Begrepsundervisning bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring.
Grunnleggjande begrep gir forutsetningar for å kode, klassifisere, forstå, sjå samanhengar. Ta vare på vik0ge læreprosessar når du legg 0l re@e for at borna skal lære begrep. Dei fylgjande sidene gir eit lite innblikk i begrepsundervisning e@er Nyborgs modell. Meir informasjon, også om kurs og materiell finn du andre stader på ne@sida. Denne presentasjonen er på nynorsk, materiellet er både på nynorsk og bokmål.
Begrepsundervisning e@er Nyborgs modell tek vare på tre vik0ge læreprosessar, og språkleg bevisstgjering kny@ 0l desse. 1. Å knyte ord til meining Ved å erfare mange ulike ting som har ulike runde former, får barnet eit grunnlag for å oppdage kva alle desse har felles. Slik lærer vi språket av oss sjølve, og slik kan vi legge til rette for at borna får lære begrep som er viktige for å forstå.
2. Å skilje for å hindre samanblanding g Forskjellslæring hindrar samanblanding. Når mange born blandar saman bokstavar som ser like ut, så er det i mange tilfelle fordi dei ikkje har lagt merke til kva som skiljer. For b og d, til dømes, gjeld det ikkje form, som vi har vist eksempel på her, men delene sin plass i forhold til kvarandre.
3. Å setje ord på det dei har felles. Dei er like i at.. Litt etter litt oppdagar barnet kva alt dette som har same namn har felles. Å setje ord på det inneber ei språkleg bevisstgjering som er ein nøkkel til læring.
Grunnleggjande begrepssystem Når vi oppdagar likskap og forskjell, er det le@ast å legge merke 0l eigenskapar vi har kunnskap om.
La du merke 0l... - mønsteret av figurar? - mønsteret på trekanten i midten? Vi legg le@ast merke 0l det vi veit mest om. Når vi skal hugse og lære treng vi å legge merke )l. Ei rekkje eigenskapar som vi treng 0l å oppdage likskap og forskjell, og 0l å legge merke 0l vik0ge detaljar, samla Nyborg i det han kalla grunnleggjande begrepssystem.
GRUNNLEGGJANDE BEGREPSSYSTEM Form Farge S0lling Størrelse/ lengde/ høgde Plass Funksjon Antal Heil/ del av heil Lyd Stoff- art Stoffeigenskap Mønster Temperatur Vekt Smak Lukt Retning Forandring Levande/ ikkje levande Tid Verdi Likskap / ulikskap
Nyborgs modell for begrepsundervisning (BU- modellen) er basert på forsking. I eit tre- årig undervisningseksperiment undersøkte Nyborg verknaden av å ha lært eit utval grunnleggande begrepssystem, kny@ 0l språk. Verknaden gjeld vidare læring. Borna som fekk begrepsundervisning hadde alle generelle lærevanskar. Deira resultat på ei rekkje testar, både undervegs og e@er tre år, vart samanlikna med ei kontrollgruppe som var valt ut e@er same kriterie, men som fekk vanleg undervisning.
Omtale av prosjektet finst mellom anna i boka Endring av språklige læreforutsetninger hos pre- operasjonelle barn i førskole og grunnskole (Nyborg, M., 1985), der også tala i fylgjande tabell er henta. Tabellen har forholdstal (eksperimentgruppe/ kontrollgruppe). Forholdstalet 1 syner lik prestasjon i dei to gruppene, tal mindre enn 1 syner betre resultat i kontrollgruppa enn i eksperimentgruppa, og tal større enn 1 syner betre resultat i eksperimentgruppa enn i kontrollgruppa. Alle tala, bortse@ frå det som gjeld fleksibilitet, viser 0l data e@er tredje år.
Oppgave E/K Overføring av begreper, sammensatte 2.05 oppgaver Bokstav-identifikasjon 1.17 Lesing, eget testbatteri 1.57 Lesing, standardisert test 1.55 Diktat; bokstaver, ord, setninger, 1.43 Tallidentifikasjon, diktat etc 1.39 Antallsbegreper 2.45
Oppgave E/K Antallsrelasjoner (>=<) 2.70 Antallsoperasjoner 2.85 Måleenheter, enere/ tiere 3.10 Standardisert matematikkprøve (for første 2.33 klasse) Fleksibilitetstest (etter 2. år) 4.75
Det er grunn 0l å leggje merke 0l at for område som gjeld matema0kk har eksperimentgruppa meir enn dobbelt så godt resultat som kontrollgruppa, medan det for lesing ikkje er like stor skilnad på gruppene. Også for lesing er forskjellen likevel signifikant i favør av eksperimentgruppene. Eit anna tal å leggje merke 0l er det som syner fleksibilitet. Der har eksperimentgruppa nesten fem gonger så godt resultat som kontrollgruppa. De@e har avgjerande konsekvensar for desse borna si læring, og er kan hende den enkelt- faktoren som seier mest om endra læreforutsetningar.
Nyare forsking som stadfestar de@e finn vi hjå Hansen (2006): Begreper )l å begripe med. Både eit prosjekt frå 1989 og prosjektet som ligg 0l grunn for avhandlinga hans, syner eit markert høgare resultat ved tes0ng med WISC- R før og e@er ulike forløp med begrepsundervisning. I 1989- prosjektet er gjennomsni@leg auke i IQ- skåren 33,4. I 2006- prosjektet er gjennomsni@leg endring 9,2. I det siste prosjektet er det også vist ei gjennomsni@leg endring på 3 år og fire månader i psykolingvis0sk alder (ITPA) i løpet av to år. Begge desse prosjekta er case- studier med fem case i kvar av dei.
Bruk av begrepsundervisningsmodellen i skule og barnehage stadfestar de@e. Slå@en skule (Aienposten, 12. november 2008)brukar GRUNNLAGET TM for å lære fyrsteklassingane matema0kk. Kunnskapen i den store, svarte kofferten er lea å bære, seier læraren 0l Aienposten
Begrepsundervisning i Tsjekkia Tsjekkiske lærarar på prosjekt- kurs i regi av organisasjonen People in Need (PIN) lærer om begrepsundervisning. Prosjektet gjeld endring av læreforutsetningar hjå Rom- born Frå teori 0l praksis:... our first steps with conceptual learning in our pre- school class for socially disadvantaged children. I have to say: IT WORKS! All of our children are excited to recognise round shape all around them. We ve opened them new world of shapes...