Forslag til konsesjonsordning for sjølaksefiske

Transkript

1 Notat Fra: Til: Direktoratet for naturforvaltning Miljøverndepartementet Dato: Forslag til konsesjonsordning for sjølaksefiske 1. Innledning Bakgrunn og mandat Organisering av arbeidet Grunnlaget for fiskereguleringene Sjølaksefisket i Norge en kort historisk gjennomgang Grunnleggende mål og prinsipper Bestandssituasjonen og vitenskapelig rådgiving Sosioøkonomiske forhold Kvoter Forslag til konsesjonsordning Lovgrunnlaget Formålet med ordningen Krav til søker Fiskerett Bosted Aktiv fisker Kriterier for å prioritere søkere Økonomisk betydning Sjøsamisk kultur og kyst- og fjordkultur Nærmere om konsesjonsordningen, krav til søker og kriterier for tildeling Konsesjonsfritt sjølaksefiske Nærmere om krav til søker Nærmere om kriterier for å tildele konsesjon Vilkår knyttet til konsesjonene Endringer i konsesjonsperioden Saksbehandling Oppgavefordeling Tilpasning til Finnmarkseiendommen (FeFo) Avgifter Økonomiske, administrative og distriktsmessige konsekvenser Økonomiske konsekvenser Konsekvenser for distriktene Administrative konsekvenser Litteratur Side 1 av 20

2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat Forslag om å utrede en konsesjonsordning for sjølaksefiske ble fremsatt under behandlingen av St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Energi- og miljøkomiteen hadde følgende merknader som gjaldt laksefiske med kilenot og krokgarn: For å få til en begrensning av fiske på blandede arter vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, be Regjeringen vurdere en konsesjonsordning der grunneiere som har dette som en del av næringsgrunnlaget, fortsatt skal kunne fiske med kilenot mot at andre som ikke er avhengig av inntekter fra dette fisket, kan fases ut. På dette tidspunktet var prosessen med å revidere fisketidsforskriftene for laksefisket for en ny femårsperiode allerede kommet langt. Blant annet med bakgrunn i retningslinjer som var gitt i proposisjonen konkluderte Direktoratet for naturforvaltning med at fisketiden for sjølaksefisket måtte strammes betydelig inn i de fleste kyst- og fjordregioner. I løpet av prosessen ble det gjennomført flere konsultasjoner med Sametinget. Ny forskrift ble vedtatt i tråd med iverksettingsbrevet fra Miljøverndepartementet av 7. mai Av brevet fremgikk det også at det var blitt fattet et prinsippvedtak om innføring av en konsesjonsordning for sjølaksefiske:...som ledd i arbeidet med å forberede reguleringene for 2009 bes direktoratet om å utrede en konsesjonsordning for sjølaksefisket, jf også tildelingsbrevet for Konsesjonsordningen skal særlig ivareta hensynet til næringsfiske og samisk kulturutøvelse. Overgang fra krokgarn til kilenøter i Finnmark skal vurderes som del av utredningen, jf. St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Departementet ber direktoratet utarbeide et forslag til mandat og tidsplan for utreding av en slik konsesjonsordning. Vi ber også om synspunkter på organisering av arbeidet og på hvilke organisasjoner og etater som bør medvirke. Et forslag til igangsetting av arbeidet som er drøftet med de mest berørte aktørene bes oversendt departementet senest 15. juni. Det er lagt opp til at ordningen skal iverksettes fra og med fiskesesongen Arbeidet med mandat og tidsplan for utredning av en konsesjonsordning startet opp sommeren Etter to møter med de mest berørte organisasjonene ble et endelig forslag oversendt departementet. Det ble gjennomført flere konsultasjoner med Sametinget i løpet av prosessen med å fastsette mandatet. Miljøverndepartementet fastsatte i januar 2009 følgende mandat: 1. Det skal innføres en konsesjonsordning for sjølaksefisket fra og med fiskesesongen Den nærmere utformingen vil bli bestemt etter at saken er utredet. Som del av dette skal mulig bruk av kvoter vurderes. 2. Konsesjonsordningen skal ivareta næringsfiske, sjøsamisk kultur og kyst- og fjordkultur. Ordningen skal være tilpasset Finnmarkseiendommen som grunneier. Notat Side 2 av 20

3 3. DN skal belyse de økonomiske, administrative og distriktsmessige konsekvensene av forslaget til en konsesjonsordning. Mulige folkerettslige konsekvenser vil bli vurdert på departementsnivå. 4. DNs forslag bes sendt Miljøverndepartementet innen 1. april Departementet vil konsultere Sametinget før det treffes beslutning i saken. 5. Spørsmålet om utfasing av fisket med krokgarn skal ikke inngå i utredningen, men håndteres som egen sak. Departementet vil komme tilbake til dette. 1.2 Organisering av arbeidet Direktoratet har organisert arbeidet i et prosjekt og etablert en referansegruppe med deltagelse fra: Noregs grunneigar- og sjølakesfiskarlag, sjølaksefiskerne i Finnmark, Finnmarkseiendommen, Norges Bondelag, Noregs Fiskarlag og Sametinget. I tillegg har det vært arrangert utvidede møter der også Norske lakseelver, Norges skogeierforbund, Norges jeger- og fiskerforbund, Fiskeridirektoratet, Kommunenes sentralforbund og en felles representant for fylkesmennene har vært invitert. Fra og med det andre møtet har sjølaksefiskeforeningene i Finnmark vært representert med en felles representant. Sametinget har vært invitert til å delta på møtene og har blitt holdt løpende orientert om arbeidet med konsesjonsordningen. På de to siste av de fire møtene møtte Sametinget som observatør. I tillegg er det gjennomført formelle konsultasjoner i tråd med konsultasjonsforskriften. 2. Grunnlaget for fiskereguleringene 2.1 Sjølaksefisket i Norge en kort historisk gjennomgang Historien til sjølaksefisket i Norge er beskrevet i NOU 1999:9 Til laks åt alle kan ingen gjera? Sjølaksefiske med faststående redskap er i dag i praksis synonymt med fiske med kilenot, med unntak av i Finnmark der fiske med krokgarn fremdeles er tillatt. Kilenota har vært brukt i det norske sjølaksefisket siden ca 1840, da redskapen sannsynligvis kom til landet fra Skottland. Kilenøtene fungerer etter ruseprisnippet og fanger som regel fisken levende. Krokgarna ble først vanlige i perioden 1970 til Krokgarna fisker i større grad selektivt på mellomstor laks som i hovedsak er hunnfisk. Krokgarn masker fisken, som vanlige settegarn, og skader mer fisk. Med bakgrunn i en sterk bestandsnedgang ble det på 1980-tallet behov for å redusere beskatningen av laks. Krokgarna ble sterkere regulert enn kilenota og ble faset helt ut av det ordinære sjølaksefisket på kysten fra Troms til og med Rogaland i I resten av landet med unntak av Finnmark ble krokgarna avviklet i Drivgarnsfisket ble utviklet fra slutten av 1950-tallet, og stod i 1980 for over 50 % av den norske fangsten av laks. Dette fisket ble avviklet i Notat Side 3 av 20

