Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 28.04.2016 kl.

Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 28.04.2016 kl. 08:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 8.00 Generalforsamling LUPRO Kl. 8.30 Årsmøte Lunner frivilligsentral Kl. 9.00 Formannskapets møte settes Saksbehandling i hht saksliste NB! Formannskapets medlemmer skal være med fra kl. 8.00 Roa, 21.4.16 Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på www.lunner.kommune.no Side 1 av 101

SAKER TIL BEHANDLING: Sak 39/16 16/107 - Sak 40/16 15/2307 - Referater og orienteringer - Formannskapet 2016 Valg av gjennomføringsmetode - stedsanalyse Roa Sak 41/16 15/2011 - Plan- og bygningsloven 10-1 Kommunal planstrategi 2016-2019 Sak 42/16 16/293 - Plan- og bygningsloven 11-4 Sak 43/16 15/2075 - Sak 44/16 15/956 - Sak 45/16 14/1396 - Sak 46/16 16/618 - Sak 47/16 16/898 - Sak 48/16 15/1723 - Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2017-2020 Revisjon Årsmelding og årsregnskap 2015 P3-VEDTAK: VIDERE UTVIKLING AV KAPASITET VED HARESTUA SKOLE Organisering og drift av Harestua Arena Avklaring av kommunens rolle og behov innen områdereguleringsplan for Østhagan Høring - Nasjonal transportplan 2018-2029 Detaljregulering for utbedring av jernbaneundergangen på Grua Høringsuttalelse fra Lunner kommune Sak 49/16 15/1111 - Plan- og bygningsloven 12-10 Detaljreguleringsplan Vestbygdvegen Høringsuttalelse fra Lunner kommune Sak 50/16 15/2122 - Plan- og bygningslovens kapittel 19 13/1 - Søknad om dispensasjon for å bygge brygge, gapahuk og utedo i strandsonen ved Vassjø Sak 51/16 Sak 52/16 Kunstgressbane - Granly Grua - NB! Saken ettersendes Konstituering av rådmann NB! Saken ettersendes Side 2 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/107-10 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2016 REFERATNUMMER: REFERAT: 49/16 Rådmannens orientering 50/16 Ordførers orientering 51/16 Delegerte vedtak Areal og samfunn 52/16 Økonomirapportering 53/16 Høring Kvalitets- og strukturreform i barnevernet 54/16 Oppfølging av vedtak Arrangere eierskapsseminar i 2016 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 1 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/2307-10 Ark.: U01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 40/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn VALG AV GJENNOMFØRINGSMETODE - STEDSANALYSE ROA Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Formannskapet som styringsgruppe for stedsutviklingsprosjekt på Roa fastsetter følgende gjennomføringsmodell for stedsanalysen: Side 1 av 101

1. FAKTA Prosjektplan for stedsutvikling på Roa ble vedtatt av kommunestyret 4.2 2016. Det har etter dette blitt gjennomført aktiviteter i forprosjektfasen (fase 1) med blant annet oppstartseminar der formannskapets medlemmer og prosjektgruppa deltok. Fase 1 består også av å utvikle en oppdragsbeskrivelse og gjennomføre valg av konsulent til gjennomføring av fase 2 (stedsanalyse). Formannskapet, som er styringsgruppe for prosjektet, skal med denne saken ta stilling valg av gjennomføringsmodell for stedsanalysen for Roa. 2. ØKONOMI Økonomien i prosjektet er avgjørende for gjennomføring og innhold i stedsanalysen. I prosjektbudsjettet for 2016 er kostnaden satt til 1,1 mill + egeninnsats. Dette inkluderer en støtte på 400 fra Oppland fylkeskommune. Fylkeskommunens bidrag er det nå knyttet usikkerhet til. For øvrig har vi mulighet til å bruke lønnsrefusjonsmidler fra bo- og næringsrådgiverstilling inn i prosjektet. Med bakgrunn i dette er den sikre økonomien for 2016 som følger: Regionrådet 2015: 100.000,- Regionrådet 2016: 100.000,- Lunner kommune, budsjett 2016: 500.000,- Refusjon lønnsmidler 2016: 50.000,- Sum 750.000,- 3. ALTERNATIVE GJENNOMFØRINGSMODELLER Kommunen har rammeavtale med HR Prosjekt AS om prosjektledelse. HR presenterte ulike gjennomføringsmodeller for kommunen v/ordfører og administrasjon 15.4.16. Modell 3 har et prisanslag 600 over modell 1 og 2. Presentasjonen følger vedlagt. Som del av styringsgruppas behandling av saken, vil det bli gitt en muntlig presentasjon fra HR for å sikre best mulig innsikt og mulighet for diskusjon ved valg av gjennomføringsmodell. Modell 1 Rammeavtalen benyttes ved at HR er ekstern prosjektleder. Det benyttes søsterselskap av HR (DBC) som arkitekt og egne medarbeidere i HR til utredning. Kompetanse til trafikkanalyse hentes eksternt (mini-konkurranse). Eiendomsutvikling står HR Prosjekt for. Modell 2 Rammeavtalen benyttes ved at HR er ekstern prosjektleder. Det gjennomføres minikonkurranse både på arkitekt og utredning, der tre firmaer forespørres på hvert av temaene. Eiendomsutvikling står HR for. Modell 3 Rammeavtalen benyttes ved at HR er ekstern prosjektleder. Det gjennomføres 3 parallelloppdrag med påfølgende plansmie. Side 2 av 101

4. KONKLUSJON Formannskapet som styringsgruppe for stedsutviklingsprosjekt på Roa fastsetter følgende gjennomføringsmodell for stedsanalysen: DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Presentasjon fra HR Prosjekt AS datert 15.4.2016 Øvrige dokument: 13/9383 Oppsummering fra gruppearbeid fra idedugnad Roa Avsender:Roa Nærings- og 10.6.2013. Velforening 15/19171 Anmodning om utbetaling av stedsutviklingsmidler Avsender:Regionrådet for for 2015. Hadeland 16/75 Midler til stedsutvikling. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/19423 Utbetaling av midler til stedsutvikling i Lunner kommune - 2015. Avsender:Regionrådet for Hadeland 16/4790 Søknad om stedsutviklingsmidler - stedsutviklingsprosjekt for Roa. Avsender:'postmottak@oppland. org' Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/2011-20 Ark.: 141 &37 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 41/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 10-1 Rådmannens innstilling: 1. I forslag til ny kommunal planstrategi for perioden 2016-2019, legges det opp til følgende sentrale satsingsområder: Tettstedsutvikling Næringsutvikling Barn og unges oppvekstforhold Integrering og inkludering 2. Forslag til planstrategi sendes for uttalelse til statlige og regionale organer, samt nabokommuner. 3. Forslag til planstrategi forelegges Oppvekst- og kulturkomiteen, Omsorgskomiteen, KIME, Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Side 1 av 101

Sammendrag: Kommunal planstrategi vedtas hvert fjerde år, og inneholder en prioritering av våre planoppgaver basert på de utfordringer og utviklingstrekk kommunen står overfor. I denne saken behandles et forslag til planstrategi for perioden 2016-2019 som sendes på høring til statlige og regionale instanser, samt nabokommuner. Etter denne høringen kan planstrategien vedtas endelig av kommunestyret. Saksutredning: 1. Bakgrunn for saken Ved starten av hver kommunestyreperiode skal det vedtas en kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningsloven 10-1. Planstrategien skal avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i kommende fireårsperiode for å møte kommunens behov. Planstrategien skal inneholde en systematisk vurdering av kommunens planbehov i fireårsperioden. Herunder skal det avklares om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Tidligere var det krav om rullering av kommuneplanen hvert fjerde år, men nå skal kommunen kun vurdere om det er behov for revidering. 2. Forholdet til overordnede planer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12.6.2015. Forventningene skal legges til grunn for kommunens arbeid med planstrategier og annet planarbeid. Forventningene har tre hovedkapitler: I. Gode og effektive planprosesser II. Bærekraftig areal og samfunnsutvikling III. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 3. Juridiske forhold Planstrategien er ikke en plan, og har ikke de samme prosesskravene som planer etter plan- og bygningsloven. Planstrategien vedtas av kommunestyret, og er retningsgivende for kommunens prioritering av planoppgaver. Plan- og bygningsloven stiller følgende krav til prosess: - Planstrategien skal vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert - Kommunen skal innhente synspunkter fra statlige og regionale organer, samt nabokommuner - Forslag til vedtak om planstrategi skal gjøres kjent i minst 30 dager før kommunestyrets behandling 4. Grunnlagsdokumenter Kommunal planstrategi for Lunner 2013-2016 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Forventninger til kommunal planlegging i Oppland Kommunebilde Lunner 2015 Regional plan for Hadeland 2015-2021 Utredninger fra kommunereformarbeidet Folkehelseoversikt Kommuneplanen 2013-2024, samfunnsdel og arealdel Side 2 av 101

5. Arbeid med ny planstrategi Formannskapet diskuterte ny planstrategi 2.-3. mars 2016. Her ble blant annet fokusområder for kommende periode basert på de utfordringer kommunen står overfor og utviklingstrekk drøftet. Konklusjonen var å løfte fram følgende tema i 4-års-perioden: Tettstedsutvikling Næringsutvikling Barn og unges oppvekstforhold Integrering og inkludering Planstrategi ble drøftet på regionalt planforum på Lillehammer den 15. mars 2016. Som del av det innledende arbeidet med ny planstrategi, varslet vi også flere statlige og regionale myndigheter og nabokommuner om at vi ønsket synspunkter og innspill fra dem. Dette ble gjort 3.3.2016. Vi har fått tilbakemeldinger fra Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Statens vegvesen og innspill fra Landbrukskontoret for Hadeland. Disse ligger vedlagt saken. 6. Konklusjon 1. I forslag til ny kommunal planstrategi for perioden 2016-2019, legges det opp til følgende sentrale satsingsområder: - Tettstedsutvikling - Næringsutvikling - Barn og unges oppvekstforhold - Integrering og inkludering 2. Forslag til planstrategi sendes for uttalelse til statlige og regionale organer, samt nabokommuner. 3. Forslag til planstrategi forelegges Oppvekst- og kulturkomiteen, Omsorgskomiteen, KIME, Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til kommunal planstrategi for Lunner 2016-2020 Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Oppland Tilbakemelding fra Oppland fylkeskommune Tilbakemelding fra Statens vegvesen Innspill fra Landbrukskontoret for Hadeland Side 3 av 101

Øvrige dokument: 16/4027 Arbeid med kommunal planstrategi 2016- Avsender: 2019Lunner kommune. 16/6732 Varsel om oppstart av arbeid med kommunal Avsender:Statens Vegvesen planstrategi. 16/7072 Innspill til kommunal planstrategi for Lunner 2016-2019. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 16/7136 Uttalelse - Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune, Rådhusvegen 39 2770 JAREN, postmottak@gran.kommune.no Mattilsynet Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike, Felles postmottak, Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL, postmottak@mattilsynet.no Oslo kommune, Byrådsavdeling for finans, Rådhuset 0037 OSLO, postmottak@byr.oslo.kommune.no Nannestad kommune, Teiealleen 31 2030 NANNESTAD, postmottak@nannestad.kommune.no Nittedal kommune, Pb 63 1483 HAGAN, postmottak@nittedal.kommune.no Ringerike kommune, Postboks 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS, postmottak@ringerike.kommune.no Jevnaker kommune, Kirkegata 3520 JEVNAKER, postmottak@jevnaker.kommune.no Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987 2626 LILLEHAMMER, postmottak@fmop.no Statens Vegvesen, Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Oppland fylkeskommune, Postboks 988 2626 LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst, Postboks 4223 2307 HAMAR, ro@nve.no Jernbaneverket, Postboks 4350 2308 HAMAR, postmottak@jbv.no Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN, postmottak@gran.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/293-3 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 42/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 11-4 Rådmannens innstilling: Formannskapet gir følgende tilbakemelding og innspill til videre arbeid med kommunedelplan samfunnsutvikling 2017-2020: Side 1 av 101

Årsmelding Saksutredning: 1. Bakgrunn for saken Det arbeides med ny kommunal planstrategi for perioden 2017-2020. Planstrategien skal ha i seg utfordringer vi står overfor. Ut i fra dette skal kommunens planbehov i kommende 4- års-periode fastsettes. Eksisterende utredninger og dokumenter skal ligge til grunn for planstrategiarbeidet. Dette er for eksempel utredninger fra kommunereformarbeidet, gjeldende planstrategi og andre nasjonale og regionale myndigheter sine forventninger. Kommunestyret vedtok den 25.oktober 2012 (sak 105/12) Kommunal planstrategi 2013 2017. I denne planstrategien ble det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Planstrategien skisserer i kapitel 4.2 strukturen, eller innholdet, i den enkelte kommunedelplan. Den gir samtidig åpning for at denne strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette, og det foreslås å forenkle innholdsstrukturen for kommunedelplanene. Formålet med endringene er å tydeliggjøre strategi og mål innenfor det enkelte delplanområde. Samtidig må dokumentet blir et tydeligere styringsdokument politisk og administrativt. 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Side 2 av 101

2. Forslag til ny innholdsstruktur i kommunedelplanene: Kap 1 Sammendrag 1 side Kap 2 Plan og overordnet strategi 2-3 sider Struktur Sentrale myndigheters premisser Sammenheng til planstrategien vår Utviklingstrekk Kap 3 Mål og strategiske valg 3-5 sider Kap 4 Tiltaksplaner 1-2 sider Kapittel 1 vil være et sammendrag av kommunedelplanen. Dette vil bli skrevet når planen er klar. Her skal det være mulig å lese sammendraget av planen på én side. Kapittel 2 lager sammenhengene mellom overordnende styringsdokumenter, kommunens planstrategi, andre sentrale føringer og utviklingstrekk. Dette kapitlet beskriver de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker vi å skape reelt innhold i planarbeidet og sikrer at viktige saker bringes inn i en helhet. Den enkelte plan kan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Kapittelet vil basert på overstående, konkludere på strategiske satsningsområder for planen. Kapittel 3 beskriver strategier og mål for kommunedelplanen. Innledningsvis i kapittelet beskrives strategiske satsningsområder for planen. Deretter vil det være inntil fire mål pr. tema, med tilsvarende inntil fire tiltak for hvert mål. Det er disse det skal rapporteres på i årsmeldingen. Virksomhetsområdene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt område i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kapittel 4 beskriver og detaljerer tiltaksplaner for både investering og drift. 3. Planprosess så langt Planprosessen med å revidere de seks tematiske kommunedelplanene, fikk sin oppstart gjennom TjenesteOptimal-prosessene (TO) som ble gjennomført for flere områder vinteren 2016. TO-dagene endte opp med ulike innspill til revisjonen av kommunedelplanene for de respektive områdene. Dette tas videre i komiteene/formannskapet i møter april/mai før videre arbeid i Formannskapets plan- og strategidager i juni. Side 3 av 101

I komite- og formannskapsmøtene i april vil spesielt struktur for kommunedelplanene i tillegg til mål og strategi være sentrale tema. Tilsvarende vil møtene i mai/juni konsentrere seg om tiltaksplaner og planer for drift og investeringer. Administrativt vil det blir lagt opp til en prosess som også skal sikre intern forankring og tilbakemelding på arbeidet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Innledende arbeidsutkast Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2017-2020 Øvrige dokument: 16/7245 Annonsebestilling Oppstart revisjon av kommunedelplaner. Avsender: Frants annonseservice as Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/2075-19 Ark.: 210 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27.04.2016 Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller ÅRSMELDING OG ÅRSREGNSKAP 2015 Rådmannens innstilling: 1. Årsmelding 2015, i samsvar med Årsmelding 2015 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2015 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2015 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2015 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2015 (Årsmelding 2015, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på 22 207 917 kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for 2016. 7. Driftsbudsjettet for 2016 endres i tråd med følgende tabell: BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Kontoart Ansv Tjen Tekst Utgift Inntekt Økning Red Red Økning 14902 1030 2011 50% mindreforbruk tjenesteområde barnehage 388 000 14902 1110 1203 50% mindreforbruk tjenesteområde felles adm 221 000 14902 2110 2021 50% mindreforbruk Lunner barneskole 125 000 14902 2120 2021 50% mindreforbruk Grua skole 29 000 14902 2130 2021 50% mindreforbruk Harestua skole 6 000 14902 2150 2021 50% mindreforbruk Lunner ungdomsskole 23 000 14902 2310 2131 50% mindreforbruk Voksenopplæringen 25 000 14902 3410 2022 50% mindreforbruk FO - PPT 55 000 14902 4310 3032 50% mindreforbruk Areal - karttjenesten 153 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond helse og omsorg 779 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond asylområdet 474 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond flyktninger 4 337 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond vedlikehold 3 000 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond soliditet 12 592 917 19301 1120 8801 Bruk av tidligere års regnskapsm. Mindreforbr. 22 207 917 Sum 22 207 917 0 0 22 207 917 Netto 0 Side 1 av 101

8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2015 behandles i forhold til gjeldende økonomireglement. 9. Udekket i investeringsregnskapet kr 2 131 885 føres opp til inndekking på investeringsbudsjettet for 2016. Dette finansieres ved bruk av lån. 10. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Kontoart Ansv Tjen Prosj Tekst Utgift Inntekt Økning Red Red Økning 05301 1040 8801 650 Dekning udekket i inv regnskapet 2015 2 131 885 Øket bruk av lån til dekning av 09103 1040 8701 650 merforbruk 2015 2 131 885 Sum 2 131 885 0 0 2 131 885 Netto 0 11. Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. Side 2 av 101

Sammendrag: Saken gjelder behandling av årsmelding og årsregnskap med årsberetning for 2015, disponering av regnskapsmessig overskudd i 2015, håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2015, samt sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen 31.12.15. Saksutredning: FAKTA: Kommuneloven 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Side 3 av 101

