Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen oppsummering av høringsuttaleleser

Transkript

1 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen oppsummering av høringsuttaleleser Agdenes kommune er sterkt i mot forslaget og krever at fisketiden i Trondheimsfjorden blir den samme som i Orkla, Gaula og Nidelva, og at kysten av Trønderlag åpnes for fiske 14 dager før. Dette begrunnes med at muligheten for å drive denne næringen har blitt betydelig innskrenket for sjølaksefiskerne de senere årene pga avkortet fisketid. Alf Jostein Sverkmo, Sjøåsen i Nord-Trøndelag sier seg enig i forslaget, men synes det er rart at fisketiden i elvene ikke blir tilsvarende innskrenket. Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) er skuffet over at det ikke foreslås redusert fiske i Altafjorden, og mener uttaket av stor laks må reduseres i sjølaksefisket. De mener videre at den reduserte fisketiden på kysten vil bedre fisket i fjorden, men føre til minimal økt oppgang i elva. ALI viser til truslene fra kraftproduksjon i elva og oppdrett i Altafjorden. Videre mener ALI at man løper en risiko ved ikke å foreslå innskrenkinger, og at føre-var-prinsippet må legges til grunn. Det konkluderes med at den eneste måten å møte disse truslene på er å sikre store og friske laksestammer. På denne bakgrunn ber de om at fiskestarten i Altafjorden utsettes til 15. juli, og at bruk av krokgarn i Finnmark stoppes så snart som mulig. Andøy friluftssenter (AF) driver gardsmat med grunnlag i bl a villaks fra kilenotfisket. Foredeling og servering har bidratt til mye større inntjening per kilo fisk. Tidligere år har de samarbeidet med andre fiskere for å kunne tilby villaks før egen fiskesesong. AF mener at stående redskap i havet er den mest effektive måten å fange rømt oppdrettslaks, og at det vil være en katastrofe for Buksnesvassdraget om dette fisket blir redusert eller borte. Videre hevder de at egen fangst bare utgjør om lag 40 laks fra et vassdrag med bærekraftig laksestamme. AF håper at det lokale perspektivet i hvert enkelt vassdrag blir ivaretatt i den nye forskriften. Aurland elveeigarlag (AE), Aurland i Sogn og Fjordane, ber om at det ikke åpnes for fiske etter laks og sjøørret i Sognefjorden med dorgeredskap, stang eller håndsnøre. Subsidiert bes det om at det åpnes for fiske i perioden 15. mai til l. juli. Begrunnelsen er at sjøoverlevelsen for laks og sjøørret de senere år er blitt betydelig redusert. AE støtter DNs forslag når det gjelder laks, men finner det nødvendig å påpeke at sjøørreten må skjermes betydelig strengere i sjøen. Videre støtter AE forslaget om å innføre gjenutsettelse for all sjøørret som kommer i kilenot. Det vises til at det de siste årene er innført strenge reguleringstiltak i elvene. Bivdi, sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, viser til at sjølaksefisket er svært viktig for den samiske befolkningen og for den øvrige kystbefolkningen, og at fiskerne er blitt hardt rammet av innskrenkninger i fisketid. Bivdi kan ikke akseptere ytterligere innskrenkninger, og krever at reglene fra 2007 gjeninnføres. Videre mener Bivdi at det er svært urimelig nærmest å utradere en næring og en livsform, når årsakene til truslene mot laksen er å finne andre steder, spesielt fra oppdrettsnæringen. Bivdi mener at situasjonen for laksen i Troms og Finnmark ikke er så dramatisk som det hevdes, men etterlyser innstramminger i sportsfisket i Tana pga situasjonen i sideelvene. Det fremsettes følgende minstekrav for sjølaksefisket i hele det sjøsamiske området: 4 dagers fiskeuke, med kilenotfiske fra 15. mai til 4. august og krokgarnfiske fra 1. juni til 15. juli. Deanodat/Vestertana bygdelag (DVB) mener at den foreslåtte fiskesesongen ikke vil være å opprettholde et relativt omfattende fiske. De etterlyser statistikk som viser de siste års endringer i fisketid og fiskeredskaper, og reduksjoner i lakseplasser og fiskere. Videre etterlyses forskningen som viser at det er sjølaksefisket som er årsak til den påståtte alvorlige nedgangen i laksebestanden. DVB vil be om at DN og de politiske myndigheter denne gangen besinner seg, ikke 1

2 minst ut fra den meget spesielle måten man tidligere har behandlet det tradisjonelle laksefisket i Finnmark på. Videre etterlyses urfolksperspektivet i høringsforslaget. DVB krever at de får tilbake fisketiden fra forleden år, dvs. fiskestart 15. mai. Elvene rundt Trondheimsfjorden (ErT) ber, med bakgrunn i det omfattende fiske på flere svekkede bestander i Trondheimsfjorden og den stadig økende trusselen fra lakselus, om en strengere regulering av sjølaksefiske i Trondheimsfjorden og kysten av Trøndelag. De mener det blant bestandene det fiskes på langs kysten av Trøndelag er flere større vassdrag som trenger beskyttelse for å kunne bygge opp igjen en høstbar bestand av laks, og derfor må fiske langs hele Trøndelagskysten stoppes. De vurderer situasjonen for både Verdalselva og Steinkjervassdraget som svært kritisk, og følgelig må beskatningstrykket reduseres kraftig og alt sjøfiske som beskatter disse to bestandene stoppes helt. Videre viser ErT til at oppleieordningen vil opphøre, og at dette vil øke beskatningen da de venter at antall kilenøter vil mer enn dobles. ErT mener at fisket i fjorden kan starte tidligst 15. juli. Videre mener de at det må innføres midtsesongsevaluering også i sjøen slik som vi har i elvene, dersom det skal opprettholdes et fiske i deler av Trondheimsfjorden. Finnmarkseiendommen (FeFo) har vedtatt følgende uttalelse: 1. FeFo mener at reguleringene av sjølaksefisket ikke bør innføres for at det skal kunne fiskes mer i elvene. Dersom det er nødvendig å regulere laksefiske må det reguleres tilsvarende i elv, spesielt i Tanaelva hvor flere laksebestander er truet. 