BACHELOR I VERNEPLEIE Informasjonshefte om praksis i vernepleieutdanninga

BACHELOR I VERNEPLEIE Informasjonshefte om praksis i vernepleieutdanninga 2.studieår Agnes M. Fotland

INNHALD INNHALD... 1 1. INNLEIING... 2 2. VIKTIGE DATOAR... 2 3. MÅL, ORGANISERING OG INNHALD I PRAKSIS... 3 3.1. Mål for praksis... 3 3.2. Organisering av praksis... 3 3.3. Innhald i praksis... 4 3.3.1. Helsefagpraksis... 4 3.3.2. Miljøpraksis... 4 4. SAMHANDLING OM STUDENTAR I PRAKSIS... 5 4.1. Høgskulen sine plikter overfor rettleiar... 5 4.2. Rettleiar: Ansvar og oppgåver... 5 4.3. Kontaktlærar- ansvar og oppgåver... 5 4.4. Retningslinjer for student i praksis... 6 5. SKRIFTLEG ARBEID... 6 5.1. Læreavtale... 6 5.2. Tiltaksplanen... 7 5.2.1. Viktige prinsipp for skriving av tiltaksplanen... 7 5.2.2. Disposisjon for tiltaksplan... 7 6. VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS... 9 6.1. Kriterium for vurdering... 9 6.2. Halvtidsvurdering... 9 6.3. Sluttvurdering... 10 6.4. Ved tvil om godkjenning... 10 1

1. INNLEIING Informasjonshefte om praksis i vernepleieutdanninga ved HiSF Vernepleiestudiet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har tre praksisperiodar. Dette informasjonsheftet er eit vedlegg til gjeldande studieplan for bachelorstudiet i vernepleie, og bygger på Rammeplan for vernepleieutdanninga (2005). Heftet gir utfyllande kommentarar, og informasjonen rettar seg mot studentar, rettleiarar og fagtilsette i høgskulen. I studieplanen finn du eigne emneplanar for dei ulike praksisperiodane. Studieplan, rammeplan og annan informasjon knytt til praksis finn du på www.hisf.no. Formålet med vernepleieutdanninga er å utdanne brukarorienterte og reflekterte yrkesutøvarar som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid saman med menneske med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvanskar som ønskjer og har bruk for slike tenester. Menneske med psykisk utviklingshemming vil framleis vere ei sentral målgruppe for vernepleiefagleg arbeid. Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og grunnlag for å søkje autorisasjon som vernepleiar etter lov om helsepersonell. Innhaldet i vernepleieutdanninga er teoretisk fagkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og relasjonskompetanse. Det er derfor nødvendig med integrering av teori og praksis gjennom heile studiet (Rammeplanen, UFD 2005). Læringsarbeidet i yrkesutdanninga skjer på fleire arenaer: - praksisfeltet - fagstudiet - samhandling, utforsking og refleksjon Praksisstudia skal bidra til at studentane får auka forståing for samanhengen mellom forsking, teori og praktisk arbeid. Praksisstudia må derfor vere planlagt og målretta, og leggje til rette for læring mellom anna gjennom tilrettelagt rettleiing. Rettleiar må være kompetent og primært vere vernepleiar (Rammeplan for vernepleieutdanninga 2005). Vernepleiestudentane skal tileigne seg kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som kan leggje grunnlag for personlig vekst og danning, og fungere som reiskap i yrkesutøvinga. Høgskulen har ansvar for å finne og lage avtalar med praksisplassane. Studentane kan komme med ønske om praksis. 2. VIKTIGE DATOAR Førpraksis-seminar: Praksisperiode: Oppfølging frå HiSF: - Telefonrunde til studentane i oppstarten v/ kontaktlærar. - Telefonrunde til rettleiarane i oppstarten v/ kontaktlærar - Praksisbesøk/halvtidsvurdering midtvegs v/ kontaktlærar 2

