Stakkevollvn. 27, 9010 Tromsø 77 66 21 80
Innhold A. HMS - systemarbeid B. Kartlegging C. Undervisning D. Målrettet helseundersøkelse E. Arbeidsmedisinsk poliklinikk F. Sykefravær og attføring G. Andre tjenester
INNHOLDSFORTEGNELSE A. HMS-systemarbeid A - 01 Samarbeidsmøter A - 02 Årsrapport A - 03 Rådgivning ved utarbeiding og revisjon av HMS-system A - 04 Deltakelse i arbeidsmiljøutvalg (AMU) A - 05 Deltakelse i Arbeidslivets Komite mot Alkoholisme og Narkomani (AKAN) A - 06 Deltakelse i kjemikalieutvalg A - 07 Deltakelse i byggekomiteer og brukergrupper A - 08 Innredning av nye kontorer B. Kartlegging B - 01 Risikovurdering B - 02 Vernerunde (HMS-runde) B - 03 Ergonomisk kartlegging B - 04 Kartlegging av organisatorisk (mellommenneskelig) arbeidsmiljø B - 05 Kartlegging av støy B - 06 Kartlegging av inneklima B - 07 Kartlegging av helsefarlige kjemikalier B - 08 Kartlegging av radongass B - 09 Kartlegging av støv B - 10 Kartlegging av mikroorganismer B - 11 Kartlegging av belysning C. Undervisning C - 01 40 timers HMS-kurs C - 02 Yrkesskade og yrkessykdom C - 03 Førstehjelp C - 04 Risikovurdering C - 05 Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek C - 06 Forebygging av smitte ved blodsøl og stikkskader C - 07 Helserisiko ved eksponering for mikroorganismer C - 08 Støy og hørselsskader C - 09 Belysning på arbeidsplassen C - 10 Ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen C - 11 Ryggskole C - 12 Nakke-/skulderskole C - 13 Trim i arbeidstida C - 14 Konflikthåndtering C - 15 Krisehåndtering C - 16 Bruk av verneutstyr
D. Målrettet helseundersøkelse D - 01 Helseundersøkelse av brannkonstabler/røykdykkere D - 02 Helseundersøkelse av støyutsatte D - 03 Helseundersøkelse av asbestutsatte E. Arbeidsmedisinsk poliklinikk E - 01 Konsultasjon hos lege, fysioterapeut og sykepleier E - 02 Øyeblikkelig hjelp E - 03 Vaksinering E - 04 Oppfølging av arbeidstakere med rusmiddelproblem E - 05 Helseattest for sjåfører E - 06 Flymedisinsk undersøkelse F. Sykefravær og attføring F - 01 Sykefraværsoppfølging (systemnivå) F - 02 Sykefraværsoppfølging (individnivå) F - 03 Deltakelse i attføringsutvalg F - 04 Individuelle attføringssaker G. Andre tjenester G 01 Konfliktmekling G - 02 Samarbeid med Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA), UNN
HMS - systemarbeid Samarbeidsmøter A - 01 Bedriftshelsetjenesten tar initiativ til regelmessige samarbeidsmøter (hvert år el. annet hvert år) med sine medlemmer. Møtene avholdes fortrinnsvis i januar. Foruten representant/kontaktperson fra bedriftshelsetjenesten, møter representanter for virksomhetens ledelse og arbeidstakere. Bedriftshelsetjenesten har på forhånd utarbeidet mal for samarbeidsplanen. Hensikten er å få frem virksomhetens ønsker og behov for bedriftshelsetjenestens tilbud. Dessuten å sette opp gjensidige forpliktende avtaler vedrørende oppdrag, ansvar og tidspunkt for gjennomførelse. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 518, "Verne- og helsepersonale", 7. Bedriftshelsetjenesten renskriver samarbeidsplanen etter møtet, og sender den til virksomheten for godkjenning. I følgebrev til planen gis en frist på inntil 14 dager til å komme med endringsforslag. Bedriftshelsetjenesten oppfordrer virksomheten til å legge frem årsrapporten i egnede HMS-fora som f.eks. AMU-møter. Bedriftshelsetjenesten er for øvrig pådriver for at samarbeidsplanen blir fulgt opp i løpet av året.
