Gjennomgang av barnevernet

Forvaltningsrevisjon Rapport Gjennomgang av barnevernet Juni 2009 Randaberg kommune www.rogaland-revisjon.no

Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer. 2. Les også vurderingene i kapittel 4. 3. Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 4 2.1 Bakgrunn, formål og problemstillinger... 4 2.2 Revisjonskriterier og metode... 4 3 Faktabeskrivelse... 5 3.1 Nøkkeltall om barn og arbeidsmengde... 5 3.2 Økonomisk utvikling... 8 3.3 Økonomistyring... 11 3.4 Fokus i barneverntjenesten i dag... 13 3.5 Bekymringsmeldinger... 16 3.6 Hjelpetiltak... 17 3.7 Oppfølging av hjelpetiltak... 19 3.8 Forebyggende samarbeid med andre kommunale og statlige etater... 21 4 Revisjonens vurderinger og anbefalinger... 26 4.1 Mye positivt å spore... 26 4.2 En del utfordringer gjenstår... 26 5 Rådmannens kommentarer... 31 6 Vedlegg... 33 Gjennomgang av barnevernet - 1 - Randaberg kommune

1 Sammendrag Formålet med prosjektet har vært å vurdere kostnadsutviklingen og økonomistyringen i barnevernet, og undersøke nærmere hvordan det forebyggende arbeidet bidrar til å hindre problemutvikling. Problemstilling 1 og 2: Hvordan har kostnadsutviklingen og økonomistyringen vært i barnevernet de siste årene? Hvordan kommer barnevernet i Randaberg ut i forhold til andre kommuner når det gjelder utgifter til barnevern? Barnevernsutgiftene har økt kraftig i perioden 2004-2008. Dette skyldes først og fremst flere barn med tiltak utenfor hjemmet. Randaberg kommune har lavere utgifter til barnevern pr innbygger mellom 0 og 17 sammenlignet med andre kommuner. Men kommunen har også få barn med undersøkelse og tiltak i barnevernet sammenlignet med andre kommuner. Kommunen har et potensiale for forbedret kostnadsstyring i barnevernet. Problemstilling 3: Hvordan er det forebyggende arbeidet organisert internt i barneverntjenesten? Herunder: Hvordan følger barneverntjenesten selv opp sine hjelpetiltak? Hvordan er arbeidet organisert og styrt, hvilken internkontroll er lagt opp, og hvordan måles resultatene? Et fylkesmannstilsyn i 2008 ga en del avvik som kommunen i ettertid har satt i verk tiltak for å lukke. Avvikene var knyttet til samhandlingen internt i kommunen. Vi finner det positivt at barnevernet foretar tydelige prioriteringer, og styrker arbeidet med internkontroll. Dataene tyder på at det er behov for mer hjelpetiltak av typen veiledning i hjemmet, men at det er en utfordring å skaffe til veie gode veiledningsprogrammer. Det er videre vårt inntrykk at oppfølgingen av hjelpetiltak kan bli mer systematisk. Mange barn i Randaberg har ikke tiltaksplan, og mange er ikke tidsavgrensede. Dette svekker barnevernets internkontroll av tiltakene. Gjennomgangen vår viser at nøkkeltallene er upresise og gir mangelfull styringsinformasjon. Blant annet klarer ikke barnevernet å ta ut pålitelige tall på hvilke hjelpetiltak som brukes hyppigst. Funn fra tidligere forvaltningsrevisjoner tyder på at fagsystemet som brukes er dårlig egnet til å ta ut nøkkeltall. Problemstilling 4: Hvordan er samarbeidet mellom barneverntjenesten og andre kommunale (barnehage, helsestasjon og skole) og statlige etater (Bufetat) organisert for å ivareta forbygging? Fungerer den nåværende organiseringen tilfredsstillende? Barnevernet utarbeidet nye rutiner for samarbeid sommeren 2008. Dette innebærer faste møter mellom barnevern, barnehager, helsestasjon og skole. Ansvar for møtene er plassert, og det skal registreres avvik dersom møtene ikke avholdes. Avvik meldes til barnevernleder og leder for tjenesteområde barn og familie. Samarbeidet mellom barnevern og interne samarbeidspartnere rapporteres å ha blitt bedre etter at nye rutiner ble laget. Både internt i barnevernet, og interne og eksterne samarbeidspartnere uttrykker tiltro til den nye lederen og en mer strukturert oppfølging fra barnevernet. Bufetat har faste møter med barnevernet, og karakteriserer samarbeidet som godt. Gjennomgang av barnevernet - 2 - Randaberg kommune

Vi finner indikasjoner på at barnevernet kommer for sent inn i sakene. Blant annet får Randaberg færre bekymringsmeldinger enn sammenlignbare kommuner Samarbeidspartnerne er fornøyde med barnevernets nye praksis med å gi tilbakemelding når melding er mottatt, og dersom melding er henlagt. Men de etterlyser en mer enhetlig informasjonspraksis i saker som går videre til undersøkelse og hjelpetiltak. De ønsker informasjon som setter dem bedre i stand til å agere fornuftig i forhold barnas (og familiens) utfordringer. Vi anbefaler barnevernet og kommunen: Å ta tak i utfordringene med å skaffe til veie mer veiledning i hjemmet Å få på plass tiltaksplaner til alle barn som har krav på det Å sikre en mer systematisk oppfølging av barn med hjelpetiltak Å etablere en mer enhetlig praksis for informasjonsdeling mot samarbeidspartnerne i enkeltsaker Få på plass mer presise nøkkeltall Gjennomgang av barnevernet - 3 - Randaberg kommune

2 Innledning 2.1 Bakgrunn, formål og problemstillinger Bakgrunn. Kontrollutvalget i Randaberg kommune vedtok i desember 2006 å igangsette en forvaltningsrevisjon av barnevernet. Prosjektet er senere blitt utsatt av kontrollutvalget i forhold til gjennomføring av andre prosjekter. Prosjektet ble tatt opp i februar 2009. Formålet med prosjektet er å vurdere kostnadsutviklingen og økonomistyringen i barnevernet, og undersøke nærmere hvordan det forebyggende arbeidet bidrar til å hindre problemutvikling. Problemstillinger: Hvordan har kostnadsutviklingen og økonomistyringen vært i barneverntjenesten de siste årene? Hvordan kommer barnevernet i Randaberg ut i forhold til andre kommuner når det gjelder utgifter til barnevern? Hvordan er det forebyggende arbeidet organisert internt i barneverntjenesten? o Hvordan følger barneverntjenesten selv opp sine hjelpetiltak? Hvordan er arbeidet organisert og styrt, hvilken internkontroll er lagt opp, og hvordan måles resultatene? Hvordan er samarbeidet mellom barneverntjenesten og andre kommunale (barnehage, helsestasjon og skole) og statlige etater (Bufetat) organisert for å ivareta forbygging? Fungerer den nåværende organiseringen tilfredsstillende? 2.2 Revisjonskriterier og metode Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet har vi anvendt utvalgte krav i barnevernloven, interne mål, rutiner og prosedyrer, og sammenligninger med andre. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare de problemstillinger kontrollutvalget vedtok, som svar på prosjektets formål.. Gjennomgang av barnevernet - 4 - Randaberg kommune

