Saksframlegg Saksgang: Referanse Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 17. september 2015 SAK NR 28-2015 Orienteringssak Opplæring i driftsfase Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til orientering 2. Styret ber HDO forankre anbefalingen med KS 3. Styret ber HDO fremme saken som del av ADs orientering ved neste styremøte Gjøvik, 9. september 2015 Lars Erik Tandsæther Administrerende direktør Vedlegg Vedlegg 1 sak 28-2015 Opplæringskonsept i driftsfasen Side 1 av 1
Vedlegg 1 sak 28-2015 Opplæringskonsept i driftsfasen 1 Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjon Administrerende direktør anbefaler at HDO tillegges et ansvar for å lede/koordinere en sentral opplæringsavdeling tilknyttet HDO. Opplæringsavdelingen benytter innleie av faste representanter på tidsbegrenset avtale fra hvert enkelt RHF som har sin tilknytning i det operative miljøet i den akuttmedisinske kjede. Det er ikke utelukket at det også kan være representanter fra kommunene. Dette bør avklares i den videre dialogen med KS. I tillegg skal den sentrale opplæringsavdelingen gjennomføre kurs og videreutvikling av opplæringsmateriell på vegne av RHF og kommuner. Administrerende direktør anbefaler også at HDO viderefører ansvaret fra prosjektperioden med å drifte de tekniske opplæringsløsningene som skal kunne benyttes av både RHF og kommuner. 2 Faktabeskrivelse Prosjektgruppen bestående av de fire regionale prosjektlederne i innføringen og HDO, har opprettet en arbeidsgruppe som skal koordinere opplæringsspørsmål under landsdekkende innføringen på tvers av regionene. Arbeidsgruppen består av representanter fra alle RHF og HDO, og benevnes NNHO Nasjonal Nødnett Helse Opplæring. Prosjektgruppen ga denne arbeidsgruppen i oppdrag å belyse og anbefale hvordan opplæringen skal gjennomføres og hvordan ansvaret skal plasseres i driftsfasen, etter at prosjektfasen er over. Arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til opplæringsmodell. 3 Administrerende direktørs vurderinger I innføringsprosjektet fikk RHF-ene ansvar for å sikre gjennomføring av opplæringsplan som ble vedtatt av Helse og omsorgsdepartementets styringsgruppe for Nødnett (HSN). Opplæringsplanen bygger på en modell med et nasjonalt, et regionalt og et lokalt nivå. Det nasjonale nivået besluttet bl.a. faglig innhold, overordnet opplæringsplan og i samarbeid med Politihøgskolen utdannet områdeinstruktører og kvalitetssikret innføringen innen de enkelte områdene. Områdenivået skulle planlegge opplæringen i AMK-området med tilhørende legevaktdistrikter, lære opp lokale instruktører og kvalitetssikre og evaluere alle lokale sluttbrukerkurs. Det lokale nivået skulle gjennomføre sluttbrukerkurs og kvalitetssikre at lokalt opplæringsbehov ble dekket. Det har i etterkant av innføringen i den enkelte region ikke vært organisert noen sentralisert opplæring for kontrollrom og radiobrukere som er satt i drift. Hver enhet har selv hatt det fulle ansvar for å drive med opplæring, og sørge for å holde kompetansen på et forsvarlig nivå. I en undersøkelse utført av HDO våren 2015 kommer det frem at det er varierende hvordan denne opplæringen utføres. Det savnes også opplæringsfasiliteter for å gjennomføre opplæring på da mange kontrollrom ser at opplæring på skarpe arbeidsposisjoner kan være utfordrende. Det ble også pekt på at e-læringen må revideres og utvikles i forhold til hvordan den fremstår i dag, i tillegg nevnte flere at de savnet tilbud om kurs for å utdanne nye lokale instruktører/superbrukere, og kurs for nyansatte. Fase 0 har vært uten tilbud om opplæring siden prosjektet ble avsluttet. Behovet er i stor grad til stedet om man tar erfaringen med fulltegnet kurs etter under ett døgn da HDO organiserte ett lokalt instruktørkurs for fase 0 og 1 våren 2015. RHF enes prosjektgruppe ba derfor NNHO om å fremme et forslag på nødnettsopplæring etter prosjektfasen er over.