HMS - systemarbeid Årsrapport A - 02 Bedriftshelsetjenesten skriver årsrapport til sine medlemsbedrifter hvert år i desember. Rapporten beskriver samarbeidet bedriften har hatt med bedriftshelsetjenesten innenfor helse, miljø og sikkerhet siste året. Dette gjelder først og fremst oppgaver som er nedfelt i samarbeidsplanen. Eventuelle oppgaver bedriftshelsetjenesten har utført utover avtalene i samarbeidsplanen, beskrives også. Årsrapporten sendes til representant for arbeidsgiver og arbeidstaker, f.eks. bedriftsleder og hovedverneombud eller HMS-leder og verneombud. Årsrapportene legges frem til orientering for styret ved bedriftshelsetjenesten ved årets første styremøte. Hensikten med rapporten er å gi tilbakemelding til bedriften om årets samarbeid og hvorvidt felles forpliktende avtaler er fulgt opp. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 518, "Verne- og helsepersonale", 7. Dersom bedriften har kommentarer til årsrapporten, ønsker bedriftshelsetjenesten å få dette skriftlig. Bedriftshelsetjenesten oppfordrer bedriften til å legge frem årsrapporten i egnede HMS-fora som f.eks AMU-møter.
HMS - systemarbeid Rådgivning ved utarbeiding og revisjon av HMS-system A - 03 Dette er et tilbud til virksomheter som ønsker hjelp til utarbeiding av HMSsystem (internkontrollhåndbok) og/eller revisjon av eksisterende system. Utarbeiding av systemet er et arbeid som virksomheten selv har ansvar for, og som stadig må følges opp. Bedriftshelsetjenesten tilbyr hjelp til oppbygging av dette i form av råd angående innhold og hvordan man kan sikre at HMSsystemet blir et praktisk hjelpemiddel i arbeidet for et godt arbeidsmiljø. Revisjon av HMS-systemet skal gjennomføres en gang i året. Bedriftshelsetjenesten kan gi råd ved slike revisjoner dersom virksomheten ønsker det. Hensikten er å bistå virksomheten i å sette lover og regler for HMS-arbeidet inn i et system tilpasset virksomhetens eget arbeidsfelt. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 544, "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)". Etter avtale. Dersom virksomheten ber om det.
HMS - systemarbeid Deltakelse i arbeidsmiljøutvalg (AMU) A - 04 I virksomheter som har arbeidsmiljøutvalg, skal bedriftshelsetjenesten være representert på møtene. Virksomheten tar initiativ og innkaller til møte. Bedriftshelsetjenesten bistår med informasjon og råd angående helse, miljø og sikkerhet. Den har en fri og uavhengig stilling i alle arbeidsmiljøspørsmål, noe som innebærer forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Hensikten er å bistå virksomheten i arbeidet med å bedre arbeidsmiljøet og forebygge arbeidsrelaterte skader og sykdommer. Jfr. arbeidsmiljøloven kap. 7, 7-1 (1), og Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 321, "Verneombud og arbeidsmiljøutvalg". Virksomheten utformer skriftlig referat med kopi til bl.a. bedriftshelsetjenesten etter hvert møte. Dersom AMU ber om det i spesielle saker.
HMS - systemarbeid Deltakelse i Arbeidslivets Komite mot Alkoholisme og Narkomani (AKAN) A - 05 I virksomheter som har AKAN-utvalg, er bedriftshelsetjenesten representert ved sykepleier eller lege. Virksomheten innkaller til møte. Utvalget skal drive opplysningsarbeid for å fremme et rusfritt arbeidsmiljø i virksomheten. Representant for bedriftshelsetjenesten bistår med informasjon og råd av rusforebyggende karakter. Dersom virksomheten ikke har AKAN-utvalg, og ønsker å opprette et slikt, kan bedriftshelsetjenesten bistå i dette arbeidet. Hensikten er å bistå virksomheten i et aktivt rusforebyggende arbeid. Virksomheten utformer skriftlig referat med kopi til bl.a. bedriftshelsetjenesten etter hvert møte. Dersom AKAN-utvalget ber om det i spesielle saker.