4 Antall Årlig fangst (tonn) Den siste utviklingen i sjølaksefisket er vist i figur 1. Tidlig på 1990-tallet var det om lag 3500 aktive fiskere som rapporterte fangst, mens i 2007 var antallet fiskere mer enn halvert. I samme periode har den årlige rapporterte totalfangsten i sjøen holdt seg relativt stabil. Dette kan tyde på at fangst per fisker øker når antallet fiskere reduseres, selv om det ikke er mer laks tilgjengelig for fangst Sum vekt (tonn) laks Antall kilenot enkel Antall krokgarn enkel Antall fiskere med rapportert fangst Antall kilenot dobbel Antall krokgarn dobbel Figur 1. Utviklingen i antall fiskere, antall redskaper i bruk og fangst i sjølaksefiske for årene Hentet fra NINA rapport 406 (Kilde: Lakseregisteret/Direktoratet for naturforvaltning/statistisk sentralbyrå). Sjølaksefisket med faststående redskap har historisk sett hatt betydning for næring og bosetning langs kysten. Det er blant annet godt dokumentert at laksefisket i Sognefjorden en periode ga betydelig økonomisk avkastning 1, mens det i dag ikke er bestandsgrunnlag til å høste laks i fjorden. Beregninger av bedriftsøkonomisk lønnsomhet i 1997 og 2007 tilsier at sjølaksefisket i dag er mer å regne som en fritidsaktivitet for et flertall av sjølaksefiskerne, og i større grad er motivert av tradisjon og hevd av rettigheter enn økonomi. Endringen fra et næringsmotivert til et overveiende rekreasjonsmotivert fiske har skjedd over tid. Årsakene til dette er trolig sammensatt og kan til dels forklares med trekk i den mer generelle samfunnsutviklingen. Innkortinger i fiskesesongen som følge av et sterkt redusert bestandsgrunnlag i mange regioner og redusert lønnsomhet er viktige årsaker. Redusert lønnsomhet skyldes først og fremst reduserte priser på laks som følge av oppdrettsnæringens framvekst. I nyere tid er det etablert private ordninger der sjølaksefiskere har fått betalt for ikke å fiske. Dette ble for eksempel gjort en kort periode i Nordfjord på slutten av 1990-tallet, og det ble etablert i Trondheimsfjorden i s 1 Eggum, T. Laks i sikte! Skald forlag. Notat Side 4 av 20

5 2.2 Grunnleggende mål og prinsipper Regjeringen har som mål å bevare og gjenoppbygge laksebestander av en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmuligheter. Laksens leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes. Der dette ikke er mulig, skal trusselfaktorenes virkning på laksebestandenes produksjon, størrelse og sammensetning motvirkes eller oppheves gjennom tiltak. Påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold skal reduseres til ikke-skadelig nivå innen Den internasjonalt anerkjente føre-var-tilnærmingen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Ved inngrep og andre påvirkninger er utgangspunktet at den som forvolder skade på ressursen skal gjenopprette eller kompensere for skaden. Innenfor disse rammene skal lakseressursene forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere. Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 32 ( ) har Stortinget vedtatt at det er behov for dels betydelige innstramminger i laksefisket. Laksefisket skal baseres på de bestandene som utnytter produksjonskapasiteten fullt ut, og fiske på øvrige bestander bør begrenses i størst mulig grad. Dette er også i tråd med råd fra ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) og retningslinjer en har blitt enig om i NASCO (Den nordatlantiske laksevernkonvensjonen). I proposisjonen slås det videre fast at sjølaksefisket må reduseres og sannsynligvis fases ut i enkelte områder. Omstillingen i laksefisket vil bli krevende for de berørte aktørene, først og fremst fordi fangstene i sjø må reduseres mer enn fangstene i elvene. I regioner der effektene av å redusere fangstene i sjø og elv vil være av tilnærmet lik betydning for de aktuelle bestandene, må de samlede konsekvensene for de berørte lokalsamfunnene tillegges særlig vekt ved byrdefordelingen. Oppnåelse av gytebestandsmål må legges til grunn for reguleringene i laksefisket, og innslag av rømt fisk kan gjøre det nødvendig å styrke laksebestandene ut over det gytebestandsmålet skulle tilsi. 2.3 Bestandssituasjonen og vitenskapelig rådgiving Arbeidsgruppen for bestandsstatus for laks har i perioden 2000 til 2008 årlig utarbeidet rapporten Bestandsstatus for laks i Norge. Arbeidsgruppens rapport har sammen med en regionvis analyse av bestandssituasjonen utført av fylkesmennene dannet det faglige grunnlaget for fiskereguleringene. Ut fra nye faglige utfordringer og overgang til en mer kunnskapskrevende lakseforvaltning ble et bredt sammensatt Vitenskapelig råd for lakseforvaltning etablert i Rådet består av lakseforskere som til sammen dekker bredden i de relevante temaene for forvaltning av norsk villaks på en god måte. Rådet er tiltenkt en sentral rolle i å fremskaffe det faglige grunnlaget og gi vitenskapelige råd for reguleringene av laksefiske i årene som kommer. Arbeidsgruppen for bestandsstatus for laks videreføres under navnet Arbeidsgruppe for internasjonale laksesaker. Arbeidsgruppen har som hovedoppgave å forberede det norske bidraget til ICES sin arbeidsgruppe for laks og utarbeide en årlig oversikt over internasjonale trekk i bestandsutvikling og forvaltningen av atlantisk laks. Notat Side 5 av 20

6 2.4 Sosioøkonomiske forhold Sosioøkonomiske forhold knyttet til sjølaksefisket i Norge er belyst gjennom flere undersøkelser. Mørkved & Krokan gjennomførte en undersøkelse av inntekts- og kostnadsforhold i det norske sjølaksefisket med faststående redskap i 1997 og en analyse av norske sjølaksefiskere i Undersøkelsene, som er basert på spørreundersøkelser blant registrerte sjølaksefiskere, gir i tillegg til de bedriftsøkonomiske analysene også en god oversikt over andre sosioøkonomiske forhold knyttet til sjølaksefiske. I forbindelse med utredningsarbeidet ble det gjennomført en oppdatering av de bedriftsøkonomiske analysene fra 1997 med prisdata og indeksjusterte kostnadsdata for I 2007 ble det også gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot alle aktive sjølaksefiskere i Norge av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Undersøkelsen var del av et større prosjekt med et annet formål finansiert av Norges forskningsråd. Undersøkelsen viste seg å være meget relevant for det pågående utredningsarbeidet og belyser i stor grad de samme forholdene som undersøkelsene fra Mørkved & Krokan i 1997 og Som del av utredningsarbeidet fikk Norut Tromsø i oppdrag å vurdere sjølaksefiskets betydning for sjøsamisk kultur spesielt. Undersøkelsen baserer seg på en gjennomgang av tilgjengelig litteratur, intervjuer og en spørreundersøkelse blant aktive sjølaksefiskere i Finnmark og Nord-Troms. Sjølaksefisket i Finnmark er videre berørt i NOU 2008:5 om retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Utredningen omtaler kort historiske fangster, deltagelsen i fisket og reguleringen av fisketid og redskap. Nevnte undersøkelser og utredninger er nærmere omtalt senere i dette notatet. 3. Kvoter Bakgrunn I Norge har kvoter i hovedsak blitt brukt for å sette tak på sesongfangst i enkelte vassdrag eller antall fisk som fiskeren kan avlive pr døgn, uke eller sesong. Det er også gjennomført enkelte begrensete forsøk med å sette kvoter i sjølaksefisket. Kvotegruppa, som ble satt ned i etterkant av innstillingen fra Villaksutvalget (NOU 1999:9), konkluderte med at det ikke burde innføres en regulering av laksefisket i Norge basert på kvoter. Gruppa mente at fordelene med et slikt reguleringsregime ikke ville oppveie kostnadene ved økt administrasjon og kontroll. Det forelå heller ikke et tilstrekkelig godt prognoseverktøy til å fastsette kvoter med grunnlag i forventet innsig av laks. I Irland er laksefisket kvoteregulert, og det er innført et merkesystem som gjelder både for sjø- og elvefiske. All avlivet laks må merkes med et kodet merke og detaljer om fisken og fisket skal oppgis i ei loggbok. Loggboka må leveres inn når fiskekortet går ut eller når fiskesesongen er avsluttet. Hver sportsfisker får inntil 10 merker per år. Næringsfiskerne Notat Side 6 av 20

