Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Beitebruk for kjøttproduksjon 2 Kvifor er godt beitebruk på innmark viktig? Fôringsforsøk med surfôr hausta ved byrjande skyting og tidlegare Billeg fôr Godt fôr-høgt grovfôropptak God dyrevelferdfriske dyr Bladstadie (berre blad) Byrjande skyting (Ein del av aksa synleg på minst 10% av skota) Flott kulturlandskap økonomisk stimulert av samfunnet Beitebruk for kjøttproduksjon 3 Skyting (Halve akset synleg på minst 50% av skota) Full skyting (aksberande strå synleg på 50% av skota) Beitebruk for kjøttproduksjon 4 Beitebruk for kjøttproduksjon 1
Fôrbehov og grovfôropptak etter lamming ved ulikt haustetidspunkt Fôrkrav i høve til vedlikehaldsbehov eit bilete på krav til grovfôrkvaliet FEm4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1 lam 400g 2 lam 300 g 2 lam 350g 3 lam 250 g 3 lam 300g Fôrbehov Vårbeite 2 veker før beg. Skyting 1 veke før beg. Skyting Begynnende skyting Totalt fôrbehov i FEm/ vedlikehaldsbehov i FEm 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Søye etter avvenning Søye som skal flushes Høgdrektig søye 3 foster Beitedyr Søye med tre lam Påsettlam Lam på intensiv sluttfôring Type sau Beitebruk for kjøttproduksjon 5 Beitebruk for kjøttproduksjon 6 Prioritering av beite Behov for ulike beitekvalitetar: Krav til beitekvalitet: Type sau Passande beitekvalitet Slaktelam på intensiv sluttfôring om hausten Søyer med lam om våren Påsettlam Søyer etter avvenning Søye med lam om våren Slaktelam på intensiv sluttfôring om hausten Tidleg gjødsla 5-8 cm høgt grasbeite Kombinasjon av gjødsla håbeite og grønnfôrbeite, for eksempel gjenvekst av italiensk raigras 1 Påsettlam om hausten Gjødsla håbeite 2 3 4 Søyer etter avvenning om hausten Kulturbeite og beitepussing etter lamma. NB! Skal ikkje gå ned i hold Beitebruk for kjøttproduksjon 7 Beitebruk for kjøttproduksjon 8 Beitebruk for kjøttproduksjon 2
Arealkrav Type sau Søye med lam på fulldyrka vårbeite Søye med lam på fulldyrka heimebeite gjennom sommaren Slaktelam på sluttfôring på haustbeite Arealkrav dekar pr søye/lam, fulldyrka mark i god drift 0,7-1 dekar 0,7-1,2 dekar 0,2-0,4 dekar (avhengig av tilveksten på beite og kor lenge lamma skal sluttfôrast) Italiensk raigrasbeite Sæter fagsenter hausten 2005 Innhald pr kg tørrstoff: o Protein: 200 g o NDF: 336 g o PBV: 34 g o AAT: 96 g o FEm: 1,11 Tilvekst på lam som fekk tilgang på: 0,1 da gjenvekst av Italiensk raigras 0,3 da gjødsla håbeite: 504 g/dag Beitebruk for kjøttproduksjon 9 Beitebruk for kjøttproduksjon 10 Pris, fôrverdi og forventa fôropptak på beite og innhausta grovfôr Kostnader kulturbeite o Grasfrø o Gjødsel o Kalk Kr 1,00 pr FEm Vanleg fôrverdi: o 0.9-1 FEm/kg TS Vanleg fôropptak pr søye o 2,5-3,5 FEm/dag Beitebruk for kjøttproduksjon 11 Kostnader rundballesurfôr, legd pressing og pakking o Grasfrø o Gjødsel o Kalk o Pakking o Pressing o Konservering Kr 1,80 pr FEm Vanleg fôrverdi o 0,83-0.88 FEm/kg TS Vanleg fôropptak pr søye o 1,5-2,5 FEm/dag Forskjell i økonomi med sluttfôring av lam på beite og surfôr/kraftfôr Føresetnader: Sluttfôring frå 35-45 kg levandevekt O- lam R lam = forskjell slakteoppgjer kr 380 inkl forskjell i slaktetilskot 300 g tilvekst /dag= 33 dagers sluttfôring FEm til vedlikehald= 18 FEm (0,54 FEm/dag) FEm til tilvekst: 30 FEm (3 FEm/kg tilvekst) 48 FEm beite à kr 1,00 = kr 48 18 FEm grovfôr à kr 1,8 =kr 32 Differanse kr 74 pr lam 30 FEm kraftfôr à kr 3= kr 90 Sum: = kr 122 Beitebruk for kjøttproduksjon 12 Beitebruk for kjøttproduksjon 3