2. FeFo vil påpeke at det er svært liten rekruttering til sjølaksefiske, og antall laksefiskere og laksebruk har falt betydelig de siste årene. 3. FeFo mener at de strenge reguleringene av sjølaksefiske vil svekke kystkulturen, sjøsamisk kultur og språk. FeFo understreker at den foreslåtte reguleringen kan få stor økonomisk betydning for den enkelte fiskeren selv om gjennomsnittsfangsten per fisker er lav. FeFo støtter at fisket forvaltes regionvis med differensiert fisketid i forhold til bestandssituasjonen i regionen. Det påpekes at det vil bli liten interesse for å fiske med krokgarn i Tanafjorden og kysten av Finnmark som følge av forslaget om å åpne kun for seks fiskedøgn. Fiskarlaget Nord (sammenslutning av Finnmark Fiskarlag og Troms Fiskarfylking) motsetter seg ytterligere innskrenking i fisketiden i sjølaksefisket. Reguleringen av sjølaksefisket må snarest tilbake til regimet før Dersom fisketiden må reduseres vil reduksjon av antall fiskedager i uka ha større konsekvens for lønnsomheten enn reduksjon i sesongens utstrekning i tid. Ytterligere reguleringstiltak må nå rettes mot fiske i elvene slik at mest mulig av laksen som går opp skal kunne gyte. Videre forventer Fiskarlaget Nord at konsesjonsordning i sjølaksefisket blir innført, og at ordningen medfører at sjølaksefisket primært blir tilleggsnæring for fiskere og for bønder som er grunneiere langs kysten. De mener også at sel og sjøfugl som beskatter laks bør beskattes hardere, og at oppdrettsvirksomheten absolutt ikke bør økes utover dagens nivå før ulike konsekvenser er kartlagt. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) er opptatt av å bevare livskraftige villaksstammer, og at beskatningen må stå i forhold til det de ulike stammene tåler. Foreningen etterlyser en mer balansert fremstilling av de reelle trusselfaktorene og tiltak for å begrense disse, men sier at havbruk skal ta sin del av ansvaret. Videre mener FHL at det bør være en god byrdefordeling mellom sjø og elv når fisket må reduseres, og at det er viktig med en grundig gjennomgang av laksefisket i de ulike elvene. Det påpekes at NASCO har rådgivende kompetanse, men ikke påleggende/forpliktende kompetanse overfor norske myndigheter. FHL mener videre at faktabasert kunnskap fra fagmiljø med kompetanse på bestandsforvaltning må ligge til grunn for fiskeforskriftene i årene fremover, og at beslutningsgrunnlaget bør forbedres. 2

3 Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) forutsetter at laksefisket reguleres i tråd med faglige vurderinger knyttet til beskatningen av laks, samt slik at fangstkvantum i elv og sjø får lik reduksjon etter 2007 i tråd med forutsetningene for reguleringsopplegget for FKD mener at reguleringsforslagene fra Direktoratet for naturforvaltning viser et ensidig fokus på reguleringer som i realiteten flytter beskatning fra sjø til elv. Det er vanskelig å se hvilke forvaltningsprinsipper som ligger til grunn for dette. Det tradisjonelle sjølaksefisket med faststående redskaper (kilenot og krokgarn) har aldri blitt definert som noen trussel for villaksen. Fylkesmannen i Buskerud foreslår at gjeldende fisketid fra 15. juni til 4.august opprettholdes i Drammensfjorden. Fangst av ca 500 kg laks i sjøen utgjør ingen trussel mot laksestammene i Drammenselva og Lierelva. Laksebestandene må opprettholdes ved kultivering som følge av lakseparasitten G.salaris. Fylkesmannen i Finnmark er enig i at situasjonen for villaksen er kritisk og at det er fare for at laksebestander kan gå tapt i nær framtid, men går i mot den foreslåtte reguleringen for kysten av Finnmark og Tanafjorden så lenge det ikke innføres innskrenkninger i Tanavassdraget. Det foreslås at fisketidene blir som i foregående år inntil det kommer på plass en balansert regulering som sikrer Tanavassdraget tilstrekkelig gytelaks. Fylkesmannen er enig i forslagene til regulering i sjøen som omfatter fjordene i Vest-Finnmark, Porsangerfjorden og indre Varangerfjord fordi de er balanserte og fordi de samsvarer med forslagene for elvene. Fylkesmannen i Troms (FMTR) ser at forslaget i stor grad er i tråd med det strengeste alternativet i deres innspill i forkant av høringen, mens de selv hellet mot det minst restriktive av de to alternativene. FMTR har få merknader utover dette, men vil påpeke noen små feil og enkelte uklarheter som må avklares. De tolker rapporten fra VRL slik at laksbestanden i Lakselva i Aursfjorden (som er en smålaksbestand) ansees lite utsatt for sjøbeskatning. På det grunnlag anser de det tilstrekkelig at det ikke åpnes for fiske i Aursfjorden innenfor en grense fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes, og at fiskeforbudet ikke omfatter Nordfjorden. Dersom en skal gå inn for ei strengere regulering, vil en grense fra Målsnes til Skutvik kunne være et alternativ. Videre kommenterer FMTR noen uklarheter i omtalen av gjeldende bestemmelser. Førde elveeigarlag ønsker at fisket med stang og håndsnøre i Førdefjorden heretter skal korrespondere med fisketiden i Jølstra, dvs Videre ber laget om at det startes et prøveprosjekt i Førdefjorden, der de som deltar i et eventuelt fjordfiske blir pålagt å registrere seg. FE ønsker også obligatorisk/tvungen rapportering