Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting og bærekraft Livskvalitet Formål Å gi deg større forståelse for vårt grunnleggende biologiske energiregnskap, og muligheten vi har til selv å påvirke 'kontantflyt' og 'bunnlinje'. 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 1 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 2 Energiomsetning på cellenivå (metabolismen) er grunnlaget for alt vi er og gjør En del av kjernedefinisjonen på 'liv' Av de 37.200.000.000.000 cellene i kroppen vår omdanner anslagsvis 12 13.000.000.000.000 av dem næringsemner/oksygen/væske etc. til energi; dvs. det arbeidet de er designet til å utføre Vårt fysiske nervesystem og via dét vår evne til å sanse/tenke/føle/oppleve er avhengig av god energitilgang for å fungere optimalt Vi disponerer mindre energi enn vi liker å tro Et gjennomsnittlig energibehov på 2500 kcal (ca. 10.000 kj) utgjør ca. 2,9 kwh tilsvarer en alminnelig gulvstående vifteovn De fleste av oss har mest energi og overskudd i ungdomstida, følgelig ghar vi også større kompensatoriske ressurser i første del av livet Hvor mye energi står egentlig 'til vår disposisjon', når kroppen/helsa/omstendighetene har fått sitt? 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 3 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 4 1
'Alt' i oss er egentlig energi i kontinuerlig forandring Energien og livsløpet Alt vi er og har og gjør er fullstendig avhengig av energiomsetningen vår Våre 12 13.000 milliarder energiomsettende celler produserer mindre overskudd enn vi tror Stadig mer går sannsynligvis med til 'drift og vedlikehold' av systemet, jo eldre vi blir Vi har på ingen måte noe atomkraftverk i magen! 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 5 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 6 Større kompensatoriske ressurser som ung? I hvert fall ser de fleste av oss ut til å ha et større 'energireservoar' å øse av tidlig i livet Bedre energigrunnlag for å tåle og 'tvinge bort' egne livsutfordringer, eksempelvis gjennom fokus på andres behov, utdanning og karriere, idrett m.m. Strategien fungerer dårligere etter hvert som energinivået synker, som følge av aldersmessig forfall, traumer/tapsopplevelser, helsesvikt og livets øvrige gang 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 7 Vi er primært skapt for overlevelse og 'kampen for tilværelsen' Eventuell lykke, trivsel og kos er ren bonus Mange av mekanismene i nervesystemet vårt har en tendens til å prioritere høy beredskap og 'hardcore' overlevelse på bekostning av opplevd trivsel og livskvalitet Reagerer uhensiktsmessig sterkt på ikkelivstruende fare (eksempelvis ved sosial angst) 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 8 2
Livsopprettholdende funksjoner er høyt prioritert i energiregnskapet Uansett hvor nedkjørt vi er, eller hvor vondt vi har, så vil de fleste av oss gjøre et hederlig forsøk på å springe 60 meteren på 6 blank, om vi plutselig får en lys levende tiger etter oss Kanskje ikke riktig like hensiktsmessig med samme beredskapsnivå og energiforbruk når vi stresser som en gal for å rekke en viktig frist 'Oppmerksomhetskonkurransen' Du er smerteplaget, men får en telefon fra Norsk Tipping om gevinst på 100 mill i SuperDuperLotto => Der og da er du trolig relativt smertelindret, siden du har oppmerksomheten din annetsteds Det kommer plutselig en sulten tiger inn i rommet Du er fremdeles smertelindret, men har helt glemt storgevinsten; oppmerksomheten er nå fullstendig innrettet mot ikke å bli tigermat 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 9 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 10 Der oppmerksomheten er Energi, oppmerksomhet og helsevansker befinner vi oss med vår bevisste opplevelse av sorger og gleder, bekymringer og smerter etc. Alt vi i øyeblikket ikke er oss bevisst (oppmerksom på) legger vi logisk nok ikke merke til Både bra og ikke bra Meditasjon, avledning, latter, trivsel etc. 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 11 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 12 3