Forskjell i økonomi med beite- og surfôrbasert rasjon rundt lamming Dagleg fôrtrong hjå trillingsøye med lam som skal vekse 300g/dag: 3,4 FEm Kostnad beitebasert rasjon: o 3 FEm beite à kr 1,00 = kr 3,00 o 0,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 1,20 o SUM = kr 4,20 Differanse kr 3,60 pr dag Godt beitebruk er bra for både sau og bonde! Kostnad surfôr/kraftfôr basert rasjon: o 2 FEm surfôr à kr 1,80 = kr 3,60 o 1,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 4,20 o SUM = kr 7,80 Beitebruk for kjøttproduksjon 13 Raigrasbeite til kopplam Tatt frå mora 1 døgn etter fødsel Mjølke-erstatning+ kraftfôr + grovfôr i ca 30 dager ca 15 kg (8-13 kg mjølke-ertating pr lam) Kraftfôr + grovfôr til beiteslepp ved ca 35-45 dagers alder (5-7veker) og ca 18 kg`s levandevekt Kraftfôr + beite frå ca 6,5-10,5 veke) To grupper: o 1) Berre raigrasbeite o 2) Berre kraftfôr + raigrasbeite Slakting ved ca 48 kg levandevekt Beitebruk for kjøttproduksjon 14 Resultat Tilvekst på berre raigras: ca 300 g/dag (265-330g/dag) Tilvekst Raigras + kraftfôr: ca 390 g/dag (275-453g/dag) Kraftfôrforbruk i forsøksperioden i kraftfôrgruppa: o 1,17 kg/dag (0,36-1,5 kg/dag) Økonomi: o Slakteoppgjer+grunntilskot+slaktetilskot+distriktstilskot Raigrasgruppa: 1118 kr Kraftfôr + Raigras: 1182 kr o Overskot = Inntekter kostnader mjølkeerstatning/kraftfôr Raigrasgruppa: kr 784 Raigras + kraftfôr: kr 561 Forskjell: kr 223 Konklusjon: Ved god tilvekst i innefôringsperioden og på godt beitefyrst på fleirårig eng og sidan raigras, kan ein oppnå godt slakteresultat og god økonomi i kopplamproduksjonen. Eit driftsopplegg med berre raigrasbeite etter ca 75 dagers alder, gjev best økonomi Beitebruk for kjøttproduksjon 15 Beitebruk for kjøttproduksjon 16 Beitebruk for kjøttproduksjon 4
Krav til beite på eit sauebruk Tidleg og nok vårbeite 5-10 cm høgt gjennom heile vårbeitesesongen Godt beite til overskotslamma gjennom sommaren Nok haustbeite som kan gje tilvekst på ca 150-200 g på alle påsettlam og 300-400 g på alle slaktelam som skal sluttfôrast,- utan bruk av kraftfôr Nok haustbeite som skal gje litt over vedlikehaldsfôring på vaksne søyer Innmarksbeite til sau del 2 Rådgjevar i Nortura Beitebruk for kjøttproduksjon 17 Beitebruk for kjøttproduksjon 18 Lag innmarksbeite ut i frå kva tilvekst du forventar på utmarksbeite * Samspel innmaksbeite og utmarksbeite, planlegging av innmarksbeite. * Overgang frå innefôring til beite * Tiltak for å redusere parasittproblem på beite * Sambeiting ulike dyreslag Spørsmål 1: o Når ynskjer du å levere stordelen av lamma til slakt? Spørsmål 2: o Når passar det å ha lamming i høve til utmarksbeitet mitt? Spørsmål 3: o Når er vanleg beiteslepp-dato og sankedato? Spørsmål 4: o Kva tilvekst er det vanleg å ha på utmarksbeitet? Spørsmål 4: o Kva tilvekst må eg ha på vårbeite og haustbeite for å kunne levere lamma når eg ynskjer? Spørsmål 5: o Kva beite må eg ha for oppnå planlagt tilvekst? Spørsmål 6: o Kva tiltak må eg gjera for å oppnå slike beite? Beitebruk for kjøttproduksjon 19 Beitebruk for kjøttproduksjon 20 Beitebruk for kjøttproduksjon 5