av sjøørretfangster i Førdefjorden, for å få oversikt over totalbeskatningen. Dette begrunnes med at det er dokumentert store sjøørretfangster i fjorden sammenlignet med elvefangsten i Jølstra. Gunnar Einvik, Flatanger i Nord-Trøndelag, mener sjølaksefiskerne blir presset fra fjord og grunn, og at dette ikke er forankret i lovverket. Han mener at forskningsinnsatsen skal intensiveres, og at laksen og oppdrettslaksen er altfor viktig for Norge til at dagens beskjedne innsats kan forsvares. Havforskningsinstituttet(HI) er enig i at de relativt strenge reguleringene videreføres og til dels innskjerpes i mange regioner. HI vil imidlertid understreke at forvaltning av sjøfiske og elvefiske må vurderes under ett slik at det totale beskatningstrykket på bestandene blir bærekraftig. HI vil anbefale at man søker å utvikle en samordnet forvaltningsmodell for både sjøfisket og elvefisket, slik en lettere får et bilde av det totale beskatningstrykket på de enkelte bestandene. Videre registrerer HI at reguleringsforslaget i stor grad søker å ta hensyn til den kunnskap som er oppsummert i rapporten fra Vitenskapelig råd. Hordaland grunneigar- og sjølaksefiskarlag (HGSL) ser at tilstanden for villaksen i Hordaland er kritisk og at det er nødvendig med sterke reguleringer av fisket i sitt område. Laget påpeker at kunnskap om 3

4 redskap og arbeidsmetoder forbundet med fisket, og kultur og tradisjon, er i ferd med å gå tapt som følge av at det ikke åpnes for kilenotfiske. Laget mener at sjølaksefisket i Hordaland har hatt stor betydning, og at DNs økonomiske betraktninger ikke er relevante for fiskereguleringene. HGSL foreslår å opprette 10 prøvefiskestasjoner i Hordaland, der villaksen skal slippes ut igjen etter registrering. Laget mener at dette vil gi bestandsinformasjon, at rømt fisk kan tas opp, og at kunnskap og tradisjon kan videreføres. Videre mener HGSL at fiske etter rømt oppdrettsfisk i Hardangerfjorden og Osterfjordsystemet bør starte samtidig med resten av indre region. Jan Andre Pettersen, Malvik i Sør-Trøndelag, mener at fiske med stang fra båt etter laks og sjøørret bør reguleres ved kvoter og ikke antall tillatte stenger per båt slik som i dag. Jan-Erik Eriksen, Leirfjord i Nordland, ber om at fisket han ikke stanses, men kan akseptere at fisketiden reduseres en periode. Kjell Brækkan, Bodø, foreslår, på vegne av de tre gjenværende laksefiskerne i Saltenfjorden, at fisketiden for laksefiske med not opprettholdes, dvs fiske fra til 04.08, fra mandag kl.18 til fredag kl.18. De mener at bestanden av villaks i Saltenfjorden er uforandret de siste 30 årene, basert på antall laks per fiskedøgn. De viser til at Futelva, som ligger 2-3 km fra fiskeplassene har god bestand og god drift, og at Fylkesmannen i Nordland har foreslått uendret fisketid i dette vassdraget. De mener derfor at deres beskjedne fiske verken er i konflikt med elvefiske eller andre interesser i området. Videre finner de det underlig at Beiarfjorden, som er en sidefjord til Saltenfjorden, skal få ha uendret fisketid, og at Beiarfjorden er plassert i region Ofoten og Indre Salten, mens Saltenfjorden er i region Nordlandskysten sør for Vestfjorden. De mener Beiarfjorden ligger minst like langt mot vest/kysten som Saltenfjorden, og de ser ikke noen prinsipiell forskjell mellom disse to fjordene, og mener de bør være likestilte. Knut Haugen, Bodø, mener det i dag ikke er grunnlag for ytterligere regulering av sjølaksefisket i Beiarfjorden, og at fisketiden skal være den samme som i 2008, dvs fra 1. juli og slutt 4. august. Han mener videre at det ikke skal åpnes for fiske etter 4. august, men iverksettes fiske ved konstatert rømming. Han understreker at sjølaksefiske er en viktig del av kystkulturen som må gis akseptable rammevilkår. Kvinesdal jeger- og fiskerforening (KJFF) har i høringsuttalelse til Fylkesmannen anbefalt fredning av sjøaure i Kvinavassdraget som følge av markant bestandsnedgang. Fangst av laks i Kvina har også hatt en markant nedgang de siste årene. KJFF anbefaler at fisketid for sjølaksefiske i Vest-Agder settes i tråd med DNs anbefaling, og at fisketid for sjølaksefiske i Rogaland bør fastsettes slik at det tas tilstrekkelig hensyn til sårbare bestander i de elvene i Vest-Agder som er like ved fylkesgrensen til Rogaland, bl a Kvina, Lygna, Sireelva, Feda og Nesheimsvassdraget. Foreningen mener derfor at Jærkysten må reguleres like strengt som kysten av Vest-Agder. Videre mener de at det ikke skal åpnes for sjølaksefiske i fredningssoner utenfor vassdrag i Vest-Agder, da med spesiell tanke på Kvinavassdraget og Fedavassdraget. Dette begrunnes med at det er foreslått ikke å åpne for fiske i Fedavassdraget. KJFF mener videre at sjølaksefiskere må pålegges å sette ut igjen all sjøaure som blir fanget i kilenøter. Videre tar KJFF opp at nedsenkingspåbudet må utvides til å gjelde alle maskevidder, fordi det tas mye sjøaure på garn med 32 mm maskevidde, og de er uenige i at yrkesfiskere skal fritas fra nedsenkingspåbudet. Lakselv grunneierforening (LGF) støtter DNs forslag. De viser til reguleringstiltak som er iverksatt i Lakseelvvassdraget, og mener at laksen i dette vassdraget er sårbar pga stort innslag av storlaks. For å sikre at mer storlaks får gyte foreslår LGF at starten på sjølaksefisket i Porsangerfjorden utsettes til 20. juli for alle typer fiskeredskap. Siden Porsangerfjorden er lite plaget av oppdrettsfisk, ser de ingen grunn til å utvide sjølaksefisket til 20. september slik Fylkesmannen i Finnmark har foreslått. LGF 4

