Tosterødberget videregående skole

Halden kommune PLANBESKRIVELSE for Tosterødberget videregående skole detaljregulering Nasjonal PlanId: G 686 Beskrivelse er datert: 07.07.2014 Dato for siste revisjon av beskrivelse: 21.11.2014 Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx

Innholdsfortegnelse SIDE 1 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN... 4 2 PLANOMRÅDET... 4 3 DAGENS SITUASJON... 5 4 EIENDOMSFORHOLD... 5 5 PLANSTATUS I OMRÅDET... 6 Kommuneplan og andre overordnede planer... 6 Godkjente reguleringsplaner... 6 Andre planer av betydning for planarbeidet... 7 6 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING OG PLANPROGRAM... 11 7 ANALYSE AV PLANOMRÅDET OG RELEVANTE PROBLEMSTILLINGER... 11 Dagens situasjon... 11 Lek og rekreasjon... 12 Landskap og fjernvirkning... 13 Trafikkforhold... 14 Lokalklima... 14 Universell utforming... 14 Biologisk mangfold... 15 VA-anlegg... 15 Kulturminner og kulturmiljø... 16 Eksisterende bebyggelse og anlegg... 17 8 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE SE EGET VEDLEGG.... 19 9 MEDVIRKNING OG SAMORDNING... 19 Forhåndsvarsling... 19 Sammendrag av merknader med tilhørende behandling av disse... 19 Barns medvirkning. Innspill og hvordan disse har påvirket løsningsforslaget... 22 10 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 23 Hovedgrep og bærende idé med løsningsforslaget... 23 Planområde med arealbruk... 23 Veisystemer, veityper og standard... 24 Parkering... 24 Bebyggelsen... 25 Materialer... 27 Uteareal... 34 Naturmangfold... 34 Universell utforming... 35 Energi... 35 Støy... 35 Kulturminner... 36 Teknisk infrastruktur... 36 11 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER... 37 2

Forslaget sett i forhold til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig areal- og transportplanlegging... 37 Forslaget sett i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen... 37 12 GJENNOMFØRING OG TIDSPERSPEKTIV FOR GJENNOMFØRING... 37 13 VEDLEGG... 37 3

1 Bakgrunn for reguleringssaken Hensikten med reguleringsarbeidet er å legge til rette for oppgradering av bygningsmassen ved Halden videregående skole, avd. Tosterødberget. Skolens kapasitet planlegges økt fra 24 elever til 32 elever. Eksisterende bygningsmasse er i dårlig stand og det planlegges bygging av ny skole hvor det meste av dagens bygningsmasse erstattes med nybygg. 2 Planområdet Fig. 1 Varslet planområde er innenfor den svarte streken. Planforslagets planområde er innenfor den røde streken. Hele g.nr./b.nr.:98/23 på cirka 85 daa ble varslet som aktuelt planområde. Planforslagets planområde omfatter nå kun deler av dette, tilsvarende et areal på om lag 30,4 daa. Se overstående illustrasjon. Bakgrunnen for den til dels vesentlige reduksjonen av planområdets utstrekning er at området som ble varslet til planoppstart i stor grad fulgte gjeldende tomtegrenser rundt skolen. Etter hvert som 4

planarbeidet skred frem ble det imidlertid klart at det ikke var ønskelig å regulere områdene nordvest for skolen i denne omgang. Siden området ikke skal utvikles eller bebygges er det vurdert som mest hensiktsmessig å la kommuneplanens arealformål være gjeldende. Alt areal som ikke lenger er en del av planområde benyttes til landbruk-, natur- og friluftsformål (LNF). En tilsvarende vurdering ble gjort for arealet langs Flintveien, sørvest på eiendommen. Området er markert som LNF-område i kommuneplanen. Skolen har ikke særskilt bruk for arealet, og trekker det derfor ut av reguleringsforslaget. Dagens planområde er i dag regulert til tjenesteyting, landbruk-, natur- og friluftsformål og bebyggelse og anlegg. Skolens bygningsmasse er fordelt på alle disse formålene. Siden området for bebyggelse og anlegg er begrenset, er tillatt utnyttelse innen feltene økt tilsvarende. Av samme grunn kan hovedbygget utgjøre en grunnflate på inntil 1000 m². Mønehøyden er satt til 10 meter. 3 Dagens situasjon Arealet benyttes per dags dato av Halden videregående skole, avd. Tosterødberget. Tosterødberget er et tidligere småbruk beliggende i Næridsrødområdet ca. 3 km nordøst for Halden sentrum. Studiestedet har i dag videregående opplæring for 24 elever med spesielle opplæringsbehov i utdanningsprogrammene Restaurant- og matfag (RM), Teknikk og industriell produksjon (TIP), Naturbruk (NA) samt Service og samferdsel (SSA). 4 Eiendomsforhold Oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det framkommer i kommunens eiendomsregister: Gnr/Bnr Eier 98/23 Østfold fylkeskommune 5

5 Planstatus i området Kommuneplan og andre overordnede planer Fig. 2. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planområdet er innenfor den røde stiplede linja. Planområdet er i Kommuneplanens arealdel, vedtatt 22.6.2011, avsatt til: Tjenesteyting Landbruk-, natur- og friluftsformål Bebyggelse og anlegg Planarbeidet er delvis i samsvar med Kommuneplanens arealdel. Godkjente reguleringsplaner Fig. 3. Reguleringsplaner i nærheten av planområdet. Planområdet er innenfor den røde ringen. Det foreligger ikke reguleringsplan for området, men en stor del av nærliggende områder er regulert, og da fortrinnsvis til boligområder, grønnstruktur samt offentlig eller privat tjenesteyting. 6

Andre planer av betydning for planarbeidet Fylkesplanen Østfold 2050 Fylkesplanen, Østfold mot 2050, er et strategisk dokument med en langsiktig horisont. Klima og folkehelse er to av vår tids største utfordringer og utgjør derfor hovedperspektivene i planen. Målene i planen avspeiler det langsiktige perspektivet, mens strategiene peker mot de tiltak som må settes i gang for å nå målene, både på fylkesnivå og i de fire regionene i Østfold. Det er utpekt oppfølgingsområder som skal prioriteres i den første 4- års-perioden: Kompetanseutvikling, fortetting, byutvikling og vern og transport og fysisk aktivitet. For et skoleanlegg vil flere av strategiene og målsetningene være relevante, både i et regionalt perspektiv, i kommunal sammenheng og for elevene ved skolen. Dette dreier seg hovedsakelig om å skape god livskvalitet og helse blant elever og ansatte, sikre tilgang på tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft, støtte utviklingen av personlige ferdigheter, ivareta klima, natur og kulturlandskap, m.v. Fig. 4. Fylkesplanens grense for fremtidig bebyggelse. Planområdet er innenfor den røde ringen. I fylkesplanen er det markert en overordnet avgrensing av områder der det tillates utbygging (grønn strek). Avgrensingen ligger tett inn mot dagens skolebygg, både ved tunet og bak mekanisk verkstedsbygg. Regjeringens handlingsplan for universell utforming (2005-2009) Barne- og likestillingsdepartementet har et ansvar for å fremme likestilling og motvirke diskriminering uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, hudfarge, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne. Gjennom denne handlingsplanen for universell utforming og økt tilgjengelighet bringer regjeringen både likestillingspolitikken og bærekraftpolitikken et viktig skritt videre. For personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet en viktig faktor for samfunnsdeltakelse. Fravær av tilgjengelighet virker diskriminerende. 7

Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming. Handlingsplanen skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved en ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Østfold er pilotfylke for universell utforming og for nye skolebygg vil hensynet til tilgjengelighet for alle ha særskilt betydning. T-5/99 Rundskriv tilgjengelighet for alle 29.12.1999 Formålet med rundskrivet er å synliggjøre og styrke funksjonshemmedes interesser i planleggingen etter plan- og bygningsloven samt gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta funksjonshemmedes interesser i sitt løpende arbeid med kommuneplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Rundskrivet skal gi grunnlag for å vurdere saker der funksjonshemmedes interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser samt gi fylkeskommunen og fylkesmannen mulighet for innspill og medvirkning i kommuneplanleggingen der det er nødvendig for å ivareta formålet med rundskrivet, og gi grunnlag for innsigelse fra berørt statlig fagmyndighet. Ved å ivareta funksjonshemmedes interesser i den kommunale planleggingen, sikres samtidig tilgjengelighet for alle. Estetikkveileder for Østfold Hensikten med estetikkveilederen er å gi regional rettledning om estetikk i forbindelse med utbygging og utvikling i landskapet mellom og rundt byene og tettstedene i Østfold. For det planlagte tiltaket vil det være nødvendig å gjøre vurderinger av hvordan nye byggverk forholder seg til naturgitte og bygde omgivelser, både internt på tomten og i nærområdet rundt. Regional plan for Folkehelse Østfold 2012-2015/2024 Planen tar utgangspunkt i følgende tre formål: 1. Folkehelse skal synliggjøres som et lokal- og regionalpolitisk satsingsområde i Østfold fylkeskommune og i alle fylkets kommuner. 2. Partnerskap, som Østfoldhelsa, og alliansebygging skal videreutvikles, og herunder mobilisere nye alliansepartnere også utenom det offentlige. 3. Den regionale plan er et virkemiddel for å nå målsettingene i fylkesplanen Østfold mot 2050 om en bærekraftig utvikling. For å imøtekomme de tre formålene framholder planen at det er nødvendig å vektlegge arbeid med kunnskap om folkehelse, og i forståelsen av begrepet «helse i alt vi gjør». Gjennom kunnskap og forståelse skal arbeidet forankres administrativt og politisk hos de ulike aktørene i Østfold, og derved motvirke en sektorisering av folkehelsearbeidet. 8

Skolen er en sentral arena for folkehelsearbeid og et sted der overordnede målsetninger kan settes planmessig ut i live, blant annet gjennom kroppsøvingsundervisning og fritidsaktivitet. Regionalplan Fysisk aktivitet 2011-2014 Planen beskriver og begrunner hvilke føringer som skal ligge til grunn for prioritering av de virkemidler østfoldsamfunnet har for å stimulere til økt fysisk aktivitet for flest mulig. Dette er føringer som dels er definert av nasjonale, regionale og kommunale myndigheter, dels av de aktuelle friluftslivs- og idrettsorganisasjonene samt av berørte brukerorganisasjoner (da særlig de som organiserer brukere med særskilte behov). I denne regionalplanen er det tatt utgangspunkt i sentrale mål definert i fylkesplanen. Kommuneplanen for Halden kommune 2011-2023 Plankrav Ihht. bestemmelsene i kommuneplanen 2011-2023 ( 2, jmf. PBL 11-9 nr.1) er det stilt krav til reguleringsplan som følger: I de områder som i kommuneplanen er avsatt til utbyggingsformål skal det utarbeides reguleringsplan før utbygging kan skje, med mindre tiltaket faller inn under unntakene i 3. 7 Utredningskrav i reguleringsplan Kommunen har stilt krav om at følgende forhold belyses og utredes ved utarbeidelse av reguleringsplaner (temaer som er aktuelle for denne planen i fete typer): a) Krav til universell utforming b) Naturtyper, grønnstruktur og biologisk mangfold c) Bruk og vern av verna vassdrag d) Miljøoppfølgingsplan e) Risiko- og sårbarhetsanalyse f) Energi og fjernvarme g) Kulturminner h) Krav til landskapsplan/utomhusplan og teknisk plan i) Trafikk 11 Parkering Ihht. bestemmelsene i kommuneplanen 2011-2023 ( 11) er det stilt krav til parkering som følger: b) Offentlig og privat tjenesteyting, herunder hoteller, idrettsanlegg, skoler, sykehus, fengsel og sikringsanstalt, teater eller andre servicebygg der spesielle forhold kan gjøres gjeldende skal det gjennomføres særskilt vurdering av parkeringsbehovet. Det stilles krav til tilfredsstillende parkeringsdekning. Det skal legges til rette for sykkel og MC-parkering. Kravet til antall parkeringsplasser fastsettes i reguleringsplan innenfor rammen av 0,1 til 0,6 plasser pr. ansatt/gjennomsnittlig antall besøkende. 9

I tilfeller der bokstav b) gir et kunstig høyt antall parkeringsplasser kan kommunen benytte skjønn i fastsettelsen av kravet til parkering. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal avsettes til bevegelseshemmede». Rapport om nasjonal målsetting om kulturminnevern, Kulturminner og kulturmiljøer, Riksantikvaren 2001 Riksantikvaren og Direktoratet for kulturminneforvaltning har utarbeidet en veileder om plan- og bygningsloven som verktøy i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer. De gjeldende nasjonale mål for kulturminnevernet, er: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Og: Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelse. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen, T-2/08 Retningslinjene stiller krav til at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles også krav om fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. I ny utgave av RPR presiseres det at regjeringen ønsker at retningslinjene skal håndheves strengere, og at barns interesser bør veie tyngre enn det som hittil har vært vanlig, i tilfeller hvor det er interessekonflikter. Et skoleområde er helt sentralt for hvordan lokalsamfunn planlegges for barn og unge. Retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, T 5/93 Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på løsninger som reduserer transportbehovet, samt legge vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Øvrige viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede samt tilknytning til hovedveinettet. Skoler påvirker reisemønstre og transportstrømmer i et område og har således vanligvis betydning for areal- og transportutviklingen lokalt og regionalt. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012) 10

Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veganlegg og næringsvirksomhet. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Bruk av støysoner som virkemiddel er et viktig element i retningslinjen. Støyforurensning kan ha betydning for utforming av bebyggelse, avbøtende tiltak og valg av arealbruksformål. Skoleanlegg kan både være støyutsatt og generere støy på egen hånd, hovedsakelig grunnet veitrafikk. 6 Krav om konsekvensutredning og planprogram Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens 12-10 første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. Planforslaget utfordrer ikke fylkesplanens grense for fremtidig boligbebyggelse og omregulerer ikke viktig LNF-areal. Det er også lagt til grunn at planområdets utstrekning er blitt vesentlig redusert siden varsel om planoppstart og at planlagte tiltak og gjeldende planområde i stor grad kun omfatter en videreutvikling av eksisterende skoledrift på Tosterødberget. LNF-områder som er uberørt i dagens situasjon forblir i all hovedsak uberørte i ny situasjon, enten som følge av at de videreføres som grønne formål i reguleringsplanen eller er blitt utelatt fra planområdet i forbindelse med endelig fastsettelse av planens avgrensing. Planforslaget er derfor vurdert ikke å falle inn under forskriftens virkeområde og skal derfor ikke konsekvensutredes. 7 Analyse av planområdet og relevante problemstillinger Fig. 5. Adkomst fra Flintveien. Foto: tegn_3 Dagens situasjon Området er i dag i bruk som skole og bosted for videregående elever. Skolens totale tomteareal (inkludert alt LNF-areal) er i kommunens kartverk målt til ca 85 daa. Planområdet er ca. 30,4 daa. 11