Sauekontrollen gjev nyttig informasjon når ein skal planleggje beitesesongen Overgangsfôring ved beiteslepp Overgangsfôring ved slepp på vårbeite o Vomma må få tid til å omstille seg, difor: o Sørg for at søyene er mette på grovfôr før beiteslepp Dersom du får det til: o Gradvis nedtrapping av kraftfôr, avgrensa tilgang til vårbeite og tilgang til innhausta grovfôr i ei vekes tid Beitebruk for kjøttproduksjon 21 Beitebruk for kjøttproduksjon 22 Støttefôring på vårbeite Alle lam bør ha ein tilvekst på minst 300 g om våren. Aktuelt med støttefôring av trillinglam med kraftfôr Fordelar med høg vårtilvekst: Meir robuste lam som veks betre på sommarbeite +100g/dag om våren =+ 4 kg haustvekt Høgare vekt før lamma er slaktemogne Betre kjøttfylde på lamma Beitebruk for kjøttproduksjon 23 Støttefôring på sommarbeite Støttefôring med kraftfôr o Kraftfôrforbruket blir ofte høgt om lamma får appetittfôring med kraftfôr. o Difor meir aktuelt med støttfôring med dagleg avgrensa mengder kraftfôr i eit område berre lamma har tilgang Støttefôring med beite La lamma få tilgang på det nye beitet fyrst via grinder der berre lamma slepp igjennom Passar ved skiftebeiting der skifta ligg ved sidan av kvarandre Beitebruk for kjøttproduksjon 24 Beitebruk for kjøttproduksjon 6
Beiteskifte for å unngå smittepress Beiteskifte for å unngå smittepress Ca tre veker frå sauen et larver til han skil ut egg Ved vårbeiteperiode kortare enn 3-4 veker unngår ein å smitte ned heimebeita med parasittegg Mange av sauen sine parasittar er avhengige av sauen for å overleve Når sauen blir fjerna frå beitet ein sesong, bryt vi syklusen. Beitebruk for kjøttproduksjon 25 Beitebruk for kjøttproduksjon 26 Sambeiting ulike dyreartar ein fordel Dei sju viktigaste punkta for eit godt beite: Det er forskjellige parasittar på ulike dyreartar Sambeiting tynner ut mengde parasittlarver. Beitet blir også betre utnytta pga ulik beiteprioritering hjå ulike dyreartar og betre avbeiting mot gjødsel-ruker 1)Sørg for godt plantedekke med godt attleggsarbeid og rette sortar av beitetålande artar 2)Gjødsle lite/moderat og ofte. Det gjev jamnare plantevekst og fôrkvalitet 3)Unngå snaubeiting- del opp beitet og flytt dyra så plantene får kvile. Ha tilleggsfôr klart. Dyra bør flyttast ved 4-5 cm grashøgde 4)Puss beitet jamnleg, minst etter kvar andre avbeiting 5) Bruk grønfôr til ettersommar og haustbeite. Det gjev meir beite, betre dyretilvekst og skånar enga, som ikkje skal beitast i innvintringsperioden 6) Sett sau og lam på ulik beitekvalitet om hausten. 7) Godt kløverbeite eller litt nitrogengjødsel kan vera gull verdt for betre dyretilvekst på haustbeite Beitebruk for kjøttproduksjon 27 Beitebruk for kjøttproduksjon 28 Beitebruk for kjøttproduksjon 7
Lykke til med å lage betre beite til sauen! Helsing: Helsing: Beitebruk for kjøttproduksjon 29 Foto: Anders Braanaas Beitebruk for kjøttproduksjon 8