Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016 Rennesøy kommune

Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016 Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 13. desember 2012 KO-sak 81/12

Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 9 KOSTRA NØKKELTALL 2011... 21 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 24 FELLESTJENESTER... 26 OPPVEKST OG LÆRING... 33 HELSE OG VELFERD... 42 KULTUR OG SAMFUNN... 54 PROSJEKT UTBYGGING... 65 KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK... 70 VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken 2013 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2013 2016 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 2

INNLEDNING med lyspunkter Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan 2013-16 har vært det samme som ved tilsvarende prosesser de senere årene. En meget sterk og rask folkevekst gir Rennesøy store utfordringer med tanke på å opprettholde og videreutvikle kommunens aktive rolle som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Vi har som ambisjon å holde posisjonen som en av landets mest attraktive bokommuner. Forutsetningene for kommunens økonomiske utvikling er i liten grad endret fra de siste års budsjettprosesser. Hovedutfordringen er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. I løpet av perioden 2010-2012 har Rennesøy gjennomført store driftstilpasninger. For å unngå de tøffeste konsekvensene for deler av tjenestetilbudet til innbyggerne har en brukt maksi0malt av momskompensasjon fra investeringer direkte inn i driften. Rådmannen har presisert at dette ikke fremmer en bærekraftig økonomisk utvikling over tid, men har likevel funnet det nødvendig for å få et meget stramt budsjett i balanse. Mot dette krevende bakteppet ser rådmannen flere lyspunkter med tanke på utviklingen og handlingsrommet, spesielt i 2013. Det framgår av budsjettdokumentet at rammene fortsatt er stramme og budsjettprioriteringene tøffe. Ulike forhold har likevel bidratt til at rådmannen kan legge fram et budsjettforslag som er betydelig mindre stramt enn det som var varslet i forrige økonomiplan og rammesaken i juni 2012. Befolkningsveksten har gitt Rennesøy større overføringer over statsbudsjettet enn stipulert. I tillegg har fortsatt meget lav rente og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter redusert kapitalkostnadene. Samlet sett medfører de positive utviklingstrekkene at budsjettforslaget for 2013 legges fram med en total driftsramme som reelt sett ligger i overkant av 6 % over 2012-nivået. I tillegg er budsjettet styrket betraktelig gjennom at: det vedtas et netto driftsresultat på 3,31 % (korrigert for momskompensasjon fra investeringer ville netto driftsresultat vært 0,59 %) det vedtas å overføre hele momskompensasjon fra investeringer til investeringsbudsjettet (kunne ha brukt maksimalt 20 % i driften) det vedtas avsatt 2,3 mill. kroner til disposisjonsfond. Økt fokus på målrettet strategisk omstillingsarbeid Til tross for gledelige lyspunkter som bidrar til at budsjettet for 2013 er mindre stramt enn forutsatt ved forrige økonomiplanprosess, finner rådmannen grunn til å poengtere at en videreføring av nivået fra 2012 i seg selv representerer tøffe utfordringer for kommunens tjenestetilbud. Dessuten er jobben med å styrke Rennesøys økonomiske handlingsrom over tid på ingen måte gjort. Utsiktene for de nærmeste årene viser at situasjonen fortsatt vil være krevende. Kommunens gjeldsbyrde er meget høy, og utgiftsveksten vil ennå i mange år øke mer enn inntektsveksten. Det må planlegges for å kunne håndtere et økt rentenivå. Befolkningsveksten representerer et kontinuerlig press mot tjenestetilbudet. Alt dette til sammen setter store krav til administrasjonen og folkevalgte om ansvarlig prioritering og økonomistyring som er bærekraftig over tid. I lys av situasjonen ønsker rådmannen å ha økt fokus på det som i fortsettelsen omtales som målrettet strategisk omstillingsarbeid med langsiktig effekt. Med noe mer til disposisjon i 2013 kunne det ha vært fristende å smøre noen ekstra millioner jevnt utover driften i tjenesteområdene. Rådmannen mener det vil være en kortsiktig og uklok strategi og frarår det. Det utvidede handlingsrommet bør i stedet brukes til å investere i målrettede tiltak som kan bidra til omstilling med varig effekt over tid. Rådmannen poengterte allerede i forslag til økonomiplan 2010-2013 at arbeid med drifts- og budsjetttilpasninger må gå hånd i hånd med kontinuerlig utvikling av organisasjonen (OU). En hovedambisjon Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 3

med det avsluttede OU-prosjektet var å gjøre en kritisk gjennomgang av alle deler av virksomheten og snu på de fleste steiner. Formålet var å identifisere hva som fungerer godt, hvor vi har propper i systemet og dermed et klart forbedringspotensial, hvordan vi kan ta fatt i konkrete utfordringer, fornye og omstille oss for å få enda mer ut av de ressursene vi til en hver tid har til disposisjon. Det meste av endringsarbeidet i Rennesøy de siste fire årene har vært knyttet til kontinuerlig og nødvendig arbeid med å tilpasse driften til strammere økonomiske rammer. Rådmannen erkjenner at vi ikke i den grad vi har ønsket har gjort strategiske omstillingsgrep med varig effekt. Fordi vi har vært nødt til å ha hovedfokus på her-og-nå-oppgavene, har de mer langsiktige utfordringene fått relativt liten oppmerksomhet. Rådmannen ønsker å bruke det utvidede handlingsrommet i 2013 til å prioritere strategisk kloke omstillingstiltak. Situasjonen er optimal for å løfte blikket og stille noen grunnleggende spørsmål: Hvordan forvalter vi kommunens menneskelige, organisatoriske, tekniske og økonomiske kapital i dag på en måte som gir oss handlingsrom og bærekraft over tid? Hva er kloke investeringsgrep for framtida? Hva er fornuftig tidlig innsats i dag som kan bety reduserte kostnader lenger framme mot 2020? Rådmannen vil ta initiativ til en fordomsfri gjennomgang av rutiner, prosedyrer, systemer og intern organisering med betydning for hverdagsarbeid og resultatoppnåelse. Videre IKT-utvikling, kritisk evaluering av eksisterende organisering og strukturer, alternative former for arbeidsdeling og samordning, spissing av tiltak, strengere prioritering mellom må- og bør-oppgaver og utredning av faglig og/eller økonomisk potensial ved utvidet interkommunalt samarbeid vil inngå i en slik gjennomgang. Økt fokus på målrettede strategiske tiltak handler ikke om å sette i gang et nytt OU-prosjekt, men om å videreføre interne prosesser som i noen grad allerede er startet opp. I møte med stadig nye og mer komplekse utfordringer må vi kontinuerlig holde oppmerksomhet på planleggings- og kontrolloppgaver som kan være med på å sikre en bærekraftig balanse mellom inntekter og utgifter. Det er lite framtidsrettet å fortsette med å gjøre det meste slik vi alltid har gjort det. En organisasjon som ønsker å være i forkant må ha evne, vilje og mot til å lære, tenke nytt og handle alternativt. Prioriterte strategiske tiltak I lys av ovennevnte argumentasjon foreslår rådmannen i budsjettet for 2013 å avsette en strategisk pott til prioriterte tiltak med forventet positiv effekt over tid. Rådmannen omtaler og begrunner disse tiltakene kort i påfølgende hovedpunkter. a. Strategisk IKT-utvikling I budsjettet for 2013 foreslås avsatt betydelige midler til investerings- og driftstiltak innenfor IKT. Rådmannen anser dette som en nødvendig og viktig prioritering for å oppnå betydelige effektiviserings-, moderniserings- og samordningseffekter. Det er totalt avsatt 1 500 000 kroner til investeringsformål. Av total drift har rådmannen øremerket 300 000 kroner til arbeid med oppgradering av programvare og 300 000 kroner til opplæring og systemansvar (kjøp av tjenester, felles opplæring, ivaretaking av systemansvar og strategisk planlegging/oppfølging). b. Styrking økonomiforvaltning og strategisk virksomhetsplanlegging Klok og effektiv økonomiforvaltning forutsetter solid kapasitet og kompetanse i forhold til både løpende og langsiktig økonomistyring og -oppfølging. Rennesøy trenger videre betydelig mer analysekapasitet for å oppnå at knappe ressurser disponeres optimalt i samsvar med overordnede og langsiktige strategiske mål, for eksempel tidlig innsats. I løpet av 2012 er mer av økonomiansvaret delegert fra kommunalsjefene ut til enhetene. Rådmannens begrunnelse er at de som har skoen på, kjenner best hvor det trykker mest. For å oppnå optimal effekt over tid må det imidlertid investeres både i kompetanseutvikling og tett oppfølging og Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 4