3 Faktabeskrivelse 3.1 Nøkkeltall om barn og arbeidsmengde 3.1.1 Barn med undersøkelse og tiltak i forhold til innbyggere mellom 0 og 17 Randabergs utvikling er markert med den tykkeste streken i figurene under. Figur 3-1 Barn med undersøkelse i forhold til innbyggere mellom 0 og 17 år (prosent) (KOSTRA) Randaberg Gjesdal Strand Rogaland KG 8 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 3-2 Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere mellom 0 og 17 (KOSTRA) Randaberg Gjesdal Strand Rogaland KG 8 6 5 4 3 2 1 0 2004 2005 2006 2007 2008 Kort kommentar: Vi ser at det er relativt få barn i Randaberg kommune som har undersøkelse og tiltak i barneverntjenesten sammenlignet med andre kommuner. Gjennomgang av barnevernet - 5 - Randaberg kommune

3.1.2 Sammenligninger arbeidsmengde Tabell 3-1 Sammenligninger arbeidsmengde siste fem år Kommune 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Randaberg Undersøkelser i alt 51 59 55 65 53 60 Barn med tiltak i løpet av året 99 93 89 94 101 94 Barn med tiltak i familien 78 77 68 59 61 60 Barn med tiltak utenfor familien 21 16 21 35 40 34 Barn med omsorgstiltak 18 13 14 19 33 27 Gjesdal Undersøkelser i alt 64 102 81 73 88 97 Barn med tiltak i løpet av året 101 118 107 87 108 110 Barn med tiltak i familien 85 100 94 75 92 94 Barn med tiltak utenfor familien 16 18 13 12 16 16 Barn med omsorgstiltak 13 15 10 12 15 15 Strand Undersøkelser i alt 96 85 117 106 88 112 Barn med tiltak i løpet av året 130 125 139 145 153 156 Barn med tiltak i familien 104 103 112 126 112 111 Barn med tiltak utenfor familien 26 22 27 19 41 45 Barn med omsorgstiltak 16 13 19 11 22 28 Forklaring: Omsorgstiltak er tiltak der kommunen har overtatt omsorgen for barnet uten foreldrenes samtykke (fylkesnemndvedtak). Tiltak utenfor familien innbefatter barn som er plassert på fosterhjem, institusjon og lignende, med og uten foreldrenes samtykke. Når barnet plasseres utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke regnes dette som et frivillig hjelpetiltak 1. Kommentar: Selv om Randaberg har relativt få barn med tiltak sammenlignet med de to andre kommunene, har Randaberg en betydelig høyere andel barn med tiltak utenfor hjemmet 2. Antall tiltak utenfor familien og omsorgstiltak har økt kraftig samtidig som antall tiltak utenfor hjemmet har blitt redusert. Vi ser også en nedgang i barn med tiltak utenfor familien fra 2007 til 2008. 1 Denne muligheten skal først og fremst benyttes når foreldrene forbigående er ute av stand til å ivareta den daglige omsorgen. I slike tilfeller kan barneverntjenesten skaffe plass i fosterhjem, barneverninstitusjon eller sentre for foreldre og barn. 2 I 2008 var andelen i Randaberg 36 %, mens andelen i Strand og Gjesdal var hhv. 29 og 15 %. Gjennomgang av barnevernet - 6 - Randaberg kommune

Samtidig er det ikke helt samsvar mellom kommunens interne tall og de som fremkommer i KOSTRA-statistikken. I orienteringssak til hovedutvalg for oppvekst og levekår 09.03.08 står det eksempelvis at det var 22 og 29 barn plassert utenfor hjemmet i hhv. 2006 og 2007. De tilsvarende innrapporterte KOSTRA-tallene var 35 og 40. Betydelige forskjeller med andre ord. En mulig forklaring på dette følger i fotnoten 3. 3.1.3 Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk Figur 3-3 Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk (Kilde: KOSTRA) 4 Randaberg Gjesdal Strand Rogaland KG 8 35 30 25 20 15 10 5 0 2004 2005 2006 2007 2008 Kommentar Vi ser at barnevernet i Randaberg (tykk strek i figuren) har færrest barn pr. årsverk i 2008, selv om man tidligere har ligget i midtsjiktet sammenlignet med andre kommuner. Reduksjonen henger sammen med at barnevernet i 2008 ble styrket med to årsverk. Den fulle effekten av dette antas å komme i 2009 (se fotnote på forrige side). Barnevernet i Randaberg i 2008 lavest arbeidsmengde (produktivitet) sammenlignet med andre kommuner. Men arbeidsmengden i hver sak synes å ha blitt større. Dette har sammenheng med at barn med tiltak utenfor hjemmet har økt, og at denne typen barn vanligvis krever langt mer arbeid og oppfølging enn andre barn. Barnevernloven krever at barn som er plas- 3 Barneverntjenesten i Randaberg bruker fagsystemet Unique BvPro. Rogaland Revisjon har i tidligere revisjoner oppdaget at flere kommunale barneverntjenester har hatt problemer med å ta ut pålitelige nøkkeltall fra fagsystemet. Våre stikkprøver der viste at tallene i nøkkeltallsrapportene endret seg etter når man tok dem ut. En nøkkeltallsrapport for 2005, som ble tatt ut i januar 2006, viste andre tall enn en rapport for 2005 som ble tatt ut i oktober 2006. Det så altså ut til at endringer som ble gjort i nåtid hadde innvirkning på historiske data. 4 Kilde: KOSTRA. De mer detaljerte nøkkeltallene viser en økning på 2,2 årsverk i Randaberg fra 2007 til 2008, fra 5,2 til 7,2 årsverk. Det er en 20 prosents merkantil stilling, og det har det vært i flere år. Stillingstallene fra de foregåene årene skulle etter alt å dømme vært 5,2 årsverk for Randaberg. Videre pekes det på at en av de ansatte tidligere ble finansiert av ledige lønnsmidler i kommunen, men ført et annet sted. Denne stillingen er gjort om til fast stilling i barnevernet, og føres på barnevernet fra 2008. I tillegg er den nye lederstillingen (fra desember 2008) et nytt hundre prosents årsverk i barneverntjenesten. Gjennomgang av barnevernet - 7 - Randaberg kommune

sert utenfor hjemmet følges opp jevnlig. Det innebærer videre oppfølging/samarbeid med foreldre, fosterhjem/institusjon, barnet og ev. tilsynsføreren. Vi får opplyst at flere av barna er plassert utenfor fylket, noe som innebærer en del reising for saksbehandlerne. 3.1.4 Oppsummering Randaberg kommune har få barn med undersøkelse og tiltak sammenlignet med andre kommuner. Kommunen har imidlertid en høy andel barn med tiltak utenfor familien sammenlignet med andre kommuner. Enheten ble i 2008 styrket, og er samme år den enheten som har færrest barn med undersøkelse eller årsverk pr. saksbehandler. Den fulle effekten av styrkingen forventes å komme i 2009. 3.2 Økonomisk utvikling 3.2.1 Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 til barnevern Figuren under viser at Randaberg har litt lavere utgifter til barnevern pr innbygger 0-17 enn snittet for Rogaland og kommunegruppe 8. Vi ser at Randaberg ligger på nivå med Strand kommune, og at Gjesdal skiller seg ut med veldig lave utgifter til barnevern. Figur 3-4 Netto driftstutgifter pr innbygger 0-17 til barnevern 5 - Randaberg (Kilde: KOSTRA) Randaberg Gjesdal Strand Rogaland KG8 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2004 2005 2006 2007 2008 5 Strand hadde ikke innrapportert tall på denne indikatoren for 2008. Gjennomgang av barnevernet - 8 - Randaberg kommune

