Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2009 Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2009 Basel II - Pilar 3 Halden, juni 2010

1 ORGANISASJONSSTRUKTUR OG STRATEGISK UTVIKLING...3 2 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...3 3 KONSOLIDERING...5 4 FINANSIELL UTVIKLING...6 5 RISIKO OG KAPITALSTYRING...7 5.1 INNLEDNING...7 5.2 ORGANISERING OG ANSVAR...7 5.3 BANKENS OVERORDNEDE RISIKOSTYRINGSPROSESS...7 5.3.1 Rapportering til styret...8 5.3.2 ICAAP prosessen...8 5.4 OVERORDNEDE ØKONOMISKE HOVEDMÅL OG KAPITALSTRATEGI...8 5.4.1 Overordnet mål for risiko og risikovilje...8 5.4.2 Fastsettelse av kapitalmål...9 5.5 FORUTSETNINGER SOM LIGGER TIL GRUNN FOR KAPITALKRAVSBEREGNING...9 6 BEREGNING AV KAPITALKRAV I HENHOLD TIL PILAR 1...10 6.1 ANSVARLIG KAPITAL OG OPPSUMMERING REGULATORISKE KRAV...10 6.2 KREDITTRISIKO...11 6.2.1 Risikovilje og eksponering...11 6.2.2 Styring og kontroll...16 6.2.3 Kapitalbehov (Regulatoriske minimumskrav)...16 6.3 OPERASJONELL RISIKO...16 6.3.1 Risikovilje og eksponering...17 6.3.2 Styring og kontroll...17 6.3.3 Kapitalbehov (Regulatorisk minimumskrav)...18 7 VURDERING AV KAPITALBEHOV PILAR 2...19 7.1 OPPSUMMERING...19 7.2 OPERASJONELL RISIKO...20 7.2.1 Kapitalbehov (ICAAP krav)...20 7.3 KREDITTRISIKO...20 7.3.1 Kapitalbehov (ICAAP krav/ Pilar 2)...20 7.4 KONSENTRASJONSRISIKO...20 7.4.1 Risikovilje og eksponering...20 7.4.2 Styring og kontroll...20 7.4.3 Kapitalbehov (ICAAP krav)...20 7.5 MARKEDSRISIKO...21 7.5.1 Risikovilje og eksponering...21 7.5.2 Styring og kontroll...21 7.5.3 Kapitalbehov (ICAAP krav)...21 7.6 LIKVIDITETSRISIKO...22 7.6.1 Risikovilje og eksponering...22 7.6.2 Styring og kontroll...22 7.6.3 Kapitalbehov (ICAAP krav)...23 7.7 FORRETNINGSRISIKO, STRATEGISK RISIKO OG OMDØMMERISIKO...24 7.7.1 Risikovilje og eksponering...24 7.7.2 Styring og kontroll...24 7.7.3 Kapitalbehov (ICAAP krav)...25 8 SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV...26 Side: 2 av 26

1 ORGANISASJONSSTRUKTUR OG STRATEGISK UTVIKLING Berg Sparebank ble etablert 27. november 1915. Berg Sparebank er en selvstendig lokalbank, mer hovedkontor i sentrum av Halden, med filial på Brødløs og avdelingskontor i Fredrikstad. Banken skal dekke kundenes behov for finansielle tjenester, forsikring og økonomisk rådgivning gjennom alle livsfaser. Eget eiendomsmeglingsselskap, Berg Sparebanks Eiendomsmegling AS tilsluttet Terra Eiendomsmegling, ble opprettet i 2003. Konsernet Berg Sparebank er en konsolidering av Berg Sparebank som morbank og datterselskapene Berg Sparebank eiendomsmegling AS og Storgaten 10 AS. Storgaten 10 AS er heleid, mens Berg Sparebank eier 80 % av aksjene i Berg Sparebank Eiendomsmegling AS. Datterselskapene har 2 heltids- og 3 deltidsansatte. Bankens organisering: Jørn Berg Banksjef Ledergruppe Kredittkomite Tor-Egil Fladeby Salgssjef Leder PM Anette Henning Markedssjef Leder KS Arild Elnes Kredittsjef Leder BM Reidun Nygaard Controller Leder Økonomi & Intern drift Dagligbank Rådgiver PM Kundesenter BM Økonomi, HMS Lønn, WEB Depot, Mislighold Internkontroll, Regulatoriske krav Berg Sparebank er en selvstendig, kundeeid sparebank. Banken er aksjonær i Terra-Gruppen, som er et landsdekkende samarbeid mellom 78 lokale sparebanker, som sammen med OBOS eier finanskonsernet Terra-Gruppen AS. Formålet med medlemskapet er kostnadsbesparelser gjennom deltakelse i samarbeid om innkjøp, teknologi og kortprodukter, og strategisk samarbeid om produktselskapene i gruppen, med sikte på å kunne tilby konkurransedyktige produkter i full bredde til bankens kunder. 2 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Side: 3 av 26

Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Figur 1: metode for å beregne minimumskrav til ansvarlig kapital ihht. Pilar 1 Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 3: Markedsdisiplin Kompleksitet Standardmetode Grunnleggende internratingmetode Avansert internratingmetode Sjablongmetode Standardmetode Basis metode Internmodellmetode Avansert metode Individuelt fastsatt kapitalmål basert på evaluering av risikoeksponering, risikostyring og eksterne faktorer. Aktivt tilsyn. Krav til offentliggjøring av finansiell Informasjon om risiko og kapital Figur 1 gir oversikt over metoder og krav i Basel II. Berg Sparebank benytter ikke egne modeller for å beregne minstekrav til kapital, men standardmetodene. Med interne ratingmetoder har flere andre institusjoner oppnådd en reduksjon i kapitalkravet. Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det blir noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. For forsikringsselskap gjelder særskilte regler for kapitalkrav. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Banken skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankens interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Pilar 3 Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt Side: 4 av 26

viktig når aktører i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. 3 KONSOLIDERING Bankens Pilar 3 rapportering og ICAAP-prosess omfatter kun Berg Sparebank. Det utarbeides årlig konsernregnskap som en konsolidering av Berg Sparebank som morbank og datterselskapene Berg Sparebank Eiendomsmegling AS og Storgaten 10 AS. Storgaten 10 AS er heleid, mens Berg Sparebank eier 80 % av aksjene i Berg Sparebank Eiendomsmegling AS. Styret vurderer risiko og kapitalbehov knyttet til disse virksomhetene som uvesentlig i forhold til bankens egen risiko. Der hvor det er hensiktsmessig er det også vist informasjon for konsernet i tabeller. Side: 5 av 26