HMS - systemarbeid Deltakelse i kjemikalieutvalg A - 06 I virksomheter som har kjemikalieutvalg er bedriftshelsetjenesten representert ved yrkeshygieniker eller lege. Bedriftshelsetjenesten kan bl.a. bistå med utforming av retningslinjer for innkjøp av kjemikalier og vurdering av helsefare forbundet med eksisterende og nye stoffer. Kvalitetssikring av sikkerhetsdatablader og etablering av sikkerhetsprosedyrer er oppgaver som kan høre med. Dersom virksomheten ikke har kjemikalieutvalg og ønsker å opprette et slikt, kan bedriftshelsetjenesten bistå i dette arbeidet. Hensikten er å kunne bistå virksomheten med vurdering av helse, miljø og sikkerhet omkring innkjøp, bruk og lagring av helsefarlige stoffer og produkter. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 518, Verne- og helsepersonale 6. Etter avtale. Jevnlig møtedeltakelse.
HMS - systemarbeid Deltakelse i byggekomiteer og brukergrupper A - 07 Dette er et tilbud til virksomheter som har planer om å bygge nye og/eller bygge om lokaler. Dersom det nedsettes et utvalg i virksomheten i form av en byggekomite eller brukergruppe, kan bedriftshelsetjenesten delta som medlem i gruppen. Bedriftshelsetjenestens bidrag kan være råd angående arbeidsmiljøloven og dens forskrifter, råd som gjelder utforming av kravspesifikasjoner eller råd angående konkret ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplasser. Bedriftshelsetjenesten ønsker å bli rådspurt så tidlig som mulig i planleggingen. Det er vanligvis fysioterapeut som deltar i slike utvalg. Hensikten er å ivareta de ansattes helse-, miljø- og sikkerhetsforhold og unngå kostbare endringer når bygget/lokalene står ferdig. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 518, "Verne- og helsepersonale", 6 a. Etter avtale. Jevnlig møtedeltakelse.
HMS - systemarbeid Innredning av nye kontorer A - 08 Bedriftshelsetjenesten kan gi råd og veiledning i forbindelse med innredning av nye kontorer ved nybygg, flytting, ominnredning etc. Rådene gjelder både innkjøp av utstyr/møbler og plassering. Oppdraget utføres av fysioterapeut. Hensikten er å forebygge arbeidsrelaterte plager ved hjelp av ergonomisk tilpasning. Jfr. Arbeidstilsynets forskrifter, best.nr. 528, "Arbeid ved dataskjerm" og best.nr. 518, "Verne- og helsepersonale". Samt arbeidsmiljølovens kap. 4, 4-4. Bedriftshelsetjenesten utformer skriftlig tilbakemelding til virksomheten med vurderinger og forslag til tiltak. Dersom virksomheten ber om det.
Kartlegging Risikovurdering B - 01 Risikovurdering betyr å avdekke muligheten for en uønsket hendelse og hvilke følger dette kan få. Bedriftshelsetjenesten kan være med i, eller lede, en gruppe ved gjennomføring av risikovurdering i en virksomhet. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å gjennomføre risikovurderingen, og det er virksomheten selv som er ansvarlig for skriving og rapportering ved gjennomføringen. Bedriftshelsetjenesten kan gi råd ved rapportering og utarbeiding av handlingsplanen. Risikovurdering blir som regel foretatt av yrkeshygieniker. Hensikten med risikovurdering er at virksomheten skal få et bilde av hvor det bør settes inn tiltak. Dette som et bidrag til å forebygge ulykker med påfølgende helseskader. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 544, "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)" og arbeidsmiljølovens kap. 3, 3-1 c. Etter avtale. Dersom virkomheten ber om det.
Kartlegging Vernerunde (HMS-runde) B - 02 Vernerunde er en kartlegging av arbeidsmiljøet innenfor helse, miljø og sikkerhet. Det skal være minst en representant for arbeidsgiver og en representant for arbeidstakerne representert på en vernerunde. Representant for bedriftshelsetjenesten deltar som rådgiver i helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål dersom virksomheten ønsker det. Bedriftshelsetjenesten kan på forhånd informere om hvordan vernerunden skal gjennomføres og bidra med sjekklister dersom virksomheten ber om det. Arbeidsgiver er ansvarlig for at det blir satt opp en handlingsplan etter kartleggingen, dvs. en skriftlig oversikt over avvik med forslag til forbedringer, tidsfrister og ansvarlige personer for forbedringen. Arbeidsgiver skal også sørge for at vernerunder blir foretatt jevnlig. Hensikten med vernerunder er å få en oversikt over arbeidsmiljøfaktorer som bør forbedres. Dette som et bidrag til å forebygge arbeidsrelaterte skader og sykdommer. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 544, "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)" og arbeidsmiljølovens 3-1. Virksomheten sender kopi av handlingsplanen, til bl.a. bedriftshelsetjenesten. Neste gangs vernerunde blir en oppfølging av den forrige.