6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. 77. Kontrollutvalget Denne paragrafs pkt. 4 lyder som følger: 4. Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3. Årsregnskapet Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 3. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 5. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter Side 4 av 101

lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Bestemmelsen i fjerde ledd kommer til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar 1997. Bestemmelsen i fjerde ledd kommer ikke til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap. Lunner kommunes Økonomireglement 6.3 Retningslinjer (Over- og underskudd) Tjenestenes underskudd overføres i sin helhet til påfølgende år. 50 % andel av tjenestens overskudd overføres til påfølgende år, dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat. Overskudd kan benyttes av tjenesten, dog innenfor kommunens generelle reglement og bestemmelser og de mål som er satt for tjenesten. Primært skal overskudd benyttes året etter det har oppstått. Overskudd som ikke er benyttet i løpet av 2 år, trekkes inn av rådmannen. Den enkelte tjeneste kan imidlertid avtale en forbruksprofil av overskuddet som avviker fra ovennevnte. En slik avtale inngås med rådmannen. Underskudd skal primært dekkes inn året etter det har oppstått. Den enkelte tjeneste kan imidlertid inngå avtale med rådmannen om en inndekning over et lengre tidsrom. Tidsaspektet på inndekning kan ikke overstige 2 år. Underskudd som skyldes forhold som tjenesten ikke kan sies å ha reell påvirkningsmulighet til å endre, må tas hensyn til og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder for overskudd. Rådmannen foretar en slik vurdering. I forbindelse med regnskapsfremleggelsen utarbeider rådmannen et forslag til disponering av årsresultatet basert på retningslinjene i dette kapittel. Kommunestyret behandler denne disponeringen. Side 5 av 101

Årsmelding legges frem for plankomitéer, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og AMU. Der disse har møter i forkant av behandlingen i Kommunestyret vil uttalelser bli ettersendt så snart de foreligger. VURDERING/DRØFTING: Årsmelding Hensikten med dokumentet er å gi kommunens innbyggere og andre interesserte innsikt i kommunens drift, prioriteringer og måloppnåelse i 2015. Kapittel 1 er Rådmannens innledning som er en overordnet vurdering av Lunner kommune gjennom året. Kapittel 2 7 er bygget opp i tråd med inndelingen i de ulike kommunedelplanene; samfunnsutvikling, kommuneorganisasjon, kultur, oppvekst, omsorg og teknisk. Her rapporteres det måloppnåelse på målsettinger vedtatt i kommunedelplanene/handlingsprogrammet. Det tilbakemeldes også på vedtatte strategiske valg og tiltak fra disse dokumentene. Kapittel 8 omhandler finans. Kapittel 9 inneholder årsberetningen. Kapittel 10 inneholder regnskap med tilhørende noter. Kapittel 11 inneholder øvrig informasjon. Kapittel 12 gir oversikt over tabeller. Eldrerådets årsmelding, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding, Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport og notat fra Gavestyret ved Lunner sykehjem er vedlegg til Årsmeldingen. Årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet ble avlagt innen fristen 15. februar 2016 og består av oversikter over driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balansen, samt noteopplysninger (se kapittel 10 i Årsmeldingen). Revisors beretning følger vedlagt denne saken. Kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet vil ettersendes så snart den foreligger. Det gjøres oppmerksom på et forhold som vil bli håndtert gjennom budsjettjustering i 2016. Etter at årsregnskapet ble avlagt, har det fremkommet informasjon som tilsier at kommunens inntekt fra ressurskrevende tjenester vil bli ca kr 750 høyere enn estimatet som er regnskapsført i årsregnskapet. Dette vil håndteres gjennom budsjettjustering i 2016. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom året. Her skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av den økonomiske stilling og resultat gjennom året. Regnskapsresultat og økonomisk stilling Lunner kommunes resultat for 2015 var vesentlig bedre enn for 2014 og også bedre enn ventet gjennom året. Ved inngangen til 2015 hadde Lunner kommune lite økonomisk handlingsrom; lave reserver, dårlig reel likviditet, lavere resultat enn anbefalt og høy gjeld i forhold til inntektene. Ved utgangen av 2015 er situasjonen vesentlig forbedret. Resultatet er høyere enn anbefalt minimumsnivå, noe som gir mulighet til å øke reservene. Likviditeten er fortsatt svak og gjelden fortsatt høy, men resultatet for 2015 gir et godt utgangspunkt for fremtiden. Kommunens evne til å finansiere sin aktivitet og møte sine forpliktelser, både på kort og lang sikt, er nærmere omtalt i årsmeldingens kapittel 9.4. Side 6 av 101

Årsregnskapet for 2015 avlegges med et regnskapsmessig overskudd i driften på om lag kr 22,2 mill. Dette er en vesentlig forbedring fra 2014, da resultatet var på kr 1,7 mill. Netto driftsresultat i 2014 var på kr 5,9 mill. I 2015 er netto driftsresultat hele kr 32,6 mill. Netto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag og viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre om lag 1,75 % av kommunens inntekter. For Lunner kommune utgjør netto driftsresultat i 2015 om lag 5 %, mot kun 0,9 % av inntektene i 2014. Bedringen i netto driftsresultat skyldes at utgiftsveksten ble lavere enn inntektsveksten. Reduksjon i netto finansutgifter bidrar også litt til det bedrede resultatet. I 2015 er det investert i anleggsmidler i investeringsregnskapet for kr 137,6 mill., mot kr 68,9 mill. i 2014. Totalt finansieringsbehov i investeringsregnskapet var kr 150,7 mill. Av dette er kr 89,8 mill. finansiert med lån og kr 44,5 mill finansiert ved tilskudd og mvakompensasjon. Kun om lag kr 7,7 mill. er finansiert ved egne midler. Det betyr at Lunner kommune har en lav grad av egenfinansiering og en høy grad av gjeldsfinansiering. Det har negative konsekvenser for kommunens fremtidige handlingsrom. I årsmeldingens kapittel 9.1-9.4 omtales kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 2015 i nærmere detalj. Det pekes særlig på følgende forhold: Likviditet Lunner kommune hadde ved utgangen av 2014 kr 82,2 mill. i ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2015 utgjorde ubrukte lånemidler kr 44,7 mill. Dette er hovedsakelig lån til investeringer som ikke er gjennomført ennå. Det er i stor grad ubrukte lånemidler som har reddet kommunens likviditet de siste årene. Det var ventet at ubrukte lånemidler skulle reduseres gjennom 2015 som følge av at investeringsprosjekter ble gjennomført. Et stadig redusert omfang av ubrukte lånemidler utfordrer kommunens likviditet og understreker behovet for å bygge opp fond. Premieavviket er en vesentlig årsak til den dårlige likviditeten Lunner kommune hadde hatt, dersom kommunen ikke hadde ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2015 er akkumulert premieavvik på kr 29,9 mill. Soliditet Soliditeten målt ved gjeldsgraden bedret seg fra 2013 til 2014 og ytterligere fra 2014 til 2015. Gjeldsgraden er nå lavere enn nivået i 2011. Dette er positivt. Andelen egenkapital brukt til å finansiere investeringer er imidlertid meget lav. Lunner kommune har hatt lave frigjorte midler gjennom flere år, og har derfor lave reserver på fond som kan brukes som egenkapital ved investeringer. I 2015 ble det imidlertid frigjort midler fra drift som gir mulighet for fondsoppbygging igjen. Et annet element som påvirker soliditeten er størrelsen på tilgjengelige fondsmidler; disposisjonsfond. Per utgangen av 2015 har Lunner kommune et disposisjonsfond på kr 17,1 mill. Dette utgjør om lag 2,7 % av kommunens inntekter. Sentrale anbefalinger er at disposisjonsfond bør utgjøre 5 % av kommunens inntekter. Da skulle Lunners fond vært kr 32,2 mill., altså kr 15,1 mill. høyere enn det er, noe som tilsvarer mer enn årsbudsjettet for hele Lunner ungdomsskole. Lunner kommune har altså langt fra så høye fondsmidler som anbefalt, noe som svekker soliditeten og det økonomiske handlingsrommet. Side 7 av 101

Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har økt siden 2009. Inntektene har også økt i perioden, men lånegjelden har økt prosentvis mer, bortsett fra i 2011. Lunner kommune har ved utgangen av 2015 en netto lånegjeld som utgjør 72 % av brutto driftsinntekter. Dette er en økning fra 65 % i 2014. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser, minus totale utlån (formidlingslån) og ubrukte lånemidler. Det anbefales fra sentralt hold at gjeldsnivået bør være under 75 % av inntektene. I 2015 er dette altså oppfylt, men dersom Lunner kommune ikke hadde hatt ubrukte lånemidler i 2015, ville gjeldsnivået vært 79 %, altså over anbefalt nivå. Driftsresultat Etter flere år med en sunn resultatgrad på ca. 3-3,5 % faller den til 1,3 % i 2011, 0,6 % i 2012 og 0,3 % i 2013. I 2014 bedres netto driftsresultat til 0,9 %, og den fallende trenden i resultatgrad er dermed brutt. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er imidlertid i 2014 lavere enn nivået anbefalt av teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Fra og med 2014 er det anbefalte nivået for netto driftsresultat 1,75 % av inntektene for enkeltkommuner og 2 % av inntektene for kommunesektoren som helhet. Netto driftsresultat i 2015 er på 5 %, noe som er vesentlig bedre enn årene tidligere. Faktisk må vi tilbake til 2006 for å finne et netto driftsresultat i denne størrelsesorden for Lunner kommune. Da var resultatgraden 4,9 %. Netto driftsresultat er i 2015 også høyere enn anbefalingen fra sentrale hold om et netto driftsresultat på 1,75 % av inntektene. Når man vurderer disse størrelsene er det viktig å ha i mente at Lunner kommune i perioden 2011-2014 hadde lavere resultatgrad enn anbefalingene. For å bygge soliditet er det lurt å ha netto driftsresultat lik eller bedre 1,75 % over tid. Netto finansutgifter Netto finansutgifter er redusert med om lag 3 mill. kroner fra 2014. Hovedforklaringen til nedgangen er det lave rentenivået, samt restrukturering av kommunens gjeld som bidrar til lavere renteutgifter. I økonomiplanen for de neste 4 årene er det forventet at netto finansutgifter skal vokse fra år til år, selv uten å regne med eventuelle omsorgsboliger på Roa og sykehjem med omsorgsboliger på Harestua. KOSTRA-tallet netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser en utvikling i andel finansutgifter fra 3 % i 2011, 4 % i 2012, 4,5 % i 2013, 5,1 % i 2014 og ned til 4,4 % i 2015. Jevnaker og Gran kommuner har henholdsvis 3,6 % og 4,5 % på denne indikatoren i 2015. Snittet for KOSTRA-gruppe 7 er på 3,7 % og landet uten Oslo på 3,5 % i 2015. KOSTRAindikatoren viser at Lunner kommune har høyere finansutgifter som andel av driftsinntektene enn landet uten Oslo, snittet i KOSTRA-gruppe 7 og også høyere enn en av våre nabokommuner. Økonomisk handlingsrom og bæreevne For å belyse kommunens økonomiske handlingsrom og evnen til å finansiere aktiviteten og møte forpliktelsene, både på kort og lang sikt, benyttes her tre indikatorer, som er nærmere beskrevet i årsberetningen, nemlig: Gjeldsnivået - bør være under 75 % av inntektene Netto driftsresultat- bør være 1,75 % av inntektene Side 8 av 101

Disposisjonsfond- bør være 5 % av inntektene Kommuner som scorer dårligere enn anbefalt på alle disse indikatorene har «begrenset økonomisk handlingsrom i møte med eventuell reduksjon av inntekter eller økte renteutgifter og andre økte utgifter», i følge Riksrevisjonen. Lunner kommune har per utgangen av 2015 et gjeldsnivå på 72 % av inntektene, netto driftsresultat på 5 % av inntektene og disposisjonsfond på 2,7 % av inntektene. Det betyr at Lunner scorer dårligere enn anbefalt nivå på 1 av 3 indikatorer. Dersom ubrukte lånemidler holdes utenfor, er Lunners gjeldsgrad 79 %. Da scorer Lunner under anbefalt nivå på 2 av 3 indikatorer. Situasjonen er forbedret fra 2014 ved at driftsresultatet nå er vesentlig bedre og godt over anbefalt minstenivå. Likevel er gjeldsnivået høyt og disposisjonsfondene fortsatt for lave. Dersom kr 15 mill. av det udisponerte overskuddet fra 2015 settes av til disposisjonsfond, vil fondets størrelse være på nivå med de sentrale anbefalingene. Samlet vil dette representere en vesentlig forbedring i kommunens soliditet. Disponering av regnskapsmessig overskudd i 2015 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet for 2015 er kr 22 207 917. Dette foreslås disponert i tråd med nedenstående tabell 1 og mer detaljert i tabell 2: Forslag til disponering Beløp 50% av mindreforbruk til tjenestestedene 1 025 000 Avsetning til disp.fond: Helse- og omsorg 779 000 Asylområdet 474 000 Flyktninger 4 337 000 Vedlikeholdsfond 3 000 000 Soliditetsfond 12 592 917 SUM disponert 22 207 917 Tabell 1 Tekst 50% mindreforbr overføres drift Barnehage 388 000 Til disp.fond Akutthjelp helse- og omsorg 0 779 000 Fellesadministrasjonen 221 000 Kommentarer 50% av netto mindreforbruk innen tjenesteområde barnehage Overskudd fra samhandlingsreformen avsettes disp.fond - helse og omsorg. 50% av mindreforbruk innen tjenesteområde felles administrasjon Side 9 av 101

Lunner barneskole 125 000 50% av mindreforbruk Grua skole 29 000 50% av mindreforbruk Harestua skole 6 000 50% av mindreforbruk Lunner ungdomsskole 23 000 50% av korrigert mindreforbruk Voksenopplæringen 25 000 50% av mindreforbruk FO - asylområdet Vertskommunetilskudd asylmottaket avsettes til eget disp.fond. Justert for merutgifter helsestasjon og 474 000 legetjeneste. FO - PPT 55 000 50% av mindreforbruk Mindreforbruket skyldes inntekter fra Flyktningetjenesten 0 4 337 000 staten på slutten av året. Areal og samfunn 153 000 50% av mindreforbruk SUM 1 025 000 5 590 000 Tabell 2 Håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike enheter i 2015 Det vises til retningslinjer for fordeling av over- og underskudd i økonomireglementet pkt 6.3. Forslag i tabell 1 og 2 over om tilbakeføring til drift av kr 1 mill er i henhold til disse retningslinjene. Avsetning til disposisjonsfond av regnskapsmessig mindreforbruk i 2015 Mindreforbruk ut over den kr 1 mill som er foreslått tilbakeført til enhetenes drift er foreslått avsatt til ulike disposisjonsfond. Forslag om avsetning til øremerkede disposisjonsfond for Asylområdet og Flyktninger er gjort med bakgrunn i at det forventes fremtidige utgifter knyttet til den merinntekten som ligger i regnskap 2015. Det er mottatt en inntekt i 2015 som skal dekke kostnader som påløper fremover i tid. Forslag om avsetning til øremerket disposisjonfond helse- og omsorg er basert på et overskudd knyttet til Samhandlingsreformen. Det er ikke forventet fremtidige utgifter spesielt knyttet til dette overskuddet, men det er behov for en buffer innenfor området slik at kommunen vil bli mer robust i forhold til å møte utfordringer som oppstår gjennom året, f eks knyttet til nye brukere det ikke er tatt høyde for i opprinnelig budsjett. Med bakgrunn i et identifisert etterslep på vedlikehold av kommunale bygninger, er det foreslått en avsetning av kr 3 mill til et vedlikeholdsfond. Det resterende av regnskapsmessig mindreforbruk for 2015, kr 12 592 917, foreslås avsatt til et soliditetsfond. Dette er et disposisjonsfond på linje med de øvrige disposisjonsfondene, men det er et fond det anbefales å la stå urørt, bl.a for å styrke kommunens likviditet. Vi viser til kapittel 9 i årsmeldingen og denne saksutredningen for en nærmere beskrivelse av behovet for dette. Side 10 av 101

Håndtering av udekket i investeringsregnskapet i 2015 Investeringsregnskapet viser et udekket beløp på kr 2 131 885 etter lovlige korreksjoner. Dette føres opp til inndekking på investeringsbudsjettet for 2016. Situasjonen oppsto ved at et prosjekt hadde raskere fremdrift enn forventet, og at det dermed ble overført for høy andel av budsjettet på et prosjekt med tilhørende finansiering fra 2015 til 2016, slik at det ikke var tilstrekkelig finansiering igjen i 2015. Utgiften og finansieringsbehovet blir tilsvarende lavere i 2016. Det foreslås å finansiere det udekkede beløpet med bruk av lån. Det er rom for slik bruk av lån i for mye overført finansiering fra 2015 til 2016. Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen 31.12.15 Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt i 2015 er vist i kapittel 11.3 i Årsmeldingen. 22 prosjekter avsluttes. Samlet har disse prosjektene et mindreforbruk på ca kr 5,5 mill sammenlignet med budsjett. Dette skyldes hovedsakelig P 233 Omsorgs- og barneboliger, Harestua, mindreforbruk kr 2,6 mill knyttet til at det ikke ble behov for å benytte reservene som lå i prosjektet P 599 Formidlingslån, mindreforbruk kr 3,2 mill. Justert for avvik på inntekter og bruk/avsetning bundet fond er mindreforbruket på dette prosjektet kr 383. Forklaring til merforbruk på prosjekter: P 319 Brannbil, Lunner kommune sin andel, merforbruk kr 308', hvorav merforbruk på brannbilen kr 140'. Dette skyldes i hovedsak prisstigning. Det er på prosjektet tidligere brukt kr 165' til røykdykkerbil. P 559 Lastebil Volla, merforbruk kr 260' ses i sammenheng med salgsinntekt på gammel bil kr 200' og øket mva komp investeringer som er inntektsført under felles finansiering. Prosjektet har ikke et reelt merforbruk. P 573 Kjøp og salg av eiendom i 2015, merforbruk på kr 309'. Dette er utgifter knyttet til salg av eiendommer, og prosjektet som helhet går med overskudd. Salgsinntekter kr 966' på prosjektet. Side 11 av 101

