Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet Avd. for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus, 2004 Kostholdets betydning God ernæring: styrker immunforsvaret tåler behandlingen bedre nødvendig for gjenoppbygging av skadet vev kortere rekonvalesenstid økt trivsel Å bli eldre... Energibehovet reduseres Bibeholdt behov av vitaminer og mineraler Maten smaker mindre Tørstfølelsen er nedsatt Munntørrhet 1
Energibehov hos eldre Basalmetabolism: BMB 20 kcal/kg/døgn Miniminivå: BMB x 1,2 24 kcal/kg/døgn Sengeliggende: BMB x 1,3 26 kcal/kg/døgn Oppegående: BMB x 1,5 30 kcal/kg/døgn Høy fysisk aktivitet eller återoppbyggingsfas: BMB x 1,8 36 kcal/kg/døgn BMI < 24: behov x 1,1 BMI >29: behov x 0,9 For hver grad temperaturstigning: behov x 1,1 BMI Normal BMI over 75 år er 22-27. BMI over det ugunstig mest om det forhindrer aktivitet Hold vekten... men forandre kroppssammensetningen: Mer fett og mindre muskler til mindre fett og mer muskler, ved hjelp av: Mat Trening Proteintilskudd (?) 2
Det står skrivet! Tilstrekkelig næring (mat og drikke) Variert og helsefremmende kosthold Rimelig valgfrihet i forhold til mat Tilpasset hjelp ved måltid og nok tid og ro til å spise Foreskrift og retningslinjer om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Sosial- og helsedepartementet, 1997 KOSTSIRKELEN Energifordeling Friske Syke Eldre Protein (E%) 10-15 18-20 15-20 Fett (E%) 25-30 30-35 35 Karbohydrat (E%) 55-60 45-52 45-50 3
Næringsstoffer eldre kan få mangel på Energi Vitamin D Jern Hvor mye mat er nok? Minimum 1 porsjon middag 2 frukt 2 glass melk/yoghurt 6 brødskiver m/pålegg tran/trankapsler Næringstett kost Små og hyppige måltider: frokost, lunsj, middag og kvelds mellommåltider: Små/middels porsjoner, tilby påfyll Bruk fete varianter av melk/melkeprodukter og kjøtt/kjøttprodukter Tilsett fløte/rømme/smør i sauser, supper, grøter og lignende 4
Næringstett kost Tilsett berikningspulver (eks. Semper Energi, Afi-nutrin) i sauser, supper, grøter i varm og kald drikke (eks. saft, vann, kaffe, te) Bruk rikelig med smør og pålegg på brødet f.eks 2 forskjellige påleggssorter på brødskivene samtidig: ost og kjøttpålegg, ost og syltetøy Bruk mer av desserter som kompotter, puddinger, riskrem, pannekaker, iskrem etc. Kosttilskudd: tran + multivitamin-mineraltablett Energirike matvarer (kcal/100 g) Tran 900 olivenolje 900 div. nøtter 560-700 smør/margarin 746 avocado 185 oliven 120 daddel 314 Fløte 362 rømme/creme fr. 330 fløteis 194 vaniljesaus, Piano 149 kakao m/h-melk 70 yoghurt m/1 ts olje145 fruktyoghurt 100 salatdressing 423 Proteinrike matvarer (g/100 g) tørrmelk 35 laks/fet fisk 20 hvitost H30 31 torsk/mager fisk18 hvitost F45 28 fiskekaker 9 brunost 11 mandler/nøtter/peanøtter 20-25 eggedosis 9.7 tunfisk 25 yoghurt 3 kalkun/høne/kylling 28 melk 3.3 kjøtt 22 fløteis 3 kjøttkaker 12 sjok.pudding 3.2 5
Væskebehov 30 ml/kg/dag Eksempel: En person på 70 kg har et væskebehov på 30 x 70 = 2100 ml Det er mye drikke i god mat vanninnhold (g/100 g) Biola 90 Biola sviskeyoghurt 80 saftis 81 gelè 80 nypesuppe 86 agurk 96 gulrot 89 tomat 94 appelsin/ananas/eple 86 fersken/clementin 89 melon 92 hermetisk frukt 87 Gode kilder til D-vitamin Fet fisk Tran Rognleverpostei Smør og margariner Sollys 6
D-vitamin D-vitamin til alle! >60 år -10µg/dag >60 år og spiser lite - vitamin- og mineraltablett Institusjonskosten 4 næringsrike måltider/dag ved behov: berike måltidene (olje, fløte, rømme, næringsdrikk, berikningspulver,etc.) mellommåltider hvis små hovedmåltider Vitamintilskudd Tilstrekkelig væske Målsetninger for matstellet Maksimalt 12 timer mellom siste måltid om kvelden og frokost. Beboerne bør kunne velge tidspunkt for frokost og kveldsmat. Beboerne bør få smøre sin egen mat dersom de er i stand til det. Beboerne bør oppmuntres til å delta i middagsplanlegging, ved matlaging og tilordning av måltid. 7