veiledning av enhetslederne i forhold til driftsplanlegging, budsjettering og styring etter vedtatt budsjett. For å styrke kommunens langsiktige virksomhetsplanlegging og økonomiforvaltning, samt intensivere skatteoppkrevingen, foreslår rådmannen at det fra 01.04.2013 opprettes ny stilling som controller. Denne stillingen ble ikke varslet i rammesaken for 2013, men foreslås nå som følge av det noe utvidede økonomiske handlingsrommet. Rådmannen ser en slik prioritering som en utgift til inntekts ervervelse, en klok investering i kompetanse som over tid vil ha positiv effekt både på den strategiske planleggingen, økonomistyringen og skatteinntektene. Det vil gi muligheter for tettere og kvalitativt bedre oppfølging av kommunalsjefer og enhetsledere mht. budsjettering, styring, tildelingsmodeller, analyse av nøkkeltall, fokus på forholdet mellom ressursinnsats og resultat og spørsmål om hvordan vi kan optimalisere/forbedre virksomheten i enhetene og i kommunen samlet sett. c. Tidlig innsats - målrettede prioriteringer Med utgangspunkt i kommunens brede og helhetlige satsing på tidlig innsats foreslår rådmannen at det i 2013 avsettes totalt 3 000 000 kroner til følgende målrettede tiltak: Barnehageområdet har et sårt tiltrengt behov for faglig veiledning og kvalitetsutvikling, herunder spesielt veiledning av nyutdannede førskolelærere, pedagogiske ledere på dispensasjon, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Utfordringene øker i takt med utbygging av nye barnehager og rekruttering av flere tilsatte. For å avlaste barnehagefaglig ansvarlig og lederne i barnehagene og imøtekomme behovet for barnehagefaglig kvalitets- og kompetanseutvikling foreslår rådmannen å opprette en ny stilling som pedagogisk veileder, med virkning fra 01.04.2013. Kostnaden i 2013 vil være 450 000 kroner. Stillingen skal ha barnehagefaglig ansvarlig som nærmeste overordnede og ha base ved Skorpefjell barnehage, men skal ha alle barnehager i Rennesøy som arbeidsområde. For å styrke skolenes begynneropplæring i lesing og skriving foreslås avsatt 400 000 kroner til målrettede tiltak i 2013. Styrkingen skal brukes til ekstra ressurser på 1. og 2. klassetrinn til kompetansetiltak for personalet. Ressursen skal også kunne benyttes til språk/leseforberedelsestiltak i barnehagen. Konkret disponering av midlene skal skje ut fra faglig vurdering, basert på bl.a. kartlegginger som identifiserer elever som ligger under bekymringsgrense og trenger ekstra oppfølging. Nasjonale prøver viser at skolene i Rennesøy har et forbedringspotensiale i forhold til leseferdigheter hos elevene, spesielt på barnetrinnet. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av midlene. Randaberg interkommunale PPT trekkes aktivt med som faglig ressurs i vurderingsprosessen. Tiltak skal settes inn så raskt som mulig; det er en kjensgjerning at elever som faller fra allerede på de første klassetrinnene kan risikere å slite i resten av opplæringsløpet. Mestring av grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er avgjørende for videre læring i skolen. For å styrke kommunens tidlige innsats i barnehagen og grunnskolen mer generelt foreslås avsatt 800 000 kroner i 2013 til prioriterte tiltak spesielt målrettet inn mot barn/elever med særlige behov for tett oppfølging, enten i perioder eller på mer permanent basis. En hovedbegrunnelse er å være i forkant og unngå/redusere omfanget av tiltak i form av spesialpedagogisk hjelp i barnehage/spesialundervisning i skolen hjemlet i enkeltvedtak. Også denne strategiske ressursen skal disponeres med bakgrunn i faglige vurderinger av hvor behovene er størst. Midlene skal bidra til å styrke kommunens kompetanse og kapasitet i forhold til å avdekke, avhjelpe og forebygge forskjellige typer problemer hos barn, fortrinnsvis i barnehage og på grunnskolens laveste klassetrinn. Tidlige tiltak, spissing og intensiv satsing individuelt eller i grupper skal prioriteres. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 5

midlene. Kommunens spesielle ressursgruppe for tidlig innsats trekkes aktivt med som faglig ressurs i vurderingsprosessen. For å styrke skolens innsats for å øke motivasjon og mestring på ungdomstrinnet og derigjennom å forebygge problemer og frafall i videregående opplæring, foreslås avsatt en ekstraressurs på 100 000 kroner til innsats rettet mot valgfag på ungdomstrinnet og Ny Giv på 10. trinn. Prosjektet Ny Giv har som forutsetning at mangelfulle kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den viktigste forklaringsfaktoren for frafall i videregående opplæring. Prioriteringen kan derfor ses som et ledd i strategien tidlig innsats, med positive konsekvenser for både de elevene det gjelder og for samfunnsøkonomien. For å opprettholde kommunens strategiske tverrfaglige satsing på dette området foreslås avsatt 750 000 kroner til videreføring av kommunepsykolog- og prosjektlederstilling tidlig innsats. Dette er nøkkelstillinger som rådmannen anser som særdeles viktige for å styrke kommunens fokus på tidlig innsats med betydning for tilbud og kompetanse innenfor både Oppvekst og læring og Helse og velferd. For å opprettholde trykket og mulighetene for å komme inn med tidlig intervensjon i møte med økende utfordringer innenfor rus-/psykiatriområdet, prioriteres avsatt 500 000 kroner over budsjettet for 2013. Utover nevnte målrettede tiltak finansiert over en egen strategisk pott, vil rådmannen poengtere at det innenfor budsjettets stramme rammer også gjøres en rekke andre prioriteringer begrunnet i kommunens overordnede mål om å satse på forebygging og tidlig innsats. Hovedregelen ar at slike tiltak er forsøkt skjermet for kutt. Rådmannen trekker fram bl.a. følgende prioriterte områder/tiltak: Fortsatt fokus på folkehelsearbeid for voksne Holde fast på ambisjonen om å være i front når det gjelder å oppfylle intensjonene i Samhandlingsreformen Skjerming av kommunens kulturtilbud til barn og ungdom Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. året 2010 representerte en investeringstopp med et samlet beløp på i underkant av 130 mill. kroner, ekskl. merverdiavgift. I vedtatt økonomiplan er det lagt inn totalt 173 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2012 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på i overkant av 404 millioner kroner, som tilsvarer ca.90 000 kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2016 dermed beløpe seg til over 495 mill. kroner. Rådmannen presiserer at alle innlagte investeringer er viktige og nødvendige å gjennomføre over tid. Kommunens økonomiske muskler gir imidlertid de aller nærmeste årene begrensede muligheter til å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Etter rådmannens vurdering er det derfor behov for justeringer i fremdrift som kan bidra til å dempe presset og redusere gapet mellom kommunens inntekter og stadig økende utgifter til å betjene renter og avdrag. Lav rente har de siste årene bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen lettere. Selv om renteutsiktene på kort sikt synes relativt optimistiske, er det helt nødvendig å planlegge for stigende rente lenger framme i økonomiplanperioden. Det vil forsterke alvoret i situasjonen. Selv med et budsjettert rentenivå 2,63 % på flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2013 bruke hele 28,3 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,8 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 6

økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 31,3 mill. kroner i 2014, 35,4 mill. kroner i 2015 og 38,3 mill. kroner i 2016. Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjeld Status pr. okt. 12 Status pr. 31.12.11 Husbanken 39,8 mill. 40,9 mill. Kommunalbanken # 246,6 mill. 253,2 mill. KLP Kommunekreditt 87,7 mill. 89,8 mill. IVAR 0,5 mill. 0,5 mill. Sum brutto lånegjeld 374,5 mill. 384,4 mill. Hvorav innlån til utlån 35,7 mill. 36,5 mill. Sum netto lånegjeld 338,8 mill. 347,9 mill. Nye lån i 2012 Nye lån i 2013* Nye lån i 2014* Nye lån i 2015* Nye lån i 2016* # inkl. Hodne-lånet * + ev. nye startlån 37,5 mill. 46,9 mill. 35,8 mill. 41,2 mill. 12,9 mill. Gebyr Rådmannen foreslår følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp ingen endringer for abonnementsgebyr og forbruksgebyret, slambehandlingsavgiften og slamtømming økes med 67,1 % Gebyr for vann gebyrene økes med 21,3 % Gebyr for renovasjon gebyrene reduseres med 11,3 % Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 5,6 % Elevkontingent kulturskole økes med kr 100 Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 3,3 % Det innføres en materialavgift i kulturskolen i gjennomsnitt kr 100 årlig pr. elev. Veien videre. Det er etter rådmannens vurdering grunn til å forvente god inntektsvekst i Rennesøy gjennom hele økonomiplanperioden, både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. Effekten av tidsetterslep i kommuneinntektsystemet vil imidlertid fortsatt medføre et betydelig gap mellom utgifter og inntekter i flere år framover. Kommunen kan derfor ikke forvente tilstrekkelig dekning for de høye vekstkostnadene til utbygging av infrastruktur i det omfang som behovet tilsier for å ta hånd om lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. I lys av denne situasjonen vil det etter rådmannens vurdering ikke være ansvarlig å legge opp til høyere rammer for investeringer og drift enn det som framgår av forslag til økonomiplan 2013-16. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 7

Rådmannen mener at strikken er strukket så langt som det pr i dag er forsvarlig, og at Rennesøy kommune må tilpasse virksomheten i dag og planlegge for de neste årene med dette som grunnlag. Hovedutfordringen er å omstille og effektivisere slik at knappe ressurser disponeres og prioriteres på en måte som er fremtidsrettet og bærekraftig. I et slikt perspektiv må fortsatt tidlig innsats og forebygging være en grønn tråd gjennom alle deler av kommunens virksomhet. Mot dette bakteppet er det også nødvendig å stille spørsmål om kommunen utnytter sitt inntektspotensial fullt ut. Så er ikke tilfellet i Rennesøy, i og med at man ikke har eiendomsskatt. Rådmannen har tatt til etterretning at kommunestyret 2007-11 ikke ønsket å ta i bruk de mulighetene en slik lokal skattlegging gir. I lys av den økonomiske situasjonen med utsikter til fortsatt meget stramme drifts- og investeringsrammer gjennom hele økonomiplanperioden, finner rådmannen det riktig og nødvendig å reise spørsmålet om eiendomsskatt for et nytt kommunestyre. Innføring av en ordning med eiendomsskatt i hele kommunen, på linje med de fleste av nabokommunene til Rennesøy, vil gi kommunen betydelig sterkere muskler i møte med tunge løft og press på tjenestetilbudet til en raskt økende befolkning. Spørsmålet om eiendomsskatt bør derfor bringes på dagsorden i kommunestyrets diskusjoner om hvordan man i årene framover kan skape et større handlingsrom og legge grunnlaget for et mer robust tjenestetilbud i resten av økonomiplanperioden. Rådmannen anbefaler at kommunestyret allerede ved budsjettbehandlingen for 2013 vurderer å fatte et positivt vedtak om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen med virkning fra 2014. Det vil legge grunnlaget for en økonomiplanprosess i 2013 med adskillig flere lyspunkter enn hva tilfellet er i denne runden. I lys av den økonomiske situasjonen som har preget Rennesøy i flere år, er det for rådmannen maktpåliggende å framheve at et krevende arbeid med økonomiplan, og ikke minst oppfølging av denne i krevende hverdager, forutsetter stor innsats fra alle deler av organisasjonen. Rådmannen ønsker å berømme og rette en stor takk til de mange medarbeiderne som har vært og er involvert og bidrar til den store innsatsen som ligger bak både utarbeiding av styringsdokumentene og den store og viktige virksomheten fra dag til dag i Rennesøy kommune. Vikevåg, 4. februar 2013 Knut Underbakke rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 8

ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet 2013-2016 2013 2014 2015 2016 2012 Regnskap 2011 Skatt på formue og inntekt -124 316000-130 046 000-133 472 000-136 970 000-107 843 000-107 016 538 Ordinært rammetilskudd -114 620 000-120 476 000-123 505 000-124 890 000-106 165 000-92 777 833 Skatt på eiendom -1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 441 670 Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd -15 314 000-12 169 500-14 329 000-10 704 000-16 790 000-4 374 607 Sum frie disponible inntekt -255 694 000-264 135 500-272 750 000-274 008 000-232 242 000-205 610 648 Renteinntekter og utbytte -11 991 000-12 106 000-12 336 000-12 336 000-11 927 000-22 328 448 Renteutgifter, provisjoner o.a. 11 010 000 12 038 000 14 184 000 14 615 000 10 422 000 11 942 013 Avdrag på lån 17 298 000 19 281 000 21 182 000 23 718 000 15 474 000 16 445 723 Netto finansinntekter/utgifter 16 317 000 19 213 000 23 030 000 25 997 000 13 969 000 6 059 288 Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning 2 267 600 2 061 000 1 916 800 1 735 000 344 000 898 929 Til bundne avsetninger 750 000 184 000 Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning -150 000-3 131 038 Bruk av bundne avsetninger, premieavvik -1 374 000-930 000-930 000-930 000-5 511 000-4 935 331 Netto avsetninger 1 643 600 1 315 000 986 800 805 000-5 317 000-3 723 140 Overført til investeringsbudsjettet 8 083 000 4 578 500 6 325 000 2 700 000 5 880 000 4 197 698 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 3 711 690 Sum fordelt til drift 229 650 400 239 029 000 242 408 200 244 506 000 217 710 000 202 788 492 Tabell 2. Midler til fordeling drift 2013-2016 #. Fra tabell 1 2013 2014 2015 2016 2012 Regnskap 2011 Fellestjenester 23 955 400 24 852 900 24 952 900 25 193 900 22 750 300 19 381 697 Oppvekst og læring 98 156 900 102 808 600 106 797 400 110 140 500 92 811 100 95 653 374 Helse og velferd 70 597 100 70 710 600 70 710 600 70 710 600 64 680 200 65 214 430 Kultur og samfunn 26 190 500 29 171 800 27 450 800 27 630 800 24 621 400 29 343 230 Prosjekt utbygging 382 500 382 500 382 500 382 500 416 000-8 554 308 Finans 10 368 000 11 102 600 12 114 000 10 447 700 12 431 000 1 750 070 Fordelt til drift 229 650 400 239 029 000 242 408 200 244 506 000 217 710 000 202 788 492 # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd. Tabellen er korrigert for lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger som fra 2013 budsjetteres på andre ansvar enn i 2012 og tidligere. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 9

Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett 2013-2016 2013 2014 2015 2016 2012 Regnskap 2011 Investeringer i anleggsmidler 72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243 Utlån og forskutteringer 10 771 965 Avdrag på lån 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 800 467 Avsetninger 5 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 3 150 000 3 203 199 Årets finansieringsbehov 78 408 000 43 543 500 50 725 000 24 050 000 73 850 000 94 117 874 Finansiert slik; Bruk av lånemidler -46 925 000-35 815 000-41 150 000-12 880 000-64 220 000-72 926 931 Inntekter fra salg av anleggsmidler -18 000 000-2 000 000-5 814 Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -4 700 000-3 150 000-3 250 000-8 470 000-1 750 000-8 959 150 Andre inntekter Sum ekstern finansiering -69 625 000-38 965 000-44 400 000-21 350 000-67 970 000-81 891 895 Overført fra driftsbudsjettet -8 083 000-4 578 500-6 325 000-2 700 000-5 880 000-4 197 698 Bruk av avsetninger -700 000-1 473 793 Sum finansiering -78 408 000-43 543 500-50 725 000-24 050 000-73 850 000-87 563 386 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 6 554 488 Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler 2013-2016. Fra tabell 3 2013 2014 2015 2016 2012 Regnskap 2011 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) 72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243 Fellestjenester 1 875 000 625 000 625 000 950 000 777 774 Oppvekst og læring 250 000 Helse og velferd 360 000 Kultur og samfunn 32 492 500 17 918 500 15 725 000 2 175 000 19 915 000 12 036 505 Prosjekt utbygging 38 290 500 23 250 000 33 250 000 19 500 000 48 625 000 65 368 935 Sum fordelt 72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 10

Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i rådmannens budsjettforslag for 2013-2016. Forslagene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) 2013 2014 2015 2016 Controllerstilling 231 000 560 000 560 000 560 000 Ryfylke Næringshage 100 000 100 000 100 000 100 000 Utvidet åpningstid svømmehall 50 000 50 000 50 000 50 000 IKT oppgradering programvare 300 000 300 000 300 000 300 000 IKT opplæring og systemansvar 300 000 150 000 Pedagogisk veileder i barnehagene 450 000 600 000 600 000 600 000 Vikarer/opptak 1-åringer 150 000 500 000 500 000 500 000 Styrke begynneropplæring i lesing og skriving 400 000 400 000 400 000 400 000 Styrke tidlig innsats i barnehage og skole + 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 delingtimer/vikar i skolene Utvidelse av valgfag + Ny Giv på 10. trinn 100 000 100 000 100 000 100 000 Prosjekt ung mat 30 000 Opprettholde lærerstillinger på 2012-nivå 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 Økning i elevtall klassedeling 264 000 1 158 000 2 154 000 2 520 000 Kulturskoletilbud i skole/sfo 69 000 69 000 69 000 69 000 Videreføring kommunepsykolog og 750 000 750 000 750 000 750 000 prosjektlederstilling tidlig innsats Bemanning omsorgstjenestene 500 000 200 000 200 000 200 000 Styrking rus/psykiatri 524 000 524 000 524 000 524 000 Tjenestetilbud i bolig (netto) 1 400 000 1 400 000 1 400 000 1 400 000 Kommuneplan 100 000 Sentrumsutvikling 500 000 Økning service- og driftsavtale vedlikehold 50 000 50 000 100 000 100 000 Økning vei vedlikehold (brøyting/strøing) 130 000 130 000 130 000 130 000 Økning vedlikehold parker, bad og friluftsliv 50 000 100 000 100 000 150 000 Grunnlovsjubileum 100 000 Østhusvik grendahus, kommunal andel 250 000 250 000 Rideanlegg, kommunal andel 700 000 Økning energi 140 000 140 000 140 000 140 000 Etablering av nødnett (Brannvesenet) 77 000 29 000 29 000 29 000 Drift av Fjøløy fort 75 000 75 000 75 000 75 000 Fjøløy fort søkeprosess utbedring av kjøkken 50 000 Trafikksikring Langemann 100 000 Asfaltering kommunalt veinett 500 000 500 000 500 000 500 000 Økning renhold 60 000 110 000 110 000 160 000 Informasjonstavle Nordbø 60 000 Sum nye driftstiltak 9 900 000 11 305 000 11 091 000 11 557 000 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 11

Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år 2013 2014 2015 2016 IKT oppgraderinger 1 500 000 500 000 500 000 Fagsystem plan/kart 202 000 Kadlaneset aktivitetsflate 115 000 Kunstgressbane Vikevåg/Mosterøy 900 000 900 000 GS-vei Askje (Kirkeveien) til 1 000 000 1 500 000 Askjevågen GS-vei Vaula til Askje, 2. og 3. 3 750 000 byggetrinn Planleggingskostnader Gs-vei Sokn 400 000 bussholdeplass til Nygårdsvika Planleggingskostnader Gs-vei Bru 150 000 barnehage til byggefelt Bru Planleggingskostnader Gs-vei 300 000 Mosterøy skole til Finnesand Fjøløy fort rehabilitering kjøkken 200 000 Trafikksikkerhetstiltak 400 000 400 000 400 000 400 000 Veibelysning 200 000 200 000 200 000 200 000 Lekeplasser i felt 300 000 300 000 300 000 300 000 Automatikk kirkeklokker Askje 200 000 kirke Nærmiljøanlegg Vikevåg 400 000 Diverse vannprosjekter 12 220 000 8 650 000 8 450 000 900 000 Diverse avløpsprosjekter 12 620 000 4 200 000 4 800 000 300 000 Diverse renovasjonsprosjekter 600 000 2 050 000 Kommunehuset, planlegging av tak, 500 000 fasader, ventilasjon og uteanlegg Vågentunet nye kontorlokaler 3 500 000 3 283 000 Bru barnehage renovering 5 000 000 Skorpefjell barnehage 1. byggetrinn 10 000 000 20 000 000 Skorpefjell barnehage 2. byggetrinn 1 500 000 Mosterøy skole Avd. I, 200 000 200 000 rehabilitering Vikevåg skole, hovedtilbygg 560 000 400 000 15 000 000 20 500 000 Innredning kontorlokaler 200 000 200 000 Helsesenteret Omsorgsboliger med fellesarealer 1 000 000 10 000 000 Eltarvåg kommunalt byggefelt 300 000 700 000 Kjøp av nye off. areal 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Parkeringsplass Askje kirke 300 000 100 000 Utvidelse Askje kirkegård 150 000 2 000 000 Utvidelse Sørbø kirkegård 500 000 2 000 000 Utvidelse Østhusvik kirkegård 3 500 000 Sum investeringer 64 575 000 37 215 000 42 650 000 19 600 000 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 12

Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt 2009 2016 (tall oppgitt i tusen) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Rammetilskudd 50 095 48 315 92 778 106 165 114 620 120 476 123 505 124 890 Skatteinngang 92 186 103 780 107 017 107 843 124 316 130 046 133 472 136 970 Eiendomsskatt 1 444 1 444 1 442 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 Sum ramme og skatt 143 725 153 539 201 237 215 452 240 380 251 966 258 421 263 304 Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden 2009-2011, og budsjettall for 2012-2016. Fra 2011 er de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet. forutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden 2013-2016: +1,3 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2013: 4,8 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2013: 8,3 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er som i 2012, 11,6 øre) kommunal deflator for 2013: +3,3 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,6 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsvekst: 3,0 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 2,63 % på lån med flytende rente i 2013, 3,0 % i 2014 og 3,5 % i 2015 og 2016. Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2012 budsjett 2013 budsjett Lønn, sosiale utgifter 199 825 500 214 526 600 Varer/tjenester til egenproduksjon 36 078 800 37 218 100 Tjenester som erst. komm. egenprod. 27 371 000 27 456 000 Overføringsutgifter 9 031 500 12 378 500 Finansutgifter 34 937 000 42 694 600 Fordelte utgifter 1 151 000 975 000 Sum driftsutgifter 308 394 800 335 248 800 Salgsinntekter -45 953 800-47 602 900 Refusjonsinntekter -26 235 000-26 624 900 Overføringsinntekter -222 442 000-247 611 000 Finansinntekter -12 613 000-12 435 000 Fordelte inntekter -1 151 000-975 000 Sum driftsinntekter -308 394 800-335 248 800 2012 budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 13

Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2012 og 2013 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter 2012 2013 Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2012 og 2013 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter 2012 2013 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 14

Tabell 9. Netto driftsramme pr tjenesteområde 2012-2013 2012 2013 Endring i % Fellestjenester 22 700 300 23 955 400 +5,5 % Oppvekst og læring 92 811 100 98 136 900 +5,7 % Helse og velferd 56 345 200 61 142 100 +8,5 % Kultur og samfunn 24 787 400 26 940 500 +8,7 % Prosjekt utbygging 416 000 382 500-8,1 % Finans -197 060 000-210 557 400 +6,8 % Sum 0 0 - Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. 2012 budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger (budsjetteres under andre tjenesteområder i 2013 enn i 2012). Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme 2012 2013 i prosent 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans -4,0 % -6,0 % -8,0 % -10,0 % Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 15

Netto driftsramme 2012 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Prosjekt utbygging 0 % Fellestjenester 11 % Helse og velferd 29 % Oppvekst og læring 47 % Netto driftsramme 2013 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Prosjekt utbygging 0 % Fellestjenester 11 % Helse og velferd 29 % Oppvekst og læring 47 % Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 16

ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 2013 2014 2015 2016 2012 Regnskap 2011 Brukerbetalinger -18 121 900-18 951 200-19 685 600-20 419 900-17 450 300-15 846 173 Andre salgs og leieinntekter -29 481 000-29 136 700-29 029 300-29 160 000-28 503 500-26 775 755 Overføringer med krav til motytelse -26 624 900-20 177 900-21 581 400-17 706 400-26 235 000-45 157 352 Rammetilskudd -114 620 000-120 476 000-123 505 000-124 890 000-106 165 000-92 777 833 Andre statlige overføringer -7 231 000-7 591 000-8 004 000-8 004 000-6 990 000-5 574 607 Andre overføringer -162 163 Skatt på inntekt og formue -124 316 000-130 046 000-133 472 000-136 970 000-107 843 000-107 016 538 Eiendomskatt -1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 441 670 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter -321 838 800-327 822 800-336 721 300-338 594 300-294 630 800-294 752 091 Lønnsutgifter 166 670 600 171 041 600 175 268 200 176 852 300 158 532 500 161 171 514 Sosiale utgifter 47 410 000 48 798 900 49 622 300 50 441 600 41 293 000 38 714 798 Varer og tjenester som inngår i 36 078 800 39 766 717 kommunal tjenesteproduksjon 35 508 100 36 030 700 35 585 100 35 697 900 Tjenester som erstatter kommunal 27 371 000 23 633 217 tjenesteproduksjon 29 612 000 28 862 300 28 863 700 28 865 000 Overføringer 12 378 500 13 766 800 12 824 200 13 019 500 9 031 500 13 384 352 Avskrivninger 2 139 000 2 139 000 2 139 000 2 139 000 1 885 000 12 508 236 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 Sum driftsutgifter 293 718 200 300 639 300 304 302 500 307 015 300 274 191 800 289 178 834 Brutto driftsresultat -28 120 600-27 183 500-32 418 800-31 579 000-20 439 000-5 573 257 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -9 852 000-9 967 000-10 197 000-10 197 000-10 042 000-9 840 624 Mottatt avdrag på utlån -1 700 Sum eksterne finansinntekter -9 852 000-9 967 000-10 197 000-10 197 000-10 042 000-9 842 324 Renteutgifter, provisjoner og andre 11 339 000 13 427 805 finansutgifter 12 107 000 13 135 000 15 281 000 15 712 000 Avdragsutgifter 17 298 000 19 281 000 21 182 000 23 718 000 15 474 000 16 445 723 Utlån 50 000 50 000 50 000 50 000 15 000 9 000 Sum eksterne finansutgifter 29 455 000 32 466 000 36 513 000 39 480 000 26 828 000 29 882 528 Resultat eksterne finansieringstrans. 19 603 000 22 499 000 26 316 000 29 283 000 16 786 000 20 040 204 Motpost avskrivninger -2 139 000-2 139 000-2 139 000-2 139 000-1 885 000-12 508 236 Netto driftsresultat -10 656 600-6 823 500-8 241 800-4 435 000-5 538 000 1 958 711 Netto driftsres i % av driftsinnt. 3,31 % 2,08 % 2,45 % 1,31 % 1,88 % -0,66 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond -150 000-3 131 038 Bruk av bundne fond -444 000-536 000-3 656 909 Sum bruk av avsetninger -444 000-686 000 Overført til investeringsbudsjettet 8 083 000 4 578 500 6 325 000 2 700 000 5 880 000 4 197 698 Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. Avsetninger disposisjonsfond 2 267 600 2 061 000 1 916 800 1 735 000 344 000 898 929 Avsetninger til bundne fond 750 000 184 000 0 0 3 444 300 Sum avsetninger 11 100 600 6 823 500 8 241 800 4 435 000 6 224 000 8 540 927 Regnskapsmess. merforbr./mindrefor. 0 0 0 0 0 3 711 691 2012 budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 17

ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER 2013 2014 2015 2016 2012 Regnskap 2011 Salg av driftsmidler og fast eiendom -18 000 000-2 000 000-5 814 Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse -2 950 000-1 400 000-1 500 000-6 720 000 0-7 008 684 Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter -20 950 000-1 400 000-1 500 000-6 720 000-2 000 000-7 014 498 Lønnsutgifter 522 367 Sosiale utgifter 147 378 Kjøp av varer og tjenester komm. 64 575 000 37 215 000 42 650 000 19 600 000 60 300 000 64 203 252 tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro. Overføringer 8 083 000 4 578 500 6 325 000 2 700 000 9 800 000 14 469 246 Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter 72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243 Avdragsutgifter 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 800 467 Utlån 10 398 500 Kjøp av aksjer og andeler 373 465 Avs. til ubundne investeringsfond 5 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 3 150 000 2 117 199 Avs. til bundne fond 1 086 000 Sum finansieringstransaksjoner 5 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 3 750 000 14 775 631 Finansieringsbehov 57 458 000 42 143 500 49 225 000 17 330 000 71 850 000 87 103 377 Bruk av lån -46 925 000-35 815 000-41 150 000-12 880 000-64 220 000-72 926 931 Mottatte avdrag på utlån -1 750 000-1 750 000-1 750 000-1 750 000-1 750 000-1 950 467 Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet -8 083 000-4 578 500-6 325 000-2 700 000-5 880 000-4 197 698 Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond -700 000-1 422 899 Bruk av bundne fond -50 894 Sum finansiering -57 458 000-42 143 500-49 225 000-17 330 000-71 850 000-80 548 889 Udekket / udisponert 0 0 0 0 0 6 554 488 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 18

ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER 2013 2014 2015 2016 2012 Regnskap 2011 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) -321 838 800-327 822 800-336 721 300-338 594 300-294 630 800-294 752 091 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) -20 950 000-1 400 000-1 500 000-6 720 000-2 000 000-7 014 498 Innbetalinger ved eksterne finanstrans. -58 527 000-47 532 000-53 097 000-24 827 000-76 012 000-84 719 722 Sum anskaffelse av midler -401 315 800-376 754 800-391 318 300-370 141 300-372 640 800-386 486 311 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 291 579 200 298 500 300 302 163 500 304 876 300 272 306 800 276 670 598 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243 Utbetalinger ved eksterne finanstrans. 30 055 000 33 066 000 37 113 000 40 080 000 27 428 000 41 454 960 Sum anvendelse av midler 394 292 200 373 359 800 388 251 500 367 256 300 369 834 800 397 467 801 Anskaffelse - Anvendelse av midler -7 023 600-3 395 000-3 066 800-2 885 000-2 808 000 10 981 491 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 2013 2014 2015 2016 2012 Regnskap 2011 Avsetninger 8 167 600 3 395 000 3 066 800 2 885 000 3 494 000 7 546 429 Bruk av avsetninger -1 144 000-686 000-8 261 741 Til avsetninger senere år -10 266 179 Netto avsetninger 7 023 600 3 395 000 3 066 800 2 885 000 2 808 000-10 981 491 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 19