TOTALT P-nr Prosjektnavn Sum budsjett Sum bruk Mer-/ mindreforbruk 113 Trådløst nettverk LOS 43 991 43 991 0 233 Omsorgs- og barneboliger, Skolevegen Harestua 75 000 000 72 403 681 2 596 319 307 Dagsenter Lunner - Psykiatri 12 033 000 11 726 699 306 301 312 Ringesystem ved LOS 0 0 0 319 Brannbil, Lunner kommunes andel 1 150 000 1 457 870-307 870 407 IKT - årlige investeringer 1 000 000 1 000 000 0 421 Ny bil tilrettelagte tjenester 700 000 697 831 2 169 426 Utarbeide reguleringsplan for Grua kirkegård 740 000 740 000 0 552 Felles maskiner Eiendom og Infrastruktur 200 000 212 500-12 500 554 IKT - årlige investeringer skole 600 000 600 000 0 556 Rehabiliteringsprosjekter kirken 400 000 400 000 0 558 Kostemakin Volla 200 000 159 769 40 231 559 Lastebil Volla 1 500 000 1 759 289-259 289 562 Harestua skole, ventilasjon klasserom 0 0 0 563 Lunner barneskole, sanere asbest/eternitt tak 800 000 725 457 74 543 567 Vaskemaskiner 200 000 199 913 87 568 LOS, felles maskiner og utstyr kjøkken 494 000 379 429 114 571 569 LOS, felles maskiner og utstyr sykehjem og hjemmetjeneste 187 000 68 743 118 257 573 Kjøp og salg av eiendom i 2015 0 308 805-308 805 574 Ny vann og overvannsledning Furuvegen/ Hadelandsvegen 2 255 000 2 372 603-117 603 598 EK-innskudd KLP 1 128 578 1 128 578 0 599 Formidlingslån 10 200 000 6 958 298 3 241 702 Tabell 3 SUM 108 831 569 103 343 456 5 488 113 Alternative løsningsforslag Regnskapsresultatet fra 2015 kan benyttes til andre formål i 2016-budsjettet. Det vil også være mulig med alternative løsninger for håndtering av underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2015. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen vil, basert på ovenstående, anbefale følgende vedtak: 1. Årsmelding 2015, i samsvar med Årsmelding 2015 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Eldrerådets årsmelding 2015 tas til orientering. 3. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding 2015 tas til orientering. 4. Arbeidsmiljøutvalgets årsrapport 2015 tas til orientering. 5. Det framlagte årsregnskapet og årsberetningen 2015 (Årsmelding 2015, kapittel 9-10) vedtas. 6. Driftsregnskapets udisponerte resultat på 22 207 917 kroner føres opp til disponering på driftsbudsjettet for 2016. 7. Driftsbudsjettet for 2016 endres i tråd med følgende tabell: Side 12 av 101

BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Kontoart Ansv Tjen Tekst Utgift Inntekt Økning Red Red Økning 14902 1030 50% mindreforbruk tjenesteområde 2011 barnehage 388 000 14902 1110 50% mindreforbruk tjenesteområde 1203 felles adm 221 000 14902 2110 2021 50% mindreforbruk Lunner barneskole 125 000 14902 2120 2021 50% mindreforbruk Grua skole 29 000 14902 2130 2021 50% mindreforbruk Harestua skole 6 000 50% mindreforbruk Lunner 14902 2150 2021 ungdomsskole 23 000 14902 2310 2131 50% mindreforbruk Voksenopplæringen 25 000 14902 3410 2022 50% mindreforbruk FO - PPT 55 000 14902 4310 3032 50% mindreforbruk Areal - karttjenesten 153 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond helse og omsorg 779 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond asylområdet 474 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond flyktninger 4 337 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond vedlikehold 3 000 000 15401 1120 8801 Avsetning disp fond soliditet 12 592 917 19301 1120 8801 Bruk av tidligere års regnskapsm. Mindreforbr. 22 207 917 22 207 Sum 22 207 917 0 0 917 Netto 0 8. Underskudd og overskudd på tjenestestedene i 2015 behandles i forhold til gjeldende økonomireglement. 9. Udekket i investeringsregnskapet kr 2 131 885 føres opp til inndekking på investeringsbudsjettet for 2016. Dette finansieres ved bruk av lån. 10. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: BUDSJETTKORRIGERING KNYTTET TIL ÅRSAVSLUTNING 2015 Kontoart Ansv Tjen Prosj Tekst Utgift Inntekt Økning Red Red Økning 05301 1040 8801 650 Dekning udekket i inv regnskapet 2015 2 131 885 Øket bruk av lån til dekning av 09103 1040 8701 650 merforbruk 2015 2 131 885 Sum 2 131 885 0 0 2 131 885 Netto 0 Side 13 av 101

11. Sluttregnskapene for investeringsprosjekter vedtas i samsvar med tabell 3 i dette saksfremlegget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Rådmannens årsmelding 2015 Hva forteller tall og statistikk? Revisjonsberetning 2015 Kontrollutvalgets vedtak vedrørende årsmelding og regnskap 2015 (ettersendes) Eventuelle uttalelser fra plankomiteer og øvrige råd (ettersendes) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 14 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/956-5 Ark.: 000 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 44/16 Formannskapet 28.04.2016 6/16 Oppvekst- og kulturkomiteen 19.04.2016 Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder P3-VEDTAK: VIDERE UTVIKLING AV KAPASITET VED HARESTUA SKOLE Oppvekst og kulturkomiteens innstilling: 1. Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole med utgangspunkt i alternativ B i skisseprosjektet. 2. Det avsettes kr 800 000,- i investeringsbudsjettet 2016 til gjennomføring av forprosjektet i 2016. 3. Investeringsbudsjettet justeres ihht vedlagte tabell. 4. Tiltaket fra Oppvekstplanen som utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet for utvikling av Harestua skole. Behandling og avstemning i Oppvekst- og kulturkomiteen: Rådmannen endret i møtet punkt 1 i sin innstilling til: «Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole med utgangspunkt i alternativ B i skisseprosjektet.» Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt som Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling til Formannskapet. Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole. 2. Det avsettes kr 800 000,- i investeringsbudsjettet 2016 til gjennomføring av forprosjektet i 2016. 3. Investeringsbudsjettet justeres ihht vedlagte tabell. Side 1 av 101

4. Tiltaket fra Oppvekstplanen som utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet for utvikling av Harestua skole. Side 2 av 101

Sammendrag: Bakgrunnen for saksfremlegget er vedtak som fulgte av sak 50/15 «Skolebruksrapport: Elevtallsutvikling ved Harestua og Grua skoler», 11. juni 2015. Nevnte rapport er forankret i Oppvekstplanens kapittel 3.1 milepælsplan investeringer. Skisseprosjektfasen er nå gjennomført. Det er analysert behov og omfang av behov for kapasitetsutvidelse, samt økonomisk ramme for denne. Saken presenterer ulike alternativer med tilhørende økonomisk konsekvenser. Arbeidet har avdekket usikkerhet knyttet til når det er behov for kapasitetsutvidelse i forhold til elevtall, selv om prosjektgruppa fremdeles mener denne situasjonen vil inntreffe. Det vesentlige elementet er behovet for økt kapasitet til spesialrom og areal til lærere. I tillegg er det bekreftet og beskrevet behov for oppgradering av andre arealer ved skolen. Saken fremmer en innstilling for et P3-vedtak som betyr en trinnvis utbygging, hvor kapasitet til lærer-arealer og utbedring av enkelte andre fasiliteter prioriteres først. Endelig økonomisk konsekvens av prosjektet vil bli utredet i neste fase av prosjektet. For alternativet det innstilles på antydes en kostnadsramme på omlag 15 mill.kr. Den økonomiske rammen for gjennomføring av forprosjekt settes til kr 800 000,- og innarbeides i investeringsbudsjettet for 2016. Saksutredning: I følge «milepælsplan for investeringer» inneholder konseptfase (skisseprosjekt) aktivitetene A9-A22. Disse aktivitetene er gjennomført, og ligger til grunn for P3- vedtaket, som fremmes i denne saken. Arbeidet i konseptfasen er ledet av ekstern prosjektleder fra HR-prosjekt AS. FAKTA: Aktiviteter for Konseptfase frem til P3: A9 Avstemme aktiviteter og faseinndeling etter prosjektets egenart - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato 11.04.16 A10 Økonomiske beregninger/analyser - Utført og lagt til grunn for videre arbeid. Referanse: presentasjon forelagt prosjektgruppa 19.02.16 (endelig avstemt 11.04.16) A11 Revidere interessentanalyse - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato 11.04.16 - Innhold vist i eget notat vedrørende interessenter A12 Etablere prosjektorganisasjon med interessenter/tillitsvalgte/vernetjeneste - Oppdatere organisasjonskart Side 3 av 101

- Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato 11.04.16 - Innhold vist i eget notat vedrørende interessenter A13 Gjennomføre brukerprosess og medvirkning. Lede, administrere og dokumentere. - Det er holdt informasjonsmøte med eksterne interessenter 18.11.15. - Dette er ellers utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato 11.04.16 A14 Reguleringsplanprosessen - Ikke relevant, og uaktuelt nå, tas i neste fase; «Planleggingsfasen» A15 Vurdere skisser/tekniske løsninger tilgjengelig areal - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato 11.04.16 A16 Alternative løsninger - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato 11.04.16. Se vedlegg A17 Bygg programmering - Ikke relevant og ikke utført ennå, tas i neste fase; «Planleggingsfasen» A18 Risiko for anslag/synliggjøre usikkerhet - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato 11.04.16 A19 Helhetlig samfunnskonsekvenser - Utført og lagt til grunn for videre arbeid, dato 11.04.16 A20 Utarbeide tegning og eventuelt kartgrunnlag - Ikke relevant og uaktuelt nå, tas i neste fase; «Planleggingsfasen» A21 Driftskonsekvenser - Ikke relevant og uaktuelt nå, tas i neste fase; «Planleggingsfasen» A22 Prosjektforslag til politisk behandling med oppdatert budsjettforslag - Vedlagte saksfremlegg VURDERING/DRØFTING: Skoleutbygging Utredningsarbeidet i skisseprosjektet har vært omfattende. Det er utført mer arbeid og analyser enn det en normalt gjennomfører i denne fasen. Dette har også resultert i at prosjektet nå sitter med bedre innsikt i utfordringene knyttet til både byggets beskaffenhet og driftsforholdene enn vanlig. I tillegg er det gjennomført en rekke medvirkningsaktiviteter for å sikre at flest mulig forhold er belyst og drøftet. Resultatet av dette arbeidet er at prosjektgruppen på et tidspunkt satt med 11 ulike alternativ for mulige løsninger. Noen av disse er vist i skissen under: Side 4 av 101

Deretter har prosjektgruppen valgt å prioritere sin diskusjon rundt tre alternative løsningsmodeller. Disse alternativene er: A. Modulbygg på 160 m2 bygges i enkel utførelse uten inngripen i eksisterende bygg. Modulen kan være frittliggende eller med direkte tilknytning til bygget. Estimat: 5 MNOK B. Ombygging på barneskolen bygges med utgangspunkt i skisse for frittliggende bygg (tidligere kalt alternativ 4 som vist i presentasjon i møte med prosjektstyre 10.03.16). Dette vil være en tradisjonell utbygging med permanent grunnarbeid og modulbygg/elementbygg i ett plan og to klasserom. Det legges opp til en fremtidig mulighet for en andreetasje i modul satt rett på denne tas med som opsjon i kontrakt med entreprenør. Nye og utvidede plasser for lærerne bygges i eksisterende bygningsmasse, eksisterende våtroms-kjerner renoveres og erstattes med nytt utstyr der dette trengs. Alternativet innbefatter innvendig oppgradering som maling, kanalrensing i ventilasjonsanlegget og noen nye vegger. Estimat: 15 MNOK Side 5 av 101

C. Tilbygg i 1964-bygget, hvor prosjektet blir en separat byggesak på tradisjonelt vis og fremdrift tilpasses drift av skolen. Det må påregnes kostnader med oppgradering til dagens byggesakskrav. Alternativet tar med nye areal på mellom 320 og 480 m2, hvor forprosjektet må bestemme hvilke driftsforhold som skal veie tyngst ved utforming av bygningskroppen, blant annet det tekniske nivået på bygget og tilhørende behov for lærerarbeidsplasser og møterom. Utbyggingskostnad usikkert, anslått til om lag 30 MNOK. Prosjektgruppa har avsluttet sitt skisseprosjekt med konklusjon om en anbefaling av alternativ B over. Dette ser ut til å være den mest fleksible løsningen for skolen, og vil dekke de viktigste behovene brukerne har synliggjort gjennom medvirkning om vurdering av skolebruken på Harestua skole og økt elevtall. Skisseprosjektet anbefaler dermed en tradisjonell utbygging, hvor det prosjekteres minst to klasserom som dekker en økning i elevtallet på 60 elever. I tillegg vil det eventuelt kunne økes med to eller tre klasserom i senere bygg for inntil 125 elever. Tilhørende arbeidsrom for lærerne og ekstra lærerbehov som dette medfører, tas gjennom ombygging av eksisterende bygningsmasse med ombygging og flytting av funksjoner til en bedre logistikk på bygget. Sammenheng mot modulbygget i Eventyrskogen barnehage Prosjektgruppen har parallelt med arbeidet også utredet mulighetene for flytting/gjenbruk av modulbygget i Eventyrskogen barnehage. I kommunestyret 7. april ble det vedtatt i sak 34/16 at rådmannen skulle komme tilbake med alternativer for etterbruk/videre utleie av modul, jmf. alternativ 3 c). Prosjektet vil i forprosjektet avklare mulighetene for ren avvikling av kontrakten og/eller mulige løsninger hvor utleier kan komme alternativer for modulbygget, slik at det kan støtte valgt løsninger for utvikling av Harestua skole. Det kan for eksempel være bytte av barnehage-moduler til moduler som er tilpasset skolevirksomhet. Neste fase forprosjekt Foreslått fremdrift kan kortfattet skisseres ved at forprosjekt starter snarest etter P3-vedtak med målsetning om å være avsluttet tidlig høst 2016. Prosjektering gjøres frem til tidlig vår 2017, slik at utbygging kan ferdigstilles til skolestart høsten 2018. Det skal være normal drift på skolen i de areal som er ikke er berørt av byggeprosessen. For arealer som blir berørt av byggeprosessen skaffes det midlertidige avlastingsrom i umiddelbar nærhet. Dette løses i driften på skolen og styres av rektor. Det må settes opp eget budsjett for dette og omfanget må defineres i forprosjektet. I den neste fasen forprosjektet - skal alle forhold knyttet til realisering av overnevnte alternativ planlegges og kvalitetssikres. Dette omfatter også eventuelt Side 6 av 101

valg av anskaffelse. Det vil bli nødvendig å benytte ekstern bistand for å sørge for en faglig forsvarlig gjennomføring for noen av disse områdene. Forprosjektet vil også ta inn i seg arbeidet med gjenbruk av gymsalen ved skolen til for eksempel musikksal. Tiltaket fra Oppvekstplanen som omhandler dette med tilhørende aktivitet for 2016/2017 bringes med dette inn i arbeidet. KONKLUSJON Rådmannens innstilling: 1. Det igangsettes et forprosjekt for etablering av tilfredsstillende fremtidig kapasitet ved Harestua skole. 2. Det må avsettes kr 800 000,- i investeringsbudsjettet 2016 til gjennomføring av forprosjektet i 2016. 3. Tiltaket fra Oppvekstplanen som utredning av musikkrom og annet bringes inn i forprosjektet for utvikling av Harestua skole. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: PP-presentasjon av alternativ ABC1-230216 Harestua skole med estimert beløp Øvrige dokument: Grov kalkyle 27.01.16 fra elleve alternativ Notat nr 04 vedrørende interessenter 30.09.15 Notat_03 Alternativer pr 300915 med sammendrag 020216 Notat_05 agenda saksliste 281015 for møte med Interessenter-041115 Internt notat-01 Eventyrskogen modul barnehage 310316 Notat_02 Elevtallprognose-110416 Møtereferat 01 Harestua skole-prosjektstyremøte BR 190216-utsendt 040316 Møtereferat 02-ref100316-Harestua skole-prosjektstyremøte BR 100316 Skolebruksrapport: Elevtallsutvikling ved Harestua og Grua skoler Side 7 av 101

Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/1396-6 Ark.: 614 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 45/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Tjenesteleder ORGANISERING OG DRIFT AV HARESTUA ARENA Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side 1 av 101

