Kandidatundersøkelse kull 2002

Kandidatundersøkelse kull 2002 Tilgjengelig for besvarelse mellom 11.04.2012 til 23.05.2012 42 respondenter av 47 utsendte mailer, dvs svarprosent på 89,4 % Det ble sendt ut til 45 kvinner og 2 menn som var ferdige med studiene ved NVH høsten 2007 og våren 2008. Ved utsendelse var det ca 4 år siden studiet ble avsluttet. Det var mange kvinner på kullet. Det ble ikke spurt om kjønn og antall barn, men det sier seg selv at flere er småbarnsforeldre, og noen oppgir i kommentarer at det påvirker stillingsprosent og lønn. Rapport: Ann Kristin Egeli 1. Jobb i studietiden Alternativer N 1 Hadde du veterinær-relevant jobb mens du var 42 student i ferier/ventesemester? 2 Hadde du veterinær-relevant jobb mens du var 42 student i undervisningssemestrene (kvelds/helgejobb)? 3 Hadde du delvis-relevant jobb mens du var 42 student i ferier/ventesemester? 4 Hadde du delvis-relevant jobb mens du var 42 student i undervisningssemestrene (kvelds/helgejobb)? 5 Hadde du ikke-relevant jobb mens du var 42 student i ferier/ventesemester? 6 Hadde du ikke-relevant jobb mens du var 42 student i undervisningssemestrene (kvelds/helgejobb)? Dette var første kull hvor praksiskrav på ½ år før studiet var falt bort. 42,9 % har i ferier/ventesemester hatt delvis relevant jobb for yrket (jobbet med dyr f. eks gårdsbruk, ridesenter, dyreforretning, kennel ol) Hele 73,8 % av kullet har hatt veterinærrelevant jobb mens de var student i ferier eller ventesemester (Jobbet på et sted der andre veterinærer jobber, eller med type arbeid som 1

veterinærer utfører f. eks assistent smådyrklinikk, inseminasjon, midlertidig lisens, slakteri osv). En relativt stor andel har hatt relevante jobber også i undervisningssemestrene. 2. Relevans Alternativer N 1 Hvor relevant mener du det faglige innholdet 42 total sett har vært på veterinærstudiet i forhold til en hvilken som helst veterinærjobb? 2 Hvor relevant mener du det faglige innholdet 42 total sett har vært på veterinærstudiet i forhold til din veterinære yrkeskarriere? 97,6 % angir studiet som over middels relevant for en hvilken som helst veterinærjobb. 69 % angir studiet som meget eller svært relevant for en hvilken som helst veterinærjobb. 100 % angir studiet som over middels relevant for sin egen jobb. 61 % angir studiet som meget eller svært relevant for sin egen jobb. 7. Hvor godt mener du veterinærutdanningen ved NVH passer til ditt (veterinære) yrkesliv så langt? 97,6 % mener at veterinærutdanningen passer over middels til veterinæryrket så langt. 66,6 % mener det passer meget eller svært godt til yrkeslivet så langt. 2

3. Sett i ettertid: Hvor godt faglig utbytte mener du at du fikk av differensieringsåret (oppgaven og retningen)? 88 % har hatt over middels faglig utbytte av differensieringsåret. 67 % har hatt meget eller svært høyt faglig utbytte av differensieringsåret. 4. Sett i ettertid: Hvor fornøyd er du nå med undervisningskvaliteten på studiet på NVH? 83,3 % var over middels fornøyd med undervisningskvaliteten. 47,6 % var meget eller svært fornøyd med denne. Dette kullet var første kull ute med ny studieplan. Det var relativt høy strykprosent i denne perioden, og det har i ettertid blitt gjort flere justeringer av opplegget. 3

5. Dersom du var på utveksling i din studietid: Alternativer N 1 Har det hatt betydning for ditt yrkesliv? 3 2 Ville du nå valgt å dra på utveksling om igjen? 3 100 % av de som var på utveksling ville gjort det igjen (3 responenter). 6. Ville du nå valgt å dra på utveksling (besvares bare av de som ikke drog ut i studietiden)? 1 Ja 23,1 % 9 2 Nei 38,5 % 15 3 Vet ikke 38,5 % 15 Total 39 38,5 % av de som ikke drog på utveksling ville ikke dradd dersom de kunne omgjort dette. 23,1 % ville dradd, mens 38,5 % ikke vet. 4