Ved Tosterødberget tilbys heldøgnsplasser med internat og fritidstilbud, men elever fra Halden og Aremark kommuner kan også søke vanlig dagtilbud. Internatene er organisert på 3 nivåer, avhengig av elevenes sosiale og praktiske ferdigheter. Elevene begynner på nivå 1 og kan så kvalifisere seg for et høyere og mer selvstendig nivå. Skolen har i dag full internatkapasitet. Fig. 6. De tre internatene. Foto: tegn_3 Fig. 7. Fotballbanen. Foto: tegn_3 Lek og rekreasjon Skolen har en fotballbane på området, samt tilgang til en gapahuk i skogen like ved. Disse benyttes flittig av skolens elever. Fotballbanen benyttes og av barn og unge i nærmiljøet. Det er en viktig målsetning for skolen å la skoleområdet være en del av lokalsamfunnet. 12

Fig. 8. Området sett fra nord. Foto: tegn_3 Landskap og fjernvirkning Bygningene ligger i et stort og åpent landskap som avgrenses mot nord av skog og markagrense. Mot boligfeltene i Asakveien (øst) og Toppveien (sørvest) danner terrenghøyder en naturlig og til dels vegetasjonsrik avgrensing. Deler av skolens areal er et av flere landbruksareal i nærheten. Skolen har gitt uttrykk for at de har større areal enn de har behov for, og derfor problemer med å skjøtte arealet tilfredsstillende. De har tidligere forpaktet bort de dyrkbare områdene til lokale gårdbrukere. Arealet mellom skolebygningene og internatene er regulert til LNF. Dette området beskrives av skolens ledelse som vått, og at det derfor ikke kan benyttes til landbruksformål. Planområdet er svakt hellende - det faller 5 meter fra nord mot sør, og ligger i foten av en skogkledd forhøyning i landskapet. Denne forhøyningen, kalt Tosterødberget, ligger ca. 30 m høyere enn planområdet og kan sees fra noe avstand da terrenget ellers er relativt flatt. Det står flere gamle frukttrær på tomta, særlig like ved ankomsten til skolen, sør for administrasjonsbygningen. Frukttrærne bærer frukt, og benyttes av restaurant- og matfag. Frukthagen har betydning for utearealets kvalitet og ansees som viktig å bevare i planprosessen. 13

FLINTVEIEN Fig. 9. Planområdets har en skjermet beliggenhet. Trafikkforhold Planområdet ligger skjermet til, i Flintveien, en boliggate med adkomst fra Asakveien (Riksvei 109). Flintveien er adkomstvei for 16 boliger samt skolen og internatet, og trafikken kan beskrives som beskjeden. Det er ikke kjent at Flintveien er spesielt utsatt for ulykker. De to nærmeste bussholdeplassene Blokkveien og Næridsrød - ligger henholdsvis ca. 350 meter og 450 meter unna planområdet. En del av elevene bor på internat innenfor planområdet, og er stort sett i en aldersgruppe som eventuelt kun kan kjøre moped. De har derfor ikke et utpreget stort behov for parkering. Skolens ansatte ca. 30 hel- og deltidsstillinger - benytter asfalttunet foran skolebygningene som parkeringsplass. Lokalklima I følge snl.no (Store norske leksikon) er herskende vindretning i Østfold fylke fra nord til nordøst om vinteren, og fra sør til sørvest om sommeren. Været er preget av en viss terrengskjerming mot stigende terreng i nord og øst. Mot sør og vest faller terrenget og åpner seg gradvis mot Ringdalsfjorden og havnebassenget. Middeltemperaturen for januar er fra 3 til 5 C, ytterst på kysten kommer den opp i ca. 1 C. For juli er middeltemperaturen 16 17 C. Årsnedbøren er stort sett 700 800 mm, med maksimum sensommers eller om høsten. Det høyereliggende terrenget i øst gjør at det faller lite snø. Mild luft som lett trenger inn fra sjøen, gir ofte smelting. Det vurderes at skolen har gode solforhold. Universell utforming Eksisterende bygningsmasse tilfredsstiller ikke dagens krav til universell utforming. 14

Biologisk mangfold Artskart / Naturdatabase v/ Direktoratet for naturforvaltning har ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. I følge kartdatabasen til miljødirektoratet er det registret en rødlistet art øst i planområdet, ca. 40 m nord for skolebygningen. Arten heter Fraxinus excelsior (Ask), ble observert i 2004 og er kategorisert som nær truet. Plasseringen er vist nær internatbyggene. Nyere bilder viser imidlertid ingen trær med tilsvarende plassering som det asken skal ha, vi går derfor ut fra at treet er tapt i forkant av reguleringsprosessen. VA-anlegg Halden kommunes ledningskart viser at det ligger vann- og avløpsledninger langs eksisterende intern vei. Nettstasjonen i området har ikke ledig kapasitet. Fig. 10. Utsnitt VA-nett Grunnforhold: Planområdet ligger under marin grense, og geologiske rapporter viser både bart fjell/tynn overdekning og marine avsetninger. På grunn av dette og områdets viktige samfunnsfunksjon, faller planforslaget innen kategori 4 i NVEs veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Det utføres derfor 3.mannskontroll av geologisk prosjektering, både i reguleringsprosessen og under byggesak. 15

Fig 11. Det gamle våningshuset, fasade sørvest. Foto: tegn_3 Fig. 12. Det gamle våningshuset, fasade nordøst. Foto: tegn_3 Kulturminner og kulturmiljø Tosterødberget er et tidligere småbruk som trolig ble bygget i 1863. Gården ble drevet som gårdsbruk frem til 1961, da virksomheten som skole for vanskeligstilt ungdom begynte. Kun det gamle våningshuset har status som verneverdig. Slik bygningen står i dag er det bare eksteriøret som har igjen noe av sitt opprinnelige utseende. Fylkeskonservatoren vil derfor ikke motsette seg at det gamle våningshuset endres eller rives slik at man kan få en mer hensiktsmessig drift av skolen. Det forutsettes at det under bygge-/rivearbeidene foretas en grundig fotodokumentasjon av bygningselementer og konstruksjon. Denne dokumentasjonen skal oppbevares i kommunens eget byggesaksarkiv. Det arkeologiske registreringsarbeidet ble gjennomført i løpet av uke 47 og 48, 2014. Det ble gjort funn av tre forhistorisk anlegg i bakken; en kokegrop, ett stolpehull og en udefinerbar grop. Alle anleggene ble undersøkt og fjernet under registreringen. 16