Sammendrag: Harestua Arena står ferdig sommeren 2016. Dette representerer et bygg med sammensatt funksjonalitet og arealer. Målsetningen er at dette skal være et flerbruksbygg for hele kommunen. Det har vært diskutert mye rundt hvordan vi bør organisere og drifte dette flotte bygget. Vi vil i dette saksfremlegget belyse hvordan vi har tenkt å løse denne oppgaven fra kommunens side. Saken har vært gjennomgått og diskutert med Harestua idrettslag og Idrettsrådet i Lunner. Referat fra dette møtet følger som eget vedlegg. Saksutredning: FAKTA: Harestua Arena er et bygg med bruttoareal på 3 420 m2 og barnehage på 1 260 m2, samt utearealer til både hallene og barnehagen. Dette vil bli regionens nye storstue for idrett, kultur og stolte øyeblikk. Anlegget inneholder (barnehagen holdes her utenfor) treningshall, turnhall og hall til flerbruk/bordtennis, garderober, dusjer, og ellers alt som hører til et slikt anlegg. Det er en uttalt målsetning å få til en drift av lokalene som gjør at anlegget blir brukt mest mulig av flest mulig, samtidig som det er viktig å ivareta kvalitetene i bygget. Hallene vil primært bli brukt av Lunner kommune på dagtid, mens anlegget er tenkt lånt ut til lag og foreninger på kveldstid til en vedtatt sum pr time. Anlegget vil være tilgjengelig for utlån i helger etter nærmere søknad. Pris for lån av haller vil komme som egen sak i kommunestyremøte i juni 2016. Dette fordi vi avventer utredning i forhold til leiepriser og momskompensasjon, som blant annet blir drøftet med revisjonen. VURDERING/DRØFTING: Organisering Eierskap: Lunner kommune v/eiendom og Infrastruktur er ansvarlig eier av bygget. Daglig drift: Det vil bli opprettet en 100 % stilling som driftsleder for Harestua Arena. Denne stillingen vil være organisert i Eiendom og Infrastruktur, og vil samarbeide tett med vaktmester / renholdere. I tillegg vil Lunner kommune engasjere frivillige hallverter, organisert gjennom driftsansvarlig Målgruppen for bruk av anlegget er primært idrettsaktiviteter i regi av barnehage, skole, lokale lag eller foreninger. Idrett definert som aktiviteter Side 2 av 101

som kommer inn under Norges idrettsforbund, men begrenset til de aktiviteter anlegget er tilrettelagt for Lokalene kan leies ut til konserter/teater og andre kulturelle forestillinger, øvelser og trening, konferanser og messer, stevner, møtevirksomhet og private arrangementer etc. Idrettsaktiviteter, spesielt for barn og unge, vil bli prioritert så langt som mulig Bygget vil ha en åpningstid mellom klokken 08.00 21.00 mandag til fredag. Åpningstidene vil tilpasses behovet, basert på søknad og faktisk bruk basert på erfaring. I helgene vil bygget være åpent etter behov/utlån (gjennom søknad) Bygget vil være bemannet i hele åpningstiden av personell gjennom Lunner kommune. Vaktmester og driftsansvarlig vil ha en kveld hver seg. Øvrige kvelder og eventuelt helger vil det engasjeres frivillige hallverter som er ansvarlig for oppfølgning av bygget Det er utarbeidet detaljerte beskrivelser av arbeidsoppgaver for ansatte, fordelt på frekvens (se vedlegg). Oppgave-listen er ikke uttømmende, og vil være behovsstyrt. Det vil utarbeides instruks til vaktmester og driftsansvarlig med ansvarsfordeling på oppgaver. Gjennom stedlig ledelse og ansvarlige tilstede i anlegget i hele åpningstiden mener vi det vil føre til at Harestua Arena fremstår som et flott og innbydende arena til en hver tid. Vi vil også i kunne ivareta det løpende vedlikeholdet av bygget kontinuerlig. Grensesnitt Det vil bli etablert et bruks-styre, med representanter fra kommunen (virksomhetsledere og representanter fra eiendom/infrastruktur), brukere (lag /foreninger) og Idrettsrådet, som vil være en samarbeidspartner for driftsleder. Driftsleder vil ha ansvar for å avholde 1 3 årlige møter med styret. Driftsleder vil lede bruks-styret, og har ansvaret for å være bindeleddet mellom bruksstyret og kommunen Hensikten med et bruks-styre er at dette fortløpende kan ta opp saker i tilknytning til drift og utvikling av anlegget. Gjennom et bruks-styre vil alle brukere ha et fora for å komme med innspill for utvikling og drift av bygget Mandat og endelig organisering av bruks-styret vil skje så snart som mulig. Bruk og prioritering av arealer Fordeling av faste utlånstider i de ulike hallene/lokalene i Harestua arena vil foregå etter søknad i løpet av våren for kommende sesong. Søknad skjer på eget skjema og søknadsfrist vil bli kunngjort Det vil bli en samordnet tildeling av utlånstider med Lunnerhallen, Skøyenhallen og Frøystad gjennom driftsleder. Dette vil føre til at vi får helhetlig oversikt over behovet for utlån i hele kommunen. Slik vil kommunen sikre en rettferdig fordeling mellom lag og foreninger i hele kommunen. Side 3 av 101

Driftsleder har ansvar for denne jobben, samt ansvar for å ha årlige møter og kontrakts skriving med alle aktuelle leietagere Lag, foreninger og andre utenfor kommunen står fritt til å søke brukstid i våre lokaler. Prisen for disse vil være noe høyere. Kommunens lag/foreninger vil bli prioritert ved tildeling av tider Lunnerhallen vil være kommunens foretrukne hall for håndball Fast reklame i hallen vil ikke bli tillatt på Harestua Arena Klagemyndighet for tildelt tid er bruks-styret Økonomi Kostnader til drift, vedlikehold og renhold er vedtatt i økonomiplan /årsbudsjett 2016. Harestua Arena Barnehage er ikke med i beregningen. Vaktmester er beregnet med 100 % stilling. I vårt forslag om driftsansvarlig tas 40 % av vaktmesterstillingen til dette. Vaktmester og driftsansvarlig må finansieres med noe kveldstillegg, og hallverter vil bli godtgjort. Vedtatt 2016 2017 Årsvirkning Vedlikehold 888 510,- 888 510,- 1 777 020,- Renhold (hall) 218 000,- 218 000,- 436 000,- Renhold barnehage 129 000,- 129 000,- 258 000,- Forvaltning/Drift 945 000,- 1 473 000,- 2 418 000,- Beregnede kostnader Driftsansvarlig 100% stilling 500 000,- Vaktmester 60 % stilling 300 000,- Forvaltning 113 000,- Energi 611 000,- Vann/avløp 100 000,- Avfall 96 000,- Vakt / sikring 150 000,- Løpende drift 330 000,- Utendørs 34 000,- Godtgjørelse hallverter 184 000,- /kveldstillegg DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: - Arbeidsoppgaver ansatte - Arbeidsoppgaver dag uke mnd kveld kvartal - år - Ordensregler for Harestua Arena Side 4 av 101

- Generelle leievilkår - Eks på kontrakt med lag/foreninger - Referat fra Saksforberedende møte 18.04.2016 Øvrige dokument: 14/14011 P208 Klemmaparken- Saksfremlegg orientering Klemmaparken 07 08 2014. Innspill fra HIL i forkant av saksforberedende møte datert 18.04.16 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 5 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/618-2 Ark.: L80 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 46/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: virksomhetsleder Gunn Elin Rudi / rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold AVKLARING AV KOMMUNENS ROLLE OG BEHOV INNEN OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR ØSTHAGAN Rådmannens innstilling: Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å makebytte byggeområde 76B-2 mot Østhagans 42 daa med grøntområder som vist i kommuneplanen, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. En avtale om makebytte må ha i seg formuleringer som sikrer tilbakelevering av areal dersom utbygging av Østhagan stopper opp. Side 1 av 101

Sammendrag: Dal Leir AS er eier av Østhagan på Grua, som er et stort byggeområde for boliger i vår kommuneplan. Som del av regulerings- og utbyggingsavtalearbeidet, ønsker de avklaringer om kommunens rolle og behov i utviklingen av området. I Lunner kommune er det planlagte utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner for ca. 2.000 boenheter. Utfordringen vår er at planavklarte områder i liten grad bygges ut. Kommunen må ut i fra dette ta i bruk virkemidler i boligpolitikken som bidrar til gjennomføring. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Grunneier Dal Leir AS igangsatte arbeid med områdereguleringsplan for Østhagan på Grua i 2014. Planområdet ligger øst for Grua stasjon og sør for Nysetervegen. I forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeidet, fattet kommunestyret den 16.10.2014 (sak 123/14), følgende vedtak: Lunner kommune gir, jfr. plan- og bygningsloven 12-2, Dal Leir AS tillatelse til oppstart av områderegulering og utarbeiding av planforslag for boligområdene betegnet henholdsvis 2D og 76B-2 i gjeldende kommuneplans arealdel inkludert grønnstruktur og nødvendige naboeiendommer. Rammene for tillatelse til oppstart av områderegulering er følgende: Areal til barnehage (ca. 5 dekar) skal sikres nær inngangen til planområdet. Nysetervegen med tilstrekkelig areal til breddeutvidelse og fortau samt kryssutbedring med Hadelandsvegen skal inngå i områdereguleringen. Tekniske planer for vegnett, fortau, kryss, vann- og avløpsnett skal foreligge som del av områdereguleringen. Teknisk plan for nytt kryss skal utarbeides i nært samarbeid med Statens vegvesen. Overordna grønnstruktur inkludert gang-/sykkelveger, balløkker/kvartalslekeplasser skal fastsettes i områdereguleringen. Løpende samrådingsmøter med Lunner kommune gjennomføres i planprosessen Alle veier beregnet på normal biltrafikk skal etableres på en slik måte at to biler kan møtes uten vansker. Dal Leir AS eier eiendommen gnr. 67/bnr.756 som er på ca. 228 daa. Den består hovedsakelig av nye byggeområder for boliger (2D) som utgjør 175 daa og områder med grønnstruktur med kulturminne-, frilufts-, natur- og landskapsinteresser som utgjør 42 daa. Øvrig areal på eiendommen ligger innenfor Østhagan landskapsvernområde. Lunner kommune eier ca. 44 dekar innen planområdet (gnr. 67/bnr. 13). Dette er lyst gult (boligområde) på plankartet under og er benevnt som 76B-2. Side 2 av 101

Lunner Almenning eier eiendommen gnr.67/bnr. 641 som utgjør ca. 13 dekar. Dette området ligger øst for kommunens eiendom. Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel. Nedenfor vises første utgave av reguleringskartet som er utarbeidet av Archi-Plan AS. Rosa område er areal foreslått til barnehage. Det presiseres at det vil komme annet forslag til innplassering av barnehagetomt. Side 3 av 101

1.2 Spørsmål og utfordringer fra Dal Leir AS Dal Leir AS presenterte det foreløpige forslaget til reguleringsplan i formannskapet den 2. mars 2016. Dette ble rundet av med flere spørsmål/utfordringer til Lunner kommune som må besvares eller som det må lages et grunnlag for å besvare. Hvilken rolle skal kommunen som grunneier ha i forhold til realisering av området? o Skal vi selv være utbygger o Skal vi benytte arealer til bygg tilpasset spesielle grupper (flyktninger, ungdom, seniorer osv.)? Hvilke behov har vi? Skal vi selge den kommunale grunnen? o Evt. før eller etter opparbeiding av infrastruktur Makebytte mot deler av området som ikke kan bygges ut? Hvilket økonomisk ansvar skal vi påta oss når det gjelder infrastruktur? 2. VURDERINGER 2.1 Kommunens behov for egne boliger Kommunen eier ca. 44 daa byggeområde for boliger innenfor planområdet. Dette er områder som ligger nærmest eksisterende infrastruktur ved Nysetervegen og som dermed er attraktive å bygge ut tidlig (først). Det ligger ingen målsettinger, strategier eller tiltak i planverket vårt om egne kommunale boliger på Grua. Side 4 av 101

2.2 Kommunens behov for annen boligutbygging Boligpolitisk handlingsplan 2015-2018 ble vedtatt av kommunestyret 12.11.2015. Handlingsplanen har grunnlag i Boligutredning utført av Prognosesenteret mars 2015. Her pekes det på et stort behov for bygging av nye leiligheter frem mot 2030. Ved å tilrettelegge for bygging av leiligheter/flermannsboliger vil man bidra til å dekke boligbehovet både til et økende antall eldre og til mindre husholdninger, herunder førstegangsetablerere. Leilighetsutbygging bidrar også til å frigjøre eksisterende eneboliger og småhus, tilpasset barnefamilienes boligbehov. Leilighetsutbygging vil være et viktig virkemiddel for å skape en dynamikk og sirkulasjon i andre deler av boligmarkedet. En av de største utfordringene på det boligsosiale området er at for mange blir boende for lenge i kommunalt disponert bolig. Økt tilgang på leiligheter generelt vil virke positivt inn på dette. Som planmyndighet kan kommunen gå inn å styre hva slags type boliger som skal bygges hvor. I Østhagan kan kommunen gjøre nettopp det for å sikre at leiligheter blir bygd på lokaliteter som ligger tett på sentrumsområder, skole, barnehage og kollektivknutepunkt. Dette understøtter utviklingen av kompakte tettsteder med reduksjon av transportbehov og klimagassutslipp, jfr. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt i 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Lunner boligstiftelse er kommunens verktøy for å etablere boliger for særskilte grupper. Av aktuelle grupper kan nevnes ungdom som er førstegangsetablerere, seniorer som har behov for en mer tilpasset bolig og flyktninger. Det bør vurderes om det skal avsettes områder på kommunens eiendom i planområdet til slike formål. 2.3 Allmenne interesser Det er avsatt store områder til grøntområder innenfor Dal Leirs eiendom. Dette dreier seg om vern av kulturminner av regional og lokal betydning, friluftsinteresser, landskapshensyn og naturinteresser. Kulturminnene har sammenheng med driften av Nysetergruvene, da den gamle taubanetraseen mellom gruvene og Vaskeridalen går igjennom dette området. Vi presiserer at kostnader med utredninger og undersøkelser ikke er utført av grunneier i dette tilfellet. Konsekvensutredninger med tilhørende befaringer ble gjort av kulturminnemyndighetene på oppdrag fra Lunner kommune. Det må vurderes om kommunen skal ta et meransvar for å sikre de samfunnsmessig viktige interessene som ligger innenfor grøntområdene i Østhagan. Ordinær løsning i alle boligområder er at grunneier, som del av reguleringsplanleggingen, tar hånd om for eksempel lekearealer. I Østhagan er det snakk om mer omfattende interesser av allmenn betydning. Friluftsinteressene er knyttet til natur- og kulturstien som går fra Grua stasjon gjennom Østhagan landskapsvernområde, videre gjennom Dal Leir sin eiendom og østover til Nysetergruvene. Kommunestyret hadde den 10.3.2016 til behandling Oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker helsetilstanden. Her ble hovedutfordringer for å skape en bedre folkehelse i Lunner vedtatt: Barn og vekt Psykisk helse, -barn, unge og eldre Bruk av rusmidler og tobakk Grøntområdene i Østhagan er et bidrag til å få innbyggerne ut på tur. Side 5 av 101

2.4 Barnehage I rapporten Barnehagevirksomheten i Lunner kommune, Utredning av styring, organisering, kapasitet og lokalisering fra oktober 2014 heter det at videre utvikling av kommunal kapasitet på Grua avventes til realisering av boligområdet Østhagan (2D). Barnehageutredningen ble sluttbehandlet i kommunestyret 19.3.2015. Den foreslåtte barnehagetomta innen Østhagan er dårlig egnet til barnehage da den er bratt. En lokalisering ved hovedadkomsten til boligområdet er nødvendig slik at man ikke må kjøre langt inn i et byggefelt for å komme til barnehagen. 2.5 Infrastruktur Utvikling av Østhagan innebærer utbedring av Nysetervegen og etablering av fortau langs denne. Krysset ved Hadelandsvegen må oppgraderes. I tillegg kommer alt nødvendig vann- og avløpsnett. Dette er omfattende investeringer. På Harestua har kommunen gått inn med 1 mill. kroner til ny veg til stasjonen og bekostet omlegging av Elvefaret til ca. 11 mill. kroner. Dette som ledd i sentrums- og boligutbygging. I Kommunedelplan Teknisk 2015 2018 kap. 2.5 er følgende strategi nedfelt: Veger i nye utbyggingsområder skal reguleres til private veger Dette på grunn av at kommunen ikke har økonomi til å ta på seg økte kostnader i denne sammenhengen. Kommunale bidrag til gjennomføring av utbygging kan være alt fra at veger blir regulert til kommunale veger til at kommunen bidrar økonomisk til etablering av nødvendige veger. Det vanlige har vært at slike kostnader faller på utbygger, med de unntak på Harestua som er nevnt over. Administrasjonen kan ikke se at prinsippet om private veger inne i boligområder som er fastsatt i kommunedelplan Teknisk, skal fravikes i dette tilfellet. Side 6 av 101

3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Makebytte kommunal eiendom-grøntområder Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å makebytte byggeområde 76B-2 mot Østhagans 42 daa med grøntområder som vist i kommuneplanen, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. En avtale om makebytte må ha i seg formuleringer som sikrer tilbakelevering av areal dersom utbygging av Østhagan stopper opp. 3.2 Selge kommunal grunn Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å selge byggeområde 76B-2, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. 3.3 Positiv til å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen ser positivt på å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur. Kostnader til nødvendig infrastruktur må synliggjøres i det innledende arbeidet med utbyggingsavtale. 3.4 Selge kommunal grunn + positiv til å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å selge byggeområde 76B-2, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. Side 7 av 101