8. Hva mener du nå var de mest positive faktorene ved veterinærstudiet på NVH? God og grundig undervisning i basalfag. Små grupper i klinikkene, bra muligheter til å få prøve praktisk kliniske ferdigheter på pasient kasus i diff året. Lett å snakke med undervisere og få tilbakemelding i klinikken. Stort sett hyggelige og greie undervisere. Bra å kunne delta og diskutere kasus i klinikkene. Muligheten til å velge kurs på tvers av differensieringsretning, slik at de som skulle ut i kombinert praksis hadde muligheten til å få litt av flere. - Bra andel praksis, - Tilgjengelige forelesere,- Obligatorisk undervisning,- Kollokvieaktivitet Kort avstand mellom undervisere og studenter, lav terskel for kommunikasjon til adm./studieavd. Små forhold gir trygge rammer som student. Fantastisk studiemiljø, har fortsatt kontakt med store deler av kullet, mange av oss treffes jevnlig selv om vi bor langt fra hverandre. Faget er svært interessant. Jeg lærte litt om mange felt, da har man flere ulike faktorer å bygge videre på om man ønsker etterutdanning. Det mest positive ved studiet var fiske-medisin-kurset til Trygve Poppe! Både forelesningene og turen til vestlandet var fantastiske! Godt forhold til forelesere. Lav terskel for å spørre og få hjelp. Fordypningssemesteret. Mye gode forelesere. At vi fikk mye praktisk undervisning og praktiske øvelser Samholdet, oppfølging, en del svært relevante, spennende og godt gjennomtenkte blokker. Relativt mye praksis under studiet, praktisk vinklet de siste årene. Mange flinke og hyggelige undervisere, som er oppriktig interessert i å lære bort. Relativt få studenter pr. kull og god kullsamhørighet, også sosialt bra på tvers av kull. Fint med tradisjoner som immatrikuleringsfest, larverevy, smedfest, NVM og kandidatball. Beliggenheten av NVH sentralt i Oslo også et pluss. Det sosiale Forholdsvis lagt til rette for hva som er nødvendig kunnskap for å arbeide som veterinær i Norge men noen fag kunne det blitt enda mer lagt opp mot hva som er relevant i Norge. Den praktiske tilnærmingen av faget. (Hadde kun de siste to årene på NVH og tror det teoretiske jeg selv hadde fra tidligere undervisningssted hadde stor betydning for at jeg satte pris på den praktiske tilnærmingen som var på NVH) God kommunikasjon med undervisere, trivelig miljø Syns vi ble fulgt greit opp i forhold til mye uklarheter rundt ny studieplan, men mye av dette burde ha vært unngått (se kommentar under). Veldig sosialt. Bra at vi fikk velge kurs osv i fordypningsår. Små grupper/klinikkgrupper som gjorde at vi fikk gjort ganske mye og fikk god kontakt med undervisere. Mye obligatorisk undervisning. Bra fordypningskurs med mye besetningsutredninger. God basalkunnskap, en får god evne til raskt å sette seg inn i nytt stoff. Selv om mye faglitteratur var på engelsk ble fagene presentert og forelest på norsk, bra bibliotek med hyggelig og kompetente ansatte, imøtekommende studieavdeling og mange faglig dyktige, inspirerende og motiverende forelesere (men ikke alle altså) Differentieringsåret ved Hesteklinikken, undervisningen & praktiske øvinger ved hesteklinikken samt lærerne. Foruten det var det positivt att vi var små kull jamfør f. eks veterinärstudiet i Sverige der det er svært store kull med lite praktiske øvelser. Helhetstankegang Bredden og mangfoldet i studiet. Godt miljø. For det meste hyggelige og hjelpsomme undervisere med nært forhold til studentene. Samholdet i kullet. Klinikerne spesielt ukene i poliklinikk, indremedisin, produksjonsdyr og rep.fys Mye klinikk/praktisk arbeid (ifht hva man hører utenlandsstudenter har) Et passe stort og sammensveiset studentmiljø med mange hyggelig tradisjoner Stort sett veldig flinke og engasjerende forelesere Fine kurs under smådyrdifferensiering (øyekurs, kanin/gnagerkurs osv) God kommunikasjon mellom lærere og studenter, lav terskel for å kunne spørre spørsmål i undervisningen. Bra sosialt mellom studenter. Relevant undervisning, jevnt over ble det lagt vekt på det som var viktig/vanlig. Undervisning i relativt små grupper og gode muligheter til å stille spørsmål. 5

