Samhandlingsreformen: Skal kommunene overta ansvaret for hele psykiatrien? Legekonferansen Agder 2015 Avdelingsleder Petter Bugge OUS Søndre Oslo DPS
Disposisjon Psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet en utfordring for hele helsevesenet Psykiatriske pasienter er underprioritert Kort, men kritisk blikk på behandlingsresultater i psykisk helsevern Spesialistbehandling i Agder Somatisk helse hos pasienter med psykiske lidelser Samarbeid mellom fastleger og psykisk helsevern
Psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet en utfordring for hele helsevesenet
Sykdomsbelastning 2020 Sykdom DALYs x 10 6 1 Hjertesykdom 18.0 2 Karsykdom hjerne 9.9 3 Depresjon (unipolar) 9.8 4 Kreft luftveier 7.3 5 Trafikkulykker 6.9 6 Alkoholbruk 6.1 7 Giktsykdommer 5.6 8 Demens ol 5.5 9 Kronisk obstruktiv lungesykdom 4.9 10 Selvpåført skade 3.9 DALYs disability adjusted life years, kombinasjonsmål: år med sykdom og tapte leveår
Psykisk lidelser er vanlige Mentale lidelser - en stor andel av de kroniske lidelsene Kroniske alvorlige psykiske lidelser ca 5-6 % av befolkningen 50 % begynner før 15 års alder 75 % begynner før 25 års alder
Psykiske lidelser et folkehelseperspektiv 15% av befolkningen psykisk lidelse og eller et rusproblem Behandlingen ikke tilgjengelig nok Stort frafall Får ikke tilbud om beste behandling Folkehelseinstituttet Rapport 2009:8
Psykiatriske pasienter er underprioritert
Disorder-specific global Sheehan Disability Scale ratings in high-income World Mental Health countries Disorder Mean disability rating Proportion (%) severely disabled Asthma 1.9 8.2 Cancer 2.0 16.6 Diabetes 2.1 13.6 Heart disease 3.3 26.5 High blood pressure 1.2 5.3 Bipolar disorder 7.4 68.3 Depression 7.1 65.8 GAD 6.6 56.3 Panic disorder 5.8 48.4 Social phobia 5.0 35.1 Ormel. BJP 2008
Forekomst av behandling siste 12 måneder Andel behandling siste 12 mndr alle lidelser Somatisk Psykisk 64.9 % 7.7 % Andel behandling siste 12 mndr alvorlige lidelser Somatisk Psykisk 77.6 % 35.3 % Ormel J BJP 2008
Forekomst av behandling siste 12 måneder (%) Reumatiske lidelser 50.9 Bipolar lidelse 29.1 Astma 61.4 Depresjon 29.3 Kreft 51.8 Generalisert angstlidelse 31.6 Hjertesykdom 77.7 Sosial fobi 20.8 Høyt blodtrykk 90.2 Posttraumatisk stresslidelse 29.5 BJP (2008) 192, 368-375
Kort, men kritisk blikk på behandlingsresultater i psykisk helsevern
Behandlingsresultater ved behandling av depresjon blir 30-40% bra av første medikament medikamentell beh. depresjon: number needed to treat 10 depresjonsbehandling 50% tilbakefall i løpet av 2 år systematiske psykoterapier gir ikke bedre resultater bipolare pasienter er i gj.snitt syke 50% av levetiden
Remisjonsrater (%) for bupropion, SSRI, and placebo 80 60 bupropion SSRI placebo 40 20 0 Coleman Croft* Kavoussi Feighner Coleman* GSK Weihs Thase ME et al. J Clin Psychiatry 2005; 66: 974-981.
Resultat av fullført psykoterapi 761 pas, 15 220 matchete kontroller, DK 216 (28 %) møtte ikke eller fullførte ikke Utfallsmål: Bruk av helsetjenester 4 år etter fullført psykoterapi sammenliknet med bruk av helsetjenester 4 år før psykoterapien Fenger M: A register-based study of long-term healthcare use before and after psychotherapy Nord J Psych 2014;68:450-459
Resultat av fullført psykoterapi Funn: Stor reduksjon i psykiske symptomer initialt Sterk økning i forbruk av helsetjenester, 269 %, også primærhelsetjeneste Manglende mestring, recovery?