7 får et antallet merker som tilsvarer sin del av kvoten. Kostnaden med kvotesystemet i Irland har vært betydelige. DNs vurdering Ideelt sett burde uttaket av laks tilpasses variasjonene i innsiget av laks basert på prognoser. Kvoter kan være en del av et slikt reguleringssystem. Regulering av sjølaksefisket basert på kvoter har som nevnt vært vurdert tidligere av kvotegruppa. At deltagelsen i sjølaksefisket har vært vanskelig å forutsi fra år til år bidrar til å gjøre reguleringseffekten med kvotene usikker og spesielt vanskelig å administrere. Kontroll på antall fiskere gjennom en konsesjonsordning kan gjøre kvoteordningen til et mer anvendelig virkemiddel. Kvoter kan brukes til å differensiere mellom ulike grupper av fiskere. For eksempel kunne en tenke seg at næringsfiskere kan få en stor kvote, mens fritidsfiskere kan få en liten fangstkvote. Å innføre kvoter med dette som mål trenger ikke være avhengig av et godt prognoseverktøy. Etter hvert som prognoseverktøyet blir bedre kan kvotene justeres i forhold til årlige variasjoner i innsiget av laks i stedet for eller i tillegg til å justere fisketiden. Med kvoteregulering kan fiskeregimet gjøres mer fleksibelt for fiskeren, som kan velge å fordele fiskeinnsatsen og dermed fangsten over en lengre sesong. Det er flere vesentlige forskjeller mellom sjølaksefisket i Norge og Irland som må tas hensyn til om ordningen skal vurderes innført i Norge. I Norge er antallet sjølaksefiskere og fangsten større enn i Irland da kvotesystemet ble innført. I motsetning til i Irland blir bare en liten andel av laksefangsten i Norge omsatt gjennom etablerte mottak. Kontrollen med kvoter i de norske marine fiskeriene er også knyttet til omsetningsordningen. Dette tilsier at det kan bli vesentlig tyngre å administrere en kvoteordning for laksefisket i Norge enn i Irland, at kostnaden blir større, og at ordningen blir vesentlig vanskeligere å kontrollere. Gode kontrollmuligheter vil være helt nødvendig for å skape nødvendig tillitt til ordningen. Dersom det skal innføres kvoter må kvotene også fordeles på størrelsesgrupper av laks. I motsatt fall vil fangstuttaket i enda større grad skyves over på mellomlaks og storlaks, noe som vil bety et ytterligere økt uttak av hunnlaks. Dette er ikke forenelig med prinsippet om bærekraftig høsting og gjør det vanskeligere å oppnå gytebestandsmål. DNs anbefaling Det innføres ikke et reguleringssystem for sjølaksefisket basert på kvoter. 4. Forslag til konsesjonsordning 4.1. Lovgrunnlaget Hjemmel for konsesjonsordningen er gitt i Lov om laksefisk og innlandsfisk 38: Særlige bestemmelser om konsesjon: Kongen kan bestemme at det skal være konsesjonsplikt for bestemte fangstmetoder for anadrome laksefisk. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om adgangen til å få konsesjon og om vilkår som kan knyttes til den enkelte Notat Side 7 av 20

8 konsesjon. Myndigheten er delegert til Miljøverndepartementet ved kgl. res. 27. november 1992 nr Formålet med ordningen En konsesjonsordning for sjølaksefiske i Norge ble også utredet på 1980-tallet, men av ulike årsaker ble forslaget ikke vedtatt. Fordi det ikke har vært mulig å regulere deltagelsen, har nødvendige reguleringer blitt gjort ved å regulere fisketid og redskapsbruk. Dette har bidratt til at grunnlaget for å ha en nevneverdig næringsinntekt av fisket er falt bort i flere områder. Konsesjonsordningen vil først og fremst ha som formål å fordele fangst og vil i mindre grad regulere totalfangsten av laks. Det endelige mandatet for arbeidet med konsesjonsordningen favner i utgangspunktet vidt og åpner for at alle typer fiske og fiskere som eksisterer i dag i prinsippet kan tilgodeses. Med bakgrunn i merknadene fra Energi- og miljøkomiteen må ordningen legges opp slik at næringsvirksomhet prioriteres, samtidig som ingen utelukkes dersom bestandene tåler det. 4.3 Krav til søker Ordningen baseres på gitte krav som definerer hvem som kan søke om konsesjon, og kriterier som skal gi grunnlag for å prioritere mellom kvalifiserte søkere. Et eksempel på et absolutt krav vil være retten til å fiske. Med bakgrunn i sjølaksefiskets historie og betydning som distriktsnæring bør det også stilles krav til bosted og at søkeren har vært aktiv sjølaksefisker. Søkerne vurderes på bakgrunn av dokumenterbar aktivitet i perioden , som følger den siste femårige forskriftsperioden. For Finnmark er det foretatt en spesiell tilpasning (jf. kap. 6.2). Dersom fisket har inngått i en kompensasjonsordning, kan det i stedet dokumenteres at fisket er leid opp i minst to år i samme periode. Reguleringsregimet ble betydelig endret i sesongen 2008 og er dermed vanskelig sammenlignbart med tidligere år. Aktiviteten i 2008 og 2009 kan likevel tas hensyn til dersom det er vanskelig å fremlegge god dokumentasjon fra tidligere år 2. Fangst og innsats i sjølaksefiske kan variere betydelig mellom år pga av tilfeldigheter både i innsats og fiskeforhold. Det er derfor hensiktsmessig å se på aktiviteten over flere år. Søknad om konsesjon sendes til Fylkesmannen på fastsatt skjema innen den frist som er fastsatt. Dokumentasjon på fiskerett vedlegges søknaden. Fylkesmannen forelegger søknaden til uttalelse for de organ som direktoratet finner nødvendig. Dette kan være folkeregisteret, politi, oppsynsmyndighet, ligningsmyndighet og andre relevante organ. 2 Direktoratet har rettet en forespørsel til Statistisk sentralbyrå om fiskerne kan få bekreftet eget fiske dersom data ikke er slettet, og dette vil bli avklart om kort tid. Notat Side 8 av 20

