Rådgivingstjenester VA 7 prosjekter Vedlagt følger ROS-analyse utarbeidet i forbindelse med Hovedplan for vannforsyning



Like dokumenter
Sikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø

Side 1 Konfidensiell informasjon Innledning : :17:04

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer?

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

vannverk under en krise (NBVK)

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Type anlegg: Grunnvannsanlegg/UV INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING SYSTEMBESKRIVELSE... 3

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Stopp. vannlekkasjene

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune

BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG

Anlegg Type anlegg: Grunnvannsanlegg Revidert: INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING...

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

BEREDSKAPSPLAN HOLE VANNVERK Råvann-vannbehandling-ledningsnett organisering-krisetiltak

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Tilbakestrømssikring hos abonnenter. Fredrik B. Ording, Asplan Viak AS

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

VA-DAGENE FOR MIDT-NORGE 2015

Sikring mot tilbakestrømning av forurenset væske i drikkevannsledninger

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Kommunedelplan vann. Planperiode

Forfallet skal stanses

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer, hvorfor er det ikke så enkelt?

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Siv. Ing. Tobias Dahle. I samarbeid med Fredrik Ordning - Asplan Viak

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Når er sikkerheten god nok?

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Side 1 Konfidensiell informasjon Innledning. : Svikt i avløpssystem : :48:06. Therese Halonen Robert Olsen Roy Westberg

Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40

VannforsyningsROS og beredskapsplanlegging. Fagtreff i Sogn og Fjordane, mars 2013 COWI AS, Ane Gjesdal

Innledende ROS-analyser for Vervet

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel

BEREDSKAPSPLANER FOR LANGFJORD FISHFARM AS

DIHVA Konferanse 21. november 2018

Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

ROS-analyse. for Osen kommunes vannverk. Steinsdalen,

Sikkerhet i driftsovervåking og internett i VA-bransjen. Elleke Bergersen-Wartena Avdelingsingeniør VA-prosjekt Harstad kommune

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

LOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge

Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. - Veiledning Mai 2006

ROS-analyse nye Furusjøen vassverk

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

FORSKRIFT OM VA - OG AVLØPSGEBYRER I GAIVOUT A KÅFJORD

Drikkevannsforskriften

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

Problemer med overvann/ kloakk i Brønnøysund. Stephen Albert Høgeli Brønnøy kommune

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering?

KILDESIKRING I PRAKSIS

Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Bestemmelser om installasjon og bruk av vannmålere, Molde kommune Vedtatt av styret for Molde Vann og Avløp KF

Isolert kvernpumpestasjon for 230V og 400V 3-fas

Helgeland og HEWA s årskonferanse Ledningskartverk

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...

Kjetil Tveitan. Underdirektør, Folkehelseavdelingen. Norsk Vanns årskonferanse Kristiansand 1. september 2015

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

RENT DRIKKEVANN. fra springen

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR I HARSTAD KOMMUNE

VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Nedre Eiker kommune. Vedtatt av Kommunestyret Endringer vedtatt av Kommunestyret

Ny drikkevannsforskrift

UTFORDRINGER SETT FRA VANNFORSYNINGEN SAMSPILL MELLOM DE KOMMUNALE ETATENE/VIRKSOMHETENE

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Gebyrforskrift. Lokal forskrift for vann- og avløpsgebyrer

Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

TILBAKESTRØMSSIKRING

BEREDSKAPSANALYSE VANNFORSYNING

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

Risiko og sårbarhet innen vannforsyningen

ROS og beredskap i vannforsyning

RAPPORT LIER KOMMUNE: HOVEDPLAN VA RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VIVA IKS SWECO NORGE AS 31. MAI 2016 OPPDRAGSNUMMER

Transkript:

Rådgivingstjenester VA 7 prosjekter Vedlagt følger ROS-analyse utarbeidet i forbindelse med Hovedplan for vannforsyning Vedlegg til beskrivelse av prosjekt 7 Beredskapsplan