Kommunen ser positivt på å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur. Kostnader til nødvendig infrastruktur må synliggjøres i det innledende arbeidet med utbyggingsavtale. 3.5 Makebytte + positiv til å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å makebytte byggeområde 76B-2 mot Østhagans 42 daa med grøntområder som vist i kommuneplanen, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. En avtale om makebytte må ha i seg formuleringer som sikrer tilbakelevering av areal dersom utbygging av Østhagan stopper opp. Kommunen ser positivt på å kunne bidra til utbygging/forskuttering av infrastruktur. Kostnader til nødvendig infrastruktur må synliggjøres i det innledende arbeidet med utbyggingsavtale. 4. KONKLUSJON Østhagan ligger sentralt til på Grua og bygging her understøtter videre utvikling av tettstedet i samsvar med nasjonale forventninger til den kommunale planleggingen. I arbeidet med utbyggingsavtale jobbes det videre ut i fra følgende: Kommunen er innstilt på å makebytte byggeområde 76B-2 mot Østhagans 42 daa med grøntområder som vist i kommuneplanen, med unntak av nødvendig areal til barnehage med tilhørende lekeplass areal som kan benyttes til bygging av boliger til særskilte grupper (ungdom, seniorer eller flyktninger) i regi av Lunner Boligstiftelse. En avtale om makebytte må ha i seg formuleringer som sikrer tilbakelevering av areal dersom utbygging av Østhagan stopper opp. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Ingen Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Dal Leir AS, jh@archi-plan.no og geir@skari.no Side 8 av 101

Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 9 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/898-1 Ark.: 113 N00 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 47/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold HØRING - NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029 Rådmannens innstilling: Lunner kommune fremmer følgende høringsuttalelse: Jernbane Østlandsstjerna må bygges ut Østlandsstjerna (Grenbaner) må legges til grunn som utbyggingsstrategi for å drive fram en velfungerende flerkjernestruktur på Østlandet. Det vises i den forbindelse til rapporten «Østlandsstjerna Trafikkgrunnlag og infrastrukturtiltak» utarbeidet av Civitas i mars 2016. Gjøvikbane kortsiktig tiltak Når ny kontrakt om trafikk på Gjøvikbanen skal inngås i desember 2017 forutsettes det at nødvendige krysningsspor og tilstrekkelig strøm er på plass, slik at timesavgang til Gjøvik kan etableres. Gjøvikbanen langsiktige tiltak I Nasjonal transportplan 2018-2029 må det settes av midler til planlegging og utbygging av Gjøvikbanen. Det vises i denne sammenheng til den store betydning banen har for gods og potensialet banen har med bolig og næringsarealer som kan utvikles nær stasjonene. I første omgang må det settes av midler til planlegging og bygging av: Dobbeltsporet bane på strekningen Grorud Hakadal. Dette vil løse banens kapasitetsutfordringer i Oslo, ha stor betydning for godstrafikken og frigjøre arealet Alnabanen beslaglegger, slik at dette kan benyttes til byutvikling i Oslo. Det vises også til at dette prosjektet skårer bedre på samfunnsøkonomi enn utbygging av resterende prosjekter på Ytre IC av Vestfoldbanen og Østfoldbanen. Parsell Gjøvik Moelv som vil binde Gjøvikbanen og Dovrebanen sammen. Dette vil åpen for en radikal bedring av togtilbud i Mjøsområdet. En slik sammenkobling vil også gjøre det mulig med godstrafransport mot Trondheim over Gjøvikbanen, noe som vil ha stor betydning for punktlighet og regularitet på strekningen. I tillegg vil det åpne for den «store rundkjøringa på Østlandet» hvor tog kan trafikkere strekningen Oslo-Gjøvik-Hamar Gardermoen Lillestrøm- Oslo. Rv 4 Lunner kommune vil understreke vegens betydning for næringslivet i Vest-Oppland. Innlandets viktigste eksportindustri er lokalisert til Raufoss- Gjøvikområdet, og er avhengig Side 1 av 101

av Rv 4 for å få produktene sine fram til markedet de produserer for. God vegforbindelse er avgjørende for presis leveranse. Bedriftene opplever i dag store forsinkelser og kostnader på grunn av for dårlig kvalitet og kapasitet på eksisterende veinett. Etter at den pågående utbyggingen av Rv 4 på Hadeland er avsluttet, vil vi finne de største utfordringene i Oslo og Akershus. Lunner kommune vil derfor understreke behovet for at følgende tiltak finansieres og gjennomføres i kommende NTP-periode: Omlegging forbi Nittedal sentrum. Første skritt i utbygging av Rv 4 gjennom Nittedal må være omlegging av veien forbi Nittedal sentrum. Kommunedelplan er vedtatt og det er avgjørende viktig at prosjektet blir prioritert når Oslo og Akershus skal revidere Oslopakke 3. Nytt tunnelløp i Hagantunnelen. I NTP 2014-2023 lå dette inne som tiltak i perioden 2018 2023. Det er svært viktig at dette prosjektet innarbeides så tidlig som mulig i kommende NTP. Det bør være nok å minne om at det har vært flere dødsulykker i denne tunnelen. Rv 4 gjennom Oslo eller til Hvam (Olavsgård) Utbygging av Rv 4 i Oslo har vært under planlegging i svært lang tid. I forslag til NTP 2018-2029 lanseres alternativet om å føre Rv 4 fra Gjelleråsen og ned til Hvam (Olavsgård). Dette er et alternativ Lunner kommune støtter og som vil være en god løsning for næringstransporten fra vårt område. Det vil likevel være behov for å bygge ny tverrforbindelse i Groruddalen. Slik tverrforbindelse må være på plass før planlagt trikkelinje etableres i nåværende Rv 4 trase fra Sinsenkrysset til Tonsenhagen. Rv 4 i Nittedal Rv 4 i Nittedal må bygges ut til fire-felts veg fram til Hakadal. Lunner kommune mener at etablering av sambruksfelt, slik det er nevnt i Riksvegutredningen Rute 6a, vil være et godt alternativ på denne vegstrekningen. Med et løp reservert for kollektivtransport og tungtransport, vil både kollektivtransporten og næringslivet få sine interesser ivaretatt. Vi mener at denne strekningen av Rv 4 egner seg svært godt for en slik løsning. Med den store sykkeltrafikken det er på strekningen vil det også være behov for etablering av sykkelekspressveg fra Rotnes til Oslo, slik riksvegutredningen beskriver. Rv 4 på Hadeland Lunner kommune er derfor godt tilfreds med arbeidet som nå pågår med utbygging av Rv 4 i Gran og at videre utbygging av prosjektet «Roa Gran grense inklusiv Jaren Amundrud» ligger inne som bundet prosjekt i forslag til NTP. Lunner kommune støtter initiativet Gran kommune har tatt for å utvide vegprosjektet i Gran til også å omfatte strekningen forbi Lygnasæter. Strekningen Gjøvik Mjøsbrua. Med utgangspunkt i trafikkmengden på strekningen må arbeidet med å planlegge fire-felts veg igangsettes. Midler til utbygging må innarbeides i NTP 2018-2029. Side 2 av 101

1. Bakgrunn Nasjonal transportplan (NTP) revideres hvert fjerde år og dette er femte gang slik plan legges fram. Grunnlagsdokumentet er utarbeidet av transportetatene (Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor) og ble presentert 29. februar i år. Dokumentet bygger på retningslinjer gitt av Samferdselsdepartementet. Plandokumentet er sendt på høring til fylkeskommunene, de fire største byene og andre som ønsker det. Høringsfristen er satt til 1. juli 2016. Erfaringsmessig legger departementet mest vekt på høringsuttalene som kommer fra fylkeskommunene. Det er derfor viktig å komme med innspill til Oppland og Akershus fylkeskommuner, slik at de kan innarbeide våre synspunkter i høringsuttalelsene de avgir. I tillegg bør Stor-Oslo Nord og kommunene som er med i samarbeidet, sende sine høringsuttalelser til Samferdselsdepartementet. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan vil bli lagt fram våren 2017. 2. Fra plandokumentet Dokumentet tar utgangspunkt i regjeringens overordnede mål for transportpolitikken som er å utvikle «et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet». Klimahensyn ligger til grunn for transportetatenes arbeid. Transportsektoren må ta et stort ansvar for å redusere klimagassutslippene, i tråd med Norges forpliktelser som følge av Paris-avtalen. For å nå klimamålet prioriterer transportetatene å satse på nullutslippsteknologi, en betydelig økning i bruk av bærekraftig drivstoff og satsing på kollektivtrafikk, gåing og sykkel i byområdene. Transportetatene legger til grunn at mobiliteten skal opprettholdes. Målet er et moderne vegnett tilrettelagt for person- og nyttetransport. Gode vegforbindelser mellom landsdeler og til utlandet vil bli prioritert for å sikre næringslivets konkurransekraft og tilrettelegge for effektiv og sikker persontransport. En vil også videreutvikle et effektivt og framtidsrettet jernbanenett. Jernbanen skal bidra til effektiv og miljøvennlig persontransport med attraktive knutepunkter der tog og andre transportformer møtes. Dobbeltspor og bedre kryssingsmuligheter er viktig for å øke punktlighet og pålitelighet. Varehandelen har økt raskere enn verdiskaping og veksten i godstransporten er større enn den økonomiske veksten. Veksten i godstransporten ventes å stige for alle transportformer, samtidig som klimagassutslippene skal reduseres vesentlig. Transportetatene foreslår en strategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane. Dette vil blant annet skje gjennom bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter. I tillegg må det arbeides for at hver transportform blir mer effektiv, miljøvennlig og sikker. Jernbanen må bli mer pålitelig og punktlig for å holde på dagens markedsandeler og for å utvikle nye. Nullvisjonen innebærer en langsiktig visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde. Utfordringene knyttet til trafikksikkerhet er størst i vegsektoren, selv om det i de siste årene har vært en klar reduksjon i antall alvorlige ulykker. Side 3 av 101

Det er et betydelig forfall på fylkesvegnettet. Kostnaden knyttet til utbedring av dette er så omfattende at transportetatene mener det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveger. Sikkerhetsstandarden på fylkesvegnettet er mange steder lav, og den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd er om lag 50 prosent høyere her enn på riksvegnettet. Statens vegvesen har fått i oppdrag å kartlegge om det er behov for å overføre fylkesveger som er særlig viktige for næringslivet til staten. Etaten foreslår at 787 km av dagens fylkesvegnett overføres. Blant strekningene er: Fv22 Gjelleråsen x rv 4 Hvam x E6 4 km i Akershus Fv33 Gjøvik x rv4 Bjørgo x E16 79 km i Oppland For å få et mer robust, driftssikkert og pålitelig transportsystem vil transportetatene prioritere drift og vedlikehold. En godt vedlikeholdt transportinfrastruktur som er rustet mot klimaendringer og andre utfordringer vil også redusere kostnadene for infrastruktureiere og trafikanter. Av dokumentet går det også fram at transportetatene anser at planleggingstiden er for lang. De mener endringer i plan- og bygningsloven bør vurderes. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har vært et sentralt kriterium i rangeringen av prosjekter, og transportetatene presenterer en prosjektportefølje ut fra beregnet netto nytte. Transportetatene skal bidra til høy verdiskapning ved at det skal være et godt samsvar mellom ressursbruk, effekter av tiltak og prosjekter som gjennomføres. Utviklingen av transportinfrastrukturen må ha et langsiktig perspektiv. Som en del av det forberedende NTP-arbeid er det utarbeidet stamnettutredninger for vegnettet der behovene fram mot 2050 er analysert. Jernbaneverket har utarbeidet en langsiktig jernbanestrategi for samme periode. Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire rammenivåer: lav, basis, middels og høy ramme. Rammene er fordelt på periodene 2018 2021, 2022 2023 og 2024 2029. I første del av planperioden benyttes investeringsrammene i stor grad til bundne prosjekter. Dette er store prosjekter som en i NTP 2014 2023 forutsatte skulle starte opp i perioden 2014 2017. Utbyggingen av Rv 4 i Gran og Lunner er blant disse. Tilsammen innebærer dette at nye satsinger må vente til siste seksårsperiode. I de to laveste rammenivåene går store deler av investeringsrammen i hele planperioden til prosjekter som er definert som bundne. Tabellen nedenfor viser totalrammen ved de ulike rammenivåene og fordeling til veg og bane. Side 4 av 101

3. To kapitler med særlig interesse for Stor-Oslo Nord Kap.14. Langsiktig jernbanestrategi og Motorvegplan I retningslinjene fra Samferdselsdepartementet ble transportetatene bedt om å beskrive større strategiske satsinger som strekker seg utover planperioden. Omtalen skal vise hvordan prioriteringer på kortere sikt bygger opp under ønsket utvikling på lang sikt. På bakgrunn av dette har transportetatene utarbeidet egne underlagsrapporter som følger som vedlegg til plandokumentet NTP 2018-2029. I plandokumentet er følgende figurer innarbeidet om framtidig jernbaneløsninger: Gjøvikbanen er ikke spesielt omtalt i plandokumentet, men figurene viser hvordan Gjøvikbanen er tiltenkt en rolle i det framtidige jernbanenettet nær Oslo og på Østlandet. Langsiktige jernbanestrategi I underlagsrapporten, vedlegg 5 Langsiktig jernbanestrategi, finner vi følgende om Gjøvikbanen: «Rutemodell 2027 gir timesintervall for tog Oslo Jaren, med mulighet for timesintervall også til Gjøvik». Det framgår videre at en ved å legge om, oppgradere og forlenget Gjøvikbanen til Moelv vil åpne for en betydelig forbedring av togtilbudet til og i Mjøsområdet og til Hadeland. Det kan da kjøres fire tog i timen Oslo Hamar, hvorav to går videre til Lillehammer og to går videre via Moelv til Gjøvik på ny bane. Dette vil gi langt raskere tog til Gjøvik enn i dag. Det kan også innføres et nytt togtilbud Oslo Lillehammer via Gjøvik. Den økte kapasiteten på Gjøvikbanen åpner for to tog i timen mellom Oslo og Jaren. Side 5 av 101

Motorvegplan I plandokumentet er også nasjonal Motorvegplan omtalt. Denne er forankret i regjeringsplattformen. Kartet under viser aktuelle motorvegstrekninger i Sør-Norge. Kostnader og redusert reisetid for lansert motorvegstrekning på Rv 4 går fram av tabellen under: Side 6 av 101

Tallene som kommer fram under kolonne Riksveg-utredningen viser kostnadene ved å bygge ut Rv 4 til dagens vegnormalstandard. Motorvegplanen følger som vedlegg 3 til plandokumentet. Her står følgende om Rv 4 Oslo-Jaren: «Målet om 100 km/t på rv. 4 fra Oslo (Sinsen) til Jaren vil trolig løses best ved å føre ny veglinje fra E6 ved Hvam (rv. 22) opp til rv. 4 nord for Gjelleråsen og videre i ny veg fram til Roa. Strekningen fra Roa til Jaren vil være ferdig utbygd når handlingsprogrammet er gjennomført. Planlagt fartsgrense er 100 km/t.» Kap. 21 Korridorvise omtaler Korridor 6: Oslo-Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund De nasjonale transportkorridorene håndterer de viktigste lange transportene i Norge. Det er fastsatt åtte nasjonale transportkorridorer. Rv 4 og Gjøvikbanen er en del av korridor 6 Oslo-Trondheim. Kartet under viser tiltak i vår del av korridoren. Side 7 av 101

I kapitlet er det nevnt at det pågår KVU-arbeid for transportsystemet Jaren (Oslo)- Gjøvik- Moelv. Side 8 av 101

Tabell over bundne prosjekter i korridoren har med følgende fra vårt område: Om disse prosjektene er følgende tatt med: «I alle rammer er det lagt til grunn statlige midler til å gjennomføre det planlagte prosjektet rv 4 Roa Gran grense inklusiv Jaren Amundrud i Oppland. Utbyggingen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet.» Tre vegprosjekter som var inne i NTP 2014 2023 er nå falt ut og inngår ikke i noen av rammenivåene. Nytt tunnelløp på rv4 i Hagantunnelen er et av dem. 4. Stamnettutredning Rute 6a Som nevnt innledningsvis er det som en del av det forberedende NTP-arbeidet utarbeidet stamnettutredninger for alle transportkorridorene. Riksvegutredning Rute 6a er utredningen for strekningen Oslo Trondheim. Fra denne tar vi med følgende om rv 4: Rv. 4 går gjennom tre fylker - Oslo, Akershus og Oppland, og er særlig viktig for næringslivet i Vest-Oppland Fra Nittedal og inn til Oslo sentrum er framkommeligheten dårlig i rushtida morgen og ettermiddag. Det bør ikke legges til rette for økt personbiltransport inn mot Oslo langs rv 4. Det er behov for sykkelekspressveg fra Rotnes i Nittedal inn mot Oslo sentrum (Mailundvegen). Strekningen er på 20,1 km. Registrert skadekostnad er høy på strekningen fra Oslo sentrum til Åneby. I presentasjon av strategi for å nå målene for ruta er kollektivfelt /sambruksfelt lansert på strekningen Sinsen Rotnes. Side 9 av 101

