RAPPORT. De første 25 årene

RAPPORT De første 25 årene

Oppfatninger 1 25 suksessfulle år Stipendfond E.ON Ruhrgas, under Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft, ble i 1983 grunnlagt med formål om å støtte opp om den akademiske utvekslingen mellom Tyskland og Norge. Med grunnleggelsen gjorde daværende Ruhrgas AG banebrytende arbeid på mer enn én måte. Siden 1950-tallet hadde Norge orientert seg sterkt mot USA. Den norske Regjeringen syntes etter hvert at orienteringen ble noe ensidig, siden europeiske impulser knapt fikk oppmerksomhet. I forbindelse med de første tysk-norske avtalene om naturgass i 1977, jobbet den norske regjeringen for å internasjonalisere norsk forskning, samt å ta opp igjen gamle akademiske forbindelser og da spesielt med Tyskland. Ved å støtte den akademiske utvekslingen slo vårt selskap ikke bare inn på en historisk-politisk, men også på en forskningspolitisk ny vei. Det daværende Ruhrgas AG hadde inntil da ikke begitt seg ut på et så langfristig kultursamarbeid som stipendfondet skulle vise seg å bli. Stiftelsen er et offentlig-privat initiativ som jobber for den akademiske utvekslingen mellom de to landene. Stipendfondet ble iverksatt av det anerkjente Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft, det tyske næringslivets stiftelse for styrking av Tyskland som forskningsland, og Norges forskningsråd, Norges viktigste forskningspolitiske institusjon. Slike samarbeid var ikke like samspilt den gang som nå, men det felles målet var: Støtte til vitenskapen med den frie forskning som grunnlag. Gjennom de siste 25 årene har stipendfond E.ON Ruhrgas blitt en fast bestanddel i de tysk-norske vitenskaplige forbindelsene. Mange av de til sammen over 1 000 stipendiatene innehar i dag viktige posisjoner i forskningsmiljøene, offentlig forvaltning og næringslivet. De er Tysklands ambassadører i Norge og omvendt. E.ON Ruhrgas gleder seg over at stipendfondet har gitt tallrike unge akademikere en sjanse til å utvide sin akademiske løpebane. Jeg takker våre samarbeidspartnere Stifterverband og Forskningsrådet, medlemmene av våre programkomiteer og de av våre kolleger som gjør en frivillig innsats for E.ON Ruhrgas stipendfond. Støtte til internasjonalisering av vitenskapen er også en form for utenrikspolitikk, og vi takker den norske og den tyske ambassaden i Berlin og Oslo, som alltid har støttet oss. Jeg håper stipendfondet vil bidra til en fortsatt vellykket styrking av de tysknorske forbindelsene innen vitenskap og kultur. Dr. Bernhard Reutersberg Styreleder, E.ON Ruhrgas stipendfonds tysk-norske rådgivende utvalg Konsernsjef, E.ON Ruhrgas AG

2 Oppfatninger Gjensidige impulser I løpet av de siste tiårene har forholdet mellom Tyskland og Norge utviklet seg til å bli et tett vev av sterke bånd og vi kan se tilbake på denne tiden med stolthet og stor glede. Den store betydningen som våre land nærer for hverandre kommer ikke bare til uttrykk på statlig nivå, men vi ser den også tydelig i den levende kontakten som mange nordmenn og tyskere har bygget opp seg imellom. Når vi lar de siste 25 årenes tysk-norske samarbeid passere i revy, synes jeg at E.ON Ruhrgas AG fortjener spesiell oppmerksomhet. E.ON Ruhrgas AG har i særlig stor grad bidratt til å styrke kontakten mellom Tyskland og Norge, fremfor alt gjennom stipendfondet som nå jubilerer. Dertil kommer også at E.ON Ruhrgas har en tradisjon for å støtte opp om det tysk-norske kultursamarbeidet på forbilledlig vis her nevner jeg gjerne Tysk-norsk ungdomsforum og Essener Lichtwochen som eksempler. Gjennom årene har mange norske studenter mottatt E.ON Ruhrgas-stipender og dermed fått muligheten til å studere økonomi, historie, juss og statsvitenskap i Tyskland. Samtidig har de formidlet norske verdier og perspektiver i Tyskland og brakt tyske inntrykk og studieerfaringer tilbake til Norge. Tyskland har tradisjonelt vært en partner for Norge på det vitenskaplige feltet og er det også i dag; tysk språk er fremdeles av stor betydning innen akademia, ikke minst når det gjelder filosofisk og juridisk faglitteratur. Tyske og norske professorer formidler vitenskaplige metoder seg imellom og styrker på den måten det akademiske samarbeidet på lang sikt. Det vitenskaplige partnerskapet hører så absolutt med i våre to lands uttalte ønske om styrket økonomisk, politisk og kulturelt samarbeid. Norge og Tyskland har mange felles interesser og er gode og nære partnere for hverandre i Europa og i verden. Tenk bare på emner som sikker energiforsyning, klimaforandringer, bevaring av ressurser, og europeisk stabilitet og identitet. Tyskland har i en årrekke vært Norges nest største handelspartner, nest etter Sverige, og til tider sogar den viktigste. Norge er er en viktig leverandør av olje og gass til Tyskland og for Norge er Tyskland et godt bindeledd til EU. På disse, og andre områder, står vi i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. En bilateral utveksling som er tuftet på gjensidige impulser og inspirasjon og at vi lærer av hverandre er et kjennetegn for det tysk-norske samarbeidet. Bidraget som E.ON Ruhrgas AG yter i denne sammenhengen kan ikke verdsettes høyt nok. Den tyske ambassaden gratulerer E.ON Ruhrgas AG hjertelig med stipendfondets jubileum og ønsker lykke til videre. Roland Mauch Tysklands Ambassadør til Norge

