Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt på høring forslag til regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 (vedlagt). Forslaget til fiskeregler for regioner og fjorder går fram av vedlagte høringsnotat. Gjeldende fisketid, beskatningsråd fra det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning og direktoratets forslag til fisketider i de ulike regionene går også fram av vedlagte presentasjon som ble lagt fram på møte i Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk 4-5 mars 2010. Forslaget innebærer vesentlige innkortinger i fisketiden i kyst- og fjordområdene i hele landet. Direktoratet mener i hovedsak det er nødvendig å opprettholde forslagene om fisketider i de ulike regionene. Forslaget er basert på beskatningsråd fra Vitenskapelig råd for villaksforvaltning, som har begrunnet rådene med bestandssituasjonen for de bestandene som beskattes i fisket i den enkelte region og fjord. Vi har også lagt vekt på at situasjonen for villaksen er ytterligere forverret etter at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning la fram sin rapport. Det vises spesielt til lakselussituasjonen og at oppvekstforholdene i havet må forventes å bli ytterligere forverret i årene som kommer. Flere påfølgende år med svakt innsig av smålaks gir heller ikke grunnlag for å forvente vesentlig bedring de første sesongene i perioden. Bakgrunn for fiskereguleringene I følge lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15 skal høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Naturmangfoldlovens 16 åpner for at vedtak om høsting av lakse- og innlandsfisk kan treffes med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven. I lakse- og innlandsfisklovens 33 gis det hjemmel for å åpne for fiske etter anadrome laksefisk når det er forsvarlig ut fra en vurdering av formålet med loven. Formålet i lov om laksefisk og innlandsfisk er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Side 1 av 9

Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Føre-var-prinsippet, som har ligget til grunn for norsk og internasjonal lakseforvaltningen, er nå lovfestet i naturmangfoldlovens 9: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Nasjonale forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk gir nærmere bestemmelser om åpning av fiske, tillatte redskaper, minstemål, oppgaveplikt og registrering av redskap. Det ble vedtatt femårige forskrifter for elvefisket etter anadrom fisk i 2008, mens forskriftene for sjøfisket ble vedtatt for ett år og revidert før sesongen 2009. Bestandsutviklingen de senere år, økt kunnskap om bestandene, ny vitenskapelig rådgiving og nye internasjonale føringer for forvaltningen av laksefisket gjør det imidlertid nødvendig å revidere forskriftene både i sjø og elv før sesongen 2010. De politiske føringene for reguleringsarbeidet og beskatningsrådene fra Vitenskapelig råd om lakseforvaltning tilsier at det er behov for betydelige innstramminger i laksefisket. Fiskereguleringene skal ha som mål å beskytte de svakeste bestandene som inngår i fisket. Hvis det av hensyn til sosioøkonomiske forhold tillates et fiske på bestander som ikke når forvaltningsmålet, skal fisket begrenses slik at bestanden kan bygge seg raskt opp igjen. Sjøoverlevelsen for laks, sjøørret og sjørøye er i de senere år betydelig redusert. Dette betyr at det er langt færre voksne fisk som kommer tilbake i forhold til utvandrende smolt enn tidligere, noe som medfører at det er færre fisk å fiske på selv om smoltproduksjonen i vassdragene opprettholdes. Klimaendringene påvirker bestandene, og effekten kan bli både redusert smoltproduksjon i elvene og ytterligere redusert sjøoverlevelse. Store og livskraftige bestander har langt bedre forutsetninger for å motstå og tilpasse seg disse klimaendringene enn reduserte bestander. I tillegg har en rekke andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer den senere tiden, spesielt fra oppdrett, redusert bestandene og kan forventes å gjøre det framover. Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener vi kan stå overfor en katastrofe for våre ville stammer av laks og sjøaure, som følge av at lakselus har økt klart i omfang og på grunn av tiltagende problemer med resistens. Dette stiller strenge krav til fiskereguleringene, men det vil også være helt avgjørende at innsatsen mot årsakene til nedgangen økes kraftig. I St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder er det også understreket at laksen har stor betydning for samisk kultur: Den kulturelle betydningen av laksen i Norge er gjenspeilet i kulturhistorien gjennom helleristninger, eventyr, sagn, diktning, malerkunst, håndverkstradisjoner og stedsnavn. Ikke minst i områder med samisk bosetting har laksen spilt en sentral rolle både materielt og kulturelt. Laksens betydning for samisk kultur uttrykkes blant annet i språkuttrykk, sagn, joik og gamle redskapstradisjoner. Laksebestandene i Tana har særlig stor betydning for samisk kultur., jf også FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Naturforvaltningens viktigste rolle når det gjelder å ivareta spesielle kulturelle verdier, også samisk kultur, er å forvalte naturgrunnlaget gjennom bærekraftig bruk og vern. Dette Notat Side 2 av 9

understrekes i naturmangfoldlovens formålsparagraf ( 1): Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Hensynet til samisk kultur er utdypet i 14 andre ledd, hvor det heter at: "Ved vedtak i eller i medhold av loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur. Videre går det fram av naturmangfoldlovens 8 at all forvaltning skal baseres på vitenskapelig kunnskap, men at det også skal legges vekt på generasjoners erfaringer: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Mål og prinsipper for fiskereguleringene Direktoratets høringsforslag for 2010-2014 bygger på føringer i St.prp. nr. 32 (2006-2007) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. I proposisjon går det fram at: Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen 2010. Den internasjonalt anerkjente føre-vartilnærmingen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden. Innenfor disse rammene skal lakseressursene forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere. Om reguleringene i laksefisket ble det i proposisjonen slått fast at: Reguleringene i laksefisket skal baseres på de vitenskapelige rådene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og på moderne forvaltningsprinsipper, herunder den føre-var-tilnærmingen som er utviklet for disse fiskeriene i NASCO. Disse rådene innebærer i første rekke at laksefisket bør baseres på de bestandene som utnytter produksjonskapasiteten sin fullt ut, og at fiske på øvrige bestander bør begrenses i størst mulig grad. Dette kan bare oppnås ved å redusere fisket på blandede bestander. Sjølaksefisket må derfor reduseres og sannsynligvis også fases ut i enkelte områder. I tillegg vil det være nødvendig å senke beskatningstrykket eller innføre fiskeforbud i deler av vassdrag med klart atskilte bestander med ulik status. I proposisjonen ble det videre slått fast at gytebestandsmål må legges til grunn for reguleringene i laksefisket, og at det skal tas hensyn til innslag av rømt fisk. Norge er medlem i NASCO, som er etablert under konvensjonen om bevaring av laks i det nordlige Atlanterhav. Gjennom medlemskapet er Norge forpliktet til å følge vedtatte retningslinjer i NASCO. Det er laget en egen prosedyre ( decision structure ), som skal brukes ved regulering av fiske. Prosedyren går i korte trekk ut på å indentifisere bestander som inngår i fisket og å vurdere gytebestanden opp mot gytebestandsmålet for hver enkelt bestand. De Notat Side 3 av 9

internasjonale forpliktelsene er også fastslått i stortingsproposisjonen: Regjeringen legger til grunn at Norge har et særlig ansvar for den atlantiske laksen og dermed bør være et foregangsland i arbeidet med å følge opp de internasjonale retningslinjene for villaksforvaltningen. Gjennom behandlingen av proposisjonen sluttet Stortinget seg til målene og prinsippene for lakseforvatningen, herunder for reguleringen av laksefisket. Spørsmålet vedr. reguleringer av laksfiske er senere også blitt tatt opp av Stortinget ifm behandlingen av Innst. S. nr. 58 (2008 2009) Om å utarbeide en helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske villaksen. Energi- og miljøkomiteen peker i hovedsak på behovet for oppfølging av de tiltak som er beskrevet i St.prp. nr. 32. Når det gjelder fiskereguleringer sier komiteen følgende: Komiteen er kjent med årets strenge regler i laksefisket, og vil peke på at det også i årene fremover vil være nødvendig med strenge