Veiledning til læreplan i norsk Sammensatte tekster, 5. 7. årstrinn

side 1 Veiledning til læreplan i norsk Sammensatte tekster, 5. 7. årstrinn Om veiledningen... 2 Vurdering og kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempler på undervisningsopplegg... 5 5. årstrinn... 5 6. årstrinn... 9 7. årstrinn... 13 Grunnleggende ferdigheter... 17 Tilpassa opplæring... 19 Vurdering... 22

side 2 Om veiledningen Veiledningen gir konkrete råd om og eksempler på hvordan du kan arbeide med læreplanen i norsk. Til hvert årstrinn finner du eksempler på undervisningsopplegg. Eksemplene viser blant annet hvordan kompetansemål kan operasjonaliseres til læringsmål, og legger også vekt på tilpasset opplæring, variasjon i arbeidsmåter, integrering av grunnleggende ferdigheter, kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering. Dette er sentrale momenter både i det lokale planarbeidet på den enkelte skole og i hverdagen i klasserommet. Veiledningens eksempler på undervisningsopplegg synliggjør de ulike momentene. Slik kan de ha overføringsverdi til det lokale læreplanarbeidet. Veiledningen vil kanskje oppfattes som detaljert og unødvendig omfattende. Det er gjort for å synliggjøre den tenkemåten som veiledningen representerer, og for å få fram alle de kompliserte og sammenvevde faktorene som god undervisning består av. Det betyr ikke at hver skoleeier eller hver lærer må lage lokale planer av samme omfang eller detaljeringsgrad. Det er den enkelte lærer som må avgjøre hvordan de ulike momentene i veiledningen eventuelt kan være til hjelp i sin undervisningssituasjon. Veiledningen er strukturert omkring hovedområdene skriftlige tekster og sammensatte tekster. Hvert hovedområde har konkrete forslag til undervisningsopplegg. For å vise sammenheng og progresjon gjennom det 13-årige opplæringsløpet, gir veiledningen eksempler fra begge de to utvalgte hovedområdene på alle årstrinn. Sammensatte tekster er historisk sett et nytt hovedområde i læreplanen i norsk. I veiledningen finner du konkrete eksempler på undervisningsopplegg der tilpasset opplæring, variasjon i arbeidsmåter, integrering av grunnleggende ferdigheter, kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering inngår. Undervisningsoppleggene er knyttet til kompetanse omkring produksjon og presentasjon av sammensatte tekster. Hvert undervisningsopplegg bygger på et eller flere utvalgte kompetansemål innenfor hovedområdet. I de fleste undervisningsopplegg vil det inngå flere kompetansemål, ofte også fra flere hovedområder. I hvert eksempel sies det noe om hvilke forkunnskaper elevene bør ha før de setter i gang med et konkret undervisningsopplegg. Forkunnskapene viser til kompetansemålene på foregående årstrinn, og synliggjør progresjon mellom de ulike årstrinnene. I undervisningseksemplene finner du forslag til hvordan kompetansemålene i læreplanen kan operasjonaliseres til lokale læringsmål. Læringsmål konkretiserer innhold og kompetanse i ett eller flere kompetansemål, og viser hva elevene skal ha lært etter endt undervisningsperiode. Hvert eksempel har angitt et anslag for tidsbruk. Det er viktig å formulere tydelige læringsmål, slik at elevene alltid vet hvilke mål de skal bevege seg mot. Vurderingen skal uttrykke i hvilken grad eleven har nådd målene, og kjennetegn på måloppnåelse sier noe om hvordan måloppnåelsen kommer til uttrykk. I veiledningen finner du eksempler som viser hvordan kjennetegnene synliggjør grader av måloppnåelse, for på den måten å være et hjelpemiddel for lærer og elev i læringsarbeidet.

