International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder



Like dokumenter
International Migration Outlook: SOPEMI Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

International Migration Outlook: SOPEMI 2011

Trends in International Migration: SOPEMI Edition. Tendenser i internasjonal migrasjon: SOPEMI 2004-utgave GENERELL INNLEDNING

Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere. Summary in Norvegian. Sammendrag på norsk

Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG

International Migration Outlook Perspektiv på internasjonal migrasjon Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

Leder. Globalisering: Møte utfordringene

OECD Regions at a Glance. Et blikk på OECD-regioner. En leserveiledning. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk. Hvorfor Et blikk på ECD-regioner?

Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2010

Revurdere OECDs arbeidsmarkedsstrategi

OECD Communications Outlook OECD Perspektiv på kommunikasjon Sammendrag. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk. Vekst og konvergens

Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

Education at a Glance: OECD Indicators Edition

Society at a Glance: OECD Social Indicators 2005 Edition. Et blikk på samfunnet: OECDs sosiale indikatorer 2005-utgave

OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010

Education Policy Analysis: Focus on Higher Education Edition INTERNASJONALISERING I HØYERE UTDANNELSE: MOT EN EKSPLISITT POLITIKK

Consumer Policy Toolkit. Verktøysett for forbrukerpolitikk. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

OECD SME and Entrepreneurship Outlook Edition

Nye innbyggere nye utfordringer

Pensions at a Glance 2009: Retirement-Income Systems in OECD Countries Et blikk på pensjoner 2009: Pensjonsordninger i OECD-land

OECD Employment Outlook Edition: Boosting Jobs and Incomes

OECD Science, Technology and Industry: Scoreboard Sammendrag

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Økende ulikhet? Inntektsfordeling og fattigdom i OECD-landene

OECD Science, Technology and Industry: Outlook Forskning, teknologi og industri i OECD: fremtidsutsikter 2006

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Spørsmål og svar om papirløse

OECD Economic Outlook: Analyses and Projections - December No. 80. OECD Økonomisk perspektiv: analyser og prognose desember, nr.

OECD Insights Human Capital: How what you know shapes your life. OECD Innsikt Menneskelig kapital: hvordan kunnskapen former livet

Hvordan knekke inkluderingskoden?

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

VEDLEGG. Gebyrene for utstedelse av dokumentet må ikke være høyere enn laveste gebyrsats for utstedelse av nasjonale pass.

Spørsmål og svar om papirløse

Landflyktighet, historisk utvikling på nasjonalt plan og sentrale begrep

The DAC Journal: Development Co-operation Report - Efforts and Policies of the Members of the Development Assistance Committee Volume 6 Issue 1

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa?

Innspill til høring om OECDs Recruiting Immigrant Workers Norway

Tillitsvalgte bør i et tilfelle som det foreliggende avkreve av arbeidsgiver en gjennomgang og redegjørelse av følgende hovedpunkter:

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Innvandrere på arbeidsmarkedet

// Notat 2 // Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

Education at a Glance: OECD Indicators Edition. Et blikk på utdanning: OECD-indikatorer utgaven

Innstramminger i utlendingsloven

Education Policy Analysis 2004 Edition. Analyse av utdanningspolitikk 2004-utgave. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

Bente Sæther. Status på arbeidsmarkedet - innvandrere

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Oversatt tittel: Et blikk på helse: oversatt undertittel: OECDindikatorer. Sammendrag

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn. Orientering i Formannskapet i Verdal

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004

1. Et viktig statistikkfelt

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Education at a Glance 2010

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Education at a Glance 2012

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

Society at a Glance: OECD Social Indicators 2006 Edition. Et blikk på samfunnet: OECDs sosiale indikatorer 2006-utgave

Innvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda

Økt bosetting i årene frem over flyktninger må bosettes i flyktninger må bosettes i 2017

Rammer for innvandring til Norge. Eirik Trengereid, enhetsleder

Innvandrere og arbeidsmarkedet

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

Q&A Postdirektivet januar 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Forskrift om endring av førerkortforskriften

LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder

KANDIDATUNDERSØKELSE

Funksjonshemming og arbeid:

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Østre Agder Verktøykasse

LØNNSPOLITISK PLAN

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Innvandrere som utvandrer igjen

Globalisering det er nå det begynner!

Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service. Oslo, 10 mars 2017

DIN FØRSTE EURES-JOBB

Representantforslag 18 S

Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet?

Sammendrag. Nedgangen i støtte i 2008, som også i året før, skyldtes i stor

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Tilflyttingssamling på Herøy, 26. mai NAV EURES Rekruttering fra utlandet

Transkript:

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang Med økt innvandring og økt mangel på arbeidskraft har migrasjonsspørsmål kommet opp på den politiske dagsorden i OECD-landene... Internasjonal migrasjon har kommet opp på den politiske dagsorden i de fleste OECD-land i det siste tiåret. Dette har flere grunner. Innvandringsstrømmene vokste raskt i 1990-årene, og stiger nå på nytt, gjennom kanaler som til tider har ulovlig eller ukonvensjonell (asylsøk, turister som blir i landet) karakter. Hvert år ankommer nesten tre millioner langtidsinnvandrere på lovlig basis til OECD-landene, og i tillegg kommer midlertidige innvandringsstrømmer hvis man inkluderer utenlandsstudenter (se kapittel 1). Disse tallene tar altså ikke høyde for ulovlig innvandring. For det annet, grunnet befolkningsaldring og svak interesse for visse yrker i OECD-landene (naturvitenskapelige yrker, bygg og anlegg), forventes det at innvandringsbehovet vil øke i nær fremtid. Forutsetningen for økt innvandring er at man anser at tidligere og aktuelle innvandrere, i stadig økende antall, integreres uten vanskelighet i vertslandet. Imidlertid er innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet mindre fordelaktig enn tidligere - dette gjelder både eldre og aktuell immigrasjon, samt innvandrernes barn. men migrasjonsstyring er blitt en vanskelig balansegang Regjeringene står dermed overfor den vanskelige balansegangen mellom åpenhet overfor internasjonal migrasjon, med håp om å tiltrekke seg de kvalifikasjonene som innenlandsmarkedet trenger, fasthet i styringen av innvandringsstrømmen for å bevise overfor den offentlige opinion og potensielle innvandrere at ulovlig innvandring ikke tolereres, samt gjennomføring av effektive integreringstiltak. INTERNATIONAL MIGRATION OUTLOOK: SOPEMI - 2006 EDITION ISBN-92-64-036288 OECD 2006 1