Oppfatninger 3 Tilbakeblikk med takk og glede 25 år med E.ON Ruhrgas stipendfond gir oss god grunn til glede, stolthet og takknemlighet. Vår takk går spesielt til våre partnere gjennom mange år, Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft i Essen og Norges forskningsråd i Oslo. Deres ekspertise og brede erfaring når det gjelder å fremme vitenskapen, kombinert med et omfattende nettverk i Tyskland og Norge, har hele veien gitt oss muligheten til å komme i kontakt med anerkjente tyske og norske akademikere, samt å velge ut fremragende stipendiater til våre programmer. Det første stipendprogrammet, rettet mot økonomer, ble etablert i 1984. Etter at leveringsavtalene om naturgass ble undertegnet i 1977, var det naturlig å støtte opp om den positive utviklingen i tysk-norsk næringssamarbeid og å fremme utvekslingen av økonomer mellom de to landene. Programmet for historie ble etablert i 1985 som et kulturpolitisk tiltak. Forholdet mellom landene skulle styrkes ved at unge historikere fra Norge og Tyskland fikk muligheten til å forske på hverandres historie. For Norge, som ikke er medlem i EU, er Tyskland en sentral partner når det gjelder EU-spørsmål. Da stipendprogrammet for rettsvitenskap ble startet opp i 1995, lå fokus på nettopp europarettslige spørsmål. Stipendprogrammet for statsvitenskap, som avløste programmet for historie i 2003, gjenspeiler de svært gode forbindelsene mellom Norge og Tyskland. Siden internasjonalt samarbeid er spesielt viktig i tider med globale kriser og ustabilitet, er dette programmet politisk sett høyst aktuelt. Stipendiatene blir valgt ut av programkomiteer med eksperter fra Norge og Tyskland. Til sammen har over sytti fagkonferanser og seminarer blitt organisert gjennom de ulike programmene. Resultatet har vært et anselig antall vitenskaplige publikasjoner. På de neste sidene kan du lese om E.ON Ruhrgas stipendfonds 25-årige historie. I tillegg til våre partnere, kommer også tidligere stipendiater og stipendfondets venner til orde. Jeg ønsker god fornøyelse med brosjyren og håper den kan gi nyttig viten om tysk-norsk samarbeid og den akademiske utvekslingen mellom de to landene. Dr. Friedrich Janssen Styreleder for E.ON Ruhrgas stipendfond Styremedlem i E.ON Ruhrgas AG

Fire av tusen 5 Å kunne diskutere ansikt til ansikt med navngjetne forskere, istedenfor bare å lese bøker, var utrolig berikende Mari Rege, stipendiat i Kiel

6 Oppfatninger Studiet i Norge er absolutt velorganisert. Det legges spesielt vekt på likestilling og en rettferdig måte å omgås hverandre på. Rebecca Rothkehl, stipendiat i Oslo

Fire av tusen 9 Gjennom bidragene fra E.ONs stipendfond har det utviklet seg et levende samarbeid mellom Norges Handelshøyskole og Humboldt-Universität i Berlin. Astrid Kunze, stipendiat i Bonn og Berlin

Fire av tusen 11 Gjennom de personlige møtene med tyske historikere utviklet det seg gjensidig stor respekt. Jeg fikk svært mange impulser til min egen forskning. Knut Kjeldstadli, stipendiat i Bochum og Essen

12 Klippelandskapet i Sächsische Schweiz i nærheten av Dresden, har inspirert mange kunstnere. Bånd over landegrensene Hvorfor Norge og Tyskland passer så godt sammen Tyskland og Norge er to land med en lang felles historie, med tette bånd både politisk, økonomisk og kulturelt. I 1250 inngikk den tyske hansaen en handelsavtale i Bergen og gjorde residensbyen til et viktig støttepunkt for handelen mellom Lofoten, Novgorod og Lübeck. I dag står Bryggen, eller Tyskebryggen, tilbake som et særtrekk ved byen, og de 300 år gamle lagerhusene befinner seg også på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Nesten hele Norges handel ble avviklet via hansaens kontor på den tiden. Utenrikshandelen i middelalderen brakte også ny kunnskap om kristendom, kirkeliv og samfunnsforhold på kontinentet, og om kunst og håndverk. Særlig på 1300- og 1400-tallet, i hansaens storhetstid, var det fra Tyskland de viktigste impulsene til økonomisk og teknologisk utvikling kom. Fra 1905, da unionen med Sverige ble oppløst, har Norge hatt direkte forbindelser med Tyskland. Keiser Wilhelm II. var en stor norgesvenn og dro til sammen 26 ganger nordover med yacht på sine Nordlandsfahrten mellom 1889 og 1914. Han ga også stor hjelp i forbindelse med gjenoppbyggingen av Ålesund etter bybrannen der i 1904. Under den første verdenskrig var Norge nøytral, men kom som kjent under tysk okkupasjon i den andre verdenskrig. Etter krigen kom forsoningsprosessen i gang, og her spilte Willy Brandt en sentral rolle. Brandt, som fikk Nobels fredspris i 1971, hadde i perioden som tysk emigrant mellom 1933 og 1945 bodd flere år i Norge. Stabilt energipartnerskap I dag er Tyskland Norges nest største handelspartner og mottakerland for nesten tretti prosent av den norske gasseksporten. I løpet av få år vil norsk gass dekke en tredjedel av det tyske behovet. Etter at Norge begynte å bore etter olje i Nordsjøen på 1970-tallet, vokste denne næringsgrenen enormt. I dag er Norge en av Vest-Europas råstoffgiganter, med oljeforekomster som kan rekke ennå femti år, og gassreserver som sannsynligvis vil vare dobbelt så lenge. Overskud-

Oppfatninger 13 det hos StatoilHydro, hvor staten er hovedaksjonær, dras bare til dels inn i statsbudsjettet. Isteden spares en stor del til kommende generasjoner i oljefondet, som ble opprettet i 1990. Oljefondet er i dag det største pensjonsfondet i Europa. Også i verdensmålestokk er det blant de økonomisk sterkeste. Staten forpliktet seg til å innrette fondet, eller Statens Pensjonsfond Utland, som det heter offisielt, etter økologiske og etiske retningslinjer i 1994. For Norge er ikke Tyskland bare interessant som handelspartner, men også som en formidler av norske interesser overfor EU. Levende kulturutveksling Men Tyskland er ikke minst også den viktigste arenaen på kontinentet for norsk kultur. Flere norske kunstnere har fått sitt gjennombrudd først i Tyskland og så i verden for øvrig: Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), som mottok Nobels litteraturpris for sitt forfatterskap og også var politisk aktiv, tilbrakte mange år i Tyskland. Knut Hamsun (1859-1952), som fikk den samme nobelprisen, var i mange år en av de mest leste forfatterne på det tyske markedet. Og Ibsens (1828-1906) 27 år lange frivillige eksil inkluderte opphold i Dresden og München, hvor han skrev sine største verk for scenen Peer Gynt, Nora, Gengangere og Vildanden. Mye av sin berømmelse hadde han nettopp de tyske oversettelsene av verkene å takke for. Dette gjelder også for nålevende forfattere som Ingvar Ambjørnsen, forfatter av Elling-bøkene, hvor filmversjonene av bøkene hører til Norges største kinosuksesser. Han har bodd i Hamburg siden 1985. Jostein Gaarders internasjonale suksess med Sofies verden begynte også først på det tyske markedet. For malerkunst og musikk gjelder mye av det samme: Edvard Munch (1863-1944), som regnes som en banebryter for ekspresjonismen, ble tidlig anerkjent som et kunstnerisk geni i Tyskland. Særlig hans skandaleutstilling i Berlin i 1892 gjorde ham kjent. Og den heller ikke ukjente Edvard Grieg (1843-1907) hadde lenge studieadresse Leipzig, som student ved Konservatoriet der. Jazz er populært i Norge og norsk jazz, for eksempel musikken til Jan Garbarek, er også populært i Tyskland. Den tyske jazzlegenden Klaus Doldinger fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1981 med filmmusikken til Das Boot. Høsten 2007 arrangerte E.ON Ruhrgas stipendfond konsert med ham og bandet for spesielt inviterte på Munch-museet i Oslo. Mer om de kulturhistoriske forbindelseslinjene mellom Tyskland og Norge kan man lese i boken Tyskland Norge. Den lange historien (Oslo 1999). Den ble til på bakgrunn av en historikerkonferanse i regi av E.ON Ruhrgas stipendfond, og redigert av professor Jarle Simensen, som i mange år ledet programkomiteen for historiske fag. I dag skriver Ruhrgas-stipendiatene innenfor økonomi, jus og statsvitenskap selv et nytt kapittel i historien om tysk-norske relasjoner. Ålesund ble ødelagt under bybrannen i 1904, og byen ble gjenoppbygd med tysk hjelp. Kulturutvekslingen går likevel begge veier: Bøkene til mange tyske forfattere er oversatt til norsk; for eksempel er Berthold Brecht godt kjent. Hans Tolvskillingsoperaen hadde premiere i Oslo i 1930, bare to år etter den tyske uroppføringen. Ellers er også romanene til Günter Grass, som fikk Nobels litteraturpris i 1999, og Christa Wolf mye lest i Norge.