Kartlegging Ergonomisk kartlegging B - 03 Ergonomisk kartlegging blir foretatt når det er behov for bedre tilpasning av arbeidsplassen til den enkelte arbeidstaker. Arbeidsforholdene blir vurdert ut fra materielle forhold, oppgavetyper og arbeidsomfang samt individuell kapasitet både fysisk og psykisk. Kartleggingen skal resultere i forslag til forbedringstiltak dersom arbeidssituasjonen ikke blir funnet tilfredsstillende. Ergonomisk kartlegging blir vanligvis foretatt av fysioterapeut. Hensikten er å forebygge arbeidsrelaterte muskel- skjelettlidelser. Jfr. kap. 4 i arbeidsmiljøloven. Bedriftshelsetjenesten utformer skriftlig tilbakemelding til ledelsen, med kopi til arbeidstakeren det gjelder. Bedriftshelsetjenesten ytrer ofte ønske om skriftlig kommentar til vurdering og forslag til tiltak. Ved behov for ytterligere oppfølging, avtales dette i hvert enkelt tilfelle.
Kartlegging Kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljø. B - 04 Medarbeider Tilfredshet Monitorering (MTM) er en medarbeiderundersøkelse, hvor de ansatte svarer på 58 spørsmål om trivsel og helse på arbeidsplassen. Spørreskjemaet omfatter 10 nøkkelområder: Jobbkrav, positive utfordringer i arbeidet, rolleforventninger, kontroll i arbeidet, sosialt samspill, ledelse, engasjement i organisasjonen, mestring av arbeidet, utmattelse i arbeidet og arbeidsglede. Resultatene for de 10 nøkkelområdene viser hvordan de ansatte vurderer sin arbeidssituasjon og sitt arbeidsmiljø. Hensikten med undersøkelsen er å ivareta så vel medarbeiderens trivsel og helse som kvaliteten på tjenesteytelser og produkter. Medarbeiderundersøkelsen besvares med de ansattes anonymitet i behold. Det vil derfor kunne komme opp momenter som ikke omtales til daglig. Undersøkelsen kan bidra til å sette søkelyset på forhold som man hittil ikke har vært seg bevisst. Resultatene fra undersøkelsen vises gjennom grafiske presentasjoner og nøkkeltall for de 10 nøkkelområdene. Det er viktig både å fokusere på det som faktisk fungerer godt og det som fremstår som forbedringsområder. SBH foreslår ut fra resultatene, mulige tiltak for å jobbe videre med å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet. En arbeidsmiljøundersøkelse som MTM, har liten verdi i seg selv, men danner et fundament for den videre prosessen når leder og medarbeidere gjennom dialog, arbeider videre med konkrete tiltak for å nå sine mål for et godt psykososialt arbeidsmiljø. Hvis det er behov bidrar også SBH i den videre utviklingsprosessen.
Kartlegging Kartlegging av organisatorisk (mellommenneskelig) arbeidsmiljø. B - 04 Når virksomheten ønsker å få kartlagt det organisatoriske arbeidsmiljøet, kan bedriftshelsetjenesten gi råd om metoder eller sette i gang og være pådriver i arbeidsprosessen. Flere arbeidsmetoder kan benyttes. Bedriftshelsetjenesten kan anbefale forskjellige spørreundersøkelser eller kartlegginger. Samarbeid og god planlegging med den enkelte virksomhet er av stor betydning for å få frem satsingsområder som gjør endringer mulig. Det er en forutsetning at alle ansatte som omfattes av undersøkelsen, er villig til å delta aktivt i det påfølgende etterarbeidet. Fra bedriftshelsetjenesten deltar enten daglig leder, sykepleier eller fysioterapeut. Hensikten er å bistå virksomheten med å få innsikt i det organisatoriske (mellommenneskelige) arbeidsmiljøet. Dette som et bidrag til å motivere ledere og ansatte til forbedringstiltak. Jfr. arbeidsmiljølovens kap.4, 4-4. Det anbefales at den videre oppfølging behandles i AMU fortløpende. Dersom virksomheten ber om det.
