Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger. Pedagogstudentene arbeider for medlemmenes rettigheter og at lærerutdanningene er profesjonsutdanninger av høy kvalitet. Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper. 1

Kvalitet i høyere utdanning Kvalitet i høyere utdanning er med på å sikre en god samfunnsutvikling. En tydelig statlig involvering er derfor nødvendig, både for å sikre rett til høyere utdanning og kvaliteten på utdanningene. Det skal være klare nasjonale rammer som legger til rette for institusjonell frihet og sikrer gode muligheter for studentmobilitet. Dersom en student skifter studiested i løpet av utdanningen må studentens læringsutbytte sikres jmf. gjeldende rammeplan. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert, og ikke til hinder for kvaliteten på studiene eller på de uteksaminerte studentene. Institusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver som skikkethetsvurdering, uten å risikere økonomiske tap. I utviklingen av høyere utdanning må internasjonale strømninger vurderes opp i mot nasjonale behov. Det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling og samarbeid. All vurdering skal foretas ut ifra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal i hovedsak benyttes eksterne sensorer ved eksamen, og studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. Det bør vurderes om dagens struktur i høyere utdanning er til det beste for samfunnets behov. Det skal utredes om hvilke konsekvenser en sentralisering av UHsektoren vil ha. Styrking av fagmiljø og rekruttering er viktige aspekter i dette. Studentenes rettigheter Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning i studiet er viktig for å sikre kvalitet og gode vilkår gjennom utdanningen. Høyere utdanning skal være gratis, og studenter skal ikke pålegges utgifter utover nødvendige læremidler. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten skal tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder. Fullført utdanning skal gi uttelling i form av pensjonspoeng. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være godkjent fravær. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene. Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg. Det skal legges til rette for at studenter systematisk evaluerer undervisning og praksis. 2

Obligatorisk undervisning skal kun benyttes dersom kompetansen studentene skal tilegne seg ikke kan oppnås på en annen måte. Ved bruk av obligatorisk undervisning skal det være mulighet for gyldig fravær. Våre utdanninger Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til pedagogiske stillinger i utdanningssystemet. Lærerutdanningene skal hele tiden søke etter å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte hverdagen i barnehage og skole. Utdanningene skal være yrkesrelevante og gi studentene en god faglig tyngde og en klar profesjonsidentitet. Lærerstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere, og det forventes derfor en god innsats både individuelt og sammen med medstudenter, lærerutdannere og praksislærere. Utdanningene skal være krevende og motiverende, og må derfor stille tydelige krav og forventninger til studentene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Utdanningene skal være basert på forskning og gi studentene innsikt i lærerutdannernes FoU-prosjekter, med mulighet for deltakelse. Studentene skal planlegge, og gjennomføre, egne FoU-prosjekter. Det faglige nivået i lærerutdanningene må være på et høyt nivå for å sikre gode og kompetente lærere i skolen og barnehagen. Didaktisk teori og metode skal stå sentralt i alle fag i lærerutdanningene. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Grunnskolelærer- og lektorutdanningen skal være en integrert femårig masterutdanning. Likevel skal disse være ulike lærerutdanninger, med ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. De treårige faglærerutdanningene bør på sikt fases ut. Det bør etableres grunnskolelærerutdanninger med spesielt fokus på de praktisk-estetiske fagene og lektorutdanninger i praktisk-estetiske fag med kun ett undervisningsfag. Det skal være mange og gode mastertilbud på barnehagelærerutdanningen etter endt bachelorgrad, som kvalifiserer til og er relevant for arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar en mastergrad, og at barnehagelærerutdanningen på sikt blir en integrert femårig masterutdanning. Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Studentene skal sikres god oppfølging og veiledning underveis i studiet med mål om å ansvarliggjøre og støtte studentene i deres progresjon. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering der alle parter i utdanningen skal delta. 3

Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar at studenter er godt orientert om skikkethetsvurderingen og vet hvilke rettigheter og plikter som følger denne ordningen. Skikkethetsvurderingen skal inneholde et intervju i løpet av første studieår. Det må legges til rette for kvalitetssikrede og akkrediterte desentraliserte og nettbaserte studier i lærerutdanningene. Disse studiene skal gi samme sluttkompetanse som campusbaserte lærerutdanninger og følge samme rammeplan som disse. Studentenes sluttkompetanse må sikres ved nasjonal styring av struktur og innhold. Andre veier inn i læreryrkene skal sikre studentenes sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene. Dette gjelder også for studenter som tar praktisk pedagogisk utdanning. Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Skolen og barnehagen er mangfoldig og trenger lærere med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at det finnes ulike lærerutdanninger som kvalifiserer til arbeid på de ulike nivåene i utdanningssystemet. Disse utdanningene stiller ulike krav til forkunnskaper, og det er viktig å differensiere dette for å kunne utdanne lærere til å dekke samfunnets behov. Opptak til grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanningene skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med karakter tre i snitt, i tillegg til minimumskarakteren tre i studiekompetansefagene norsk og matematikk. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Ved opptak til lektorutdanningen skal det i tillegg være krav om fordypning på videregående nivå i de aktuelle undervisningsfagene man skal ta lektorutdanning i. Det skal kreves mastergrad med to relevante undervisningsfag for opptak til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det i tillegg være krav om fullført fag- /svennebrev i gjeldende fagområde og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning. For opptak til PPU for yrkesfag skal opptakskravet være fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger. Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. 4

Lærerutdannerne Lærerutdannerne 1 på universitet og høgskole er en del av lærerprofesjonen og den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. Lærerutdannerne skal ha undervisningskompetanse og tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannerne skal ha mastergrad eller høyere. Lærerutdannerne skal drive praksisrettet FoU og være en del av et bredt og kompetent fagmiljø. Krav til FoU-arbeid må ikke være så høyt at det går ut over undervisning og veiledning av studenter. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønnsnivået for lektorer i UHsektoren oppjusteres. Lærerutdannere må ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til. De må ha arbeidserfaring fra og være oppdatert på praksisfeltet, slik at de kan gi, og være, gode eksempler. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering i barnehage og skole minimum hvert 5. år. Lærerutdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder. De skal motivere og være gode forbilder for studentene. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging etter studentenes behov. Det skal legges til rette for doktorgradsmuligheter innen lærerutdanningene. Praksis Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studenten skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Praksislæreren har en signifikant rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Studentene skal gjennom tydelige vurderingkritereier veiledes og gis vurdering kontinuerlig før, under og etter praksis. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å koble teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode. 1 Med lærerutdannerne i kap. 4 menes de som underviser ved utdanningsinstitusjonene. 5

Alle lærerstudenter skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen. Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver på en tilfredsstillende måte. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper i barnehagen. Praksis i ledelse og administrasjon skal være en del av barnehagelærerstudiet. Praksis skal ha en progresjon som tilsvarer den faglige progresjonen i studiet. Praksis skal skape selvstendige lærere, det er derfor viktig at progresjonen også bygger opp mot dette. Praksislærere skal ha flere års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha formell veiledningskompetanse, nyutdannede lærere skal ikke være praksislærere. Praksislærere skal holde seg oppdatert på relevante fagfelt. De skal koble eksempler fra praksis opp mot teori og forskning. Å være praksislærer skal være en karrierevei og være et godt utgangspunkt for videre karriere i skole og barnehage. Praksislærere skal sees på som en viktig del av skolen og barnehagen som helhet og verdsettes av skole og barnehageeier. For at det skal være attraktivt å være praksislærer, må det avsettes nok tid og ressurser til å følge opp studentene. Praksislærere skal gis tillegg i lønn. Praksislærere skal ansees som en ressurs og ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Dette bidrar til en sterkere kobling til praksisfeltet og mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisskoler. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne veilede studentene. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis i andre deler av utdanningssystemet enn det utdanningen retter seg mot. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer skriftlig. 6