Kombinasjoner av forelesninger, klinikk/praksis og organiserte kollokvier. Blokkundervisning med ett fag og en eksamen om gangen. Forelesninger på power point som ble gjort tilgjengelig på forhånd, noe som ble gode notater å lese på senere. Samarbeid med andre studenter Noen svært dyktige undervisere Vakt på klinikkene Ambulatorisk praksis med flinke undervisere Godt utbytte av klinikkundervisning, spesielt i diff-året. Nær relasjon med undervisere, særlig de tre siste årene. Mulig å stille spørsmål. Differensiering smådyr var en bra differensieringsretning med god kvalitet på det faglige i differensieringsåret. Arbeidet med fordypningsoppgaven var lærerikt og nyttig mtp en innsikt i forskningsbasert arbeid. God kvalitet på mesteparten av lab. undervisningen. Små klasser, gode sosiale forhold Studentmiljøet, godt samhold, varierte fag, og mye praktisk/gruppearbeid etc, og mye annen type undervisning enn kun forelesninger. Godt klassemiljø, en del inspirerende undervisere I det store og hele gode og engasjerte undervisere. 9. Hva mener du nå var de mest negative faktorene ved veterinærstudiet på NVH Tidvis stort pensum og lite tid, førte til høyt stress!! (Særlig basal fag) For mye og god tid satt av i mattrygghetblokken Noe problemer med "integrering" på tvers av fag, og se sykdomsbilder på tvers av fagfelt. (Særlig basalfag, se samspill mellom ulike agens og immunsystem) Kunne vært mer tid satt av til praktisk kliniske ferdigheter og mer system på dette, feks kirurgi, kjøre anestesi og ultralyd. (feks øve kirurgi på døde dyr). Slike ferdigheter trenes mye mer organisert og det øves på mye mer i andre land. Mangler undervisning i kommunikasjon og "ledelse" på en fornuftig måte. Må være tilpassa veterinærhverdagen, feks hvordan kommunisere opp mot eier og diskusjon av etiske spørsmål ift behandling ved alvorlig sykdom, når melde til mattilsynet osv. For lite klinisk arbeid. Burde vært obligatorisk med vakter på PK/KK. - Første halvdel av studiet var intenst, ble veldig teoretisk og tæret på motivasjonen. - Mye "spesialister" gjør at det faglige innholdet i klinikkene blir veldig ulikt etter hvem som er der. Som første kull i ny reform gikk det med altfor mye av vår tid i hverdagen på å løse administrative/logistikkproblemer. Var litt for mye tilfeldig hvor god trening vi fikk i klinikker. Det burde ha vært backup med praktisktrening på dummeste/modeller hvis kliniske kasus uteble/var for få ute i klinikkrotasjonen Mye rot rundt selve studiet og studieplanen. Når man velger å jobbe på NVH er det viktig at man liker å jobbe med studenter... Det som er negativt med blokk-undervisning er at det gjør det veldig vanskelig hvis man stryker i et fag. Det er veldig vanskelig å ta opp igjen en konte når resten av kullet går videre i neste blokk. Dette var enklere før når studiet fulgte semestrene mer slavisk. I klinikken er det svært tilfeldig hva man kommer bort i av kasus. Det bør være en viss kvalitetssikring og krav til hva man bør ha vært igjennom før man uteksamineres. Til tider er det svært lite effektiv i klinikkene og mye tid forsvinner i surr og venting. En del kaos omkring studieplanen. At differensieringsåret måtte gjennomføres for en hver pris selv om opplegget og den praktiske gjennomføringen av dette ikke var godt nok klarlagt. Ingen hadde informert om denne ordningen da vi søkte på studiet eller i starten av studiet. Mange kurs ble avlyst, og det var hele tiden ulike påstander om hvem som skulle få de ulike kursene. Altfor lite praksis. For lite fokus på behandling, for mye utredning. Vi ble nedprioriterte på klinikkene da vi måtte dele klinikktiden med kullet over oss. Lite tid til lesing før eksamen. Flere av de sammenslåtte fagene ble undervist som separate fag. Mye rot administrasjonsmessig, beskjeder i siste liten og sen/manglende informasjon om nye undervisningsblokker etc. Noe kan 6