side 3 Under underveisvurdering finner du råd til hvordan denne kan foregå i det konkrete undervisningsopplegget. Denne kan skje både skriftlig og muntlig, som lærervurdering, egenvurdering eller vurdering elever i mellom. Dersom du har definert kjennetegn på måloppnåelse, er det viktig at disse ligger til grunn for all underveisvurdering, og at det er tydelig for eleven hva som kreves for å komme videre i egen læring. Underveisvurdering med kjennetegn på måloppnåelse er knyttet opp mot de utvalgte kompetansemålene gjennom læringsmålene for å synliggjøre den røde tråden mellom kompetansemål og vurdering, og for å gi eksempler på systematikk i vurderingsarbeidet. Du kan lese mer om vurdering i norsk i et eget kapittel nedenfor. Under tilpasset opplæring har veiledningen tatt utgangspunkt i at tilpassingen skjer i én gruppe med en lærer til stede. Du finner også konkrete forslag til tilpassing for minoritetsspråklige elever og elever med samisk som andrespråk. I tillegg finner du forslag til tilpassing for elever som ligger på et annet faglig nivå enn det som undervisningsopplegget forutsetter, enten dette faglige nivået er høyere eller lavere. Du kan lese mer om tilpasset opplæring i norsk i et eget kapittel nedenfor. Under grunnleggende ferdigheter finner du eksempler på hvordan disse kan integreres i undervisningsoppleggene. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene og er derfor en naturlig del av undervisningsoppleggene. Samtidig er ikke alle fem grunnleggende ferdigheter integrert i alle kompetansemål, slik at det vil variere i hvor stor grad alle er synliggjort i undervisningsoppleggene. Du kan lese mer om de grunnleggende ferdighetene i norsk i et eget kapittel nedenfor.

side 4 Vurdering og kjennetegn på måloppnåelse I eksemplene på undervisningsopplegg brukes kjennetegn på måloppnåelse som redskap i lærerens vurderingsarbeid. Dette innebærer ingen form for pålegg om å bruke kjennetegn, og er i likhet med veiledningen som helhet rådgivende. Å beskrive kjennetegn på ulike nivåer er en måte for lærere og elever å få en tydelig og felles forståelse av hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse i forhold til kompetansemål og læringsmål. Formålet er ikke først og fremst å plassere elevene på bestemte nivåer, men å bruke informasjonen om elevenes kompetanse i det videre læringsarbeidet. Nivåene er ikke statiske størrelser, men skal beskrive en retning som elevene beveger seg i. Eleven vil sannsynligvis vise kompetanse på ulike nivå innenfor ett og samme kompetansemål. Hvor mange nivåer lærere har behov for å beskrive kjennetegn på, vil derfor avhenge av hva som er hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. Det sentrale er at kjennetegnene er utformet slik at de gjør læreren bedre i stand til å gi tilbakemeldinger til eleven, tilbakemeldinger som både beskriver mestring og gir informasjon om kompetansen til eleven. Lærerens profesjonelle skjønn og elevens medvirkning vil være vesentlig i oppfølging og veiledning om hvordan eleven kan forbedre sin faglige kompetanse. I undervisningsoppleggene finner du eksempel på kjennetegn på måloppnåelse beskrevet på tre nivåer. Det betyr ikke at tre kompetansenivåer er den eneste mulige måten å arbeide med vurdering underveis i læringsprosessen. Det er ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer kjennetegn på måloppnåelse kan beskrives på. Vurdering av samansette tekstar er eit nytt felt for mange, med tekstar som kan kreve ny lesekompetanse hos lærarane. Mange digitalt samansette sjangrar utfordrar dei tradisjonelle sjangergrensene. Dermed er dei også ei utfordring for vurderinga, fordi kriteria er mindre klare når det gjeld dei nye tekstformene. Her lyt ein ta høgde for at sjangrar er under utvikling, og vurdere tekstane etter kjenneteikn som ein vert samde om før produksjonen. I norskfaget er det knapt andre område som ligg så godt til rette for dialog og reell elevmedverknad som dette fagfeltet. Lærar og elev kan møtast i fruktbare diskusjonar om kjenneteikn på produktkvalitet og måloppnåing med kvar sine kompetansar: læraren med høg kompetanse i tradisjonell teksttolking, mange av elevane med høg kompetanse innan digitale sjangrar og medium. I praksis vil dei samansette tekstane som vert laga i eit klasserom, vere del av eit større arbeid eit munnleg, skriftleg eller kombinert produkt. På årstrinn med karakter vil altså vurderinga av den samansette teksten somme tider vere del av karakteren i norsk munnleg, andre gonger del av karakteren i norsk skriftleg. Slike problemstillingar må avklarast på førehand mellom lærar og elev.