4 FINANSIELL UTVIKLING For 2009 viser bankens regnskap et resultat før skatt på NOK 23,2 mill. Dette er NOK 9,4 mill bedre enn i 2008. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) er resultatet styrket fra 0,71 % i 2008 til 2,07 % i 2009. Rentenettoen er økt med NOK 2,2 mill. Den marginale økningen skyldes primært forvaltningsvekst drevet av utlån. I prosent av GFK faller rentenettoen fra 2,10 % i 2008 til 2,07 % i 2009. Gradvis økte kostnader på ekstern funding, lavere kundemargin og sterk konkurranse er hovedårsakene. Andre driftsinntekter har økt med NOK 3,5 mill. I prosent av GFK øker andre driftsinntekter fra 0,63 % i 2008 til 1,13 % i 2009. Det er en positiv utvikling på bankens portefølje av verdipapirer som forklarer inntektsøkningen. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester er redusert med NOK 0,4 mill. ift 2008. Driftskostnadene for 2009 målt i nominelle kroner er NOK 2,3 mill høyere enn kostnadene for 2008. Målt mot GFK er kostnadene økt med 0,01 % fra 1,53 % i 2008 til 1,54 % i 2009. Økte personalkostnader som følge av økt bemanning trekker driftskostnadene opp. Tap på utlån og garantier utgjør summen av individuelle nedskrivninger, nedskrivninger på grupper av lån, konstaterte tap og inngått på tidligere tap. Ved utgangen av 2009 kostnadsføres netto NOK 8,8 mill i tap på utlån og garantier mot NOK 5,5 mill i 2008. Berg Sparebank har i 2009 en utlånsvekst eksklusive Terra Boligkreditt på 6,81 %, og en innskuddsreduksjon på 2,7 %. Bankens forvaltningskapital har økt med 4,3 % til NOK 2 108,1 mill. Tabell 1 Utvikling resultatregnskap 2008-2009 BERG SPAREBANK - REGNSKAP PR. 31. desember 2009 * % av gjennomsnittlig forvaltning 31.12.2009 31.12.2008 RESULTATREGNSKAP TNOK %* TNOK %* Netto rente- og kredittprov.innt. 47.310 2,26 48.071 2,46 Netto gevinst/tap på obl. 3.745 0,18-2.877-0,15 Netto gevinst/tap på aksjer 5.612 0,27-4.119-0,21 Netto gevinst/tap på valuta -175-0,01 786 0,04 Netto gevinst/tap verdip./valuta 9.182 0,44-6.210-0,32 Sum andre driftsinntekter 19.547 0,93 5.318 0,27 Sum totale inntekter 66.857 3,20 53.389 2,73 Sum kostnader 32.146 1,54 29.858 1,53 Driftsresultat før tap på utlån 34.711 1,66 23.531 1,20 Tap på utlån 9.023 0,43 5.800 0,30 -Inngått på tidligere tap på utlån -221-0,01-344 -0,02 Sum tap på utlån 8.802 0,42 5.456 0,28 Gev/tap verdipap. anleggsm. -2.708-0,13-4.284-0,22 Periodens driftsresultat 23.201 1,11 13.791 0,71 31.12.2009 31.12.08 Endr. i %: BALANSE TNOK TNOK Brutto utlån 1.799.906 1.685.113 6,81 SUM EIENDELER 2.108.113 2.020.696 4,33 Sum innskudd fra kunder 1.349.820 1.392.286-3,05 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 2.108.113 2.020.696 4,33 Soliditet (EK-prosent) 9,35 8,96 Innskuddsdekning 74,99 82,62 Egenkapitalrentabilitet 8,71 4,47 Side: 6 av 26

5 RISIKO OG KAPITALSTYRING 5.1 Innledning I tråd med bankens policy for risikostyring har styret en løpende vurdering av interne prosesser og rutiner for kartlegging og overvåkning av de risikofaktorer som banken er eksponert for. ICAAP er et viktig ledd i dette arbeidet. 5.2 Organisering og ansvar Et godt internt kontrollmiljø forutsetter forankring i hele organisasjonen; fra den enkelte medarbeider til ledelsen. Det overordnede ansvar for risikostyring er hos banksjef. Dette skal sikre nødvendig forankring i konsernets ledelse. For videre å sikre et godt internt kontrollmiljø er velfungerende risikostyringsfunksjoner avgjørende. Virksomheten har etablert følgende styrings- og kontrollstruktur: Ansvar Figur for 2 Styrings- gjennomføring og av kontrollstruktur konsernets overordnet styring og kontroll av risiko er organisert på følgende måte: Styret Godkjenne risikopolicy og risikostrategier Daglig leder Kommunisere risikopolicy Implementere risikostrategier Sikre etterlevelse og uavh. bekreftelse Identifisere Analysere Måle Styre og kontrollere Følge opp Reagere og forbedre Rapportere Risk Management Metoder og verktøy Måling og aggregering Oppfølgning og risikostatus Aggregert rapportering til styret Ekstern revisjon Bekreftelse til styret og toppledelse om risikostyring Uavhengig bekreftelse på kvalitet i risikostyringsprosessen Bekreftelse om at de kontrollprosesser som ledelsen bygger på for å avdekke, hindre eller korrigere risiko fungerer som forutsatt 1. linje forsvar 2. linje forsvar 3. linje forsvar Instrukser, rammer og fullmakter Formell rapportering Risk Management ivaretas av banksjef sammen med ledelsen. 5.3 Bankens overordnede risikostyringsprosess Bankens overordnede styringsprosess er dels basert på et tett samarbeid mellom administrasjonen og styret, og dels gjennom virksomhetens rammeverk, som sørger for at vesentlige, risikoreduserende oppgaver utføres til rett tid. Side: 7 av 26