For strekningen Lygna Mjøsbrua vil framtidig standard bli avklart gjennom pågående KVU-arbeid. 5. Grenbanesamarbeidet I forbindelse med prosessen rundt revisjon av Osloregionens areal- og transportplanstrategi ble det tatt et politisk initiativ fra noen kommuner som sokner til grenbanene. Initiativet endte opp i et møte på Sørum i juni 2015 hvor det ble etablert samarbeid mellom 21 kommuner. Stor-Oslo Nord var representert på møtet med flere ordførerne og med prosjektleder. Av mål- og strategidokumentet som ble vedtatt der er følgende tatt med som begrunnelse for samarbeidet: «Grenbanene er ikke tydelig nok kommunisert som viktige satsningsområder i nasjonal transportplan. Kommunene langs Spikkestadbanen, Kongsbergbanen, Gjøvikbanen, Hovedbanen og Kongsvingerbanen har derfor 25. juni 2015 inngått et samarbeid for å tale grenbanenes sak i pågående revisjon av Nasjonal transportplan 2018-2029.» Hovedmålet med samarbeidet er å få til en sterkere satsing på utvikling av grenbanene i Østlandsområdet. Dokumentet innebærer en forpliktelse om at «kommunene skal jobbe sammen for å påvirke nasjonale myndigheter til å prioritere økt satsing på grenbanene i kommende Nasjonale transportplan, og i påfølgende statsbudsjett og handlingsplaner.» Blant tiltakene er: Gjennomføre en felles utredning der man setter fokus på grenbanenes potensiale og den samfunnsøkonomiske nytten av å bygge ut disse, herunder vurdere hvilke tiltak med god samfunnsøkonomisk nytte for hver av banenestrekningene. Utarbeide felles formuleringer angående den generelle satsingen på grenbanene knyttet til uttalelse til Nasjonal transportplan 2018-2029, våren 2016. Utredningsarbeidet ble lyst ut i august. Civitas AS fikk oppdraget og resultatet foreligger nå. Utredningen viser at potensialet ved å bygge ut grenbanen er langt større en å bygge ut de ytre IC-strekningene. (*) Den beregnede befolkningsveksten fram til 2040 er nesten dobbelt så stor langs Grenbanene som langs Ytre IC (31 % - 18 %). Langs Grenbanene bor 136 000 mennesker mindre enn 1 km fra stasjonene, mens tilsvarende tall for Ytre IC er 61 200. Kommunene Grenbanene går gjennom har over 100 000 pendlere, mens det er litt over 60 000 pendlere fra kommunene i Ytre IC. Arealpotensiale for boligvekst har bare vært tilgjengelig for Indre IC + Ringeriksbanen. Men også her er potensialet klart størst langs Grenbanene. Dersom en ser på potensialet for boligvekst innenfor timesradiusen fra Oslo er det mulig å få 50 000 nye boliger innenfor en avstand på 1 km fra stasjonene langs Grenbanene, mens tilsvarende tall for Indre IC og Ringeriksbanen er ca. 26 000. Se grafisk framstilling i figur neste side: Side 10 av 101

(*) IC-strekningene er jernbanestrekningene fra Oslo til Halden, Lillehammer og Skien. Indre IC er strekningene fra Oslo til Sarpsborg, Hamar og Tønsberg, mens strekningene Sarpsborg-Halden, Hamar-Lillehammer og Tønsberg-Skien benevnes som Ytre IC. I transportetatenes forslag til NTP 2018-2029 legges det opp til at hele IC-utbyggingen skal være ferdig i 2030. Kostnadene ved dette er beregnet til over 100 mrd. kr. Tiltakene som foreslås på Grenbanene i Civitas-rapporten har en kostnad på i underkant av 25 mrd. Tiltakene på Grenbanene har også gjennomgående bedre samfunnsøkonomisknytte enn gjenstående tiltak langs Ytre IC. Østlandsstjerna Følges disse tiltakene opp vi det kunne føre til etablering av den såkalte Østlandsstjerna, som Transportøkonomisk Institutt lansert da de kvalitetssikret IC-utredningen i januar 2013. Side 11 av 101

Ny trase for Gjøvikbanen ut av Oslo I rapporten Civitas har utarbeidet er det foreslåtte tiltaket på Gjøvikbanen ny trase ut av Oslo. Tiltaket bygger på forslag utarbeidet i mulighetsstudien Jernbaneforum Gjøvikbanen fikk utarbeide sommeren 2015. Forslaget er også i samsvar med skisse som er lansert i KVU Oslonavet, og trolig også i samsvar med forslag som vil bli innarbeidet i pågående KVU-arbeidet for Gjøvikbanen. Bakgrunnen for at dette velges er at det ikke er mulig å øke kapasiteten på Gjøvikbanen uten at utfordringer i Oslo løses. Oslo. Det foreslåtte tiltaket på Gjøvikbanen innebærer ny dobbeltsporet bane fra Grorud til Hakadal og bygging av ny stasjon i Nittedal. I Hakadal vil ny bane kunne skjøtes inn på eksisterende bane. Denne løsningen innebærer også at Alnabanen (dagens godsbane mellom Alnabru og Grefsen) kan legges ned og arealet frigjøres til byutvikling i Banestrekningen Grorud-Hakadal er beregnet å koste 7,9 mrd. Med en netto nytte pr. budsjettkrone på 0,9. Til sammenligning kan opplyses at netto nytte på resterende prosjekt på Ytre IC Vestfoldbanen og Østfoldbanen er på henholdsvis 1,14 og -1,07. For Ytre IC Dovrebanen er tilsvarende tall -0.93.+ 6. Arbeid med NTP i Oppland fylkeskommune. Fra regionkoordinator er en gjort kjent med at Oppland fylkeskommune har satt 29. april som høringsfrist for innspill til dem. En er også gjort kjent med at Oppland fylkeskommune ønsker å bygge videre på samarbeidet som er etablert med Hedmark fylkeskommune og de andre fylkene på Østlandet gjennom Østlandssamarbeidet (Revidert Østlandspakke). Hedmark og Oppland er enige om følgende hovedmål: Skape større bolig-, arbeids- og serviceregioner - flerkjernestruktur Styrke næringslivets konkurransekraft og gi arbeidstakerne større muligheter for interessant arbeid innenfor en større region God transportinfrastruktur på Østlandet gir bedre fremkommelighet for person- og godstransport og reduserer miljøulempene Veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange Overføring av godstransport fra veg- til bane- (og sjøtransport) Side 12 av 101

Fylkeskommunene er enige om at gjeldende felles prioriteringer ligger fast og må fullføres Lottorekka; Rv 4, E6, E16 og Rv 3/25 Rv 3 InterCity til Hamar 2023 og Lillehammer 2027 Gjennomføring av nødvendige og kjente tiltak på Dovrebanen nord for Lillehammer, Gjøvikbanen, Røros-/Solørbanen og Kongsvingerbanen Prioriteringen er følgende: 1. Lottorekka 2. IC-utbyggingen 3. Øvrige jernbanestrekninger 4. Fylkesveger 5. Samfunnssikkerhet Jernbanepolitisk plattform ble vedtatt av felles fylkesting mellom Hedmark og Oppland i juni i fjor. Herfra siteres følgende: «Viktige steg mot framtida: Dobbeltspor til Hamar innen 2024, kapasitetsøkende tiltak for gods Hamar Lillehammer innen 2026 og ferdig-stillelse til Lillehammer innen 2027 Kryssingsspor på Kongsvingerbanen og kryssingsspor og strømforsyning på Gjøvikbanen innen 2017 Elektrifisering av Røros- og Solørbanen og Raumabanen innen 2020 Godsterminal i Kongsvinger-området Opprusting av Dovrebanen nord - reduksjon av risiko for skade ved flom og ras Planlegging av ny bane mellom Oslo og Roa Sammenkobling av Dovre- og Gjøvikbanen Utbedringer for å ta mer person- og godstrafikk over Kongsvinger til/fra Sverige og kontinentet» 7. Vurdering Høringsuttalese Skal en lykkes med å få transportårene mot vår region bygd ut til tilfredsstillende standard er en også avhengig av et nærere og bedre samarbeide mellom Akershus og Oppland fylkeskommuner og Oslo kommune. Det framlagte grunnlagsdokumentet er svært omfattende. Mye av forutsetningen for tiltakene som foreslås finnes i vedleggene. Tilsammen er dette en svært omfattende dokumentasjon det er utfordrende å få oversikt over. En vil understreke betydningen av at klimahensyn legges til grunn for transportpolitikken og at samferdselspolitiske prioriteringer må gjøres med utgangspunkt i disse. Side 13 av 101

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet må tillegges avgjørende betydning, tiltak med størst samfunnsnytte må prioriteres høyest. En konsekvens av dette vil være prioritering av jernbanetiltak og næringstransport. 8. Konklusjon Lunner kommune fremmer følgende høringsuttalelse: Jernbane Østlandsstjerna må bygges ut Østlandsstjerna (Grenbaner) må legges til grunn som utbyggingsstrategi for å drive fram en velfungerende flerkjernestruktur på Østlandet. Det vises i den forbindelse til rapporten «Østlandsstjerna Trafikkgrunnlag og infrastrukturtiltak» utarbeidet av Civitas i mars 2016. Gjøvikbane kortsiktig tiltak Når ny kontrakt om trafikk på Gjøvikbanen skal inngås i desember 2017 forutsettes det at nødvendige krysningsspor og tilstrekkelig strøm er på plass, slik at timesavgang til Gjøvik kan etableres. Gjøvikbanen langsiktige tiltak I Nasjonal transportplan 2018-2029 må det settes av midler til planlegging og utbygging av Gjøvikbanen. Det vises i denne sammenheng til den store betydning banen har for gods og potensialet banen har med bolig og næringsarealer som kan utvikles nær stasjonene. I første omgang må det settes av midler til planlegging og bygging av: Dobbeltsporet bane på strekningen Grorud Hakadal. Dette vil løse banens kapasitetsutfordringer i Oslo, ha stor betydning for godstrafikken og frigjøre arealet Alnabanen beslaglegger, slik at dette kan benyttes til byutvikling i Oslo. Det vises også til at dette prosjektet skårer bedre på samfunnsøkonomi enn utbygging av resterende prosjekter på Ytre IC av Vestfoldbanen og Østfoldbanen. Parsell Gjøvik Moelv som vil binde Gjøvikbanen og Dovrebanen sammen. Dette vil åpen for en radikal bedring av togtilbud i Mjøsområdet. En slik sammenkobling vil også gjøre det mulig med godstrafransport mot Trondheim over Gjøvikbanen, noe som vil ha stor betydning for punktlighet og regularitet på strekningen. I tillegg vil det åpne for den «store rundkjøringa på Østlandet» hvor tog kan trafikkere strekningen Oslo-Gjøvik-Hamar Gardermoen Lillestrøm- Oslo. Side 14 av 101

Rv 4 Lunner kommune vil understreke vegens betydning for næringslivet i Vest-Oppland. Innlandets viktigste eksportindustri er lokalisert til Raufoss- Gjøvikområdet, og er avhengig av Rv 4 for å få produktene sine fram til markedet de produserer for. God vegforbindelse er avgjørende for presis leveranse. Bedriftene opplever i dag store forsinkelser og kostnader på grunn av for dårlig kvalitet og kapasitet på eksisterende veinett. Etter at den pågående utbyggingen av Rv 4 på Hadeland er avsluttet, vil vi finne de største utfordringene i Oslo og Akershus. Lunner kommune vil derfor understreke behovet for at følgende tiltak finansieres og gjennomføres i kommende NTP-periode: Omlegging forbi Nittedal sentrum. Første skritt i utbygging av Rv 4 gjennom Nittedal må være omlegging av veien forbi Nittedal sentrum. Kommunedelplan er vedtatt og det er avgjørende viktig at prosjektet blir prioritert når Oslo og Akershus skal revidere Oslopakke 3. Nytt tunnelløp i Hagantunnelen. I NTP 2014-2023 lå dette inne som tiltak i perioden 2018 2023. Det er svært viktig at dette prosjektet innarbeides så tidlig som mulig i kommende NTP. Det bør være nok å minne om at det har vært flere dødsulykker i denne tunnelen. Rv 4 gjennom Oslo eller til Hvam (Olavsgård) Utbygging av Rv 4 i Oslo har vært under planlegging i svært lang tid. I forslag til NTP 2018-2029 lanseres alternativet om å føre Rv 4 fra Gjelleråsen og ned til Hvam (Olavsgård). Dette er et alternativ Lunner kommune støtter og som vil være en god løsning for næringstransporten fra vårt område. Det vil likevel være behov for å bygge ny tverrforbindelse i Groruddalen. Slik tverrforbindelse må være på plass før planlagt trikkelinje etableres i nåværende Rv 4 trase fra Sinsenkrysset til Tonsenhagen. Rv 4 i Nittedal Rv 4 i Nittedal må bygges ut til fire-felts veg fram til Hakadal. Lunner kommune mener at etablering av sambruksfelt, slik det er nevnt i Riksvegutredningen Rute 6a, vil være et godt alternativ på denne vegstrekningen. Med et løp reservert for kollektivtransport og tungtransport, vil både kollektivtransporten og næringslivet få sine interesser ivaretatt. Vi mener at denne strekningen av Rv 4 egner seg svært godt for en slik løsning. Med den store sykkeltrafikken det er på strekningen vil det også være behov for etablering av sykkelekspressveg fra Rotnes til Oslo, slik riksvegutredningen beskriver. Rv 4 på Hadeland Lunner kommune er derfor godt tilfreds med arbeidet som nå pågår med utbygging av Rv 4 i Gran og at videre utbygging av prosjektet «Roa Gran grense inklusiv Jaren Amundrud» ligger inne som bundet prosjekt i forslag til NTP. Lunner kommune støtter initiativet Gran kommune har tatt for å utvide vegprosjektet i Gran til også å omfatte strekningen forbi Lygnasæter. Side 15 av 101

Strekningen Gjøvik Mjøsbrua. Med utgangspunkt i trafikkmengden på strekningen må arbeidet med å planlegge fire-felts veg igangsettes. Midler til utbygging må innarbeides i NTP 2018-2029. DOKUMENT I SAKEN: Nasjonal transportplan 2018 2029 Grunnlagsdokument: http://www.ntp.dep.no/nasjonale+transportplaner/2018-2029/plangrunnlag/_attachment/1215451/binary/1098566?_ts=1539ec27368 Langsiktig jernbanestrategi: http://www.ntp.dep.no/nasjonale+transportplaner/2018-2029/plangrunnlag/_attachment/1214265/binary/1095679?_ts=1535688eb18 Faglig grunnlag for morvegplan http://www.ntp.dep.no/nasjonale+transportplaner/2018-2029/plangrunnlag/_attachment/1214272/binary/1099322?_ts=153cbe90780 Østlandsstjerna Trafikkgrunnlag og infrastrukturtiltak: http://regionhadeland.concrete5.co/application/files/3914/6097/0122/grenbaner_rapport_20160318_endelig.pdf Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune, postmottak@oppland.org Samferdselsdepartementet, senes inn elektronisk på departementets hjemmeside Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 16 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/1723-14 Ark.: 699 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 48/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR UTBEDRING AV JERNBANEUNDERGANGEN PÅ GRUA HØRINGSUTTALELSE FRA LUNNER KOMMUNE Høringsuttalelse i henhold til plan- og bygningsloven 12-10 Rådmannens innstilling: Lunner kommune avgir følgende høringsuttalelse til detaljreguleringsplan for utbedring av jernbaneundergangen på Grua Plankartet Avkjørsel til eiendommene 67/678 og 67/719 fra fv.16 og til 67/24 fra Østhagan, vises. Arealformålet «Bolig/service, privat formål» rettes til «bolig/forretning/kontor». Eiendommene 67/81 og 67/719 gis arealformål «bolig/forretning/kontor», ikke almennyttig formål o_af. Eierform skal være privat. Sidearealene til kommunal veg «Østhagan» med arealformål «annen veggrunn, grøntareal» og offentlig eierform, gis arealformål «bebyggelse og anlegg, bolig». Eierform offentlig, fjernes. Hensynssone frisikt angis i tittelfeltet. Krysset med Nysetervegen prosjekteres og dimensjoneres i tråd med forventet framtidig økt trafikkbelastning som følge av bruk av fv16 som omkjøringsveg og utbygging av Østhagan. Fortau, o_f, sosikode 2012 (Samferdseslsanlegg og teknisk infrastruktur, fortau) vises på strekningen mellom Nysetervegen og Østhagan, langs Hadelandsvegens østside. Planbestemmelsene Arealformål: Arealformål må samsvare med tittelfeltet i plankartet. Arealformålet «Offentlig barnehage», fjernes. 1.3 Byggegrenser Her vises til «vegloven» og ikke «kommuneplanen». 1.7 Naturmiljø og biologisk mangfold Suppleres med to nye avsnitt: Side 1 av 101

«Svartelista art, hagelupin skal bekjempes i henhold til forskrift om fremmede organismer Tilsåing skal skje med villfrø.» Til 2. ledd tilføyes: «og forskrift om fremmede organismer kap V. Hvis det er overskudd av masser fra prosjektet, må evt varig deponering av masser utenfor anleggsområdet avklares med kommunen.» 3.1 Fellesbestemmelser Teksten erstattes med:» Det skal foreligge tekniske planer for vann, avløp, overvann og gatelys godkjent av Lunner kommune før byggestart.» Ny planbestemmelse:» 7 Rekkefølgebestemmelser Eksisterende vann- og avløpsrør som blir berørt av gjennomføringen av reguleringsplanen fornyes med økt dimensjon og flyttes der dette er mulig slik at de blir liggende i vegskulder/fortau. Kryssing av VA-ledninger tillates ikke uten at disse blir fornyet med økt dimensjon og lagt i trekkerør. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm. Tekniske planer for vann, avløp, overvann, fortau og gatelys skal være godkjent av Lunner kommune før byggestart. Støytiltak på eiendommene 67/24 og 67/89 gjennomføres før anlegget tas i bruk. Anlegg- og riggområdenes midlertidighet skal oppheves seinest 1 år etter at anlegget er ferdigstilt. Forekomsten av hagelupin innen planområdet skal bekjempes i tråd med forskrift om fremmede organismer, før byggestart. Gatelys skal fornyes og forsterkes i sin helhet fra Grua auto til Lognavegen som del av denne reguleringsplanen. Krysset med Nysetervegen utbedres i tråd med forventet framtidig trafikkvekst i Østhagan som del av denne reguleringsplanen. Planbeskrivelsen kap. 3.2 Arealregnskap, rettes slik at det harmonerer med plankartet. ROS-analysen forbedres. Spesielt gjelder dette avbøtende trafikksikkerhetstiltak i anleggsperioden. Side 2 av 101

