MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 2 2005 39. ÅRGANG uristkontakt Ny PEL-leder: Jus en ulempe i politiet? 70 år siden Hitler og hushjelpene Jørgen, Martine og Frederik: STUDERER SAMBA-JUS Hva tjener de andre juristene?
Juristkontakt 2/05 26 Brune Solen steker på unge kropper og kompakte lovsamlinger. Det virker rimelig attraktivt å forflytte jusstudiene til en øy i Brasil for et semester. 5 6 NJ-kommentaren: Fagforeninger som bremseklosser Lønnsundersøkelsen 2004: Staten dårlig på likestilling, rettigheter og lønn 6 Skjeve Lønnsundersøkelsen for 2004 er snart klar for de fleste sektorer, og skjevheten mellom kjønnene, sektorene og bransjene er fortsatt påfallende. 8 12 15 16 22 24 Siden sist Ny PEL-leder: Kupp A. Lier Kandidatundersøkelsen: Ferske jurister får jobb i staten og i Oslo 70 år siden Nürnberglovene: Historien om Hitler og hushjelpene Jurister i Nye Kripos: Nye jurister på døra Går videre til finale i Genève: Oslo til topps i prosedyrekonkurranse 16 22 Gule De lysende gule jødestjernene kan stå som symbol for Nürnberglovene fra 1935. Et surrealistisk juridisk jubileum med tragisk historie. Nye Med selvstendig påtalekompetanse får juristene i Nye Kripos tildelt nye og utfordrende oppgaver. Som gjør arbeidsplassen mer attraktiv. 26 30 34 37 38 40 43 44 48 Studenter tok semester i Brasil: Samba, jus og sand Sivilombudsmannen: Avis ble nektet innsyn i skjenkerapport Krimsaken som gikk inn i språket: Lord Lucans forsvinning gjenåpnet Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Meninger Erik Førde, leder av Statsadvokatenes forening: Administrerer dommeren straffesakene? Juristkontakts lederskole: Riktig bruk av andre Bokhyllen Stilling ledig Hva skjer i NJ? 26 Sorte For første gang i advokatkapper møttes finalelagene i ELSAs nasjonale prosedyrekonkurranse til dyst i Gamle Festsal i Oslo. Og fikk dommerskryt. 52 Klart svar Lokale lønnsforhandlinger: Hva med permisjoner og vikariater? Kvalifisert søker: Ble ikke engang innkalt til intervju Ny medlemsforening: Kommunale krefter samlet i Telemark 55 Skifte jobb 56 Jurister 57 What s in it for me?
Nye bøker: > Peter Lødrup Oversikt over arveretten 4. utgave Oversikt over arveretten behandler alle sentrale spørsmål innen arveretten og gir en innføring i de regler som kommer til anvendelse ved en persons død. Boka inneholder også eksempler på hvordan man skriver et testament, og de sentrale paragrafene fra arveloven er gjengitt. ISBN 82-04-10182-1 Kr 269,- > Peter Lødrup Tone Sverdrup Oversikt over familieretten ring 04700 Benytt deg av medlemsfordelene dine Foreningen har gjort jobben for deg og forhandlet frem de beste bank- og forsikringstilbudene i DnB NOR-konsernet. Les mer på www.medlemsradgiveren.no, ring Medlemsrådgiveren 04700 eller kom innom et av våre kontorer. www.damm.no/undervisning Ja, jeg/vi bestiller Oversikt over familieretten gir en lettfattelig innføring i alle sentrale spørsmål innen familieretten og behandler blant annet inngåelse/oppløsning av ekteskap, formuesforholdet mellom ektefeller og forholdet mellom barn og foreldre. Boka beskriver også rettsvirkningene for registrerte partnere. ISBN 82-04-10184-8 Kr 269,- Damm Undervisning, 0055 OSLO Tlf. 24 05 10 00 Faks 24 05 12 90... eks. av Oversikt over arveretten à kr 269,-... eks. av Oversikt over familieretten à kr 269,- Damm Undervisning spanderer portoen. Navn... Firma/organisasjon... (fylles ut hvis arbeidsgiver skal betale fakturaen) Adresse... Postnr/sted... Dato/signatur... Faks kupongen til 24 05 12 90, eller send e-post til mie.klemetrud@damm.no. Bøkene kan også kjøpes i bokhandelen. Juristkontakt 2/2005 Rann_28x10_bank&forsikr.indd 1 11-02-05 10:40:5