ROS-analyse ROS-analyse benytter seg av rapporten Veiledning i økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen utgitt av Mattilsynet mai 2006. Analyseobjekt: Analyseobjektet er den delen av vannforsyningssystemet som det skal etableres en beredskap for. Tradisjonelt består analyseobjektet av følgende fire delobjekter: I. Vannkilden (vannressursen), inkludert nedbørfelt/vanntilsigsområder II. Vanninntak og transportsystemet for råvann III. Vannbehandlingsanlegget IV. Distribusjonssystem for rentvann, inkludert overføringsledning, hovedledningsnett, tunneler, høydebasseng, pumpestasjoner, rørbruddventiler og selve drikkevannet Punktene I, II og III ivaretas av VIV og blir derfor ikke behandlet her. Punkt IV omfatter de anleggselementene vi har ansvar for i kommunen. Vedlegg A2 i rapporten inneholder en basisliste over uønskede hendelser. Nedenfor er disse gjennomgått for å kartlegge om de er aktuelle for Nøtterøy kommune: Nr: Hendelse Aktuelt for Nøtterøy 1 Akutt forurensning i tilsigsområde, nedbørfelt, Nei vannkilde mv. 2 Akutt forurensning i bygning Ja 3 Svikt i hygienisk barriere Nei 4 Svikt/overbelastninger pga. dårlig råvannkvalitet Nei 5 Svikt i behandling (kjemisk felling, filter, UV, klor mv) Nei 6 Tilbakestrømning av forurensende stoffer til Ja ledningsnett fra virksomheter 7 Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft Ja 8 Innsug av forurensninger som følge av undertrykk Ja (brannvannsuttak) 9 Feilkobling i ledningsnett ved utskifting/vedlikehold Ja 10 Kritisk ledningsbrudd (land, sjø, bruforbindelse mv) Ja 11 Teknisk svikt i pumper Ja 12 Kortvarig svikt i strømforsyning (timer) Ja 13 Langvarig svikt i strømforsyning (dager) Ja 14 Svikt i leveranser (kjemikalier, reservedeler mv) Ja 15 Brann eller eksplosjon i bygning Ja 16 Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon Ja 17 Vanninntrengning i (teknisk) rom Ja 18 Fysisk skade på bygning (hærverk, vind, trefall, snølast Ja mv) 19 Fysisk skade/hærverk (eller trussel om dette) Ja 20 Trussel om tilførsel av farlige stoffer (agens) Ja 21 Svikt i PLS Ja 22 IKT anslag mot overvåkings- og styringssystem Ja 23 Teknisk svikt i driftskontrollsystem Ja