kanskje tilskrives at kull 2002 var "prøvekaniner" for ny reform? Pensum for veterinærstudiet for stort for 5,5år - tror studiehverdagen generelt kunne vært triveligere med bedre tid, dessuten kunne man gledet seg over spennende fag i stedet for kun å kjempe for å henge med i undervisningsprogresjonen. For lite praksis i de siste årene av studiet, stod mye bare og så på i klinikken, særlig på kirurgen (men forstår at dette også er et spørsmål om ressurser). Dårlig informasjon fra administrasjonen, dårlig tilrettelegging av studiet, dårlig gjennomføring av eksamener, feil informasjon i forkant av differensieringsår, dårlig gjennomføring av differensieringsår, dårlig ivaretakelse av studenter, forskjellsbehandling av studenter, dårlige lokaler. Oppholdet på hesteklinikken. For lite klinikk/praktisk trening, spesielt i de fagområdene der jeg ikke hadde differensiering. Lite strukturert. Kunne vært mer "firkantet" /krav til studier. F.eks små prøver. Hatt x antall emner som måtte kunnes på eksamen, i stedet for læringsmål som kunne blitt litt for diffuse i enkelte tilfeller. Lite krav til studentene, generelt lite oppdatert nivå på undervisning, lite praktisk hands-on trening. Mye rot omkring ny studieplan (blokkundervisning og fordypningsår), visste ofte ikke hva vi skulle forholde oss til, brukte mye energi på irritasjon/frustrasjon osv som burde vært brukt på konstruktive ting (studering) Disse er ikke veldige negative. Siden vi var overgangskull gikk vi dobbelt i klinikken (i hvert fall heseteklinikken) med kullet over. Dette var ganske stressende siden vi også skulle ha eksamen. Litt styr med lesesalsplasser. Larvelaget ved studiestart. Manglende klinisk erfaring. Veldig tilfeldig hva en kom gjennom i klinikken. Her burde det vært mer systematisk, men ei sjekk-liste over hva en skal ha vært gjennom. Altfor lite praktisk trening. Da tenker jeg ikke på akutte tilfeller (som er vanskelig å treffe på), men jeg synes det er direkte pinlig at jeg i løpet av studiet kun fikk kastrere 1 testikkel på hannkatt og verken se på eller selv utføre OHE på katt. Dette er minimum av hva selv en "ku-dyrlege" bør føle seg sikker på å utføre ved endt studium. Oppholdet på poliklinikken på smådyr burde kanskje vært lengre, det er ikke alle som har jobb på smådyrklinikk ved siden av. Selv gikk jeg på produksjonsdyr fordypning og føler meg ofte usikker på smådyr på vakt, pga lite befatning med smådyr på studiet og enda mindre etter endt utdanning. miljøet og holdningen på hesteklinikken endringen i studieplanen ble oppfattet som kastet på og virket lite gjennomtenkt, enkelte av de studenttingene med larvelag, drittkasting og uhøflige ritualer. for lite "lekser" som ble gjennomgått/ kontrollert, manglende konsekvenser for de som ikke møtte på obligatoriske ting. (føles urettferdig for de som faktisk gjør det som kreves at andre bare surfer inn til samme tittel) Ingen egentlig, kanskje kortere sommerferie/vinterferie jmf Sverige... Små fagområder fikk tidvis mye undervisningstid i forhold til praktisk undervisning Oppmøtekontroll med underskrift.. Dårlig organisering ved klinisk undervisning på smådyr og hest. Svært mange studenter samtidig, få veterinærer og utrolig mye "surr" og venting... Stusser også litt over det faktum at på 1 uke på kirurgen (smådyr) ble det kastrert/sterilisert svært få katter, sammenlignet med smådyrklinikken hvor jeg jobbet på kveldstid. Denne type inngrep burde jo prioriteres å få inn slik at studenter kan få prøve seg! Tror det er begrenset hvor mye utbytte man får fra kirurgen ved å kun observere en eller annen avansert operasjon som å fjerne hoftekulen eller en TPLO. Dette er ikke noe man kaster seg uti som nyutdanna. Derimot hadde det vært kjekt å hadde kastrert/sterilisert en katt eller to før man var ferdig! Dårlig planlegging. Blokkundervisningen burde vært bedre planlagt/utsatt til den var bedre planlagt. Høyt arbeidspress. Være første kull i ny reform, mye tull i starten av hver blokk, lite var klart, forelesere ikke helt sikre på nye graderingssystemer, liten feedback mellom blokkene. Kullet klaget hver gang på de samme tingene som at feks læringsmål og info skulle legges ut så raskt som mulig, dette gikk aldri videre til neste blokk. En del dårlige forelesere, spesielt i kunsten av å forelese. Mange flinke og. Mye obligatorisk undervisning (lite anledning til selvstudium) Noen lite egnede lokaler for undervisning (feks medisisk klinikk) Til tider å ha blokk-undervisning. Gjelder spesielt fag som anatomi og fysiologi, blir for kortvarig og intenst, burde vært over flere semestre. For kort tid i klinikken innenfor enkelte fag som man ikke hadde som differensiering. (Lite tid på f.eks hesteklinikken). Tilfeldig hva man fikk prøve i klinikken og ikke. Nattevaktene på hesteklinikken, hvor vi måtte håndtere store dyr helt alene. Eksamener tidlig høst og etter jul, som førte til mye lesing i alle feriene, og det bidro til at jeg ble helt utbrent på slutten av studiet. Svært dårlig planlagt og gjennomført innføring av ny studieplan Lite pasientkontakt tidlig i studiet 7