NJ-kommentaren Fagforeninger som bremseklosser En av Norges Juristforbunds viktigste oppgaver er å være fagforening. Vi er ikke bare fagforening, men arbeidet for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår vil alltid stå sentralt. Fagforeninger er ikke ubetinget populære. Fra tid til annen blir de beskrevet som bakstreverske, perspektivløse og lite omstillingsvillige. Eller de oppfattes som selvbeskyttende nåværende medlemmers interesser er det eneste som teller. Noe av denne kritikken er lett å avsløre. Den kommer fra krefter som alltid har ønsker et liberalt arbeidsliv med minimal forutsigbarhet for arbeidstakerne. Fagforeningenes konserverende misjon kommer man vanskelig unna. Etablerte rettigheter innenfor lov- og avtaleverk må holdes i hevd og skal forsvares. Dette er på mange måter en rolle vi har og som man vanskelig kan gi avkall på. Og når virksomhetene og arbeidsgiversiden organiserer sine interesser, er det naturligvis legitimt å gjøre det samme på arbeidstakersiden. Men kanskje kan det likevel være nyttig å lytte til kritikken. Vi har vel alle opplevd karikaturen av en fagforening. Den som automatisk motsetter seg enhver endring, som bruker lov og avtaleverket til å trenere og stikke kjepper i hjulet i stedet for å bidra til konstruktive, langsiktige løsninger. Som ellers i livet dreier det seg om å finne en balanse. Det er viktig at vi klarer å være konstruktive og fremtidsrettede i vårt arbeid. Vi må være bidragsytere i virksomhetene. Til tider vil dette kreve nytenkning. Det kan også hende at man må være villig til å gi avkall på etablerte rettigheter hvis man får noe igjen som har vesentlig verdi for medlemmene. Og så er det selvfølgelig ting man aldri kan gi fra seg. Driver man fagforeningsarbeid utelukkende etter Ole Brum-metoden, vil man nok unngå kritikk fra egne rekker, men det er ikke sikkert at resultatene blir så mye å skryte av. Morgendagens tillitsvalgte må lære å skille mellom viktig og uviktig, og de må være villige til å inngå avtaler og intensjoner der man både tar og gir. Innenfor offentlig sektor foregår det omfattende omstillinger både på lokalt og sentralt nivå. Våre tillitsvalgte stilles nesten daglig ovenfor utfordringer knyttet til hvordan fagforeningsrollen skal utøves. Det finnes svært få fasitsvar. Klarer man å navigere ut fra medlemmenes langsiktige interesser, er man godt i gang. Så dreier det seg om å forsvare sentrale verdier, men uten å bikke over i defensiv, fantasiløs rigiditet. Kjedelig å være tillitsvalgt fremover blir det i alle fall ikke. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund Juristkontakt 2 2005 5
Lønnsundersøkelsen for 2004 Staten dårlig på likestilling, rettigheter og lønn Forhandlingssjef Gry Hellberg Munthe i Norges Juristforbund er ikke imponert over staten som arbeidsgiver når hun vurderer de første signalene fra forbundets lønnsundersøkelse for 2004. I det private næringslivet er trenden at lønnskillet mellom menn og kvinner minker. Det samme skjer ikke i staten, sier hun. Menn tjener rundt hundre tusen kroner mer enn kvinner både i statlig og privat sektor. Tallene viser også at lønnsutviklingen for jurister har vært langt bedre i privat sektor enn i staten. Særlig for kvinner. Av Ole-Martin Gangnes Lønnsundersøkelsen for i fjor signaliserer ingen positiv utvikling for våre medlemmer, sier forhandlingssjef Gry Hellberg Munthe i Norges Juristforbund (foto: Ole-Martin Gangnes). Lønnsøkningen i privat sektor ligger på 25,7 prosent fra året før (2003 2004). Tilsvarende økning i staten er på 5,3 prosent. Ser man lønnsbildet i sammenheng med statens angrep på både ventelønn og pensjon, sprekker myten om staten som en sikker arbeidsgiver som tar godt vare på deg. Ut fra de tallene vi foreløpig har, ser vi at staten er dårlig på lønn og likestilling, sier forhandlingssjef Gry Hellberg Munthe. Kvinner i privat sektor har hatt en lønnsøkning som er 8 prosent større en sine mannlige kolleger. Men fortsatt tjener menn i det private