Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen



Like dokumenter
Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Statistikk. Folkemengde totalt

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

I mange år har Buskerud fylkeskommune gitt ut et statistikkhefte ment som et supplement ti Statistisk Sentralbyrås årbok.

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Næringstall fra

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Næringsanalyse Drammensregionen

08 Åsane Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

Spørsmål og kommentarer til statistikkheftet kan rettes til Regionalavdelingen, utviklingsseksjonen, tlf

Kort om forutsetninger for framskrivingene

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Eigersund Kommune. Utfordringsnotat. Utgave: 1 Dato:

Lokal energiutredning

1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og

Vedlegg - Tallmateriale

Folke- og boligtelling 2001

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Folke- og boligtelling 2001

Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling

Folke- og boligtelling 2001

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001

14 Helsfyr-Sinsen Folke- og boligtelling 2001

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar,

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1970 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

2022 Lebesby Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1970 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1866 Hadsel Folke- og boligtelling 2001

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

REGIONAL PLANSTRATEGI STATUS OG UTFORDRINGER FOR BUSKERUDSAMFUNNET. Buskerudtinget 14. november 2016

19 Grorud Folke- og boligtelling 2001

17 Stovner Folke- og boligtelling 2001

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1910 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

0633 Nore og Uvdal Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Fauske kommune. Vedlegg til Energi og klimaplan

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

8. Samferdsel og pendling

Buskerudstatistikk. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling februar 2018

Data om helse og sosiale forhold Hva bør vi vite og hvor finner data? Kommunehelseprofiler som kilde

Byggsektorens klimagassutslipp

Næringsanalyse Drangedal

Folke- og boligtelling 2001

Transkript:

Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8

Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet. Den vil bli supplert og tilpasset det konkrete behovet videre i dette arbeidet. Vi håper tallene skal gi et oppdatert bilde av Lier i dag. Hvordan er utviklingen i Lier sammenlignet med andre kommuner og den generelle utviklingen i landet. Når det gjelder befolkningsutvikling og tall for arbeidsmarkedet har vi sett på regionen, mens vi for tjenesteutviklingen har sett på andre kommuner. Alle dataene blir tilgjengelige fra våre nettsider. www.lier.kommune.no Innholdsfortegnelse: 2: Befolkning... 5 3: Næringsliv og sysselsetting... 1 4: Folkehelse... 12 5: Miljø og energi... 14 2

1: Arealdata/nøkkeldata 1.1: Fordelingen mellom ulike arealkategorier i Lier. Arealbruk Km2 A ndel Dyrket 43 14 % Skog 192 64 % Annet 22 7 % Byggeområder 24 8 % Ferskvann 2 7 % Totalt 31 Arealfordeling i Lier kommune 27 Ferskvann; 2 km2 Byggeområder; 24 km2 Dyrket; 43 km2 Annet ; 22 km2 Skog; 192 km2 Annet = annet areal etter jordloven: Gårdstun, veier, spredt bebyggelse, uregulerte massetak, unyttbare arealer og lignende. Byggeområder er tettbebyggelse, næringsområder, veier og andre transportanlegg, regulerte massetak og lignende. Kilde: Lier kommune 1.2: Befolkning 1.1.8 22 7 75 personer/km2. 3

1.3: Fordeling mellom ulike boligtyper i Lier, % av samlet boligmasse. Boligmengde 1.1.6 - %-vis fordeling på boligtype 7 65 6 5 4 3 2 1 15 5 2 13 Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekkehus/terassehus, vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller lignende Forretningsgård, bygg for felleshusholdning eller lignende Leiligheter i borettslag er regnet med i gruppen Forretningsgård, Kilde: Lier kommune, Kompas 1.4: Fordelingen av boliger i Lier på ulike størrelseskategorier, % av samlet boligmasse. Folke- og boligtellingen 21 - %-vis fordeling på boligstørrelse 25 2 2 17 15 14 14 1 11 1 8 5 3 5 Under 3 kvm 3-49 kvm 5-79 kvm 8-99 kvm 1-119 kvm 12-159 kvm 16-199 kvm 2-249 kvm 25 kvm eller mer Kilde: SSB, Statistikkbanken 4