3.2.2 Netto driftsutgifter til saksbehandling, tiltak i og utenfor hjemmet Figur 3-5 Netto driftsutgifter fordelt på saksbehandling, tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet Randaberg (i 1000 kr) (Kilde: KOSTRA) Saksbehandling Tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2004 2005 2006 2007 2008 Figuren over viser en sterk økning i utgifter til tiltak utenfor hjemmet. Den sterkeste økningen kommer i 2006, og deretter holder utgiftene seg på samme nivået. Økningen synes først og fremst å ha sammenheng med en økning i antall barn med denne typen tiltak. Jf. tabellen nedenfor. I intervjuene blir det pekt på at flere av de nye barna fra 2006 og utover bor i andre deler av landet. Dette innebærer høyere utgifter i forbindelse med samvær med foreldre, og til oppfølging fra barneverntjenesten. 3.2.3 Netto driftsutgifter pr barn - sammenligninger Tabell 3-2 Netto driftsutgifter til tiltak pr. barn Randaberg, Gjesdal og Strand (i 1000 kroner) 6 Utgifter tiltak utenfor hjemmet pr barn Kommune 2004 2005 2006 2007 2008 Randaberg 231 214 224 192 234 Gjesdal 126 146 197 165 148 Strand 182 138 213 166? Utgifter tiltak i hjemmet pr barn Kommune 2004 2005 2006 2007 2008 Randaberg 19 27 33 30 36 Gjesdal 9 10 17 14 9 Strand 16 13 16 21? Randaberg kommune har større utgifter pr tiltak enn de andre kommunene, både når det gjelder tiltak i og tiltak utenfor hjemmet. Utgiftene pr barn utenfor hjemmet har ligget nokså konstant fra 2004 til 2008, til tross for at kommunes egenandel til Bufetat har økt betydelig i denne perioden. 6 Kilde: KOSTRA, men vår egen utregning. Netto driftsutgifter for 2008 er ikke oppgitt for Strand kommune. Derfor har vi ikke tall her. Gjennomgang av barnevernet - 9 - Randaberg kommune

3.2.4 Utvikling i kommunens egenandel I tabellen under ser vi på utviklingen i kommunens egenandel for betaling i statlige barneverntiltak. Tabell 3-3 Utvikling i kommunens egenandel fra 2004 til 2009 7 Tiltak 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Barneverninstitusjoner 22 000 23 650 24 380 25 260 28 319 32 324 Sentre for foreldre og barn m/full forpleining 22 000 23 650 24 380 25 260 28 319 32 324 Sentre for foreldre og barn der det føres egen hush 13 200 14 250 14 690 15 220 17 063 19 476 Fosterhjem 22 000 23 650 24 380 25 260 25 260 25 260 Statlige familiehjem og statlige beredskapshjem 22 000 23 650 24 380 25 260 25 260 25 260 Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 11 000 11 800 12 190 12 630 13 160 13 740 MST 11 000 11 800 12 190 12 630 12 630 12 630 FFT : : : : 12 630 12 630 PMTO 0 0 0 0 0 0 Webster Stratton : : : : 0 0 Øvrige nærmiljøbaserte tiltak i kommunal regi : Avtales Avtales Avtales Avtales Avtales Figuren viser en sterk økning i kommunens egenandel til tiltak utenfor hjemmet, spesielt til barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn med full forpleining. Den sterkeste økningen har kommet fra 2007 til 2009 (28 % i begge tilfeller). Frem til 2007 var egenandelen for fosterhjem det samme som egenandelen for barneverninstitusjoner. MST, FFT, PMTO og Webster Stratton er såkalte evidensbaserte hjelpetiltak. 8 3.2.5 Oppsummering Barnevernsutgiftene i Randaberg har økt kraftig i tidsrommet 2004 til 2008. 7 Kilde: Satser for kommunenes betaling i statlige barneverntiltak 2004-2009, Barne- og likestillingsdepartementet. Satsene for barneverninstitusjoner, fosterhjem, statlige familiehjem og statlige beredskapshjem gjelder pr. barn. Ingen søskenmoderasjon. For sentre for foreldre og barn med full forpleining der det føres egen husholdning gjelder følgende: Ved plassering av én foresatt og ett barn i institusjon refunderer kommunen én sats. Ved plassering av to foresatte og ett barn refunderer kommunen én og en halv sats. For hvert av øvrige barn refunderer kommunen halv sats, jf 4 i Forskrift om statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjon. 8 Forklaring hjelpetiltak: MST: Multisystemisk terapi er et tidsbegrenset og intensivt familiebasert program for ungdom mellom 12 og 17 år som har store atferdsvansker som rus, kriminalitet og skulking. FFT: Funksjonell familieterapi er et behandlingstilbud for familier og ungdom med atferdsvansker. PMTO: Metoden Parent Management Training Oregon (PMTO) er rådgivning for foreldre med barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som hyppig kommer i konflikt med andre barn og voksne. Webster Stratton er en gruppebasert variant av PMTO, og er for yngre barn (3-8 år). Temaene som behandles i gruppene er: Hvordan leke med barnet, ros og oppmuntring av barnet, effektiv grensesetting og håndtering av problemadferd. Gjennomgang av barnevernet - 10 - Randaberg kommune

Det er særlig utgifter til tiltak utenfor hjemmet som har økt, og den sterkeste økningen kom fra 2005 til 2006. Etter det har utgiftene holdt seg på noenlunde samme nivået. Utgiftsøkningen har først og fremst sammenheng med at det har vært en økning i antall barn, ettersom utgiftene pr barn med tiltak utenfor hjemmet har ligget nokså konstant. Randaberg kommune har imidlertid større utgifter pr barn med tiltak enn de andre kommunene. Dette gjelder både tiltak i og utenfor hjemmet. 3.3 Økonomistyring 3.3.1 Budsjett og regnskap i perioden 2004-2008 Figur 3-6 Regulert budsjett og regnskap i perioden 2004-2008 (Kilde: Interne regnskapstall) 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000 2000000 Regulert budsjett Forbruk Avvik 0-2000000 2004 2005 2006 2007 2008-4000000 Vi ser at forbruket (regnskapet) gjennomgående har vært større enn budsjett fra 2005 til 2008. Det største avviket kom i 2007 (16 %). I 2005 til 2007 utgjør forbruk til tiltak utenfor hjemmet den største budsjettoverskridelsen. I 2008 var overskridelsen redusert til 5 %, og dette året utgjør forbruk til tiltak i hjemmet det største budsjettavviket. 3.3.2 Avvik mellom innrapporterte KOSTRA-tall og regnskapstall I figuren under ser vi at: Det er avvik mellom de innrapporterte KOSTRA-tallene og kommunens regnskapstall. Avviket i 2006 er spesielt stort. Vi har vært i kontakt med økonomiavdelingen, men de har ingen forklaringer på hvorfor det er slik Gjennomgang av barnevernet - 11 - Randaberg kommune