Administrasjonen har gjennom banksjef et tett samarbeid med styret, og aktiviteter som kan medføre vesentlig risiko/tap tas opp i og godkjennes av dette før de iverksettes. Alle risikopolicies vurderes av styret årlig, og ellers hvis lover, pålegg eller andre endringer i samfunnet rundt oss eller i egen organisasjon gjør det nødvendig. For alle overordnede stillinger i banken er det utarbeidet stillingsinstrukser. Disse sikrer at det for alle risikoområder finnes en ansvarlig leder. Fullmakter på alle nivåer, hjemlet i styrevedtatt bevilgningsreglement, sikrer risikobegrensning. Berg Sparebank har de siste 5 år hatt intern kredittrevisjon gjennom banksjef som overvåker at stillingsinstrukser, fullmakter og rutiner følges. Avvik rapporters til styret. 5.3.1 Rapportering til styret På overordnet nivå rapporterer banksjef til styret om status i henhold til bankens internkontroll på årlig basis. Basis for rapporteringen er øvrige lederes rapportering etter Forskrift om risikostyring og internkontroll kapittel 3, avviksrapporter, oppfølgning av bankens oppgavekalender og informasjon som fremkommer i ledermøter. Styret får periodisk risikorapport kvartalsvis. I øvrige møter gis denne muntlig. Alle aktiviteter som kan medføre vesentlig risiko for banken fremlegges for styret for godkjenning før de iverksettes. 5.3.2 ICAAP prosessen ICAAP-beregninger vil rutinemessig bli benyttet for å sikre at banken til enhver tid møter kapitalkravene, evt. gjøre det som er nødvendig for å møte dem. Beregninger benyttes også i budsjettarbeidet for å kvalitetssikre budsjettet i forhold til kapitalkravene. I forbindelse med det årlige strategiske arbeidet gjøres det ICAAP-analyser for de forskjellige scenarioer for å sikre at valgte strategier ikke forrykker bankens situasjon i forhold til kapitalkravene. Mål for ansvarlig kapital/kjernekapital vurderes og fastsettes av styret. 5.4 Overordnede økonomiske hovedmål og kapitalstrategi 5.4.1 Overordnet mål for risiko og risikovilje Risikoevne defineres som bankens økonomiske evne til å ta risiko, både absolutt og i relative former. Den viktigste faktor i en banks risikoevne, er egenkapitalen. Andre viktige faktorer er typisk: Inntjening/lønnsomhet (evne til å ta eventuelle tap over driften) Likviditet Balansesammensetning Det er viktig å forstå at bankens risikoevne i den store sammenheng må anses som en delvis relativ størrelse, avhengig av konjunkturer, det finansielle markedet, regulatoriske forhold osv. Dette er essensielt i bankens samlede arbeid med risikostyring. Risikovilje defineres som bankens vilje til å ta risiko. Grovt sett kan man si at bankkonkurser er forårsaket av at risikoviljen sett fra det finansielle markedet, regulatoriske myndigheter osv på et gitt tidspunkt i fremtiden er større enn risikoevnen. Dels skyldes det endrede forutsetninger over tid (nedgangskonjunkturer, engasjement med dårlig utvikling, begrenset tilgang til likviditet, endrede rammevilkår), dels at banken har undervurdert risikoer og dels at banken har vært eksponert for risikoer som den selv ikke har sett. All erfaring tilsier derfor at risikoviljen skal være betydelig mindre enn risikoevnen. Side: 8 av 26

Følgende forretnings/risikoområder er dekket av egne policydokumenter hvor bankens risikovilje er definert: Tabell 2 Risikotoleranse Risikotype Kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko Operasjonell risiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko i bal. Forretningsrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Risikovilje Liten/Middels Liten/Middels Ubetydelig Liten/Middels Liten/Middels Middels Ubetydelig/Liten Liten/Middels 5.4.2 Fastsettelse av kapitalmål Banken ønsker å ha en kapitaldekning som sikrer at banken er tilstrekkelig kapitalisert i forhold til den risiko som tas. Minimumskravet i henhold til forskriftens Pilar 1 er på 8 %. I tillegg skal banken ha tilstrekkelig kapital for å dekke den tilleggsrisiko som følger av at banken skal oppfylle kravene til Pilar 2 (ICAAP). Størrelsen for å kunne oppfylle disse kravene vil variere over tid i henhold til den risiko banken velger å utsette seg for. Banken har definert 14 % kapitaldekning som et minimumsmål, og dersom bankens kapitaldekning kommer under 14 % skal tiltak iverksettes for å styrke bankens kapital. Dette fremgår av bankens strategidokument og kredittpolicy. Kapitaldekningen pr. 31.12.09 er på 18,3 %. 5.5 Forutsetninger som ligger til grunn for kapitalkravsberegning Banken benytter standardmetoden for å beregne kredittrisiko og basismetoden for å beregne operasjonell risiko. Styret er kjent med at enkelte risikoer er vanskelig å fange opp ved bruk av enkle modeller. Dette gjelder blant annet motpartrisiko og restrisiko. Den stresstest som benyttes legger til grunn at alle hendelsene inntreffer med en gang. Dette er en streng antagelse, da det er rimelig å anta at ikke alle hendelsene inntreffer samtidig (perfekt korrelerte). Valg av enkle modeller i beregning av kapitalbehovet vil kunne medføre et høyere kapitalkrav enn avanserte modeller som benytter porteføljeteori. Styret vurderer det slik at motpartrisiko og restrisiko er ivaretatt på en forsvarlig måte i årets ICAAP. Kapitalkravsforskriften 31-5 gir fritak fra krav om beregning av markedsrisiko dersom handelsporteføljen i selskapet vanligvis ikke er større enn fem prosent. Dette medfører at banken ikke har beregnet markedsrisiko i Pilar I. For vurdering av markedsrisiko vises det til kapitel 7.5. Side: 9 av 26