2: Befolkning 2.1: Befolkningspyramide for Lier 1.1.8 fordelt på kjønn og alder. 2.2: Befolkningsutviklingen i Lier 1981-26 fordelt på aldersgrupper. Befolkningsutvikling i Lier 1981-26 Antall personer 35 3 25 2 15 1 5 16 14 12 1 8 6 4 2 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 Antall personer 2-67 år -5 år 6-15 år 16-19 år 68-79 år eldre enn 8 år 2-67 år Årstall Venstre verdiskala gjelder alle aldersgrupper unntatt 2-67 år. Kilde: Lier kommune, Kompas 5

2.3: Årlig antall fødte og døde i perioden 2-26. Fødte og døde i Lier 2-26 3 25 Antall personer 2 15 1 Fødte Døde Fødselsoverskudd 5 2 21 22 23 24 25 26 År Kilde: SSB, Statistikkbanken 2.4: Forholdet mellom inn og utflytting fra Lier i 26 for alle årskull. Inn- og utflytting fra Lier 26 Personer 7 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4 Innflytting utflytting Nettoflytting 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Alder Netto utflytting fra kommunen vises ved at nettoflyttekurven faller under -aksen for det aktuelle årskullet. Kilde: Lier kommune, Kompas 6

2.5: Innvandrerbefolkningen i noen kommuner i Buskerud. 22 27 Innb. Totalt Vestlig Ikke vestlig Totalt Andel 22 Innb. Totalt Vestlig Ikke vestlig Totalt Andel 27 Lier 21 536 5 1 216 1 716 8, 22 257 547 1 852 2 399 1,8 Drammen 55 862 1 45 6 466 7 871 14,1 58 73 1 417 9 337 1 754 18,3 Kongsberg 22 657 527 78 1 235 5,5 23 644 681 1 91 1 772 7,5 Øvre Eiker 15 161 278 391 669 4,4 15 956 331 563 894 5,6 Nedre Eiker 2 931 45 1 23 1 635 7,8 21 877 475 1 83 2 278 1,4 Røyken 16 749 53 377 88 5,3 17 819 549 71 1 259 7,1 Hurum 8 599 22 129 331 3,8 8 935 267 28 547 6,1 Buskerud 239 793 5 38 12 54 17 812 7,4 247 655 5 944 18 581 24 525 9,9 Landet 4 524 66 96 586 214 118 31 74 6,9 4 681 134 15 468 39 85 415 318 8,9 Omfatter personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge. Viser samlet innbyggertall og antall innbyggere med vestlig og ikke vestlig bakgrunn i noen kommuner i Buskerud, Buskerud og landet for årene 22 og 27 Kilde: SSB - Statistikkbanken http://statbank.ssb.no/statistikkbanken 2.6: Antall husholdninger fordelt på ulike kategorier. Fordeling mellom ulike husholdningstyper i Lier 27 35 3 25 336 3142 2229 2 15 1 857 5 Enpersonshusholdninger Famile bestående av par med hjemmeboende barn Familie bestående av en voksen og hjemmeboende barn Par uten barn Kilde: SSB, Statistikkbanken 7

2.7: Utvikling i bruttoinntekt 22-26 i noen kommuner i Buskerud. 22 26 % økning Lier 2843 3224 11.8 Drammen 2712 2891 6.2 Kongsberg 2734 3111 12.1 Øvre Eiker 2528 2745 7.9 Nedre Eiker 2513 2784 9.7 Røyken 2882 321 1.2 Hurum 2585 2952 12.4 Buskerud 265 29 8.6 Kilde: Buskerud Fylkeskommune, Buskerudstatistikk 27 2.8: Utdanningsnivå Grunnskole Viderergående skole Universitet og høyskole 199 26 199 26 199 26 Lier 32 3 5 43 18 27 Drammen 34 33 5 43 16 24 Kongsberg 28 26 52 44 2 3 Øvre Eiker 4 38 49 45 12 18 Nedre Eiker 41 39 51 44 11 17 Røyken 32 29 51 45 17 26 Hurum 4 34 47 45 13 21 Buskerud 36 33 51 45 12 22 Landet 33 31 5 43 17 25 Viser endring i utdanningsnivået i noen kommuner i Buskerud fra 199 til 26. Det fremgår at andelen av befolkningen i Lier med universitets og høyskole har økt vesentlig, mens andelen som bare har grunnskole holder seg nokså stabil. Andel innbyggere på utdanningsnivå 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % Universitet og høyskole Viderergående skole Grunnskole 3 % 2 % 1 % % Lier 199 Lier 26 Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Røyken Hurum Buskerud Landet 26 Kilde: Buskerud Fylkeskommune, Buskerudstatistikk 27 8