24 Feilhandling ved bruk av driftskontrollsystem Ja 25 Regional storulykke (streik, ekstremvær, radioaktivt Ja nedfall) 26 Flom (inkl. vanninntrenging i installasjoner) Ja 27 Langvarig tørke Nei 28 Akutt brist på mannskaper/kompetanse som følge av Ja fravær (sykdom mv) 29 Andre hendelser unike for vannverket Ja Utarbeiding av en komplett ROS-analyse er et omfattende arbeid. Nedenfor er gitt en forenklet ROS-analyse med forslag til tiltak. En detaljert og omfattende ROS-analyse foreslås som tiltak i etterkant av hovedplan for vann. Noen av punktene som analyseres har som konsekvens at vannet forsvinner fra kranene. Vi har tidligere analysert hvilke grupperinger som er sårbare for bortfall av vann, og dette er: Telefonliste sårbare abonnenter Tjøme kommune - 33 06 78 00 Helse Tjøme beredskapsvakt 99 55 19 75 Farge Smak Vannbrudd Gipø 33 40 23 01 Helse Vannbrudd Bjønnesåsen 33 40 23 80 Helse Sjølyst 33 40 35 50 Helse Østegård 33 40 21 66 Helse Landbrukskontoret 33 40 20 42 Helse Smak Nøtterøy Bakeri 33 35 10 70 Helse Smak Nøtterøy Kjøtt 33 38 41 30 Helse Smak Vaskeriet 33 38 44 46 Farge Legevakt Volvat 33 35 21 00 Helse Unitor 33 35 15 00 Smak? Vannbrudd Frisører Vannbrudd Landbruk med dyrehold (Kvernland) Helse Vannbrudd Frisører kan være sårbare mot vannbrudd i åpningstiden. (Folk kan sitte med farlige kjemikalier i håret som må skylles ut). Klippotek Petite As Kirkeveien Frisørsalong As Trix Frisør As Borgheim Frisør As Klippotek Petite As Avd Teie Frisør Anita Anita Gundersen Bare Hår Da Hilde Therese Møller Andersson Mali Frisør Marlies Mentzen Hildes Hår Stue Hilde Huseby Torød Frisør H M Henriksen Teie Frisør Og Velværesenter Borgheim Hårdesign Og Fotpleie Classic Frisør Solskjær 33 32 25 10 Knarbergveien 12, 3133 Duken 33 32 16 40 Kirkeveien 103, 3140 Borgheim 33 32 03 39 Smidsrødveien 7, 3120 Tønsberg 33 38 41 60 Sentrumsbygget, 3140 Nøtterøy 33 32 25 10 Ørsnesalleen 37, 3120 Tønsberg 33 40 35 96 Odins Vei 9, 3115 Tønsberg 33 32 05 00 Kirkeveien 57, 3120 Tønsberg 92 08 73 14 Tømmerholtåsen 51, 3140 Borgheim 33 32 24 39 Smidsrødveien 13, 3120 Tønsberg 41 61 01 10 Tiurveien 1, 3142 Vestskogen 33 38 33 32 Torødveien 64, 3135 Torød 33 40 19 88 Ørsnesalleen 7 A, 3120 Tønsberg Løkkeåsveien 20, 3138 Skallestad 91 53 79 59 Vestfjordveien 29, 3142 Vestskogen

Punkt 2- Akutt forurensning i bygning Bygninger er høydebassenget med ventilhus samt trykkøkningsstasjoner. høydebasseng PV45X Trykkøkningsst asjoner Ventiler og annen armatur er tette og vil ikke slippe inn forurensning i drikkevannet Ventiler og annen armatur er tette og vil ikke slippe inn forurensning i drikkevannet Punkt 6- Tilbakestrømning av forurensende stoffer til ledningsnett fra virksomheter Dette punktet ble også gitt som anmerkning fra Mattilsynet ved revisjon av ledningsnettet juni 2006. Virksomheter a: Kvalitet K4 Konsekvens av kvalitet og omdømme vil variere etter alvorlighetsgrad av tilfellet Utdrag hentet fra VA-miljøblad nr 63/2003 Sikring mot tilbakestrømning av forurenset væske til drikkevannsledninger I visse tilfeller kan forurenset vann eller andre væsker strømme fra et tappested tilbake til det interne ledningsnettet i bygningen, eller ut på det offentlige vannledningsnettet. Dette skal ikke skje, men det vises til i flere rapporter at mange sykedøgn i Norge kan skyldes slike ubekreftede tilfeller. Sikring mot tilbakestrømning skal baseres på norsk standard «NS-EN 1717. Beskyttelse mot forurensning av drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre forurensning ved tilbakestrømning». Tappested for vann hos abonnent skal sikres slik at vann eller andre væsker ikke kan strømme tilbake, verken til eiendommens interne ledningsnett eller til vannverkets ledningsnett. Tappestedet skal sikres mot tilbakestrømning enten den er forårsaket av overtrykk i abonnentens utstyr, eller av trykkfall eller undertrykk på vannverkets ledningsnett. Det finnes 7 ulike tilbakeslagsventiler som er tilrettelagt for de ulike kategoriene av risiko og konsekvens av tilbakeslag. De ulike kategoriene av risikogrupper er som følger: Landbruk Helseinstitusjoner Industri Næringsmiddelvirksomhet Boliger Vannkummer Annet, for eksempel bilvaskehaller, pumpestasjoner for avløp, ventiler for overløp