14 Målsetninger Kunnskap satt i bevegelse E.ON Ruhrgas programmene en dynamisk møteplass Forbindelsene mellom Tyskland og Norge er preget av mangesidig kontakt og nært samarbeid, på det politiske, økonomiske, kulturelle og ikke minst det vitenskapelige området De siste 25 årene har de tysk-norske E.ON Ruhrgas programmene medvirket til ytterligere å styrke de gode samarbeidsrelasjonene. Fra norsk side er det Norges forskningsråd som er partner i dette samarbeidet. Norges forskningsråd ble opprettet i 1993, og samlet den gangen fem tidligere forskningsråd til én organisasjon som dekker grunnforskning, anvendt forskning og forskning for innovasjon. Forskningsrådet er i dag et nasjonalt strategisk organ som peker ut satsingsområder, tildeler forskningsmidler og vurderer forskningen som utføres. Rådet er myndighetens sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål og fungerer også som møteplass for forskere, brukere og finansiører av forskning. En sentral oppgave er å bidra til internasjonalisering av norsk forskning. Forskningsrådets internasjonale satsing omfatter samarbeid innenfor EU og bilateralt samarbeid med utvalgte land. Samfunnet i fokus Tyskland er i dag en av Norges viktigste samarbeidspartnere i Europa innen forskning både i EUs rammeprogram for forskning og i bilateralt forskningssamarbeid. Særlig stor aktivitet er det innen energi, klima og polarforskning i nordområdene. Forskningsrådet har i tillegg mindre samarbeidsprogram knyttet til forskerutveksling med Tyskland. Herunder hører E.ON Ruhrgas-stipendprogrammene, som utmerker seg med langsiktig støtte og mange aktiviteter med fokus på sentrale felles samfunnsutfordringer. I 25 år har Ruhrgas-programmene vært aktive og godt synlige i de norske akademiske miljøene som programmene har omfattet; økonomi, historie, rettsvitenskap og statsvitenskap. Programmene er blitt til etter dialog med fagmiljøene og etter anbefaling fra norske myndigheter. Økonomiprogrammet startet i 1984 og var et kjærkomment bidrag til det daværende Norges allmennvitenskapelige forskningsrådets (NAVF) satsing for å få norske akademikere til å vende blikket mot Europa. Historieprogrammet startet ett år senere og gikk rett inn i det humanistiske fagrådets eget Europaprogram. Programmet for rettsvitenskap kom i gang etter at Norge ble med i EØS-samarbeidet. Det rettsvitenskapelige miljøet i Norge trengte sårt kunnskap om EU-rett og ønsket samarbeid med de beste miljøene i Europa. Det siste skuddet på stammen er programmet for statsvitenskap, som overtok etter historieprogrammet i 2003. Her var det også fagmiljøene i Norge som ønsket tiltak for å styrke og utdype kontakten med ledende tyske fagmiljø som en følge av de omfattende europeiseringsprosessene i Europa. E.ON Ruhrgas-programmene har med sine hovedvirkemidler, mobilitetsstipend og forskerkonferanser, bidratt til å bygge opp nye forskernettverk på viktige samfunnsområder, og programmene har gitt flere hundre høyt kvalifiserte norske studenter muligheter til studier ved de beste fagmiljøene i Tyskland. Alt dette er viktige bidrag til det fremtidsrettede samarbeidet mellom Tyskland og Norge. Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft har en viktig rolle som tankesmie og rådgiverorgan for tyske myndigheter. Stifterverbands samarbeid med Norges forskningsråd har i høy grad kommet E.ON Ruhrgas-satsningen til gode når kursen for programmene er blitt staket ut. Dette har ført til at E.ON Ruhrgasprogrammene er blitt en dynamisk internasjonal møteplass og nettverksbygger mellom norske og tyske fagmiljøer innenfor de disiplinene som programmene omfatter. Vi ser fram til fortsatt godt samarbeid. Arvid Hallén Administrerende direktør Norges forskningsråd