6 BEREGNING AV KAPITALKRAV I HENHOLD TIL PILAR 1 Banken har valgt standardmetoden for beregning av kapitalkrav til kredittrisiko og basismetoden for beregning av operasjonell risiko. Dette innebærer at beregningen av kapitalkrav for disse risikoer følger kapitalkravsforskriftens kategorier og vektingsregler. Regelverket etter kapitalkravsforskriften, Basel II, innebærer følgende vektingsregler av vesentlig betydning for kredittrisikoen i banken; Lån med pant i bolig innenfor 80 % av forsvarlig verdi gis risikovekt 35 %. Øvrige lån, vekter 100 % såfremt de ikke tilfredsstiller kravene til massemarkedsengasjementer Små og diversifiserte engasjementer, såkalte massemarkedsengasjementer, gis redusert vekting fra 100 % til 75 %. Fordringer mot institusjoner og pengemarkedsfond vekter 20 %, mens resterende hovedsakelig vekter 100 %. Obligasjoner med fortrinnsrett vekter 10% Beregning av kapital for operasjonell risiko etter basismetoden innebærer et kapitalkrav fastsatt i forhold til bankens rentenetto og andre inntekter. Vurdering av operasjonell risiko baseres på erfarte hendelser, hendelser i bransjen og iboende risikoer. 6.1 Ansvarlig Kapital og oppsummering regulatoriske krav Oppstillingen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital, og beregningsgrunnlaget. Tabell 3 Ansvarlig kapital 2009 2008 Morbank Konsern Morbank Konsern Ansvarlig og kjernekapital: Sparebankens Fond 189.200 189.200 173.558 173.558 Gavefond 800 800 300 300 Fondsobligasjoner 30.000 30.000 29.000 29.000 - Overfinansiering av pensjonsforpl. -3.238-3.238-2.214-2.214 - Utsatt skattefordel - - -2.239-2.239 - Immaterielle eiendeler og goodwill -658-658 -1.687-1.687 Sum kjernekapital før 50/50 fradrag 216.104 216.104 196.718 196.718 Fradrag: Ansvarlig kapital i finansinstitusjoner -16.415-16.415-12.658-12.658 Tilleggskapital fondsobligasjoner - - 1.000 1.000 Sum kjerne/ansvarlig kapital 199.689 199.689 185.060 185.060 Kapitaldekning (%) 18,32 % 18,22 % 17,33 % 17,22 % Kjernekapitaldekning (%) 18,32 % 18,22 % 17,33 % 17,22 % Beregningsgrunnlag: 1.089.949 1.095.775 Tabellen viser oppbygningen av ansvarlig kapital i banken. Av tabellen fremgår også minimumskravet til ansvarlig kapital og kapitaldekningen. Banken hadde per 31.12.2009 en kjernekapitaldekning på 18,3 % mot 17,3 % året før. Kapitaldekningen er lik kjernekapitaldekningen. Side: 10 av 26

Beregningsgrunnlaget blir beregnet på grunnlag av balanseposter (eiendeler) og utenom balanseposter, som består av garantistillelser og ubenyttede trekkrettigheter. Disse postene er tildelt ulik risikovekt ut fra den antatte kredittrisiko de representerer. Beregningsgrunnlag spesifisert for 2009 Utenom Eksponeringskategori Vekt Balanseposter balanse poster Beregnings grunnlag Kapitalkrav Stater Vekt 0% 35.455 0 0 Lokal regional mynd. 0 0 Offentlig eide foretak 0 0 Multilaterale utviklingsbanker 0 0 Institusjoner Vekt 100% 7.928 7.928 634 Institusjoner Vekt 20 % 62.929 12.586 1.007 Foretak Vekt 100 % 131.213 75.926 146.327 11.706 Massemarked Vekt 75 % 51 20.348 6.586 527 Pantsikkerhet i boligeiendom Vekt 35 % 1.417.515 18.772 496.699 39.736 Pantsikkerhet eiendom Vekt 100 % 145.868 349 153.815 12.305 Forfalte engasjementer Vekt 150 % 12.470 180 10.085 807 Forfalte engasjementer Vekt 100% 20.164 869 17.788 1.423 Høyrisiko-engasjementer 0 Obligasjoner fortrinnsrett Vekt 10% 40.072 35.200 5.767 461 Andeler verdipapirfond Vekt 20 % 84.701 16.940 1.355 Andeler verdipapirfond Vekt 100 % 16.938 16.938 1.355 Øvrige engasjementer Vekt 0% 14.278 0 0 Øvrige engasjementer Vekt 100% 139.177 8.517 133.452 10.676 Sum balanse og utenom balanseposter 2.128.759 160.161 1.024.911 81.993 Operasjonell risiko 96.463 7.717 - Fradrag standardmetode -31.425-2.514 Sum beregningsgrunnlag og kapitalkrav 1.089.949 87.196 Kapitalkrav knyttet til operasjonell risiko beregnes basert på basismetoden, hvor beregningsgrunnlaget er gitt ved 15 % av gjennomsnittlig inntekt siste tre år multiplisert med 12,5. 6.2 Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift, og utgjør primært 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er hovedsaklig knyttet til utlåns- og garantiportefølje samt verdipapirer. 6.2.1 Risikovilje og eksponering Banken har i all vesentlighet kredittrisiko knyttet til utlån til privat- og bedriftsmarkedet, i all hovedsak klassifisert i eksponeringskategoriene pantsikkerhet eiendom, foretak og øvrige engasjementer. Utlån pr 31.12.2009 utgjorde 1,8 mrd. Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som bl.a gir rammer for eksponering i person- og bedriftsmarkedet og geografisk markedsområde. Lån og kreditter til næringsformål skal ikke utgjøre mer enn 30 % av samlede lån og kreditter. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Bevilgningsfullmakten er revidert i 2008. Hvert enkelt engasjement utgjør en relativt liten andel av totalporteføljen. Pr 31.12.2009 utgjorde de største engasjementene 6,44 % av totale utlån; 10 største engasjement 6,44 % 3 største engasjement 3,66 % 0,4 mrd kroner, eller 23,0 % av brutto utlån, er lån til bedriftskunder pr 31.12.2009. Den største næringsgruppen innenfor bedriftsmarkedet er primærnæringer. Figuren under viser Side: 11 av 26