Kartlegging Kartlegging av støy B - 05 Kartlegging av støy betyr å måle uønsket lyd over kortere eller lengre tid. Personlig støyeksponering måles med støydosimeter som arbeidstaker bærer på seg hele arbeidsdagen. Dette gir gjennomsnittet for hele dagen samtidig som variasjonene i løpet av hele måleperioden kan synliggjøres. Det bør gjøres 2-3 målinger for hver person. Kartlegging av støy i forhold til enkelte hendelser eller maskiner gjøres med støymåler. Den kan holdes i hånden når man ønsker å måle i kortere perioder eller plasseres på stativ ved måling over lengre perioder. Støymåling blir foretatt av yrkeshygieniker. Hensikten er å sikre at arbeidstakernes helse og sikkerhet beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå når arbeidstakerne utsettes for støy, og at sjenerende støy motvirkes. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 398, "Vern mot støy på arbeidsplassen" og arbeidsmiljøloven kap.4, 4-4 (1). Bedriftshelsetjenesten utformer skriftlig tilbakemelding til virksomheten etter kartleggingen. Dersom virksomheten ber om det.
Produktkatalog 1/2001 Kartlegging Kartlegging av inneklima B - 06 Kartlegging av inneklima kan innebære vurdering av rutiner i forhold til ventilasjon, bygningsmaterialer, renhold, meteorologiske data, samtale med ansatte etc. Det gjøres målinger etter behov. Grovt sett kan man skille mellom tre kartleggingsmetoder: Det kan f.eks. dreie seg om en befaring med yrkeshygieniker og vedlikeholdspersonell, registrering av temperatur, relativ fuktighet og karbondioksid over tid, eller bruk av spørreskjema angående ansattes symptomer og opplevelse av arbeidsmilø etc. Sistnevnte analyseres eksternt, og kostnadene for dette må dekkes av virksomheten selv. Man kan velge å gjøre bare en eller flere av de nevnte metodene. Mer spesifikk kartleggingsmetode kan bestilles, virksomheten betaler da selv leie av utstyr og tilhørende analyser. Kartlegging av inneklima blir vanligvis foretatt av yrkeshygieniker. Hensikten med en slik kartlegging er å forebygge helseplager som kan oppstå som følge av dårlig inneklima. Hensikten kan også være å skaffe dokumentasjon på inneklimaproblematikk. Jfr. arbeidsmiljølovens 4-4, Arbeidstilsynets veiledning "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen", best.nr. 444 og Folkehelsas "Anbefalte faglige normer for inneklima". Bedriftshelsetjenesten utformer skriftlig tilbakemelding til virksomheten etter gjennomført kartlegging. Dersom virksomheten ber om det.
Kartlegging Kartlegging av helsefarlige kjemikalier B - 07 Kartlegging av helsefarlige kjemikalier kan utføres ved måling av organiske løsemidler, oljetåke, oljedamp, eksos, sveiserøyk, hydrogensulfid og andre gasser. Det kan måles i forhold til personlig eksponering eller stasjonært ved et gitt punkt. Det kan tas prøver over kort tid eller måles over en hel arbeidsdag. Det er også viktig å ta mange prøver for å få med variasjonene i løpet av en dag og over flere dager. Bedriftshelsetjenesten vil ofte måtte benytte eksterne leverandører av utstyr o.l., og det vil derfor nesten alltid medføre ekstra utgifter til analyse og/eller instrumentleie. Disse kostnadene må dekkes av virksomheten /bestiller. Kartleggingen blir foretatt av yrkeshygieniker. Hensikten er å forbygge helseplager, skader og sykdommer som kan oppstå pga. arbeid i miljø med helsefarlige kjemikalier. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, "Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen", best.nr. 566 og arbeidsmiljølovens kap. 4, 4-5. Bedriftshelsetjenesten utformer skriftlig tilbakemelding til virksomheten etter kartleggingen. Dersom virksomheten ber om det.
