TURVEI PÅ ØYAN I TINN AUSTBYGD Guro Maardalen Landskapsarkitekt MNLA
FORORD Øyanområdet ligger sentralt i Tinn Austbygd, sør for sentrum mot Tinnsjøen. Øyan har fått navnet sitt fordi området deles opp av avgreininger av Austbygdeåe slik at det ligger som øyer, avgrenset av oversvøms-elver, eller kjæver som det kalles i Tinn. I tidligere tider ble området brukt som innmark til gårdene med eierrettigheter til området. Graset ble slått og tørket i høybuer og dyr beitet på slettene. Et gammelt vårfjøs står fortsatt her og er i relativt god stand. Avgreiningene fra elva har skiftet retning gjennom årenes løp og forandres fortsatt. Vannmengdene forandres også fra år til år og gjennom året. Austbygde utviklingslag ønsker nå å legge til rette for en turvei gjennom området. Tidligere er det laget turvei fra Sandviken camping til Austbygde sentrum, altså litt lenger nord-vest på Øyanområdet. Denne er mye brukt, både av bygdefolket og av turistene på Sandviken camping. Prosjektansvarlig for den nye turveien i Tinn kommune, er Siri Strandrud. Austbygde utviklingslag er referansegruppe. Våren 2008 var prosjektansvarlig, grunneiere, representant fra Austbygde utviklingslag og landskapsarkitekten på befaring. Uka etter ble det holdt allmøte i Tinn Austbygd, hvor folk i bygda kunne komme med idéer og ønsker. Innspill fra både befaringen og møtet er lagt til grunn i arbeidet videre. Alle forslag i dette heftet, bør avklares med den aktuelle grunneier før de igangsettes. 15.09.2008 Guro Maardalen Landskapsarkitekt MNLA
Kart over Øyanområdet. Ny turveitrasé og plasser inntegnet, markert med grønt og rødt. Eksisterende turvei er også lagt inn. Kartet er ikke i målestokk.
NY OG GAMMEL TURVEI Den nye turveien som planlegges, legges i samme trasé, hvor den eldre stien langs elvekanten, øst på Øyan, går. Det er behov for å rydde vegetasjon på begge sider av den gamle stien, slik at stien kan utvides og gruslegges. Den eksisterende turveien er anlagt med en bredde som varierer fra ca. 1,20 1,40 meter. Da er det plass til at to turgåere kan gå ved siden av hverandre. Det er naturlig å bruke samme bredde og samme grus når det nå etableres en ny gangvei. Når den nye turveien knyttes til den gamle, vil det bli mulig å gå en runde og det er derfor naturlig å se disse to stiene i sammenheng. Landskapet veksler naturlig mellom åpne og mer lukkede områder. Dette gjør opplevelsen av landskapet mer spennende og variert. Selv om det er behov for å rydde vegetasjonen for å etablere ny turvei, er det viktig at denne variasjonen i landskapet ivaretas. Ny turveitrasé: Landskapet veksler naturlig mellom åpne og mer lukkede områder. Bildet viser eksisterende turvei på Øyan.
ADKOMST TIL TURVEI. Den allerede etablerte turveien starter i dag ved Molandbygget i sentrum. Her er det bygget en bru over bekken og det er både naturlig og praktisk at den nye turveien starter i det samme punktet. Det er imidlertid lite som tyder på at det er en tursti i området. Det er behov for å tydeliggjøre starten på turveien og inngangen til Øyanområdet, slik at folk som ikke vet om muligheten, kan bli oppmerksomme på den. Dette kan gjøres ved blant annet: Skilting. Etablere en liten plass med benk. Bortrydding av gamle vedstabler. Skisse viser forslag til hvordan adkomsten til turveien kan tydeliggjøres: Plassen er ryddet fri for ved- og materialstabler, det er plantet busker som ramme rundt plassen for å gi den en avgrensning. Ellers er det sådd til med gras. Benken bør være av samme type som ellers i sentrumsprosjektet. Tydelig skilting er viktig her. Starten på gangveien er også utvidet litt. Bildet viser inngangen til den eksisterende turveien. Det er ikke så lett å oppdage turveien bak vedstabler og materialer.
Forslag til ny plass med benker og grillmuligheter. Turvei på Øyan
SITTEPLASSER PLASS NR. 1 Plassen ligger i kort avstand til Molandbygget og vil slik sett være innen rekkevidde både for funksjonshemmede og eldre mennesker. Her er det relativt åpent og flatt, med utsikt mot elva. Her bør det ryddes og legges ut grus. Det kan anlegges en grillplass ved å legge steiner i en ring, så kan turfolk ta med litt ved eller finne litt tørre kvister og fyre opp bål hvis de ønsker det. Bruk av engangsgriller skaper mye søppel og er slik sett både et miljøproblem og et praktisk problem, det er derfor gunstig å tilrettelegge for andre løsninger. Se skisse. Plass nr.1: Dagens situasjon
PLASS NR. 2 Denne ligger bare ca. 40 meter videre på stien. Her går den gamle stien helt ut mot elva. Den korte avstanden og beliggenheten mot elvekanten gjør at dette området egner seg som fiskeplass. (Dette vil selvfølgelig avhenge av vannmengden i elva). Her kan det bygges en liten brygge/terrasse av tre med rekkverk, slik at det egner seg for både barn, funksjonshemmede og andre. Se skisse. Plass nr. 2: Dagens situasjon.