3.1 Opplæringsmodell NNHO anbefaler følgende modell for nødnettsopplæring etter at prosjektfasen er over: Den framtidige modellen, Nødnettopplæring etter at prosjektfasen er over, baserer seg på erfaringer fra innføringsprosjektet. Det er fortsatt behov for et sterkt sentralt ledd som skal bidra til ensartethet i den videre opplæring. Samtidig som opplæringsmiljøet regionalt og lokalt skal vedlikeholdes må en sikre etterveksten. Opplæringsmodellen for Nødnettopplæring etter at prosjektfasen er over skal sikre ensartet kjerneinnhold, men med rom for lokale tilpasninger. Modellen bygger på en sentral opplæringsavdeling som har forankring i det teknologiske sentrale driftsmiljøet for Nødnett helse Lokalt i det operativt miljøet i den akuttmedisinske kjede. Opplæring av sluttbrukere skjer ved hjelp av e-læring og bruk av sentrale opplæringsenheter med lokale instruktører, men med støtte av sentrale instruktører e-læring. Sertifisering utsjekk For å sikre at de ansatte har den nødvendige kompetanse, jf. lov og forskrift, kan det være aktuelt å innføre formelle sertifiserings utsjekksordninger.
3.2 Sentral opplæringsavdeling Modellen viser at den sentrale opplæringsavdelingen leverer fagkurs til lokale instruktører, som igjen sørger for sluttbrukeropplæring til de ulike brukergrupper. Den sentrale opplæringsavdelingen utdanner nye lokale instruktører, men kan også sørge for sluttbrukeropplæring. Sentral opplæringsavdeling består av personell med deler av sin funksjon enten i sentralt teknisk eller lokalt operativt miljø. Den andre delen av stillingen er i et formelt felles opplæringsmiljø. I sum fungerer de i 100 % stilling. Det overordnede arbeidsgiveransvaret er lokalt, men instruktørene er utleid til sentralt nivå i X % stilling. Det blir inngått en tidsbegrenset avtale om utleie. Stillingene blir derved finansiert ved en deling sentralt/lokalt. Illustrasjonen viser stillingsdeling 50/50 som et eksempel. De faglige kildene er fra det sentrale tekniske nødnettmiljøet og de operative miljøene. Dette danner basis av faget Nødnett helse. Grunnleggende pedagogisk kunnskap kan tilegnes fra ulike kilder. 3.3 Sentrale opplæringsenheter kontrollrom Et stipulert behov viser at en trenger tilgang 520 dager i en opplæringsenhet med 9 operatørplasser. Dette gir alle landets kontrollromsoperatører tilgang til 1 årlig fagdag i en opplæringsenhet. I tillegg gir det rom for at opplæring av nye kontrollromsoperatører basert på en turnover på 10 %.
Dagsbehov pr uke basert på 42 uker pr år fordelt på helseregioner: HSØ Vest Midt Nord Summert Dager/uke 5,4 3,5 1,5 2 12,5 De 3 sentrale opplæringsenhetene, hhv. HDO sine 2 enheter på opplæringssenteret på Gardermoen og enheten ved Justissektorens kurs og øvingssenter (JKØ) i Stavern videreføres. HDOs Nødnett helse opplæringssenter på Gardermoen er velegnet for dagskurs og for samhandlingstrening innad i helsetjenesten. Her kan en tilby fasiliteter slik at lokale instruktører kan komme med sluttbrukeropplæring og utdanning av lokale instruktører. Dette er den mest sentrale beliggenheten for en nasjonal opplæringsløsning med 10 minutters gange fra buss, tog og terminalbygningen på Oslo lufthavn. Opplæringsenheten for Nødnett helse på JKØ har gode og rimelige innkvarteringsmuligheter og er velegnet for kurs av flere dager varighet og samvirketrening mellom AMK og de andre to nødetatene. Basert på stipulert behov, og sett i lys av kostnadsbildet anbefale ikke, i nåværende fase, regionale opplæringsenheter. Dersom det reelle behovet overstiger dette, må en revurdere saken. 