Profesjonen Lærerprofesjonen består av yrkesgruppene som har ansvaret for å utdanne barn, ungdom og voksne. Profesjonen og de enkelte lærerne er de som sikrer god kvalitet i utdanningssystemet. Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere. Profesjonsbevissthet og profesjonsetikk skal være et gjennomgående aspekt ved alle våre utdanninger. Alle deler av profesjonen skal delta i FoU-prosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Fagpersoner fra alle deler av profesjonen skal brukes aktivt både i praksis og undervisning i utdanningene. Alle yrkesgruppene i profesjonen skal lønnes etter et kompetanselønnssystem basert på utdanning og ansiennitet. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis permanent dispensasjon fra dette. For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning. Tittelen lærer skal være beskyttet. Undervisningskompetanse i hvert enkelt fag i skolen krever fagrelevant utdanning. En lærerutdanning skal åpne for et bredt utvalg av karriereveier innenfor utdanningssektoren. Det skal sikres en høy pedagogtetthet i alle deler av utdanningssystemet. Sertifisering av lærere Sertifisering av lærere i barnehage og skole kan være et virkemiddel for å øke læreryrkets status og profesjonens rolle i samfunnet. Det må sees nærmere på om en eventuell sertifiseringsordning kan være et viktig ledd i kvalitetssikringen av opplæringen. Sertifisering av lærere må diskuteres grundig med en god forankring i lærerprofesjonen. En eventuell sertifiseringsordning må minst inneholde kriteriene som nevnt nedenfor. Sertifisering skal skje i første ansettelsesår etter endt utdanning. Kandidaten* skal ha krav på en veileder med formell veiledningskompetanse, som har avsatt tid til veiledning. Veileder skal ha flere års yrkeserfaring. Kandidaten skal i sertifiseringsåret ha krav på ansettelse i 100 % stilling, med lønn i henholdt til tariffavtalen, hvorav minimum 25 % skal være avsatt til veiledning og egenutvikling. Det må opprettes et nasjonalt organ bestående av et flertall representanter fra lærerprofesjonen som skal ha det formelle ansvar for sertifiseringsordningen. Endelig sertifisering skal ikke avgjøres av veileder alene. Alle lærere i skole og barnehage skal sertifiseres, ikke bare de som er nyutdannet fra ordningen settes i kraft. Dersom en lærer viser seg uskikket til yrkesutøvelsen skal sertifiseringen inndras. 7

En sertifiseringsordning skal ikke gå negativt utover kvaliteten og den helhetlige skikkethetsvurderingen i lærerutdanningene. Faglig utvikling etter grunnutdanning og veiledning av nyutdannede lærere Lærere skal øke og utvikle sin kompetanse gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Det må være et godt system for faglig utvikling både gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Faglig utvikling for lærere er både en rettighet og en plikt. En god veiledningsordning er nøkkelen for å hindre at nyutdannede lærere velger andre karriereveier utenfor skolen og barnehagen. Det må derfor bli en rett og en plikt å få veiledning første året i jobb, og det må legges nasjonale retningslinjer for hva en veiledningsordning skal inneholde. Nyutdannede og erfarne lærere i feltet bør ha jevnlig kontakt med universitet/høgskole både for faglig oppdatering og for å styrke lærerutdannernes tilknytning til feltet. Nyutdannede lærere skal tilbys en veiledningsordning. Det må utarbeides nasjonale retningslinjer for ordningen. Ordningen skal være en støtte i yrkeshverdagen og en arena for utvikling. Nyutdannede lærere i skolen skal ha redusert undervisningplikt første år i jobb for å bedre kunne reflektere over egen praksis og ha bedre tid til for- og etterarbeid. Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder på sin arbeidsplass. Veileder skal ha avsatt tid til veiledning. Lærere skal ha gode muligheter for faglig utvikling. Arbeidsgivere skal derfor legge til rette for etter- og videreutdanning, og universitet/høgskoler skal ha gode tilbud for dette. Det skal finnes gode muligheter for påbygning til mastergrad for alle lærere. Det skal finnes gode etter- og videreutdanningstilbud spesielt rettet mot ledelse av barnehager og skoler. 8