prosentvis fordeling av brutto utlån mellom person- og bedriftsmarkedet. Bedriftsmarkedet er delt inn i bransjer/næringer. Figur 3: Fordeling av utlån på sektor og næring (inkl. ubenyttede trekkrettigheter) Offentlige 0,0 % Primærnæring 6,1 % Servicenæring 2,6 % Personmarked 77,0 % Handel 2,0 % Industri 3,0 % Øvrige næringer 9,3 % Banken har utover dette likviditetsreserve plassert i rentepapirer og bankinnskudd. Kredittrisiko knyttet til øvrige motparter utgjør imidlertid en mindre andel av kredittrisikoen som en følge av at motpartene er Staten, samt kredittinstitusjoner med lav vekting blant annet DnB NOR og Terra BoligKreditt. Investeringer i aksjer er i all vesentlighet plassert i aksjefond eller i Terra- Gruppen. De risikofaktorer som banken anser å ville kunne ha størst påvirkning på kredittrisikoen er Arbeidsledighet - sviktende betalingsevne Renteøkning - sviktende betalingsevne Fall i boligpriser redusert sikkerhet Verdi på sikkerhetene er vurdert for høy Sviktende inntjening og konkurs hos bedriftsmarkedskunder Dårlig kredittskjønn og kredittarbeid feilvurderinger i enkelt saker og svakheter i kredittkulturen Lån prises for lavt i forhold til risiko Side: 12 av 26

Tabell 4: Eksponering fordelt på engasjementstyper og spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav Utenom Eksponeringskategori Vekt Balanseposter balanse poster Beregnings grunnlag Kapitalkrav Stater Vekt 0% 35.455 0 0 Lokal regional mynd. 0 0 Offentlig eide foretak 0 0 Multilaterale utviklingsbanker 0 0 Institusjoner Vekt 100% 7.928 7.928 634 Institusjoner Vekt 20 % 62.929 12.586 1.007 Foretak Vekt 100 % 131.213 75.926 146.327 11.706 Massemarked Vekt 75 % 51 20.348 6.586 527 Pantsikkerhet i boligeiendom Vekt 35 % 1.417.515 18.772 496.699 39.736 Pantsikkerhet eiendom Vekt 100 % 145.868 349 153.815 12.305 Forfalte engasjementer Vekt 150 % 12.470 180 10.085 807 Forfalte engasjementer Vekt 100% 20.164 869 17.788 1.423 Høyrisiko-engasjementer 0 Obligasjoner fortrinnsrett Vekt 10% 40.072 35.200 5.767 461 Andeler verdipapirfond Vekt 20 % 84.701 16.940 1.355 Andeler verdipapirfond Vekt 100 % 16.938 16.938 1.355 Øvrige engasjementer Vekt 0% 14.278 0 0 Øvrige engasjementer Vekt 100% 139.177 8.517 133.452 10.676 Sum balanse og utenom balanseposter 2.128.759 160.161 1.024.911 81.993 Tabellen over viser bankens totale eksponering innenfor ulike engasjementskategorier samt kapitalkrav. Eksponeringen omfatter både balanseførte og poster utenfor balansen. Berg Sparebank har om lag 73,4 % av sin kreditteksponering (brutto) i engasjementstypen Pantsikkerhet eiendom. Forfalte engasjementer utgjør 1,5 % av samlet kreditteksponering. Hensyntatt risikovekting (kapitalkrav ihht Pilar I) utgjør pantsikkerhet eiendom 63,5 % av kapitalkravet, mens foretak og øvrige engasjementer utgjør henholdsvis 14,3 % og 13,0 %. Tabellen under viser den geografiske fordelingen av utlån. Tabell 5: Utviking i utlån fordelt på geografiske områder (kun morbank) 2009 2008 Halden 1.470.325 76,5 % 1.404.588 79,3 % Fredrikstad 178.862 9,3 % 153.363 8,7 % Øvrige 274.063 14,2 % 212.690 12,0 % Totalt 1.923.250 100,0 % 1.770.641 100,0 % Banken har Halden og Fredrikstad kommuner som markedsområde, og ca. 85 % av lån og garantier gjelder kunder med bosted Halden og Fredrikstad. Side: 13 av 26