3.4 Opplæring av radioterminalbrukere RT-opplæring anses som mindre ressurskrevende mht. tilgang på relevant opplæringsutstyr og andre opplæringsfasiliteter. Antall nye RT- brukere vil anslagsvis være større enn antall kontrollromsoperatører. Opplæringen skjer desentralisert og krever mindre sentral koordinering og tilgang på sentralt utstyr. Dokumentet har derfor ikke gått i detalj på behov for RT-opplæring. Radioutstyret er enten i lokal eie eller blir utlånt av HDO-opplæring for gitt tidsperiode. Ambulansetjenesten i HF et er som enhet en «storbruker» av radioterminaler. Det er derfor formålstjenlig at ambulansetjenesten og evt. større legevaktsentraler anskaffer egne opplæringssett, som omtalt ovenfor. Inntil man av avklart behovet bør HDO ha ett klassesett á 10 pr. radiotype som er i bruk. I hovedtrekk blir erfaringen fra opplæringen i innføringsprosjektet videreført med mindre justeringer knyttet til faginnhold. Detaljer her faller utenfor rammen av dette dokumentet. 3.5 E-læring E-læring bør bestå av en fellesmodul som gir systemforståelse og overordnet bruk av sambandsprosedyrer. Videre kan det utarbeides egne moduler for de ulike brukergrupper. 3.6 Sertifiseringsordninger - utsjekk Både lov og forskrift pålegger virksomhetseier å sikre at de ansatte har den nødvendige kompetanse. Internkontrollforskriften sier klart bl.a. at virksomhetseier skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll ( 4c). Dette punktet må utredes videre i samarbeid med virksomhetsledere i RHF og kommuner som sitter med det formelle «sørge for ansvaret». 3.7 Organisering av teknisk utstyr, økonomi og personell Det anbefales å gjenbruke 10 plasser tilknyttet CICCS 408 for opplæring, CR431, som står fast på Gardermoen under prosjektperioden. Inntil behov for operatørplasser i fase 1 er fullstendig kartlagt
videreføres CR343, den gamle AOR løsningen som helse har benyttet siden fase 0. På sikt ønskes denne å avsluttes, og all opplæring skjer på CICCS-løsningen for å få ned driftskostnader. 3.8 Økonomi Årlig drift av sentralt senter Gardermoen/Stavern Totalpris (datakostnader, husleie, telefoni etc) Gardermoen 1 973 600 Totalpris (datakostnader, husleie, telefoni etc) Stavern 1 180 000 hvorav Amis-Transmed 700 000 Tot.sentr. 3 853 600 Dette fordrer overgang til 2 klasserom tilknyttet CICCS, kostnader med gamle AOR gjør at kostnadene ligger ca 1 million høyere til dette kan realiseres. Det er også gått ned til AMIS/Transmed på kun 1 av kontrollromsklassesettene. I opplæringsmodellen er det ønske om at benyttelsen av de sentrale opplæringslokalene ikke skal føre til noen kostnader i form av leie til HF og kommuner. Finansieringen av driften av disse opplæringslokalisasjonene og personell knyttet til den sentrale opplæringsavdelingen bes dekkes inn gjennom brukerfinansiering. Opplæringskoordinator og den sentrale opplæringavdelingen får ansvar for å fordele bruken av opplæringskontrollene ut mot alle RHF og kommuner. Inntil dette er tatt inn i brukerbetaling tar HDO en selvkostpris i bruk av lokalene og opplæringspersonell ved tilbud om kurs. I tillegg til driftskostnader kommer personalkostnader tilsvarende inntil 4 100% stillinger. 3 av disse er utlånsavtaler i inntil 50% stilling fra det operative miljø i det akuttmedisinske kjede, mens 1 av disse er 100% fast i HDO sin organisasjon. Det er ønskelig for å ha kontinuitet og rom for videreutvikling og kun ha tidsbegrensede avtaler på representanter fra RHF og kommune. Eksempelvis 1 år av gangen. 3.9 Personell Sentral opplæringsavdeling vil bestå av 1 100% stilling fast i HDO som opplæringsansvarlig som koordinerer RHF representantene, og i tillegg kan gjennomføre undervisning. 4 50% stillinger hvor personell blir leid inn fra RHF, i tillegg bør det kunne være mulighet for en 50% stilling med innleie for en kommunerepresentant dersom kommunene velger å samordne seg for å få til dette. Dette er ikke beskrevet konkret i opplæringsmodellen fra RHF, men HDO mener man bør åpne opp for at kommunene kan representeres om ønskelig. HSØ er i opplæring modellen gitt 2 50% representanter i den sentrale opplæringsavdelingen dersom dette er ønsket. Opplæringskoordinator i HDO får ansvar i å organisere og legge planer sammen med representantene fra RHF og kommune for en rettferdig fordeling av opplæringskapasietene og at alle kontrollrom får tilbud om opplæring i løpet av et kalenderår.