Sammendrag: Statens vegvesen har lagt forslag til reguleringsplan for fv. 16 Jernbaneundergangen på Grua ut til offentlig ettersyn. Formålet er å bedre framkommeligheten på Hadelandsvegen (fv. 16) for store kjøretøyer og benytte Hadelandsvegen gjennom Grua sentrum som omkjøringsveg/beredskapsveg for rv.4 og E16. Saksutredning: 1. INNLEDNING Statens vegvesen har lagt forslag til reguleringsplan for fv.16 Hadelandsvegen, jernbaneundergangen på Grua ut til offentlig ettersyn. Merknadsfristen er 28. april 2016. Planområdet ligger ved Grua stasjon. Lunner kommune har i brev datert 2.3.2016 uttalt seg til et første planutkast. Uttalelsen ligger vedlagt. Lunner kommune er planmyndighet, og skal vedta planen etter offentlig ettersyn. Kommunen bør uttale seg til planforslaget ved offentlig ettersyn slik at kommunens innspill blir gjort kjent og vurdert/omtalt i Statens vegvesen sin vurdering av alle merknadene. Dette sikrer at relevante merknader kan følges opp videre i forbindelse med vedtaksbehandlingen. 2. BAKGRUNN/FORMÅL Hensikten med planarbeidet er å bedre framkommeligheten på Hadelandsvegen for store kjøretøyer ved å øke høyden i jernbaneundergangen. Vegen kan da fungere som automatisk omkjøringsveg/beredskapsveg ved tunnelstengninger/ulykker på rv4/e16. Ny tunnelforskrift fra 2019 vil kreve omfattende vedlikehold/ombygging i tuneller. Blant annet gjelder det Røstetunnelen hvor det er akutt behov for utskifting av elektroteknisk anlegg. Tiltaket forutsetter nødvendige trafikksikkerhetstiltak som følge av vesentlig økt trafikk av tungtransport gjennom Grua sentrum. 3. PLANFORSLAGET 3.1 Planområdets avgrensinng Planområdets utstrekning er på ca. 600 meter og strekker seg fra krysset med Myllavegen i sør til innkjøringen til Grua barnehage i nord. Side 3 av 101

3.2 Medvirkning Det ble arrangert et åpent møte i forbindelse med oppstart av detaljreguleringen i Lunner Rådhus 2. november 2015. Det ble arrangert åpent møte i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget i Lunner Rådhus 5. april 2016. 3.2 Plankartet 3.3 Økning i trafikkmengde Strekningen har i dag en årsdøgntrafikk på ca.1282 kjøretøyer (ÅDT 2012). Tiltaket forventes å gi en kraftig økt trafikk gjennom Grua sentrum til ca. 9.000 ÅDT ved tunnelstengninger. 3.4 Tiltaket Fylkesvegen blir senket 0,9 meter under jernbanebrua samt noe senkning av vegbanen ca. 250 meter videre nordover. Side 4 av 101

Dagens løsning ved Grua stasjon med bussholdeplass, gangfelt, gang-/sykkelveg og adkomst til parkering ved stasjonen, videreføres selv om både g/s-veg og bussholdeplass må senkes til nytt nivå for fylkesvegen. Terrenget i innersvingen mellom stasjonen og Nysetervegen blir tatt ned for å utbedre sikten i kurven. Dette vil gi så god sikt gjennom kurven at det ikke er nødvendig å senke vegen eller rette ut svingen. Eksisterende fotgjengerfelt nord for Nysetervegen vil bli flyttet på sørsiden av Nysetervegen slik at det blir liggende bedre i forhold til gangaksen fra Grua stasjon. Fortau, g/s-veg og gangfelt skal belyses og det skal utarbeides teknisk plan og gatelysplan før byggestart. Anlegge ca. 150 meter ensidig fortau nord for Grua stasjon. Anlegge tilrettelagt kryssing med intensivbelysning ved avslutning av nytt fortau ved innkjøringa til barnehagen. Skilt med 40 km/t nord for krysningspunkt ved Grua barnehage. Etablere tydelige ventearealer ved gangfeltene. Ny vegbelysning settes opp gjennom hele Grua med forsterket belysning/intensivbelysning ved de tre gangfeltene. Bedre siktforholdene i kurve mellom Grua stasjon og Nysetervegen Støytiltak for to rekkehus med henholdsvis 5 og 8 boenheter. Adkomstene til eiendommene 67/17, 67/81 og 67/719 er ivaretatt i plankartet. 3.5 Trafikksikkerhet Strekningen Granly- REMA 1000: Det er foretatt en trafikksikkerhetsvurdering av behov for forlengelse av GS-vegen fra fotballbanen og ned til rv4/rema 1000. Denne konkluderer med at omkjøring i perioder ikke utløser behov for tiltak for gående/syklende. Det kan imidlertid være aktuelt å utbedre belysningen langs fv.16. Belysning vil gi økt trafikksikkerhet på strekningen. Det henvises til reguleringsplan for Hadelandsparken som ivaretar utbygging av g/s-veg ved framtidig utbygging langs strekningen. Trafikksikkerhetsrevisjon (TS) konkluderer med at ingen tiltak iverksettes på strekningen mellom fotballbanen og REMA 1000. Innenfor planområdet: Ulykke med gående/syklende innafor planområdet forebygges med trafikksikkerhetstiltakene i planforslaget. Skolebarn som ferdes gjennom planområdet skal sikres ved at det Side 5 av 101

skal bygges midlertidig GSV gjennom anleggsområdet og det er behov for dialog med skolen i forkant av anleggsstart. 3.6 Støy Støyberegninger viser behov for støytiltak. Det ligger 6 bolighus i gul sone (mellom 55 og 65 dba) sør for krysset med Nysetervegen og 2 boligbygg (2 rekkehus med henholdsvis 5 og 8 enheter) ved undergangen. Det legges opp til støytiltak for de to rekkehusbyggene i forbindelse med utbedring av undergangen. 4. VURDERING 4.1 Planområdets avgrensning Avgrensningen i nord harmonerer ikke med innkjøring til barnehagen slik planen omtaler. Planens nordgrense er ca. 25 meter lenger sør enn innkjøringen til barnehagen. Dette antas å få konsekvenser for plassering av kryssingspunkt og skilt. 4.2 Trafikksikkerhet Krysset med Nysetervegen Krysset er ikke omtalt i planbeskrivelsen. I plankartet vises dagens kryssløsning med Nysetervegen. Statens vegvesen skriver følgende i e-post datert 18.3.2016: «Utbedring av Nysetervegen er ikke del av vårt prosjekt. Vi skal utbedre jernbaneundergangen, samt gjennomføre avbøtende TS-tiltak i Grua sentrum i form av belysning, nytt fortau opp til barnehagen, og etablering av tydelige venteareal ved gangfeltene. I tillegg blir det gjennomført støytiltak for to rekkehus ved jernbaneundergangen.» Det er vanskelig å forstå at kryss med fylkesveg innafor plangrensen ikke er del av vegvesenet sitt prosjekt og at de kan la være å prosjektere krysset i tråd med forventet framtidig trafikkvekst i områder som sogner til dette krysset. Lunner kommune viser i den forbindelse til innsigelse fra Statens vegvesen til reguleringsplan for Stubbengmoen næringsområde hvor nettopp kryssløsning med fylkesveg 16 Vestbygdvegen ikke var prosjektert i henhold til framtidig trafikkvekst på Harestua. Statens vegvesen skal utbedre Gruaundergangen for å kunne benytte Hadelandsvegen gjennom Grua sentrum som omkjøringsveg for all trafikk på riksveg 4/E16, inkludert tungtrafikk, når rv4/e16 i perioder er stengt. Side 6 av 101

Krysset fv.16/nysetervegen er en viktig del av trafikksikkerhetssituasjonen i Grua sentrum. Krysset ligger innafor planområdet. Krysset må bygges om i tråd med vegvesenets håndbøker innenfor denne reguleringsplanen. Kommunens øvrige tilbakemeldinger vedr. trafikksikkerhetstiltak i krysset med Nysetervegen er vurdert av vegvesenet til ikke å være nødvendige fordi de vil ta ned terrenget i innersvingen for å utbedre sikten i kurven. Dette gjaldt: Senke kollen fram til krysset med Nysetervegen (67/687) rette ut svingen på Hadelandsvegen senke toppunktet på Hadelandsvegen nytt fortau fra Nysetervegen og på østsiden av Hadelandsvegen ned til stasjonen Siste prikkpunkt som gjelder fortau på østsiden mellom Nyseterkrysset og stasjonen, ca. 113 meter, mener kommunen er svært viktig grunnet stor trafikk av gående/syklende mellom boligbebyggelsen i Østhagan og togstasjon, skole, butikk og mellom boligfeltene øst-vest på Grua. Tosidig fortau på den mest sentrale strekningen for gående/syklende i Grua sentrum, er et viktig trafikksikkerhetstiltak når årsdøgntrafikken i perioder vil øke fra 1282 kjøretøyer til 9000 kjøretøyer. Krysningspunkter Det vil bli etablert en ny tilrettelagt kryssing med intensivbelysning sør for innkjøring til Grua barnehage. Nord for krysningspunktet vil det bli skiltet 40km/t. Dagens fotgjengerfelt nord for Nysetervegen, vil bli flyttet til sør for krysset. De to søndre fotgjengerfeltene ved henholdsvis Grua stasjon og Myllavegen, vil forbli der de er i dag. Konsekvenser i anleggsperioden Beboere i Østhagan, Taubanen, Nysetervegen må i 5-6 måneder benytte omkjøring via rv4 til Shell på Roa og Hadelandsvegen opp gjennom Grualia. Hadelandsvegen gjennom Grualia er bratt, smal, svingete og stort sett uten lys og fortau. Dette er ikke drøftet og konsekvensutredet i planforslaget. 4.3 Adkomst til private eiendommer Avkjørselspiler mangler til eiendommene 67/678, 67/719 og 67/24 med innkjøring fra Østhagan. Side 7 av 101

4.4 Arealformål 67/81 og 67/719 er vist med allmennyttig formål i tråd med gjeldende kommuneplan. Dagens bruk av disse eiendommene er bolig/forretning/kontor og privat eierform. Sidearealene til kommunal veg «Østhagan» på eiendommene 67/112 og 67/89 vises med arealformål «annen veggrunn, grøntareal» og offentlig eierform. Disse arealene har arealformål «bebyggelse og anlegg, bolig» i gjeldende kommuneplan. Boligformålet bør videreføres. Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel vises til høyre. 4.5 ROS-analysen Denne er spinkel med lite henvisninger til kilder. Den beskriver i liten grad de avbøtende tiltak i forhold til trafikksikkerhet som skal gjøres, spesielt i anleggsperioden. 5. KONKLUSJON Lunner kommune avgir følgende høringsuttalelse til detaljreguleringsplan for utbedring av jernbaneundergangen på Grua Plankartet Avkjørsel til eiendommene 67/678 og 67/719 fra fv.16 og til 67/24 fra Østhagan, vises. Arealformålet «Bolig/service, privat formål» rettes til «bolig/forretning/kontor». Eiendommene 67/81 og 67/719 gis arealformål «bolig/forretning/kontor», ikke almennyttig formål o_af. Eierform skal være privat. Sidearealene til kommunal veg «Østhagan» med arealformål «annen veggrunn, grøntareal» og offentlig eierform, gis arealformål «bebyggelse og anlegg, bolig». Eierform offentlig, fjernes. Hensynssone frisikt angis i tittelfeltet. Krysset med Nysetervegen prosjekteres og dimensjoneres i tråd med forventet framtidig økt trafikkbelastning som følge av bruk av fv16 som omkjøringsveg og utbygging av Østhagan. Fortau, o_f, sosikode 2012 (Samferdseslsanlegg og teknisk infrastruktur, fortau) vises på strekningen mellom Nysetervegen og Østhagan, langs Hadelandsvegens østside. Planbestemmelsene Arealformål: Arealformål må samsvare med tittelfeltet i plankartet. Arealformålet «Offentlig barnehage», fjernes. 1.3 Byggegrenser Her vises til «vegloven» og ikke «kommuneplanen». 1.7 Naturmiljø og biologisk mangfold Suppleres med to nye avsnitt: «Svartelista art, hagelupin skal bekjempes i henhold til forskrift om fremmede organismer Tilsåing skal skje med villfrø.» Side 8 av 101

Til 2. ledd tilføyes: «og forskrift om fremmede organismer kap V. Hvis det er overskudd av masser fra prosjektet, må evt varig deponering av masser utenfor anleggsområdet avklares med kommunen.» 3.1 Fellesbestemmelser Teksten erstattes med:» Det skal foreligge tekniske planer for vann, avløp, overvann og gatelys godkjent av Lunner kommune før byggestart.» Ny planbestemmelse:» 7 Rekkefølgebestemmelser Eksisterende vann- og avløpsrør som blir berørt av gjennomføringen av reguleringsplanen fornyes med økt dimensjon og flyttes der dette er mulig slik at de blir liggende i vegskulder/fortau. Kryssing av VA-ledninger tillates ikke uten at disse blir fornyet med økt dimensjon og lagt i trekkerør. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm. Tekniske planer for vann, avløp, overvann, fortau og gatelys skal være godkjent av Lunner kommune før byggestart. Støytiltak på eiendommene 67/24 og 67/89 gjennomføres før anlegget tas i bruk. Anlegg- og riggområdenes midlertidighet skal oppheves seinest 1 år etter at anlegget er ferdigstilt. Forekomsten av hagelupin innen planområdet skal bekjempes i tråd med forskrift om fremmede organismer, før byggestart. Gatelys skal fornyes og forsterkes i sin helhet fra Grua auto til Lognavegen som del av denne reguleringsplanen. Krysset med Nysetervegen utbedres i tråd med forventet framtidig trafikkvekst i Østhagan som del av denne reguleringsplanen. Planbeskrivelsen kap. 3.2 Arealregnskap, rettes slik at det harmonerer med plankartet. ROS-analysen forbedres. Spesielt gjelder dette avbøtende trafikksikkerhetstiltak i anleggsperioden. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Tilbakemelding på planutkast fra Lunner kommune datert 02.03.2016. Plandokumenter Teknisk planhefte TS-revisjon Side 9 av 101

Øvrige dokument: 15/16590 Varsel om planoppstart - Fv. 16 Avsender:Statens vegvesen Jernbaneundergang på Grua. 15/19179 Varsel om utvidet planområde for fv.16 Avsender:Statens vegvesen Jernbaneundergang på Grua. 15/17768 Reguleringsplan - Fv. 16 Jernbaneundergang på Grua - oppstart. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/17733 Kommentar til veg/fortau på Grua. Avsender:Tore Eirik Gulbrandsen 15/19035 Varsel om planoppstart - Oppland fylkeskommunekopi av brev til Statens Vegvesen. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/19618 Spørsmål fra prosjektgruppa. Avsender:Ola Sunde 15/14461 fv216 Grua, ledningsnett og c-tegning. Avsender:Statens vegvesen 15/14551 Planstatus Grua stasjon i Lunner kommune. Avsender:Westerbø Knut (knut.westerbo@vegvesen.no) 15/14462 Fylkesveg 16 utbedring av undergang under jernbanebrua ved Grua stasjon. Avsender:Statens vegvesen, region øst 15/19569 TS-tiltak Lunner. Avsender:Statens vegvesen 16/4030 Foreløpig planutkast. Avsender:Statens vegvesen region øst 16/4060 Tilbakemelding på foreløpig planutkast. Avsender:Statens vegvesen 16/5481 Fv. 16 Jernbaneundergang på Grua: offentlig ettersyn av reguleringsplan. Avsender:Statens vegvesen region øst Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner kommune v/eiendom og Infrastruktur, Sandsvegen 1 2740 ROA, post@lunner.kommune.no Anders Grua Askersrud, Kolbotn Terrasse 7 1410 KOLBOTN, Roar Børmarken, Granåsvegen 117 2750 GRAN, Jernbaneverket, Postboks 4350 2308 HAMAR, Martha Klevengen, Østhagan 17 2742 GRUA, Randi Kvamme, Østhagan 19 2742 GRUA, Tor Thomsen, Østhagan 25 2742 GRUA, Vigdis Thomsen, Østhagan 25 2742 GRUA, Eva Waaia, Nysetervegen 1 2742 GRUA, Ingrid Wold, Østhagan 21 2742 GRUA, Jacobus Francois van Rooyen, Østhagan 15 A 2742 GRUA, Jana van Rooyen, Østhagan 15 A 2742 GRUA, Solvejg Birk Møinich, Østhagan 15 B 2742 GRUA, Gerd Inger Martinsen, Østhagan 15 C 2742 GRUA, Siss Peggy Storeide, Østhagan 15 D 2742 GRUA, Eva Rustaden, Taubanen 8 2742 GRUA, Torill Ranveig Rolland, Østhagan 15 F 2742 GRUA, Gerd Marit Narum, Østhagan 15 G 2742 GRUA, Elfhild Hansen, Østhagan 15 H 2742 GRUA, Godli Eiendom AS, Oppdalslinna 361 2740 ROA, Tarjei Svendsen, Harestumoen 8 A 2743 HARESTUA, Zek Ahmeti, Østhagan 13 A 2742 GRUA, Shkodrane Rexhaj-Ahmeti, Østhagan 13 A 2742 GRUA, Side 10 av 101