FONDSOVERSIKT PR.31.10.12 Tap på etableringslån -99 467 Statstilskudd Vilttiltak -37 723 Testamentarisk gave Rennesøy bo- og -1 836 578 Kommunalt Viltfond -48 064 rehabiliteringssenter 1000 Års-stedet -10 000 Tilskudd Kulturvern (Fornminne) -40 000 IA kultur -30 000 Ungdommens kulturmønstring (UKM) -47 486 Statstilskudd styrket barnehagetilbud -377 237 Turløyper -275 824 KM barnehagene -30 000 Førsvoll RUP prosjekt -62 395 Kompetansemidler Helse og velferd -48 900 UKM turneen -72 225 Tilpasning bolighus -1 170 000 Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) -50 000 Meldingsløftet -158 633 Prestvågen -282 540 HMS endringsprosesser -75 000 DKS-kultur -40 000 BPA -52 000 Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland -8 000 Kommunedelplan Helse og velferd -250 000 Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim -25 600 Psykisk helse -676 000 Kulturhaust Ryfylkefondet -100 409 Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter -35 036 Gave (SR-Bank) -12 000 Boliger med bistand -1 446 467 Gave Frivilligsentralen -8 913 Statstilskudd kurs Overvektige barn og -26 300 Skriveprosjekt -28 167 unge Statstilskudd Kulturvern (Smia) -21 500 Sum bundne driftsfond -7 551 554 Ubundne investeringsfond -2 543 854 Sum ubundne investeringsfond -2 543 854 Investeringstilskudd Østhusvik barnehage -405 104 Tilskudd gang og sykkelsti -134 930 Vaula/Askje Ekstraordinære avdrag boliger med bistand -836 000 Omklassifisering til kommunal vei -250 000 Sum bundne investeringsfond -1 626 034 Disposisjonsfond -238 774 Asplan Viak - konsulenttjenester -50 000 Næringsfond -6 259 Ungdommens dag -28 000 Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) -1 267 569 Prestvågen -205 000 Kommuneplanmidler -200 000 Sum disposisjonsfond -1 995 601 Sum fond pr 31.10.12-13 717 044 Akkumulerte underskudd innenfor VAR-sektoren er midlertidig finansiert ved bruk av disposisjonsfondet, og utgjorde pr. 31.12.11 kr 1 184 309 for vann, kr 564 856 for avløp og kr 224 973 for renovasjon. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 20

KOSTRA NØKKELTALL 2011 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 429 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, www.kostra.no Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvodan aldersfordelingen er i kommunen. Lønnsutgifter 2011 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2010 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, 7,3 7,6 6,7 7,9 7,1 7,3 8,3 6,5 6,9 fellesutgifter - herav lønn styring og - 1,2 0,8 1,0 0,8 0,7 1,2 0,7 0,7 kontrollvirksomhet - herav lønn - 6,4 5,9 6,9 6,3 6,5 7,1 5,7 6,2 administrasjon Lønn, barnehage 22,5 24,4 14,1 12,4 16,3 16,6 10,5 12,5 10,0 Lønn, 28,1 27,0 30,9 28,4 34,2 29,0 25,6 30,0 27,6 grunnskoleopplæring Lønn, kommunehelse 5,2 5,9 2,8 3,8 2,0 3,3 4,6 3,4 3,7 Lønn, pleie og omsorg 26,3 25,0 31,8 36,7 27,5 30,8 37,8 33,5 36,7 Lønn, sosialtjenesten 2,4 2,1 2,5 0,7 3,4 4,4 2,3 3,3 3,4 Lønn, barnevern 1,8 1,9 2,8 2,7 1,6 4,0 1,6 2,9 2,7 Lønn, vann, avløp, 0,1 0,1 1,4 0,2 1,5 0,6 1,4 0,9 1,2 renovasjon/avfall Lønn, fysisk planlegging, 1,8 2,2 1,6 1,9 2,2 2,0 1,7 1,8 1,7 kulturminne/natur/ nærmiljø Lønn, kultur 3,0 2,8 3,1 1,8 2,6 1,7 2,4 2,6 2,5 Lønn, kirke 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Lønn, samferdsel 0,5 0,7 0,3 0,1 0,5 0,0 0,4 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,2 0,3 0,4 0,0 0,3 0,1 0,3 0,3 0,3 Lønn, næring 0,7 0,7 0,4 0,6 0,8 0,2 1,1 0,4 0,6 Lønn, brann og 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,9 0,7 1,0 ulykkesvern Lønn, interkommunale 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,4 samarbeid ( 27- samarbeid) Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,1 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 21

Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 % av driftsinntektene. Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) I 2011 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på -0,7 %, og et regnskapsmessig merforbruk på kr 3,7 mill.. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2011 Gj.snitt landet utenom Oslo 1,8 Gj.snitt Rogaland 2,4 Gj.snitt kommunegruppe 02 2 Stavanger 3,3 Gjesdal 3,7 Finnøy 2,5 Randaberg 3,4 Rennesøy -0,7-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er høyere enn gjennomsnittet i gruppe 2, gjennomsnittet i Rogaland, og gjennomsnittet i landet. Med fortsatt høye investeringene i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2011 Gj.snitt landet utenom Oslo 190,9 Gj.snitt Rogaland 174,7 Gj.snitt kommunegruppe 02 199,7 Stavanger 160,4 Gjesdal 195,5 Finnøy 161,6 Randaberg 181,9 Rennesøy 212,2 0 50 100 150 200 250 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 22

Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland, kr 68 208 pr innbygger i Rennesøy mot kr 29 891 i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag. Netto lånegjeld i kroner per innbygger 2011 Gj.snitt landet utenom Oslo 41402 Gj.snitt Rogaland 29891 Gj.snitt kommunegruppe 02 50181 Stavanger 24563 Gjesdal 44968 Finnøy 23931 Randaberg 45761 Rennesøy 68208 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 23

Rogaland Rennesøy Rennesøy kommune 2013 BEFOLKNINGSUTVIKLING Rennesøy kommune er blant de kommunene i landet som har hatt størst befolkningsvekst de siste årene. Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i 2011 1,6 %, mot et landssnitt på 1,3 %. Folketilveksten i Rennesøy kommune med 4,4 % var i 2011 prosentvis den høyeste veksten i landet. I 2012 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den sterke veksten fortsetter. Pr. 1. juli 2012 hadde kommunen 4532 innbyggere, en vekst i første halvår på hele 3,3 % (144 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 1,0 % og for hele landet 0,6 %. Som figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se www.ssb.no/folkendrkv/ 7,0 % %-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland 2000-2011 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Vekst i % Rogaland Vekst i % Rennesøy Innbyggertall I Rennesøy og Rogaland 2000-2012 500 000 5 000 450 000 4 500 400 000 4 000 350 000 3 500 300 000 3 000 250 000 2 500 200 000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2 000 Befolkning Rogaland Befolkning Rennesøy Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 24

Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst, og har en relativt ung befolkning. Rennesøy er den kommunen i Rogaland som har størst andel av befolkningen i aldersgruppen 0 5 år, 10,2 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,6 %. I aldersgruppen 6 15 år ligger kommunen også nesten på topp i Rogaland med 15,6 % mot gjennomsnittet på 13,5 %. Når det gjelder aldersgruppen 16 66 år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 64,7 % mot gjennomsnittet på 67,0 %. I aldersgruppen fra 67 år og over ligger kommunen med 9,5 % godt under gjennomsnittet på 10,9 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger. Behovsprofil 2011, befolkningsdata pr. 31.12.2011 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gj.snitt Rogaland Gj.snitt landet unntatt Oslo Folkemengde i alt 4388 10265 2955 10778 127506...... Andel kvinner 48,9 49,3 48,5 49,0 49,7 49,3 49,3 49,8 Andel menn 51,1 50,7 51,5 51,0 50,3 50,7 50,7 50,2 Andel 0 åringer 1,6 1,2 1,4 1,7 1,4 1,1 1,4 1,2 Andel 1-5 år 8,6 7,2 6,1 7,9 6,8 5,7 7,2 6,2 Andel 6-15 år 15,6 15,6 13,3 15,2 12,2 12,7 13,5 12,7 Andel 16-18 år 4,1 4,9 4,4 4,8 3,7 4,0 4,1 4,1 Andel 19-24 år 7,7 8,6 8,1 9,3 8,1 7,5 8,3 7,9 Andel 25-66 år 52,9 52,1 51,9 53,9 57,3 52,8 54,6 54,4 Andel 67-79 år 5,9 7,9 8,9 5,0 6,7 10,2 7,3 9,0 Andel 80 år og over 3,6 2,5 5,9 2,2 3,7 5,8 3,6 4,5 Levekårsdata Levendefødte per 1000 15,5 11,3 12,9 16,2 14,7 10,6 14,1 11,4 innbyggere Døde per 1000 innbyggere 5,9 5,6 6,4 4,5 6,9 10,5 6,9 8,5 Innflytting per 1000 88,4 81,0 49,1 70,0 72,1 54,2 66,1 59,2 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere 56,7 66,7 43,7 55,9 68,2 46,9 57,3 50,4 Arbeidsledige Andel arbeidsledige 16-24 år Andel arbeidsledige 25-66 år 0,2 1,3 0,5 1,4 1,2 1,7 1,5 1,9 0,6 1,0 0,6 1,4 1,4 1,6 1,5 1,8 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 25

FELLESTJENESTER Innledning Et overordnet mål for Fellestjenester er å være gode samarbeidspartnere for en effektiv og samordnet ledelse ute i enhetene. Fellestjenester er sentrale i planlegging av kommunens totale virksomhet. Avdelingen Fellestjenester skal være en betydningsfull støttetjeneste for enhetene innen økonomi- og personalforvaltning og bidra til god tjenesteproduksjon ute i tjenesteområdene. Fellestjenester har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens sentraliserte tjenester innen områdene informasjon og service (herunder politisk sekretariat) og personal- og økonomiforvaltning (herunder organisasjonsutvikling, HMS, lønn og skatt). For å ivareta disse oppgavene er arbeidet organisert i tre faggrupper: Informasjon/service Personal/lønn Økonomi/skatt Fellestjenestene omfatter også andre felles administrative oppgaver, herunder overordnet ansvar for kommunens IKT tjenester, og politisk sekretariat. Avdelingen Fellestjenester ledes av organisasjonsog personalsjef. Fellestjenester sine viktigste ansvars- og arbeidsområder er: Kontinuerlig utvikling av hele organisasjonen for stadig å kunne tilby tjenesteproduksjon av høy kvalitet og effektiv ressursbruk. Resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider. Støtte og rådgivning til enhetene innen personal- og økonomiforvaltning Sekretariatsoppgaver for kommunestyre, formannskap og andre politiske utvalg og råd. Personalpolitiske utviklings- og forvaltningsoppgaver knyttet til rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse, løpende utbetalinger, pensjon, registrering/oppfølging av sykefravær etc. HMS, interne rutiner etc. Post- og arkivtjenester, journalføring etc. Brukerstøtte for kommunens felles IKT-systemer. Kommuneregnskap og innkreving av kommunale krav, herunder fakturering av husleie og årsavgifter for vann, avløp og renovasjon Skatteinnkreving og skatteregnskap Forberedelse og gjennomføring av valg. Hovedutfordringer i Fellestjenester Hovedutfordringer i Fellestjenester i økonomiplanperioden vil være: Fortsatt folketilvekst og volumøkning innenfor alle kommunens tjenesteområder gjør at driften i Fellestjenester stadig må tilpasses et sterkere trykk mot de tjenester som tilbys gjennom de tre fagområdene Informasjon/service, Personal/lønn og Økonomi/skatt. Vi må som ledd i fortsatt utvikling prioritere omstillingstiltak som kan gi bedre tjenester for mindre ressurser. Vi må utvikle aktiv bruk, implementerte og sikre god opplæring både internt i avdelingen og ute i organisasjonen av IKT-verktøy. Vi må stadig vurdere organisering, kompetanseutvikling og bruk av tilgjengelige ressurser for å oppnå mer fokus på kvalitet i de kjerneoppgaver som Fellestjenester har et hovedansvar for. I forbindelse med delegert personal- og økonomiledelse til enhetsledere blir Fellestjenester sine ferdigheter som god støttetjeneste og faglige rådgivere for enhetene ytterligere styrket. Vurdering Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 26