2.9: Levekårsindeks. Utviklingen fra 22 til 26 for noen kommuner i Buskerud. 22 27 Lier 4,3 4,2 Drammen 6,9 7,3 Kongsberg 4,6 4,5 Øvre Eiker 6,7 7,8 Nedre Eiker 6,1 7,8 Røyken 3,6 3,5 Hurum 5,6 5,8 Indeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorene for levekårsproblemer. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner og bydeler. Kilde: Buskerud Fylkeskommune, Buskerudstatistikk 27 2.1: Levekårsindeks for Lier, utvikling for de enkelte indikatorer 22-26 1 9 8 7 6 5 2 26 4 3 2 1 Indeks Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Vold Arbeidsledige Overgangsstønad Lav utdanning For hver indikator i indeksen er kommunene rangert i 1 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen eller bydelen tilhører de 1 prosent med lavest verdi på indikatoren osv., mens verdien 1 innebærer at kommune eller bydelen tilhører de 1 prosent med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorene for levekårsproblemer. Utdanningsnivået er oppgitt som en supplerende opplysning og er ikke regnet inn i indeksen. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner og bydeler. Kilde: SSB Styrings- og informasjonshjulet http://www.ssb.no/emner/3/hjulet/hjulet26/tabell-4.html 9

3: Næringsliv og sysselsetting 3.1: Fordeling mellom yrkesgrupper i Lier 22 og 26 22 26 Sysselsatte i næringslivet i Arbeidstakere Lier bosatt i Lier Sysselsatte i næringslivet i Lier Arbeidstakere bosatt i Lier 1-5 Jordbruk, skogbruk og fiske Menn 254 277 258 261 Kvinner 15 144 92 18 11 Utvinning av råolje og naturgass Menn 19 22 Kvinner 8 1 1,12-37 Industri og bergverksdrift Menn 853 1248 815 1242 Kvinner 314 429 35 432 4-41 Kraft- og vannforsyning Menn 26 2 3 21 Kvinner 11 8 15 12 45 Bygge- og anleggsvirksomhet Menn 792 81 774 882 Kvinner 81 58 78 79 5-55 Varehandel, hotell- Menn 1239 1945 1299 1752 og restaurantvirksomhet Kvinner 14 1129 1193 1172 6-64 Transport og Menn 568 347 541 558 kommunikasjon Kvinner 194 1 163 144 65-67 Finansiell tjenesteyting Menn 99 1 98 22 Kvinner 119 16 15 23 7-74 Forretningsmessig Menn 913 458 11 74 tjenesteyting, eiendomsdrift Kvinner 568 272 568 383 75-99 Offentlig forvaltning Menn 1154 737 1216 816 og annen tjenesteyting Kvinner 314 2282 338 2323 Uoppgitt Menn 3 27 12 11 Kvinner 46 39 53 51 Totalt 11447 1347 11686 1132 Kilde: Lier kommune, Kompas 3.2: Fordeling av arbeidsplasser på næringsgrener 26 Sysselsatte i % Antall sysselsatte av totalt antall sysselsatte 1-5 Jordbruk, skogbruk og fiske 369 3.3 1,12-37 Industri og bergverksdrift 1674 15.2 4-41 Kraft- og vannforsyning 33.3 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 961 8.7 5-55 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 2924 26.5 6-64 Transport og kommunikasjon 72 6.4 65-67 Finansiell tjenesteyting 45.4 7-74 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 1123 1.2 75-99 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 3139 28.5 Uoppgitt 62.6 Totalt 1132 Kilde: Lier kommune, Kompas 1. 1