Spesialistbehandling i Agder
Årsverk etter institusjonstype. Rater per 10 000innb over 18 år. 2013
Oppholdsdøgn etter institusjonstype per 10 000innb
Polikliniske konsultasjoner etter institusjonstype. Rater per 10 000innb
Somatisk helse hos pasienter i psykisk helsevern
Dødelighet hos pasienter innlagt Sandviken sykehus 1985-2003 Menn 2.85 x høyere Kvinner 2.15 x høyere Pas med misbruks/alkoholproblematikk hadde 5-7 ggr økt dødelighet Median tap leveår for pas yngre enn 65 år ved innleggelse: Menn: 27 år Kvinner: 24 år 50 % unaturlige årsaker Hjerte-kar sykdom hyppigste årsak v. nat. død Siri Nome: Doktorgrad 20.10.2014
Tapte leveår utvalgte diagnoser Diagnose Tapte leveår Schizofreni 14 Bipolar lidelse 10 Brystkreft 13 Lungekreft 12 Prostatakreft 6 Ischemisk hjertesykdom 5
Dødsårsaker psykiatriske pasienter Absolutt risiko suicid menn 9-11 x forhøyet kvinner 19-18 x forhøyet (unge pas) V SCHZ Økt risiko for å dø av: Menn Diabetes 4.6 6.2 Influensa/ pneumoni 7.7 6.8 KOLS 9.1 5.4 Ischemisk hjertesykdom 3.0 3.7 Lungekreft 2.7 2.6 Kvinner Crump et al. 2013
Samarbeid mellom fastleger og psykisk helsevern om psykiatriske pasienter
Hovedforløp 1: milde og kortvarige problemer Eksempler Nyoppstått angst/depresjon mild/moderat grad Selvskading uten samtidig personlighetsforstyrrelse - Bruk av illegale rusmidler uten klar funksjonsvikt - Høyt alkoholkonsum som skaper problemer uten å fylle krav til skadelelig bruk Overordnet arbeidsdeling Kommunen bør ha hovedansvaret spesialisthelsetjenesten skal bare unntaksvis ha en rolle da kun spes. vurdering
1. Milde og kortvarige problemer forts. Mange kommunale aktører ansvar for forebygging, kartlegging/utredning og behandling - Aktiv informasjon, opplæring videregående skole, lett tilgjengelige tjenester Fastleger/psykisk helsearbeid/rustjenester etc etc Egnet metodikk og arbeidsformer listes opp: Rask hjelp, kognitiv terapi, motiverende intervju, fastlegene bør oppdage mer rusproblemer, kartleggingsverktøy En del kommuner har andre ikke Felles fagutvikling DPS/bydel
Hovedforløp 2: Kortvarige alvorlige problemer/lidelser langvarige mildere problemer/lidelser Noen eksempler Akutte psykoser med god prognose -Tidsbegrenset skadelig bruk av alkohol -Illegale rusmidler uten avhengighet Langvarige mildere depresjoner/angstlidelser - Mindre alvorlige personlighetsforstyrrelser eller spiseforstyrrelser - Skadelig bruk av alkohol uten markert funksjonstap og tilbakevendende depressive episoder
Hovedforløp 2: Kortvarige alvorlige problemer/lidelser langvarige mildere problemer/lidelser Overordnet arbeidsdeling : Kommunen ansvaret for sekundærforebygging, rask symptomlindring, evt vedlikeholdsbehandling begge et ansvar for kartlegging/utredning, kommunen for den innledende kartleggingen rask kartlegging spes.helsetj. behandling startes/følges opp av kommunen (vurdere bistand fra spes helsetjenesten) også medisiner, systematiske samtaleterapier, motiverende intervju, kognitiv terapi Somatisk helse følges opp av fastlegen