langt mer enn kvinner. Men utviklingen går riktig vei, sier Hellberg Munthe. Hun registrerer at trenden ikke følges opp i staten. Det er skuffende, kommenterer hun. Totalpakken Menn, både i privat og offentlig sektor, tjener gjennomsnittlig rundt hundre tusen kroner mer enn kvinner. I statlig sektor vil vi fortsette jobben med å bringe lønnsdannelsen ut lokalt, noe vi mener våre medlemmer er bedre tjent med enn dagens sentraliserte system. Norges Juristforbund vil også fortsette å presse på i forhold til andre rettigheter enn lønn. Lønn er ofte en del av en totalpakke. Man kan ikke se utelukkende på enkeltelementer. Hellberg Munthe mener at både pensjonsreformen og en ny arbeidslivslov må sees i sammenheng med lønn. Norges Juristforbund har deltatt aktivt i høringene om pensjon og ny arbeidslivslov. Vi vil fortsette dette arbeidet, som berører både menn og kvinner, i privat og offentlig sektor, påpeker hun. 40 timer i uka Undersøkelsen har også kartlagt den reelle arbeidstiden til medlemmene. Arbeidstiden ser ut til å være relativt stabil. Det store flertall av våre medlemmer, uavhengig av sektor, oppgir at de jobber ca 40 timer per uke. I forhold til oppgitt arbeidstid er forskjellene mellom sektorene relativt små. 6 Juristkontakt 2 2005
Hovedtendenser i lønnsundersøkelsen 2004 TOTALT PER SEKTOR KJØNN PER SEKTOR Forhandlingssjefen synes ikke at statistikken er oppløftende totalt sett. Bortsett fra en fortsatt positiv trend for kvinner i privat sektor, vitner ikke årets lønnsstatistikk om en positiv utvikling for våre medlemmer, sier Gry Hellberg Munthe. Detaljene fra lønnsundersøkelsen og tabellverket er fortsatt under bearbeidelse og vil bli presentert i neste nummer av Juristkontakt. Privat sektor: Har fra 2003 til 2004 hatt en samlet lønnsøkning på 107 458 kroner, tilsvarende 25,7 prosent. Statlig sektor: Har fra 2003 til 2004 hatt en samlet lønnsøkning på 22 952 kroner, tilsvarende 5,32 prosent. Kommunal sektor: På grunn av lav svarprosent er statistikken ikke representativ. Vi vil gjennomføre en ny undersøkelse på dette området. Privat sektor: Menn har i løpet av perioden 2003-2004 hatt en samlet lønnsøkning på 97 000 kroner, tilsvarende 20,8 prosent. Kvinner har i løpet av samme periode hatt en samlet lønnsøkning på 103 847 kroner, tilsvarende 28,8 prosent. Statlig sektor: Menn har i løpet av perioden 2003 2004 hatt en samlet lønnsøkning på 32 680 kroner, tilsvarende 6,9 prosent. Kvinner har i løpet av samme periode hatt en samlet lønnsøkning på 16 056 kroner, tilsvarende 4,1 prosent. Kommunal sektor: På grunn av lav svarprosent er statistikken ikke representativ. Vi vil gjennomføre en ny undersøkelse på dette området. Annen sektor: Har fra 2003 til 2004 hatt en samlet lønnsøkning på 92 800 kroner, tilsvarende 23,9 prosent. Annen sektor: Menn har i løpet av perioden 2003-2004 hatt en samlet lønnsøkning på 134 418 kroner, tilsvarende 35,4 prosent Kvinner har i løpet av samme periode hatt en samlet lønnsøkning på 36 816, tilsvarende 9,5 prosent. Juristkontakt 2 2005 7
Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Frilans journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Manns-dominans i Telenor Målsettingen om flere kvinner i ledelsen ender opp som festtaler, mener de konserntillitsvalgte i Telenor. Toppledelsen i selskapet ble rensket for kvinner etter at teknologidirektør Berit Svendsen nylig forsvant ut. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas innerste sirkel består nå utelukkende av menn, skriver Dagens Næringsliv. Det å få frem kvinnelige ledere har lett for å bli festtaler i dunkel belysning, for å si det forsiktig, sier tillitsvalgt Harald Stavn. Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 21. februar 2005 Forsidefoto: Privat Skatt for å dekke kjendisrettssak Rundt 1100 journalister er akkreditert til rettssaken i forbindelse med utuktsanklagene mot popstjernen Michael Jackson. Derfor har lokale amerikanske myndigheter ordnet det slik at aviser og tvstasjoner kan måtte betale til sammen over 5 millioner norske kroner for å dekke den største kjendisrettssaken noensinne, skriver avisen Los Angeles Times ifølge dagbladet.no. Det har lenge vært vanlig at media må ta sin del av kostnadene ved store og profilerte rettssaker i USA, og noen aviser og tv-selskaper har allerede sagt ja til å betale omkostningene. Andre er bekymret for at det store beløpet truer pressefriheten. Vi har et eget regnskap som viser hvorfor det koster så mye. Vi tjener absolutt ikke penger på dette, sier Bob Nisbet i Santa Barbara County som har ansvaret for rettssaken i byen Santa Maria. Vil deportere islamister Tyske myndigheter forbereder utvisning av flere hundre antatte militante islamister etter at en ny innvandringslov nylig trådte i kraft, skriver magasinet Der Spiegel ifølge NTB. De som utvises, kan ikke lenger bruke de vanlige juridiske kanalene til å anke utvisningsvedtaket. Det er opprettet et eget panel ved den føderale administrative domstolen som skal behandle sakene, og det finnes ingen ankemuligheter. Det er ventet at dommerne vil behandle opptil 2.000 saker i året, ifølge Der Spiegel. Innenriksdepartementet ville ikke kommentere Der Spiegels påstander om at tyske myndigheter er i ferd med å gjennomføre en storaksjon for å bli kvitt påståtte militante islamister. Gatejuristen vant Gatejurist Cathrine Moksness vant sin første sak. Politiet hadde ikke rett til å jage Dusko Sanander fra Skippergata i Oslo, fastslår Oslo tingrett. Etter at Gatejuristen fikk gratis advokattimer i gave fra medlemmer av Den Norske Advokatforening, har man nå mulighet for å kjøre slike saker. Det var advokat Thomas Klevenberg som tok jobben for Sanander. Politiet har bortvist over en lav sko, men det kan de ikke gjøre lenger, sier han til Dagsavisen. Jussprofessor Kristian Andenæs, som er rådgiver for Gatejuristen, mener Dusko Sanander ville tapt saken hvis han ikke hadde fått tilbud om gratis forsvarer. Det fungerer ikke så veldig rettferdig, sier han.
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Siden sist Dina til Jussbuss? Sangartisten Dina har begynt å studere jus. I et intervju med magasinet Plan B betegner hun gratis rettshjelp som «kult», så nå har Jussbuss mulighet til å høyne glamourfaktoren. Jussbuss eller russebuss?, spør magasinet. Ehh. Hva er Jussbuss? Det er gratis rettshjelp for studenter og Oslo-folk. Drevet av jus-studenter. Kult. Da velger jeg Jussbuss, sier hun. Koranbilde fjernet etter trusler Sensur av kunst kom nylig på dagsorden i Sverige. Världskulturmuseet i Göteborg måtte fjerne et bilde som viste en samleiescene og vers fra Koranen fra utstillingen, etter å ha mottatt trusler. Bildet var en del av en utstilling om hiv og aids. Museumsledelsen ble blant annet oppfordret til å «ta lærdom av Holland», med adresse til drapet på regissøren Theo van Gogh. I tillegg kom det en rekke henvendelser, 700 mails, der det høflig bes om at bildet måtte fjernes, skriver Expressen. Museet syntes det var helt uproblematisk å fjerne bildet. Men hvis vi hadde syntes at bildet hadde vært innholdsmessig sentralt, hadde vi forsvart det sterkt og fokusert på den kunstnerlige friheten, hevder museumssjef Jette Sandahl. Europa skryter av å ikke være noe Filosofiprofessoren Alain Finkielkraut, kjent figur på den franske intellektuelle arenaen, holdt nylig foredrag i Fritt Ord og ble i den forbindelse intervjuet av Dagbladet. Han mener det er menneskerettighetene som utgjør europeisk identitet, men i en så stor grad at Europa river seg løs fra egen kultur og historie og blir uten substans. Europa i dag skryter av å ikke være noe. Det er menneskerettighetene som utgjør Europa. Jeg tror det som