Figur 3-7 Avvik mellom innrapporterte KOSTRA-tall og regnskapstall (f 244, 251 og 252) 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000 Regnskapstall Kostra-tall Avvik 2000000 0 2004 2005 2006 2007 2008 3.3.3 Refusjoner og overføringer fra 2005 til 2008 Tabellen under viser at det er betydelige forskjeller i sum refusjoner og overføringer i 2007 kontra de andre årene. Tabell 3-4 Refusjoner og overføringer fra 2005 til 2008 (Kilde: Interne regnskapstall) Art Konto 2005 2006 2007 2008 17000 Refusjoner fra staten 0 43796 34110 0 17300 Refusjoner fra fylkeskommunen 0 0 0 418 164 17500 Refusjoner fra kommuner 0 0 0 2404 17700 Refusjoner fra andre (private) 56818 40460-2700 333 865 18100 Overføring fra staten 603427 645000 0 0 Sum refusjoner og overføringer 660245 729256 31410 754433 Rådmannen forklarer forskjellene slik: Det som har skjedd er at tilskudd fra UDI knyttet til bosetting av enslige mindreårige for 2007 har tilkommet Randaberg kommune, men ikke barneverntjenesten. Dette er en intern svikt mellom barnevernavdelingen, Nav og økonomiavdelingen og noe vi må rette opp i. Det reelle tallet på refusjon er også lavere enn budsjettert fordi vi ikke tok imot mindreårige i 2007 og derfor bare mottok refusjon på de vi allerede har tatt imot. 3.3.4 Økonomistyring i tiltak Det er tidligere påvist at flere barn ikke har tiltaksplan, og at de barna som har tiltaksplan ofte ikke har vært begrenset i tid 9. Tilbakemeldingene i april 2009 tyder på at det fremdeles er bare 50 prosent som har tiltaksplan. Som vi skal se under peker de ansatte i barnevernetjenesten på at det ikke har vært noen praksis for å stoppe opp og vurdere effekter og kostnader med tiltak på en systematisk måte. 9 Rogaland Revisjons rutinerevisjon og Fylkesmannen og Helsetilsynets rapport Gjennomgang av barnevernet - 12 - Randaberg kommune

3.4 Fokus i barneverntjenesten i dag 3.4.1 Fylkesmannens tilsyn våren 2008 Fylkesmannen og Helsetilsynet gjennomførte i perioden 04.02 09.05 i 2008 tilsyn med Randaberg kommunes barnevern-, og helse- og sosialtjenester. Følgende avvik ble funnet. Randaberg kommune sikrer ikke: Alltid at utsatte barn med behov for samordnede tjenester blir fanget opp med tanke på nødvendig hjelp til rett tid. Alltid samarbeid mellom helse- og sosial og barneverntjenesten ved undersøkelser og ved gjennomføring av planlagte tjenester og tiltak for utsatte barn i skolepliktig alder. At sosial og barneverntjenestene alltid forbereder og gjennomfører overgang fra barnevern til sosialtjeneste tilfredsstillende. 3.4.2 Kommunens oppfølging av tilsynet Kommunen har fulgt opp avvikene med konkrete tiltak som er gjennomført og som er planlagt gjennomført: i de tilfeller det kreves mer omfattende prosesser for å lukke ne 10. Fra Fylkesmannen pekes det på at Randaberg kommune har tatt godt tak i de avvikene som ble funnet. Dette hevdes det også fra Bufetat. I 2009 har det blitt ansatt en ny leder av barneverntjenesten, samtidig som tidligere leder fortsetter i en 50 % stilling hvor hun arbeider med internkontroll. 3.4.3 Mål og strategier for barnevernet Målet for barnevernet i 2009 er å følge opp forpliktelsene i tilsynsrapporten fra Fylkesmannen 11. 10 Fra oppfølging av tilsynet, brev datert 13.10.2008. Det er blant annet foretatt korreksjoner eller foretatt nye beskrivelser for: Rutiner for fellesmøter mellom barneverntjeneste, levekår og NAV Samarbeidsavtaler o Tverrfaglig samarbeid mellom barnehage PPT barnevern helsestasjon. o Mellom barnevern og helsestasjon o Skole og barnevern Meldingsrutiner, herunder sjekkliste når melding til barnevern mottas Risikovurdering av melding til barnevernet Tilbakemelding om meldingstidspunkt til barnevern fra andre instanser Mal for tilbakemeldingsbrev til melder når melding henlegges Sjekkliste for oppgaver som skal utføres for å sikre nødvendige rettigheter og tiltak når ungdommen fyller 18 år Mal for informasjonsskriv til samarbeidende instanser når en sak henlegges Tiltaksplan 11 Fra virksomhetsplan for tjenesteområdet barn og familie, som barnevernet sorterer under. Gjennomgang av barnevernet - 13 - Randaberg kommune

Strategier for å nå målet: Lovpålagte frister. Overholde lovpålagte frister for meldinger og undersøkelser. Lage nye rutiner og diverse maler for dette og sikre at de brukes gjennom å innføre kontrollsystemer. Tverrfaglig samarbeid. o Delta på alle tverrfaglige møter ved skolene i 2009, fortrinnsvis med skolens kontaktperson. 18 møter i 2009. Avvik meldes til avdelingsleder, deretter leder for Barn og familie. o Delta på alle tverrfaglige møter i barnehagene i 2009. 2 møter i hver barnehage, totalt 22 møter. Avvik meldes til avdelingsleder, deretter BOF-leder. PPT lager møteplan og kaller inn. o Delta på alle tverrfaglige møter med helsestasjon i 2009. 4 møter i året. o Delta på 2 årlige møter mellom barnevern og NAV. Møtene avholdes i februar og september. Informasjon om barnevernet. o I 2009 skal barnevernet informere alle skolene og DPS ved å avholde foredrag om barnevernet med særlig fokus på meldeplikt. Kommentar: Med dette ønsker barnevernet å rette oppmerksomheten mot barnevernets primærdrift og kjernevirksomhet, dvs. å sørge for god meldingshåndtering, god dokumentasjon og gode vedtak 12. Samtidig ønsker barnevernet å styrke samarbeidet med andre kommunale etater slik at man blir flinkere til å melde bekymringer. 3.4.4 Styrket internkontroll i barnevernet Med internkontroll menes systematiske tiltak som skal sikre at barnevernets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold i lov om barneverntjenester 13. Formålet med kontrollen er å forebygge svikt og uheldige hendelser og bidra til at kommunen lærer av feil slik at de ikke gjentas. Internkontroll handler om kontroll, styring og utvikling av virksomheten, og internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse og aktiviteter. Tabellen under viser opplysninger om internkontroll som kommunene i Rogaland har sendt inn til Fylkesmannen høsten 2008. 12 Jf. samtale med barnevernsjef 09.03.09. 13 Internkontrollforskriften 3. Gjennomgang av barnevernet - 14 - Randaberg kommune