laksereguleringer i både vassdrag og sjø, noe som vil bidra til å bygge opp laksebestandene. Bestandsgrunnlaget og vitenskapelig rådgivning Det vitenskapelige rådet for lakseforvaltning har lagt fram rapporten Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rådet har vurdert gytebestandsmåloppnåelse for 180 laksevassdrag og har gitt beskatningsråd for disse vassdragene og for sjøregioner og fjorder. Beskatningsrådene skal ligge til grunn for reguleringene såfremt det ikke gjennom prosessen kan godtgjøres at de bygger på feil grunnlag, og at dette medfører at rådet bør endres. Ifølge rådet er den samlede beskatningen i sjø og elv bærekraftig for 56 av de 180 laksebestandene som er vurdert, mens beskatningen på 63 bestander bør reduseres betydelig eller svært mye. For 34 bestander gis det råd om moderat reduksjon. Beregningene for hver laksebestand er videre brukt til å vurdere hvor bærekraftig laksebeskatningen er i 37 fjordområder og ti kystregioner langs Norskekysten. Kun 11 fjordområder får karakteren godkjent. I 14 områder må beskatningen reduseres betydelig eller svært mye. I samtlige kystregioner bør beskatningstrykket reduseres betydelig eller svært mye. Oppsummert er beskatningsvurderingene til det vitenskapelige rådet som følger (se nærmere omtale i den regionvise gjennomgangen av forslag til fiskereguleringer): Vassdrag Fjordområder Kystregioner Beskatningen fremstår som bærekraftig 56 11 0 Beskatningen bør reduseres moderat 34 8 0 Beskatningen bør reduseres betydelig 34 5 4 Beskatningen bør reduseres svært mye 29 9 6 Mangler klare råd/ikke vurdert 27 4 0 I alt 180 37 10 I 2009 ble det fastsatt gytebestandsmål for ytterligere vel 250 laksevassdrag. Tilstanden for og beskatningstrykket på disse bestandene er vurdert av det vitenskaplige rådet på bakgrunn av en nå utdatert kategoriplassering fra 2006. Fylkesmennene ble derfor bedt om å sjekke om revisjonen av kategorisystemet i 2009 kan ha endret premissene for bestandsvurderingen i en slik grad at beskatningsrådet bør endres. Foran reguleringene i 2008 utarbeidet NINA rapporten Sårbarhetsvurdering av ville laksebestander overfor rømt oppdrettslaks. Vurderingen bygger på tilgjengelig kunnskap om hvordan forskjellige nivåer av innslag av rømt oppdrettsfisk i gytebestander av vill laks Notat Side 4 av 9

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Antall Årlig fangst (tonn) påvirker den genetiske strukturen i bestandene over tid. Innslaget av rømt fisk i gytebestandene holder seg stabilt høyt, og det ser ut til at antall rapporterte rømminger igjen er økende. I noen områder har det også vært meldt om store mengder rømt fisk, uten at det er meldt fra om rømminger. Det vitenskapelige rådet har vurdert bestandssituasjonen ut i fra data til og med 2008. Ny kunnskap om oppvekstforholdene i havet, lakselus og mengden rømt oppdrettsfisk i 2009 tilsier at situasjonen for villaksen er enda dårligere enn det som ble lagt til grunn av det vitenskapelige rådet. Samlet fangst av laks i sjøen er redusert med om lag 25 % i 2009 sammenlignet med året før, med samme fiskeregime og en liten økning i antall fiskere. Fangstrapportene fra elvefisket viser en tilsvarende fangstreduksjon. Situasjonen for villaksen er kritisk, og det er fare for at laksebestander kan gå tapt i nær framtid. Kombinasjonen av dårlige oppvekstforhold i havet, uforutsigbar høye lakseluspåslag, og høye innslag av rømt oppdrettsfisk i gytebestandene kan føre til at lakse- sjøørretbestander raskt reduseres kraftig og utslettes i hele regioner. Dersom lakseinnsiget blir dårligere enn det som er lagt til grunn, eller målene om å bringe lakselussituasjonen og rømmingene under kontroll ikke nås, kan det bli behov for ytterligere innstramminger i fisket allerede i sesongen 2010, og om nødvendig kan laksefisket bli stanset helt både i sjøregioner og i utsatte elver. Sosioøkonomiske forhold Sosioøkonomiske forhold knyttet til sjølaksefisket i Norge er belyst gjennom flere undersøkelser. Utviklingen i sjølaksefisket de senere år er vist i figuren nedenfor. Tidlig på 1990-tallet var det om lag 3500 aktive fiskere som rapporterte fangst, mens i 2007 var antallet fiskere mer enn halvert. I samme periode har den årlige rapporterte totalfangsten i sjøen holdt seg relativt stabil. Dette tyder på at fangst per fisker øker når antallet fiskere reduseres, selv om det ikke er mer laks tilgjengelig for fangst. Etter siste fiskeregulering før sesongen 2008 har det vært om lag 1100 fiskere som har rapportert en samlet laksefangst på hhv 382 og 283 tonn i 2008 og 2009. I 2009 fisket 41 % av sjølaksefiskerne i Finnmark, og samlet stod de for 48 % av fangsten nasjonalt. 