Målsetninger 15 Bærekraftig samarbeid åpner nye muligheter Akademiske forbindelser tettere enn noen gang Ruhrgas AG, nå E.ON Ruhrgas, var og er blant de engasjerte og tett forbundne medlemsbedriftene i Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft, som ble gjenetablert i 1949. Konsernet bidrar med vesentlige midler til støtte og fornyelse i forsknings- og høyskolesystemet fra næringslivets side. I 1983 utvidet konsernet de nasjonale horisontene for forskningsstøtte, og dét med stor og vedvarende virkning: Under Stifterverband ble E.ON Ruhrgas stipendfond etablert, med norsk-tysk samarbeid i fokus. De økonomiske forbindelsene mellom Norge og Tyskland skulle styrkes og utvides gjennom økt akademisk samarbeid. E.ON Ruhrgas stipendfond er blant de knapt 450 stiftelsene Stifterverband tar hånd om som formueforvalter, med en total formue på rundt to milliarder euro. Det spesielle ved fondet er at det ikke består av en fast formue innbrakt over tid, men at det som en såkalt forbruksstiftelse blir tilført stadig nye midler av stifteren. Midlene blir fastsatt etter programmenes innholds- og tidsmessige perspektiver, som utformes av stipendfondets rådgivende utvalg. Utvalget evaluerer, bidrar med råd og følger løpende med på stipendfondets arbeid. E.ON Ruhrgas setter standard Samarbeidet med Norges forskningsråd har hele veien vært en viktig forutsetning for E.ON Ruhrgas vellykkede initiativ. Dette gjelder ikke bare den profesjonelle gjennomføringen av stipendprogrammene, eller organiseringen av mange binasjonale forskningskonferanser. Det kontinuerlige samarbeidet mellom E.ON Ruhrgas AG, Forskningsrådet og Stifterverband har ført til inngående, gjensidig kunnskap om vitenskapskultur, høyskolesystem og forskningspolitikk i Norge og Tyskland. Denne kunnskapen går langt utover det egentlige arbeidet med programmene, og kommer svært godt med. De akademiske forbindelsene mellom Norge og Tyskland har nådd nye høyder, både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Det fremfor alt takket være E.ON Ruhrgas langsiktige og målrettede filosofi for fremme av vitenskapen. E.ON. Ruhrgas stipendfond er et svært godt eksempel på hvor mye et konsern kan få til gjennom allmennyttige tiltak. I 1984 dro de første norske studentene og unge forskerne innen økonomi til Tyskland. Her skulle de forske og studere i ett eller to semestre. I tråd med gamle akademiske tradisjoner, sto universitetene i Kiel og Mannheim høyt oppe på listen. Siden den gang har mye forandret seg. Allerede i 1985 startet utvekslingsprogrammet for historie opp, fulgt av programmene for rettsvitenskap og statsvitenskap. En rekke tyske og norske høyskoler, universiteter og forskere har opprettet kontakt. Mange forbindelser innen næringsliv og politikk er etablert. Disse kontaktene har gjort det lettere å utvide og systematisere det vitenskaplige samarbeidet og den akademiske utvekslingen under de nye EU-kravene om et enhetlig, europeisk høyskolesystem. Professor Dr. Andreas Schlüter Generalsekretær, Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft

16 Målsetninger Suksess gjennom uavhengighet Om stiftere og stiftelser Vi snakker med Heinz-Rudi Spiegel og Andrea Fischer. E.ON Ruhrgas stipendfond ser tilbake på 25 års historie. Hva har stiftelsen oppnådd? Med stipendfondet har vi ført bevis for hvor effektivt, varig og vellykket et konsern kan fremme vitenskapen gjennom en allmennyttig stiftelse. Stiftelsens programmer har bidratt betydelig til å bygge opp nye former for samarbeid mellom Norge og Tyskland. Betyr det at stipendfondet kan være til eksempel for andre? Det kommer an på hvilke mål og strategier bedriften vil følge og oppnå med stiftelsen. Det er ideelt om midlene blir konsentrert på ett land, og om programmene kan gjennomføres med stor kontinuitet. Fordelen med Norge er at det er et overskuelig land. Gjennom 25 år har vi støttet rundt 1 000 stipendiater, et tall vi har grunn til å være stolte av. og Wissenschaftsrat. I samarbeid med politikere og offentlige myndigheter har dette vist seg å være en nærmest optimal kombinasjon av gjensidige interesser og kompetanse. Hva kan dere forklare suksessen med? Det stabile samarbeidet mellom tyske og norske universiteter og høyskoler er viktig. Dessuten er programkomiteene en vesentlig faktor for suksess. Komitémedlemmene råder selv over midlene som tildeles. E.ON Ruhrgas har aldri blandet seg inn i faglige spørsmål. Det har hele tiden handlet om å sende de beste til Tyskland eller Norge, for at de til gjensidig nytte skal kunne gjøre seg erfaringer i det andre miljøet. Det kan virkelig kalles uavhengig støtte av de fremragende. Vi opptrer fleksibelt og ubyråkratisk, og om nødvendig klarer vi også å håndtere uvanlige enkelttilfeller. Hva er spesielt med stiftelsen? Stipendfondet utmerker seg ved en langsiktig og vedvarende strategi. Allerede det første programmet, som ble etablert for økonomifaget i 1984, ble planlagt for en femårsperiode. Det var et klart signal. Dessuten var utgangspunktet litt av et lykketreff. Det daværende Ruhrgas AG ville forsterke båndene til Norge utover det rent økonomiske samarbeidet. Norge var interessert i å åpne opp undervisnings- og forskningssektoren mot Europa det passet utmerket sammen. Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft virkeliggjorde litt etter litt et stipendkonsept, i tett samarbeid med de norske samarbeidspartnerne. Norges forskningsråd kom inn som en vedvarende institusjonell samarbeidspartner. Er det en vanlig kombinasjon? Den er ikke helt uvanlig. Stifterverband samarbeider ofte med andre vitenskaps- og stipendorganisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Det var naturligvis spesielt interessant at Norges forskningsråd var som en kombinasjon av Deutscher Akademischer Austauschdienst, Deutsche Forschungsgemeinschaft Dr. Heinz-Rudi Spiegel Styrenestleder, E.ON Ruhrgas stipendfond Leder for programområdet internasjonalisering i Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft Andrea Fischer Nestleder for programmene, E.ON Ruhrgas stipendfond Stiftelsesmanager, Deutsches Stiftungszentrum

Målsetninger 17 Investering i fremtiden Akademisk utveksling i det europeiske kunnskapsrommet Støtte til vitenskap er en av de viktigste investeringene for fremtiden. E.ON Ruhrgas stipendfond har delt ut over 10 millioner euro til den akademiske utvekslingen mellom Norge og Tyskland. Kombineres det med et relativt lite land som Norge, med sine rundt 4,8 millioner innbyggere, har det stor virkning. Det viser fremfor alt de tidligere stipendiatene med sine karrierer innen akademia, politikk og økonomi. Nå finnes det et eget stipendiatnettverk som forbinder begge landene, i tillegg til fast etablerte samarbeidsavtaler mellom 14 universiteter og høyskoler. Nettverket omfatter også forskningsinstitusjoner utenom universitetene, som for eksempel ulike Max- Planck-institutter, Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung, Norsk utenrikspolitisk institutt, og Fridtjof Nansens institutt. Med tanke på kommende samarbeidsavtaler forsøker man å etablere forbindelse til universiteter og institutter som mottar støtte fra det tyske initiativet toppkvalitet i forskning og utdannelse ( Exzellenzinitiative ). Med dette retter stipendfondet seg raskt etter aktuelle utdanningspolitiske endringer. Dette er også tydelig idet stipendstøtten tilpasses Bologna-prosessen og omleggingen til bachelor-, master- og doktorgradsstudier. Stipendene ble lenge gitt til fortrinnsvis ettårige masterprogrammer, men for å sikre mobilitet i utdanningen er nå også opphold på ett semester mulig. Dessuten vurderes det å utvide mulighetene for doktorgradsstudenter, slik at de kan ta hele doktorgraden i Norge eller Tyskland, og ikke bare ta et forskningsopphold i forbindelse med doktorgraden. Dette viser hvordan høyskolepolitikk og støtte til vitenskapen kan virke sammen og stimulere internasjonale forbindelser som en slags utenriksorientert høyskolepolitikk. Slik gir E.ON Ruhrgas et viktig bidrag til tysk kultur- og utdanningspolitikk i utlandet, og støtter opp om europeisk språkrikdom. Som medlem av European Foundation Centre den europeiske paraplyorganisasjonen for stiftelser og Bundesverband Deutscher Stiftungen, er stipendfondet stadig mer aktiv i den allmennyttige tredje sektoren. Fondet støtter blant annet den internasjonale arbeidsgruppen i Bundesverband, hvor internasjonalt orienterte stiftelser er representert, og retter seg etter tyske og europeiske prinsipper for god stiftelsesføring. Slik styrker fondet samarbeidet for sivilsamfunnet i Europa, som blir stadig viktigere i takt med at komplekse, internasjonale utfordringer vokser. Dr. Steffen Bruendel Leder for programmene ved E.ON Ruhrgas stipendfond Avdelingsleder for støtte til vitenskap/ internasjonale programmer i E.ON Ruhrgas AG Internasjonalt rettet utdanningspolitikk har også en kulturpolitisk side. Søknadstallene viser klart at nordmenn anser Tyskland som et viktig vitenskapsland, og at tysk fortsatt er et internasjonalt vitenskapsspråk. Det er ikke bare de norske stipendiatenes tyskkunnskaper det støttes opp om. Det ønskes også at de tyske stipendiatene lærer norsk, ettersom Norge i økende grad er et attraktivt land for tyske akademikere.