5 mener at sjølaksefisket kan fortsette å fiske 3 døgn per uke. Videre mener LGF at det er viktig å ta hensyn til de sjøsamiske rettighetene i denne diskusjonen. Lars Arvid Pedersen, Hammerfest, mener de foreslåtte reguleringene kan gjøre det vanskelig å opprettholde boplassen pga av tapte inntekter. Han spør om inntektstap for de som har fisket som en vesentlig del av næringsgrunnlaget skal kompenseres på noe vis. Lærdal elveeigarlag støtter DNs forslag til regulering i Sognefjorden, men ønsker ikke unntak for Lærdalsfjorden. LE viser til at det er svært lite laks i Lærdalselva. Laget antar at en åpning for laksefiske i sjøen vil bidra lite til å redusere lakseoppgangen i elva, at et slikt fiske vil ha negativ effekt på en svak sjøørretstamme. Laget støtter forslaget fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om gjenutsetting av sjøørret, ved eventuelt kilenotfiske i Lærdalsfjorden. Videre mener LE at alt fiske etter sjøørret i Lærdalsfjorden bør forbys inntil bestandene får bygget seg opp igjen. Det er foreslått ikke å åpne for fiske i Lærdalelva for tredje året på rad, og LE mener at dette krever tiltak i fjorden. De viser til at merkeforsøk sommeren 2009 viser at sjøørret fra elvene i indre deler av Sogn vandrer lenger ut mot kysten enn tidligere antatt, og at de dermed er mer utsatt for lakselus. Møre og Romsdal grunneigar- og sjølaksefiskarlag (MRGSL) mener at de foreslåtte reguleringene i Møre og Romsdal er totalt ute av proporsjoner. Laget viser til at fangstene i elvene har økt mer enn reduksjonene i sjø, og at det må settes fangsttak i elvene. Videre er laget uenig i vurderingsgrunnlaget, blant annet mener laget at gytebestandsmålene virker urealistiske, og at fisket på kysten ikke kan betegnes som et fiske på blanda bestander. MRGSL mener at fisketiden er for kort til å kunne opprettholde et sjølaksefiske. Laget reagerer på fritidsfisket med båt etter laks og sjøørret, og er selv villige til å sette ut all sjøørret som går i kilenøtene. NJFF Finnmark mener reguleringene i sjøen og i Tana med sidevassdrag må samordnes. Med utgangspunkt i den kritiske bestandssituasjonen for gytebestandene i Tanavassdraget, de forpliktelsene som følger av internasjonale avtaler, og den manglende viljen til å finne minnelige ordninger lokalt, ber NJFF Finnmark om at DN innfører effektive og samordnede reguleringstiltak med virkning f.o.m Som dato for åpning av fisket på kysten av Finnmark og i Tanafjorden, foreslås 7. juni, forutsatt at de foreslåtte reguleringene for Tanavassdraget gjennomføres. NJFF Norges jeger- og fiskerforbund støtter reguleringsforslaget og de premisser og retningslinjer som er lagt til grunn. Forbundet mener imidlertid at det er andre faktorer enn sjølaksefiske alene som bærer hovedtyngden av ansvaret for situasjonen, og at det må arbeides parallelt med å finne løsninger på andre og viktige utfordringer slik som for eksempel påvirkning fra akvakultur. Videre mener NJFF at det uansett årsak til redusert forekomst av sjøørret og sjørøye i større grad må tas hensyn til disse artene, og at det i de områder der det finnes faglig riktig i større grad pålegges restriksjoner på f eks dorgefiske etter disse artene og gjenutsettingsplikt for sjøørret fanget i kilenot. NJFF støtter de regionvise forslagene til fisketider for sjølaksefisket. For Namsenfjorden mener forbundet at det sekundært kan være rom for å vurdere å regulere fisketiden noe mindre restriktivt enn foreslått, med unntak av fjorden utenfor Årgårdsvassdraget. Det blir også påpekt at det er sterkt behov for å gjennomføre betydelige reguleringer i drivgarnfisket i Tanavassdraget. Reguleringen i Tanavassdraget er ikke en del av denne høringen, men NJFF støtter allikevel subsidiært opp om NJFF- Finnmarks innspill mht Tanaregionen. NJFF Rogaland (NJFF-R) støtter DNs forslag, men ønsker en enda strengere regulering på Jæren. Foreningen forslår å stenge for fiske etter laks i vandringsruten til Vikedalslaksen, d.v.s på ytre kyst fra Karmøy - Hordalands grense og strekningen fra Skudeneshavn til Vindafjord i nordre del av Boknafjorden. NJFF-R støtter Fylkesmannen i Rogaland sitt innspill om ikke å åpne for fiske i sjø etter sjøaure, og at all sjøaure må gjenutsettes. Foreningen mener det må vurderes å dele inn Jæren i ulike regioner, og at Eigerøy kan bli vurdert som eget forvaltningsområde, da det er liten sannsynlighet for 5

6 at det fiskes på blandede bestander i dette området. De mener imidlertid at sjølaksefisket medfører skjev beskatning innenfor Eigerøy, og de støtter DNs forslag til fisketider i dette området. De anbefaler videre at det ikke åpnes for noe fiske etter rømt oppdrettsfisk fra l. oktober til 28. Februar i regionen, pga seint innsig av villaks og lav gjenfangst av oppdrettsfisk. NJFF-R mener videre at det er behov for nye storskala undersøkelser for å kartlegge bl a vandringsruter og hvor de enkelte bestandene beskattes. Nordatlantisk villaksfond Norge (NV) viser til tidligere innspill om ikke å åpne for krokgarnfiske i Finnmark. Nordland fylkes fiskarlag kan ikke akseptere forslaget og mener at en ytterligere innstramming fra fire til to døgn per uke vil være det samme som å forby sjølaksefiske. De krever at det gis rammebetingelser slik at fisket kan drives økonomisk lønnsomt, dvs. at fisketiden må flyttes fram til en periode da laksen fortsatt befinner seg i sjøen, og at ukentlig fisketid blir minst fire døgn. Dersom det er behov for en