9 4.3.1 Fiskerett Bakgrunn Retten til å fiske laks med faststående redskap i sjøen tilligger grunneier (jf. 16 i lov om laksefisk og innlandsfisk). En betydelig andel av sjølaksefiskerne leier fiskerett. I Finnmark leier annenhver sjølaksefisker fiskerrett, mens 40 % av fiskerne i landet for øvrig leier fiskerett. DNs vurdering Søkeren må ha rett til fiske som forutsetning for søknaden. Tradisjonelt har sjølaksfiske blitt utført enten ved å fiske på egen eller leid fiskerett. Ordningen bør legge opp til at denne praksisen kan fortsette samtidig som konsesjonene må være personlige og ikke kunne videreleies eller omsettes. Private ordninger som gir fiskeren kompensasjon for ikke å fiske bør imidlertid fortsatt kunne aksepteres. DNs anbefaling Det stilles krav om at søker dokumenterer fiskerett. Søkere med egen fiskerett likestilles med søkere med leid fiskerett. Konsesjonen gis til søkeren og kan ikke overdras eller omsettes Bosted Bakgrunn Sjølaksefiske med faststående redskap har tradisjonelt vært knyttet til annen virksomhet i primærnæringer, og det har i hovedsak vært fisket nær eget bosted. Også i 2007 fisket de fleste fiskerne (ca 70 %) fra egen fast bolig, mens nesten 30 % fisket med utgangspunkt i egen fritidsbolig. I Finnmark er det relativt vanlig at fiskere bor i en annen bolig som ligger nær fiskeplassen gjennom fiskesesongen. DNs vurdering Med bakgrunn i formålet med ordningen og sjølaksefiskets historiske betydning som del av kombinasjonsbruk langs kyst og fjorder, bør det stilles krav til fiskerens bosted i forhold til fiskeplassen, samtidig som det må være en viss fleksibilitet i forhold til administrative grenser. Dersom fisket utøves i kombinasjon med reindrift kan det gjøres unntak fra bostedskravet. DNs anbefaling Det stilles krav om at fiskeren må være bosatt i kommunen det fiskes i eller i nabokommunen, dersom fiskeplassen ligger nær bostedet. Dersom fisket utøves i kombinasjon med reindrift kan det gjøres unntak fra bostedskravet Aktiv fisker Bakgrunn Alle som skal fiske laks med faststående redskap i sjøen må registrere seg hos Fylkesmannen. Dokumentasjon på registreringen lagres i et register. Det er likevel slik at ikke alle fiskere som registrer seg fisker den aktuelle sesongen. Av 1480 registrerte fiskere i 2008 rapporterte 299 fiskere at de ikke hadde fisket, mens 96 fiskere ikke hadde gitt noen tilbakemelding til Statistisk sentralbyrå (SSB). Alle som har registrert seg skal levere fangstdagbok til SSB etter endt sesong. Fiskere som ikke har fisket skal melde fra om dette til SSB. Det er ikke krav om at fiskeren skal ta vare på fangstdagboka, og det Notat Side 9 av 20

10 kan være tilfeldig om boka er tatt vare på eller ikke. Primærdata med rapporter fra fiskerne blir i utgangspunktet slettet hos SSB. Direktoratet har rettet en forespørsel til SSB om fiskerne kan få bekreftet eget fiske dersom data ikke er slettet, og dette vil bli avklart om kort tid. DNs vurdering Det er rimelig å anta at personer sjølaksfiske har størst betydning for, enten som del av næringsgrunnlaget, kulturutøvelse eller friluftsliv, har deltatt i fiske i de senere år. Det er også rimelig å anta at personer som har sjølaksefiske som del av næringsgrunnlaget, er blant de fiskerne som har vært mest aktive. Med bakgrunn i rutinene for registrering og rapportering av fiskeinnsats og fangst kan det likevel være vanskelig å fremlegge dokumentasjon på om og eventuelt hvor mye en har fisket. Registrering bør derfor godtas som dokumentasjon på at søkeren har vært aktiv. Dersom det viser seg at fiskerne kan få dokumentert fiske og fangst for perioden hos SSB, skal dette brukes som dokumentasjon. Som nevnt kan fangst og innsats i sjølaksefiske variere betydelig mellom år pga av tilfeldigheter både i innsats og fiskeforhold. Det er derfor hensiktsmessig å se på aktiviteten over flere år. DNs anbefaling Det stilles krav om at fiskeren kan dokumentere å ha vært aktiv i minst to sesonger i perioden Dersom fiskerne kan få dokumentert fiske og fangst for perioden hos SSB, skal dette brukes som dokumentasjon. Dersom dette ikke kan framskaffes hos SSB, kan aktivt fiske dokumenteres gjennom fylkesmannens register og fangstdagboka. For Finnmark er det foretatt en spesiell tilpasning (jf. kap. 6.2). 4.4 Kriterier for å prioritere søkere Økonomisk betydning Bakgrunn I NINA rapport 406 Sjølaksefiske i med faststående redskap i 2007 går det fram at sjølaksefisket er delt i et hobby-/fritidsfiske og et næringsmotivert fiske. Rapporten bekrefter også konklusjonen fra Mørkved & Krokan om at sjølaksefisket i svært liten grad er et næringsfiske som drives med bedriftsøkonomisk overskudd. Når driftskostnader og avskrivinger er trukket fra vil nettoinntekten av fisket bidra lite i en vanlig norsk årsinntekt i dag. Fangsten utgjør et bidrag i fiskerens naturalhusholdning, men for de aller fleste fiskerne betyr salg av fisk lite økonomisk. Et næringsfiske må over tid drives med økonomisk overskudd, som all annen næringsvirksomhet. I en bedriftsøkonomisk analyse vil utgifter og inntekter ved fisket veies opp mot hverandre. Kostnadene med båt, drivstoff, nøter og arbeidstid utgiftsføres, mens inntektene består av salgsverdien av fangsten. I et historisk perspektiv har sjølaksefiske hatt betydning for kombinasjonsbruk på kysten og i fjordene, men undersøkelsene både i 1997 og 2007 viser at bare en liten andel av sjølaksefiskerne har et beregnet positivt bedriftsøkonomisk overskudd (dvs. næringsinntekt) av fisket. I undersøkelsen utgjorde dette 2,6 % av fiskerne, og selv om lønnsutgifter ikke ble lagt inn i analysen kom det fram at gjennomsnittlig lønnsevne var lav. Notat Side 10 av 20