4000 Sum vekt (tonn) laks Antall kilenot enkel Antall krokgarn enkel Antall fiskere med rapportert fangst Antall kilenot dobbel Antall krokgarn dobbel 800 3500 3000 700 600 2500 500 2000 1500 1000 500 0 400 300 200 100 0 Utviklingen i antall fiskere, antall redskaper i bruk og fangst i sjølaksefiske for årene 1993 2007. Hentet fra NINA rapport 406 (Kilde: Lakseregisteret/Direktoratet for naturforvaltning/statistisk sentralbyrå). Notat Side 5 av 9

Nedgangen i antall fiskere og redskaper i 1997 kan i stor grad forklares av forbudet mot krokgarn på strekningen Rogaland til og med Troms. Fangstutviklingen har ellers vist relativt jevn nedgang. Dette kan forklares med reduserte bestander og endringer i reguleringsregimet. Det finnes i dag i praksis ikke virkemidler som gjør det mulig å regulere fisket slik at fiskere som har sjølaksefiske som en viktig del av næringsgrunnlaget tilgodeses spesielt. Et fiske kan derfor bare opprettholdes i områder der det grunnlag for ei generell fisketid for alle som har rett til å fiske. Sjølaksefisket med faststående redskap har historisk sett hatt betydning for næring og bosetning langs kysten. Beregninger av bedriftsøkonomisk lønnsomhet i 1997 og 2007 tilsier at sjølaksefisket i dag er mer å regne som en fritidsaktivitet for et flertall av sjølaksefiskerne, og i større grad er motivert av rekreasjon eller tradisjon og hevd av rettigheter enn av økonomisk utbytte. I en undersøkelse i 2007 ble fiskerne gruppert etter hvor stor brutto inntekt de hadde av laks som ble solgt. 38 % av utvalget hadde ikke solgt laks, mens 17 % hadde inntekt på under 5 000 kr, 18 % på 5 000-14 999 kr, 13 % på 15 000-29 999 kr og 14 % på 30 000 kr eller mer. Fangstene som ikke ble solgt gikk dels til eget bruk (45 %) og ble dels gitt eller byttet bort (15 %). De økonomiske analysene viser at bare en svært liten andel av fiskerne har et beregnet bedriftsøkonomisk overskudd av fisket. Sjølaksefiske er et element i den sjøsamiske kulturen og kyst- og fjordkulturen. Ved å regulere fisket med sikte på bærekraftig høsting legges grunnlaget for sterke laksebestander og dermed videreføring av kulturverdiene knyttet til dette fisket. I forslaget til regulering av sjølaksefisket i relevante områder er det tatt hensyn til innspill fra Sametinget og sjølaksfiskeforeningene i Finnmark. Til tross for at beskatningen, bl a av laks fra Tana, må reduseres betydelig, vil sjølaksefisket i Finnmark fortsatt være det mest omfattende i landet. Dette betyr at det vil være behov for relativt strenge reguleringer i elvefisket i alle elver som ikke oppnår forvaltningsmålet. Prosessen På sentralt hold er reguleringsprosessen forankret i Samarbeidsrådet for anadrome laksefisk. Dette er et møte som holdes to ganger i året og hvor alle sentrale organisasjoner og institusjoner med spesiell tilknytning til lakseforvaltningen er representert. I dette forumet har både selve prosessen, Direktoratets retningslinjer for regulering av fisket i perioden 2010-2014, samt selve reguleringsforslaget vært lagt fram og diskutert. I tillegg har Direktoratet hatt konsultasjonsmøte med Sametinget før forslaget ble sendt på høring, og kontaktmøte med sjølaksefiskeforeningene i Finnmark og Sametinget etter høringen. I forkant av høringen har fylkesmennene avholdt møter i de regionale lakserådene eller andre fora der slike råd ikke er etablert. Miljøverndepartementet skal konsultere Sametinget før forskriften fastsettes. Direktoratets forslag På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor har direktoratet utarbeidet forslag til regulering av sjølaksefisket for perioden 2010-2014, med til dels betydelige reduksjoner i fisketiden for kilenot i de fleste regioner, samt i fisketiden for krokgarn i Finnmark. Fiskereguleringene bygger i hovedtrekk på beskatningsrådene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og varierer ut fra bestandssituasjon og gjeldende reguleringsregime i de ulike regionene. Innkortingen i sesonglengde innebærer for mange regioner en større reduksjon i fisket enn det Notat Side 6 av 9