strengere regulering av laksefisket må man heller legge sterkere begrensninger på elvefisket. Nordmøre grunneigar og sjølaksefiskarlag mener den foreslåtte fisketiden for sjølaksefiske på Nord- Møre i praksis er en ekspropriasjon av grunneierretten til fiske i sjø til fordel for elvefiskeinteressene. Laget er for ei ansvarlig og bærekraftig forvaltning av anadrome laksefisk og ser behovet for innskrenkninger i områder med svekka eller trua bestander, men mener ytterligere reguleringstiltak i første rekke må innføres i elvefisket. Laget sier videre at de i sin gjennomgang av tallmaterialet, saksgangen, prinsipper, rådgiving og føringer som skal benyttes i forvaltningen av anadrome laksefisk, har funnet så mange feil og sviktende argumentasjon som faller negativt ut for sjølaksefiskerne, at de ikke tror dette kan være tilfeldig. Laget viser til flere eksempler på det de mener er brudd på retningslinjer og føringer i forvaltninga av anadrome laksefisk når det gjelder fastsetting av fisketider, manglende regulering i elv og byrdefordelingsprinsippet. Laget peker også på at det er feil å hevde at de foreslåtte reguleringstiltakene vil ha liten økonomisk betydning. Dette stemmer dersom en ser tallene for 2009 og 2010 isolert, men uten å ta hensyn til allerede innførte reguleringer blir dette ei uriktig fremstilling. Laget foreslår fisketid for sjølaksefisket fra 15. juni til 15. juli i alle regioner i Møre og Romsdal, og at det åpnes for fiske etter rømt fisk med kilenot og krokgarn i perioden 15. august til 15. april og med andre redskaper i perioden 1. september 15. april. Videre foreslår laget gjenutsetting av sjøørret som fanges i sjølaksefisket. Nord-Trøndelag grunneigar- og sjølaksefiskarlag (NTGSL) mener at hensynet til sjølaksefisket i Nord- Trøndelag i svært liten grad er ivaretatt. Laget mener at sjølaksefiskerne er fratatt muligheten til å fiske på mye av den store laksen, og at mellomlaksen i smålakselvene er brukt som argument for å innkorte enda en uke. NTGSL mener at sjølaksfisket bør starte 1. juni (ordinær start) på linje med fiskestart i elvene. Videre mener laget at effekten av reguleringene i 2008 ikke kan evalueres før tidligst i Laget mener at det ikke er dokumentert at fisket på kysten av Trøndelag er skadelig for andre bestander, og at dette fisket pågår i svært lite omfang. Videre mener laget at stor laks beskattes for hardt i elvefisket, på tross av at beskatningen av stor laks i sjøen er redusert. NTGSL mener videre at prøvefisket etter rømt fisk i Namsen gir et lite representativt bilde av tilstanden fordi oppdrettsfisken samler seg under noen få vandringshinder. Laget har ikke tillit til de faglige vurderingene som ligger til grunn i reguleringsforslaget. Dette begrunnes med at det ikke er tatt hensyn til oppvandringstidspunkt for den største og mest verdifulle laksen i vurderingene som gjelder Namsenfjorden, Bogna og Årgårdsvassdraget. Norges bondelag viser til at norske bønder har en 150-årig tradisjon i å lage tilrettelagte pakker med laksefiske, overnatting, servering av lokal mat og guiding. Det vises til en lokal omsetning på 1,345 milliarder kroner årlig, basert på laksefiske i ca 450. Dette bidrar til ca 2900 årsverk. NB viser også til at sjølaksefiske har stor verdi for mange grunneiere, og at retten til laksefiske i elv og sjø er likeverdig 6

7 og er knyttet til grunneierretten. Laget mener det er oppsiktsvekkende at DN og fylkesmennene allerede nå foreslår nye kraftige innskrenkinger, med bakgrunn i at reguleringen i 2008 var ment å skulle gjelde fram til NB er likevel enig i at det er nødvendig å stramme inn fisket etter villaks og sjøaure nå, til tross for at grunneierne vil fa ytterligere tap som følge av reduserte inntekter fra fiskeutleie. Videre mener bondelaget at fiskereguleringene er meningsløse dersom ikke oppdrettsnæringen pålegges nødvendige tiltak mot lakselus og rømming. NB ber om at det gjøres en ekstra vurdering av reguleringen i Finnmark. Norges Fiskarlag (NF) krever at myndighetene tar grep og fordeler byrdene på en slik måte at det fortsatt kan være et sjøfiske etter laks langs hele kysten. De krever at sjølaksefiskerne får fiske i perioden 8. juli 4. august fra mandag til fredag med kilenot. NF mener at konsekvensene av de foreslåtte forslagene hadde blitt mer synlige dersom det hadde vært gjennomført en sosioøkonomisk vurdering som beskrevet i retningslinjene. De aktørene som driver har en hverdag som består av svært mange marginale aktiviteter som til sammen gir grunnlag for bosetningen. NF mener at reguleringen vil få konsekvenser for opplevelses-, kultur- og opplæringsbasert aktivitet hvor kilenotfiske er en viktig del. Videre mener NF at dersom fangst i sjø splittes mellom vill laks og rømt oppdrettslaks blir beskrivelsene av sjøfiskets innflytelse tillagt vel stor vekt for utviklingen i elv, og at beskatningsmodellen til NINA gir en indikasjon på at beskatningspresset i elv er svært høyt. NF mener også at det må settes inn tiltak på andre områder, fordi redusert beskatning alene ikke vil bidra til noen bedring av bestandene i de enkelte elvene. Norges forskningsråd har vurdert saken med sikte på eventuelle forskningsmessige forhold, men har ingen kommentarer. Norges grunneigar- og sjølaksefiskarlag (NGSL) stiller seg svært kritisk til DNs forslag til regulering av sjølaksefisket for Laget mener at reguleringene som er foreslått for en rekke kyst- og fjordområder er så kraftige at det i praksis innebærer en