truer Europa i dag, kanskje mer enn verden utenfor, er Europas eget ønske om å rive seg løs fra seg selv, og fra sin historie og sine tradisjoner, bare til fordel for menneskerettighetene, sier han. Finkielkraut mener resultatet blir et grenseløst Europa som har «erstattet ideer med kosmopolitisme.» Han mener bakteppet er et angrende Europa, tynget av skyld etter annen verdenskrig. Men det er en for stor gave å forære til Hitler å forkaste alt som har ført til ham. Meddommer måtte gå En meddommer i rettsaken etter drapet på Anne Slåtten måtte fratre fordi han sa til en NRKjournalist at han håpet tiltalte ville tilstå, melder NRK Sogn og Fjordane. Uttalelsen skal ha skjedd i en privat samtale mellom legdommeren og en NRK-journalist. NRK informerte tingrettsdommer Terje Mowatt om legdommerens utsagn. Retten trakk seg tilbake for å diskutere uttalelsen og konkluderte med at legdommeren måtte fratre. Det var mulig å fortsette med en legdommer mindre fordi saken gikk for en utvidet rett. Fleischer slakter Märthas bygge-ja Prinsesse Märtha Louise søkte i fjor om å få utvide sitt nye hus med 180 kvadratmeter. Eiendommen ligger imidlertid innenfor markagrensen, hvor det er totalt byggeforbud. Bærum kommune ga likevel dispensasjon. Fylkesmannen sa seg enig. Jusprofessor Carl August Fleischer slakter myndighetenes håndtering av saken. Fylkesmannen og Bærum kommune synes å ha gjort seg skyldig i en helt oppsiktsvekkende mangel på respekt for lovverket og dets forutsetninger, konkluderer Fleischer i en juridisk betenkning han har laget for Oslo og omland friluftsråd. Han reagerer på at myndighetene har gitt prinsessen særbehandling. Disse bemerkningene tyder på at det har foreligget alvorlige misforståelser, og at saken er blitt avgjort ut fra uriktig oppfatning om de rettslige forhold, skriver jusprofessoren, ifølge VG. Juristkontakt 2 2005 9
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Lokalpolitikerne skal få styre kameraene Norge er i dag, ifølge justisminister Odd Einar Dørum, verdens nest mest kameraovervåkede land etter Storbritannia. Nå vil justisministeren gi landets kommuner ansvaret for å føre tilsyn med overvåkingen. Et forslag om dette er nå ute på høring. Ved å flytte tilsynet ut til kommunene kan vi få kontrollen mer aktiv, samtidig som det absolutt er sunt at lokaldemokratiet kan få avgjøre om kameraovervåking skal være tillatt og hvordan det skal utføres, sier Dørum til Aftenposten. Jeg ser intet problem med at praksis kan variere i landet. Det er ikke gitt at folk har samme syn på kameraovervåking, sier Dørum. Homo Academicus Jussprofessor Henning Jakhelln engasjerte seg sterkt mot forslaget til en ny universitetslov. Kritikerne mente det truet et fritt og uavhengig akademisk miljø. I Dagbladet kommer Jakhelln med et eksempel på hva han tror kan bli resultatet hvis han er for frittalende i et slikt miljø. Hvis det blir ansatt en rektor som følger styrets behov, kan han ringe meg med følgende advarsel: Er du klar over hvem du tråkker på tærne? Det er de som gir oss pengene. Jakhelln forteller at det er inspirerende å delta i en stor politisk debatt. Jeg har til og med fått et kallenavn: Homo Academicus! Egen lege for høyre tommel Den amerikanske Uavhengighetserklæringen, et av de flotteste og mest historiske dokumenter noensinne, noe som lever videre for alltid, ble signert av 24 advokater. Nå, 225 år senere, er det antallet advokater du trenger for å kjøpe et hus, sier den amerikanske kjendisadvokaten Barry Slotnick. I New York Post gir han en kjapp innføring i tilstanden i USAs advokatbransje. Vi er overregulert. Det er faktisk myndighetene som gjør advokatene rike, mener han. Slotnicks eget advokatfirma fusjonerer med et annet selskap fordi spesialisering gjør det nødvendig. Det har blitt en komplisert verden. Når jeg vokste opp gikk jeg til