Skriftleg arbeid som skal innleverast i fronter Fristar LÆREAVTALE TILTAKSPLAN VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS STUDENTEN SIN VURDERING AV PRAKSISPERIODEN Alle delane av praksis er obligatoriske. Før og etterpraksisseminar er ein del av praksis. 3. MÅL, ORGANISERING OG INNHALD I PRAKSIS 3.1. Mål for praksis Kompetanse/læringsutbyte Etter å ha gjennomført emna skal studenten: Kunne vurdere behov for og gjennomføre grunnleggande pleie (= tilsyn eller stell) til brukarar av kommunale helse- og omsorgstenester Kunne gje heilskapleg omsorg Kunne sette tenestemottakar i sentrum og legge til rette for medverknad og/eller sjølvstyring Kunne nytte refleksjonsmodellar for å utvikle evne til å både vurdere, analysere, planlegge og gjennomføre handlingar Kunne kople teoriar frå samfunnsvitskap, miljøarbeid, naturvitskaplege emne og juss med problemstillingar frå praksis Kunne orientere seg om forskings og utviklingsarbeid innan desse fagtenestene Kunne arbeide sjølvstendig Kunne samhandle med andre Kunne dokumentere handlingar Kunne vurdere førebyggjande tiltak (arbeidsmiljø, miljømessige forhold knytt til individuelle problemstillingar, hygiene, forflytting, ulykker) Kunne gjennomføre eit skriftleg arbeid, der pasienten vert sett i fokus og syner både praktisk og teoretisk forståing for korleis pasienten sitt problem/sin vanskar kan løysast (Tiltaksplan) Kunne anvende kunnskap om sosialt nettverksarbeid 3.2. Organisering av praksis Studiet inneheld 48 studiepoeng med brukarretta praksisopplæring: - 9 veker praksis innan pleie- og omsorgstenesta i 4. semester - 11 veker praksis med personar med psykisk utviklingshemming i 4. semester - 10 veker prosjektpraksis i 5 semester 3

Høgskulen gir ikkje tilskot til deltaking på kurs/ seminar for student i praksis. 3.3. Innhald i praksis 3.3.1. Helsefagpraksis Pleie- og omsorgspraksis er ein sentral del av vernepleiarutdanninga. Før denne praksisen har studentane hatt undervisning i: Pleie og omsorg, hygiene og mikrobiologi, smerte, død, medikamenthandtering, tannpleie, ernæring, forflyttingsteknikk, førstehjelp, miljøarbeid, juss, psykologi, geriatri og gerontologi, anatomi, fysiologi, sjukdomslære, sosiologi, etikk, kommunikasjon og samhandling. I tillegg har studentane hatt innføring om velferdssamfunnet. Mål for pleiepraksis, desse er utarbeidd i forhold til arbeidsheftet. Studenten skal kunne: Vurdere pasienten sitt behov for pleie Utøve grunnleggande stell og pleie Ivareta hygieniske prinsipp Vise fagleg ansvar og yrkesetikk Vurdere og setje i verk førebyggjande tiltak Sjå eige rettleiingsbehov og ta rettleiing 3.3.2. Miljøpraksis Før denne praksisen har studentane hatt undervisning i: Brukarperspektiv og brukarstyring i samband med planlegging, grunngjeving, iverksetting og evaluering av tiltak for å betra brukarar sin situasjon. Studenten har hatt fokus på maktforholdet mellom brukar og hjelpar, samt arbeidet med eigne og andre sine verdiar og normer. Organisering av miljø og arbeidsmåtar som reduserer behovet for bruk av tvang og makt i arbeid med funksjonshemma med utfordrande åtferd, har hatt stort fokus. Analyser av meistringsnivå og vurdering av utviklingsmoglegheiter i samspelet mellom brukar og hjelpar og kunnskap om barn og unge og deira føresette har vore vektlagt. Studenten har lært kommunikative ferdigheitar i høve til brukaren, og utviklet evne til å arbeide i og saman med ulike typar grupper med ulike sosiale formål, bygd på respekt og empati. Studentane har tidlegare vore ute i pleie- og omsorgspraksis og skal ha kunnskap innan helsefag. I studieplanen er læringsutbytte for praksisperioden skissert. Disse vil i tillegg til arbeidsheftet danne grunnlag for evaluering av studenten. Arbeidsheftet består av ulike oppgåver/mål som studenten skal nå i løpet av praksisperioden: Generelle profesjonelle ferdigheitar Individuelle profesjonelle ferdigheitar Støtte og rettleie bruker Kontakt med pårørande/hjelpeverge 4