side 5 Eksempler på undervisningsopplegg 5. årstrinn Her finner du eksempler på hvordan du kan arbeide med kompetansemål på 5. årstrinn ved å konkretisere læringsmål, innhold og arbeidsmåter, integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis. Dette undervisningsopplegget tar for seg produksjon av sammensatte tekster, nærmere bestemt en plakat. Tidsrammen er ca. 3 skoletimer, der én av timene er satt av til presentasjon og vurdering av hverandres produkter. Det elevene ikke blir ferdige med i løpet av to skoletimer, må de fullføre hjemme. Opplegget forutsetter at elevene har kjennskap til hvilken funksjon overskrifter, skrifttyper, bilder og tekst i en plakat har. Kompetansemål Eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon Andre relevante kompetansemål: Eleven skal kunne vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Læringsmål Elevene skal kunne lage en plakat som uttrykker det de selv ønsker å formidle samt vurdere hverandres plakater. Det innebærer at eleven skal kunne: lage en overskrift som synes på lang avstand, vekker mottakerens nysgjerrighet og forteller hva plakaten handler om skrive en kort plakattekst som forteller hva plakaten handler om sette inn foto eller tegninger som illustrerer plakatteksten bruke estetiske virkemidler som passer til plakaten vurdere de ulike plakatene etter definerte kriterier Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål, læringsmål og kjennetegn må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet, for eksempel på en plakat eller en sjekkliste. Du må gå muntlig igjennom med elevene kva kjennetegnene er. I tillegg kan elevene få kjennetegnene utdelt, for eksempel på ukeplan og periodeplan slik at foresatte kan ta del i arbeidet.

side 6 Kjennetegnene kan beskrives på ulike nivåer, for eksempel: Du har kommet langt Jeg kan lage en overskrift som vekker mye oppmerksomhet og som samtidig gjør at medelevene mine forstår hva plakaten handler om. Jeg kan skrive en kort plakattekst som på en ryddig og god måte forteller hva plakaten handler om, og jeg kan sette inn foto eller tegninger som illustrerer plakaten godt og velge ut estetiske virkemidler som i stor grad passer godt til og framhever innholdet i plakaten. Jeg kan gi konkrete og velbegrunnede tilbakemeldinger på de andre plakatene ut fra kjente kriterier. Du er på god vei Jeg kan lage en overskrift som vekker noe oppmerksomhet og som samtidig gjør at medelevene mine forstår det meste av hva plakaten handler om. Jeg kan skrive en plakattekst som forteller en del om hva plakaten handler om, og jeg kan sette inn foto eller tegninger som i stor grad illustrerer plakaten. De estetiske virkemidlene jeg har valgt passer i stor grad til plakaten. Jeg kan gi tilbakemelding på de andre plakatene ut fra kjente kriterier. Du er i gang Jeg kan lage en overskrift som vekker litt oppmerksomhet og som samtidig gjør at medelevene mine forstår noe av hva plakaten handler om. Jeg kan lage en plakattekst som forteller noe om hva plakaten handler om, og kan sette inn foto eller illustrasjoner som til en viss grad illustrerer plakaten. De estetiske virkemidlene jeg har valgt passer nokså godt til plakaten og innholdet. Jeg kan kommentere de andre plakatene ut fra noen av kriteriene. Kjennetegnene kan også fremstilles i et skjema: Læringsmål Du har kommet langt Du er på god vei Du er i gang Lage en overskrift til plakaten Skrive en kort plakattekst som forteller hva plakaten handler om Jeg kan lage en overskrift som vekker mye oppmerksomhet og som samtidig gjør at medelevene mine forstår hva plakaten handler om Jeg kan skrive en kort plakattekst som på en ryddig og god måte forteller hva plakaten handler om Jeg kan lage en overskrift som vekker noe oppmerksomhet og som samtidig gjør at medelevene mine forstår det meste av hva plakaten handler om Jeg kan skrive en plakattekst som forteller en del om hva plakaten handler om Jeg kan lage en overskrift som vekker litt oppmerksomhet og som samtidig gjør at medelevene mine forstår noe av hva plakaten handler om Jeg kan lage en plakattekst som forteller noe om hva plakaten handler om Sette inn foto jeg kan sette inn foto eller Jeg kan sette inn foto eller Jeg kan sette inn foto eller