Eksisterende bebyggelse og anlegg Planområdet består av et gammelt gårdstun med tilhørende gårdsbygninger samt flere nybygg. Samlet fotavtrykk på eksisterende bygningsmasse er oppgitt til 1940m² (inkl. boliger, plasthall og drivhus). Anlegget er sammensatt av 13 ulike bygg. Bygningene er i samsvar med omliggende boligbebyggelse utformet med saltak. Alle byggene er tilstandsvurdert av Norconsult i forbindelse med en mulighetsstudie som er utført i forkant av reguleringsprosessen. N Fig. 13. Flyfoto fra Finn.no. Skolebygningene er farget rødt og nummerert. Utearealene har sorte tall. Tilstandsvurdering Bygningsmasse Dagens bruk Tilstand/ foreslått tiltak 1. Det gamle våningshuset - Administrasjon og kontorer - Kjøkken for RM - Spiserom for alle elevene Dårlig tilstand. Foreslås revet. 2. Tunet - Vognskjul - Undervisning for NA Ok tilstand, men foreslås revet for å gi plass til nytt undervisningsbygg. 3. Garasje 4. Skolestua - Undervisningsrom for SSA. Dårlig tilstand. Foreslås revet. 5. Garasje 17

6. Bilverksted - Mekanisk verksted for TIP. Ok tilstand. Foreslås utbygd for å gjøre arealene mer funksjonelle. 7. Nystua - Internat Ok tilstand. Tenkes bevart. 8. Midtstua - Internat Dårlig forfatning (Moelven brakke). Problem med råte. Vurderes revet på sikt. 9. Toppen - Internat - Vaktmesterverksted Dårlig forfatning Vaktmesterverkstedet med sitt utstyr er positivt. Internatet vurderes på sikt revet. 10. Gartneri - Gartneri Ok tilstand. Tenkes bevart. 11. Vognskjul Ok tilstand. Tenkes bevart. 12. Garasje Ok tilstand. Tenkes bevart. 13. Diskotek - Fritidsbygg. En gave til skolen. Funksjonen ansees som positiv av elevene. Ok tilstand. Tenkes bevart. Utearealer Dagens bruk Tilstand/ foreslått tiltak 14. Fotballbane - Hyppig brukt av elevene. Går tapt. Erstattes på uteareal nr. 15. 15. Restareal jordbruk - Sump. Ikke i bruk. Fotballbane etableres som erstatning for tap av eksisterende bane. 16. Frukttrær - Gammel frukthage. Bør sikres at dette arealet forblir ubebygd. 18

8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Se eget vedlegg for ROS-analyse datert 28.10.2014. Det ble identifisert 11 mulige hendelser i forkant av analysen. Tema: Risikovurdering 1. Masseras/-skred Middels risiko 6. Radongass Middels risiko 14. Kulturminne/-miljø (nyere tids) Middels risiko 9. Sårbar flora Lav risiko 13. Forminner (afk) Lav risiko 23. Område for idrett/lek Lav risiko 33. Høyspentlinje (em stråling) Lav risiko 38. Støy og støv fra trafikk Lav risiko 39. Støy og støv fra andre kilder Lav risiko 44. Ulykke i av-/påkjørsler Lav risiko 45. Ulykke med gående/syklende Lav risiko 46. Ulykke ved anleggsgjennomføring Lav risiko Det er generell lav/middels risiko i området. Hendelser med middels risiko foreslås alle med avbøtende tiltak som vil senke risikoklassifiseringen. Unntaket er rivning av nyere tids kulturminner. Rivningen anses som nødvendig for å kunne gjennomføre tiltaket. 9 Medvirkning og samordning Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert 26.11.2013 i Halden Arbeiderblad. Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til følgende: Grunneiere Naboer Østfold Fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Statens vegvesen, Region Øst NVE Region Øst Fortum distribusjon Østfold Energi Telenor AS Naturvernforbundet i Halden Haldenvassdragets Brukseierforening Sammendrag av merknader med tilhørende behandling av disse 19

1. Fylkesmannen i Østfold minner om at kommunen skal registrere arealendringer i KOSTRA og at størrelsen på arealbruksformålene derfor bør fremgå i planbeskrivelsen. Fylkesmannen peker på at arealbruk som ikke er i samsvar med kommuneplanen i prinsippet skal vurderes ved ny kommuneplanrullering. I gjeldende plan har det vært fokusert på fortetting i bysentrum og arealøkonomisering. Nye byggeområder, med formål som krever økt bruk av privatbil, har bare vært åpnet for i spesielle tilfeller. Vil være negative til ny omdisponering av LNF-områder innenfor planperioden. Fylkesmannen viser også til evt. krav om konsekvensutredning. Fylkesmannen har for øvrig ikke merknader til skoleformålet og øvrige avklaringer av arealbruken. Fylkesmannen forventer at det legges stor vekt på høy utnyttelse av arealene. Forbruket av dyrket mark nå må reduseres til et minimum. Der dyrket mark inngår i planområdet må det derfor vurderes om dette kan inngå i planen som en del av grønnstrukturen, eller om det i form av rekkefølgebestemmelser kan legges føringer som sikrer at dyrket mark kan beholdes og drives lengst mulig. Planen må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer samt nasjonale styringssignaler. Alle planer skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse. Forholdet til krav om konsekvensutredninger må tydeliggjøres, jf. 4-2. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: I oppstartsmøtet med Halden kommune ble det avklart at kommunen ikke vil stille seg negativ til at planprosessen rydder i reguleringsformålene, og omregulerer en mindre del av LNF-arealet. Planforslaget utfordrer ikke fylkesplanens grense for fremtidig boligbebyggelse og omregulerer ikke viktig LNF-areal. Det er derfor vurdert at planforslaget ikke faller inn under forskriftens krav om konsekvensutredninger jf. 4-2, og derfor ikke må konsekvensutredes. Det er i etterkant av uttalelsen kommunisert med Fylkesmannen for å få presisert at omreguleringen kun omfatter deler av LNF-arealet. Fylkesmannen har da uttrykt at en mer positiv holdning til reguleringsarbeidet. Videre er området for bebyggelse og anlegg begrenset etter innspillene, slik at mest mulig av tidligere LNF-områder reguleres til grøntstruktur i forbindelse med undervisningsformål. Konsekvensene i forhold til dyrkbar mark blir dermed begrenset. Uttalelsen tas forøvrig til etterretning. 2. Fylkeskonservatoren i Østfold (FiØ) varslet 18.10.13 om behov for arkeologiske registreringer i planområdet. Arbeidet ble gjennomført i uke 47 og 48. Det ble gjort funn av tre forhistorisk anlegg i bakken. Vedtak etter Kulturminnelovens 8. 4. ledd vil bli sendt når planen legges ut til offentlig ettersyn. Vedr. nyere tids kulturminner bemerker FiØ at våningshuset er verneverdig, men at kun husets eksteriør har igjen noe av sitt opprinnelige utseende. FiØ vil derfor ikke motsette seg at huset endres eller rives. Det forutsettes derimot at det under bygge- /rivearbeidene foretas en grundig fotodokumentasjon av bygningselementer og konstruksjon og at dokumentasjonen oppbevares i kommunens byggesaksarkiv. 20