Tiltak: De ulike kategoriene må gjennomgåes for Nøtterøy. Deretter må det sendes pålegg til de aktuelle hjemmelshaverne. For egne anlegg må det kartlegges omfanget og lage en prioriteringsliste basert på følgende forslag: Pumpestasjoner for avløp Overløp med tidsstyrte ventiler (Nøtterøyoverløp) Vannkummer med drenering til spillvannskum Vannkummer med drenering til felleskum Vannkummer med drenering til overvannskum Vannkummer med drenering til bekker/sjø For egne anlegg er det et ressursspørsmål i form av bemanning som gjør det vanskelig å utføre arbeidet selv. Samtidig må det være lokalkjente og rørkyndige folk som må utføre arbeidet. For eksterne anlegg må det finnes ressurser for kartlegging av omfanget, sende ut pålegg samt oppfølging av disse. Punkt 7- Innsug av forurensninger til ledningsnettet fra grøft Dette punktet vil kunne inntreffe dersom vi har et vannbrudd og avløpsledningen går i stykker (eller har vært delvis i stykker fra før). Dersom det er fall på vannledningen kan avløpsvann lettere trenge inn i vannledningen som følgelig vil stå uten trykk. Også ved selve reparasjonen kan det være for at avløpsvann kan trenge inn i den ødelagte vannledningen. Forurensninger inn i ledningsnettet fra grøft a: Kvalitet K4 Konsekvens av kvalitet og omdømme vil variere etter alvorlighetsgrad av tilfellet Tiltak: Utarbeide rutine for kontroll av for inntrengning av forurensning i ledningsnettet fra grøft kombinert med rutine for desinfeksjon av ledningene som blir berørt. Det skal etableres en dypere sump i grøfta hvor man kan pumpe forurenset vann fra. Punkt 8- Innsug av forurensninger som følge av undertrykk (brannvannsuttak) Ved brannvannsuttak kan det hende at høyereliggende områder får undertrykk i ledningsnettet ved stort brannvannsuttak. Dette kan medføre innsuging av forurenset vann dersom vannkummen ikke er tom. Forurensninger inn i ledningsnettet v/ brannvannsuttak a: Kvalitet K4 Konsekvens av kvalitet og omdømme vil variere etter alvorlighetsgrad av tilfellet Tiltak: Drenering av vannkummer, ikke drenere vannledninger til fellesledning, skifte ut alle brannventiler til fjærbelastede brannventiler. Kartlegge problemkummer og bytte til ny armatur samt rengjøre disse ofte. Det bør også innhentes informasjon om hvordan de dobbeltvirkende lufteventilene er sikret mot innsuging av forurensning.

Punkt 9- Feilkobling i ledningsnett ved utskifting/vedlikehold Feilkobling ved utskifting eller vedlikehold a: Kvalitet K4 Vann, avløp og overvann har ulik farge og dimensjoner slik at det er lite sannsynlig at feilkopling kan skje. Konsekvens av kvalitet og omdømme vil variere etter alvorlighetsgrad av tilfellet Punkt 10- Kritisk ledningsbrudd (land, sjø, bruforbindelse mv) I rapportene Modellering av sammenkopling og tiltak-nøtterøy, Tjøme og Tønsberg 2007 samt Vurdering av nytt høydebasseng syd ble det fastslått at kritisk hendelse for Nøtterøy var dersom hovedvannledningen over Vestfjorden røk. Brudd på hovedledning over Vestfjorden c: Omdømme/øk K2 Det vil ta dager før reparasjon er utført. Vi har under 24 timer reservekapasitet. Kan bli snakk om rasjonering av vann. Eget prosjekt utarbeides for lev.sikkerhet. Punkt 11- teknisk svikt i pumper Punktet omhandler mekanisk havari, feil på frekvensomformer/motor/trykkgivere. Det er kun trykkøkningsstasjonene som har pumper. Tabellen nedenfor gjelder dersom alle pumpene slutter å fungere. Dersom kun en av pumpene svikter vil dette ikke ha noe å si for leveransen av vannet. PV450 Skauen Tiltak: i mister tidvis i Tokenes mister tidvis vann hvis Unitor tapper vann Her er det kun 2 pumper.