Tabell 3-5 Internkontroll i barnevernet i Rogalandskommunene (Høsten 2008) 14 Kommune Jevnlig gjennomgang Skriftlige rutiner og prosedyrer Opplæringsplan for ansatte Bjerkreim Under arbeid Under arbeid Ja Bokn Under arbeid Under arbeid Nei Eigersund Under arbeid Under arbeid Under arbeid Finnøy Under arbeid Ja Nei Forsand Under arbeid Ja Nei Gjesdal Ja Ja Under arbeid Haugesund Ja Ja Ja Hjelmeland Ja Ja Nei Hå Ja Ja Ja Karmøy Ja Ja Ja Klepp Under arbeid Under arbeid Ja Kvitsøy Ja Under arbeid Ja Lund Under arbeid Ja Nei Randaberg Ja Ja Ja Rennesøy Under arbeid Ja Ja Sandnes Ja Ja Ja Sauda Under arbeid Under arbeid Ja Sokndal Ja Under arbeid Nei Sola Ja Ja Under arbeid Stavanger Ja Under arbeid Ja Strand Ja Ja Ja Suldal Ja Ja Nei Time Under arbeid Under arbeid Under arbeid Tysvær Under arbeid Ja Nei Utsira Under arbeid Under arbeid Nei Vindafjord Under arbeid Under arbeid Ja Vi ser at Randaberg er en av seks kommuner som svarer ja på alle spørsmålene. Det er klart at en slik egenvurdering gir en meget grov indikasjon på status. Andre indikatorer på styrket internkontroll i barnevernet: Hovedmål for virksomheten i 2009 er å følge opp forpliktelsene fra Fylkesmannsrapporten, noe som innebærer styrking av rutiner og internkontroll. Virksomhetsplanen skal evalueres når året er omme. En 50 % stilling er satt av til å utvikle internkontrollarbeidet, og en rekke prosedyrer og rutiner er kommet på plass. Avvikshåndtering. Det er laget en kommunal prosedyre for registrering av avvik når lovbestemmelser/rutiner (iht. barnevernloven) ikke blir overholdt. Prosess for dette er beskrevet. Det er også en prosedyre for avvikshåndtering når tverrfaglige møter avlyses, noe som er viktig for at noen sørger for kontinuiteten i møtene. Risikovurdering. Det er også en prosedyre for risikovurdering av innkomne bekymringsmeldinger, enten de er kommet direkte til barneverntjenesten eller at det er saker som er innmeldt til de tverrfaglige møtene. Rogaland Revisjon foretok en rutinerevisjon av barnevernet i desember 2008. Denne viste bl.a. at det i all hovedsak var god orden i saksmappene. Vi anbefalte at: o Barnevernet går gjennom saksmappene med aktive klienter og sjekker at disse er fullstendige med hensyn til aktuelle vedtak og dokumentasjon. 14 Kilde: Barne- og likestillingsdepartementet, Rapporteringsbanken Gjennomgang av barnevernet - 15 - Randaberg kommune

o Kontroll med hensyn til om utbetaling er i tråd med fattet vedtak bør styrkes. o Det bør tas utgangspunkt i liste over de mest kostbare klientene og sjekke om det er muligheter for å kreve refusjon fra Bufetat. o Søknad om refusjon bør sendes til Bufetat før tiltak blir satt i verk. 3.5 Bekymringsmeldinger I de tre neste delene ser vi på bekymringsmeldinger, hjelpetiltak og oppfølging av disse, og om hvordan samarbeidet mellom hvordan barnevern, skole, barnehage, helsestasjon og Bufetat er organisert og fungerer. I utgangspunktet er det hjelpetiltak og samarbeid som er hovedfokus i prosjektet. Men siden forekomsten av meldinger og meldingspraksis er gode indikatorer for hvordan samarbeidet fungerer, ser vi også nærmere på meldingene. 3.5.1 Utvikling i antall meldinger I figuren under ser vi på utviklingen i bekymringsmeldinger og henleggelser i Randaberg, Gjesdal og Strand de tre siste årene. Tabell 3-6 Antall bekymringsmeldinger og henleggelser 15 2006 2007 2008 Randaberg Antall meldinger 77 64 80 Antall henlagt 11 8 9 Henlagt % 14 % 13 % 11 % Gjesdal Antall meldinger 84 90 97 Antall henlagt 8 9 8 Henlagt % 10 % 10 % 8 % Strand Antall meldinger 115 141 145 Antall henlagt 11 19 8 Henlagt % 10 % 13 % 6 % Kommentar: Barnevernet i Randaberg får relativt få bekymringsmeldinger sammenlignet med Gjesdal, og spesielt Strand kommune. Tilbøyeligheten til å henlegge saker er noe større i Randaberg enn de andre kommunene, men det er relativt små forskjeller mellom kommunene. 15 Kilde: Barne- og likestillingsdepartementets nettside, basert på rapportering til Fylkesmannen. Tallene fra 2006 er fra en excelfil Rogaland Revisjon har fått fra Fylkesmannen i forbindelse med et tidligere prosjekt. Gjennomgang av barnevernet - 16 - Randaberg kommune

Det har imidlertid vært en sterk økning i antall bekymringsmeldinger fra 2002 til 2006. I tidsrommet mellom 2002 og 2005 fikk barneverntjenesten mellom 30 og 40 meldinger pr. år. 16 Samtidig må de historiske tallene tolkes med en viss forsiktighet. Det er ikke helt samsvar mellom tallene som er presentert i tabellen, og som er hentet fra rapporteringen til fylkesmannen og kommunens egen rapportering. Vi finner også avvik i ulike kommunale rapporter 17. Bekymringsmeldinger skal ifølge loven gjennomgås innen en uke etter at de er mottatt. De innrapporterte tallene til Fylkesmannen viser at det ikke har vært fristoverskridelser verken i 2007 og 2008. Samtidig viser Fylkesmannens tilsyn fra våren 2008 at barnevernet hadde overskredet lovens frist minst 4 ganger fra 2007 og frem til 31.03.08. Dette indikerer at de innrapporterte tallene til Fylkesmannen for 2007 og 2008 ikke er korrekte. 3.5.2 Ny meldingspraksis i 2008 Fylkesmannens tilsyn avdekket at det ble meldt for sent, at ansvaret for å melde ikke var klart plassert, og at det ikke var noen felles oppfatning av når meldeplikt inntrer. Det ble også vist til at samarbeidsinstanser meldte for sent uten å rapportere dette som et avvik. Videre ble det pekt på at barnevernet ikke gav tilbakemelding til offentlig melder. Flere nye praksiser er etablert etter tilsynet. Ansvar for å melde er etablert, det samme er ansvaret for å rapportere avvik ved manglende melding. Videre skal barnevernet alltid gi tilbakemelding når melding er mottatt og dersom melding er henlagt. Det er imidlertid ikke fast praksis for å gi tilbakemelding på undersøkelsens konklusjoner dersom undersøkelsen ikke fører til henleggelse, eller på hvilket tiltak som er valgt. Dette kommer vi tilbake til i del 3.8. Nytt fra 2008 er det også at barnevernet foretar risikovurdering av hver bekymringsmelding. 3.6 Hjelpetiltak 3.6.1 De mest brukte tiltakene Vi får opplyst fra barneverntjenesten at det ikke er mulig å ta ut pålitelige tall om forekomsten av de ulike hjelpetiltakene fra fagsystemet. Derfor spurte vi de ansatte om hvilke tiltak man pleier å bruke. Svarene er gjengitt i punktene under: 16 Orienteringssak til hovedutvalg for oppvekst og levekår 09.03.2008. 17 I Randaberg kommunes årsmelding oppgis det at det var 53 og 74 saker i 2005 og 2006. I en orienteringssak til hovedutvalg for oppvekst og levekår i september 08 opereres det med hhv 37 og 68 saker disse to årene. Og som vi ser over er 77 meldinger rapportert til fylkesmannen i 2006. Tallene for 2007 er imidlertid likt i alle rapporter, og tallene for 2008 er likt i årsmelding og fylkesmannsrapportering. Barneverntjenesten i Randaberg bruker fagsystemet Unique BvPro. Rogaland Revisjon har i tidligere revisjoner oppdaget at flere kommunale barneverntjenester har hatt problemer med å ta ut pålitelige nøkkeltall fra fagsystemet. Våre stikkprøver der viste at tallene i nøkkeltallsrapportene endret seg etter når man tok dem ut. En nøkkeltallsrapport fra 2005, som ble tatt ut i januar 2006, viste andre tall enn en rapport for 2005 som ble tatt ut i oktober 2006. Det så ut til at endringer som ble gjort i nåtid hadde innvirkning på historiske data. Det kan derfor være grunn til å tro at det er fagsystemet Unique BvPro som ikke er godt egnet til å ta ut produksjonstall. Gjennomgang av barnevernet - 17 - Randaberg kommune