Det er vanskelig å finne den riktige balansen. Den forutsetter at man oppnår den riktige blandingen av valgt og ikke-valgt innvandring. av innvandrere med midlertidig eller fast opphold, av høye og lave kvalifikasjoner, og mer generelt mellom åpenhet og kontroll. Valg av innvandrere er ikke lett, og ikke all innvandring kan velges For det første er det ikke alltid lett å velge innvandrere. I alle land forekommer det betydelige innvandringsstrømmer som regjeringene har begrenset kontroll over. Grunnen til dette er anerkjente menneskerettigheter (innbyggernes rett til å leve sammen med sine familier eller gifte seg med eller adoptere utlendinger) eller ratifiserte internasjonale avtaler (f.eks. Geneve-konvensjoner om flyktninger, eller avtaler om fri bevegelighet av personer). Slike "ikke-kontrollerbare" bevegelser (se kapittel 2) er allerede arbeidskraftkilder for vertslandene, men ikke alltid for yrker med arbeidskraftmangel. Å tilfredsstille sistnevntes behov betyr å øke totalnivåene og tiltrekke seg riktige personer med riktige kvalifikasjoner. I noen land utføres valget på grunnlag av språkferdigheter, arbeidserfaring, utdannelse og alder... Hvordan skal innvandrerne velges, og i hvilke antall? Skal innvandrerne velges på grunnlag av profil, med poeng for språkferdigheter, yrkeserfaring, utdanning, alder, og skal bare de velges som har den nødvendige poengsummen? Det er dette som gjøres i Australia, Canada og New Zealand, og innvandringsordningene i disse landene omtales ofte som modeller for andre OECD-land. Ca. 60 % eller flere av innvandrerne (inkludert familiemedlemmer) inngår i strømmen av kvalifiserte innvandrere til disse landene. mens i andre land utfører arbeidsgiverne utvalget, slik at innvandrerne har arbeid ved ankomst I praksis, bortsett fra personer som flytter i rammen av ordninger for fri bevegelighet som f.eks. i EU, velges innvandrere på lovlig måte i alle vertsland. Forskjellen i forhold til Australia, Canada og New Zealand består i at de velges av arbeidsgiverne og ikke av de nasjonale myndighetene. Men det hender at regjeringene innfører yrkes- eller utdannelsesmessige kriterier som begrenser mulighetene. Og når innvandrerne velges av arbeidsgiverne, har de en jobb ved ankomst, og trenger altså ikke å slå seg frem i det nye landet. Historisk sett har innføring av valgte personer på arbeidsmarkedet fungert i Australia og Canada. Imidlertid har dette systemet også vist at det har sine begrensninger, da arbeidsgiverne legger stadig mindre vekt på yrkeserfaring og kvalifikasjoner fra utlandet. Så også disse landene har begynt å gi poeng til potensielle innvandrere ut fra foreliggende jobbtilbud og rekruttere personer som allerede er i landet med midlertidig oppholdstillatelse. Det er ikke alltid lett å bestemme antallet som skal slippes inn... Å gi det riktige antallet innvandrere adgang til landet er en annen utfordring: Slipper man inn for mange, vil noen av dem ha problemer med å få arbeid; slipper man inn for få, vil arbeidsmarkedet bli stramt. Enkelte land løser dette problemet ved å fastsette tallmessige målsettinger eller begrensninger (se kapittel 2). Det er ikke alltid klart hvordan disse målsettingene defineres. Det viser seg at de delvis gjenspeiler INTERNATIONAL MIGRATION OUTLOOK: SOPEMI - 2006 EDITION ISBN-92-64-036288 OECD 2006 2

demografiske målsettinger og delvis tidligere erfaringer og politiske vurderinger av hva arbeidsmarkedet kan absorbere og av hva den offentlige opinion kan tåle. enkelte land definerer målsettinger eller begrensninger, som de så holder seg til Slike målsettinger og begrensninger har fordelen av å vise opinionen at man har styring med innvandringsstrømmen. Men de må defineres med omhu for å sikre at de oppfyller behovene på det lokale arbeidsmarkedet dette er ikke alltid en enkel oppgave. En risiko er muligheten for søknadsopphoping, dersom antallet søkere som kan komme i betraktning, overstiger antallet tilgjengelige plasser. Slike opphopinger er en kilde til frustrasjon, de gjør migrasjonssystemet mindre fleksibelt og oppmuntrer kandidater som ellers ville vært kvalifisert, til ulovlig innreise eller opphold. Midlertidig innvandring er en fremgangsmåte for å løse enkelte av behovene på arbeidsmarkedet... Enkelte arbeidsmarkedsbehov kan oppfylles gjennom midlertidig innvandring - dette har fungert positivt i flere tilfeller. Erfaringene viser at midlertidig innvandring kan styres hvis arbeidet som skal utføres, i seg selv er midlertidig, hvis alle aktørene inkludert arbeidsgiverne er involvert i rekrutteringen og hvis arbeidstakere og arbeidsgivere har mulighet til å fornye forbindelsen senere. men ikke regelmessige eller faste behov De fleste landene foretrekker å benytte midlertidig innvandring for lavkompetanseyrker, da dette er lettere å selge overfor en skeptisk offentlig opinion. Slike yrkesutøvere har tendens til å tilpasse seg endringer i økonomien dårligere, og trenger lenger tid på å integreres. Men det er usannsynlig at de aktuelle, regelmessige arbeidsmarkedsbehovene på rimelig måte kan oppfylles ved en inn- og utgående strøm av midlertidig arbeidskraft. Arbeidsgiverne ønsker å beholde pålitelige ansatte, i stedet for å måtte lære opp nye grupper uavlatelig. Altså må en del av lavkompetanseinnvandringen være permanent. Hvis arbeidstillatelsene er fåtallige i forhold til etterspørselen fra arbeidsmarkedet, foreligger det en høy risiko for ulovlig innvandring Hvis lavkvalifiserte personer har små sjanser til å få adgang til landet og det ikke finnes noen annen rekrutteringskilde for slik arbeidskraft, er det stor risiko for at det genereres ulovlig innvandring. Dette er særlig tilfellet hvis kontrollen med ulovlig innvandring og svart arbeid er svak. I enkelte land anslås innvandrere uten oppholdstillatelse til å utgjøre over 3 % av den totale befolkningen. Men ulovlig sysselsetting er ingen ufravikelig nødvendighet. Erfaringen med regulariseringsprogrammer antyder at arbeidsgiverne, som ofte må gi kandidatene offisielt dokumenterte jobbtilbud, ikke nødvendigvis foretrekker ulovlig arbeidskraft. Med et adekvat program for arbeidstillatelser som sørger for at disse gis raskt og i tilstrekkelig antall, kan arbeidsgivernes behov møtes. Utvandring av høykvalifisert arbeidskraft kan utgjøre et alvorlig tap for utviklingslandene Alle land ønsker høykvalifiserte innvandrere. Da nesten alle OECD-land er blitt mottakerland, vil det skje en skjerping av konkurransen om å tiltrekke seg og beholde de INTERNATIONAL MIGRATION OUTLOOK: SOPEMI - 2006 EDITION ISBN-92-64-036288 OECD 2006 3