Alt for lite praktisk arbeid Noen undervisere med mer svært lite interesse for undervisning... Varierende kvalitet på teoriundervisning i første halvdel av studiet. Lite klinikk generelt. Nær ingen hesteklinikk. Karaktersystemet er ikke sammenliknbart med mange andre studier til tross for at bokstavsystemet nå er felles for alle. Det er mye vanskeligere å oppnå toppkarakterer spesielt i flere av de prekliniske fagene på NVH enn i studier som har liknende fag. (Det går rett og slett på andelen av en eksamen som må være riktig besvart for å få bestått) Det er dessuten altfor stor forskjell mellom de ulike blokkene i hvordan karakterene settes. Dette gjør at det er vanskelig for veterinærer å konkurrere med andre som har en annen studiebakgrunn i jobber som ligger litt utenfor det rent veterinærfaglige, f.eks innen forskning. Veldig synd da det er mange dyktige veterinærer som kunne bidratt med den bakgrunnen vi har i litt mer tverrfaglige miljøer. Lite praksis, elevene lider under intrigene på de forskjellige instituttene. Få dyr, lite å prøve seg på. Fikk godt merke at vi var prøvekaniner siden vi var første kullet med ny studieplan. Tildels dårlig forberedte forelesere på den nye studieplanen, spesielt de første årene. Svært mye pensum, ikke alltid tilpassede pensumbokforslag, endel pensum som virker lite relevant uansett. Hvor blir det av ex "drive en bedrift/være selvstendig næringsdrivende/kundeservice/ta deg riktig betalt" undervisningen??? Noen ikke fullt så inspirerende undervisere. Tidvis ustrukturert klinikkundervisning. Opplevde nesten hesteundervisningen som lik null da vi slo oss sammen med kull 01. Kommentarer Studieplan og opplegg er i stadig endring etter starten i 2002, og vil fortsette i åra som kommer. Mye av det kullet påpeker som negativt er endret i retning av kommentarene, mens på andre områder er vi kommet kortere. Studieutvalget (SU) har nå særlig fokus på klinikkene, da de fleste blokkene tidligere i studiet har justert oppleggene sine siden oppstart. Arbeid med læringsutbytte, undervisningsopplegg, testing av læringsutbytte samt krav til studentene er nå SU svært opptatt av, dvs å kvalitetssikre hva studentene kan etter endt studium. Å utnytte hele døgnet og året i klinikkundervisningen jobbes det også med. Noen kommentarer til de største endringene siden kull 2002 var studenter: Bedre rutiner, systemer og informasjon administrativt Justering av blokkenes lengde i forhold til arbeidspress og semestrene Revisjon av enkelte blokker, endrede eksamensformer Flytting av konter til feriene Stor nedgang i strykprosent og høyere karaktersnitt nå Innføring av klinikkgodkjenningsrutiner, endring av vakt på klinikkene Endring av innhold i studiet som f. eks ledelseskurs og kommunikasjon, klinikkdrift, behandling, klinikkforberedende, kirurgi på døde dyr (planlagt). Innføring av treningsklinikk med modelldyr/organer Endring av differensieringsåret Kull 2002 uttrykte tildel stor misnøye underveis med studiet, og studentevalueringsscore har gått kraftig opp siden dette kullet var studenter, noe som tyder på at kvalitetsarbeidet lykkes. Kull 2002 bidro imidlertid sterkt til å få på plass disse endringene, da de hadde nærmere 90 % deltakelse på studentevalueringene og skrev mange kommentarer. Mye av innspillene er tatt til følge. 2002 trekker nå også frem mye av det positive med NVH, som vi håper at vi klarer å beholde i den tiden vi går inn i. 8

10. Opplevde du å gå ufrivillig arbeidsledig i løpet av det første halvåret etter studiet? 78,6 % har aldri opplevd å være ufrivillig arbeidsledig første ½ år etter endt studium. 9,5 % har imidlertid opplevd dette i ganske stor grad eller svært høy grad etter endt studium første ½ år. 11. Hvor lang tid etter studiet fikk du en jobb som var fulltid av minst 3 måneders varighet? 1 > 3 år 0,0 % 0 2 1-3 år 4,8 % 2 3 ½-1år 14,3 % 6 4 3mnd- ½ år 2,4 % 1 5 2-3 mnd 9,5 % 4 6 Innen 1 mnd 64,3 % 27 7 Vet ikke 4,8 % 2 64,3 % var i jobb av minst 3 mnd varighet innen 1 mnd etter endt studium. De aller fleste var i jobb av minst 3 mnd varighet innen ½-1 år. Innen 3 år var alle i jobb av minst 3 mnd varighet 9