11 Det er likevel en betydelig høyere andel av fiskerne som først og fremst anser seg som næringsfiskere (44 % i 2007-undersøkelsen). Dette fant også Mørkved & Krokan i I 2007-undersøkelsen ble fiskerne gruppert etter hvor stor brutto inntekt de hadde av laks som ble solgt. 38 % av utvalget hadde ikke solgt laks, mens 17 % hadde inntekt på under 5000 kr, 18 % på kr, 13 % på kr og 14 % på kr eller mer. Fangstene som ikke ble solgt gikk dels til eget bruk (45 %) og ble dels gitt eller byttet bort (15 %). Det var betydelige forskjeller mellom de som karakteriserte seg selv som næringsfiskere og de som karakteriserte seg selv som fritidsfiskere. Næringsfiskerne solgte ca 70 % av fangsten, mens fritidsfiskerne solgte mindre enn 40 %. Bruken av fangsten er også undersøkt av Norut spesielt blant organiserte sjølaksefiskere i Finnmark og Nord-Troms, med tilnærmet samme resultat som i NINAs undersøkelse. Det ble ikke påvist vesentlige forskjeller mellom sjøsamiske områder og landet forøvrig. Det så heller ikke ut til at laksen i større grad inngår i en bytteøkonomi i sjøsamiske områder enn det som er tilfelle for hele landet. Inntekt fra sjølaksefiske har tradisjonelt vært basert utelukkende på verdi av fangsten, og er dermed avhengig av antall kg laks og pris per kg. Det finnes noen få eksempler på at sjølaksefiskere har forsøkt å utvikle et turistkonsept der fisket selges som et opplevelsesprodukt. På denne måten kan sjølaksefiske generere mer inntekter enn verdien per kilo fisk, og inntekten avhenger ikke i samme grad av størrelsen på fangsten. I 2007-undersøkelsen kartla NINA også sjølaksefiskernes holdning til ulike reguleringstiltak. Et flertall av sjølaksefiskerne var i mot at det innføres konsesjonsordning og i mot at en eventuell konsesjonsordning skal prioritere de som driver fiske som næring. Sjølaksefiskere med bruttoinntekt av fisket på kr eller mer var mindre enig i påstanden om at en konsesjonsordning er uakseptabel enn fiskerne med lavere bruttoinntekt, og mer enige i påstanden om at næringsfiskerne skal prioriteres. DNs vurdering Formålet med ordningen tilsier at et viktig kriterium for prioritering mellom søkere må være hvor stor den økonomiske betydningen er for søkeren. Den økonomiske verdien for fiskeren kan måles på flere måter. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet kan være vanskelig å dokumentere, og et slik krav vil definere ut langt de fleste av dagens sjølaksefiskere. Mange sjølaksefiskere vil kunne ha en viss inntekt av fisket, selv om fisket drives med bedriftsøkonomisk underskudd. Hvor mye dette betyr for den enkelte vil variere, avhengig av faktorer som øvrig inntekt eller mulighet for alternativ inntektsgivende aktivitet. Dokumentasjon på fangst eller næringsoppgaven er den beste måten å dokumentere økonomisk betydning på. Brutto salgsverdi kan estimeres på bakgrunn av innrapportert fangst til SSB og markedspris for fisken. Ligningsattest vil ha begrenset verdi fordi den viser nettoinntekt etter fradrag, og sjølaksefiske er ikke nødvendigvis skilt fra annen inntekt innen primærnæringen. Med bakgrunn i tidligere nevnte rutiner for rapportering og lagring av fangstdata kan det bli vanskelig å dokumentere fangsten for en del fiskere. Som nevnt kan fangst og innsats Notat Side 11 av 20

12 i sjølaksefiske variere betydelig mellom år pga av tilfeldigheter både i innsats og fiskeforhold. Det er derfor hensiktsmessig å se på aktiviteten over flere år. Sjølaksefiske er sesongbetont og vil inngå i en eller annen form for kombinasjonsnæring sammen med annen primærnæring eller øvrig virksomhet/inntekt. Med bakgrunn i merknadene fra Energi- og miljøkomiteen bør også søkerens hovedinntektskilde tillegges vekt ved prioritering mellom søkere. DNs anbefaling Dersom det i en region søkes om flere redskapsenheter enn det fastsatte maksimumsantallet, skal i første rekke størrelsen på søkernes næringsinntekt fra sjølaksefiske i perioden legges til grunn ved prioriteringen. Det kan også legges vekt på sesongene 2008 og Næringsinntekt kan dokumenters ved å framlegge fangstdagbøker som viser innrapportert fangst til SSB (totalvekt i kg), næringsoppgave eller ligningsattest. Dersom SSB kan framskaffe dokumentasjon på at fiskeren har rapportert fangst, skal dette i stedet gjelde som dokumentasjonskrav for størrelsen på fangsten. For Finnmark er det foretatt en spesiell tilpasning (jf. kap. 6.2). Det gis ikke egne konsesjoner til turistfiske, men dette kan likevel inngå som et tilleggsargument for å få konsesjon. Det må forutsettes at det kan dokumenteres at sjølaksefisket inngår som en sentral del av virksomheten. I den første tildelingsrunden rangeres kvalifiserte søkere etter verdien av fisket. Ved retildeling av konsesjoner i senere konsesjonsrunder må næringsinntekt fra sjølaksefiske dokumenteres. Ved tildeling av konsesjoner til nye fiskere i senere konsesjonsrunder skal søkers tilknytning til primærnæringene og sjølaksefiskets potensielle betydning for inntektsgrunnlaget vektlegges. Nye søkere vil ikke vil ha fangst eller inntekt fra sjølaksefisket å vise til i den foregående perioden Sjøsamisk kultur og kyst- og fjordkultur Bakgrunn Sjølaksefiske har vært og er et element i kyst- og fjordkulturen i hele landet. I følge Norut har fisket i de sjøsamiske områdene også stor symbolsk betydning. Fisket har i dag liten materiell og økonomisk betydning både i sjøsamiske områder og i landet for øvrig. Det er ikke mulig å identifisere forhold som særmerker sjøsamisk kulturutøvelse i forhold til sjølaksefiske, sammenlignet med sjølaksefisket som element i kystkulturen i øvrige deler av landet. Det er heller ikke mulig å peke på grupper av utøvere eller nærmere avgrensede områder innenfor de sjøsamiske områdene, der sjølaksefisket er av spesiell betydning. Alle som bor i sjøsamiske områder anses derfor å utøve sjøsamisk kultur. Norut har også gjennomgått de samiske fiskerettighetene og konkluderer med at samene gjennom sin status som urfolk har særlige rettigheter. Det presiseres samtidig at en rettighet til laksefiske ikke er ensbetydende med en bruksrett dersom dette ikke er ressursmessig forsvarlig, og Norut viser til gjeldede forvaltningskrav for norske laksebestander. Dette er også understreket av Kystfiskeutvalget i utredningen om retten til fiske i havet utenfor Finnmark: Staten har uten tvil adgang til å foreta nødvendige reguleringer av fisket også i forhold til samiske interesser. Når reguleringene er Notat Side 12 av 20