FiØ framholder at det jmf. Kulturminneloven er meldeplikt dersom det i forbindelse med byggearbeidet fremkommer kulturminner. FiØ foreslår at dette tas inn i evt. reguleringsbestemmelser. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: I samråd med planmyndighetene i Halden kommune utelates bestemmelsen om meldeplikt da denne plikten allerede ivaretas av reglene i kulturminneloven. Uttalelsen tas forøvrig til etterretning. Funn fra arkeologisk registrering er nærmere beskrevet i kapittel 10. 3. Fortum Distribution AS opplyser om retningslinjer for arbeid og planlegging i nærheten av kabler og nettstasjoner, samt angir normalt anbefalte avstander fra kabelgrøfter og nettstasjoner og til bebyggelse. Det er til uttalelsen vedlagt kart som viser nettstasjoner, høyspent- og lavspentnett, kabel og luftledning. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Uttalelsen tas til etterretning. 4. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) påpeker at planområdet består av marine avsetninger (jf. www.ngu.no ), samt er ganske bratt/ravinert, og at det bør derfor være fokus på grunnforhold. NVE gjør samtidig oppmerksom på at kartleggingen i forhold til kvikkleireskred, jf. NGI rapport 13.06.2006 Evaluering av risiko for kvikkleireskred i Halden kommune, bare omfatter felt større enn 10 dekar og kun løsneområder, og at det derfor kan finnes skredfarlige kvikkleiresoner også utenfor de kartlagte områdene. NVE framholder at planen må vise hvordan skredfare er vurdert og at det må dokumenteres om grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Ved evt. avdekking av kvikkleire, må geoteknisk ekspertise vurdere nødvendige sikringstiltak i henhold til NVEs retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplanar» (NVE 2/2011), jmf. TEK 10 7-3. Tiltakshaver må dokumentere tilstrekkelig sikkerhet. Videre påpeker NVE planarbeidet bør ta høyde for klimaendringer og planlegge slik at det ikke fører til flomsituasjoner. Evt. føring av overvann til eksisterende vassdrag, må vurderes/beregnes i forhold til kapasitet. Vurderingene må fremkomme av planen. NVE ber at deres retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplaner 2/2011 blir lagt til grunn i det videre planarbeidet. NVE forbeholder seg retten til å komme tilbake med mer når planen kommer på offentlig ettersyn. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Det er utført en geoteknisk analyse av deler av tomten, i forbindelse med mulighetsstudie. Videre er grunnforhold, skred- og flomfare vurdert i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen samt i geoteknisk vurdering av skolebyggene. Norconsult gjennomførte i januar 2014 en geoteknisk undersøkelse av området der planlagte skolebygg skal oppføres samt et område der det planlegges et verksted. Undersøkelsene viser at det kun er 2-4 meter ned til fjell der nybygget planlegges, mens dybde til fjell varierer mellom 2 og 10 meter ved verkstedet. Norconsult anbefaler fortrinnsvis fundamentering til fjell, men beskriver også alternative 21

fundamenteringsteknikker for nybygg. Disse anbefalingene tas til følge i prosjektering av tiltak. Overvann vil behandles lokalt. 5. Statens vegvesen påpeker at dersom en del av området reguleres til boligformål må det vurderes om det er behov for å gjøre tiltak i krysset, samt at retningslinjene for behandling av støy og luftkvalitet i arealplanlegging (T-1442 og T-1520) bør være gjeldende for planarbeidet. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Boligformål er tatt ut av planarbeidet. Forslagstiller mener derfor det ikke er behov for opparbeidelse av Flintveien eller tiltak i krysset da dagens situasjon ikke endres som følge av reguleringsplanen. Antall elever er uendret og trafikkmengden kan potensielt bli redusert som følge av bedre tilrettelegging for gående og syklende. 6. Ivar Thoresen, eier av Toppveien 19, påpeker at det går vann og avløp til Toppveien nr. 13 og 14 over området som er vurdert til boligformål. Thorsen forutsetter at det blir tatt hensyn til det ved en eventuell omregulering og at en eventuell ny tomteeier opplyses om situasjonen, med de heftelser det medfører. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Uttalelsen tas til etterretning. 7. Bernt-Henrik Hansen, eier av Tosterød gård gnr. 79/bnr. 1 er positiv til at det gjennom reguleringsplanen legges til rette for å styrke og utvikle tilbudet ved Tosterødberget, men påpeker at Tosterødberget de seneste årene ikke har ivaretatt sitt forvalteransvar av landbruksarealene etter lovverket. Hansen har aldri blitt forespurt om å drifte landbruksarealet og kan ikke se at det skulle være ulagelige forhold knyttet til driften på Tosterødberget dersom dette driftes sammen med Tosterød gård. Undertegnede vil fremme interesse for å overta den delen av eiendommen Tosterødberget som ikke skal benyttes til skolevirksomhet, fortsatt skal være landbruksformål. Forslagsstillers kommentarer til merknaden: Ønsket om å overta de landbruksarealene som ligger brakk er videreformidlet til skolen og driftsavdelingen i Østfold fylkeskommune. Barns medvirkning. Innspill og hvordan disse har påvirket løsningsforslaget I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeider kom det ikke innspill fra barn og unges representanter. Barn- og unges interesser ansees likevel å være ivaretatt da skolens ansatte og elever har vært sterkt delaktig i mulighetsstudiet Norconsult har utørt. Dette samarbeidet er videreført av de som skal prosjektere selve skolebygningen. Elevenes innspill har vært med å gi rammer for bebyggelsen, og disse rammene har vært styrende også for planarbeidet. Helt konkret har skolens brukere ønsket at en ny hovedbygning plasseres der de gamle gårdsbygningene står i dag, at dagens skolestruktur som består av flere bygg videreføres, at fotballbanen bevares og at større deler av utearealet opparbeides. 22

10 Beskrivelse av planforslaget Hovedgrep og bærende idé med løsningsforslaget Hovedhensikten med planforslaget er å gi juridiske rammer for eksisterende arealbruk, og dermed legge til rette for videreføring av dagens skoledrift. Skolens område ligger mellom et boligområde og landbruksareal, og er i kommuneplanen vist avsatt til 3 ulike formål: - Offentlig eller privat tjenesteyting - Landbruk-, natur- og friluftsformål (LNF) - Bebyggelse og anlegg Planarbeidet har hatt som målsetting å rydde opp i dette, slik at alt areal reguleres i samsvar med dagens bruk. Landbruksarealet sentralt på området, mellom undervisningsbygningen og internatet, samt boligområdet i sørvest, foreslås omregulert til en del av skoleområdet. Planen tar utgangspunkt i dagens behov for oppføring av en ny hovedbygning for undervisning, samt utvidelse av eksisterende verksted. Videre legger planen til rette for at skolebehovet kan endre seg og/eller at resterende bygningsmasse kan ha behov for oppgradering. Målsettingen har vært at endringer i bygningsmassen skal kunne utføres uten at dette medfører stadig behov for detaljregulering/ dispensasjoner. Planen sikrer at bebyggelsen tilpasser seg omkringliggende bebyggelse. Ved opparbeidelse av utomhusanlegg og gangforbindelser skal store terrengendringer unngås. De gamle gårdsbygningene er på plankartet forutsatt revet, for å gi rom for en ny og modernisert hovedbygning. Dette er i tråd med skolens eget ønske for plassering, og som en følge av at disse bygningene er i meget dårlig stand. For å videreføre dagens typologi en skole bestående av flere enheter er det i reguleringsplanen sikret at hovedbygningen skal inneha det største fotavtrykket, mens all annen bebyggelse på tomta skal underordne seg dette bygget. Byggegrenser styrer hvor bebyggelsen kan plasseres. Store deler av området reguleres til andre formål enn bebyggelse dette og regulering av maksimum tillatt utnyttelse (maks BYA) sikrer at store deler av skoleområdet forblir ubebygd. Byggegrensene og arealene regulert til grønnstruktur er lagt slik at åpenheten fra Flintveien og opp mot Tosterødberget bevares, samt at det skapes god avstand til nabobebyggelsene i øst og mot jordbruksarealet i sørvest. Fortrinnsvis ønsker fylkeskommunen å drive videregående skoler på sentrale steder med gode muligheter for samlokalisering av enheter, kollektivbetjening og robuste elevtall. Grunnen til at planforslaget som nå fremmes bryter med prinsippene som vanligvis ligger til grunn er at fylkeskommunen ønsker å gi et tilpasset tilbud til elever som av ulike årsaker ikke får utbytte av skolegang på de ordinære videregående skolene i fylket. Det har vist seg at den videregående skolen på Tosterødberget representerer et svært verdifullt tilbud og det er derfor besluttet å videreføre og styrke virksomheten. Planområde med arealbruk Planforslaget omfatter del av eiendommen Gnr 98, Bnr 23. Planområdet foreslås regulert til: 23

- Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5) o Felt BU1: 6,55 daa. o Felt BU2: 10,92 daa. - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5) o Felt SKV1: 0,89 daa. o Felt SKV2: 0,93 daa. - Grønnstruktur (pbl 12-5) o Felt GAA1: 3,59 daa o Felt GAA2: 4,47 daa o Felt GAA3: 2,39 daa. - Bestemmelsesområde (pbl 12-7) o #1: Korridor for tursti Alle områder skal være offentlige. Totalt omfatter reguleringsplanen et areal på 30,4 daa Veisystemer, veityper og standard Skolens elevtall vil ikke økes nevneverdig som følge av nybygget (fra 24 til 32 plasser), belastningen på veisystemet ansees derfor ikke å øke vesentlig ettersom antall ansatte i liten grad vil øke og elevene i liten grad bidrar til økning i biltrafikk. Det er derfor vurdert at Flintveien ikke må oppgraderes som følge av denne reguleringsprosessen. Veien reguleres dermed i eksisterende bredde sørover mot tilstøtende reguleringsplan. Reguleringsbestemmelsene sikrer at det opparbeides to adkomster til skoleområdet fra Flintveien, slik det er i dag. Dette sikrer at det fortsatt vil være mulig å anlegge den interne veien over skoleområdet som en ringvei, noe som vil forhindre behov for snuplass på området. Grunnet usikkerhet knyttet til fremtidige veiløsninger øst i planområdet er internvei kun regulert i forbindelse med områdene der det er konkrete planer for nybygg. Fra vendehammer mot øst er det vist avkjørselspil for videre veiløsning. Parkering Skolens elevtall vil ikke økes nevneverdig som følge av nybygget (fra 24 til 32 plasser), belastningen på veisystemet ansees derfor ikke å øke vesentlig ettersom antall ansatte i liten grad vil øke og elevene i liten grad bidrar til økning i biltrafikk. Planforslaget legger opp til at det ikke skal anlegges store parkeringsplasser inne på skoleområdet. På illustrasjonsplan for felt BU1 er det vist 20 biloppstillingsplasser fordelt på to mindre parkeringsplasser samt en tredje parkeringsplass for 10 mopeder. Det er bevisst valgt å legge parkeringsarealene i tilknytning til bygningene, for eksempel for ansatte/besøkende i tilknytning til hovedbygningen og internatene, og kunder i tilknytning til bilverkstedet. 24

Det ønskes tilrettelagt for sykkelparkering, lading av el-biler og parkeringsplasser for orienterings- og bevegelseshemmede inne på området. Parkering for ansatte og sykkelparkering skal anordnes etter den til enhver tid gjeldene norm for parkering for Halden kommune. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal avsettes til orienterings- og bevegelseshemmede. Disse skal anlegges i umiddelbar nærhet av inngangsparti til bygg. For utbygging på felt o_bu2 vil fastsettelse av parkeringsdekningen måtte vurderes i forbindelse med eventuelle endringer på området. Det tillates imidlertid ikke etablert mer enn 10 parkeringsplasser innenfor feltet. Fig. 15. Tidlig prinsippskisse av mulig løsning for uteareal og parkering foreløpige tegninger. Bebyggelsen Reguleringsplanen tar utgangspunkt i et skisseprosjekt for nybygg og en utvidelse av det mekaniske verkstedet, som er et resultat av en mulighetsstudie og en tilstandsog kostnadsvurdering. Tegninger av dette prosjektet følger vedlagt. Planarbeidet har hatt som målsetting å gi rom for endring av bygningsmassen, samtidig som det store deler av skoletomten sikres ubebygd. Deler av området er derfor regulert til bebyggelse og anlegg undervisning, mens deler er regulert til grønnstruktur i kombinasjon med undervisningsformål. Innenfor områdene regulert til bebyggelse er det lagt byggegrenser som styrer hvor nybygg kan plasseres. Byggegrensene er plassert 8 m fra eiendomsgrensen i øst, for ytterligere å skjerme omgivelsene. Det nabohuset som ligger nærmest denne i dag ligger ca. 2 meter fra grensen. Dette gjør at det vil minimum bli 10 meters avstand mellom nabobebyggelse og evt. nye volumer inne på planområdet (f.eks. hvis internatene skal oppgraderes). Skolen ligger i randsonen av et boligområde som hovedsakelig består av småhusbebyggelse. Det ligger flere gårdseiendommer i denne randsonen. Bygninger skal ved hjelp av arkitektoniske virkemidler (volumoppbygging, materialer, farger, 25