antall dager tilsier, fordi reguleringen er foretatt i perioden med størst innsig av laks. Flere regioner som har hatt kort sesong i forrige periode blir ikke åpnet for sjølaksefiske. Det foreslått å redusere ukentlig fisketid i enkelte regioner, som alternativ til ytterligere innkorting av sesongen. DN foreslo også at det skal innføres tiltak for å redusere beskatningen av sjøørret på strekningen fra og med Vest-Agder til og med Nord-Trøndelag. Høringsrunden DN har mottatt 62 høringsmerknader. Flere sentrale høringsinstanser, som Norges grunneigarog sjølaksefiskarlag, deres fylkeslag og regionale lag, sjølaksefiskeforeningene i Finnmark, samiske organisasjoner og enkelte andre instanser går i mot forslaget. Dette blir dels begrunnet med uenighet om det faglige grunnlaget for beskatningsrådene og dels at reguleringene i 2008 bør få virke lenger og kunne evalueres før det reguleres på nytt. Samtidig viser noen av disse instansene forståelse for at det er nødvendig å redusere beskatningen, men at dette da bør gjøres ved å regulere elvefisket hardere. Flere instanser har påpekt at de strenge reguleringene som er foreslått i sjøen står i et misforhold til reguleringene i elvefisket. Noen instanser stiller spørsmål ved det biologiske grunnlaget for reguleringsforslaget, og noen også ved selve reguleringsprosessen. Andre sentrale høringsinstanser som Norges jeger- og fiskerforbund, Norske lakseelver, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund og enkelte elveeierlag som har uttalt seg, støtter i hovedsak forslaget. Noen av disse mener DNs forslag burde vært enda strengere, enten generelt eller i enkelte regioner. Disse instansene viser i hovedsak til at bestandssituasjonen er dramatisk i store deler av landet, og at det er helt nødvendig å begrense uttaket av laks i dette fisket betydelig. Norges skogeierforbund er opptatt av at de erstatningsrettslige sidene for berørte grunneiere blir ivaretatt, dersom myndighetene i overskuelig fremtid skulle gå så langt som til å regulere vekk kilenotfisket. Spørsmål om erstatning er også tatt opp i en annen høringsuttalelse. Samiske organisasjoner og sjølaksefiskeforeningene i Finnmark understreker verdien av sjølaksefisket for sjøsamiske interesser. Disse organisasjonene viser i hovedsak til internasjonale avtaler om urfolks rettigheter og etterlyser også sterkere reguleringer av elvefisket for å imøtekomme beskatningsrådene. DN har avholdt kontaktmøte med sjølaksefiskeforeningene i Finnmark der disse synspunktene ble utdypet. Sametinget deltok som observatør på dette møtet. I tillegg har vi fått høringssvar fra russiske myndigheter, som uttrykker stor bekymring i forhold til at sjølaksefisket i de nordligste fylkene beskatter laks som skal til russiske vassdrag. Flere høringsinstanser har understreket betydningen av at det innføres tiltak for å redusere beskatningen av sjøørret, både lokalt og innenfor hele strekningen fra og Vest-Agder til og med Nord-Trøndelag. DNs vurdering DN undrestreker at beskatningsrådene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er lagt til grunn for forslaget til reguleringer i de ulike regionene. I noen få regioner avviker forslaget noe fra beskatningsrådet fordi nye opplysinger tilsier at bestandssituasjonen er dårligere enn det som er lagt til grunn av rådet. Notat Side 7 av 9

Direktoratet er inneforstått med at de foreslåtte fisketidene vil gjøre det vanskelig å drive et rasjonelt næringsfiske etter laks i sjøen i mange områder i den kommende reguleringsperioden. Vi mener imidlertid at reguleringstiltakene er en helt nødvendig tilpasning av beskatningstrykket til situasjonen villaksen nå er kommet opp i, selv om beskatningen i seg selv ikke er årsaken til bestandsnedgangen. Samtidig er det, som understreket i høringsnotatet og påpekt fra flere høringsinstanser, avgjørende at innsatsen mot rømt oppdrettsfisk og lakselus økes kraftig. Flere høringsinstanser har påpekt at reguleringene i sjølaksefisket står i misforhold til reguleringene i elvefisket. DNs retningslinjer for reguleringene understreker at strenge reguleringer i sjøen skal følges opp med minst like strenge reguleringer i de elvene som begrunner reguleringsregimet i sjøen. Direktoratet vil gjennomgå forskriftene for elvefisket i de ulike