3.3: Samlet pendling til og fra Lier i 22 og 26 Pendling 22 og 26 8 7 6 5 Antall 4 3 22 26 2 1 Pendling fra Lier Pendling til Lier Nettopendling fra Lier Nettopendlingen ut av Lier er redusert fra 11 i 22 til 654 i 26, hovedsaklig fordi vi har fått 685 nye arbeidsplasser i samme periode, mens antall arbeidstakere bare har økt med 239. Egendekningen på arbeidsplasser har i samme periode økt fra 9,4 % i 22 til 94,4 % i 26. Kilde: SSB, Statistikkbanken 3.4: Hovedstrømmer for pendling til og fra Lier Noen hovedtall for pendling til og fra Lier i 26 Pendling til Lier Pendling fra Lier Oslo, Bærum, Asker 13 3982 Drammen 243 2238 Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker 1149 239 Røyken, Hurum 539 24 Sande, Svelvik 474 37 Hovedstrømmen av pendlere går sør- og vestfra innover mot Oslo. Det er likevel verd å merke seg at så mange som 13 pendler fra Oslo, Bærum og Asker til arbeidsplasser i Lier. Av dem er så mange som 384 bosatt i Oslo. Kilde: SSB, Statistikkbanken 3.5: Registrert arbeidsledige ved slutten av året i % av arbeidsstokken 22 24 26 27 Lier 2.7 2.5 1.4 1.2 Drammen 4.2 4.3 2.9 2.1 Kongsberg 2.3 2.7 1.2 1.2 Øvre Eiker 2.5 3.5 2.2 1.2 Nedre Eiker 2.7 3.4 2 2.6 Røyken 2.3 2.3 1.2 1 Hurum 4 3.3 2 Kilde: SSB, Statistikkbanken 1.8 11

4: Folkehelse 4.1: Gjennomsnittlig forventet levealder for personer født i 26 Kvinner 81.8 år Menn 76.6 år Kilde: Kostra 4.2: Bruk av sykehustjenester 25 I alt 67-79 år eldre enn 8 år Heldøgnsopphold 3628 7 534 Liggedager totalt 17416 4229 3448 Viser antall innleggelser fra Lier med heldøgnsopphold, samt antall liggedager i alt. Kilde: Buskerud Fylkeskommune, Buskerudstatistikk 27 4.3: Veitrafikkulykker i Lier, samt drepte eller skadde personer 25 26 27 Veitrafikkulykker i alt 27 4 37 Skadde personer 35 58 57 Drepte personer 2 4 Kilde: Buskerud Fylkeskommune, Buskerudstatistikk 27 1 12

4.4: Kommunebarometeret (tekstforklaring: Hjemmeboere.nnsats 26 = Hjemmeboere med høy innsats 26) Lier: rød ring Buskerud : grønn ring Landet: gråblå ring Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt og lettfattelig bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. Barometeret viser hvordan kommunen avviker fra landssnittet og fylkessnittet innefor Hele settet med indikatorene er presentert i et bilde Figuren viser avvik (i prosent) mellom Lier kommune, Buskerud fylke og det som er gjennomsnittet for Norge for et sett med 17 indikatorer. Den gråblå ringen er landsgjennomsnitt og verdier innenfor den er et tegn på bedre resultat enn i landet for øvrig. Kilde: Sosial- og helsedirektoratet, Kommunehelseprofiler 13

5: Miljø og energi 5.1: Antall bedrifter/virksomheter i Lier med miljøfyrtårnsertifikat: 17. 5.2: Reisemåter for daglige turer i hjemkommunen, bosatte i Lier 25 Buss 6,7 % Bilpassasjer 9,9 % Tog 1,5 % Annet,8 % Til fots 15,4 % Sykkel 3,6 % MC, moped,3 % Bilfører 61,8 % Reisevaneundersøkelsen omfatter kommunene Drammen, Lier og Nedre Eiker og utarbeidet på grunnlag av bl.a. data innhentet ved spørreundersøkelse blant et utvalg av innbyggerne i de tre kommunene i 25. I alt 447 personer deltok i Lier. (gjelder denne, samt figur 5.3 og 5.4) Kilde: Sintef, Reisevaneundersøkelse for Drammensregionen 25 14

5.3: Reisemåter for daglige turer til arbeid utenfor hjemkommunen, bosatte i Lier 25 Buss 1,7 % Tog 7,5 % Annet, % Til fots, % Sykkel 1,1 % Bilpassasjer 2,1 % Bilfører 78,5 % Kilde: Sintef, Reisevaneundersøkelse for Drammensregionen 25 5.4: Daglige reiseformål utenfor hjemmet, bosatte i Drammensområdet 25 Annet 5,5 % Arbeid 19,5 % Fritid 26,3 % Skole 4,1 % Tjeneste 4,7 % Handel, service 28,1 % Omsorg, følge 11,8 % Kilde: Sintef, Reisevaneundersøkelse for Drammensregionen 25 15