konstruksjon med mer) gis et uttrykk som kan bidra til at bygningen(e) blir et positivt element i kulturlandskapet (fjernvirkning) og for nære omgivelser (nærvirkning). For å videreføre dagens typologi er det valgt å sikre maksimalt tillatt bebygd areal (alle bygg på innenfor planområdet, inkl. parkeringsareal er % BYA = 29 %) samt angi andelen som utgjøres av ny hovedbygning. Planforslaget foreslår at hovedbygget kan ha et fotavtrykk på 1000 m 2. Videre sier bestemmelsene at all annen bebyggelse må underordne seg dette hovedbygget for best mulig å tilpasses den stedlige karakteren med småhus- og gårdsbebyggelse. Hovedbygningen har i skisseprosjektet et fotavtrykk på ca. 850 m 2. Eksisterende bebyggelse og nabobebyggelsen er hovedsakelig oppført i 2 etasjer, og den dominerende takformen er saltak. Forslaget foreslår at dette videreføres, og at maks tillatt gesims/mønehøyde kan være 10 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Skisseprosjektet viser et hovedvolum hvor høyeste punkt er 8,1 meter. Videre viser skisseprosjektet et hovedbygg som hovedsakelig har pulttak. Påbygget på eksisterende verksted har pulttak. Bestemmelsene foreslår at alle bygg på tomta skal ha sal- eller pulttak, men at mindre sammenbindende volum (som f.eks. boder og inngangsparti) kan ha flatt tak. I forstudien er det konkludert med en annen plassering og organisering av bebyggelsen enn det som er valgt som grunnlag for planforslaget. En revurdering av løsningen er gjort etter en analyse av flere mulige alternativer. Eksisterende tun ligger på en liten høyde og vil gi naturlig god drenering og nærhet til eksisterende frukthage, det er naturlig å videreføre tun kvaliteten og plassere nybygget på del vis der de eksisterende bygningene er gruppert. Plassering av bygg gjør det mulig å utnytte dagens veisystem som beholdes i dagens standard med grusvei som går i en løkke til nybygget og videre til NA-verksted og gjennom eksisterende bebyggelse forbi internatene og ned til krysset igjen. Løkken gjennom eksisterende bebyggelse er per i dag ikke dimensjonert for større kjøretøy enn liten lastebil. Ved nybygget blir det imidlertid mulighet for større kjøretøy å vende og oppstilling for brannbil. Området rundt nybygg planlegges etter prinsipper om universell utforming. Fig 16. Fra tidlig analyse av tomten 26

Område for bebyggelse og anlegg- undervisning er delt i to felt. I felt 1 er det planlagt nye skolebygg, der dagens skole ligger. I felt 2 er det planlagt fortsatt internatdrift, og det åpnes for ombygging og nybygg av dertil egnede bygninger. Utforming og materialer Skisseprosjektet viser et skolebygg delt i to fløyer med et inngangsparti i mellom. Tanken er at noe av skalaen fra nåværende og omkringliggende bebyggelse videreføres i nye Tosterødberget. Den nye arkitekturen er dog moderne i uttrykk. Prosjektet viser bruk av primært treverk og sedum som materialer, med noen glass og fibersement plater i fasadene. Reguleringsbestemmelsene framholder at alle volumer hovedsakelig skal oppføres med trefasader, i en fargeskala som harmonerer med omgivelsene. Fig. 17. Perspektivskisse av mulig løsning for nytt hovedvolum 27

Figur 18. Planskisse nytt hovedvolum, plan 01 Figur 19. Planskisse nytt hovedvolum, plan 02 28

Fig. 20 Fasade sørvest, ikke i målestokk Fig. 21Fasade nordvest, ikke i målestokk Fig. 22 Fasade sørøst, ikke i målestokk 29

Fig. 23 Fasade nordøst Fig. 24 Lengdesnitt av nytt hovedvolum, ikke i målestokk Fig. 25. Kortsnitt med kotehøyder, ikke i målestokk 30

Fig. 26 Lengdesnitt av mulig løsning for nytt hovedvolum, ikke i målestokk Fig. 27. Mulig løsning for utvidelse av verksted, plan 01 31

Fig. 28. Skissesnitt av mulig løsning for utvidelse verksted foreløpige tegninger Fig. 29 Fasade sørvest Fig 30 Fasade nordvest 32

Fig 31 Fasade sørøst Fig 32 Fasade nordøst Fig. 33. Utomhusplan foreløpige tegninger 33

Uteareal Planarbeidet har hatt til hensikt at åpenheten fra Flintveien og opp mot Tosterødberget skal bevares. Deler av skoleområdet er regulert til grønnstruktur - angitt grønnstruktur kombinert med undervisningsformål, og plasseringen av disse områdene vil sikre dette. Skolen har gitt uttrykk for at de ønsker at større deler av område skal opparbeides til funksjonelle arealer, og da særskilt områder i nær tilknytning til undervisningsbyggene samt internatene. Utearealene bør være robuste, og tåle røff bruk, vær og vind. Det er derfor foreslått at bestemmelsene skal sikre utearealer med høy kvalitet og stor slitestyrke i dekke/ belegg, materialbruk, utstyr, møblering og beplantning, samt at det skal etableres benker og oppholdssteder i nær tilknytning til undervisningsbyggene. Bestemmelsene foreslår videre at eksisterende frukttrær sørvest på tomta (innenfor felt GAA1) bevares i så stor grad som mulig. Frukttrærne ansees som viktige både som stemnings- og identitetsskapende elementer, samt at Restaurant- og matfaglinja benytter frukt fra disse trærne i undervisningen. Det er avmerket et bestemmelsesområde knyttet til en sti mellom kjøreveien og mot Toppveien, et område der dagens sti kan beholdes eller utvides. Skisseprosjektet viser ny hovedbygning plassert delvis i konflikt med dagens fotballbane. Fotballbanen er viktig for skolen, og benyttes mye. Bestemmelsene foreslår derfor at ny fotballbane skal anlegges sentralt på området (innenfor felt GAA2). Dette feltet omkranses delvis av kjøreveien og blir et viktig sosialt samlingspunkt for skolen/nærområdet. Banen blir også et tilskudd til kroppsøvingsfaget. Fotballbanen ferdigstilles før det gis ferdigattest til hovedbygg. Det er i bestemmelsene satt krav til at utomhusplan skal godkjennes i forbindelse med byggesøknaden. Skolen har gitt utrykk for at de ønsker at elevene som går på TIP-linjen (skolefaget Teknikk og industriell produksjon), skal ferdigstille deler av utearealene. Det er derfor stilt krav til at utomhusplanen viser hva som skal være ferdigstilt før brukstillatelse kan gis samt hva som kan utføres av skolens elever etter at brukstillatelse er gitt. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven ( 7-12) skal alle vedtak som berører naturmangfoldet alltid grunngis og fattes på godt kunnskapsgrunnlag. Der det er tvil om naturmangfold kan komme til skade skal føre-var-prinsippet være gjeldende ved at skade så vidt mulig skal begrenses. Til tross for at det er registrert naturmangfold innenfor det varslede planområdet synes det å være svært begrenset risiko for at gjennomføring av planforslaget vil forringe naturmangfoldet. Dette skyldes flere forhold: - Planområdets utstrekning er begrenset til i all hovedsak å omfatte eksisterende skoleområde der utbredelsen av biologisk mangfold er mindre enn naturområder. - Foreslått bebyggelse og øvrige tiltak knytter seg i hovedsak til områder som er bebygd eller på annen måte preget av menneskelig aktivitet. Unntaket er jordet mellom internatbygget og skolebygget, men dette synes heller ikke å være habitat for sårbare arter. 34