høyt kvalifiserte innvandrerne. Språk vil klart bli et problem for land med nasjonalspråk som ikke har rotfeste utenfor landets egne grenser. Høykvalifiserte innvandrere har opplevd problemer på arbeidsmarkedet i OECD-landene, da de ofte er ansatt i jobber som de er overkvalifisert for. Det er en stigende tendens til å rekruttere utenlandske studenter ved slutten av studiet - dette kan bety alvorlig tap for studentenes hjemland, særlig for små land, selv om dette balanseres av betydelige pengeoverføringer (se kapittel 3). OECD-landene trenger å veie fordelene forbundet med denne typen rekruttering (rask integrering) mot hjerneflukteffektene som eventuelt genereres. Offentlig politikk og offentlige erklæringer angående internasjonal migrasjon må ha objektiv karakter... Vanskelighetene forbundet med å integrere innvandrere i enkelte land har ført til restriksjoner når det gjelder innreise- og oppholdstillatelser, og tvetydige offentlige erklæringer om innvandring. Ubalanserte restriksjoner og erklæringer kan ha negative følger for forsøkene på å rekruttere den typen innvandrere landet trenger og for integreringen av allerede etablerte innvandrere og deres barn. Potensielle innvandrere kan velge mellom mange mottakerland, samtidig som arbeidsmarkeds- og utdanningsresultater kan bli dårlige hvis det hersker en atmosfære der innvandrerne ikke vil føle seg velkomne....og de landene som klarer balansegangen, vil ta ledelsen Oppsummeringsvis kan det fastslås at mottakerland som gjennomfører en upartisk styring av innvandringsstrømmen, på en måte som både er inkluderende og bestemt, og tar høyde for nasjonale behov, vil stille sterkere når det gjelder å nyte godt av fordelene ved internasjonal migrasjon. INTERNATIONAL MIGRATION OUTLOOK: SOPEMI - 2006 EDITION ISBN-92-64-036288 OECD 2006 4

OECD 2006 Denne oppsummeringen er ingen offisiell OECD-oversettelse. Denne oppsummeringen kan reproduseres hvis OECDs copyright og originalens tittel angis. Flerspråklige oppsummeringer er oversatte utdrag av OECD-publikasjoner opprinnelig utgitt på engelsk og fransk. Disse er gratis tilgjengelige på OECDs Online Bookshop www.oecd.org/bookshop/ For ytterligere informasjon, ta kontakt med OECD Rights and Translation unit, Public Affairs and Communications Directorate. rights@oecd.org Faks: +33 (0)1 45 24 94 53 OECD Rights and Translation unit (PAC) 2 rue André-Pascal 75116 Paris Frankrike Besøk vårt nettsted www.oecd.org/rights/ INTERNATIONAL MIGRATION OUTLOOK: SOPEMI - 2006 EDITION ISBN-92-64-036288 OECD 2006 5