Fritid/arbeid Generelle ferdigheitar Relasjons-, og kommunikasjonsferdigheitar Rettleiing 4. SAMHANDLING OM STUDENTAR I PRAKSIS 4.1. Høgskulen sine plikter overfor rettleiar Høgskulen har ansvar for å tilby og leggje til rette for rettleiarsamling for praksisrettleiarar. Høgskulen betalar kost og losji, samt refunderer naudsynte reiseutgifter ved rettleiarsamlingane. Høgskulen har plikt til å halde kontakt med praksisplassen i praksisperioden, og skal arrangere ei halvtidvurdering til kvar student i praksistida. Kvar student får oppnemnd ein kontaktlærar som skal fungere som kontaktperson mellom praksisplassen v/ rettleiar, student og høgskulen. Praksis har ansvar for å oppnemne ein rettleiar. 4.2. Rettleiar: Ansvar og oppgåver For studenten og Høgskulen er det viktig å ha ein ansvarleg person på praksisplassen som følgjer studenten si faglege utvikling i praksistida praksisrettleiaren. Krav til praksisplassen og praksisrettleiar: Rettleiar skal ha 3-årig helse-/sosialfagleg høgskuleutdanning, helst vernepleier. Høgskulen ynskjer at rettleiar/praksisplass deltek på høgskulen sitt rettleiarseminar. Rettleiar har ansvar for å setje studenten inn i institusjonen sin organisering og arbeidsområde, og å finne eigna arbeidsoppgåver som stimulerer til læring og utvikling. Saman med studenten skal rettleiar utarbeide ein læreavtale over aktuelle læremål og planlegge rettleiinga. Rettleiar og student har ein forventningssamtale ved oppstart. Rettleiar har, før studenten kjem, valt ein brukar som studenten skal skriva tiltaksplan for. Rettleiarar skal gi rettleiing 2 timar per veke, med utgangspunkt i læreavtalen. Det er viktig for studenten sitt faglege læringsutbyte at den faglege rettleiingstida vert regelmessig - avtalt tid, plan for rettleiinga og at rettleiinga går føre seg utan avbrot. Rettleiar skal arbeide minst 50 % saman med studenten i løpet av praksisperioden. Rettleiar sender vurderingsskjema til kontaktlærar. 4.3. Kontaktlærar- ansvar og oppgåver Kontaktlærar gjennomfører praksisbesøk ved halvtidsvurdering. Oppgåver for kontaktlærar: Ringe studenten og rettleiaren på praksisplassen, i løpet av dei 2 første vekene, for å høyre korleis det går. Utover dette er student og rettleiar sjølvsagt velkomne til å ta kontakt. 5