en vanlig lege når jeg hadde vondt. I dag er alle leger spesialister. Det er en egen fyr som bare driver med høyre tommel. Det likt for advokater. Et firma jobber f.eks. bare med sykehus. Så det har blitt fusjonshysteri, forteller han. På spørsmål om han støtter homofile ekteskap svarer han: Det er jeg for. Flere skilsmisser og eiendomshandler! Stipend til skrivelysten akademiker Forlaget Fagbokforlaget lyser nå ut sin såkalte Fagbokpris for 2005. Prisen på 100 000 kroner er et skrivestipend som skal brukes til å skrive en fagbok eller en lærebok innenfor et av forlagets satsningsområder, som for eksempel jus. Gjennom Fagbokprisen ønsker Fagbokforlaget å inspirere skrivelystne akademikere til å fornye grunnbøkene innenfor sine fagområder. Både etablerte fagfolk og yngre krefter oppfordres til å søke, heter det i en pressemelding. Søknadsfristen er 6. april. Trygdet etter en forbannelse En 42-åring hevder at en kvinne i Marokko kastet en forbannelse over ham fordi han ikke ville gifte seg med henne. Resultatet ble flere år på full uførepensjon. I 2001 kom derimot saken opp til ny vurdering. Både Fylkestrygdekontoret og Trygderetten konkluderte med vilkårene for uførepensjon ikke forelå. Da anla mannen sak mot Rikstrygdeverket. Borgarting lagmannsrett frifant nylig Rikstrygdeverket, melder TV2 Nettavisen. I dommen heter det at mannens psykose mest sannsynlig er simulert. Dermed mister mannen uførepensjonen. Han hevder han hører stemmer etter et opphold i Marokko og at de skyldes at en kvinne han ikke ville gifte seg med, har kastet forbannelse over ham. Det er kvinnens og hennes families stemmer han hører. Stemmene kaller ham «homo» og «drittsekk», heter det i sakkyndiges rapport. Rushdies dødsdom står Det er 16 år siden ayatollah Khomeini dømte forfatteren Salman Rushdie til døden for å ha skrevet romanen «Sataniske vers». Den iranske revolusjonsgarden slo nylig fast at dødsdommen gjelder ennå og at forfatteren risikerer å bli henrettet, melder NTB. President Mohammad Khatami uttalte i 2001 at dødsdommen var å anse som opphevet, men Den iranske revolusjonsgarden nektet å godta dette. Den dagen vil komme da muslimer vil straffe den frafalne Rushdie for hans skandaløse handlinger og fornærmelser mot Koranen og profeten Mohammed, er beskjeden derfra. Oslo-jus-revy i Tolkien-ramme Jusstudentene i Oslo inviterer til revy. Det er Juristforeningens Cabaret Intime som står for forestillingen «Paragrafenes Herre Atter en student», som settes opp i gamle gymsal ved Det juridiske fakultet i Oslo. I en Ringenes Herre-setting blir mange deler av det å være student ved fakultetet kåsert over. Det er ingen grenser, ei heller nåde, i studentenes påfunn. Syv skuespillere og fire dansere leder oss gjennom en fargesprakende og spennende Cabaret med en god dose overraskelser, lover Juristforeningen i en pressemelding. Premieren er lørdag 12. mars. Deretter blir det forestillinger hver dag fra mandag 14. til torsdag 17. Billetter kan bestilles på telefon 22 85 98 18 mellom 12.00 og 13.00 fra torsdag 3. mars. 10 Juristkontakt 2 2005
Verdenskongress i komparativ rett Neste verdenskongress i komparativ rett blir holdt i Utrecht i Nederland 16.-22. juli 2006. International Academy of Comparative Law har et nettstedet http://www2.law.uu.nl/priv/ AIDC/index.asp, der flere opplysninger om program, frister og påmelding blir presentert. I forbindelse med kongressen er det ønske om å skaffe norske nasjonalrapportører på flest mulig emner. De som er interessert i det, bes snarest mulig om å kontakte professor Eivind Smith på tlf. 22 85 94 18 eller eivind.smith@jus.uio.no. Konferansen er åpen for alle interesserte, også de som deltar uten å legge fram egen rapport. Lurte seg inn på dødsliste En 32 år gammel direktør som er etterlyst for svindel av 10 millioner kroner, dukket plutselig opp på