20 Tilbakeblikk Et lite program med stor virkning 25 år med økonomisk globalisering Det var den mest intense perioden i studiet mitt. Og et slikt stipend gjør seg selvfølgelig veldig godt på CVen, sier Susanne Kowalle. Hun er Ruhrgasianer og drømmer seg tilbake til utvekslingssemesteret ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Fem år har gått siden den gang, og Norge har ikke gitt slipp på 27 år gamle Kowalle ennå. Etter at hun hadde avsluttet diplomstudiet i samfunnsøkonomi i Berlin, dro hun til Oslo for tre år siden. Der jobbet hun som statsautorisert revisor hos Ernst & Young. Nå snakker hun perfekt norsk. Da jeg var stipendiat, ble jeg kjent med kjæresten min. Slik begrunner hun valget om å bli i Norge, på berlinerdialekt med norsk aksent. Susanne Kowalle er et godt eksempel for selvopplevde norsk-tyske forbindelser og en suksessfull akademisk globalisering. Helt siden begynnelsen har dette vært E.ON Ruhrgas stipendfonds mål. På 80-tallet lå det klart i dagen å etablere støtteprogrammet med økonomi som tyngdepunkt. På den tiden var det mange studenter som ville studere ved tyske institusjoner. Allerede på 1800-tallet hadde tyske ideer sterk innflytelse på norsk bedriftsøkonomi. Etter at den langsiktige leveringsavtalen med naturgass fra Norge ble inngått, besluttet konsernet å styrke de økonomiske forbindelsene mellom landene med et stipendfond. Alt i alt har rundt 900 stipender blitt bevilliget innen økonomifaget siden fondet ble etablert. Hvert år er det rundt 35 stipender, de fleste av dem tildeles masterstudenter og unge forskere. Mange høyskoler deltar i programmet, som universitetene og handelshøyskolene i Oslo og Bergen, Universität Mannheim, Technische Universität Dresden og Humboldt-Universität i Berlin. Fondet satte i gang en ny form for interaksjon mellom landene inntil da var det lite samarbeid, sier Kjell Salvanes, professor i økonomi ved NHH i Bergen og inntil nylig mangeårig medlem i programkomiteen for økonomi. I Norge er det vanlig at studenter tar minst ett semester i utlandet, hovedsakelig i USA eller Storbritannia. Men fondet gjør at også Tyskland er interessant for økonomer, ikke minst fordi mange tyske professorer er utdannet ved særdeles gode universiteter. Hittil har over seks millioner euro blitt brukt på utveksling innen økonomi. Det tilsvarer rundt 250 000 euro i året. E.ON Ruhrgas stipendfond har et relativt lite stipendprogram, men det har stor virkning. Innen økonomifaget finnes det knapt noen utveksling som er mer intens enn mellom Norge og Tyskland., sier Kai Konrad, professor i økonomi ved Freie Universität i Berlin. Han har vært medlem av programkomiteen i fem år. I tillegg er han direktør i avdeling for markedsprosesser og regulering ved Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung. Stipendet åpner muligheter for nye vitenskaplige impulser og for å bygge opp et bredt, internasjonalt ekspertnettverk. Fra stipendiat til universitetslærer: Samfunnsøkonomen Kai Konrad overtok senere et professorat ved sitt tidligere gjesteuniversitet i Bergen. Slik opplevde han det, da han dro seks uker til Universitetet i Bergen som Ruhrgasstipendiat i 1990. Med doktorgraden bak meg kunne jeg forske på temaer som statuspreferanser, familieøkonomi og politiskøkonomiske spørsmål i samarbeid med norske kolleger. Det resulterte i tallrike publikasjoner, en regelmessig ideutveksling med kolleger, gode vennskap og

21 Solskinnsstunder i Norge: Susanne Kowalle ved Tyskebryggen i Bergen. et sterkt forhold til Norge. Det førte til at jeg underviste i seks år som professor på deltid ved Universitetet i Bergen. Veksle perspektiver Også Kjell Salvanes er ofte i Tyskland. Han holder foredrag i München og Hamburg og var en tid gjesteprofessor ved Universität Bonn. Den som kan vise til et utenlandsstipend i dag, gjør seg mer gjeldende i internasjonal konkurranse. Salvanes og Konrad er enige om at faglig sett er det knapt noen forskjell mellom de to landene. Forskjellene kommer heller frem i utdanningssystemene. I Norge er alt oppdelt i mindre enheter. I et masterprogram er det ofte tolv eller færre studenter i hver gruppe, noe som gjør at foreleserne kan veilede mye mer intensivt, sier Konrad. Hierarkier er det ikke mye av i Norge. En professor tjener omtrent det samme som en sykepleier. I Tyskland er det derimot en fordel at rimelige studier har høy kvalitet, selv med et høyt antall studenter. Susanne Kowalle setter pris på norske høyskolers forkjærlighet for det praktiske. Jeg studerte sosialøkonomi ved Humboldt-Universität i Berlin, og der var alt veldig teoretisk. I Bergen analyserte jeg for første gang tallene i en årsberetning selv. Inntil da hadde jeg bare snakket om dem. Å veksle perspektiver på den måten er selve meningen med et utenlandsopphold, sier Kjell Salvanes. Man må gi seg i kast med nye ting. Susanne Kowalle tenker tilbake: Jeg var helt klar for et semester i utlandet. Siden jeg ikke interesserte meg for England, søkte jeg på et Ruhrgas-stipend. Det finansielt gunstige stipendet er helt nødvendig i Norge. Det høye prisnivået i Norge var et sjokk, sier Kowalle, som opprinnelig kommer fra Potsdam. Hun betalte 400 euro i måneden for et rom på ti kvadratmeter, og trengte litt tid til å venne seg til at maten var så dyr. Etter et innledende kultursjokk kunne hun konsentrere seg helt om studiene i Norge. Jeg ble ikke distrahert der. Og jeg kunne alltid treffe studievennene mine, siden vi bodde på universitetsområdet alle sammen, sier Kowalle. Alle studiepoengene hun tok