Dekning av barnehageplass. Dekning av SFO-plass Besøks- og avlastningshjem Råd og veiledning i hjemmet PMTO Webster Stratton Foreldreveiledningsprogram Økonomisk hjelp Støttekontakt 3.6.2 Hovedutfordring skaffe til veie mer og bedre veiledning i hjemmet Tilbakemeldingene i intervjuene tyder på at barnevernets hovedutfordring er å skaffe til veie mer og bedre veiledning i hjemmet. Fra barnevernet pekes det på at det er behov for mer veiledning i hjemmet, og flere som kan drive veiledningen. Evidensbaserte veiledningsprogrammer som er konkrete og målbare er ofte de som fungerer best, hevdes det 18. Denne type programmer bygger på forskningsbaserte, kontrollerte evalueringsstudier. Det vises til at denne type tiltak ofte har god effekt, forutsatt at de følges opp og evalueres jevnlig. Flere peker på at en stadig større del av de ansattes tid er bundet opp i saksbehandling, noe som går på bekostning av tiltaksarbeidet. Barnevernet kjøper veiledning i hjemmet fra private aktører i markedet. 19 Dette henger dels sammen med at de ansatte ikke har tid til å drive tiltakene, og dels med at de ikke alltid har spisskompetanse på det aktuelle problemet. Likevel pekes det på at behovet for veiledning i hjemmet er større enn det barneverntjenesten kan tilby. Bufetat har gradvis redusert sine hjelpetiltak i perioden 2004-2009. Vi får opplyst at dette er en del av en omlegging der fagteamene i regionene i mindre grad skal bistå kommunene i tiltaksarbeid, og at kommunene i større grad skal må ta seg av tiltakene selv. For eksempel er det langt færre PMTO-terapeuter i Bufetat, og det stilles strengere krav for å utdanne kommunale PMTO-terapeuter. I tillegg har Bufetat gått helt bort i fra et hjelpetiltak som het Endring og utvikling, som var rettet mot ungdom. Fra kommunen får vi opplyst at det også er blitt vanskeligere å få tak i MST, og at en gjerne bare får tilgang til dette tiltaket i akutte situasjoner. Dette fungerer gjerne godt i den aktuelle situasjonen, men gir ikke langsiktige effekter. Kort sagt innebærer dette at Bufetat ikke har så mange tiltak igjen, og de som er igjen koster en hel del. 18 Kilde: Terje Ogden, Adferdssenteret. Innlegg på den regionale barnevernkonferansen i Hamar, 15 april 2008. Kunnskapsbasert barnevern i forskning og praksis hva er det. Evidens- eller kunnskapsbasert praksis bygger på standardiserte kartleggingsprogrammer, tiltak som bygger på forskningsbasert evaluering, praksis som bygger på forskning og systematisert kunnskap forskning og systematisk kunnskap, og har en eksplorerende praksis, dvs. en systematisk utprøving og utviklingsarbeid. MST og PMTO er eksempler på slike programmer (se under). 19 Vi får opplyst fra kommunen at kjøp av tiltak kostet barnevernet 398 000 kroner i 2008. Vi har ikke tallene fra 2007, men i 2006 var beløpet 364 000,-. Gjennomgang av barnevernet - 18 - Randaberg kommune

Dermed må kommunene skaffe til veie flere av disse hjelpetiltakene selv. Vi får opplyst fra barneverntjenesten at de ikke har kommet så langt med dette i Randaberg, og at man skal ta tak i dette i tiden fremover. Det skisseres opp ulike løsninger på denne utfordringen. En mulighet er å kjøpe tiltak i et marked som karakteriseres å være presset, ikke minst fordi flere kommuner har de samme utfordringene. En annen er å bygge opp kompetansen i enheten, men enheten er liten og det er gjerne da snakk om en eller to miljøarbeidere, ettersom saksbehandling utgjør en stor del av virksomheten. Dette blir sårbart fordi det blir et lite kompetansemiljø. En tredje mulighet er å bygge kompetanse på tvers av kommunale avdelinger. En fjerde mulighet er å samarbeide med andre kommuner om dette. 3.6.3 Utvelgelse av hjelpetiltak Tilbakemeldingene tyder på at hjelpetiltakene ofte fungerer best når de foresatte er involvert i utvelgelsen av tiltakene. Det er imidlertid knyttet visse utfordringer til å bli enige om felles tiltak med familien. De er frivillige, og derfor er det viktig å ha et godt forhold til barnets foreldre. Dette innebærer at foreldrenes ønsker har betydning for utvelgelse av hjelpetiltakene. Eksempel: Familie ønsker avlastning, men barnverntjenesten ser at de først og fremst trenger veiledning. Da begynner man gjerne med å gi avlastningstiltak for å få foreldrene med på laget. Samtidig understrekes det at dette ikke gjøres dersom det er sterke behov for andre tiltak, for eksempel veiledning i hjemmet. Det hender også at bekymringsmeldingen kommer inn som en bestilling av et avlastningstiltak. Dette kan komme fra foresatte selv, fra skole eller helsestasjon. Samtidig pekes det på at det er viktig å være oppmerksom på at den type tiltak ikke brukes for ofte. 3.7 Oppfølging av hjelpetiltak 3.7.1 Tiltaksplanen som oppfølgingsverktøy Ved hjelpetiltak skal det utarbeides en tidsavgrenset tiltaksplan, og alle barn som har hjelpetiltak skal ha en slik plan (jf. barnevernloven). En tiltaksplan tydeliggjør sammenhengen mellom behov og de tiltak som skal settes i verk 20. I NOU 2000:12 understrekes betydningen av at tiltakene skal være behovsstyrt, og ikke tilbudsstyrt, ut fra hvilke tiltak som er tilgjengelige. Planen skal ha et gjennomtenkt tidsperspektiv og danne utgangspunkt for at evalueringsspørsmål stilles og gjennomgås systematisk: Hva skjer med barnets og familiens situasjon? Planene er også viktige for å sikre foreldre og barn informasjon om hvordan barnevernet vurderer og forstår saken deres. Tiltaksplanene er et verktøy for planlegging og strukturering, og gir informasjon om hvilke oppgaver som inngår i oppfølgingen og evalueringen av tiltakene. De utgjør med andre ord et viktig grunnlag for barnevernets egen internkontroll. 20 Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten, en veileder. Barne- og likestillingsdepartementet 2006. Gjennomgang av barnevernet - 19 - Randaberg kommune