inndragning av fiskeretten for sjølaksefiskerne. Videre mener laget at forslaget ikke er i tråd med St.prp. 32( ) eller intensjonen til Stortinget, og at hensynet til sjølaksefiskerne er svært lite ivaretatt. Den eneste endringen som kan spores av reguleringene er at laksen er fordelt til elvene, uten at nødvendige tiltak er iverksatt for å bevare villaksen. Laget mener også at reguleringene i 2008 og 2009 ikke kan evalueres før i NGSL mener at det må være likhet i fisketid i sjø og elv i de enkelte regioner. Videre mener laget at fisketiden i elvefisket må avkortes i langt sterkere grad starten i av sesongen for å verne om den store laksen, og at reduserte døgnkvoter i elvene ikke har hatt tilstrekkelig virkning. NGSL har ikke tillit til vurderingene som ligger til grunn for forslaget, og fremhever spesielt vurderingene som gjelder Namsenfjorden og Årgårdsvassdraget. Norges skogeierforbund (NSF) er bekymret for den alvorlige bestandssituasjonen for mange laksebestander og støtter forslagene om sterke begrensninger i fiske etter laks både i sjø og elv. NSF mener det er beklagelig at det gjøres endringer i bestemmelser om fisket som var forutsatt å skulle gjelde for fem år. Forbundet er opptatt av at de erstatningsrettslige sidene for berørte bønder blir ivaretatt, dersom myndighetene i overskuelig fremtid skulle gå så langt som til å regulere vekk kilenotfisket. NSF mener at fiskereguleringene må skje etter et byrdefordelingsprinsipp mellom elv og sjø. Videre beklager NSF at arbeidet med konsesjonsordning foreløpig er stilt i bero. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ingen merknader til forslaget. Norske lakseelver (NL) er svært bekymret over den negative utviklingen i flere av villaksebestandene i Norge, deriblant Verdalselva, og ønsker å ta ansvar for en bærekraftig og fremtidsrettet lokal forvaltning i lakseelvene ved å innføre nødvendige tiltak slik at gytebestandsmålene nås. NL mener at forholdene for villaksen er vesentlig forverret siden høringsforslaget ble sendt ut, pga lakselussituasjonen. Videre mener NL at det må innføres svært strenge restriksjoner for 7

8 sjølaksefisket, og at høstingen av laks fra truede og sårbare bestander må opphøre i sjøen, også der disse inngår i blandede bestander. NL viser til at over 100 elver trolig vil bli stengt for sportsfiske, i tillegg til dagens ca 50 fredede elver. NL mener at det må innføres en ordning med midtsesongsevaluering også i sjø, som sammen med midtsesongsevalueringene i vassdragene skal legges til grunn for eventuelle ytterligere begrensninger både i sjø- og elvefisket for å nå gytebestandsmålsene. Videre mener NL at DN må legge stor vekt på at evalueringen av oppleieordningen av kilenøter i Trondheimsfjorden viser at redusert sjølaksefiske gir en klar biologisk positiv effekt i form av mer gytefisk og høyere rogntetthet i elvene. NL ber miljømyndighetene vektlegge at laksefiske i elvene gir det økonomiske grunnlaget for lokal forvaltning, og at dette i sin tur gir grunnlag for at sjølaksefiskerne kan høste av ressursen. Norske samers riksforbund (NSR) har som minstekrav at reguleringene slik de var i 2007 gjeninnføres, dvs. kilenotsesong 15. mai 4. august og krokgarnsesong 1. juni 15. juli, og fire fiskedager per uke for Finnmark. Det samme krav gjelder for kilenot i Nordland og Troms i områder med samisk bosetning. NSR mener det ikke tas nok hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur i forslaget til sjøreguleringer, og at andre samfunnsinteresser, som sportsfiske i elv og økonomiske interesser knyttet til oppdrettsnæring er vektlagt tyngre. Videre mener NSR at sjølaksefisket over tid er blitt stadig sterkere regulert, særlig sett ift det samiske laksefisket i elv. Det er av største betydning å opprettholde det tradisjonelle fisket på et nivå som er bærekraftig, og som en kulturell aktivitet med en viss lønnsomhet. Nærøydalen elveeigarlag ber om at det ikke åpnes for fiske etter laks og sjøørret i Sognefjorden med stang, håndsnøre eller dorgeredskap, men at det evt kan åpnes i perioden 1. august september. Dette begrunnes med at fisket i elva allerede er strengt regulert med halvert fisketid og kvote på to fisk per fisker per sesong. Laget støtter forslaget til regulering av kilenotfisket og mener at hele vandringsveien for laksen må vernes. Robert Karisari, Vadsø og to brødre er alle heltidsfiskere, med sjølaksefiske som en del av grunnlaget. Fisket drives i Holmengråfjorden fra et fiskevær som er fredet av Riksantikvaren, og som de selv mener er det største sjølaksefiskeværet som ennå er i bruk. Som anlegg er det, i følge Riksantikvaren, sjeldent på landsbasis, og representerer viktige næringselement i Finnmark fylke og landsdelen forøvrig. Innskrenkingene i 2008 har medført mindre inntekter, og de mener at de foreslåtte reguleringene vil innebære at sjølaksefisket ved Holmengråfjorden vil forsvinne helt. Dette vil gi et inntektstap per fisker på kr og få store konsekvenser. De har også under planlegging et turistprosjekt der laksefiske inngår, og som vil øke verdien av fangsten. I tillegg ønsker de å videreføre kulturen til egne barn, som er med på fisket i sommerferier. De mener at regionene bør inndeles på en annen måte, da rapporter angående gjenfangster av tanalaks viser at kun en liten del av laks fra dette vassdraget blir fanget øst for Tanafjorden. Videre mener de at russiske myndigheters innspill ikke skal vektlagges i det hele tatt. De mener også at en evt konsesjonsordning