24 XXX For Jarle Simensen, som ledet programkomiteen til 1990, var historikermøtene drivkraften i det gode samarbeidet. flikt enn forsoning. Det fantes i grunnen ingen forbindelse mellom tyske og norske historikere. Det ble en fantastisk suksess, oppsummerte Klaus Liesen, styreleder i daværende Ruhrgas AG. Stipendprogrammet ble opprettet under hans beskyttelse. Suksessfaktorene var de tyske og norske historikernes engasjement, nysgjerrighet og beredskap til å ta hensyn til alle fagets grener, å diskutere metodiske tilnærmelser, og å sette seg grundig inn i kontroversielle temaer i fellesskap. Mangfold i sikte For meg var det viktig at vi også antok kandidater fra kunsthistorie og arkitekturhistorie, minnes Anniken Thue (65) fra sin tid i programkomiteen. I dag er hun direktør for Bergen Kunstmuseum. Hun setter spesielt pris på at programmet gradvis åpnet opp for nye underdisipliner. Slik hadde stipendiatene anledning til å bearbeide temaer knyttet til den levende kontakten mellom landene på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Bauhaus og Deutscher Werkbund hadde stor innflytelse i Norge. Alle norske kunsttalenter dro den gang til Tyskland, og det gjør de i dag igjen, påpeker kunsthistorikeren. Mellom 1985 og 2000 ble over 260 studenter og forskere tildelt stipender. Arbeidene deres dekket et bredt temaspekter: Det ble forsket på de tyske hanseatene, migrasjon i Europa, utviklingen i norsk energilovgivning og tyske fagarbeidere i norsk gruvedrift. Stipendiatene befattet seg også med Potsdamer Platz arkitekturhistorie, forbilder for norske barnehager og norsk trearkitektur i en europeisk kontekst. En av stipendiatene var Hans Otto Frøland, som ble tildelt stipend to ganger. Historikeren dro med familien til Bonn i 1987, og jobbet i Archiv zur deutschen Nachkriegsgeschichte. Takket være stipendet kunne jeg lese de originale kildene og høre de tyske professorene. Det var veldig viktig for forskningen min. Mange forskere i hans generasjon har det på samme måte. Den gang ble programmet fort kjent blant studenter og professorer. Det vekket interesse for Tyskland, og frem til i dag har disse stipendene innflytelse på norske historikere. Frøland er ekspert på økonomisk historie og er professor ved historisk fakultet på NTNU i Trondheim. Han er fortsatt trofast mot Tyskland: Tysk historie er et av hans forskningsområder. Historikermøtene viste seg å være en drivkraft for godt samarbeid. Først hadde initiativtagerne tenkt seg én enkelt samling, men allerede etter det første møtet var det klart at det kom til å bli flere. Konseptet fascinerte på begge sider: Hvert tema ble belyst av én tysk og én norsk ekspert og deretter diskutert i ple-

26 Tilbakeblikk Gjennom Tyskland til Europa Programmet for rettsvitenskap lar glemte tradisjoner blomstre opp igjen I 1995 ble E.ON Ruhrgas stipendfond utvidet med programmet for rettsvitenskap. Dermed ble en tradisjon gjenopplivet, sier den norske rettsviteren Erling Selvig, som har engasjert seg for programmet fra starten av og i dag er leder i programkomiteen. Etter andre verdenskrig ble den tidligere svært tette kontakten mellom tyske og norske rettsvitere avbrutt. Programmet for rettsvitenskap gjorde at kontakten gjenoppsto og støtter en varig vitenskapelig og kulturell utveksling. Studenter og forskere skal ha muligheten til å lære mer om rettssystemet og rettskulturen i det andre landet. På den måten kan man også forstå de sosiale forholdene i det andre landet bedre, forklarer professor i Heidelberg, Peter Christian Müller-Graff, som har vært medlem av programkomiteen i mange år. Det europeiske perspektivet spilte en avgjørende rolle da programmet ble innført. Ved siden å forsterke forbindelsene til Tyskland, handler det om å styrke norsk kompetanse i europarett, påpeker Selvig. Norge er ikke medlem av Den europeiske union (EU), men likevel tett knyttet til EU gjennom ulike avtaler. Av størst betydning er EØS-avtalen om et europeisk økonomisk samarbeidsområde, som trådte i kraft i 1994. Med denne avtalen er Norge og de andre EØS-landene en del av det europeiske markedet. Norge er dessuten blant de 28 landene som har undertegnet Schengen-avtalen og lagt ned grensekontrollen av personer ved de felles grensene. EU-rettsvitere søkes Disse avtalene har ikke bare økonomiske og politiske, men også juridiske konsekvenser. Norge har måttet tilpasse lovverket til avtalene og deltar for eksempel i prosessen for å danne nye EU-lovforslag som angår det europeiske markedet. Hele EU-lovgivningen er viktig for Norge, siden nye bestemmelser kan påvirke Schengen-avtalen. Derfor er godt utdannede jurister innen europarett og internasjonal rett viktig for Norge. I tillegg er norsk rett sterkt påvirket av tysk rett, og en stor del av faglitteraturen om europarett er på tysk. Programmet støtter i første rekke norske studenter som tar siste år av studiene ved et kjent tysk universitet, som universitetene i Heidelberg, Halle, Saarbrücken eller Berlin. De får både en tysk magistergrad (Magister Legum, LL.M.) og en norsk juridisk embetseksamen. Det er også mulig med opphold på ett semester. Rundt 200 blivende jurister har reist til Tyskland med et E.ON Ruhrgas-stipend siden 1995. Stipendiatene er alltid blant de beste i sitt fag. Forskningsopphold for doktorgradsstudenter og forskere blir også støttet. Ved siden av stipender til norske forskere, har 20 gjesteprofessorater for tyske juris-