Hovedforløp 2 kortvarige alvorlige problemer/lidelser langvarige mildere problemer/lidelser forts Mange kommunale aktører ansvar for forebygging, kartlegging/utredning og behandling Fastleger/psykisk helsearbeid/rustjenester / NAV viktig rolle Psykisk helse sentral som koordinator Egnet metodikk og arbeidsformer listes opp En del kommuner har kompetanse på andre ikke
Hovedforløp 3: Alvorlige og langvarige problemer/lidelser eksempler, 4-5 % av befolkningen? Alvorlig depresjon - Alvorlige bipolare lidelser Schizofreni -Med. og rusmiddelavhengighet -Alvorlige personlighetsforstyrrelser
Hovedforløp 3: Alvorlige og langvarige problemer/lidelser Overordnet arbeidsdeling: Kommunen et hovedansvar for forebygging mye på stigmatisering/levekår (men obs. forhindre tilleggsproblemer begrense negative konsekvenser, f. eks. voldsrisiko) Felles ansvar for kartlegging/utredning like viktig å kartlegge ressurser/mestring som problemer/avvik Samtidig - diagnostisering (ICD-10) mer sentral her enn de to første
3. Alvorlige og langvarige problemer/lidelser forts. Begge et ansvar for behandling Tidlig intervensjon bør være normen Trekker særlig fram oppsøkende tilnærminger utført i fellesskap (ACT, FACT mv.) Mange kommunale aktører ansvar for forebygging, kartlegging/utredning og behandling Fastleger/psykisk helsearbeid/rustjenester etc Egnet metodikk og arbeidsformer listes opp, kunnskapsbaserte metoder, men også systematikk og langsiktig forpliktelse En del kommuner har kompetanse på andre ikke
3. Alvorlige og langvarige problemer/lidelser forts. God behandling av grunnlidelsen er det beste middelet for å forebygge selvmord, overdosedødsfall og vold - Ikke ensidig individfokusering, familie, nærmiljø perspektiv bred psykososial tilnærming - Tidlig intervensjon bør være normen, fastlege sentral?
Fastlegene basisen for behandling av psykiske lidelser Forløp Diagnostikk Samtalebeh. Med. beh. Somatisk helse Milde/moderat Fastlege Fastlege Fastlege Fastlege Kort alvorlig, lang mild Fastlege v.problem DPS Fastlege v problem DPS Alvorlig DPS/fastlege DPS senere fastlege Fastlege hjelp fra DPS DPS, senere fastlege Fastlege Fastlege/ litt DPS
Samhandling VPP P.U Amb.team Dagpost Senge poster Psyk. helsearbeid Hjemme tjenester Fastleger NAV
Samhandling: fagpersonell Konsultasjonsdag for psykiater/psykolog en dag i måneden i hver kommune Felleskonsultasjoner med pas/fastlege/psyk.tjen/andre Rådgiving legekontor Hjemmebesøk pasient
Arbeidsdeling 428 kommuner 4 400 fastleger og noen bydeler Rask psykisk helsehjelp: 17 forsøk Ca 50 psykologer for voksne i kommuner/bydeler Kommunal arbeidsdeling må ha klar ledelse Psykisk helse svært forskjellig utbygd og organisert
Kva er pasientane mest nøgde med? 1. fastlækjaren 2. oppfølginga etter utskrivinga 3. innleggingane 4. psykiateren 5. miljøkontakten 6. dei sosiale tenestene 7. psykoterapien 8. medikamenta Aarre TF, Ruud T, Kristiansen SA et al. Satisfaction guaranteed? WAPR, Paris 8. mai 2000
Kva meir ynskjer pasientane? betre (somatisk) helse meir aktivitet (helst betalt arbeid) fleire vener ein kjærast betre seksualliv mindre psykiatriske symptom
Søndre Oslo DPS flytter 01.05.2015 til Mortensrud