side 7 eller tegninger som illustrerer plakatteksten tegninger som illustrerer plakaten godt tegninger som i stor grad illustrerer plakaten illustrasjoner som til en viss grad illustrerer plakaten. Bruke estetiske virkemidler som passer til plakaten De estetiske virkemidlene jeg har valgt passer godt til og fremhever innholdet i plakaten De estetiske virkemidlene jeg har valgt passer i stor grad til plakaten De estetiske virkemidlene jeg har valgt passer nokså godt til plakaten og innholdet Vurdere de ulike plakatene etter definerte kriterier Jeg kan gi konkrete og velbegrunnede tilbakemeldinger på de andre plakatene ut fra kjente kriterier Jeg kan gi tilbakemelding på de andre plakatene ut fra kjente kriterier Jeg kan kommentere de andre plakatene ut fra noen av kriteriene Kjenneteikn kan vere eit godt grunnlag for utviklingssamtalar mellom lærar og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftleg dokumentasjon av kompetansen til kvar enkelt elev, til dømes som dokumentasjon i halvårsvurderinga til jul eller sommar. Underveisvurdering Hvis du har definert kjennetegn for hva det vil si å nå et læringsmål, bør du la vurderingen ta utgangspunkt i disse kjennetegnene. Underveis i produksjonsfasen er det viktig at du får elevene til å sette ord på hva de tenker å gjøre, slik at du kan gi gruppa konstruktive og læringsfremmende tilbakemeldinger i forhold til læringsmålene. Disse tilbakemeldingene bør formuleres slik at elevene kan kjenne igjen de definerte kjennetegnene på måloppnåelse, og det er viktig at de formuleres slik at eleven ser muligheter for å strekke seg. Slike tilbakemeldinger kan være for eksempel: "Hvor stor tenker du at skriften bør være i overskriften for at den skal synes på lang avstand?" I presentasjonsfasen skal elevene vurdere hverandres produkter, og også her bør vurderingene være spesifikke i forhold til kjennetegnene. For å få til dette kan de trenge igangsettere av typen "Jeg tror plakaten vil vekke oppmerksomhet fordi ", og "Jeg tror de som ser plakaten skjønner hva dere har ment fordi " Til slutt bør du gi hver gruppe en skriftlig tilbakemelding med vurdering av produktene i forhold til læringsmålene. Tilbakemeldingen bør formuleres slik at elevene kan kjenne igjen de definerte kjennetegnene på måloppnåelse. Det er viktig at du formulerer tilbakemeldinger slik at de forteller noe om hva eleven får til, og ikke om hva eleven ikke får til. Eksempel på en slik tilbakemelding kan være: "Denne overskriften forteller det meste av hva plakaten handler om". Arbeidsmåter Introduksjon: Felles samtale der dere studerer én eller flere autentiske plakater. Hvordan påkaller overskriften oppmerksomhet? Hvordan står verbaltekst, overskrift og bilde i forhold til hverandre? Hva ønsker plakaten å formidle eller oppnå?