Kartlegging Kartlegging av radongass B - 08 Kartlegging av radongasskonsentrasjon i inneluft foregår ved langtidsmåling med sporfilm. Det bør helst måles i vinterhalvåret, minimum over 2 måneder. Minst 2 sporfilmer bør plasseres i hver bygning/etasje. Sporfilm må bestilles og analyseres eksternt. Dette må virksomheten betale selv. Radongass kan skyldes byggtekniske svakheter i kombinasjon med en berggrunn som inneholder radioaktive bergarter. Kartlegging av radongass blir foretatt av yrkeshygieniker. Hensikten er å forbygge helseplager som kan oppstå pga. høye konsentrasjoner av radongass i inneluft. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 187, "Ioniserende stråling" og arbeidsmiljølovens kap. 4 4-4. Bedriftshelsetjenesten utformer skriftlig tilbakemelding til virksomheten etter gjennomført kartlegging. Dersom virksomheten ber om det.
Kartlegging Kartlegging av støv B - 09 Kartlegging av støv kan foretas både i forhold til mengde i luften og i forhold til sammensetning. Det kan måles i forhold til personlig eksponering eller stasjonært ved et gitt punkt. Kartlegging av støv gjøres også ofte i forbindelse med vurdering av inneklima. Kartleggingen kan også innebære vurdering av rutiner i forhold til vedlikehold av ventilasjon, bygningsmaterialer og renhold. Det kan tas luftprøver over kort tid eller måles over en hel arbeidsdag. Det er også viktig å ta mange prøver for å få med variasjonene i løpet av en dag og over flere dager. Bedriftshelsetjenesten har ikke eget utstyr for støvmåling og vil måtte benytte eksterne leverandører. Dette vil alltid medføre ekstra utgifter til analyse og/eller instrumentleie. Disse kostnadene må dekkes av virksomheten/bestiller. Kartlegging av støv blir foretatt av yrkeshygieniker. Hensikten med en slik kartlegging er å forebygge helseplager som kan oppstå i forhold til høyt støvinnhold i lufta, og mht. dårlig inneklima pga. ugunstig ventilasjon, bygningsmaterialer og renhold. Jfr. Arbeidstilsynets veiledning om "Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære", best.nr. 361, og veiledning "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen", best.nr. 444, samt Folkehelsas "Anbefalte faglige normer for inneklima" og arbeidsmiljølovens kap. 4, 4-4. Bedriftshelsetjenesten utformer skriftlig tilbakemelding til virksomheten etter gjennomført kartlegging. Dersom virksomheten ber om det.
Kartlegging Kartlegging av mikroorganismer B - 10 Kartlegging av mikroorganismer kan foretas både i forhold til mengde i luften og i forhold til sammensetning. Det kan måles i forhold til personlig eksponering eller stasjonært ved et gitt punkt. Det kan tas luftprøver over kort tid eller måles over en hel arbeidsdag. Det er også viktig å ta mange prøver for å få med variasjonene i løpet av en dag og over flere dager. Bedriftshelsetjenesten har ikke eget utstyr for slik måling og vil måtte benytte eksterne leverandører. Dette vil alltid medføre ekstra utgifter til analyse og/eller instrumentleie. Disse kostnadene må dekkes av virksomheten/bestiller. Kartlegging av mikroorganismer blir foretatt av yrkeshygieniker. Hensikten med en slik kartlegging er å forebygge helseplager som kan oppstå i forbindelse med eksponering av mikroorganismer. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, "Vern mot eksponering for biologiske faktorer", best.nr. 550, og veiledning "Biologiske faktorer", best.nr. 549, samt arbeidsmiljølovens kap. 4, 4-5. Bedriftshelsetjenesten utformer skriftlig tilbakemelding til virksomheten etter gjennomført kartlegging. Dersom virksomheten ber om det.
Kartlegging Kartlegging av belysning B - 11 Kartlegging av belysning kan foretas både i forhold til personlig belysningsbehov og i forhold til allmennbelysning. Bedriftshelsetjenesten har egen luxmåler, men må leie utstyr dersom andre lysforhold og parametre bør måles. Leie av utstyr vil medføre ekstra utgifter. Kartlegging av belysning blir vanligvis foretatt av yrkeshygieniker. Hensikten med en slik kartlegging er å forebygge helseplager som kan oppstå i forbindelse med dårlig belysning. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift "Arbeidsplasser og arbeidslokaler", best. nr 529 og veiledning/kommentar til forskrift om "Arbeidsplasser og arbeidslokaler", samt arbeidsmiljølovens kap. 4, 4-4. Bedriftshelsetjenesten utformer skriftlig tilbakemelding til virksomheten etter gjennomført kartlegging. Dersom virksomheten ber om det.