Tabell 6: Balansen fordelt etter løpetider Sum 0-1 1-3 3-12 1-5 Over Uten mndr. mndr. mndr. år 5 år løpetid Kontanter 14.278 14.278 Fordring sentralbank 35.455 35.455 Utlån til kredittinstitusjoner 18.949 15.649 900 0 2.400 Utlån til kunder 1.778.605 113.653 18.840 84.780 452.160 1.130.474-21.302 Obligasjoner 98.370 0 0 2.008 90.384 5.978 Øvrige eiendeler 162.456 3.623 658 1.180 156.995 Sum eiendeler 2.108.113 168.380 19.740 87.446 546.124 1.136.452 149.971 Gjeld til kredittinstitusjoner 295.000 30.000 40.000 225.000 Innskudd fra kunder 1.429.146 1.255.170 93.858 80.118 Obligasjonsgjeld 134.816 59.928 74.888 Øvrig gjeld 21.973 5.802 5.964 5.264 4.943 Ansvarlig lån 30.000 30.000 Egenkapital 197.178 197.178 Sum gjeld og egenkapital 2.108.113 1.260.972 35.964 199.050 380.006 34.943 197.178 Netto likviditetseksponering 0 (1.092.592) (16.224) (111.604) 166.118 1.101.509 (47.207) Kassekreditt er medtatt under restløpetid 0-1 mnd. Tabellen over viser balansepostene fordelt etter løpetid. Bankens garantier på NOK 36,9 mill har i all vesentlighet en løpetid på 5 år, mens ubenyttede kredittrammer på om lag NOK 123,4 mill i all vesentlighet forfaller innen ett år (jfr. note 7). Tabell 7: Utlånsengasjementer på risikoklasser 2009 2008 Brutto Individ. Brutto Individ. Risikoklasser utlån Garantier nedskr. utlån Garantier nedskr. Lav 1.740.313 32.867 1.600.178 34.407 Normal 111.779 1.617-123.446 20.434 - Høy 12.363 2.409-19.433 1.916 - Engasjement m/nedskriv 55.864-14.174 24.248-7.277 Ikke klassifisert 2.931 12-3.336 31-1.923.250 36.905 14.174 1.770.641 56.788 7.277 Brutto utlån i tabellen over inkluderer ubenyttede trekkrammer med 123,4 mill kroner i 2009 og 85,5 mill kroner i 2008. I henhold til bankens rutiner skal alle vesentlige engasjement risikoklassifiseres. Klassifiseringen er basert på betjeningsevne og sikkerhet. Det er 5 ulike risikokategorier; ingen risiko, lav risiko, middels risiko, middelshøy risiko og høy risiko. Kundene blir klassifisert i forhold til engasjement/økonomi ved avtaleinngåelse, samt historikk gjennom engasjementets løpetid. Det er gjort en vurdering av utlånsporteføljen i forhold til sannsynligheten for tap avhengig av klassifisering (jfr. tabell). Sannsynligheten for tap varierer med kundens klassifisering - økende mot høyere risiko/dårligere klassifisering. Engasjementer med individuelle nedskrivinger er i 2009 plassert i egen klasse. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen og benyttes også mht prising av risiko. Høyere risiko gir høyere rente. Styret forventer tap på utlån kommende år på 0,35 % av brutto utlån. Forventet tap i forhold til renteinntekter for lån til personmarkedet og næringslivsengasjement i gruppen lav og middels risiko er beskjedent, mens tap i risikoklasse høy forventes å omfatte en betydelig del av renteinntektene. Utlånsveksten er pr. 31.12.2009 på 6,81 % eksklusive Terra Boligkreditt. Veksten har gjennom året primært skjedd på godt sikrede lån, og hovedsakelig innenfor personkundemarkedet. Selv om det i løpet av året er iverksatt tiltak for å redusere bankens mislighold har brutto misligholdte engasjementer økt med NOK 6,1 mill. til NOK 32,6 mill. Side: 14 av 26

Tabell 8: Utvikling i misligholdte og nedskrevne engasjementer 2009 2008 Brutto misligholdte engasjementer 32635 26555 Individuelle nedskrivninger 11164 4459 Netto misligholdte engasjementer 21.471 22.096 Tapsutsatte ikke misligholdte engasjementer 27382 17251 Individuelle nedskrivninger 3010 2818 Netto tapsutsatte ikke misligholdte engasjementer 24.372 14.433 Inntektsførte renter på tapsmerkede lån utgjorde kr. 4.000'. Tabellen omfatter alle kontrakter i mislighold og kontrakter hvor det er identifisert tapspotensial. Tabell 9: Spesifikasjon over periodens bokførte tap 2009 2008 Årets endring i individuelle nedskrivninger 6.898 2.300 Årets endring i gruppenedskrivninger -217-617 +Konstatert tap på engasjement med tidligere individuell nedskrivning 2.082 2.283 +Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere individuell nedskrivning 260 1.834 -Inngått på tidligere konstaterte tap -221-344 Tap på utlån i resultatregnskapet 8.802 5.456 I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap etter fradrag for inngang på tidligere avskrevne fordringer. Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av tap på utlån og garantier ihht. Kredittilsynets utlånsforskrift av 21. desember 2004 og etter reglene for god regnskapskikk. Utlån, misligholdte/tapsutsatte lån og individuelle / gruppevise nedskrivninger Lån og finansiell leasing er regnskapsmessig behandlet i henhold til Kredittilsynets forskrift FOR 2004-12-21 nr 1740: Forskrift om regnskapmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner ( Utlånsforskriften av 2004 ) og regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Utlån er vurdert til nominelle verdier med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån der det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall har påløpt. Misligholdte lån defineres som misligholdt når forsinket betaling er mer enn 90 dager og forsinkelsen ikke skyldes tilfeldige forhold hos kunden. Tapsutsatte lån er ikke nødvendigvis misligholdt, men kundens økonomiske situasjon og verdien av sikkerhetene innebærer fare for tap. Lån som er fullt nedskrevet som følge av at tap er konstatert, fjernes fra balanseoppstillingen og inngår ikke i brutto utlån. Dersom det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall, har påløpt, måles tapet som differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte framtidige kontantstrømmene (eksklusiv framtidige kredittap som ikke har påløpt), diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente (dvs. den effektive renten beregnet ved førstegangsinnregning). Tapsbeløpet innregnes i resultatet. Friskmelding av misligholdte engasjement skjer etter individuelle vurderinger som tilsier at engasjementet ikke lenger vurderes som tapsutsatt. Nedskrivninger for kredittap er foretatt på individuelle utlån, samt at det i tillegg er foretatt gruppenedskrivninger. Når et misligholdt engasjement vurderes som umulig å inndrive, konkursbehandling er avsluttet eller insolvens er konstatert, og eventuelle sikkerheter er realisert eller overtatt, bokføres tapet som konstatert. Konstaterte tap (tap som regnes som endelige) og inngang på tidligere konstaterte tap føres over resultat etter hvert som de oppstår. Side: 15 av 26