PLASS NR. 3 Dette er en liten, fin åpning ut mot elva. Et idyllisk punkt på turen. Her er det ikke behov for annet enn en enslig benk, resten byr naturen på. Plass nr. 3: Dagens situasjon.
Forslag til hinderløype. EKSEMPELBILDER TIL PLASS NR. 4
PLASS NR. 4 Denne ligger litt lenger videre på turen, rett ved nordspissen av Latøy. Her har det stått en høybu i eldre tider, men det er ingen tegn etter det i dag. Plassen er likevel verdt et opplysningskilt, slik at folk blir oppmerksomme på historien i området. Her kan det også legges til rette for leik ved hjelp av relativt enkle midler: Tau til å balansere på mellom to trær, flate steiner til å hoppe på (om å gjøre å ikke falle i vannet ), tømmerstokker til å balansere på m.m. Se eksempelbilder og skisser. Her er det bare fantasien og innsatsen det kommer an på. Dette kan gjøres kun eller delvis på dugnad eller en kan kjøpe alt ferdig fra forhandler. Kanskje noe av dette kan gjøres som elevarbeid for elever på tømrerlinje? Eksempelbilder er fra Sik Holz (www.sik-holz.no). Skisser er landskapsarkitektens egne. Det er nok lurt å holde dette på et nivå hvor en unngår kravene for støtabsorberende underlag, da dette fort blir vedlikeholdskrevende. Dvs. at fallhøyden generelt ikke må overskride 60 cm. Evt. kan det brukes bark som underlag det kan se fint og naturlig ut her, men da må en regne med å måtte etterfylle bark etter hvert. Plass nr.4: Dagens situasjon.
PLASS NR. 5 Plassen ligger rett ovenfor sydspissen av Latøy. Her er det åpent mot elva som renner rolig forbi. Under steinene er det sandbunn, så her er det mulig å rydde bort steiner og få til en liten badeplass. Men det er mulig at det er for lite vannføring i elva om sommeren når det er aktuelt å bade. Det er ikke dypt her, så det blir i så fall et badested for små barn. Dette er ikke egnet som et sted for å sitte og sole seg, men det er lett å komme seg uti vannet her for de som vil ta et raskt bad og kjøle seg ned litt. På land kan det gruses en liten plass og settes opp et par benker/sittemuligheter. PLASS NR.7
PLASS NR. 6 Denne ligger ned mot sydspissen av hoveddelen av Øyan. Etter å ha gått gjennom tettere områder med skog, åpner landskapet seg her med flott utsikt utover Tinnsjøen. Her er det fint og sitte og det bør tilrettelegges med benker og bålplass. For å gi plassen en litt lunere ramme/vegg, kan det plantes til i bakkant av plassen. Det bør da brukes stedegne planter som for eksempel hassel, selje eller hegg. Hassel er nok den planten som egner seg best, den er tett og buskete og vil slik sett danne en fin omramming. Ulempen er at hassel vokser seint, så det er derfor viktig å få tak i store planter. Hvis det finnes hassel i nærheten, kan disse skjæres ned og flyttes, men da må det følges nøye opp med vanning i den første tida etterpå. Plass nr. 6: Dagens situasjon. Forslag til utforming av sitteplass nr. 6.
MØBLER En skole i bygda har tatt kontakt med ønske om å få plassere ut benker og bord som de har laget i undervisningen. Det er en god idé at bygdeskolene kan delta i prosjektet på den måten, f.eks. kan hver skole få ansvar for sin plass. Dette skaper tilhørighet til prosjektet og kan også forebygge hærverk. Andre utførelser kan være av større vanskelighetsgrad og egner seg derfor best for dugnadsarbeid for voksne. Det hadde vært morsomt om en kunne slippe løs kreativiteten og laget litt annerledes møbler enn det en kan se over alt. Det kan eksperimenteres med utforming og farger, men husk at jo mer farger og maling, desto mer vedlikehold. Her kan ungene være med i idéfasen. Til høyre er noen bildeeksempler fra produsenten Sik Holz og landskapsarkitektens egne skisseforslag, som en inspirasjon til videre arbeid. Litt annerledes benker, stoler og bord. FUGLEKASSER Idéen om å sette ut fuglekasser kom fra beboere som deltok på idédugnaden. Dette er et godt forslag som kan skape mye aktivitet og kunnskap om fugler i nærmiljøet for både barn og voksne. Snekring og oppsetting kan kanskje være aktuelt for elever i grunnskolen, eller det kan være andre som har spesiell interesse for feltet. Informasjon om størrelse og utforming på kassene, størrelse på inngangshullet (varierer fra fugleart til fugleart) m.m. kan skaffes til veie gjennom internettsider (se for eksempel www.miljolare.no) eller ved å ta kontakt med en ornitologisk forening. Sittekubbene kan gis mange forskjellige uttrykk. Kasser for småfugl bør henges på plass i god tid før hekkesesongen, helst allerede i mars/april. Kassene bør plasseres med minimum 50 meters avstand. Kassene skal henge i høyde fra 1,5-2 m over bakken, avhengig av hvilken fugleart den er laget for. Heng kassene i nærheten av stien, men helst slik at de er i skjul for forbipasserende. Det er gunstig om kassene kan henge med sikt til en rasteplass, ca 20 til 30 m unna. Da kan elever/lærere/andre interesserte sitte der i ro og mak og studere fuglelivet gjennom kikkert. Det bør tenkes på vedlikehold og ikke settes opp flere fuglekasser enn en kan håndtere (Kassene skal renses hvert år etter hekkesesongen). Kassene må festes slik at de ikke skader trær eller kan falle ned. Krokodillen kan hugges ut av en tømmerstokk.
