleiene så planlegger Vegvesenet utbedring av disse ferdig før arbeidet starter med utbedring av farleden. Etter mars 2014 er farledens plassering endret noe for å imøtekomme losenes merknader. Farleden er rettet ut, noe som betyr inngrep noen andre steder enn hva som opprinnelig var planlagt. «Kyrre» utgår, mens det planlegges inngrep i «Duken», «Kjørnergrunnen» og «Kvernskjærgrunnen». Farleden planlegges nå også to meter dypere (totalt 17 m dybde ytterst) for å ta bedre hensyn til sjø, svell og kursforandringer. Det betyr at mengden masser som skal fjernes er økt. Totalt er det nå beregnet til at 1.270.000 m3 masser skal fjernes. Av dette er det estimert at 210.000 m3 er forurensede masser. Endringen for å ivareta losenes merknader anses som positivt da det vil gjøre farleden tryggere. For øvrig vises det til Kystverkets kommentarer til høringsuttalelsene. Konklusjoner Utbedringen av farleden til Borg havn er et meget omfattende prosjekt. Reguleringsarbeidet har vært en kompleks prosess som etter hvert har ledet til plandokumenter som er godt gjennomarbeidet. Planene legger nå et godt grunnlag for utbedring av farleden og et system som sikrer god oppfølging i anleggsfasen.

Rådmannens forslag til vedtak I medhold av plan- og bygningslovens 12-12 innstiller UFS til kommunestyret at reguleringsplanene for Innseiling til Borg ytre del, Deponiområde ved Møkkalasset og Deponiområde ved Svaleskjær vedtas. Vedtaket omfatter følgende dokumenter: Planbeskrivelse datert 16.06.2014 Konsekvensutredning datert 16.06.2014 Plankart for Innseiling til Borg, ytre del datert 24.04.2014 Plankart med hensynssoner for Innseiling til Borg, ytre del datert 24.04.2014 Plankart med utdypingsområder for Innseiling til Borg, ytre del datert 24.04.2014 Bestemmelser for Innseiling til Borg, ytre del datert 06.05.2014 Plankart for Deponiområde ved Svaleskjær datert 13.01.2014 Bestemmelser for Deponiområde ved Svaleskjær datert 14.01.2014 Plankart for Deponiområde ved Møkkalasset datert 13.01.2014 Bestemmelser for Deponiområde ved Møkkalasset datert 14.01.2014 Rådmannen gis fullmakt å kunngjøre planvedtaket. Hvaler kommune, 21.07.2014 Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling 20.08.2014: Votering: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Innstilling fra Utvalget for samfunnsutvikling 20.08.2014: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12 innstiller UFS til kommunestyret at reguleringsplanene for Innseiling til Borg ytre del, Deponiområde ved Møkkalasset og Deponiområde ved Svaleskjær vedtas. Vedtaket omfatter følgende dokumenter: Planbeskrivelse datert 16.06.2014 Konsekvensutredning datert 16.06.2014 Plankart for Innseiling til Borg, ytre del datert 24.04.2014 Plankart med hensynssoner for Innseiling til Borg, ytre del datert 24.04.2014 Plankart med utdypingsområder for Innseiling til Borg, ytre del datert 24.04.2014 Bestemmelser for Innseiling til Borg, ytre del datert 06.05.2014 Plankart for Deponiområde ved Svaleskjær datert 13.01.2014 Bestemmelser for Deponiområde ved Svaleskjær datert 14.01.2014 Plankart for Deponiområde ved Møkkalasset datert 13.01.2014 Bestemmelser for Deponiområde ved Møkkalasset datert 14.01.2014 Rådmannen gis fullmakt å kunngjøre planvedtaket. Behandling i Kommunestyret 04.09.2014: Votering: Innstillingen fra UFS ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret 04.09.2014: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12 vedtar kommunestyret reguleringsplanene for Innseiling til Borg ytre del, Deponiområde ved Møkkalasset og Deponiområde ved Svaleskjær. Vedtaket omfatter følgende dokumenter: Planbeskrivelse datert 16.06.2014 Konsekvensutredning datert 16.06.2014 Plankart for Innseiling til Borg, ytre del datert 24.04.2014

Plankart med hensynssoner for Innseiling til Borg, ytre del datert 24.04.2014 Plankart med utdypingsområder for Innseiling til Borg, ytre del datert 24.04.2014 Bestemmelser for Innseiling til Borg, ytre del datert 06.05.2014 Plankart for Deponiområde ved Svaleskjær datert 13.01.2014 Bestemmelser for Deponiområde ved Svaleskjær datert 14.01.2014 Plankart for Deponiområde ved Møkkalasset datert 13.01.2014 Bestemmelser for Deponiområde ved Møkkalasset datert 14.01.2014 Rådmannen gis fullmakt å kunngjøre planvedtaket.