listen over savnede svensker etter flodbølgekatastrofen i Asia i romjula. Politiet tror han forsøkte å utnytte muligheten til å forsvinne for godt. Mannen er ifølge politiet ikke den eneste kriminelle som forsøker å utnytte situasjonen på denne måten, melder TV 2 Nettavisen. Det er straffbart å forsøke å lure seg inn på listen over savnede hvis formålet er bedrageri eller forsøk på å unngå straff. Mannens navn havnet på listen etter at søsteren hans meldte ham savnet. Men politiet skal ha sterke indikasjoner på at mannen er i live og i god behold. Stress kan hindre tidligpensjon Et hektisk og masete arbeidsmiljø kan bety at jobben din er attraktiv og virker som en motvekt til tidligpensjonering. Det viser en undersøkelse fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). «Oppjagete og masete jobber» er ikke ensbetydende med at arbeidstakere presses ut av arbeidslivet, konkluderer forskerne. Stress kan være tegn på et inkluderende arbeidsmiljø. Det kan bety at man er sterkt knyttet til jobben og er sosialt ettertraktet i arbeidssituasjonen. Dermed kan stress være en positiv faktor som kan stimulere eldre til å utsette avgangstidspunktet, sier forsker Per Erik Solem til seniorpolitikk.no. På n igjen for rekordrettssak Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår fast at britisk rett ikke ga to miljøvernaktivister rettferdig behandling, til tross for at saken var tidenes lengste i Storbritannia. Hamburgerkjeden McDonald s vant i 1997 en injuriesak mot Dave Morris og Helen Steel. Men nå har domstolen i Strasbourg dømt Storbritannia til å betale Morris og Steel 270.000 kroner og tilby dem en ny rettssak, melder NTB. De to ble nektet statlig juridisk bistand, noe som fratok dem muligheten til å presentere sin sak effektivt for retten, heter det i dommen. Storbritannia dømmes for brudd på artikkel 6 i den europeiske menneskerettskonvensjonen, som garanterer alle en rettferdig rettergang. Hamburgerkjeden gikk til sak mot Morris og Steel etter at de delte ut løpesedler i en kampanje mot McDonald s. Vitner forklarte seg for retten i hele 313 dager, da saken gikk for britisk rett. Det ble holdt prosedyrer i åtte uker, før dommerne til slutt brukte et halvt år på å fatte sin beslutning. «CSI-effekt» skader rettssikkerhet i USA TV-serien CSI og andre populære serier om kriminalteknikk har skapt en enorm interesse for kriminalteknikk i USA. På laboratorier og blant forskere vet man ikke om man skal le eller gråte. Det kriminaltekniske studiet på universitetet i West Virginia hadde i 1999 fire studenter. I dag er det 400. Max Houck ved instituttet er glad for interessen, men advarer mot urealistiske forventninger blant folk. Påtalemyndigheten er f.eks. urolig for at juryer har helt urealistiske forventninger til hva som er mulig. At de forventer at virkeligheten er som på TV, sier han til Vetenskapsradion i Sveriges Radio. Den nye interessen for kriminalteknikk har begynt å påvirke domstolenes arbeide, ifølge Houck. Juryen forventer at etterforskningen skal være like eksakt som på TV. Forsvarsadvokater er urolige for at juryen har altfor stor tiltro til vitenskapen. ap ro pos [translatørbyrå] oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet Apropos Translatørbyrå AS Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon: 22 47 44 00 Telefaks: 22 47 44 01 E-post: anne@apropos-translator.no Internett: www.apropos-translator.no Juristkontakt 2 2005 11