Gje tilbakemelding på arbeidskrav: Studentane får munnleg tilbakemelding på læreavtalen av kontaktlærar. Tiltaksplanen er eit arbeidskrav. Det vert gitt skriftleg tilbakemelding. Halvtidsvurdering om lag midtvegs i praksis. Denne går føre seg på praksisplassen, saman med student og rettleiar. Dersom rettleiar melder om tvil kring godkjenning av praksis, skal kontaktlærar sikre at skriftlege rapportar er på plass før felles drøfting. 4.4. Retningslinjer for student i praksis Praksisperioden er obligatorisk og fråver vert berre godteke i samband med sjukdom og/eller permisjonar innvilga av Høgskulen eller praksisrettleiar. Fråver kan ikkje vera over 20 %. Studenten har 30 timar arbeidsveke og 7,5 timar lesetid/studiedag per veke. Dette gjeld og veker med «raude» dagar som til dømes 1. og 17 mai osv. Studiedagen skal avtalast med rettleiar. I praksistida følgjer studenten rettleiar ved praksisplassen si turnus, i den grad det er mogleg. Turnusplan skal skrivast av student og rettleiar. Studenten har teieplikt, jf. forvaltningslova. Nokre praksisplassar forventar at studenten legg fram politi-/vandelsattest. Studenten må rette seg etter vanlege normer og reglar som gjeld i arbeidslivet. Studenten har ansvar for å bringe inn tema og møte førebudd til rettleiing. 5. SKRIFTLEG ARBEID Høgskulen vil oppmode studentane til å nytte skriftlege verktøy som dagbok/ logg under heile praksisperioden (vedlegg). Vi vil også oppmode studentane og rettleiarane til å nytta dei som grunnlag for rettleiinga. Studentane skal i kvar praksisperiode levere 2 oppgåver til Høgskulen; læreavtale og tiltaksplan. 5.1. Læreavtale I starten av praksisperioden skal student og praksisrettleiaren utarbeide ein læreavtale. Læreavtalen er eit arbeidsverktøy for studenten sin læringsprosess i praksis. Det er utforma ein eigen mal for læreavtalen (jrf vedlegg). Læreavtale består av fire ulike læreområde som studenten skal utforme læremål i forhold til; kunnskap, ferdigheit, relasjonskompetanse/ personleg kompetanse og omsorgsideologiar/organisering/juss. Kunnskapsmål er mål som seier noko om kva slags kunnskap, forståing og innsikt studentane skal kunne tileigne seg på det teoretiske området i praksis. Ferdigheitsmål er mål som seier noko om praktiske ferdigheiter i forhold til yrket. Mål i forhold til relasjons- og /personleg kompetanse er mål som mellom anna seier noko om å bli bevisst eigen væremåte, kommunikasjon og samhandling med brukar, pårørande og samarbeidspartar. Mål i forhold til omsorgsideologiar, organisering og juss er mål som handlar om det å få tak i kva offentlige målsettingar og omsorgsideologiar som styrer verksemda. Dette kan vera døme på korleis mål på individnivå heng saman med eininga og verksemda sine mål. Vidare skal du syne kva lover og forskrifter som regulerer verksemda. Måla vil såleis kunne ha fokus på ulike sider av yrkesutøvinga som vernepleiar og hjelpe studenten til å sjå samanheng mellom teori og praksis. Læreavtalen skal kunne nyttast som eit reiskap både i 6

forhold til rettleiing og vurdering av praksis. Studentane kan endre læremåla i løpet av praksisperioden viss det er behov for det. Læreavtalen skal leverast i Fronter innan 14 dagar etter praksisstart. Studenten vil få ei munnleg tilbakemelding frå kontaktlærer i samband med praksisbesøket. Læreavtalen skal også regulere og avklare praktiske forhold i praksis som arbeidstid, lesedagar, og rettleiing. Det er forventa at studenten i størst mogeleg grad følgjer rettleiar si arbeidstid. I samband med rettleiing skal avtalen og sei noko om arbeids- og ansvarsfordelinga. I avtalen er det også viktig å få fram kva forventingar studenten har til praksisplassen og kva for forventingar rettleiar har til studenten. 5.2. Tiltaksplanen Tiltaksplanen er eit arbeidskrav i samband med praksis. Planen skal vera på 10 sider (pluss/minus 10 %), der innhaldsliste, litteraturliste og vedlegg kjem i tillegg. Linjeavstand 1 ½ og 12 pkt bokstavar. Skrifttype: Times New Roman. Studenten skal gjera greie for tiltak (t.d. innan opplæring, omsorg- eller miljøarbeid) i samarbeid med ein brukar som studenten har arbeidd med i praksisperioden. Tiltaksplanen skal ha fokus på utviklingstiltak som fører til endringar som betrar brukaren sin livssituasjon. Oppgåva skal vera metodisk, og studenten skal i så stor grad som mogleg nytte metodikken i Vernepleiens arbeidsmodell. Arbeidsmodellen illustrerer at vernepleiarens arbeidsmåte kan forståast som ein prosess der dei ulike fasane i modellen står i eit gjensidig forhold til kvarandre. Tiltaksplanen er eit hjelpemiddel for brukaren og arbeidet med denne skal vere målretta med problemstilling og mål/tiltak utarbeidd saman med brukaren. Opplysningar om brukaren, institusjonen eller tenesta skal anonymiserast slik at det ikkje er fare for brot på teieplikta som studenten er bunden av (Jf. Forvaltningslova 13). 5.2.1. Viktige prinsipp for skriving av tiltaksplanen Formålet med tiltaksplanen er dobbel. Studenten skal bl.a vise korleis han /hun kan jobbe systematisk, dokumentere, presentere behov og løysingar på ulike problemstillingar og gi dei val ein gjer ei teoretisk grunngjeving. Vidare er dette og ei oppgåve som skal vise at studenten har kunnskap om det å skrive ei akademisk tekst med dei forventingar det inneber til bl.a struktur, kobling av teori og praksis, tilvising til kjelde både i tekst og i form av litteraturliste. Studenten skal definerer sentrale omgrep i teksten som t.d kartlegging, analyse, problemstilling, mål osv. i starten av dei aktuelle kapitel. Tiltaksplanen er tenkt å vera eit verktøy praksisplassen kan nytte etter at studenten har slutta, og derfor skal den ikkje skrivast i eg-form. Det betyr at den skal ikkje være formulert som en rapport frå din praksistid. Kildetilvisning: Alle skal nytte APA 6th (http://www.jbi.hio.no/bibin/kog/kat/apa.pdf) http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx 5.2.2. Disposisjon for tiltaksplan 1.0 Innleiing: Kort om oppbygning av tiltaksplanen. Gje ein kort introduksjon i høve til val av brukar, avgrensing av arbeidsområde og val av problemstilling. Sei kort noko om anonymisering, teieplikt og samtykke. Det skal kome fram om det er samtykke frå brukar, hjelpeverge, verge eller føresette. Vis til aktuelle lovreglar og sentral litteratur som du har nytta i oppgåven. 7