12. Årsaker til evt. ufrivillig arbeidsledig > 2 mnd i løpet av ditt yrkesliv, kryss av for det mest riktige svar alternativet 1 Fikk ikke noen veterinær jobb (hadde tatt alt 2,4 % 1 jeg fikk) 2 Fikk ikke jobb innen det geografiske området 14,3 % 6 jeg ønsket 3 Fikk ikke jobb innen det veterinære 2,4 % 1 fagfeltet/ene jeg ønsket 4 Fikk ikke den arbeidstid/lønns- og andre 0,0 % 0 betingelser jeg ønsket 5 Prøvde egentlig ikke så mye på å skaffe meg 2,4 % 1 jobb 6 Ikke relevant. Har ikke vært ufrivillig 73,8 % 31 arbeidsledig så lenge 7 Annen grunn 4,8 % 2 73,8 % har ikke vært ufrivillig arbeidsledig mer enn 2 mnd i sin yrkeskarriere. Av de som har vært ufrivillig arbeidsledig i mer enn 2 mnd så er manglende jobb innen ønsket geografisk område den viktigste enkeltårsaken. Kun 2,4 % har krysset av for fikk ingen veterinærjobb. 10

13. Hvordan fikk du din første fulltidsjobb av mer enn 3 mnd varighet? (velg den viktigste årsak) 1 Søkte på utlyst stilling 50,0 % 21 2 Hatt deltidsjobb/vikariat der i løpet av studiet 16,7 % 7 3 Hatt sommerjobb der rett etter studiet 2,4 % 1 4 Tok personlig kontakt 9,5 % 4 5 Gjennom bekjentskaper 11,9 % 5 6 Ble kontaktet av arbeidsgiver 7,1 % 3 7 Gjennom Nav/arbeidspraksis 0,0 % 0 8 Annet 2,4 % 1 Hele 50 % søkte på utlyst stilling. På neste plass kom hatt deltidsjobb/vikariat der i løpet av studiet (16,7 %), mens 11,9 % fikk den gjennom bekjentskaper. 14. Mitt første lønnede arbeid etter studiet var (sett kryss på det mest riktige alternativet): 11

1 Vikariater og midlertidige stillinger (unntatt 50,0 % 21 Ph.d/Internasjonal spesialistkandidat) 2 Ph.d. student 9,5 % 4 3 Internasjonal spesialistkandidat 0,0 % 0 4 Fast ansatt statlig/kommunal 2,4 % 1 5 Fast ansatt privat 7,1 % 3 6 Selvstendig næringsdrivende (ikke vikariat) 26,2 % 11 7 Engasjement/prosjekt/åremål 4,8 % 2 8 Har ikke vært yrkesaktiv etter studiet 0,0 % 0 9 Annet 0,0 % 0 Arbeidsforholdet var 1: Vikariat og midlertidig stilling (unntatt Ph.d. og spesialistkandidat) (50 %) 2: Selvstendig næringsdrivende (26,2 %) 3: Ph.d. student (9,5 %) 15. Mitt første lønnede arbeid som veterinær etter studiet bestod i (både korte vikariater, sommerjobb og faste stillinger regnes med) (sett kryss på det mest riktige alternativet): 1 Mest med smådyr (hund, katt, fugl, gnager) 42,9 % 18 2 Mest med hest 4,8 % 2 3 Mest med produksjonsdyr 28,6 % 12 4 Mest med mattrygghet 9,5 % 4 5 Mest med akvamedisin 2,4 % 1 6 Mest med forsøksdyr 2,4 % 1 7 Mest med eksotiske dyr 0,0 % 0 8 Mest med høns 0,0 % 0 9 Veterinærjobb, men faller ikke innunder 9,5 % 4 valgene over 10 Annet (ikke veterinæryrke) 0,0 % 0 12