Lars-Kristian Gjerde Gulbrandsen, Trondheimsveien 151 0570 OSLO, Tore Eirik Gulbrandsen, Østhagan 1 A 2742 GRUA, Ellen Victoria Gulbrandsen Olsen, Krogsætra 11 2283 ÅSNES FINNSKOG, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 11 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/1111-16 Ark.: PLAN l22 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 49/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERINGSPLAN VESTBYGDVEGEN HØRINGSUTTALELSE FRA LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Høringsuttalelse i henhold til plan- og bygningsloven 12-10. Rådmannens innstilling: Lunner kommune avgir følgende høringsuttalelse til detaljreguleringsplan Vestbygdvegen Plankartet Symbolbruk rettes opp i tråd med kart- og planforskriften. Blant annet må tittelfelt og kart samsvare og eierform fjernes under arealformål Bebyggelse og anlegg og Grønnstruktur. Skiløypas endepunkt i vest vises helt fram til plangrensa i vest. Hensynssone Naturmiljø vises. Kryssløsningen må vise hvordan adkomsten skal kunne benyttes for arealene nord og øst for krysset, blant annet for å nå eiendommene 79/19, 79/9 og 79/1. I kartutsnittet nedenfor viser planforslagets kryssløsning og nevnte eiendommer. Side 1 av 101

Planbestemmelser Arealformål: Må samsvare med plankartet. Rett opp underformålene under bla «Bebyggelse og anlegg» og «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur». 1.5 Naturmiljø og biologisk mangfold Tilføy: «Svartelista art, hagelupin» skal bekjempes i henhold til forskrift om fremmede organismer.» «Tilsåing skal skje med villfrø.» 3. Fellesbestemmelser Tilføy: «Teknisk plan for vann og avløp skal godkjennes av Lunner kommune før byggestart.» Ny planbestemmelse: «6. Rekkefølgebestemmelser Fjerning av hagelupin i henhold til forskrift om fremmede arter skal være utført før byggestart. Reetablering av kantsone langs Sveselva skal være utført før tiltaket er ferdigstilt gjelder både byggetrinn 1 og byggetrinn 2. Eksisterende vann- og avløpsrør som blir berørt av gjennomføringen av reguleringsplanen fornyes og flyttes der dette er mulig slik at de blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm. Opparbeiding/flytting av turveg med ny trebru over Sveselva skal være ferdigstilt før eller samtidig med at kanalisert T-kryss eller rundkjøring er ferdigstilt. Tilbakeføring av midlertidige anleggs- og riggområder til permanente arealformål seinest 1 år etter at anlegget er ferdigstilt, gjelder henholdsvis byggetrinn 1 og byggetrinn 2. «Planbeskrivelsen Arealformålene som framkommer i arealregnskapet (kap.3.2) må samsvare med plankart og planbestemmelser. Metode for å bekjempe hagelupin innafor planområdet beskrives, og gjennomføring sikres i planbestemmelsene. Konsekvenser for adkomst til naboeiendommer bla til 79/19, 79/9 og 79/1, beskrives. Arbeid i og nær elva som følge av utvidelse av vegbru, flytting/nyanlegg av turvegbru, beskrives. Konsekvenser og avbøtende tiltak drøftes, bla reetablering av kantsoner. Sistnevnte skal skje i samråd med miljøkonsulent hos Lunner kommune. Forsvarlig håndtering av masser i forhold til spredning av fremmede arter, omtales og sikres i planen. Side 2 av 101

Sammendrag: Statens vegvesen har lagt forslag til detaljregulering for Vestbygdvegen, del av fv.16, ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven 12-10 og 3-7. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for nytt kryss på fv. 16 inn mot framtidig næringsområde i Stubbengmoen. Saksutredning: 1. INNLEDNING Statens vegvesen har lagt forslag til reguleringsplan for Vestbygdvegen på Harestua, del av fv.16, ut til offentlig ettersyn. Merknadsfristen er 6. mai 2016. Lunner kommune har i brev datert 6.1 og 16.3.2016 uttalt seg til henholdsvis oppstartsvarslingen og et første planutkast. Lunner kommune er planmyndighet, og skal vedta reguleringsplanen etter offentlig ettersyn. Kommunen bør uttale seg til planforslaget ved offentlig ettersyn slik at kommunens innspill blir gjort kjent og vurdert/omtalt i Statens vegvesen sin vurdering av alle merknadene. Dette sikrer at relevante merknader kan følges opp videre i forbindelse med vedtaksbehandlingen. 2. BAKGRUNN/FORMÅL Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for nytt kryss på fv.16 inn til framtidig næringsområde i Stubbengmoen. Planlagt utbygging av næringsvirksomhet i Stubbengmoen og øvrige planer for utvikling på Sagtomta på Harestua vil kunne gi et framtidig behov for å utvide fylkesvegen fra dagens vegbredde på 7,5 m til 8,5 m vegbredde og en kryssløsning i form av rundkjøring eller fullkanalisert T-kryss. Dagens trafikksituasjon tilsier bygging av T-kryss med forbikjøringslomme. Når nyskapt trafikkmengde har økt med 1.000 fra dagens årsdøgntrafikk (ÅDT), kan det utløse byggetrinn 2, dvs. rundkjøring. Planforslaget fremmes på bakgrunn av innsigelse til kryssløsningen med Vestbygdvegen som forelå ved offentlig ettersyn av reguleringsplan for Stubbengmoen. 3. PLANFORSLAGET 3.1 Avgrensing Planområdet gjelder Vestbygdvegen og strekker seg fra dagens kryss med rv4 til krysset med Hadelandsvegen. Side 3 av 101

3.2 Medvirkning og involvering Det ble arrangert åpent møte i forbindelse med oppstart av detaljreguleringen hos Lunner almenning på Harestua 17.12.2015. Det ble også holdt åpent møte i forbindelse med offentlig ettersyn hos Lunner almenning på Harestua den 5.4.2016. 3.3 Plankartet (NB! nord er ned) 3.4 Tiltaket Byggetrinn 1: Bygging av T-kryss med forbikjøringslomme i tråd med skissen nedenfor. Side 4 av 101

Byggetrinn 2: Når området har en nyskapt trafikkmengde med 1.000 fra dagens ÅDT(ca. 1648) kan det utløse: Breddeutvidelse av fylkesvegen fra 7,5 meter til 8,5 meter ensidig på sørsiden Utvidelse av bru over Sveselva Rundkjøring som erstatter T-kryss, jfr. plankartet Flytting av tursti/skiløype langs Vestbygdvegens sørside inkludert trebru over Sveselva 3.5 Naturmangfold Planforslaget berører Sveselva. Arbeid i og nær elva skal ikke påføre vassdraget inkludert Harestuvannet nedstrøms noen ytterligere belastninger. Det er satt krav om reetablering av kantsoner. Det er satt noen bestemmelser til planen som skal sikre tilstrekkelig hensyn til naturmiljøet. Det er registrert Hagelupin langs midtre del av traseen, noe som vil kreve spesielle tiltak ved handtering av masser i anlegget. I forbindelse med byggeplan må strekningen befares på nytt for å sjekke ut fremmede skadelige arter om det ikke er gjort nylig i forbindelse med rullering av driftskontrakten i området. Side 5 av 101

3.6 Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i planområdet. Det skal utføres kulturminneundersøkelse våren 2016 jfr. Oppland fylkeskommunes innspill ved planoppstart. 3.7 Flom Vassdragskryssinger og stikkrenner må dimensjoneres og utformes slik at de kan ta unna for 200-års flommer/100-års nedbørintensitet, og ikke fører til økt fare for oppstuving, erosjon og skred. Anlegget skal utformes og bygges slik at sikkerheten mot flom og skred ikke forringes for eksisterende omkringliggende bebyggelse. 4. VURDERING 4.1 Planstatus Reguleringsplan for Haganskogen nord og reguleringsplan for Kvernhusmoen er i dag gjeldende for arealbruken innafor del av planområdet. For arealene mellom-, og sør for disse to reguleringsplanene er det kommuneplanens arealdel som gjelder. Gjeldende planstatus med reguleringsplanene for Haganskogen nord og Kvernhusmoen og kommuneplanens arealdel, samt planforslaget for Vestbygdvegen og planforslaget for Stubbengmoen, vises sammenstilt i kartutsnittet under. 4.2 Plankartet Symbolbruk rettes opp i tråd med kart- og planforskriften. Blant annet må tittelfelt og kart samsvare og eierform fjernes under arealformål Bebyggelse og anlegg og Grønnstruktur. Skiløypas endepunkt i vest vises helt fram til plangrensa i vest. Hensynssone Naturmiljø vises. Side 6 av 101

Kryssløsningen må vise hvordan adkomsten skal kunne benyttes for arealene nord og øst for krysset, blant annet for å nå eiendommene 79/19, 79/9 og 79/1. I kartutsnittet nedenfor viser planforslagets kryssløsning og nevnte eiendommer. 4.3 Planbestemmelser Arealformål: Må samsvare med plankartet. Rett opp underformålene under bla «Bebyggelse og anlegg» og «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur». 1.5 Naturmiljø og biologisk mangfold Tilføy: «Svartelista art, hagelupin» skal bekjempes i henhold til forskrift om fremmede organismer.» «Tilsåing skal skje med villfrø.» 3. Fellesbestemmelser Tilføy: «Teknisk plan for vann og avløp skal godkjennes av Lunner kommune før byggestart.» Ny planbestemmelse: «6. Rekkefølgebestemmelser Fjerning av hagelupin i henhold til forskrift om fremmede arter skal være utført før byggestart. Reetablering av kantsone langs Sveselva skal være utført før tiltaket er ferdigstilt gjelder både byggetrinn 1 og byggetrinn 2. Eksisterende vann- og avløpsrør som blir berørt av gjennomføringen av reguleringsplanen fornyes og flyttes der dette er mulig slik at de blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm. Opparbeiding/flytting av turveg med ny trebru over Sveselva skal være ferdigstilt før eller samtidig med at kanalisert T-kryss eller rundkjøring er ferdigstilt. Side 7 av 101

Tilbakeføring av midlertidige anleggs- og riggområder til permanente arealformål seinest 1 år etter at anlegget er ferdigstilt, gjelder henholdsvis byggetrinn 1 og byggetrinn 2. «4.4 Planbeskrivelsen Arealformålene som framkommer i arealregnskapet (kap.3.2) må samsvare med plankart og planbestemmelser. Metode for å bekjempe hagelupin innafor planområdet beskrives, og gjennomføring sikres i planbestemmelsene. Konsekvenser for adkomst til naboeiendommer bla til 79/19, 79/9 og 79/1, beskrives. Arbeid i og nær elva som følge av utvidelse av vegbru, flytting/nyanlegg av turvegbru, beskrives. Konsekvenser og avbøtende tiltak drøftes, bla reetablering av kantsoner. Sistnevnte skal skje i samråd med miljøkonsulent hos Lunner kommune. Forsvarlig håndtering av masser i forhold til spredning av fremmede arter, omtales og sikres i planen. 4.4 Innsigelser til reguleringsplan for Stubbengmoen og avklaringer for å kunne trekke innsigelsene Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune fremmet i oktober 2013 innsigelser til kryssløsningen med Vestbygdvegen ved offentlig ettersyn av reguleringsplan for Stubbengmoen. Det har i ettertid vært kontakt mellom berørte parter for å forbedre planmaterialet og vurdere tiltak for å kunne trekke innsigelsene: Møtet mellom Statens vegvesen, Lunner almenning, Oppland fylkeskommune og Lunner kommune 14. mars 2014 på Gjøvik hadde som hensikt å drøfte trafikkanalysens funn og hvordan dette skulle følges opp for å kunne frafalle innsigelsene. Oppland fylkeskommune har i brev datert 26. juni 2014 gitt vilkår for trekking av innsigelsen. Statens vegvesen har i brev datert 24. juni 2014 gitt vilkår for trekking av innsigelsen. I møtet mellom Lunner kommune, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune 16.10.2015 ble det fra fylkeskommunen og Statens vegvesens side skissert løsninger for å frafalle innsigelsene og å inngå utbyggingsavtale, slik: Delvis kanalisert T-kryss med forbikjøringslomme på fv.16 og dråpeøy i adkomstvegen. Merkostnaden ved bygging av 100 meter økt lokalveglengde tas inn i utbyggingsavtalen fordi flytting av avkjørselspunkt med påfølgende økt lokalveglengde er en formålstjenlig løsning for framtiden Statens vegvesen utarbeider teknisk plan og sporingskurve for kryssløsningen inkludert svingen på lokalvegen for å sikre at ny kryssløsning med påfølgende lokalvegsving blir vegteknisk forsvarlig for store kjøretøy. Side 8 av 101

4.5 Flom Lunner kommune minner om foreliggende flom-rapport (vannlinjeberegninger) for Harestuvannet, Sveselva og Klemma fra Norconsult datert 29.5.2015 med etterfølgende flomsonekart. Beregningene viser blant annet 1000-års flomsone helt opp til Vestbygdvegen. 5. KONKLUSJON Lunner kommune avgir høringsuttalelse i hht. kap 4.2 4.4 i saksutredningen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Plandokumentene Lunner kommunes innspill til oppstartsvarslingen datert 06.01.2016 Lunner kommunes tilbakemelding til foreløpig planforslag datert 16.03.2016 Øvrige dokument: 15/18878 Varsel om planoppstart og varsel om Avsender:Statens Vegvesen grunnundersøkelser Fv 16 Vestbygdvegen. 16/49 Svar - Varsel om oppstart - Detaljregulering Avsender:Statens Vegvesen Vestbygdvegen. 16/199 Detaljregulering for fv 16 Vestbygdvegen - innspill til oppstartsvarsling. Avsender:Statens vegvesen region øst 15/18699 Varsel om oppstart - planområdeomriss. Avsender:Lundby Jon Rabben 15/19608 Varsel om oppstart - Detaljregulering Avsender:Statens Vegvesen Vestbygdvegen. 15/19180 Rettelse: Varsel om oppstart Fv 16 Vestbygdvegen. Avsender:Statens vegvesen 16/328 Avklaringer avkjøring til Stubbengmoen. Avsender:Lundby Jon Rabben 16/5603 Høring Fv 16 Vestbygdvegen. Avsender:Statens vegvesen region øst 16/6459 Oversendelse av sosi - fil for prosjektet. Avsender:Statens Vegvesen 16/4960 Tilbakemelding på planforslag innkommet 14.03.2016. Avsender:Statens vegvesen region øst 16/4953 Planforslag. Avsender:Statens vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Arne Øystein Lunner, Elvefaret 2 A 2743 HARESTUA, Anne Torgunn Johannessen, Haakenstadlinna 91 2740 ROA, Egil Skøien, Hønsfaret 20 1384 ASKER, Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853 2743 HARESTUA, firmapost@lunner-almenning.no Hadelandsskogens Indremisjon, v/karin Haga 2743 HARESTUA, Oppland fylkeskommune, Postboks 988 2626 LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Side 9 av 101

Statens vegvesen region øst, Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Den frie evangeliske forsamling betel, Postboks 31 2716 HARESTUA, Odd Arne Kolstad, Stubbengvegen 10 2743 HARESTUA, Hilde Skøien, Solveien 54 1170 OSLO, Mona Oddveig Marthins, Stubbengvegen 10 2743 HARESTUA, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 10 av 101

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/2122-9 Ark.: GNR 13/1 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 50/16 Formannskapet 28.04.2016 Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 13/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR Å BYGGE BRYGGE, GAPAHUK OG UTEDO I STRANDSONEN VED VASSJØ Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Nei (klageadgang når vedtak fattes etter dispensasjonshøring) Rådmannens innstilling: Lunner kommune er positive til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av adkomststi, brygge og bygging av gapahuk og utedo som omsøkt i strandsonen ved Vassjø ved Grindvoll. Kommunen vurderer at disse tiltakene ikke vil ha en negativ innvirkning på det biologiske mangfoldet i innsjøen, det er et tiltak for allmennheten og det er positivt for folkehelsa. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene dersom det settes følgende vilkår for dispensasjonen: Etablering av festeanordninger for brygga må ikke medføre mudring av innsjøbunnen eller inngrep i innsjøbunnen som vil påvirke vegetasjonen. Anleggelse og drift av området skal ta nødvendig hensyn slik at ikke økosystemet belastes vesentlig. Utlegging av brygga på våren må ikke forstyrre fuglelivet unødvendig. Tømmerutiner for utedoen må utarbeides. Det forutsettes at det gjøres grunneieravtaler om gjesteparkering. Dispensasjonen gis midlertidig, slik at Lunner kommune kan kreve tiltakene fjernet dersom Vassjø Fiskeforening ikke lenger klarer å ivareta brygge, gapahuk og utedo på en tilfredsstillende måte. Før endelig vedtak kan fattes, sendes saken på regional høring i henhold til kravene i planog bygningslovens kap. 19. Dersom regionale myndigheter ikke har innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon/byggetillatelse administrativt. Side 11 av 101

Sammendrag: Vassjø fiskeforening ønsker å etablere adkomststi, flytebrygge og gapahuk, samt tillatelse til en utedo som allerede er oppført. Plassering av tiltakene er innenfor byggeforbudssone langs innsjøen Vassjø, og innenfor hensynssone for bevaring av naturmiljø i kommuneplanens arealdel. Fordelene ved tilrettelegging for allmennhetens bruk av området er klart større enn ulempene når det gis noen vilkår for dispensasjonen. Rådmannen stiller seg positiv til at dispensasjon innvilges. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Vassjø Fiskeforening ønsker tillatelse til å etablere adkomststi, brygge, gapahuk og utedo ved Vassjø på Grindvoll. Tiltakene er ønsket innenfor byggeforbudssone langs vassdrag, og trenger dispensasjon fra kommuneplanen for å kunne gjennomføres. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Vest for boligeiendommen 13/6 er det mulig å kjøre ned til brygga. Side 12 av 101

Under vises fotografi som avmerka på situasjonskartet. Side 13 av 101