side 8 Du gjør elevene kjent med kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Disse bør være synlige i klasserommet, f.eks på en plakat/sjekkliste. I tillegg kan elevene få dem utdelt, f.eks på ukeplan eller digitalt i egen mappe på læringsplattform. Produksjon: Elevene blir enige om tema, og fordeler oppgaver under veiledning/oppfølging fra deg. De avtaler også hva de gjør på skolen, og hva de må gjøre ferdig hjemme. Plakatene kan lages delvis på pc ved at elevene bruker denne for å lage mindre deler, som så limes på en plakat i minimum A3-format. På plakaten kan de føye sammen de ulike elementene med rammer og andre estetiske virkemidler. Presentasjon: Gruppene presenterer plakatene for hverandre. De andre gruppene gir muntlig tilbakemelding på plakatens innhold og form. Tilpasset opplæring Du bør sette av god tid til samtalen i introduksjonsfasen, og elevene bør få mulighet til å reagere på plakatene. De bør få god tid til å undre seg over plakatens innhold og form, og de må få mulighet til å diskutere hvilken funksjon/effekt de ulike elementene i plakatene har. I produksjonsfasen jobber elevene i grupper der de skal utføre ulike oppgaver. Mange trenger mye oppfølging for å fungere i et slikt gruppearbeid, og på forhånd avtalte og avklarte oppgaver kan gjøre dette enklere. Oppgaven kan godt løses manuelt, men det kan være en idé å bruke pc til å lete opp bilder og skrive ut disse. Elever som ønsker det, kan bruke tegneprogrammer. De ulike valgene må elevene ta i samråd med deg, slik at du kan sørge for at hver enkelt elev får utfordringer som står i forhold til forutsetningene. I presentasjonsfasen presenterer de ulike gruppemedlemmene hvert sitt emne. Vær ekstra oppmerksom på elever som opplever slike presentasjoner som vanskelig, som trenger avgrenset oppgave, tid til å øve i trygge rammer og positive tilbakemeldinger underveis. Samtale om ukjente ord og begreper i introduksjonsfasen og tett oppfølging i produksjonsfasen er spesielt viktig som ledd i tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med lite forkunnskaper i norsk. Grunnleggende ferdigheter Muntlige: Samtale omkring plakater, gi uttrykk for kunnskaper og opplevelser omkring emnet. Samtale om læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Muntlig presentasjon av plakat. Lytte til medelevers presentasjoner og gi tilbakemelding på deres produkt. Skriftlige: Formulere og skrive overskrift, formulere og skrive plakattekst. Lesing: Lese hverandres plakater. Regning: Form og komposisjon: større/mindre enn, hvor stor del av overflaten dekker de ulike delene? Digitale: Lete etter bilder på Internett, skrive ut disse og eventuelt lagre dem. Finne og velge ut ulike skrifttyper i Word eller andre program, bruke eller kopiere disse. Eventuelt bruke tegneprogrammer.

side 9 6. årstrinn Her finner du eksempler på hvordan du kan arbeide med kompetansemål på 6. årstrinn ved å konkretisere læringsmål, innhold og arbeidsmåter, integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis. Dette undervisningsopplegget tar for seg produksjon av sammensatte tekster, nærmere bestemt en powerpoint-presentasjon av et særemne elevene har arbeidet med. Opplegget forutsetter at elevene har kjennskap til hvilken funksjon overskrifter, punkter og bilder har i en slik presentasjon. Tidsrammen vil være en dobbelttime ved oppstart, og en lengre periode der elevene jobber med sine presentasjoner parallelt med annet skolearbeid. Disse presentasjonene framføres i klassen eller i grupper etter hvert som elevene blir ferdige. Kompetansemål Eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer Læringsmål Målet er at elevene skal kunne lage, framføre og vurdere en powerpoint-presentasjon. Det innebærer at eleven skal kunne: komponere enkle lysark etter mal med overskrift og kulepunkter og få dem til å passe med det som sies i presentasjonen sette inn bilder og/eller lyd som illustrerer teksten sortere de ulike lysarkene i rekkefølge vurdere ulike presentasjonene i forhold til kjente kriterier Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål, læringsmål og kjennetegn må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet, for eksempel på en plakat eller en sjekkliste. Du må gå muntlig igjennom med elevene kva kjennetegnene er. I tillegg kan elevene få kjennetegnene utdelt, for eksempel på ukeplan og periodeplan slik at foresatte kan ta del i arbeidet. Kjennetegnene kan beskrives på ulike nivåer, for eksempel: Du er kommet langt Jeg kan lage lysark og sortere dem i riktig rekkefølge med overskrift og kulepunkter som passer svært godt til det jeg sier i presentasjonen.