XXX 27 Som medlemmer av programkomiteen står Erling Selvig (venstre) og Peter-Christian Müller-Graff sammen om å internasjonalisere rettsvitenskapen. ter og tyske doktorgradsstudenters opphold i Norge blitt finansiert. Stipendfondet har også hjulpet til med å skaffe tysk faglitteratur til rettsbibliotekene ved norske universiteter. Forventninger oppfylt til alt overmål Samarbeidet mellom forskere fra de to landene fører ny kunnskap med seg. Hvert annet år finner det sted et seminar med rundt 40 forskere fra de to landene. Seminaret arrangeres vekselvis i Norge og Tyskland, og deltagerne diskuterer et tema fra internasjonal rett. I september 2008 behandlet de forholdet mellom europeisk og internasjonal sjørett i Bergen. Her handlet det blant annet om fiskeri- og nordområdepolitikk, men også om energitransport i kystområder og internasjonalt farvann. Utover det har universitetene i Halle og Oslo arrangert tre workshops med temaet Verdens handelsorganisasjon og EU-rett. Resultatene fra seminarene og workshopene blir utgitt i Skriftserie for tysk-norsk rett. Det syvende bindet kom ut i 2009. i støtte til programmet. For norske jusstudenter har programmet lenge gått for å være en høyst attraktiv mulighet til å skaffe seg erfaring fra utlandet, sier Erling Selvig. Spesialistene med bilateral erfaring er etterspurt. Flere av dem jobber ved universiteter, som advokater eller i departementene. I 2004 var for eksempel fire av fem nyutnevnte professorer i rettsvitenskap tidligere stipendiater. Samme år kom også den første omfattende boken om EØS-rett. Fire av de fem forfatterne er ruhrgasianere. Evalueringen fra 2004 var like positiv: Programmet er en stor suksess. Etter 14 år har programmet oppfylt forventningene til alt overmål. Nettverket lever. For begge parter er det både en utvidelse av den faglige horisonten og en personlig og kulturell berikelse, sier Peter-Christian Müller-Graff. Fra 1995 til 2008 har stipendfondet årlig delt ut rundt 1,5 millioner kroner eller rundt 160 000 euro

XXX 29 Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1811, og er det største i Norge. Forbildet for hovedbygningen var Altes Museum i Berlin. På europeiske stier Statsvitenskap stipendfondets yngste program I 2003 gikk startskuddet for E.ON Ruhrgas` yngste program. Siden da har stipendprogrammet for statsvitenskap i hovedsak dreid seg om én ting European Studies og prosessen rundt den europeiske integrasjonen. I Norge var våre kolleger interessert i at studentene skulle bli mer oppmerksomme på den tyske statsvitenskapen. Frem til da ville de unge studentene heller dra til Australia enn til Tyskland for å studere. Dette til tross for at Tyskland ikke bare er en av de viktigste handelspartnere for Norge, men også en betydelig partner når det gjelder europeiske interesser, sier professor Werner Jann. Han innehar professoratet for administrasjon og organisasjon ved Universität Potsdam og er medlem av programkomiteen for statsvitenskap. Hans oppsummering er at målsettingene har blitt nådd fullt ut. Så langt har programmet årlig blitt støttet med rundt 175 000 euro gjennom stipendfondet. I 2003 startet programmet med et seminar ved Universitetet i Oslo. Der ble ikke bare støtteordningene presentert, men også en orientering om trender og utviklinger i tysk statsvitenskap. Werner Jann var den gangen både i Oslo, Bergen og Trondheim for å markedsføre og forklare hva norske studenter og forskere kunne forvente seg i Tyskland. Den ansvarlige komiteen velger hvert år 15 til 20 masterstudenter og noen doktorgradsstudenter for et utenlandsopphold i henholdsvis Tyskland eller Norge. Utvekslingen er like interessant for tyskere, for norsk statsvitenskap har et fremragende omdømme internasjonalt, sier Werner Jann. Tyske studenter kan for tiden fullføre et utenlandssemester ved partneruniversitetene i Oslo, Bergen, Trondheim eller Kristiansand. Fordelen med det er at norskkunnskaper ikke er en forutsetning, fordi mange kurs tilbys på engelsk. Likevel gis det støtte for å delta på norskkurs. Det er hvert år flere søkere enn stipender ved de norske universitetene. Noe mindre er antallet doktorander og gjesteforskere som ønsker å forske ved tyske universiteter. Disse er også viktige. Ofte knytter de tette og langfristige bånd med tyske akademikere og blir aktive innenfor forskjellige nettverk mens de er på forskningsopphold. I går stipendiat, i dag medlem av programkomiteen: Elisabeth Bakke.

30 Tilbakeblikk Norske studenters begeistring for den tyske hovedstaden gjenspeiler seg når det gjelder valg av studiested. Mange av dem velger Berlin eller Universität Potsdam, som ligger litt utenfor Berlin. I motsetning til det velger norske doktorander og forskere mer fagorientert. Avhengig av arbeidstemaet velges Bremen, Halle-Wittenberg, Göttingen, Mannheim, Rostock eller München. Etterspurt tilleggskvalifikasjon Den norske statsviteren Elisabeth Bakke jobbet i 2004 ved Collegium Carolinum i München. Det er en tverrfaglig forskningsenhet for de bøhmiske områdene. Den gang fikk jeg vite om programmet gjennom kolleger og søkte fordi forskningen min har fokus på Tsjekkia og Slovakia. Oppholdet i München var nok litt kort, men frem til i dag har jeg kontakt med mine kolleger ved Collegium Carolinum, sier forskeren. I dag er hun førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun er allerede i gang med å legge planer for å fortsette sin forskning i Tyskland om noen år. Hun er fortsatt tilknyttet stipendprogrammet: Siden 2008 har den tidligere stipendiaten som medlem av programkomiteen selv tatt avgjørelsene om nye stipendiater. Hun anser programmet som svært viktig: Den tyske forskningen er fremragende det er synd at det er så få norske studenter som retter seg inn mot Tyskland. Spesielt når man tenker på at økonomisk sett er det forholdsvis gunstig for norske studenter med et opphold i Tyskland. Utover det er utvekslingen gjennom E.ON Ruhrgas-stipendprogrammet en etterspurt tilleggskvalifikasjon når man senere skal søke jobb. Statsvitenskap i Norge har en mye større betydning enn hos oss. Mange statsvitere jobber senere i det offentlige, sier Werner Jann. Programmet er fortsatt ungt, det vil si at tidligere stipendiater som nå har avsluttet studiene fortsatt er i starten av karrieren. Mange tidligere stipendiater jobber allerede i norske departementer eller ambassader, er politiske rådgivere eller gjør karriere i mediebransjen. Andre har etablert seg som privat næringsdrivende eller har bestemt seg for en akademisk karriere. 2005 var det 40 deltakere som møttes for første gang i Berlin for å diskutere Endringen av den europeiske nasjonalstaten. Her var det særlig Europas politiske og sosiale utfordringer gjennom de siste 50 årene og for framtiden som sto på dagsorden. Resultatene fra diskusjoner rund temaer som Autonomi eller konvergens i et felles politisk rom, Den europeiske velferdsstaten, Postnasjonal sikkerhetspolitikk, Regional politikk nasjonal eller europeisk? ble utgitt på Berliner Wissenschaftsverlag i 2006. Til den andre konferansen Political Economy of Energy in Europe: German and Norwegian Considerations møttes forskere i Oslo i oktober 2007. Nye utviklinger på det globale energimarkedet, Russland i det europeiske energimarkedet, nasjonal energipolitikk og utviklingen av fremtidig energiteknologi var hovedtemaer for arrangementet. Werner Jann: Norsk statsvitenskap har et fremragende omdømme internasjonalt. Renommerte forskere fra begge land, både unge og veletablerte, møtes på de tysk-norske fagkonferansene. Disse skal tjene vitenskapelig utveksling og danning av nye forskernettverk. Frem til nå har vi helt bevisst valgt ut temaer som er interessante både for forskere og offentligheten, sier Werner Jann. I juli