må legge opp til at i hvert fall de som yrkesfiskere kan fortsette med fisket, og (tildeling til kun fiskere på blad B i manntallet), og i tillegg aktive primærutøvere som kan ha dette som en naturlig del av driften. Videre mener de at sjølaksefisket ikke bør reguleres bort for å få mer laks i elvene. De godtar ikke enda kortere fisketid enn det som er i dag, men ønsker tilbake fisketidene fra før Videre mener de at det skal legges vekt på generasjoners erfaring, og de viser til at fisket i perioder tidligere var dårligere enn i dag. De mener også at forvaltningen må ta grep i grensevassdragene siden det er der det er problemer, og at det er grunnlag for å forvalte Finnmark annerledes enn resten av landet. Russian federation Federal agency for fisheries krever mer restriktive reguleringstiltak i kystfisket enn det DN har foreslått, og nevner spesielt forbud mot krokgarn. De krever også stopp i alt laksefiske i Varangerfjorden. 8

9 Råna elveeierlag, Ballangen i Nordland, mener det ikke bør åpnes for fiske i fjorden utenfor Rånavassdraget. Det vises til at Fylkesmannen har foreslått ikke å åpne for fiske i vassdraget, og elveeierlaget ber DN koordinere fisketiden for vassdraget og det nære sjøområdet. Senterpartiet Agdenes peker på at den foreslåtte fisketiden i regionen er så kort at det for mange er kroken på døra for det historiske sjølaksefisket. Partilaget mener at alle som beskatter denne verdifulle arten skal ha like muligheter. Laget foreslår at det skal være samme fisketid i fjorden og i vassdragene, og at fiske på ytre kyst Trøndelag åpner 14 dager tidligere. Sjølaksefiskeforeningen i Finnmark fremsetter krav om konsultasjoner med staten og politiske myndigheter, og godtar ikke å bli redusert til en ordinær høringspart. De forutsetter at dette blir imøtekommet, og vil derfor komme med konkrete innspill i konsultasjonsprosessen. Videre ber sjølaksefiskeforeningen om at det iverksettes en prosess for å få etablert en ny faglig forsvarlig forvaltningsordning for laksefiske med basis i Sametinget og rettighetshaverne. Sogn og Fjordane grunneigar- og sjølaksefiskarlag (SFGSL) er villige til å ta ansvar for å bevare laksestammen i fjordene våre, men det må likevel være en forutsetning at elveeierne og sportsfiskerne stiller opp og tar sin del. De sier videre at laksefiske med kilenot er et tradisjonsrikt fiske i Sogn og Fjordane, og at de ikke kan godta at dette fisket målretta blir avviklet. SFGSL har vanskelig for å forstå at kilenotfiske etter laks ikke skal tillates på strekningen Stavanger-Stad i perioden, og de ber om at dette blir vurdert på nytt. Videre ber SFGSL om at fiskereglene i Førdefjorden blir som tidligere. Sortland fiskarlag gir full støtte til Norges Fiskarlag sine innsigelser mot høringsforslaget. Laget mener at stopp / reduksjon i sjølaksefisket vil få store negative konsekvenser for dette viktige og tradisjonelle fisket, og er enige i at innskrenkningene bør komme i elvefisket. Sør-Trøndelag grunneier- og sjølaksefiskerlag (St-gsl) går sterkt i mot forslaget og viser til at reguleringen før sesongen 2008 har redusert fangstuttaket i sjøen med %. Den foreslåtte innkortingen til en periode fra på kysten vil i praksis bety det samme å forby sjølaksefiske med kilenot. Foreslått sesong for Hemnefjorden og Trondheimsfjorden vil langt på vei føre til at sjølaksefisket utfases også for disse områdene. Det vises til at fisket medfører økonomiske investeringer og er avhengig av økonomisk avkastning. St-gsl mener at kilenotfisket i fjorden utenfor Orkla og Gaula aldri har medført noen trussel mot laksestammene i de tilstøtende elvene. Videre er St-gsl svært opptatt at reguleringene i sjø og elv må ses i sammenheng. Fiskesesongen må avkortes i langt sterkere grad også for elvefisket. Sør-Varanger sjølaksefiskarlag (SVSL) ber myndighetene merke seg forskjellene og de begrensede muligheter de har for verdiskaping i Finnmark, og i særdeleshet å være oppmerksom på den negative økonomiske effekten reguleringene i sjølaksefisket har fått for kombinasjonsnæringer og lokalbefolkningen. De ber videre om at fisketidene for sjølaksefisket tilbakeføres slik de var t o m 2007 med; dvs kilenot 15. mai 4. august og krokgarn 1. juni 15. juli, med 4 dagers fiskeuke. SVSL mener at lakseforvaltningen ikke maktet å identifisere trusselfaktorene, og at oppdraget ikke utført slik det er pålagt av regjeringen. Laget mener derfor at ansvaret for sjølaksefisket må tas fra MD og DN slik at disse kan konsentrere seg de om reelle trusselfaktorene, blant annet elvefisket. Videre mener laget at fisket er flyttet fra sjø til elv, en ulovlig ekspropriasjon, og at gytemoden laks fanges og bestander knekkes på gyteplassene. SVSL mener også at tiden er overmoden for å stramme betraktelig inn i fisketider og antall sportsfiskere i alle norske lakseelver, uavhengig av gytebestandsmål i den enkelte elv. Det vises til at innstramminger i sjølaksefisket har pågått i 50 år, slik at statistikker og forskning fra disse årene må legges frem slik utviklingen av fangstmengder, fisketider og antall fiskere e elv og sjø kan sammenlignes. Videre mener laget at innskrenkinger av fisketid i sjøen i sterk grad har påvirket primærnæringsutøvernes muligheter til ekstra inntekt, 9