Flest har en begynnerjobb hvor de jobber innen smådyrmedisin (42,9 %, dvs 18 personer). 28,6 % dvs 12 personer jobber mest innen produksjonsdyrmedisin, mens 9,5 % angir mest med mattrygghet og 9,5 % angir annen veterinærjobb som ikke faller innunder de andre valgene. 76,3 % jobber mest innen de retningene: smådyrmedisin, hestemedisin og produksjonsdyrmedisin. 16. Mitt første lønnede veterinærrelaterte arbeid etter studiet bestod i (både korte vikariater, sommerjobb og faste stillinger regnes med) (sett kryss for det mest riktige svaralternativet): 1 Mattilsynet 7,1 % 3 2 Departementet 0,0 % 0 3 VI og andre diagnoselaboratorium 2,4 % 1 4 Organisasjonene (geno, norsvin, animalia, 4,8 % 2 kennelklubb ol) 5 Klinisk praksis 71,4 % 30 6 NVH 11,9 % 5 7 Næringsmiddelindustri 0,0 % 0 8 Legemiddelindustri 0,0 % 0 9 Forskningsmiljøer som faller utenfor det som er 2,4 % 1 nevnt over 10 Annen veterinærfaglig jobb 0,0 % 0 11 Annen jobb (ikke hatt veterinærrelatert jobb) 0,0 % 0 12 Ikke vært i lønnet arbeid 0,0 % 0 Når det gjelder arbeidssted, så er 71,4 % i klinisk praksis, 11,9 % på NVH og 7,1 % i Mattilsynet på sin begynnerjobb. 13

17. Mitt første lønnede arbeid etter studiet bestod i (både korte vikariater, sommerjobb og faste stillinger regnes med) (sett kryss for det mest riktige svaralternativet)? 1 Klinisk praksis på hovedsakelig en dyreart, 35,7 % 15 smådyr 2 Klinisk praksis på hovedsakelig en dyreart, 4,8 % 2 hest 3 Klinisk praksis på hovedsakelig en dyreart, 2,4 % 1 produksjonsdyr 4 Kombinertpraksis hvor det var variert praksis 0,0 % 0 mellom produksjonsdyr/hest 5 Kombinertpraksis hvor det var variert praksis 14,3 % 6 mellom produksjonsdyr/smådyr 6 Kombinertpraksis hvor det var variert praksis 0,0 % 0 mellom smådyr/hest 7 Kombinertpraksis hvor det var variert praksis 16,7 % 7 mellom alle/de fleste dyrearter 8 Annen veterinærfaglig jobb 23,8 % 10 9 Annet 2,4 % 1 Ser man mer på type praksis og forholdet til annen veterinærjobb, så jobbet 35,7 % i klinisk praksis hvor hovedsaken var smådyrpraksis, 16,7 % jobber i kombinert praksis hvor man kom bort i de fleste dyrearter, 14,3 % hadde kombinert praksis innen produksjonsdyr og smådyrpasienter. 23,8 % angir annen veterinærfaglig jobb. 14

18. Hvilken differensieringsretning (uavhengig av hvilken du valgte eller kunne velge) mener du nå ville ha forberedt deg best til ditt første lønnede arbeid etter studiet (både korte vikariater, sommerjobb og faste stillinger regnes med)?: 1 Akvamedisin-klinisk rettet 0,0 % 0 2 Produksjonsdyrmedisin 31,0 % 13 3 Smådyrmedisin 33,3 % 14 4 Hestemedisin 7,1 % 3 5 Mattrygghet 2,4 % 1 6 Produksjonsdyrmedisin og mattrygghet (ny fom 2,4 % 1 kull 2007) 7 Prosjektretning* innen forskning knyttet til 2,4 % 1 akvamedisin (ny fom kull 2007) 8 Prosjektretning* innen forskning knyttet til 14,3 % 6 andre områder (ny fom kull 2007) 9 Ingen/liten betydning 7,1 % 3 10 Ikke relevant 0,0 % 0 I dag mener kull 2002 at følgende differensieringsvalg hadde forberedt dem best til sin begynnerjobb: 1. 33,3 %, dvs 14 stykker. Smådyrmedisin 2. 31,0 % dvs 13 stykker produksjonsdyrmedisin 3. 16,7 % dvs 7 stykker prosjektretning innen forskning 15

19. Har du selv hatt nytte av den differensieringsretning du valgte i ditt første lønnede arbeid etter studiet (både korte vikariater, sommerjobb og faste stillinger regnes med)? 1 1 11,9 % 5 2 2 4,8 % 2 3 3 7,1 % 3 4 4 16,7 % 7 5 5 14,3 % 6 6 6 45,2 % 19 7 7 0,0 % 0 76,2 % mener de har hatt over middels nytte av valgt differensieringsretning for sin begynnerjobb. 16