Noen sentrale aktører i alarmsystemet Amygdala hjernens røykvarsler/farescanner; reagerer på mulige trusler, slår alarm 'heller hundre ganger for mye enn én for lite' Hippocampus hjernens biblotekar/arkivar; koder hukommelsen slik at minner kan hentes frem igjen ved behov, trusselrelaterte minner innkodes ekstra 'sterkt' og varig Hypofysen styrer utskillelsen av stresshormoner fra binyrene, kan forstyrre innkoding/gjenhenting 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 13 Ett og samme alarmsystem, uansett alarmens art Det er de samme modulene/prosessene i nervesystemet vårt som står for kamp/fluktberedskapen, enten vi har en tiger i hælene, lensmannen på døra, er for sein til en særs viktig avtale, har et anfallavav sceneskrekk, eller har dårlig samvittighet for noe vi har måttet si nei til Kun ett av eksemplene er sannsynligvis livstruende men det bryr ikke systemet seg så mye om! 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 14 Logisk at hukommelsen og 'fornuften' svikter når kroppen sliter alvorlig nok, lenge nok Ikke tilstrekkelig med energi til optimal kognitiv fungering når det meste av livskraften går med til stress/fareberedskap, smerteproduksjon, sykdomsbekjempelse m.m. I tillegg vil stress, bekymringer, smerter, sykdom etc. i større grad enn 'positive opplevelser' trekke til seg oppmerksomheten vår Høyt nivå av stress(hormoner) kan dessuten forstyrre hukommelse og konsentrasjonsevne 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 15 "Når livet setter seg i kroppen " Tidligere livsbelastninger og traumer kan gi oss varig økt sårbarhet, f.eks. i forhold til forhøyet fareberedskap og redusert stresshåndteringsevne "Det som ikkje knekk dæ, bøye dæ!" (T. Emberland) Har i stor grad å gjøre med automatiske lærings mekanismer på nervecellenivå 'Gammel dritt' kan på nytt bli et problem for oss når energinivået blir lavt nok, og aktuell totalbelastning er vedvarende høy 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 16 4
Traumer, stress og energitap Smerter Åpenbart en viktig lærings og overlevelsesmekanisme Mennesker uten aversiv smertefunksjon har betydelig kortere antatt livslengde Smerteopplevelse innebærer en rekke komplekse og energikrevende prosesser Overstyrer det meste annet, vanskelig å ignorere Alarmen kan 'henge seg opp' 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 17 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 18 Akutt smerte Langvarig smerte (>6 mnd.) Alarmsignal, alarmrespons og unngåelsesatferd, vanligvis som følge av reell eller antatt vevsskade Livsviktig biologisk grensesettingsfunksjon Ekstremt ugunstig å være foruten, selv om smerteopplevelsen per definisjon er ubehagelig, og som regel uønsket Alarmsignal, alarmrespons og unngåelsesatferd, vanligvis som følge av overbelastning over tid Innlært biologisk 'oversensitivitet' i nervesystemet + smertealarmen henger seg opp Somregel kompleks årssakssammenhengsom som inkluderer diverse bio psyko sosio kulturelle faktorer (utløsende så vel som opprettholdende) => langsiktig og sammensatt problemløsning 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 19 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 20 5
Langvarig energisvikt, utmattelsessyndrom, fatigue etc. Resultat av at 'systemet vårt' for lenge har vært utsatt for mer enn vi har hatt ressurser til å håndtere, både rent biologisk/helsemessig og ift. opplevd psykososialt stress Individuell miks av bio psyko sosio kulturelle py sårbarhetsfaktorer + utløsende faktorer + opprettholdende faktorer Veldig individuelt mht. prognose/behandling 26.05.2015 Blindsoner i eget liv Psykolog Geir Stenersen 21 6