10 særskilt for de som utøver kombinasjonsnæringer som landbruk, reindrift, og fiske, inklusive sjølaksefiske. I stedet for å regulere sjølaksefisket på kysten etter den elva i Finnmark med størst nedgang i laksebestanden, mener SVSL at det må være klart mer positivt for laksebestanden å fiske på blanda bestander i sjøen, enn å tømme elver for enkeltbestander. Det er i sterkt nedfiska elver at den virkelige trusselen mot villaksestammen ligger. Videre omtales trusselen fra fang- og slipp-fiske, tyvfiske, bifangst ved marine fiskerier og ulike predatorer i sjø og elv. Laget mener at næringsfiske og fiske etter laks som kulturutøvelse i Finnmark fylke skal prioriteres foran sports-, turist- og fremmedfiske. Det understrekes at myndighetene må legge vekt på lokal kunnskap basert på generasjoners erfaringer og bruk av naturen, og hensynet til naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur og kyst- og fjordkultur, ref naturmangfoldloven 8. SVSL mener at fangsten av rømt fisk er redusert som følge av senere fiskestart, fordi oppdrettsfisken ble fanget tidlig i sesongen. De kommenterer også samarbeidet med russiske myndigheter, og mener det er meget krenkende at DN har tatt kontakt med Russland for å få utradert sjølaksefisket i Varanger og på kysten av Finnmark, og at dette med all tydelighet viser hvilke desperate metoder som tas i bruk for å fjerne sjølaksefisket. SVSL anbefaler at det opprettes en ny forvaltning, med regionale laksestyrer i samarbeid med Sametinget, dermed unngås topptung administrasjon som DN, Fylkesmannen og FeFo. Tana og Omegn sjølaksefiskeforening (TOS) stiller vi tvilende til hele reguleringsforslaget og uttrykker direkte mistillit til miljømyndighetenes forslag om reguleringer av laksefiske i sjøen og elvene i kommende sesong. TOS mener forslaget er et overtramp mot den sjøsamiske befolkningen, og at kulturen og levesettet ikke tåler dette. Det stilles spørsmål ved sammensetningen av det vitenskaplige rådet. TOS mener at rådet om forskjellige fisketider i Finnmark er lite gjennomtenkt og kan være splittende i små lokalsamfunn. TOS konkluderer med at de vil ha tilbake fisketidene fra 2007, og at det ikke bør innføres nye reguleringer før Finnmarkskommisjonen er ferdig med sitt arbeid. Videre krever TOS rett til konsultasjoner etter ILO-konvensjonen 169. Tormod K. Nilssen, Sortland, mener forvaltningen må lytte mer til sjølaksefiskerne og viser til at alt går i sykluser med gode og dårlige år. Dersom de foreslåtte reguleringstiltakene blir vedtatt, vil det bety slutten på sjølaksefisket, et fiske som ved siden av å være en grunneierrettighet, har stor kulturell og økonomisk betydning. Troms grunneier og sjølaksefiskarlag (TGSL) beklager sterkt at det nå foreslås nye reguleringer og innstramninger, uten at forvaltningen evaluerer de tiltak som er gjort. Det stilles et stort spørsmålstegn ved den sone- og detaljreguleringa som foregår i dag. TGSL ønsker å ta vare på og utvikle sjølaksefisket både som næringsfiske, matauk og i noen tilfeller rekreasjon. TGSL ber om at fisketiden settes tilbake til 2007-nivå, med tilbakeføring av det 4. fiskedøgnet som ble fjernet i Videre mener TGSL at laksefisket har hatt stor betydning for småbrukene langs fjordene, både økonomisk og kulturelt, og at dette ikke er blitt synliggjort i den dokumentasjon som så langt foreligger. TGSL vil på vegne av grunneierne i fjordene og på kysten av Troms på det sterkeste protestere mot de foreslåtte nye reguleringer og innstramminger. Videre etterlyser TGSL en helhetlig evaluering av de tiltak som er foretatt så langt, hvor også fredningsbestemmelsene for bl a oter og hegre tas med som et moment i forhold til opprettholdelse av villaksbestanden. Laget mener det må åpnes for fiske i Aursfjorden, da laksebestanden i Lakselva i Aursfjord består av smålaks som ikke beskattes i sjølaksefisket. TGSL mener videre at fisketiden må bli lik for elv og sjø. Videre mener laget at hele Troms fylke stiller likt med Vest-Finnmark angående bestand og oppnådde gytebestandsmål, og dermed skal behandles likt. De ber om fullt innsyn i behandlingen saken før forskriftene fastsettes. Trygve V. Christensen, Vardø, mener at laksender og andre predatorer er årsaken til bestandsnedgangen i Finnmark. 10

11 Vest-Agder fylkeslag av sjølaksefiskere vil videreføre gjeldende fisketid på fem uker, for å opprettholde en viktig kystkultur. Laget krever at fiskesesongen utvides når laksebestanden har bygget seg opp igjen. Vetlefjorden grunneigarlag mener det er nødvendig å forby fiske etter sjøørret i sjøen i reguleringsperioden. Laget viser til at sjøørreten er utryddingstrua i mange vassdrag i Sognefjordområdet, og at bestandene må opp på et langt høyere nivå dersom sjøørreten og sjøørretfisket skal ha ei fremtid. Laget viser spesielt til brakkvannsområde innerst i veltefjorden hvor det fanges betydelige mengder sjøørret, og mener det er helt klart at dette fisket har stor betydning for sjøørretbestandene. Vågarbrygga, Smøla i Møre og Romsdal, driver kilenotfisket som turistkonsept og har årlig overnattingsdøgn med lakseturister. Det vises t il at tidligere innskrenkinger har ført til avbestillinger, og at det har vært vanskelig å fylle opp med nye bestillinger. Den foreslåtte reguleringen får dermed økonomiske konsekvenser for bedriften. Ørsta kommune ser det som viktig at en tilpasser forskriftene for fiske etter anadrom laksefisk i sjø og vassdrag til ny kunnskap. De støtter forslaget til nye forskrifter som er basert på prinsippet om å redusere fiske på blanda bestander i sjø og tilpasse fisket til fastsatte gytebestandsmål i vassdrag. Videre påpekes de store utfordringene med oppdrettsnæringen, dvs. med lakselus og rømming. 11