PV450 Skauen og : Det er aktuelt å kjøpe inn en stk komplett pumpe med motor av hver type for å ha på lager dersom vi skulle få havari. Dermed har vi enkel tilgang til reservepumpe dersom det skulle bli behov. : Prosjektet med å bytte ut vannledningen langs Munkerekkveien blir ferdigstilt i 2007/2008. Da vil trykkfallet inn til området reduseres vesentlig slik at beboerne vil få vann likevel, men med lavt trykk. Ved behov kan vi pålegge alle i Munkerekka/Ramdalområdet om å ikke vanne, slik at trykket blir så stort som mulig. Punkt 12- Kortvarig svikt i strømforsyning (timer) Det er kun trykkøkningsstasjonene som er avhengig av strøm for å fungere. Vi har opplevd flere ganger at strømmen har uteblitt pga feil på e-verkets nett. PV450 Skauen S4: Svært stor S4: Svært stor S4: Svært stor S4: Svært stor S4: Svært stor S4: Svært stor i mister tidvis i Tokenes mister tidvis vann dersom Unitor tapper vann

Punkt 13- Langvarig svikt i strømforsyning (dager) Det er kun trykkøkningsstasjonene som er avhengig av strøm for å fungere. Vi har opplevd flere ganger at strømmen har uteblitt pga feil på e-verkets nett, men ikke at det skjer i flere dager om gangen. Eventuell feil på strømforsyning internt i stasjonene som rammer alle pumpene er også middels sannsynlig. PV450 Skauen i mister tidvis i Tokenes mister tidvis vann dersom Unitor tapper vann

Punkt 14- Svikt i leveranser (kjemikalier, reservedeler mv) Vi forutsetter i dette punktet at svikt i leveranser medfører at vi må vente mange dager på deler. For trykkøkningsstasjonene forutsetter vi at alle pumpene havarerer, noe som er svært usannsynlig i seg selv. Dersom kun 2/3 av pumpene havarerer blir ulempen svært mye mindre. PV450 Skauen Manglede deler eller ledningsmatr. Testekjemikalie r for ph og turbmålere Teie HB PLS ødelagt og ikke på lager hos leverandør c: Omdømme/øk K2 c: Omdømme/øk K2 c: Omdømme/øk K2 i mister tidvis i Tokenes mister tidvis vann dersom Unitor tapper vann Vi har noen deler og ledninger på lager, kan låne fra andre kommuner. Kun måleutstyr for egen internkontroll, vi har vanlige prøvetakinger som bli analysert av ekstern lab. Vi har egen pls på lager i reserve.

Punkt 15- Brann eller eksplosjon i bygning Det er trykkøkningsstasjoner og Teie høydebasseng som er bygninger i vannforsyningen. For trykkøkningsstasjonene er det vegger og tak som er brennbart. Elektrisk utstyr inne i stasjonen og i automatikkskap forutsettes i dette punktet å brenne opp slik at det slutter å fungere. Det vil ta noen dager før vi kan få midlertidig drift på pumpene igjen, og uker til nytt hus og automatikkskap kommer på plass. PV450 Skauen høydebasseng høydebassengventilhus i mister tidvis i Tokenes mister tidvis vann dersom Unitor tapper vann Rørdeler er av metall og vil tåle en brann. Vannet trenger ikke strøm eller styring for å distribueres videre. Rørdeler er av metall og vil tåle en brann. Vannet trenger ikke strøm eller styring for å distribueres videre.

Punkt 16- Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon Det er trykkøkningsstasjoner og Teie høydebasseng som har tekniske installasjoner i vannforsyningen. Elektrisk utstyr inne i stasjonen og i automatikkskap forutsettes i dette punktet å brenne opp slik at det slutter å fungere. Det vil ta noen dager før vi kan få midlertidig drift på pumpene igjen, og uker til nytt hus og automatikkskap kommer på plass. PV450 Skauen høydebasseng høydebassengventilhus i mister tidvis i Tokenes mister tidvis vann dersom Unitor tapper vann Rørdeler er av metall og vil tåle en brann. Vannet trenger ikke strøm eller styring for å distribueres videre. Rørdeler er av metall og vil tåle en brann. Vannet trenger ikke strøm eller styring for å distribueres videre.