Undervisning 40 timers HMS-kurs C - 01 Undervisningen er beregnet på ledere, verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, og er en innføring i hvordan verne- og miljøarbeid skal drives. Temaene er i samsvar med Arbeidstilsynets forskrift: "Verneombud og arbeidsmiljøutvalg", som sier hva opplæringen skal omfatte. Kurset holdes hver høst, og bedriftshelsetjenesten sender ut invitasjon til de av sine medlemsbedrifter som ikke arrangerer slike kurs selv. Hele kurset går over 4 dager (2+2 dager) med en oppgave i mellomperioden som vanligvis er på 1-2 uker. Deltakeravgiften er lav og dekker kun leie av kurslokale, kursmateriell, lunsj og kaffe. Foredragsholdere er først og fremst ansatte i bedriftshelsetjenesten. Eksterne foredragsholdere benyttes ved behov. Hensikten er å øke kunnskapen om grunnleggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på arbeidsplassen. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 321, "Verneombud og arbeidsmiljøutvalg", 12 og arbeidsmiljølovens kap. 3, 3-5, kap. 6, 6-5 og kap. 7, 7-4. På bakgrunn av evalueringsskjemaer utarbeidet av bedriftshelsetjenesten, gir deltakerne en skriftlig tilbakemelding om utbyttet. Disse blir lagt til grunn ved neste års planlegging av kurset. Enkelte temaer kan følges opp dersom deltakerne ber om det.
Undervisning Yrkesskade og yrkessykdom C - 02 Undervisningen er beregnet på ledere og ansatte i bedriften. Det blir gitt informasjon om hvordan yrkesskade/-sykdom defineres, og om hvordan disse meldes internt i bedriften og til Rikstrygdeverket. Det blir også belyst hvilke rettigheter den enkelte har ved yrkesskade/-sykdom. Undervisningen tar ca. 1 time og blir gitt av lege. Hensikten er å bidra til økt forståelse av hva yrkesskade og yrkessykdom er. Videre er det et mål å bevisstgjøre både ansatte og ledere om rettigheter og plikter i forhold til dette temaet. Jfr. arbeidsmiljølovens kapittel 5. Etter avtale. Dersom bedriften ber om det.
Undervisning Førstehjelp C - 03 Undervisningen er beregnet på ledere og ansatte som har behov for å vite noe om temaet. Det blir gitt informasjon om hjerte- og lungeredning, og deltakerne får praktisk innføring i gjenoppliving med øvelser på dukke. Undervisningen kan også inneholde informasjon om sirkulasjonssvikt, sårskade, øyeskade, forgiftning, brannskade, etc., og om aktuelle behandlingsmetoder. Videre kan deltakerne få gjennomgang av førstehjelpsutstyr og evt. øvelser med markører på arbeidsplassen. Undervisningen blir gitt av sykepleier. Innhold og varighet tilpasses bedriftens ønsker og behov. Hensikten er å øke kunnskapen om førstehjelp. Jfr. arbeidsmiljølovens kap. 3, 3-2. Etter avtale. Dersom bedriften ber om det.
Undervisning Risikovurdering C - 04 Undervisningen er beregnet på ledere og ansatte som har interesse for eller skal være med å gjennomføre risikovurdering i virksomheten. Det blir gitt en innføring i hva risikovurdering er, ulike analysemetoder og hvordan disse kan gjennomføres. Det kan også gis innføring i risikovurdering av kjemikalier eller håndtering av kjemikalier, samt praktiske eksempler fra virksomheten, alt etter behov. Undervisningen tar vanligvis 2 timer og blir gitt av yrkeshygieniker. Hensikten er å øke kunnskapen om praktisk gjennomføring av risikovurdering. Dette som et bidrag til å forebygge arbeidsrelaterte helseskader. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 544 "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)" og arbeidsmiljølovens kap. 3, 3-2. Etter avtale. Dersom virksomheten ber om det.