- Områder innenfor planområdet som ikke skal bebygges, herunder eplehagen og annen grønnstruktur, reguleres til grønnstruktur i planen slik at det her vil bli begrenset adgang til å endre de naturgitte forutsetningene. Forslagsstiller anser derfor at kunnskapsgrunnlaget som er på plass viser at planlagte tiltak ikke vil representere noen trussel for lokalt biologisk mangfold ved utbygging. Det legges her til grunn at fremtidige utbyggere i henhold til et bredt spekter av regelverk forplikter seg til å ikke påføre omgivelsene mer skade enn nødvendig, blant annet gjennom HMS-direktiver og forurensingsloven. Universell utforming Tomta er forholdsvis flat. De topografiske forholdene ligger derfor til rette for et universelt utformet uteareal. Eksisterende bebyggelse er imidlertid av eldre dato og har således dårlig tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse. Ny bebyggelse planlegges oppført i tråd med prinsippene for universell utforming. Krav til utforming følger av Teknisk forskrift kapittel 8 (uteområder) og kapittel 12 (innvendige arealer). De prosjekterte løsningene som har ligget til grunn for planarbeidet viser arealer som i størst mulig grad skal være brukbare for alle elev- og ansattgrupper, uavhengig av funksjonsevne. Ny skolebebyggelse er konsentrert vest i området med god lesbarhet mot sørvestvendt atkomstssone. Parkeringsarealer og nære uteområder orienteres med korte avstander mot et sentralt tun foran bygget. Innvendig er bygningen organisert i to atskilte fløyer som gir god lesbarhet og orientering. Videre vil øst- og vestdelen av planområdet bli organisert rundt en ny fotballbane sentralt i området. Dette er ventet å bli en sentral del av skolegården og vil fungere som et visuelt og funksjonelt midtpunkt som blir tilgjengelig for alle. Energi Eksisterende bebyggelse er gammel og har meget dårlig energiytelse grunnet dårlig isolasjon og ineffektive energiløsninger. Av den grunn er det å vente at ny bebyggelse vil ha vesentlig lavere energiforbruk pr. kvadratmeter, antakelig også samlet til tross for at ny bebyggelse har større bruttoareal enn bebyggelsen som rives. Det samme gjelder trolig forbruket av vann i det nye bygget. Videre er det fylkeskommunens målsetning å levere bygninger med høy miljø- og energistandard. Nytt skolebygg er dermed planlagt blant annet med massivtre som byggematerialer og med BREEAM-standard Good (uten sertifisering). Utover dette vil energikravene i TEK10 kapittel 14 være retningsgivende for prosjektering av byggverk i planområdet. Støy Planområdet er ikke støyutsatt, og foreslår ingen formål som vil medføre støybelastning for omkringliggende bebyggelse. Det er i reguleringsbestemmelse foreslått sikret at all bebyggelse skal utformes i henhold til den til en hver tid gjeldende forskrift for støy i arealplanlegging (pr i dag T-1442). 35

Kulturminner Det gamle våningshuset har som nevnt tidligere i saken status som verneverdig, men siden det kun er eksteriøret som har igjen noe av sitt opprinnelige utseende har ikke Fylkeskonservatoren motsatt seg at våningshuset rives slik planen legger opp til. Det forutsettes at det under bygge-/rivearbeidene foretas en grundig fotodokumentasjon av bygningselementer og konstruksjon. Denne dokumentasjonen bør oppbevares i kommunens eget byggesaksarkiv. Dette er foreslått sikret i bestemmelsene. Det arkeologiske registreringsarbeidet ble gjennomført i uke 47 og 48, 2013. Det ble funnet tre forhistoriske anlegg i bakken; en kokegrop, ett stolpehull og en grop med uviss funksjon. Funnene er spenner seg fra eldre bronsealder, via førromersk jernalder til eldre romertid og er gitt kulturminnelokalitet-id 175387. Funnene ble fjernet under registrering. Vedtak etter Kulturminnelovens 8. 4. ledd vil bli sendt når planen legges ut til offentlig ettersyn. Funnene som er gjort ligger imidlertid godt utenfor planområdet etter at avgrensningen ble redusert og forslaget inneholder dermed ikke bestemmelser knyttet til disse kulturminnene. Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr.50 (Kulturminneloven) 8. Teknisk infrastruktur Nettstasjonen i området har ikke ledig kapasitet. Det må derfor settes opp ny stasjon innenfor planområdet. Reguleringsbestemmelsene framholder at denne tillates oppført, innenfor området regulert til bebyggelse og anlegg, samt at endelig plassering av denne skal vises i utomhusplanen og godkjennes av kommunen. Overvannshåndtering skal skje lokalt. Området har flere steder som egner seg til naturlig fordrøyning, blant annet jordet mellom internatet og skolen samt arealene langs Flintveien. Disse områdene holdes i hovedsak med permeable flater og beholder dermed sine evne til å holde på overvann. I tillegg vil det bli prosjektert nødvendige overvannsløsninger i forbindelse med ny skolebygning og tilstøtende areal. Her vil forslagsstiller vurdere bruk av grønne tak på nye byggverk som tiltak for lokal overvannshåndtering. Samlet vil overvannssituasjonen kunne bli like bra eller bedre enn dagens situasjon. Videregående skoler regnes i renovasjonssammenheng som et privat næringsforetak og står dermed fritt til å velge både renovasjonsoperatør og system for avfallshåndtering. For nytt skolebygg er det planlagt avfallscontainere i bakkant av nytt skolebygg, mot nordøst. Her er det både kort vei til skolen og enkel tilgang for søppelbiler ved henting. Oppstilling og manøvrering for renovasjonsbil skjer på parkeringsplass. Tilgang til nødvendig slukkevann for brannvesenet er en forutsetning for sikker drift av skolen, og vil sikres som en del av byggesaksbehandlingen. 36

11 Rikspolitiske retningslinjer Forslaget sett i forhold til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig areal- og transportplanlegging Planforslaget er i tråd med strategier og tiltak i ATPH for utbygging. Planen med arealbruk og formål er vurdert i forhold til senterstruktur, transportsoner, grøntstruktur, tap av naturområder, landbruksområder, biologisk mangfold og virkning på estetiske kvaliteter og for friluftsliv. Planen medfører ikke utbygging utenfor kommunens byggesone, og er dermed i tråd med retningslinjen. Planen rydder i dagens regulering, og legger opp til at arealet reguleres i samsvar med faktisk bruk. Forslaget sett i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Bolig- og lekeområder blir sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Planen foreslår et maksimums tillatt bebygd areal, noe som sikrer hvor stor del av tomta som ikke vil bli bebygd. Store nok arealer gir rom for ulike aktiviteter, men et tilfredsstillende arealtall alene er ikke nok for å sikre kvalitet. Det er derfor i reguleringsbestemmelsene beskrevet at utearealet skal opparbeides på en god måte, med kvalitet og tilrettelagt for aldersgruppen og at dette skal dokumenteres og godkjennes i forbindelse med byggesaken. Hvis dagens fotballbane fjernes, skal en bane av tilsvarende kvalitet og størrelse opparbeides et annet sted på tomta. Dette er foreslått sikret i bestemmelsene 12 Gjennomføring og tidsperspektiv for gjennomføring Prosessen med etablering av de tiltak planen legger opp til, og da i første rekke ny hovedbygning for undervisning, vil bli iverksatt så snart reguleringsplanen er godkjent. Øvrige endringer på tomten, for eksempel oppgradering/ nybygg av internat, vil gjennomføres når dette ansees som nødvendig. 13 Vedlegg 1. Mulighetsstudie, utført av Norconsult, datert 13.02.2014 2. Geotekniske rapport, datert 23.06.2014 og 23.06.2014. 3. ROS-analyse datert 28.10.2014 4. Varsel om planoppstart, datert 12.11.2013. 5. Liste over berørte naboer, utskrift fra Halden kommune. 6. Liste over varslingsinstanser, rev. 17.10.2013 7. Kunngjøringsannonse 8. Innspill ved varsel om oppstart av planarbeid 37