Punkt 17- Vanninntrengning i (teknisk) rom og Punkt 26- Flom (inkl. vanninntrenging i installasjoner) Det er trykkøkningsstasjoner og Teie høydebasseng som har tekniske rom i vannforsyningen. Alle disse har sluk i gulv, slik at vann kan komme inn gjennom sluket, alternativt komme utenifra og gjennom dør. Det vil uansett ikke stige mer enn 0,5-1 m opp fra gulvet. Vi har også vann på gulvet føler som gir oss alarm til vakta dersom det er vann på gulvet. Alt rørmateriell tåler vann. Det kan oppstå kortslutninger inne i automatikkskapet som kan medføre at stasjonen stopper. PV450 Skauen høydebasseng høydebassengventilhus i mister tidvis i Tokenes mister tidvis vann dersom Unitor tapper vann Rørdeler er av metall og vil tåle vann. Rørdeler er av metall og vil tåle vann.

Punkt 18- Fysisk skade på bygning (hærverk, vind, trefall, snølast mv) Det er trykkøkningsstasjoner og Teie høydebasseng som er bygninger i vannforsyningen. For trykkøkningsstasjonene er det vegger og tak som kan bli utsatt for fysisk skade. Strøm til pumper går fra automatikkskapet som i seg selv tåler ganske mye. Ved stor skade på bygning vil det kanskje ta noen timer før en eventuell kopling som er løs/ødelagt blir reparert. For Teie høydebasseng vil det være skade på taket som vil være kritisk. PV450 Skauen høydebasseng, skade på tak høydebassengventilhus a: Kvalitet K2 c: Omdømme/øk K2 i mister tidvis i Tokenes mister tidvis vann dersom Unitor tapper vann Skade på taket kan medføre forurensning av drikkevannet. Pålegg om koking av vannet. Rørdeler er av metall og vil tåle store fysiske påvirkninger. Vannet trenger ikke strøm eller styring for å distribueres videre.

Punkt 21- Svikt i PLS Det er trykkøkningsstasjonene samt de automatiske stengeventiler på Teie høydebasseng som styres ved hjelp av PLS. PV450 Skauen høydbasseng PLS-en styrer ikke pumpene. Egen trykkgiver per pumpe som sørger for å styre hver enkelt pumpe. PLS-en styrer ikke pumpene. Egen trykkgiver per pumpe som sørger for å styre hver enkelt pumpe. Ingen pumper vil virke. Området ved Tømmerholtåsen mister vann fullstendig PLS-en styrer ikke pumpene. Egen trykkgiver per pumpe som sørger for å styre hver enkelt pumpe. Ingen pumper vil virke. Beboere på de høyeste toppene får lavt vanntrykk i vanningsperioden sommerstid Ingen pumper vil virke. Beboere på de høyeste toppene får lavt vanntrykk i vanningsperioden sommerstid Manuell stenging av ventilene kan skje ved å vri på egne brytere. Tiltak:, og : Ved bortfall av pls kan pumpene styres ved hjelp av differransepressostat, eller ved hjelp av ekstra frekvensomformer (og muligens en ekstra trykkgiver) som koples inn manuelt som blir brukt kun i nødstilfeller. Vi bør ha to stk pls på lager (en gammel variant og en ny variant) slik at vi er rustet mot feil på pls.