6.2.2 Styring og kontroll Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som bl.a. gir rammer for eksponering i Person- og Bedriftsmarkedet og geografisk markedsområde. Lån og kreditter til næringsformål skal ikke utgjøre mer enn 30 % av samlede lån og kreditter. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Bevilgningsfullmakten ble revidert i 2008. I bankens kredittsystemer er det lagt inn autorisasjonsgrenser i tråd med den enkelte kredittmedarbeiders bevilgningsfullmakt. Samtlige utlån depotkontrolleres før utbetaling. Bankens kreditthåndbok og kontinuerlig kompetanseutvikling innen kredittområdet skal bidra til å minimalisere den operasjonelle risikoen. Bankens mislighold følges kontinuerlig og rapporteres til styret månedlig. Styret vurderer bankens kredittrisiko som tilfredsstillende. Dokumentasjon, eksponering og risikoklassifisering PM I personmarkedet er dokumentert betalingsevne, betalingsvilje og sikkerheter avgjørende for engasjementets størrelse. Som en hovedregel skal det stilles krav om minst 20 % egenkapital. Dersom dette kravet avvikes, skal det i utgangspunktet søkes kompensert av ekstra sikkerheter. Alle kunder med tilhørende lån og kreditter skal risikoklassifiseres ved behandling av lånesøknad. Dokumentasjon, eksponering og risikoklassifisering BM I bedriftsmarkedet skal kundens betalingsevne vurderes og bør dokumenteres. Dette gjøres ved gjennomgang av kundens drifts/likviditets/investeringsbudsjetter, gjennomgang av regnskaper m.v. Betalingsvilje skal være dokumentert gjennom tidligere kundeforhold eller gjennom innhenting av kredittopplysninger. Nye kunder med dårlig betalingshistorikk skal gis avslag. Betalingsevne, betalingsvilje og sikkerheter er avgjørende for det enkelte engasjements størrelse. Størrelsen på kreditter til enkeltkunder skal holdes innenfor de rammer som er definert av lover og forskrifter. Bankens samlede utlån til næringslivet i sin helhet og til ulike bransjer skal ha en god spredning. Maksimum engasjement for en enkeltkunde skal ikke overstige 25 % av egenkapitalkravet. I løpet av de 6 siste årene har utlånsporteføljens sammensetning endret seg fra 75 % til nærmere 80 % andel lån til personmarkedet. Dette har redusert risikoen i utlånsporteføljen. Risikoklassifisering bidrar til redusert risiko for tap samt riktigere prising av risiko, og skal foretas på alle engasjementer. Andelen engasjementer i risikoklasse A og B (lav risiko) utgjør 90,5 % av total utlånsportefølje. Tilsvarende utgjør andelen engasjementer i risikoklasse D og E (høy risiko) 0,6 %. Andelen ikke klassifisert utgjør 0,2 %. Banken har kjørt en egen kredittrisikoberegning basert på utlånsporteføljens fordeling på ulike risikoklasser. Kapitalbehovet som fremkom av denne beregningen var lavere enn kapitalbehovet generert av standardmetoden, og vi har derfor valgt å benytte standardmetoden basert på forsiktighetsprinsippet. 6.2.3 Kapitalbehov (Regulatoriske minimumskrav) Styret ser ikke behov for tilleggsavsetninger utover standardmetoden og minstekravet. 6.3 Operasjonell risiko Banken har valgt basismetoden for beregning av kapitalkrav. I basismetoden er beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital gitt ved 15 % av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12,5, jf. 42-1 i kapitalkravsforskriften. Side: 16 av 26

6.3.1 Risikovilje og eksponering Banken har en ubetydelig risikovilje når det gjelder operasjonell risiko, men er eksponert for betydelig iboende operasjonell risiko gjennom sin virksomhet. Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter sin hensikt, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell adferd. 6.3.2 Styring og kontroll Det er i løpet av 2009 sluttført et betydelig arbeid for å etablere og revidere arbeidsprosesser og rutiner. Målet er å eliminere operasjonell risiko. Fra 1.1.2005 har banken iht. ny forskrift etablert nye anti-hvitvasking systemer, og banken har en egen anti-hvitvaskingsansvarlig. Kombinasjon av rutiner, årvåkenhet og it-systemer som overvåker mistenkelige transaksjoner gjør at vi vurderer bankens aktivitet innenfor lov og forskrifts krav. Svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Erfaringen etter konverteringen fra EDB Fellesdata til SDC bekrefter det. Det er derfor gledelig å konstatere at 2009 har vært driftsmessig mer tilfredsstillende enn tidligere år. Forbedring og optimalisering av it-systemene har fortsatt høy prioritet i Terra Gruppen AS. Organisasjon har i 2009 vært preget av opplæring av 3 nye medarbeidere, kontrollbesøk fra Bankenes sikringsfond, organisasjonsendring samt for rådgiverne start på læringsløpet som skal ende i autorisering som finansielle rådgivere. I tillegg har vi i høst kjørt opplæring og test på medarbeiderutviklingsverktøyet MUV. Verktøyet vil bli tatt i bruk fra 2010. Med nyrekruttering følger det behov for opplæring i produkter, systemer og rutiner. Dette er i en periode med på å øke den operasjonelle risiko. Styret vurderer den operasjonelle risiko samlet sett som moderat. De ulike forretnings- og risikoområders utvikling rapporteres til styret gjennom flere forskjellige rapporter og med ulik hyppighet. Månedlig: Resultatregnskap og balanse Bevilgningsrapport Misligholdsrapport Kvartalsvis: Delårsregnskap Store engasjementer Nedskrivninger og risikoklassifisering Periodisk risikorapport o Kreditt o Kapitaldekning o Funding/Likviditet o Verdipapirer Årlig: Årsrisikorapport o Kredittrisiko Store engasjementer Innskudd Utlån o Likviditetsrisiko o Renterisiko o Valutarisiko o Soliditetsrisiko o Markedsrisiko (kursrisiko) o Operasjonell risiko. Side: 17 av 26

I samsvar med Styrets retningslinjer for kvalitetssikring og internkontroll vedtatt 13.9.2007, jfr. Internkontrollforskriftens 2-2, vurderes og rapporteres vesentlige risikoforhold knyttet til bankens sentrale virksomhetsområder til bankens styre. Innenfor hvert av nedenstående områder har ansvarlig leder foretatt vurdering av de ulike risikoer knyttet til organisering, rutiner og utførelse for de viktigste produkter og tjenester. Virkeområde: Ansvarlig: Ledelse Banksjef Kreditt Leder bedriftsmarked Regnskap Controller IKT Interne funksjoner Kunde Leder personmarked Dagligbank Konto Dagligbank Kasse Dagligbank Plassering Dagligbank Personforsikring Det tilstrebes at internkontrollen skal være en kontinuerlig prosess, og ikke en aktivitet som kun foretas ved hvert halvår og årsskiftet. Disse kontrollene sammenholdes med ekstern revisors uavhengige vurdering av internkontrollen og rapporteres til styret en gang i året. Overordnet styring og kontroll av risiko er beskrevet i kapittel 5 ovenfor. 6.3.3 Kapitalbehov (Regulatorisk minimumskrav) Banken har etter styrets oppfatning etablert gode rutiner, policyer og styringssystemer tilpasset bankens størrelse og kompleksitet. Styret legger imidlertid til grunn at bankens administrative ressurser er begrensede, og har derfor i kapitalkravberegningen for Pilar II under operasjonell risiko avsatt NOK 1,5 mill i kapital basert på ovennevnte vurdering. Side: 18 av 26