13 begrunnet i hensynet til fiskeressursene, er reguleringene ikke et angrep på det materielle kulturgrunnlag, men tvert om en form for vern av dette kulturgrunnlag. Norut-undersøkelsen viser at sjølaksefiskerne I Finnmark og Nord-Troms legger mer vekt på at de utøver kystkultur enn sjøsamisk kultur. Mulige forklaringer på dette kan være at det er vanskelig å skille sjøsamisk kultur fra øvrig kystkultur, eller at en betydelig andel av sjølaksefiskerne i de sjøsamiske områdene ikke har samisk bakgrunn. Sjølaksefisket bidrar likevel til fortsatt bosetning og aktivitet i de sjøsamiske områdene og har betydning for å videreføre sjøsamisk kultur. DNs vurdering Sjølaksefiske har vært og er et element i den sjøsamiske kulturen og i kyst- og fjordkulturen. Samtidig er det ikke mulig å isolere betydningen av sjølaksefiske, nettopp fordi det inngår i en helhet sammen med en rekke andre element. Heller ikke i de sjøsamiske områdene synes en prioritering basert på kulturelle særtrekk ved fiskeutøvelsen, bosted eller etnisk tilhørighet å være hensiktsmessig. De kulturelle verdiene som er knyttet til dette fisket synes å bli best ivaretatt ved å sikre sjølaksefisket som en mest mulig lønnsom og derigjennom livskraftig aktivitet. En konsesjonsordning som prioriterer næring, samtidig som ingen fiskerettshavere utelukkes dersom bestandene tåler det, vil også bidra til å ta vare på sjøsamisk kultur og kyst- og fjordkultur. DNs anbefaling I ellers like situasjoner skal det legges vekt på spesielle kulturverdier knyttet til fisket. Spesielle kulturverdier kan være at fisket skal holde i hevd eller å gjenoppta lange tradisjoner. Basert på situasjonen til de bestandene det fiskes på i en gitt reguleringsregion, vurderes det om det kan åpnes for et begrenset konsesjonsfritt fiske på slutten av ordinær fiskesesong. 5. Nærmere om konsesjonsordningen, krav til søker og kriterier for tildeling En konsesjon kan omfatte inntil tre enkle eller tre doble redskapsenheter, men ikke flere enheter enn fiskeren maksimalt har vært registrert med i perioden For Finnmark er det foretatt en spesiell tilpasning (jf. kap. 6.2). Det fiskes på en begrenset ressurs som historisk har tilgodesett mange fiskere, og det settes derfor et øvre tak på antall redskaper per konsesjon selv om næringsfisket skal prioriteres i konsesjonsordningen. Kvoter er ikke anbefalt som et reguleringselement i konsesjonsordningen. Konsesjonene gis for en periode på fem år. De bør være flerårige for å gjøre ordningen forutsigbar for fiskeren og for å begrense administrasjonen. Konsesjonsperiodene samkjøres med de femårige fiskeforskriftene. Som grunnlag for nytt femårsregime blir det gjennomført en grundig bestandsevaluering, og det vil utgjøre det faglige grunnlaget for også å fastsette antallet konsesjoner/fangstenheter. En reguleringsregion er et geografisk avgrenset område med like reguleringsbestemmelser basert på bestandssituasjonen. Kysten og fjordene er fra før inndelt i regioner ut i fra geografiske hensyn, kunnskap om innsigsområdene og hvilke Notat Side 13 av 20

14 bestander det fiskes på. Inndelingen er basert på gjeldende kunnskap, og kan endres etter anbefaling fra det vitenskaplige rådet i laksesaker. Ved behov kan reguleringsregionene avvike fra denne regioninndelingen. Ordinær sesong er den fisketiden som ligger innfor perioden 1. juni 4. august. Det er prinsipielt viktig å skille mellom laksefiske etter villfisk og laksefiske med hovedformål å fiske opp rømt oppdrettsfisk. Generell sluttdato for fiske etter vill anadrom fisk har vært 4. august. Fiske etter denne datoen er et fiske rettet mot rømt oppdrettsfisk. Dette fisket omfattes ikke av konsesjonsordningen. 5.1 Konsesjonsfritt sjølaksefiske Konsesjonsordningen vil inngå i den samlede reguleringen av sjølaksesfisket, sammen med reguleringen av fisketid og redskap som er definert i egne forskrifter. Det vil være situasjonen for de bestandene det fiskes på som setter rammer for om og når det kan åpnes for fiske, og hvor mange redskapsenheter det kan fiskes med i den enkelte reguleringsregionen. Det kan i tillegg åpnes for et begrenset konsesjonsfritt fiske på slutten av fiskesesongen. Fisketider for konsesjonsbelagt og konsesjonsfritt fiske fastsettes separat. Normalt kan det bare åpnes for et konsesjonsfritt fiske dersom fisketidsrammen er utnyttet fullt ut for de som har fått konsesjon. Fisket etter rømt oppdrettsfisk om høsten og vinteren etter spesielle regler skal holde fram med gjeldende registreringsordning. Dette knyttes dermed ikke til konsesjonsordningen, som bare skal gjelde ordinært sjølaksefiske etter vill fisk. 5.2 Nærmere om krav til søker For å kunne komme i betraktning må søker være bosatt i den kommunen fisket foregår, eller i nabokommunen dersom fiskeplassen ligger nær bostedet. fiske fra egen grunn med fiskerett eller på fiskeplass som er leiet på åremål ha vært registrert som laksefisker av Fylkesmannen 3 eller kunne dokumentere at fisket har inngått i en kompensasjonsordning i minst to år i perioden Det kan også legges vekt på sesongene 2008 og ha sendt søknaden på fastsatt skjema slik at den er innkommet innen den frist som er fastsatt. For første tildelingsrunde i Finnmark (se kap. 6.2) skal tilsvarende dokumentasjon framskaffes for minst to år i perioden Det kan også legges vekt på sesongene 2010 og Dersom Statistisk sentralbyrå kan framskaffe dokumentasjon på at fiskeren har rapportert fangst, skal dette i stedet gjelde som dokumentasjonskrav for aktivt fiske og størrelsen på fangsten. Notat Side 14 av 20