av nye IKT verktøy som kan bidra til mer effektive arbeidsmetoder er også sentralt i dette arbeidet. Nytt lønns- og personalsystem implementeres i starten av 2013 og skal bygges ut i den enkelte enhet der Fellestjenester blir sentrale i kunnskapsdeling og opplæring. I tillegg skal det iverksettes bruk av modulmuligheter som ligger bak systemet. Vi må som ledd i driftstilpasninger utvikle nye rutiner, endrede arbeidsmetoder, og etablere gode holdninger til effektive arbeidsprosesser. Fellestjenester må vurdere besparende tiltak og arbeidsmåter, herunder vurdere nye tiltak som elektronisk dokumentutveksling, e faktura, fullelektronisk arkiv og andre mulige kostnadseffektive tiltak for å møte interne og eksterne krav til kvalitet og effektivitet. Fellestjenester har ifølge budsjettforslaget følgende årsverk til disposisjon i 2013: Fagområdet informasjon/service: Fagområder personal/lønn: Fagområdet økonomi/skatt: Ny stilling controller Andre: 2,8 årsverk 4,3 årsverk 4,4 årsverk 1,0 årsverk 3,0 årsverk Ca. 0,7 årsverk i fagområdet økonomi/skatt disponeres til arbeidsoppgaver for tjenesteområdet Oppvekst og læring (fortrinnsvis barnehage, SFO og kulturskolen). 0,4 årsverk på fagområdet lønn/personal finansieres i 2013 eksternt (salg av tjenester til kirken). 0,5 årsverk er vakant som følge av driftstilpasning. Ny stilling: Rådmannen har tidligere poengtert et behov for styrking av kommunens økonomifaglige kompetanse og kapasitet. I lys av erfaringene over noe tid, spesielt det siste året, ser rådmannen at behovet er mest knyttet opp mot oppgavene økonomiforvaltning og analyse, budsjettstyring og virksomhetsplanlegging, samt intensivering av arbeidet med skatteinnkreving. Rådmannen mener at kommunens utvikling og presset mot alle deler av virksomheten tilsier at det nå er et strategisk riktig tidspunkt for å prioritere dette behovet. Det opprettes med virkning fra 01.08.2013, ny stilling som controller. En solid styrking av oppfølgings- og støttetjenestene i forhold til økonomi- og virksomhetsstyring vil være avgjørende i den omstillingsfasen kommunen er inne i, spesielt ut mot enhetene. Stillingen vil i tillegg styrke skatteinnkrevingsarbeidet og slik bidra til at opprettelse av controller blir utgift til inntekts ervervelse. Det vises til utfyllende begrunnelse i budsjettets innledning. Omdisponert stilling som IKT-koordinator, jf. samarbeidsavtale med Stavanger kommune Som følge av ny samarbeidsavtale med Stavanger kommune blir det tilsatt IKT koordinator. Denne stillingen (60 %) har Rennesøy kommune som arbeidsplass. Dette er ikke en ny stilling, men en konsekvens av ny samarbeidsavtale der det er en forutsetning fra begge kommuner at Rennesøy skal ha egen IKT koordinator. Dette er finansiert innenfor avsatte midler innenfor IKT-området. Eksternt finansiert prosjektstilling/prosjektlederikt Rennesøy kommune har i 2012 fått innvilget prosjektmidler til en stilling for etablering av et nytt forpliktende IKT-samarbeid med Stavanger kommune. Disse midlene vil bli overført til 2013. Målet med prosjektet er systematisk kvalitetsutnytting av tjenestene og bedre ressursutnyttelse og økonomistyring i samarbeids-kommunene. Vi skal tidlig i 2013 ansette en prosjektleder som skal ha ansvar for at kommunen når målsetningen og skal ha fokus på opplæring og implementering. Stillingen vil prioritere innsatsen for å oppnå økt effektiviseringsgevinst ved bruk av tjenlige og arbeidssparende IKT-verktøy. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 27

Internopplæring er en viktig strategi i dette bildet. I kommunens kontakt med Harstad kommune er det bl.a. med all tydelighet dokumentert hvor store tidsbesparelser til manuelle arbeidsoppgaver som kommer ut av bevisst investering i gode IKT-systemer og solid opplæring i bruk av disse. Det er behov for omfattende intern opplæring i basisprogrammer som blir brukt av de fleste medarbeiderne i organisasjonen. ramme 2013 Fellestjenester Fellestjenester tar gjennom hele økonomiplanperioden et betydelig medansvar for kommunens totale arbeid med å tilpasse drift til stramme budsjettrammer. Mulighetene for å øke inntektene er små, vi må derfor ha hovedfokus på å holde driftsutgiftene på et minimumsnivå. Netto driftsramme for 2013 for Fellestjenester er kr 23 955 400. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2012 innebærer dette en økning på kr 1 255 100. Rennesøys raske vekst har i flere år medført et merkbart sterkere trykk mot Fellestjenester. Rådmannen vil fortsatt prioritere omstillingstiltak. Samtidig vil det med få ressurser realistisk sett være nødvendig å senke ambisjonsnivået og akseptere en viss reduksjon i service og tjenestekvalitet. Utfyllende kommentarer til budsjett 2013 ets ramme til Fellestjenester i 2013 gjør det nødvendig å ha fokus på nytenkning, endring av arbeidsrutiner, omdisponering av kompetanse og vilje til fleksibilitet og ansvar. IKT og tidlig innsats skal være kommunens hovedfokusområder i budsjettet. Fellestjenester skal prioritere tidlig innsats i form av å være proaktive ut mot enhetene for å bidra til å øke kunnskap om god og effektiv personal- og økonomiforvaltning. Videre skal Fellestjenester vurdere både dagens IKT- verktøy og anskaffelse av nye verktøy som kan bidra til større effektivitet, større ressursutnyttelse og bedre kvalitetssikring av arbeidet både internt i avdelingen og i hele organisasjonen. Rennesøy har behov for å forbedre og videreutvikle rutiner og prosedyrer som kan bidra til en mer rasjonell drift innenfor alle fagområder Det vil bl.a. ligge et betydelig effektiviseringspotensial i å ta i bruk ny teknologi i arbeidet med lønn og personal. Rådmannen er overbevist om at innføringen av nytt lønns- og personalsystem i januar 2013 vil vise igjen i form av bedre kvalitet på tjenesteproduksjon og mer effektive arbeidsprosesser både i Fellestjenester og på kommunens tjenesteområder. Innenfor Fellestjenester vil det ligge et potensial for omstilling/driftstilpasning i bl.a. følgende punkter: Forbedringer i interne systemer og arbeidsrutiner på områdene personal/lønn i bruk av nytt lønnsog personalsystem med tilleggsmoduler. Videreutvikle den systematiske internopplæringen mot tjenesteområdene med sikte på å sikre god kompetanse og kvalitet på økonomi- og personalforvaltning i enhetene. Superbrukerfunksjon i forhold til felles IKT-systemer som K2000/E-sak og Visma, er ønskelig. I tillegg til en oppgradering av E-sak som byr på stort potensiale både når det gjelder kostnader og effektivitet på samarbeid innen saksbehandling bl.a. innen byggesaksfeltet. Endre rutiner innen arkiveringsarbeid. Utover de utfordringene som allerede er listet opp i dette kapittelet, nevnes følgende forhold mht. muligheter for omstilling/tilpassing av driften innenfor fagområdene: Økonomi/skatt Arbeide med utvikling av rutiner og arbeidsmetoder knyttet til økonomiforvaltning slik at lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige og ha god økonomiforståelse: Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 28