Punkt 22-IKT anslag mot overvåkings- og styringssystem Tilgang til ifix ved å få tak i brukernavn og passord c: Omdømme/øk K2 Hackere kan komme inn i systemet og stoppe trykkøkningsstasjoner og tilførsel ut fra høydebassenget. Når vi oppdager at dette skjer kan vi manuelt sette dette tilbake til opprinnelig nivå etter noen Tilgang til utestasjoner Tilgang til servere via Tinghaug nett c: Omdømme/øk K2 timers arbeid. Hackere kan komme inn i stasjonene fysisk og stoppe en enkelt trykkøkningsstasjon eller tilførsel ut fra høydebassenget. Når vi oppdager at dette skjer kan vi manuelt sette dette tilbake til opprinnelig nivå etter noen timers arbeid. Hackere kan komme inn i systemet og stoppe en enkelt trykkøkningsstasjon eller tilførsel ut fra høydebassenget. Når vi oppdager at dette skjer kan vi manuelt sette dette tilbake til opprinnelig nivå etter noen timers arbeid. De kan også ødelegge masse programtekniske ting, men selve leveransen av vann blir ikke påvirket. Punkt 23-Teknisk svikt i driftskontrollsystem Driftskontrollsystemet fungerer slik at en server (SCADA-server) etterspør verdier fra de ulike overvåkningspunktene på nettet. Vi har også muligheter til å resette alarmer, styre settpunkter etc. Men hver enkelt utestasjon kan styre seg selv, og feil på driftskontrollsystemet påvirker derfor ikke funksjonen dersom vi kjører stasjonene selvstendig. Navn: Sannsynlighet Kommentar Driftskontrollsy S4: Svært stor stemet Utestasjonen blir påvirket av feil på driftskontrollsystemet sentralt og kan oppføre seg unormalt eller stoppe helt. Når vi oppdager at dette skjer kan vi manuelt rette dette på de aktuelle stasjonene.

Punkt 24- Feilhandling ved bruk av driftskontrollsystem Navn: Sannsynlighet Kommentar Feilhandling Feilhandling kan gjøre at en eller flere trykkøkningsstasjoner kan stoppe og tilførsel ut fra høydebassenget blokkeres. Når vi oppdager at dette skjer kan vi manuelt sette dette tilbake til opprinnelig nivå etter noen timers arbeid. Punkt 25- Regional storulykke (streik, ekstremvær, radioaktivt nedfall) Regionale streiker vil ikke ha nevnverdig betydning for vannforsyningssystemet fordi vi har selv mannskap som håndterer de daglige driftspunktene. Ekstremvær vil kun påvirke dersom det blir flom eller vanninntrenging i objekter. Disse punktene er behandlet tidligere. Radioaktivt nedfall har betydning kun for Teie høydebasseng da bassenget ikke er tett mot radiaktivt nedfall. I denne sammenheng har vi ingen muligheter til å håndtere det selv og eksperthjelp fra forsvaret eller staten må innhentes for å bistå oss med løsninger. Dersom det radioaktive nedfallet kun rammer Nøtterøy og ikke nabokommunene kan vi kjøre vann ut til befolkningen fra nabokommunenes vannforsyninger. Det er også muligheter på Teie høydebasseng for å kople ut selve tankene ved å kjøre vannet direkte fra VIV og ut til forbrukerne. Punkt 28 - Akutt brist på mannskaper/kompetanse som følge av fravær (sykdom mv) Vi forsøker i størst mulig grad å ha minst to personer med sammenfallende kompetanse innenfor vannforsyninssystemenes objekter. Sykdom etc av kort eller moderat varighet vil ikke påvirke negativt. Langvarig sykdom kan kompenseres ved å leie inn firma for de ulike aktivitetene som må gjøres.

Punkt 29- Andre hendelser-feil på trafo Trykkøkningsstasjonene har transformatorstasjon for å sikre både stasjonen og befolkningen utenfor mot jordfeil og støy på strømnettet. Trafoene har en viss levetid og det kan oppstå feil med de. PV450 Skauen i mister tidvis i Tokenes mister tidvis vann dersom Unitor tapper vann Tiltak: Vurdere ulike tiltak, for eksempel innkjøp av trafo for 230V og for 400V for å sette på lager i tilfelle havari. Ifølge leverandører tåler en trafo å stå i veldig mange år ubrukt. Alternativt leie inn dieselaggregat som kan gi oss strøm til vi får på plass/reparert trafo.