15 5.3 Nærmere om kriterier for å tildele konsesjon Dersom det søkes om flere redskapsenheter enn det fastsatte maksimumsantallet i en reguleringsregion, skal søkernes inntekt fra fisket i perioden legges til grunn ved prioriteringen. Det kan også legges vekt på sesongene 2008 og Inntekt kan dokumenteres på følgende måter: Innrapportert fangst til SSB (totalvekt i kg), dokumentert gjennom fangstdagbøker 3. Næringsoppgave. Inntekt bekreftet av ligningsmyndighetene. I første tildelingsrunde i Finnmark (se kap. 6.2) skal i første rekke størrelsen på søkernes næringsinntekt fra sjølaksefiske i perioden legges til grunn ved prioriteringen. Det kan også legges vekt på sesongene 2010 og 2011 dersom næringsinntekt dokumenteres med næringsoppgave. Det skal også legges vekt på spesielle kulturverdier knyttet til fisket (for eksempel gjenoppta lange tradisjoner eller bruk av gammelt utstyr til fisket). Videre kan det legges vekt på at sjølaksefisket inngår i annen næringsvirksomhet (eksempelvis reiselivsprodukt), forutsatt at det kan dokumenteres næringsinntekt og at fisket er en sentral del av virksomheten. I den første tildelingsrunden rangeres kvalifiserte søkere etter størrelsen på søkerens næringsinntekt fra sjølaksefiske. Ved retildeling av konsesjoner i senere konsesjonsrunder må næringsinntekt fra sjølaksefiske dokumenteres. Ved tildeling av konsesjoner til nye fiskere i senere konsesjonsrunder skal søkers tilknytning til primærnæringene og sjølaksefiskets potensielle betydning for inntektsgrunnlaget vektlegges. 5.4 Vilkår knyttet til konsesjonene Det knyttes flere krav til fiskeren som får konsesjon enn det som har vært hjemlet i forskriften om oppgaveplikt og om redskaper. Framleie, utlån og overdragelse av konsesjonen er ikke tillatt. Kompensasjonsordninger for ikke å fiske omfattes ikke av dette forbudet. Konsesjonen kan bare benyttes av konsesjonshaver eller personer i dennes husstand. Det er også tillatt å benytte leid hjelp, etter forhåndsmelding til Statens naturoppsyn. Konsesjonshaver er ansvarlig for fiske som foregår i medhold av den gitte konsesjonen. I spesielle tilfeller kan Fylkesmannen gi tillatelse til at andre enn konsesjonshaver forestår fisket i deler av konsesjonsperioden. For direktoratet og fylkesmennene vil det være viktig å få fangstdata fra sjølaksefisket så tidlig som mulig, for å kunne vurdere tiltak i sesongen og for å komme raskt i gang med å evaluere fisket. Direktoratet har et internettbasert system for overvåkingsdata under utvikling, og dette kan på sikt egne seg også for rapportering av sjølaksefangster. Det legges derfor inn en hjemmel i forskriften slik at dette på et senere tidspunkt kan pålegges fiskeren. Notat Side 15 av 20

16 Det legges også inn en generell hjemmel om at direktoratet kan knytte ytterligere krav til konsesjonene. Vilkårene må være relevante for konsesjonsordningen og ikke uforholdsmessig belastende for konsesjonshaver. Konkrete vilkår og hjemler: Det kan knyttes vilkår til konsesjonen. Vilkårene kan suppleres og endres i konsesjonstiden. Den som får konsesjon har plikt til hver dag å føre dagbok over fangsten og hvert år sende skriftlig oppgave over fangsten til de tider og til de organ direktoratet bestemmer, samt å gi andre opplysninger som måtte bli pålagt av direktoratet. Direktoratet kan stille krav til løpende rapportering i sesongen og skal gis innsyn i fangstdagboka på forlangende. 5.5 Endringer i konsesjonsperioden Det kan oppstå situasjoner som gjør det nødvendig å endre fiskeregimet i konsesjonsperioden. I gjeldende retningslinjer for regulering av fisket etter laks og sjøaure er det forutsatt at reglene kan endres dersom bestandssituasjonen forandres og dersom endringen ikke kan utsettes til neste femårsrevisjon. Et slikt vesentlighetskrav bør også gjelde for konsesjonsordningen. Likevel vil det være uheldig å trekke inn konsesjoner i perioden. Dersom fisket må reduseres skal dette løses ved å redusere fisketiden. Dersom fisket kan utvides skal først fisketiden utvides inntil full fiskesesong før det blir åpnet for nye konsesjoner i perioden gjennom en supplerende tildeling. 6. Saksbehandling 6.1 Oppgavefordeling Fylkesmannen blir konsesjonsmyndighet og skal tildele konsesjoner innen de rammene direktoratet har fastsatt for hver reguleringsregion. Søknaden forelegges de organ som direktoratet finner nødvendig. Direktoratet kan fastsette retningslinjer for saksbehandlingen. Med grunnlag i rapporten fra det vitenskaplige rådet med bestandsanalyser og tilrådinger fastsetter direktoratet fisketider og hvor mange redskapsenheter som maksimalt kan benyttes i hver reguleringsregion. Tildeling av konsesjon etter denne forskriften vil være enkeltvedtak med klageadgang etter forvaltningslovens bestemmelser. 6.2 Tilpasning til Finnmarkseiendommen (FeFo) Bakgrunn Finnmarkseiendommen (FeFo) eier og forvalter det som tidligere var statens grunn i Finnmark. På Finnmarkeiendommen finnes over registrerte lakseplasser. I 2008 var det 318 registrerte fiskere på Finnmarkseiendommen. Samme år var det i følge Notat Side 16 av 20

17 registeret til Fylkesmannen registrert 334 fiskere på privat grunn i Finnmark. Noen av fiskerne fisker både på Finnmarkseiendommen og privat grunn. FeFo tildeler lakseplasser etter søknad. Regler for tildelingen blir fastsatt av FeFo s styre. Hovedvilkåret for å få tildelt lakseplass er at søker er fast bosatt i kommunen, men FeFo kan gjøre unntak ved særlige tilfeller, spesielt i for fiske i nabokommune og for reindriftsutøvere. Reglene legger opp til at sjølaksefisket skal være næring, i kombinasjon med annen primærnæring. Inntekten fra primærnæring(ene) bør utgjøre en del av søkerens totale inntektsgrunnlag. Opplysninger om dette innhentes fra skattemyndighetene. Det er også åpnet for fiske for å sikre bosetningen på avsides og næringssvake steder, og for å bidra til rekruttering av nye fiskere. FeFo tildeler fiskeren plass for tre år om gangen, men det inngås ny kontrakt hvert år mellom FeFo og fiskeren. Dette skjer etter et treårig rulleringssystem der en gruppe kommuner vurderes hvert år. DNs vurdering I følge mandatet skal konsesjonsordningen tilpasses Finnmarkseiendommen som grunneier. Dette kan tenkes oppnådd på flere måter. En grunnleggende forutsetning er imidlertid at FeFo som privat grunneier ikke kan stå for tildeling av konsesjoner. Den mest hensiktsmessige ordningen vil etter vår vurdering være at FeFo tildeler lakseplasser etter egne kriterier og rutiner for søknadsbehandlingen, med forbehold om at søkeren får konsesjon av Fylkesmannen. FeFo s liste over tildelte plasser sammen med nødvendig dokumentasjon oversendes så til Fylkesmannen, som er konsesjonsmyndighet. Fylkesmannen tildeler konsesjoner etter samme kriterier som ellers i landet, og behandler samlet søknadene fra private plasser og Finnmarkseiendommen. Fordelen med en slik ordning er at den følger samme prinsipper som ellers i landet, både med hensyn til at søker skal dokumentere fiskerett og at prioritering av søkere blir gjort etter de samme kriteriene. Ordningen innebærer at rutinene til FeFo må legges noe om, og at prosessen må framskyndes slik at plasstildelingen er ferdig innen søknadsfristen for konsesjon. Rulleringen mellom kommuner med hensyn til tildeling av plasser innebærer at det vil være behov for en overgangsordning. Fiskerne har en forventing om å kunne fiske i en treårsperiode selv om kontrakt må inngås for hvert år. De som har fått tildelt plass i år forventer å kunne fiske til og med sesongen Innføring av en konsesjonsordning forutsetter imidlertid at alle søkere i en gitt reguleringsregion skal kunne vurderes på samme tid. DNs anbefaling Det innføres en ordning der FeFo tildeler lakseplasser etter egne kriterier og rutiner for søknadsbehandlingen, med forbehold om at søkeren får konsesjon av Fylkesmannen. FeFo s liste over tildelte plasser sammen med nødvendig dokumentasjon oversendes så til Fylkesmannen, som er konsesjonsmyndighet. Det er behov for en overgangsordning der FeFo tildeler plasser i 2010 for to år og i 2011 for ett år, slik at alle områder kan fases inn i en samlet konsesjonsbehandling i Finnmark fra og med sesongen Det betyr at første tildelingsrunde i Finnmark blir for perioden Ordningen innebærer at første felles behandling for hele landet inkludert Finnmark blir først i Notat Side 17 av 20