fylkene for å undersøke om våre retningslinjer på dette feltet er fulgt. Dersom det viser seg å være et slikt misforhold vil direktoratet følge opp dette i tråd med resultatet av gjennomgangen. Sametinget og sjølaksefiskerne i Finnmark viser spesielt til forvaltningens plikt etter internasjonale avtaler til å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur. Etter vår vurdering er det nettopp dette vårt forslag legger opp til. Laksen er naturgrunnlaget for sjølaksefisket som er en del av den sjøsamiske kulturen, og bærekraftig forvaltning av denne ressursen skal sikre at sjølaksefisket kan fortsette også i fremtiden. Dette innebærer imidlertid at beskatningen også i samiske områder må tilpasses den aktuelle bestandssituasjonen. Som det fremgår av rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er mange bestander i disse områdene langt utenfor bærekraftige rammer, og flere av vassdragene som dette gjelder for, er nasjonale laksevassdrag. Direktoratet er inneforstått med at de foreslåtte reguleringstiltakene vil legge forholdsvis sterke begrensinger på sjølaksefiskerne også i de samiske områdene i kommende reguleringsperiode. Vi har imidlertid tatt hensyn til kulturaspektet gjennom å åpne for et fiske som tross alt er det mest omfattende i landet, og som, etter vår vurdering, gjør det mulig å opprettholde sjølaksefisket som del av sjøsamisk kultur også i denne reguleringsperioden. Målet med reguleringene er å få nok gytefisk i vassdragene som grunnlag for bærekraftig høsting av lakseressursen både i vassdrag og sjø. Dette innebærer selvsagt at reguleringsbestemmelsene vil bli endret dersom bestandssituasjonen tilsier det, også innenfor den foreslåtte reguleringsperioden. Bestandssituasjonen for sjøørret på strekningen Vest-Agder Nord-Trøndelag har vært urovekkende de siste årene, og det er nødvendig å innføre tiltak med sikte på å redusere beskatningen. Direktoratet vil innføre en generell bestemmelse som innebærer at alt fiske etter sjøaure på den aktuelle strekningen blir forbudt i perioden 1. mars til 31.mai. Dette innebærer at all sjøørret som fiskes i denne perioden skal settes ut igjen. Samtidig oppfordrer vi fylkesmennene til å vurdere nedsenking av garn uansett maskevidde i områder der det er behov for ytterligere restriksjoner. Det er indikasjoner i enkelte regioner på at bestandssituasjonen for sjøørret har bedret seg noe de to siste årene. Dersom det dokumenteres at dette gjelder generelt for hele det aktuelle området, eller for deler av området, vil reguleringstiltakene bli vurdert på nytt. DN opprettholder forslagene til fisketider for fisket med kilenot og krokgarn med begrunnelsen gitt i høringsdokumentet, med unntak av i områder som er nevnt nedenfor. Region Østlandet og region Agderkysten Notat Side 8 av 9

Det åpnes for fiske 20.6 18.7., med unntak av i Drammensfjorden, der det åpnes for fiske 15.6. 4.8. Innstrammingen reduseres fra foreslåtte to uker til en uke, i tråd med forslaget fra Fagrådet for laks og sjøørret i Skagerak/Oslofjord og fra flere fylkesmenn i de to regionene. DN hadde ikke bedt Vitenskapelig råd vektlegge at bestandene som ligger til grunn for beskatningsrådet er reetablerte og under gjenoppbygging. Vi mener det kan tas hensyn til at bestandene er i positiv utvikling, og at det er tilstrekkelig med en moderat innstramming i sjølaksefisket selv om forvaltningsmålene ennå ikke er nådd. Drammensfjorden får opprettholde unntaket fra forrige periode, siden gyrosituasjonen i Drammenselva og Lierelva er uforandret. Dette er i tråd med innspillet fra Fylkesmannen i Buskerud. Fjordstrøk i Trøndelag (Namsenfjorden) Det åpnes for fiske 15.6. 28.7. i Namsenfjorden, med unntak av i Årgårdsfjorden, der det åpnes for fiske 3.7. 28.7. Etter en ny vurdering mener vi gjeldende åpningstidspunkt i Namsenfjorden kan beholdes, mot at innkortingen som ble foreslått i stedet tas i slutten av sesongen. Tilsvarende forskyves fisketiden for Årgårdsfjorden i forhold til det som var foreslått. Dette vil være et mer treffsikkert tiltak for å ta vare på smålaksbestandene i området. Fjordstrøkene i Troms (Malangen /Målselv) Forslaget til fisketider opprettholdes, men det er behov for å presisere grensen for fiskeforbudet i Aursfjorden. Grensen settes fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes. Notat Side 9 av 9