Gode tiltaksplaner er ingen garanti for tiltakets kvalitet eller at barnet sikres god oppfølging. Nytten avhenger av at utarbeiding og bruk av planene inngår som en naturlig del av barnevernarbeidet. 3.7.2 Mange barn som ikke har tiltaksplan Tidligere har det vært påvist en del mangler med tiltaksplanene i barnevernet i Randaberg. I årsrapport for 2007 står det at kun 50 prosent av barna som skal ha tiltaksplan har det. I fylkesmannens tilsyn (vår 2008) ble det påvist at en rekke tiltaksplaner ikke var gyldige. Dette innebærer at de ikke var datert, tidsavgrenset eller evaluert. Rapporteringen til Fylkesmannen tyder på at andelen barn med tiltaksplan har økt. Mens bare 35 prosent hadde tiltaksplan første halvår 2008, hadde hele 87 prosent tiltaksplan i andre halvdel av 2008. Snittet for Rogaland var på 85 prosent 21. Tilbakemeldingene i intervjuene tyder imidlertid på at man ennå ikke har fått til gode, endrede rutiner i forhold til tiltaksplanarbeidet. Det pekes på at en gjerne tar skippertak før fylkesmannsrapporteringen. I april 2009 ba barnvernsjefen om en telling av antall tiltaksplaner. Tellingen viste at 50 prosent av barna hadde tiltaksplan. Samtidig tyder tilbakemeldingene på at man frem til nå har ikke har vært flinke til å bruke tiltaksplanene til å strukturere oppfølgingsarbeidet, slik intensjonen er. Det har først og fremst vært en plan man må ha. Men det pekes også på at det tar tid å få foresatte interessert i tiltaksplanene, og til å være med å evaluere. Ofte bryr de seg ikke så mye om planene, hevdes det. Når det gjelder evalueringer av tiltakene så har vi ikke vurdert mapper i dette prosjektet. Men det vises til at barnevernet fremdeles har et stykke å gå i forhold til å sikre en god evalueringspraksis. Ellers pekes det på at det ikke er noen minstestandard for hvor ofte en skal evaluere. Vi får opplyst at evalueringshyppigheten varierer etter hvor alvorlig saken er. Eksempelvis vises det til at evalueringer av alvorlige saker med babyer eller små barn gjerne evalueres en gang i uken. I departementets veileder står at fornuftige evalueringsintervaller avhenger av flere forhold: Hvor alvorlig situasjonen er, hvor omfattende eller komplekse tiltakene har vært, og hvor lenge tiltaket skal vare. Et annet moment er at dersom det er viktig med snarere evaluering dersom man er usikker på realismen i tiltakene er. 3.7.3 Oppfølging av hjelpetiltak Flere i barneverntjenesten peker på at oppfølgingen av hjelpetiltakene har vært lite systematisk, og at det går for lang tid mellom hver oppfølging. Dette synes dels å henge sammen med manglende kapasitet til å drive oppfølgingsarbeid, og dels med mangel på målbare og strukturerte tiltaksplaner. 21 I KOSTRA er det innrapportert 37 prosent barn med tiltaksplaner. Tilbakemeldinger fra barnevernet kan tyde på at forskjellen skyldes en del tiltaksplaner skrives utenfor BV-pro fordi man har hatt problemer med å bruke denne modulen i fagsystemet. Dette får utslag på rapporteringen ettersom rapporteringen til fylkesmannen baseres på en manuell telling, mens KOSTRA-rapporteringen foregår elektronisk. Gjennomgang av barnevernet - 20 - Randaberg kommune

Det blir også hevdet at tiltakene pågår for lenge før man stopper opp og vurderer dem, og at det går for lang tid før de blir avsluttet. Det pekes på at besøkshjem og støttekontakter ofte ikke får god nok oppfølging. Det kan gjerne gå et år før barnevernet følger opp besøkshjemmene, blir det hevdet. Det vises videre til at man så langt ikke har hatt gode rutiner for å foreta systematiske vurderinger av hvordan tiltakene fungerer på et aggregert nivå. Det vises til at en gjerne fortsetter med tiltak som ikke fungerer så godt, fordi en ikke helt vet hva annet en kan gjøre. Derfor er det behov for at man av og til diskuterer og vurderer den samlede klientmassen, hevdes det. Dette vil kunne gi mer systematiske kunnskaper om hvilke tiltak som fungerer bra/mindre bra i forhold konkrete problemtyper. Men for å kunne få til dette er det nødvendig med god styringsinformasjon og pålitelige nøkkeltall. Som vi har sett tidligere har barnevernet vanskeligheter med å ta ut pålitelige nøkkeltall fra fagsystemet, for eksempel forekomsten av de ulike hjelpetiltak. Hadde enheten hatt slike nøkkeltall ville det vært enklere å foreta mer systematiske vurderinger av koblingen mellom problem, tiltak og effekt 22. Dermed kunne barnevernet fått en mer systematisk oversikt og vurdering av koblingen mellom barnas behov og de tiltakene som er iverksatt. Samtidig pekes det på at det er endringer på gang i barneverntjenesten. Fra januar 09 ble det innført ukentlige fagteam. Her drøftes enkeltsaker og generelle faglige problemstillinger. De ansatte peker på at man er blitt flinkere til å stoppe opp for å vurdere effekten av de igangsatte tiltakene.. 3.8 Forebyggende samarbeid med andre kommunale og statlige etater Som vi har vært inne på, er styrking av det tverrfaglig samarbeidet en av barnevernets hovedstrategier for å følge opp forpliktelsene fra rapporten fra Fylkesmannen. 3.8.1 Bedre samarbeid etter at nye rutiner ble laget Intervjuene våre tyder på at det tverretatlige samarbeidet i kommunen fungerer bedre nå etter at barnevernet utarbeidet nye rutiner og retningslinjer for samarbeid sommeren 2008. Blant annet er det faste tverrfaglige møter, ansvar for møtene er plassert, og det skal registreres avvik dersom møtene ikke avholdes. Tilbakemeldingene i intervjuene tyder på at samarbeidet i all hovedsak er handlingsrettet og godt organisert. Det pekes på at agendaen er blitt klarere, og møtene og møtereferatene mer konkrete i forhold til ansvarsdeling og oppfølging. Det blir fremholdt at man også avholdt møter tidligere, men møtestrukturen var ikke formalisert da. Møtene ble også avlyst oftere før, hevdes det. Hensiktene med det tverrfaglige samarbeidet er å sikre at barn får rett hjelp til rett tid. Møtene dreier seg hovedsakelig om to forhold: 1) Generelle råd, veiledning og diskusjoner 2) diskusjoner og refleksjoner rundt konkrete enkeltsaker, som regel anonymiserte (anonymiserte dersom det ikke er gitt samtykke om informasjonsdeling fra foreldre). 22 For eksempel en oversikt som viser: Hva er problemet? Hvorfor klient? Hva er med på å opprettholde problemet? Hvilke tiltak er valgt og hvorfor? Effekter og kostnader ved tiltak. Gjennomgang av barnevernet - 21 - Randaberg kommune