18 I første tildelingsrunde i Finnmark kan konsesjon for fiske med kilenot og krokgarn bare gis til personer som har vært registrert med disse redskapstypene hos Fylkesmannen, eller som kan dokumentere at fisket har inngått i en kompensasjonsordning, minst to år i perioden I første rekke skal størrelsen på søkernes næringsinntekt fra sjølaksefiske i perioden legges til grunn ved prioriteringen. En konsesjon kan omfatte inntil tre enkle eller tre doble redskapsenheter, men ikke flere enheter enn fiskeren har vært registrert med i perioden Det kan også legges vekt på sesongene 2010 og 2011, men bare dersom næringsinntekt kan dokumenteres med næringsoppgave. Konsesjonen gjelder for fem år av gangen, med unntak av første periode som gjelder for tre år. 6.3 Avgifter Konsesjonsordningen vil føre til økte administrasjonskostnader for fylkesmennene og direktoratet. Det må vurderes om det bør innføres et saksbehandlingsgebyr. Dette kan eventuelt begrenses til de som får konsesjon. Vi foreslår at det innføres en redskapsavgift som erstatter dagens fiskeravgift for de som får konsesjon. Avgiften fastsettes gjennom den årlige behandlingen av statsbudsjettet og tilfaller fiskefondet på samme måte som fiskeravgiften. Dersom det åpnes for konsesjonsfritt laksefiske betales fiskeravgift etter spesifisert sats. 7. Økonomiske, administrative og distriktsmessige konsekvenser 7.1 Økonomiske konsekvenser De som får konsesjon vil få økte inntekter sammenlignet med en situasjon uten konsesjonsordning fordi fangsten skal fordeles på færre fiskere. De økonomiske konsekvensene for de aller fleste som ikke får fiske som følge av ordningen vil være små. 7.2 Konsekvenser for distriktene Ved å prioritere næringsfiskerne vil konsesjonsordningen blant annet bidra til å opprettholde driften ved gårdsbruk der sjølaksefiske i dag inngår i en kombinasjonsnæring, og dette vil være positivt for distriktene. Samtidig vil sjølaksefiskere som har minst inntekt av fisket måtte slutte å fiske. Selv om den enkelte som ikke får fortsette å fiske mister et gode, forventes det ikke at dette får nevneverdig effekt for bosetning i distriktene. Etter vår vurdering vil de samlede konsekvensene for distriktene bli positive. 7.3 Administrative konsekvenser Fylkesmannen er tiltenkt rollen som konsesjonsmyndighet og skal tildele konsesjoner inntil det antallet Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt for den aktuelle reguleringsregionen. Både direktoratet og fylkesmennene vil få økte administrative Notat Side 18 av 20

19 kostnader med konsesjonsordningen, og dette vil gjelde spesielt for første tildelingsrunde. Konsesjonsordningen skal tilpasses den øvrige reguleringen av laksefisket, og det vil spesielt være før ny femårig fisketidsperiode og konsesjonsperiode at det blir mer arbeid sammenlignet med dagens registreringsordning. Saksbehandlingen knyttet til tildelingen av konsesjoner og til klagebehandling vil medføre vesentlig økt tidsbruk sammenlignet med dagens registreringsordning. Innføringen av en slik ordning vil kreve betydelig arbeid med å informere fiskerne og for å tilrettelegge for tildeling og sikre lik behandling. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye tid fylkesmennene må bruke på administrere konsesjonsordningen, men det kan lages et grovt estimat på bakgrunn av et forventet antall søknader og erfaringene til FeFo med tildeling av lakseplasser på Finnmarkseiendommen. FeFo brukte i 2008 om lag 1000 arbeidstimer på sjølaksefiske, og det inkluderte behandling av 220 søknader om lakseplass, klagebehandling, oppdatering av lakseplassystemet og også noen befaringer. Alt inkludert gir dette et gjennomsnitt på om lag 4,5 timer per søknad. Ut i fra antallet fiskere som har registrert seg i perioden antar vi at det vil komme omkring søknader foran sesongen 2010 i fylkene sør for Finnmark. Det kan forventes at samlet saksbehandlingstid vil utgjøre ca. 120 ukeverk, som fordeles ujevnt mellom fylkene (se tabell 1). Foran sesongen 2012 forventes det omkring søknader om konsesjon i Finnmark, og det kan forventes at saksbehandlingstiden vil utgjøre ca. 90 ukeverk. Tabell 1: Fordeling av ukeverk ved første tildelingsrunde i fylkene sør for Finnmark før sesongen 2010 og for Finnmark før sesongen Fylke Ukeverk Aust-Agder 1 Buskerud 1 Finnmark 91 Hordaland 1 Møre og Romsdal 15 Nordland 16 Nord-Trøndelag 13 Rogaland 14 Sogn og Fjordane 9 Sør-Trøndelag 14 Troms 14 Vest-Agder 17 Vestfold 1 Østfold 3 Dette vil gjelde den første tildelingsrunden, og som nevnt kan det forventes mindre tidsbruk for kommende runder. Som følge av merarbeidet bør det vurderes å tilføre fylkesmennene mer ressurser til den første tildelingsperioden. Dette gjelder spesielt for Finnmark i forkant av sesongen Notat Side 19 av 20

20 8. Litteratur Antall fiskere, antall redskaper, fangst av laks fra Statistisk sentralbyrå. Bestandsstatus for laks i Norge og prognoser for Rapport fra arbeidsgruppe. Direktoratet for naturforvaltning, utredning De bedriftsøkonomiske aspektene ved sjølaksefisket en oppdatering av Mørkved & Krokan. Norut notat 1/2009. En analyse av norske sjølaksefiskere. Mørkved & Krokan Rapport til Direktoratet for naturforvaltning. Inntekts- og kostnadsforhold i det norske sjølaksefisket med faststående redskap. Mørkved & Krokan Rapport til Havbeiteprogrammet PUSH og Direktoratet for naturforvaltning. Til laks åt alle kan ingen gjera? Om årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. Norges offentlige utredninger 1999:9. Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Norges offentlige utredninger 2008:5. Sjølaksefiske i sjøsamiske områder rettigheter og kulturell betydning. Norut rapport nr. 1/2009. Sjølaksefiske med faststående redskap i Norge i Norsk institutt for naturforskning, NINA rapport 406. St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Notat Side 20 av 20