5.5: Bilhold i Lier 25 Andel husholdninger med bil: 94 % Gjennomsnittlig biltall pr husholdning 1,6 Kilde: Sintef, Reisevaneundersøkelse for Drammensregionen 25 5.6: Innlevert husholdningsavfall i Lier. 22 23 24 25 26 27 Kg pr innbygger 324 429 446 466 485 51 Gjenvunnet pr innbygger 335 324 34 Viser total mengde husholdningsavfall som er samlet inn i Lier, og hvor mye av det som er gått til gjenvinning Kilde: SSB, Statistikkbanken 5.6: Totalt årlig energiforbruk i Lier Energiforbruk i Lier Avfall GWh 7 6 5 4 3 2 1 Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut Kull, kullkoks, petrolkoks 2 24 25 Elektrisitet Kilde: SSB /Energiutredning for Lier Temperaturkorrigerte data: forbruksdata fra SSB er korrigert for variasjoner i årsmiddeltemperatur, slik at forbruket blir sammenliknbart år for år. Totalt årlig energiforbruk i Lier har variert, men samlet sett vært relativt stabilt over siste tiårsperiode. Som neste figur viser skyldes dette at nedgang i forbruket innen veksthus og industri kompenserer for økningen i bolig og tjenesteytende næring. 16

5.7: Årlig elektrisitetsforbruk i Lier Elektrisitetsforbruk i Lier, sektorfordelt 3 25 GWh 2 15 2 24 25 1 5 Veksthus/landbruk Industri Tjenesteyting Privat Kilde: SSB /Energiutredning for Lier Temperaturkorrigerte data: forbruksdata fra SSB er korrigert for variasjoner i årsmiddeltemperatur, slik at forbruket blir sammenliknbart år for år. Veksthussektoren viser en vesentlig nedgang i elektrisitetsforbruket som dels skyldes redusert drift grunnet bl.a. høye energipriser og svekket konkurransekraft, og dels overgang mellom elektrisitet og olje. Ved siden av vekst i tjenesteytende næring er boligsektoren i sterk vekst. 5.8: Årlig energiforbruk pr innbygger og pr bolig 35 Totalt spesifikt energiforbruk i Lier 3 25 2 15 Totalt forbruk 2 Totalt forbruk 25 1 5 kwh kwh kwh Forbruk pr innbygger Boligforbruk/innbygger Boligforbruk/bolig Kilde: SSB /Energiutredning for Lier Temperaturkorrigerte data: forbruksdata fra SSB er korrigert for variasjoner i årsmiddeltemperatur, slik at forbruket blir sammenliknbart år for år. Økt boligbygging gir naturlig økt totalt energiforbruk i boligsektoren. Figuren viser at det i tillegg er en økning i boligforbruket pr innbygger, og ikke minst i forbruket pr bolig. 17

5.9: Årlig energiforbruk pr innbygger og pr bolig 25 Spesifikt elektrisitetsforbruk i Lier 2 15 1 Strømforbruk 2 Strømforbruk 25 5 kwh kwh kwh Forbruk pr innbygger Boligforbruk/innbygger Boligforbruk/bolig Kilde: SSB /Energiutredning for Lier Temperaturkorrigerte data: forbruksdata fra SSB er korrigert for variasjoner i årsmiddeltemperatur, slik at forbruket blir sammenliknbart år for år. Til sammen viser de to figurene over at elektrisitetsbruken i boligsektoren øker på bekostning av andre energikilder, dvs. at avhengigheten av elektrisitet øker. 5.1: Klimagassutslipp i Lier Historiske utslipp 1991 og 25 tonn CO2-ekv. 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 1991 25 Stasjonær forbrenning Mobile kilder Prosessutslipp Årstall Kilde: SFT Samlede klimagassutslipp i Lier har vært relativt stabile i perioden fra 1991 til 25 (Kyotoavtalens referanseår). Reduserte utslipp fra stasjonær forbrenning av fossile energikilder (olje og kull), spesielt i veksthusnæringen, har kompensert for en vesentlig økning av utslipp fra transport 18