7 VURDERING AV KAPITALBEHOV PILAR 2 7.1 Oppsummering Kapitalbehov er vurdert på bakgrunn av samlet eksponering og selskapets styring og kontroll med risikoen. Det er utført stresstester for å sikre at bankens kapital er robust nok til å håndtere en stressituasjon. Eksponering Stresstest Styring & kontroll Kapitalbehov I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - minimumskrav til ansvarlig kapital, samt en nærmere beskrivelse av beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregninger som er gitt. Tabell 10: Bankens interne kapitalbehov etter ICAAP prosessen Mill. kr. Minstekrav Pilar 1 ICAAP 31.12.2009 Kredittrisiko - utlånsporteføljen 75,1 75,1 "Kredittrisiko" - verdipapirporteføljen 3,2 26,5 "Kredittrisko" - eiendommer 1,3 0,0 Totalt - "kredittrisiko" 79,5 101,6 Konsentrasjonsrisiko 7,9 Markedsrisiko handelsporteføljen 0,0 0,0 Markedsrisiko bankportefølje eksl kredittrisiko 1,0 Forretningsrisiko 6,5 Likviditet/omdømmerisiko 15,3 Strategisk risiko 3,0 Forsikringsrisiko 0,0 Operasjonell risiko 7,7 9,2 Sum kapitalbehov før diversifisering 144,5 Diversifisering 0,0 Sum Kapitalbehov 144,5 Sum minstekrav Pilar 1 (8 %) 87,2 87,2 Faktisk ansvarlig kapital 199,7 Kapitaldekning 18,3 % Kapitalbehov i % av pilar 1 og 2 13,3 % Buffer 5,1 % Tabellen over viser oppbygningen av bankens vurderte interne kapitalbehov etter ICAAP prosessen, satt opp mot bankens ansvarlige kapital. Forskjellen er bankens vurderte kapitalbuffer. Side: 19 av 26

7.2 Operasjonell risiko Det er foretatt kvantitative vurderinger over tap i verste fall i banken, og den operasjonelle risiko vurderes å være lav. Det vil likevel være iboende begrensninger som gjør at operasjonelle hendelser kan og vil oppstå. 7.2.1 Kapitalbehov (ICAAP krav) Forskriftens beregning av operasjonell risiko på NOK 7,7 mill er økt med NOK 1,5 mill til NOK 9,2 mill, som en følge av at styret vurderer bankens administrative ressurser å være begrensede i en overgangsperiode. 7.3 Kredittrisiko Usikkerheten rundt kredittap og konsekvensene av økte kredittap utgjør en vesentlig risiko for banken. Det er på denne bakgrunn foretatt vurderinger og analyser av bankens tap i verste fall. En naturlig og rimelig konsekvens av økte kredittap vil være at banken strammer inn på kredittretningslinjene og øker kravene til kundens betjeningsevne for å gi finansiering. Beregningene etter stresstest kreditt viser at banken har et overskudd av ansvarlig kapital ift. minimumskravet på NOK 94 mill., og en kapitaldekning over minimumskravet på 8 % med 8,2 % -poeng. Kapitaldekningen er 2,2 % -poeng over bankens selvpålagte minimumskrav på 14 %. 7.3.1 Kapitalbehov (ICAAP krav/ Pilar 2) Tallene som fremkommer i kolonnen ICAAP er risiko pr. 31.12.2009 (tabell 10). Faktisk ansvarlig kapital er lik i begge kolonner. I denne tabellen er det ikke tatt hensyn til endring i ansvarlig kapital fra driften i denne perioden. Vi har gjennomført en egen beregning av kredittrisiko på utlånsporteføljen utover standardmetoden. Den viste imidlertid et lavere kapitalbehov til kredittrisiko, og basert på forsiktighetsprinsipp har vi derfor valgt å benytte standardmetoden. 7.4 Konsentrasjonsrisiko 7.4.1 Risikovilje og eksponering Konsentrasjonsrisiko er risiko for tap som følge av konsentrasjon om store enkeltkunder; enkelte bransjer; geografiske områder; sikkerheter med samme risikoegenskaper (for eksempel priser), motparter i interbank operasjoner eller handel med finansielle derivater. Store engasjement er engasjement som utgjør mer enn 10 % av egenkapitalen. Over tid bør Berg Sparebank ikke ha mer enn 10 såkalte store næringslivsengasjement. 7.4.2 Styring og kontroll Eksponeringen i enkelte spesielt konjunkturfølsomme bransjer skal minst årlig være gjenstand for diskusjon i bankens styre. For Berg Sparebank gjelder dette følgende bransjer: restaurant, bygg, eiendom, IKT og entreprenørbransjen. Alle kunder med tilhørende kreditter skal risikoklassifiseres ved behandling av lånesøknad. Restrisiko er risikoen for at deponerte sikkerheter ikke dekker låneengasjementet fullt ut dersom engasjementet misligholdes og pant må realiseres. I vår kredittpolicy har vi rammer for belåning innenfor 80 % av verdigrunnlag på PM og innenfor 70 % på BM. Dette er tiltak som reduserer bankens restrisiko til et nivå som styret anser som akseptabelt. 7.4.3 Kapitalbehov (ICAAP krav) I dagens markedssituasjon er det usikkerhet knyttet til utvikling innenfor noen av de bransjene hvor banken er eksponert. Spesielt ledighetsøkning fremover, samt redusert aktivitet i noen næringer, gjør banken mer risikoutsatt. Side: 20 av 26