20. Arbeidssituasjon i dag. Sett ett kryss i den mest riktige rubrikken nedenfor: 1 Ulønnet omsorgsoppgaver 2,4 % 1 2 Arbeidssøkende 0,0 % 0 3 Trygdet 0,0 % 0 4 Permisjon 14,3 % 6 5 Deltidsjobb (< 50 %) 0,0 % 0 6 Deltidsjobb (> 50 %) 11,9 % 5 7 Heltidsjobb eller mer 69,0 % 29 8 Annet 2,4 % 1 69 % har per i dag en heltidsjobb, mens 11,9 % jobber deltid (<50 %), 14,3 % er i permisjon og 2,4 % har ulønnete omsorgsoppgaver. Det er angitt i kommentarer at veldig mange på kullet er i småbarnsfasen, og at dette påvirker lønn- og arbeidsforhold. 21. Hvor mange ganger har du skiftet jobb som veterinær? 17

1 Ikke jobbet som veterinær 2,4 % 1 2 Skiftet jobb mer enn 9 ganger 0,0 % 0 3 Skiftet jobb 5-8 ganger 7,1 % 3 4 Skiftet jobb 3-4 ganger 23,8 % 10 5 Skiftet jobb 1-2 ganger 31,0 % 13 6 Hatt samme veterinære jobben hele tiden 35,7 % 15 Hele 35,7 % er fortsatt i sin begynnerjobb, og 31 % har skiftet jobb 1-2 ganger. Flertallet har altså hatt ganske stabile jobber i 4 årsperioden etter studiet. 22. Hvordan fikk du din nåværende jobb? 1 Søkte på utlyst stilling 42,9 % 18 2 Hatt deltidsjobb/vikariat der i løpet av studiet 14,3 % 6 3 Hatt sommerjobb der rett etter studiet 2,4 % 1 4 Tok personlig kontakt 9,5 % 4 5 Gjennom bekjentskaper 11,9 % 5 6 Kontaktet av arbeidsgiver 11,9 % 5 7 Nav/arbeidspraksis 0,0 % 0 8 Annet 7,1 % 3 Tatt i betraktning at mange har samme jobb, og således svarer likt, så er endringen fra begynnerjobben at færre har søkt på utlyst stilling, og at noen flere er blitt kontaktet av arbeidsgiver og annet angir måten de fikk sin nåværende jobb. 18

23. Hvor er arbeidsstedet ditt lokalisert? 1 Oslo 28,6 % 12 2 Østlandet forøvrig 42,9 % 18 3 Sørlandet (Agder-fylkene) 0,0 % 0 4 Vestlandet 11,9 % 5 5 Trøndelag 2,4 % 1 6 Nord-Norge 7,1 % 3 7 Norden/Utlandet 7,1 % 3 8 Utlandet/utenfor norden 0,0 % 0 Dersom vi sammenligner nåværende bosted, med hjemsted angitt ved studiestart så er fordelingen slik: Opprinnelige hjemsted: Bosted per i dag Østlandet, unntatt Oslo 17 (36 %) 18 (42,9 %) Oslo 7 (14,9 %) 12 (28,6 %) Vestlandet 11 (23,4 %) 5 (11,9 %) Nord Norge 5 (10,6 %) 3 (7,1 %) Trøndelag 3 (6,3 %) 2 (2,4 %) Utlandet 2 (4,2 %) 3 (7,1 %) Sørlandet (agderfylkene) 1 (2,1 %) 0 Antall n= 47 42 Selv om vi i dag ikke har oversikt over 5 kandidater, så ser vi allikevel at det er en tilstrømming til Oslo og østlandet for øvrig. Det skjer fra alle landsdeler. Ca 50 % blir imidlertid værende i sin hjemstedsregion. Norden har også hatt en liten økning, mens det store flertallet har bare jobbet i Norge (Se neste figur) 19

24. Har du i løpet av din yrkeskarriere hatt kortere eller lengre arbeid i utlandet? 1 Ja 7,1 % 3 2 Nei 92,9 % 39 25. Hva er din gjennomsnittlige brutto årslønn per i dag? 1 0-199.000 0,0 % 0 2 200.000 250.000 0,0 % 0 3 251.000 300.000 4,8 % 2 4 301.000 350.000 7,1 % 3 5 351.000 400.000 26,2 % 11 6 401.000 450.000 28,6 % 12 7 451.000 500.000 7,1 % 3 8 501.000 550.000 4,8 % 2 9 551.000 600.000 9,5 % 4 10 601.000 650.000 0,0 % 0 11 651.000 700.000 2,4 % 1 12 701.000 750.000 9,5 % 4 13 751.000 800.000 0,0 % 0 20