Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81 % av pasientene i norske sykehjem har en demens i henhold til Klinisk demensvurdering (KDV). Nevropsykiatriske symptomer som agitasjon, psykose, depresjon og angst forekommer hos 72 %. Tre av fire pasienter får psykofarmaka (Selbæk 2008) Hver femte pasient har betydelige depresjonssymptomer (Barca et al. 2010)

Nevropsykiatriske symptomer blir ofte behandlet med antipsykotiske legemidler til tross for mangelfull evidens for effekt og fare for alvorlige bivirkninger (Ballard & Corbett 2010) Antipsykotiske legemidler skal kun brukes når miljøbehandling er prøvet ut og ikke ført frem (Salzman et al. 2008, Gauthier et al. 2010)

Anbefalinger: God pleie og omsorg baseres på en velfungerende relasjon mellom pleier og pasient og på at pleien og behandlingen har et godt og relevant innhold. Måten man betrakter personen med demens på vil få konsekvenser for hvordan man relaterer seg til dem (SBU 2006) Den omsorgen personalet yter har avgjørende innflytelse på livet til det enkelte menneske med demens (Kitwood 1997)

Personsentrert omsorg Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Kitwood 1997

Hva betyr det i praksis? Et verdigrunnlag som anerkjenner menneskets absolutte verdi uavhengig av alder eller kognitiv fungering En individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hvert enkelt menneske Evne til å forstå verden sett fra personen med demens sitt perspektiv Tilrettelegging av det sosiale miljøet på en slik måte at den enkelte kan oppleve trivsel og velvære Brooker 2007

Innebærer å møte grunnleggende psykologiske behov Trøst Identitet Inklusjon Beskjeftigelse Tilknytning

Kontrollerte studier av effekt av personsentrert omsorg Både et treningsprogram for personalet og bruk av DCM for innføring av en personsentrert praksis og gir redusert forekomst av agitasjon hos personer med demens i sykehjem (australsk RCT) (Chenoweth et al. 2009) Personsentrert omsorg gir redusert bruk av antipsykotika (britisk RCT) (Fossey et al. 2006)

Nyere norsk sykehjemsstudie Mål: Studere effekt av DCM og VIPS modellen på forekomst av agitasjon og andre nevrospykiatriske symptomer hos personer med demens i sykehjem sammenlignet med kontrollgruppe Design: Kluster randomisert kontrollert intervensjonsstudie med 10 måneders varighet Deltakere: 624 pasienter fra 40 avdelinger i 14 sykehjem i Oslo Effektmål: agitasjon, andre nevrosykiatriske symptomer, livskvalitet, bruk av psykofarmaka

Resultat: Både DCM og VIPS intervensjonene gir signifikant positive endringer på forekomst av nevropsykiatriske symptomer som agitasjon og psykotiske symptomer målt med NPI VIPS viser bedre effekt på depressive symptomer enn kontrollgruppen DCM gir et signifikant bedre resultat på livskvalitetsmål enn kontrollgruppen Ingen forskjell mellom intervensjonsgruppene og kontroll i bruk av psykofarmaka Konklusjon: Studien bekrefter tidligere studier som har påvist effekt av personsentrert omsorg på agitasjon hos personer med demens i sykehjem» (Rokstad & Røsvik et al. in process)

Personsentrert omsorg som verdigrunnlag Viktig å etablere en pleiekultur basert på et klart verdigrunnlag som blir retningsgivende for den enkelte medarbeider, ledelsen på de ulike nivåer og de valg og prioriteringer som foretas i alle ledd i organisasjonen

Metoder og verktøy for å utvikle personsentrert omsorg i praksis Dementia Care Mapping (DCM) VIPS modellen for personsentrert omsorg i praksis Marte Meo Verktøy for strukturering av miljøbehandling på individgruppe og ledelsesnivå Utviklingsprogram for miljøbehandling Demensplan 2015

Suksessfaktorer fra utviklingsprogram for miljøbehandling Ledelse nøkkelen til et vellykket resultat Forutsigbar, men ikke fastlåst organisering og struktur Personsentrert pleiekultur innebærer at alle må være med (Bedre hverdag for personer med demens 2012)

Kjennetegn ved sykehjem med vellykket implementering av personsentrert omsorg Tydelig og gjennomarbeidet visjon og hovedmålsetning Deltakende ledere - modeller for vedtatte endringer Myndiggjøring av personalet innenfor målsettingens rammer (empowerment) Fokus på stødig kurs i fagutviklingsarbeidet Rokstad et al. in press

Opplæring en start, men ikke nok Opplæring i personsentrert omsorg endret personalets holdninger i positiv retning på en rekke områder Førte ikke til større endringer i praksis før ledelsen forpliktet seg og la bedre tilrette for endring Konkrete planer for hvordan kunnskapen fra opplæringen kunne brukes ga positive endringer av praksis Lintern 2000

Forutseninger for implementering av personsentrert omsorg i praksis Målene for praksis må reflektere verdiene i personsentrert omsorg for at de skal kunne bli normative Behovet for klare, eksplisitte og omforente mål for å oppnå resultater og forbedret kvalitet i omsorgen (Forbes- Thompson et al. 2007, Scalzi et al. 2006, Stolee et al. 2005) For å forbedre pleiekulturen må alle bli inkludert, og lederne må delta aktivt (Anderson et al. 2003)

Bemyndigelse (empowerment) av personalet er vektlagt som en avgjørende strategi for vellykket utvikling i sykehjem (Morgan et al 2005) Bemyndigelse (empowerment) betyr å sette personalet i stand til å uttøve sin praksis basert på sin egen dømmekraft (Covey 1991) Må basers på utdanning og kompetanse men i tillegg oppmuntring og støtte fra ledere (Howard et al 2005)

Planer for videreføring av miljøprogrammet Demensplan 2015 Videreføre opplæringsprogrammet Demensomsorgens ABC med Miljøbehandlingens ABC Utdanne et nettverk av kompetente veiledere som kan bistå kommunene i arbeidet med å implementere personsentrert personsentrert omsorg

Det er veldig kjekt når vi har gjort noe som vi ser er vellykket da får vi lyst til å fortsette på den måten! -sitat deltaker Utviklingsprogram om miljøbehandling