Ny PEL-leder: Kupp A. Lier Se nøye på denne mannen! Curt A. Lier (41) er ny leder av Politiembetsmennenes Landsforening. Han har store kupplaner. Han vil bli like synlig i media som Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Eller kanskje som faren, Leif A. Lier. Juristene er nesten utradert i politiet. Nå må vi synliggjøres, sier han. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Curt André Lier har inntatt sjefsstolen i Politiembetsmennenes Landsforening (PEL). Han har bakgrunn som politiinspektør ved vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt. Han har også vært alt fra drosjesjåfør til vaktmester. Nå skal han kjempe for politijuristene. Også ute i media. Juristene i politiet representerte ledelsen av politiet i alle år. Som forening har man forsøkt å beholde denne posisjonen. Men den strategien har vist seg å være katastrofal for juristene. Det var en kamp som ikke kunne vinnes. Juristene har mistet posisjon etter posisjon i politiet. Og det var en riktig utvikling frem til et visst punkt. Men nå har pendelen svingt for langt den andre veien, sier Lier til Juristkontakt. Han mener det knapt nok er rekrutteringsgrunnlag igjen. Ser man på mellomledersjiktet i politiet, et det nesten ikke jurister igjen. De er fortsatt på toppen, men ikke i mellomsjiktet. For noen år siden var alle seksjonslederne i politiet jurister. Årsaken til at dette har skjedd, er at man nå har mistet perspektivet på hvordan ledelsen av politiet skal være. Svært mange av oppgavene politiet utfører, forutsetter juridisk kompetanse, men det er ikke noe rekrutteringsgrunnlag igjen. Dette representerer et problem for juristene, men mer alvorlig: Det representerer et problem for politiet, sier han. Dominerer media Curt A. er sønn av den kjente politimannen Leif A. Han vokste opp midt i et politiboligbyggelag på Skullerud i Oslo. Han kjenner polititjenestemennene godt. Det finnes mange svært dyktige politifolk utenom juristene. Men det virker ikke som toppledelsen i politiet har tanker om behovet for juridisk kompetanse. Politiet har paradoksalt nok kvittet seg med jurister i takt med at oppgavene har blitt mer kompliserte. Lier mener det er oppnådd gode arbeidstidsavtaler. Likevel er det en dreining mot at færre jurister ønsker å bli ledere i politiet. Og det er kanskje ikke så rart, når det nesten oppleves som diskvalifiserende å være jurist. Det er mange myter i politiet om jurister. De skal være både rigide og firkantede. Da sliter man med å få respekt for faget sitt. Han tror ikke det skyldes noen bevisst strategi for å bli kvitt jurister i politiet. Man hører at: Det er så mange unge flinke tjenestemenn, men hvor blir det av juristene. Da sier jeg at man får ikke tak i dem uten en bevisst strategi. Utviklingen har ikke vært bevisst; den er nok mer profesjons- og fagforeningsstyrt. Det er jo mange, også en del journalister, som tror at det er tjenestemennene og Politiets Fellesforbund som representerer ledelsen av politiet, sier han. Han vil ikke angripe Politiets Fellesforbund. Heller se dem som en inspirasjon til utfordringen med å bli synlig. De er en dyktig forening og har vært en viktig påvirker. Man ser at denne gruppen i politiet dominerer media i stor grad. Men man kan jo ikke miste alle perspektiver på ledelsen av politiet av den grunn, mener han. Supperåd Nå skal han snu trenden. Jeg har begynt å møte pressen for å fortelle at jeg finnes. Journalistene må ha noen å snakke med som et alternativ til tjenestemennene. Vi skal være tydelige, og vi skal være ansvarlige. Og vi skal delta i den kriminalpolitiske debatten, sier han. PEL har også satt i gang flere prosjekter. Blant annet for å se på organisering av politiet og om noe kan gjøres på andre måter. Jeg mener at det er mulig å organisere norsk politi vesentlig mer effektivt enn det som gjøres i dag. Da kan man ikke havne på slike halvveis løsninger som politireformen er. PEL jobber også med å heve kompetansen hos de lokale tillitsvalgte. Jeg skal reise rundt til alle politidistriktene og møte folk for å høre hva man sliter med og åpne informasjonskanalene, sier han. Historisk sett har det vært samarbeidsproblemer mellom PEL og «moderorganisasjonen» Norges Juristforbund (NJ). 12 Juristkontakt 2 2005