2.0 Kartlegging: Kort introduksjon til kap 2. 2.1 Metode for kartlegging Skriv kort om korleis du har innhenta informasjon. Presenter t.d vernepleiens arbeidsmodell om du har nytta den. Bruk teori. 2.2 Presentasjon av data relatert til problemstillinga. Dette skal danne grunnlaget for analysen. Opplysningar om brukaren sine ressursar og utfordringar er og sentralt. Få fram ressursar hjå individet og i omgivnadane(hensikta er å kartlegge eventuelle potensielle ressursar i personens liv som kan nyttast slik at personane får det best mogeleg) NB. Det er viktig å få fram brukarens eller brukarrepresentantens beskriving av situasjonen. 3.0 Analyse: Vurder data opp mot aktuell teori for å belyse problemområde/utfordringar. På bakgrunn av innsamla data og relevant teori vil det i analysen utkrystallisere seg område som er aktuelle for brukar å arbeide vidare med. Analysen er slik grunnlaget for val av problemstilling, mål og tiltak. 3.1 Problemstilling: På bakgrunn av analysen skal du arbeide vidare med ei prioritert problemstilling. Grunngjevinga må klargjere kvifor akkurat denne problemstillinga er valt. Problemstillinga skal utarbeidast saman med pasient/brukar eller representantar for denne jf. samtykke. 4.0 Målval: Det skal utarbeidast mål og eventuelt delmål. Ta utgangspunkt i analysen og brukarens ønske og prioriter og grunngjev målvala. Måla skal forklare ønskja tilstand, eller ferdigheits- eller funksjonsnivå hjå brukaren. Mål skal utarbeidast saman med pasienten/brukaren (eller representantar for denne, jf. samtykke). Presenter måla kort og konsist. 5.0 Tiltak og plan for evaluering: Med utgangspunkt i måla skal det gjerast greie for kva tiltak som skal setjast i verk og korleis det/dei skal gjennomførast - ver konkret. Bruk teori og definer. Tiltak(a) skal utarbeidast saman med pasient/brukar (eller representant for denne jf. samtykke). Du skal fortløpande, etter kvart tiltak, presentere plan for gjennomføring og evaluering. Konkrete tiltak: Med grunngjeving relatert til teorien presentert i analysen Plan for gjennomføring: Kven, kva, når, korleis (i samråd med bruker og personale sine ressursar) Plan for evaluering: Korleis dokumentere for å kunne evaluere. Presenter dokumentasjons rutinar. 8