Undervisning Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek C - 05 Undervisningen er beregnet på ledere og ansatte som kan komme i kontakt med helsefarlige kjemikalier. Det blir gitt en innføring om sikkerhetsdatablad og oppbygging av stoffkartotek. Dette gjelder f.eks. hva som er viktig informasjon i databladene, hvor de skal oppbevares, hvem som skal ha tilgang til disse og hvordan de skal kunne nyttiggjøres av de ansatte. Undervisningen tar 2 timer og blir gitt av yrkeshygieniker. Hensikten er å forebygge arbeidsrelaterte helseskader ved å nyttiggjøre seg informasjonen i sikkerhetsdatabladene. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift "Oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter", best. nr 565. Etter avtale. Dersom virksomheten ber om det.
Undervisning Forebygging av smitte ved blodsøl og stikkskader. C - 06 Undervisningen er beregnet på ledere og ansatte som har økt risiko for overføring av smitte via blodsøl og stikkskader fra brukte sprøytespisser. Det blir gitt informasjon om mulig overføring av sykdom og hva den enkelte skal gjøre dersom han stikker seg eller kommer i kontakt med blodsøl. Informasjonen inneholder også forbyggende tiltak inkludert vaksinasjon. Undervisningen tar 1 time og blir gitt av lege eller sykepleier. Hensikten er å øke kunnskapen om smitteoverføring ved blodsøl og stikkskader. Dette som et bidrag til å forebygge smitte. Etter avtale. Dersom bedriften ber om det.
Undervisning Helserisiko ved eksponering for mikroorganismer. C - 07 Undervisningen er beregnet på ledere og ansatte som kommer i kontakt med mikroorganismer i f.eks avfall, slam og avløpsvann. Det blir gitt informasjon om hva mikroorganismer er, hva som er aktuell helserisiko og hvordan sykdom kan forebygges. Resultater fra målrettet helseundersøkelse og relevante kartlegginger /målinger i virksomheten blir også lagt fram. Undervisningen tar 1-2 timer og blir gitt av yrkeshygieniker, sykepleier eller lege. Hensikten er å øke kunnskapen om negative helseeffekter ved eksponering for mikroorganismer. Dette som et bidrag til å forebygge helseskade som følge av kontakt med mikroorganismer. Jfr. Arbeidstilsynets forskrifter "Vern mot eksponering for biologiske faktorer", best. 550 og "Arbeid ved avløpsanlegg", best. nr 542. Etter avtale. Dersom virksomheten ber om det.
Undervisning Støy og hørselsskader C - 08 Undervisningen er beregnet på ledere og ansatte som er utsatt for hørselsskadelig støy. Det blir gitt informasjon om hva som er hørselsskadelig støy, hva som skjer når varig skade oppstår og hvordan skade kan forebygges. Det gis også informasjon om ulike typer hørselsvern. Resultater fra målrettet helseundersøkelse og relevante støymålinger i virksomheten blir også lagt fram dersom det er utført i virksomheten. Undervisningen tar 1-2 timer og blir gitt av yrkeshygieniker og/eller lege. Hensikten er å øke kunnskapen om støy og negative helseeffekter ved støyeksponering. Dette som et bidrag til å forebygge hørselsskade hos støyutsatte. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift "Vern mot støy på arbeidsplassen", best.nr 398. Etter avtale. Dersom virksomheten ber om det.
Undervisning Belysning på arbeidsplassen C - 09 Undervisningen er beregnet på ledere og ansatte som ønsker å vite mer om betydningen av god belysning på arbeidsplassen. Det blir gitt informasjon om de vanligste problemstillinger som oppleves ved utilfredsstillende belysning. Normbetingelser ved belysning (luxtabellen) samt råd om god lysplanlegging er inkludert. Undervisningen tar 1-2 timer og blir gitt av yrkeshygieniker og/eller fysioterapeut. Hensikten er å øke kunnskapen om riktig belysning. Dette som et bidrag til å forebygge belysningsrelaterte helseplager. Jfr. Arbeidstilsynets forskrift, best.nr. 528, "Arbeid ved dataskjerm", best.nr. 529, "Arbeidsplasser og arbeidslokaler" og veiledning/kommentar til forskrift om "Arbeidsplasser og arbeidslokaler". Etter avtale. Dersom virksomheten ber om det.