32 Innblikk Et spekter av støttemuligheter Mer enn bare stipend E.ON Ruhrgas-stipendfonds programmer gjelder for norske og tyske studenter, doktorgradsstudenter og forskere innen økonomiske fag, rettsvitenskap og statsvitenskap fag som er svært relevante for tysknorsk samarbeid. I seg selv utgjør programmene et viktig bidrag til utbyggingen av et fellesrom for europeisk forskning og høyere utdanning. Støttespekteret omfatter studie- og forskningsopphold i Tyskland og Norge, gjesteforelesninger og seminardeltagelse. Utover det støttes også fagkonferanser. Stipendiatenes prosjekter har hovedsakelig fokus på aktuelle binasjonale eller europeiske temaer som for eksempel: Krenkelse av personvernet på Internett, Fastpris på bøker i Tyskland og Norge i forhold til nasjonal og europeisk rett eller Reform av velferdsstaten i Tyskland og Norge. På de tysk-norske fagkonferansene møtes nye og erfarne forskere fra begge land. Samarbeidet her styrker den vitenskapelige utvekslingen og bidrar til å danne forskningsnettverk. Temaene på de seneste konferansene har vært: Den europeiske nasjonalstaten i endring, Reguleringsstrategier innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og Energi- og miljøpolitikk i Nordeuropa. Dette er tverrfaglige møter hvor som regel også eksterne eksperter og utvalgte tidligere stipendiater blir invitert. Støtte blir også gitt til publisering av konferansebidragene for å gjøre disse tilgjengelige for et større publikum, som for eksempel i serien Skriftserie for tysk-norsk rett.

36 XXX Mer enn 1 000 stipendiater har blitt kjent med campus-livet i det andre landet, for eksempel i Mannheim (venstre) og Potsdam (midten). Og ikke rent få måtte ta selve elg-testen i Norge (høyre). To land, ett alumni-nettverk Ruhrgas-stipendiatene er overalt Alumni tidligere stipendiater fra 25 år med tildeling av stipend, det er mennesker med svært forskjellige livsløp, og som nå jobber innen alle samfunnsområder. For E.ON Ruhrgas stipendfond er det en viktig og selvsagt ting å holde kontakt med sine tidligere stipendiater. For disse har studert eller forsket ved fremragende universiteter og sitter inne med viktige tverrkulturelle erfaringer både fra Tyskland og Norge. Dette nettverket, som har utviklet seg gjennom årene, har mye å by på: For tiden systematiserer og styrker vi alumniarbeidet. Totalt sett er det ca. 1 000 tidligere stipendiater, som vi utvikler et interessant program for, sier dr. Steffen Bruendel, leder for programmene ved E.ON Ruhrgas stipendfond. Kommunikasjon har en nøkkelfunksjon. Tidligere stipendiater kjenner forholdene i landet der de studerte godt, og kan fortelle om de erfaringene de gjorde seg. På den måten kommer de med verdifulle innspill til videreutviklingen av programmene. For at alumni fra ulike årskull skal bli bedre kjent, arrangerer stipendfondet dessuten regelmessige samlinger: I oktober 2009 skal 25 årsjubileet for stipendtildelingen feires med et stort alumnitreff i Berlin, hvor tidligere stipendiater fra alle fagområder inviteres. Et alumni-magasin skal i framtiden sørge for at gamle kontakter kan opprettholdes, og å gjøre det mulig å danne nye. Her kan både nåværende og tidligere stipendiater finne stoff om karrierer og utmerkelser i alumnigruppen, ved siden av yrkesmessige opplysninger og perspektiver, og tips om seminarer og foredrag. For oss står ønskene til alumniene helt sentralt. Alt etter hvordan interessen er, inviterer vi til fagspesifikke møter eller fellesmøter på tvers av faggrensene om temaer som er aktuelle i en tysk-norsk sammenheng, forklarer Jörg Baumann. Han er ansvarlig for alumnioppfølging hos E.ON Ruhrgas stipendfond. E.ON Ruhrgas stipendfond tar tidlig kontakt med stipendiatene, allerede mens de mottar støtte. På denne måten oppstår en kontakt som er nyttig for begge parter. Tidligere stipendiater blir gode ambassadører for fondets programmer og hjelper nye stipendiater med gode råd. E.ON Ruhrgas-stipendiatene Ruhrgasianerne utgjør et nettverk med mye kunnskap om tysk-norske relasjoner, både innenfor økonomi, politikk og kultur. I begge land finner vi tidligere stipendiater i forskning ved høyskoler, universiteter og forskningsinstitutter, de er aktive i næringslivet og i diplomatiet og styrker forbindelsene mellom Tyskland og Norge. Hilde Kyrkjebø, seniorrådgiver i Forskningsrådet med hovedfokus på klima- og miljøpolitikk forteller: Ikke bare for meg personlig var det en fantastisk erfaring å være stipendiat i Tyskland. Kontaktene fra den tiden er fortsatt intakte, både for meg og for mange tidligere kolleger, og yter spesielt innen forskningssamarbeidet et viktig bidrag til de tysk-norske forbindelsene.

38 Innblikk Tall og fakta Programmer og løpetider rettsvitenskap historie 300 statsvitenskap økonomi 250 P 1984 1989 1994 1999 2004 2009 200 150 R G Kort om støtten 100 w Støttemidler 50 (i millioner euro): 10,3 Antall enkelttilskudd til personer 0 (stipend, reisetilskudd etc.): 1 479 Ikke personbundet støtte (konferanser, seminarer og workshops, biblioteksstøtte etc.): 75 Støtteutgifter fra 1984-2008 fordelt etter programmer (i millioner euro) 0,81 Gjennomsnittlige støtteutgifter per år fordelt etter programmer (i hundretusen euro) 300 250 1,9 200 150 Wirtschaftswissenschaften 1984-2008 5,81 1,74 100 50 0 Geschichtswissenschaften 1986-2000 Rechtswissenschaften 1996-2008 Politikwissenschaften 2003-2008 økonomi rettsvitenskap økonomi rettsvitenskap historie statsvitenskap historie statsvitenskap