Utvikling av gode skriftlige rutiner Sørge for systematisk opplæring knyttet til rutinene. Vurdere og eventuelt ta i bruk elektroniske verktøy eller alternative organiseringer av arbeidet som kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser f eks innenfor fakturering. Satse på opplæring av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring: Prioritering av opplæring og informasjon om hva det innebærer å ha økonomiansvar. Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og fagsystemer for å kunne utnytte potensialet i systemene ytterligere. Belastningen på økonomi/skatt er fremdeles stor, noe som har negative virkninger både på området økonomi/skatt og på resten av organisasjonen. Styrking av den økonomifaglige bemanningen vil gjøre det mulig å ta mer systematisk tak i utfordringer som kan gi mer rasjonell utnyttelse av tid og ressurser på dette fagområdet. Rådmannen ønsker med bakgrunn i dette å styrke økonomifunksjonen budsjettrammene for 2013.. Informasjon/service Sikre en mer effektiv og helhetlig informasjonsflyt ut til innbyggerne og innad i organisasjonen gjennom: Tjenestebeskrivelser på hjemmesiden som gir god presentasjon og nyttig informasjon til innbyggerne koordinere arbeidet til tjenesteområdene. Nytt intranett januar 2013, utvikling av denne (ansattportal). Videreutvikle økt bruk av hjemmeside kontinuerlig. Nye postrutiner innen en del saksområder, tidlig 2013. Videreutvikle arkiv til over tid å bli fullelektronisk arkiv startes medio 2013. Ytterligere opplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og arkiv- og saksbehandlingssystemet E-sak/Kontor 2000, samt administratorrollen. Personal/lønn Arbeide videre med utvikling av planer og tilhørende rutiner knyttet til personalhåndtering slik at lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige: Sørge for systematisk opplæring i henhold til gjeldende rutiner, planer, lover, forskrifter, kontinuerlig. Etablering og utvikling av forvaltningsoppgaver knyttet til rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse kontinuerlig. Ta i bruk nytt lønnssystem for å effektivisere driften både i Fellestjenester og bygge dette ut på det enkelte tjenesteområdet hele 2013. Innføring og implementering av nytt lønnsystem fortsetter hele 2013. Satse på opplæring og utvikling av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring ellers. Opplæring og informasjon om planer, rutiner og håndtering av personal- og lønnsspørsmål med sikte på å gjøre tjenesteområdene mer selvstendige og forebygge at det i Fellestjenester må brukes mye tid på å rette opp feil i grunnlagsmateriale. Dette vil på sikt kunne redusere Fellestjenester sitt arbeid med å rydde opp i feil på materiale de får inn fra tjenesteområdene. Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og moduler i Visma. Stabstjenester Fjøløy fort Frem til i dag har Fjøløy fort vært en utgiftspost for kommunen. Selv om det har vært leieinntekter på befals- og mannskapsbrakke, dekker det på langt nær de årlige driftsutgiftene. For å øke inntektene bør det tilrettelegges for å ta i bruk befalsbrakken til utleie. Etter styringsgruppens vurdering vil en ved Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 29

opprustning av kjøkken øke inntektspotensialet. Inventar kan skaffes til veie fra Forsvaret, noe som også er i tråd med fylkeskommunens anbefalinger. En finansieringsplan der bl.a. ubemannet leirskole inngår, viser at Fjøløy fort kan gå i balanse i 2013. Kommunestyret valgte å avsette kr 50 0000 som grunnlag for å søke om midler til utbedring av kjøkken. Rådmannen vil i 2013 komme tilbake med forslag til en driftsmodell med Ryfylke Friluftsråd og Stavanger Turistforening som aktuelle partnere. Investeringstiltaket legges derfor utenfor i rådmannens budsjettforslag. Svømmehallen Tre timer åpent basseng på onsdager og søndager er et populært tilbud for både store og små. Dette tilbudet holder frem. Dette vil føre til en nettokostnad på kr 100 000. Hanasand næringsområde Til tross for gjentatte forsøk på å øke inntektene på Hanasand næringsområde, har kommunen ikke nådd målet om inntekter på kr 400 000. Dette er varslet i tertialrapporten i oktober. Vi. har i 2013 derfor budsjettert med kr 200 000. Med utgangspunkt i meklingsresultat mellom fylkeskommunen og Rennesøy kommune har det pågått et sammenhengende arbeid for å finne frem til en løsning for området. Ordfører og rådmann arbeider med saken og vil komme tilbake til kommunestyre med en sak som gjør rede for videre fremdriftsplan. Rådmannen vil i 2013 komme med en egen sak vedrørende realisering av Hanasand næringsområde. Dette er i første omgang knyttet til arbeidet med å utarbeide en områdeplan. Sentrumsutvikling Det siste halve året har en gruppe bestående av politikere fra alle partier, representanter fra Rennesøy næringsforum og administrasjonen startet opp et arbeid for å skape et attraktivt sentrum. Plangruppen legger vekt på at det sendes ut en tydelig bestilling til firma som kan være aktuelle til et første uforpliktende møte med kommunen. Sentrale punkter her vil bl.a. være: helhetlig planlegging, trafikksikkerhet, parkering, universell planlegging. Det vil bli søkt om RUP midler til dette arbeidet. Rådmannen har satt av kr 500 000 til dette arbeidet i 2013 innenfor Kultur og samfunn. Ryfylke Næringshage as(rnh) Ryfylke næringshage er et prioritert satsingsområde i Strategisk næringsplan. Det er et viktig tiltak som førstelinjetjeneste til gründere i kommunen. Det legges inn noe ekstra midler her og det er avsatt kr 100 000 i 2013. Det forhandles med Finnøy kommune om redusert andel til finansiering av næringshageprogrammet, basert på omfang av målbedrifter. IKT Samarbeidet med Stavanger kommune på IT området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene samt bedre ressursutnytting og økonomistyring for begge parter. Stavanger og Rennesøy kommune vil gjennom samarbeidet styrke sin totale innsats på IKT området. Vi er overbevist om at det vil gi synergieffekter som samla sett vil styrke kommunen både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse, med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling samlet sett. Rådmannen mener at dette interkommunale samarbeidet vil medføre at en i større grad får mer optimale tekniske løsninger som gjør at en innad i organisasjonen kan ha mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og dermed få en effektiv tjenesteproduksjon. Rådmannen er opptatt av at den nye IKT-samarbeidsavtalen skal representere starten på en mer offensiv, systematisk og konkret satsing på IKT. I en situasjon der vi blir tvunget til å snu på alle steiner for å kunne få til mer for mindre, må vi m.a. gjøre alt vi kan for å dra optimal nytte av det teknologiske handlingsrommet vårt. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 30

Hovedfokus vil være økt satsing på IKT med fokus på investeringer og opplæring og gode støttetjenester som gir effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og bidrar til å frigjøre arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. Vi vil, som Stavanger kommune, ha følgende hovedmål for vår IKT satsing: IKT skal bidra til åpenhet og dialog IKT skal bidra til effektivitet IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer. Rådmannen vil i starten av 2013 utarbeide en IKT strategi for Rennesøy kommune som bygger på hovedelementene i Stavanger sin IKT strategi. Rådmannen prioriterer følgende knyttet til satsing på IKT: IKT skal bidra til åpenhet og dialog: Satsing på økt bruk av hjemmesiden som informasjonskanal mot innbyggerne utvikle løsninger for innbygger dialog gjennom denne. Intranett og kommunikasjonsløsninger innenfor oppgradert system tas i bruk for informasjonsutveksling internt i organisasjonen. Informasjonssikkerhet skal ha høyt fokus, innbyggere og ansatte skal være trygge på at taushetsbelagt informasjon og annen informasjon som er unntatt offentligheten, ikke spres til uvedkommende. IKT skal bidra til effektivitet Rådmannen prioriterer oppgradering og innføring av nye fagsystemer, samt få på plass integrasjoner mellom systemer som medfører effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og bidrar til å frigjøre arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. Hovedfokus i 2013 vil blant annet være: Lønns og personalsystem, med Integrasjon mot bemanningssystem i Helse og velferd. Opplæring i ulike moduler i lønns- og personalsystem som fraværsmodul m.m. En helhetlig administrativ løsning for Oppvekst og læring. Ferdigstille oppgradering av utstyr slik at en får full effekt av Stavanger sin IKT plattform, inklusiv telefonsystem. I forbindelse med at en tar i bruk nytt utstyr, må det legges til rette og gjennomføre god opplæring slik at en klarer å nyttiggjøre seg mulighetene i utstyret. Koblinger mellom fagsystem og økonomisystem. Oppgradering av E-sak samt investering i modul for plandialog. Videre arbeid med utvikling av elektronisk samhandling innenfor Helse og velferd. IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer Rådmannen vil prioritere tiltak som avlaster og bedrer bruk av menneskelige ressurser. Vi vil i 2013 se på løsningene knyttet til printerfunksjon både for å redusere kostnader til porto, og arbeidskraft og redusere forbruk av papir Det vil tas i bruk ipader til alle politikere i kommunestyret. konsekvenser for Fellestjenester: tilpasningene forventes realisert gjennom følgende tiltak: Reduserte utgifter til diverse administrative fellesutgifter (porto, annonsering, kontor- og kopieringsmateriell, kurs) kr 190 000 SLT-koordinator dekkes delvis opp gjennom tilskudd og salg til andre kommuner. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 31

Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål 2013 2014 2015 2016 Innenfor/ utenfor Kompetanse og Controllerstilling 231 000 560 000 560 000 560 000 Innenfor medarbeiderutvikling (oppstart 1. august) IKT opplæring og 300 000 150 000 Innenfor systemansvar Kvalitetsfokus og IKT oppgradering 300 000 300 000 300 000 300 000 Innenfor innbyggerkontakt av programvare Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Ryfylke Næringshage partnerskapsavtale 100 000 100 000 100 000 100 000 Innenfor Nye investeringer Delmål fra kommuneplanen Resultatmål 2013 2014 2015 2016 Innenfor/ utenfor Kvalitetsfokus og innbyggerkontakt IKT oppgraderinger 1 500 000 500 000 0 500 000 Innenfor Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet Fjøløy fort oppgradering kjøkken befalsmesse 200 000 Utenfor Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 32

OPPVEKST OG LÆRING Innledning Tjenesteområdet Oppvekst og læring har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens tjenester innenfor områdene barnehage, grunnskole herunder skolefritidsordning (SFO), kulturskole, voksenopplæring og opplæringstiltak for fremmedspråklige. De viktigste ansvars- og arbeidsområdene er: Sikre helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet i barnehage, grunnskole, SFO og kulturskole i Rennesøy kommune. Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor tjenesteområdet. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området. Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg ev. andre politiske utvalg. Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak iht. til kompetansebehov i alle virksomheter innenfor området. Tverrfaglig samarbeid innenfor tjenesteområdet. Interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste for kommunene Kvitsøy, Randaberg og Rennesøy. Barnehage- og skolefaglige spørsmål herunder oppfølging av nasjonale og kommunale vedtak. Regionalt nettverkssamarbeid mellom 6 kommuner innenfor barnehageområdet og 7 kommuner innenfor grunnskoleområdet. Skole/barnehage-hjemsamarbeid Gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. Lov om barnehager 8. Godkjenning av barnehagene jf. Lov om barnehager 10. Tilsyn med barnehagene jf. Lov om barnehager 16. Sikre at den statlige støttede kompetansehevingen bidrar til at alle barnehagene øker sin kompetanse jf. strategiplan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007-2013. Tjenesteområdets hovedmål er å medvirke til at alle barn og unge i kommunen kan oppleve en trygg og utviklings- og læringsfremmende oppvekst. Barnehager, grunnskoler (herunder SFO) og kulturskole er de viktigste kommunale dannings- og utviklingsarenaene. I årene fremover skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet: Vi skal prioritere tidlig innsats gjennom bl.a. strategisk planlegging, prioritering og riktig bruk av ressurser, bruk av kompetanse og fagutvikling. Vi skal gi gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger til barn i et livslangt læringsperspektiv. Vi skal ha økt fokus på helhet og sammenheng gjennom bl.a. teamutvikling på barnehage- og skoleledernivå innen tjenesteområdet, felles visjon og strategier for barnehage- og skoleutvikling og sammenheng i system, planer og praksis gjennom hele barnehage- og grunnskoleløpet. Vi skal videreføre en systematisk satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling gjennom tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde et kompetent personale. Vi skal videreutvikle fag- og lederkompetanse både på barnehage- og skoleområdet hver for seg og på tvers av fagområdene. Kontinuerlig vurdering av ressursutnyttelse og prioritering med sikte på å bruke den kompetansen og de totale ressursene som er til disposisjon på måter som samlet sett gir best mulig kvalitet og læring. Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 33