6.0 Evaluering og etisk refleksjon: Kort definisjon av evaluering og etisk refleksjon. 6.1 Evaluering vert knytt til grad av måloppnåing og vurdering av rammer, ressursar m.m som ein har hatt til disposisjon. Det er viktig at ein ikkje seier berre noko om resultatet, men også seier noko om prosessen. Trekk inn teori 6.2 Etisk refleksjon. Ta utgangspunkt i kartlegginga eller gjennomføring av tiltaket og vurder kritisk prosessen (kva som blei gjort, kvifor og kva som kunne vært gjort annleis) 7.0.. Avslutning: Kort oppsummering av kva du har jobba med. Vær konkret og relater det til problemstilling og tiltak. Sei gjerne noko om resultata og vidare progresjon. 6. VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS Vurdering skal vere ein kontinuerleg og obligatorisk del av praksisundervisninga. Praksis vert evaluert etter forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, 9.2.18 og vurderingskriterium i studieplanen. Studentane ved bachelorstudiet i vernepleie vert og omfatta av forskrift om skikkavurdering i høyere utdanning. 6.1. Kriterium for vurdering Studenten blir vurdert på grunnlag av: Læringsmål i praksis: I samband med praksis får studentane utdelt eit arbeidshefte der det er formulert mål for praksisperiodane. Studenten definerer og eigne læringsmål. Dette er med og dannar grunnlag for sluttvurderinga. Krav til nærvær på praksisplassen: Praksisperioden er obligatorisk og fråver vert berre godteke i samband med sjukdom og/eller permisjonar innvilga av Høgskulen eller praksisrettleiar. Praksisperioden inkluderer to seminar ved Høgskulen: Praksisførebuing og praksisoppsummering. I praksisperioden er maksimumsgrensa for fråver 20 %. Fråver ut over dette må avtalast med Høgskulen og praksisplassen. Det må også avtalast når og på kva måte eit eventuelt fråvær over 20% skal takast att. Studenten må rette seg etter vanlege normer og reglar som gjeld i arbeidslivet 6.2. Halvtidsvurdering Høgskulen gjennomfører ei halvtidsvurdering med student, rettleiar(ar) og kontaktlærar frå Høgskulen. Student gjer konkret avtale med rettleiar om tid og stad for besøket og avtaler vidare med kontaktlærer. Studenten leiar møtet og skriver eit kort notat frå møtet. Vi oppmodar rettleiar og student til å vurdere praksistida før praksisbesøket. Ta utgangspunkt i læreavtalen og arbeidsheftet. Dersom student eller rettleiar ynskjer eigen samtale med kontaktlærar i samband med praksisbesøket, må dette avtalast på førehand. Tidsramme: Vanlegvis 1 1/2-2 timar til kvart besøk Aktuelle tema på praksisbesøket kan vera Kort om tida fram til besøket. Ta utgangspunkt i: Drøftingar kring læreavtalen/ arbeidshefte samt evaluering av læreprosessen 9

Informasjonshefte om praksis i vernepleieutdanninga ved HiSF Bruk av rettleiingstida med m.a. arbeids- og ansvarsdeling Kopling teori praksis Utfordringar framover Aktuelle spørsmål kring evaluering m.v. På bakgrunn av møte skal student skrive ein plan for siste halvdel av praksis. Lever ein kopi til kontaktlærar og rettleiar. Student og rettleiar formidlar sine inntrykk, erfaringar så langt og får drøfta opplegg for vidare progresjon i læreprosessen. HiSF og praksisstad deler ansvaret for fagleg innhald og vurdering. 6.3. Sluttvurdering Med utgangspunkt i vurderingskriteria i studieplanen tilrår rettleiar praksis godkjent/ikkje godkjent. Eige vurderingsskjema skal nyttast (sjå vedlegg). Høgskulen vurderer skriftlege oppgåver/arbeidskrav og avgjer endeleg godkjenning/ikkje godkjenning av heile praksisemnet. 6.4. Ved tvil om godkjenning Ved tvil om godkjenning skal rettleier kontakte skulen, jf. Rammeplanen 5: Studenten skal halvveis eller seinast 3 veker før avslutta periode få ei skriftlig melding. Meldinga skal angi kva studenten ikkje meistrar, og kva krav som må oppfyllast for å bestå praksisstudia. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/åtferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikkje bestått sjølv om forutgåande tvilsmelding ikkje er gitt. Ved vurdering av praksisstudium nyttast karakteren bestått/ikkje bestått. 10