I intervjuene pekes det på at det tverrfaglige samarbeidet er viktig i forbindelse med håndteringen av konkrete enkeltsaker, spesielt når det er vanskelig å vurdere om man skal melde eller ikke. Det vises videre til at det er bra å ha et forum der man kan ta opp forebyggende refleksjoner rundt utfordringer ved barnhage, skole eller helsestasjon. En får videre en klarere rolleforståelse, partene i samarbeidet blir bedre kjent med hverandre, og terskelen for å ta kontakt blir lavere. Flere av de intervjuede forteller at samarbeidet ikke fungerer optimalt på den ene skolen. Samarbeidet er..fremdeles litt utydelig. Her er det heller ikke praksis for å føre avvik når de tverrfaglige møtene avlyses, slik rutinen er. Vi får videre opplyst at enkelte saker blir håndtert internt på skolen, av enkeltpersoner eller på interne møter. Dette fører enkelte ganger til at barnevernet kobles for sent inn i sakene. Samtidig pekes det på at barnevernet skal informere om meldeplikt og om sin virksomhet på denne skolen. Bufetats ene fagteam har faste møter med barnevernet i Randaberg hver sjette uke. Møtene dreier seg om konsultasjoner og drøftinger i forhold til enkeltbarn, eller mer generelle/prinsipielle problemstillinger. Bufetat pleier å ha med seg psykolog som kan bistå i enkeltsaker. Det er barnevernet som bestemmer hva de ønsker å ta opp på møtene, og det er vanlig praksis at de melder saker på forhånd. Fra Bufetat pekes det på at barneverntjenesten følger godt opp sakene som drøftes i møtene, og de karakteriserer også samarbeidet som godt. Fra Bufetat pekes det på at det er positivt at barnevernet i Randaberg foretar tydelige prioriteringer (jf mål og strategier). 3.8.2 Bekymringshåndtering hos samarbeidspartnerne Det er vanlig praksis hos barnevernets samarbeidspartnere at når bekymringer fanges opp, drøftes de først internt i enheten. Enten drøftes det direkte med leder for enhet, i et internt møteforum eller i det tverrfaglige møte med barnevernet. Når bekymring sendes, går det alltid via leder for enheten. Noen ganger er tegnene på bekymring åpenbare (vold, seksuelt misbruk), og da meldes bekymring umiddelbart. I andre tilfeller er det mer uklart om det er grunnlag for en bekymringsmelding. Eksempler: Barn som ofte er ustelt, barn som ofte ikke har mat og riktige klær med seg i barnehage og på skole, og barn som ikke utvikler seg. I slike tilfeller er det bra å ha tverrfaglige møter der vi reflekterer sammen, anonymt. Intervjuene tyder på at det også er vanlig at samarbeidspartnerne kontakter barnevernet for å drøfte saker anonymt når de er usikre på om de bør melde. Alle barnevernets samarbeidspartnere peker på at det viktig å ha en tett dialog med hjemmet. Fra skolehold pekes på at det er viktig å spille med åpne kort, og at man tar kontakt for å uttrykke den bekymringen skolen opplever. Som regel tilsier bekymringen at skolen går videre med den til barnevernet. Ved mindre bekymringer kan det imidlertid tenkes at skolen ser saken an, drøfter dette med ressurspersoner (f eks barnevern), og har jevnlig oppfølging med hjem (f eks en gang i uken). Gjennomgang av barnevernet - 22 - Randaberg kommune

3.8.3 Hvem melder? I tabellen er det en oversikt over hvem som melder bekymringer til barnevernet. Det er en del svakheter i sammenligningsgrunnlaget (se fotnote til tabell). Blant annet gjelder Randabergs tallmateriale meldinger for de barna som er aktive klienter i barnevernet (pr. april 2009), mens de nasjonale tallene er for rapporteringsåret 2007. Likevel gir de et bilde av hvem som melder oftest, og forskjeller mellom Randaberg og landet for øvrig. Tabell 3-7 Fordeling av hvem som melder bekymringer til barnevernet 23 Etat/person Antall Randaberg % Randaberg % land Skole 26 25 % 11 % Forsatte 16 15 % 17 % Barnevern/barnevernvakt 16 15 % 16 % Barnehage 9 8 % 4 % Helsestasjon/skolehelse 6 6 % 5 % Sosialkontor 6 6 % 5 % Lege/sykehus 5 5 % 5 % Uidentifisert 5 5 % 0 % Andre 4 4 % 11 % Naboer 3 3 % 3 % Barnet selv 3 3 % 2 % BUP 3 3 % 3 % Familie for øvrig 2 2 % 4 % PPT 1 1 % 1 % Politi/lensmann 1 1 % 11 % Totalt 106 100 % 98 % Tallene fra Randaberg viser at det kommer flest meldinger fra skolen (25 %). Dette skiller seg fra de nasjonale tallene (11 %). Andre som melder relativt hyppig er foresatte selv og barnevern/barnevernvakt. Her er andelen i Randaberg nokså lik den nasjonale andelen. Vi ser også at andelen meldinger fra barnehage og helsestasjon ligger over det nasjonale snittet. Ellers er det få meldinger fra politi/lensmann i Randaberg sammenlignet med hva som synes å være vanlig andre steder. Offentlige ansatte har ikke lov til å være anonyme når de melder en sak, og det pekes på at mange kvier seg for å melde. Fra barneverntjenesten vises det til eksempler der både helsestasjon, PPT og skole har vært bekymret, men at alle forventer at andre skal ta meldingsansvaret. 23 Tallene fra Randaberg er tatt ut sent i april 2009, mens de nasjonale tallene fra SSB er for rapporteringsåret 2007. Tallene fra Randaberg inneholder bare de sakene som er aktive pr. 30.04.09. Det betyr at det både er meldinger som er kommet inn inneværende og tidligere år. Vi får opplyst fra barnevernet at de ikke klarer å få ut hvem som melder brutt opp på årstall (f eks for 2007, 2008 og hittil i 2009). De nasjonale tallene gjelder bare de meldingene som førte til undersøkelse, mens Randabergs tall gjelder både de som førte til undersøkelse og de som ble henlagt. Disse forholdene svekker kvaliteten på sammenligningen, men det gir likevel et bilde av forskjeller og likheter mellom Randaberg og landet for øvrig. Grunnen til at det totalt er 98 og ikke 100 % meldere på nasjonalt nivå er at kategorier som ikke finnes i Randaberg ikke er tatt med. 1,4 prosent av disse er meldinger fra andre offentlige instanser. Gjennomgang av barnevernet - 23 - Randaberg kommune