GODKJENTE GRILLPLASSER Tinn brannvesen har følgende krav til bål- og grillplasser: Det må være avklart med grunneier at det etableres en fast bål- og grillplass. Selve bål- og grillplassen skal ha en avstand til brennbar og omliggende vegetasjon som trær og busker på minimum 8 meter. Selve bål- og grillplassen skal ikke ha en større diameter enn 1 meter. Materialet rundt selve bål- og grillplassen skal være av ubrennbart materiale som for eksempel naturstein. Materialet skal minimum ha en høyde på 30 cm og skal være heldekkende uten hull eller åpninger inn til selve bålet. Ved hver bål- og grillplass skal det stå fastmontert en beskrivelse av hvilke retningslinjer som gjelder for plassen. Beskrivelsen skal være montert utenfor bål- og grillsonen. Ved hver bål- og grillplass skal det være tilgjengelig slokkeutstyr (bøtte). Det skal være jevnlige kontrollrutiner av bål- og grillplasser gjennom året. Engangsgriller som benyttes på bål- og grillplassen skal etter bruk legges i egen metallholder som skal være plassert på stedet. Tekst til fastmontert beskrivelse på bål- og grillplassene.
DAM MED RUMPETROLL SØPPEL Det bør settes ut avfallbeholdere på alle plassene langs turveien. Dette bør vare beholdere hvor det er mulig å montere pose, fordi det forenkler hentingen av søppelet. Det bør også være lokk på beholderen, slik at ikke fugler får muligheten til å trekke ut søppel. Et siste krav bør være at de er laget av et ikke brennbart materiale, i tilfellet det blir kastet lettantennelig materiale. BRU Det må bygges bru i sør, like ved sommerfjøset, slik at en kan komme seg tørrskodd over fra den ene sida av Øyan til den andre. Det vil være naturlig å bygge samme type bru som de andre bruene i området (se bildet under). Bruk av engangsgriller skaper mye søppel og er slik sett både et miljøproblem og et praktisk problem. Det bør derfor oppfordres til ikke å bruke dette. Det er dessuten lærdom for barn (og voksne), i det å kunne tenne opp et bål ute i naturen Det bør inngås en avtale om henting av søppel, enten dette gjøres på frivillig basis/dugnad eller om noen mottar en årlig sum for å påta seg ansvaret. Dette må vurderes i forhold til de økonomiske rammene i prosjektet og ut fra hva som blir den beste løsningen. En god søppelordning er en forutsetning for en hyggelig turvei! Nedenfor er noen forslag til fine og praktiske avfallsbeholdere:
SKILTING Det er satt opp flere skilt langs den eksisterende turveien. Her er det ulike oppfordringer til å bruke naturen; lytte til fuglesang, lære navn på markblomster som finnes i skogområdet, balansere på tømmerstokker, hoppe på steiner m.m. Dette er hyggelig lesning og idéen kan gjerne videreføres i arbeidet med den nye turveitraséen. Kanskje historielaget i Tinn kan skrive litt om historien til Øyan-området, tinndølenes bruk av Tinnsjøen og Austbygdeåe og lignende? Ved en av bålplassene kan det f.eks være tekst og illustrasjoner som viser hvordan en lager pyramidebål, pagodebål, stativ for kaffekanne m.m. Utformingen av de eksisterende skiltene er greie. Kanskje er det lurt å legge på en plate av plexiglass over teksten, slik at den holder seg bedre over tid? Flere av skiltene var revet ned da vi gikk befaring i området. Dette skyldes at stokkene bare var stukket ned i jorda, og derfor lette å trekke opp. Det blir stødigere hvis en fester stokkene i betong, evt. ved bruk av papprør. Enda stødigere blir det med to bein på skiltene, hvor begge festes i betong. Bildet viser skilt som er satt opp langs den eksisterende turveien.