Målsetninger for matstellet Det bør alltid være personale tilstede under måltidene. Aktivitør/fysioterapeut kan bruke måltid til trening og rehabilitering. Kapasitet til å lage middag til hjemmeboende eldre, eller ta imot middagsgjester? Appetittmangel Depresjon, angst, ensomhet Medikamenter Kvalme Smerter Kreft, kronisk sykdom Infeksjoner Omgivelsene Inaktivitet Nedsatt evne til å spise og drikke Dårlig tannstatus Sår eller infeksjon i munn Svelgeproblemer Forsnevringer i spiserør Munnlås Findelt mat Moset mat Geleringskost Flytende kost 8
Rosenlundsstudien Intervensjonsgruppen: Kostråd ved hjemgang og i hjemmet, telefonkontakt x3 næringsdrikker og vitamintilskudd Kontrollgruppen: Skriftlig informasjon om energiberiket kost Resultat: Kontrollgruppen gikk ned i vekt Hvordan bruke næringstilskudd? - dersom det øker det totale næringsinntaket - dersom det ikke konkurrerer med vanlig mat - tas på slutten av et måltid, eller som mellommåltid Forstoppelse Regelmessige måltider fremmer regelmessige toalettvaner Spis fiberrikt grovt brød, knekkebrød, kjeks havregryn og kornblandinger grønnsaker, belgfrukter, poteter, naturris frisk, hermetisk og tørket frukt kli og frø(lin-, solsikke-, sesam-) i grøt, yoghurt og bakst Drikk rikelig! (2-3 liter/dag) 9
Forstoppelse forts. Syrnet melk og syrnede meieriprodukter Kefir, kulturmelk, Biola, Cultura, yoghurt Forsiktig med stoppende mat/drikke loff, lyse rundstykker/kjeks, hveteboller, pasta, polert ris søtmelk og melkemat basert på søtmelk (grøt, pannekaker, vafler), te, cola Daglig mosjon OBS! Forstoppelse hos eldre kan også bero på medisiner! 10
Mat og drikke som kan gi fordøyelsesbesvær Røkt eller sterkt saltet mat Fet mat Sterkt krydder Sure matvarer Gassdannende grønnsaker Brød med hele korn eller mye kli Kaffe og sterk te Alkoholholdige drikker Lettfordøyelig kost Spis regelmessig Unngå store måltider. Spis heller ofte og lite. Ha tid og ro rundt måltidene. Tygg maten godt. mager mat kokte grønnsaker kokt/hermetisk/moden frukt unngå gassdannende matvarer Mat og drikke som vanligvis tåles godt BRØD: Kneipp lyst grovbrød, knekkebrød, flatbrød PÅLEGG: Hvitost, brunost, smøreost, kokt skinke, servelat, leverpostei, kokt egg, reker, fiskepudding, syltetøy, honning MIDDAGSMAT: Mager og mellomfet fisk (torsk, sei, lyr, hyse, flyndre, kveite, steinbit, laks, ørret). Kokt fisk (fersk, lettsaltet). Ovnsbakt fisk. Fiskeboller, -pudding, - kaker, -grateng. Kokt/stekt, mørt kjøtt hvor synlig fett er fjernet. Kjøttkaker, -boller, - pudding, lettpølser. Milde og magre sauser, lettrømme Kokte poteter, potetmos, ris, pasta Kokte grønnsaker, finrevet gulrot, bladsalat FRUKT: Kokt/hermetisk/moden frukt DRIKKE: Melk, kakao, Avd. svak for klinisk te, ernæring, buljong, Haukeland saft, vann, U.S brus (litt doven) 11
Mat som er gassdannende Hodekål (blomkål, broccoli) Løk, hvitløk Erter, bønner Asparges Krydrede retter Kullsyreholdig drikke Tyggegummi Sorbitol Osteoporose Risikofaktorer fysisk inaktivitet undervekt røyking høyt alkoholforbruk tidlig menopause kortikosteroider arv Osteoporose Kalsium: 1000 mg/dag (800 mg/dag > 20 år) Vitamin D: 20 µg/dag ( 7,5-10 µg/dag < 60 år) (10 µg/dag > 60 år) - opptak av kalsium 12
Gode kalsiumkilder Melk og melkeprodukter Sardiner, ansjos Spinat, grønnkål Sesamfrø, mandler Enkle råd Hygg deg med maten Ha faste måltider Velg næringsrik mat Spis mer brød (grovt), poteter, frukt, grønnsaker, fisk Drikk rikelig med vann Være fysisk aktiv Være ute i dagslys regelmessig 13