Hovedutfordringer i Oppvekst og læring Tjenesteområdets hovedutfordringer i økonomiplanperioden vil være: Rask befolkningsvekst og et økende antall barn og unge setter krav til å utvikle et trygt, godt og stimulende oppvekstmiljø med høye ambisjoner for barns læring, utvikling og danning. Vi skal lære på tvers av kommunegrenser, enheter, tjenesteområder og tverrfaglig samarbeid. Utbyggingen av barnehager og skoler skal sikre full barnehagedekning for barn med lovfestet rett og elevplasser til alle. Vi skal ha hovedfokus på tidlig innsats og forebygging. Et hovedmål er å prioritere ressursinnsats og sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig i barnets første leveår og i et tidlig skoleløp. Vi skal satse på rekruttering av førskolelærere og fagarbeidere til barnehagene, som ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Vi skal ta på alvor Stortingets hovedmål om at barnehagene skal ha likeverdig og høy kvalitet, være gode læringsarenaer og at alle barn og ungdom skal få delta i et inkluderende fellesskap. Vi skal sikre alle elever en opplæring i et fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring, helse og trivsel. Vi skal fremme tilpasset læring og varierte arbeidsmåter. Vi skal tilstrebe å gi alle elever i skolen et tilbud om likeverdig-, tilpasset og inkluderende opplæring. Vi skal tilby et godt og trygt tilbud for barna i SFO preget av mestring og læring med tydelige voksne som tilrettelegger for varierte aktiviteter. Kulturskolen skal gi barn og unge et godt, allsidig og utviklende tilbud i fritida. Kommunens voksenopplæringstilbud skal være forsvarlig. Nedenfor tabell fra SSB (Statistisk sentralbyrå 08.06.12, høy vekst), som viser prognose for vekst i barnetall i Rennesøy kommune i årene framover. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 0 år 72 68 74 78 84 90 95 101 107 Barnehage 1-5 år 377 391 408 433 437 450 468 493 521 1-7. klasse 6-12 år 490 532 524 521 554 583 609 631 647 8.-10. klasse 13-15 år 193 192 210 231 238 238 227 231 245 Totalt 683 724 734 752 792 821 836 862 892 Vid. skole 16-19 år 250 255 258 269 276 286 316 321 331 Hovedutfordring barnehage Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby plass i barnehage til barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Tilbudet skal holde god og forsvarlig faglig kvalitet. Kommunen skal påse at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp og tilpassede opplegg får tilbud om det. Etter justering av barnehageloven i 2005 har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehage. Oppfølging av tilsynsansvaret krever både kapasitet og god barnehagefaglig kompetanse. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører sine oppgaver som ansvarlig barnehagemyndighet. Barnehagedriften har tidligere vært finansiert gjennom foreldrebetaling, statlige driftstilskudd basert på antall barn, alder, oppholdstid og kommunale driftstilskudd. Statstilskuddet ble fra 01.01.2011 Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 34

innlemmet i rammeoverføringene til kommunene. Det gir kommunene et større og mer helhetlig ansvar på området. Økt behov for flere barnehageplasser I følge prognosene fra SSB vil antall barn i alderen 0 6 år i Rennesøy øke sterkt i årene framover. Behovsøkningen må møtes gjennom bygging av flere barnehager. Nye barnehagebygg skal tilpasses utviklingen i barnehagenes innhold, synet på barn og samfunnsutviklingen generelt. Universell utforming vil være en viktig forutsetning, og forskningsresultater skal vektlegges i planleggingen. Fokus på kvalitet Etter en periode med stort trykk på arbeidet med å sikre full barnehagedekning for å sikre alle barn lovfestet rett til barnehageplass, er det nå tid for økt fokus på kvaliteten i det pedagogiske arbeidet. Gjennom St. meld. nr 41, Kvalitet i barnehagen, samt oppfølging gjennom NOU 2010:8, Med forskertrang og lekelyst, har Stortinget prioritert 3 hovedmål: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagene som læringsarena Sikre at alle barn får delta i et inkluderende fellesskap Kommunens utfordring er å sørge for at barnehagene ivaretar barna og foreldrenes behov for omsorg, lek, læring, danning og utdanning. Organisering av arbeidet i barnehagene må videreutvikles, i lys av en utvikling med stadig flere småbarn og lange dager. Barnas behov og perspektiver må stå i sentrum. Det er behov for økt fokus på pedagogisk ledelse, i lys av forventninger om å vektlegge språk, sosial kompetanse og arbeid med rammeplanens fagområder sterkere. Også et mer sammensatt samfunn med større variasjoner i foreldrenes sosiale og kulturelle bakgrunn, forsterker behovet for å styrke den barnefaglige og barnehagefaglige kompetansen. Mangel på førskolelærere på landsbasis har ført til at Rennesøy som er i stadig vekst, har merket dette ekstra. God rekruttering har derimot ført til en økning av personell med godkjent førskoleutdanning i løpet av 2012. Som følge av de økende utfordringene når det gjelder kompetanse- og kvalitetsutvikling opprettes det fra 01.10.2013 ny stilling som pedagogisk veileder med alle barnehagene i kommunen som arbeidsområde. Det vises til utfyllende begrunnelse i budsjettets innledning og i eget avsnitt senere i dette kapitlet. Hovedutfordring skole Grunnskolen i Rennesøy har pr i dag 700 elever. I følge prognosene vil elevtallet øke raskt og nå rundt 900 i 2020. Det innebærer store utfordringer i forhold til opprustning og utvikling av bygg og utstyr, samt rekruttere og beholde et personale med høy kompetanse. Økningen i elevtall, flere klasser, flere fremmedspråklige og nye lovpålagte oppgaver fra staten fører til økonomiske konsekvenser for skolene. Skolen skal i sitt pedagogiske arbeid prioritere likeverd, inkludering, tilpasset opplæring og universell utforming. Læringsaktivitetene i skolens hverdag skal suppleres med fysisk aktivitet i skoletiden og tilbud om leksehjelp etter skoletid. Gjennom flere undervisningstimer på barnetrinnet er det satt et sterkere fokus på tidlig innsats spesielt med hensyn til leseopplæringen. Innføring av valgfag på 8. trinn og Ny Giv, et overgangsprosjekt for 10. trinn, er innført fra høsten 2012, er tiltak iverksatt for å styrke arbeidet med å øke motivasjon, mestring og muligheter på ungdomstrinnet. Fra høsten 2013 innføres valgfag også på 9. trinn. Lokalt i Rennesøy kommune ønsker vi i å utvikle en tydelig voksenrolle og god lederkompetanse på alle nivå, som grunnlag for et forutsigbart og godt opplæringstilbud. Dette betyr at vi skal: Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 35

Videreutvikle assistenter, fagarbeidere og miljøarbeidere til å være konsekvente voksne med fokus på mestringsopplevelse for det enkelte barn. Videreutvikle lærere til å blir tydelige læringsledere i klasserommet, med vekt på tilpasset opplæring. Videreutvikle SFO-ledere til gode fagledere som er en del av skolens lederteam. Videreutvikle inspektørrollen til å være en aktiv medspiller i pedagogiske utviklingsarbeid. Videreutvikle rektorene til solide tydelige ledere som evner å drive fram pedagogisk utviklingsarbeid, skape helhet og sammenheng og sikre god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Ny Giv overgangsprosjektet Rennesøy kommune deltar fra høsten 2012 i Ny Giv overgangsprosjektet. Prosjektet har som mål å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Tilbudet vil bli gitt til ca 10 % av elevene på 10. trinn. Overgangsprosjektet gir tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning våren 2013. I tillegg til intensivopplæringen fra ca 1. februar vil elevene få tilbud om aktiviteter før oppstarten i august, og de vil få spesiell oppfølging de to første årene i videregående skole. Valgfag Det er innført valgfag på 8. trinn fra høsten 2012. Fra høsten 2013 trappes dette ytterligere opp med valgfag også på 9. trinn. Valgfag er innført for å gi økt motivasjon gjennom større muligheter for valg og en mer variert og praktisk opplæring. Opplæringen i valgfag skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, og det åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Valgfagene er tverrfaglige og bygger på kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Tidlig innsats tilpasset opplæring Rådmannen er opptatt av å videreføre kommunens sterke engasjement i forhold til tidlig innsats i vid forstand. På grunnskolens område i Rennesøy er en av hovedutfordringene å legge enda bedre til rette for tilpasset opplæring som kan bidra til å redusere behov for og omfang av spesialundervisning. Spesialundervisning - andel elever og andel lærertimer Kostra tall 2011 Gjennom et eget utviklingsprosjekt gjennomført i tett samarbeid med Statped Vest har man jobbet målrettet for å styrke kvaliteten på den tilpasset opplæringen og slik redusere bruken av spesialundervisning. Arbeidet har gitt gode resultater; tallet på elever med spesialundervisning har gått ned. På landsbasis er trenden motsatt. Rennesøy skal fortsatt holde høyt fokus på dette arbeidet. Målet Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 2016 Side 36