side 10 Jeg kan sette inn bilder og/eller lyd som viser veldig godt hvordan det jeg snakker om, ser ut eller høres ut. Jeg kan gi konkrete og velbegrunnede tilbakemeldinger på de andre presentasjonene ut fra kjente kriterier. Du er på god vei Jeg kan lage lysark og sortere de fleste av dem i riktig rekkefølge med overskrift og kulepunkter som passer godt til det jeg sier i presentasjonen. Jeg kan sette inn bilder og/eller lyd som viser noe av hvordan det jeg snakker om, ser ut eller høres ut. Jeg kan gi tilbakemelding på de andre presentasjonene ut fra kjente kriterier. Du er i gang Jeg kan lage lysark med overskrift og kulepunkter og sortere en del av dem i riktig rekkefølge der noe passer til det jeg sier i presentasjonen. Jeg kan sette inn bilder og/eller lyd som viser litt av hvordan det jeg snakker om, ser ut eller høres ut. Jeg kan kommentere de andre presentasjonene ut fra noen av kriteriene. Kjennetegnene kan også framstilles skjematisk: Læringsmål Du er kommet langt Du er på god vei Du er i gang Komponere lysark etter mal med overskrift og kulepunkter og få dem til å passe med det som sies i presentasjonen Jeg kan lage lysark med overskrift og kulepunkter som passer svært godt til det jeg sier i presentasjonen Jeg kan lage lysark med overskrift og kulepunkter som passer godt til det jeg sier i presentasjonen Jeg kan lage lysark med overskrift og kulepunkter der noe passer til det jeg sier i presentasjonen Sette inn bilder og/eller lyd som illustrerer teksten Jeg kan sette inn bilder og/eller lyd som viser veldig godt hvordan det jeg snakker om, ser ut eller høres ut Jeg kan sette inn bilder og/eller lyd som viser noe av hvordan det jeg snakker om, ser ut eller høres ut Jeg kan sette inn bilder og/eller lyd som viser litt av hvordan det jeg snakker om, ser ut eller høres ut. Sortere de ulike lysarkene i rekkefølge Alle lysarkene mine kommer i riktig rekkefølge De fleste lysarkene mine kommer i riktig rekkefølge En del av lysarkene mine kommer i riktig rekkefølge Vurdere ulike presentasjoner i forhold til kjente kriterier Jeg kan gi konkrete og velbegrunnede tilbakemeldinger på andre presentasjoner ut fra kjente kriterier Jeg kan gi tilbakemelding på andre presentasjoner ut fra kjente kriterier Jeg kan kommentere andre presentasjoner ut fra noen av kriteriene Kjennetegnene kan være et godt grunnlag for utviklingssamtaler mellom lærer og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev, for eksempel som dokumentasjon i halvårsvurderingen til jul eller sommer.

side 11 Underveisvurdering Hvis du har definert kjennetegn for hva det vil si å ha nådd et læringsmål, bør du la vurderingen ta utgangspunkt i disse kjennetegnene. Underveis i produksjonsfasen er det viktig at du får eleven til å sette ord på hva han/hun tenker å gjøre, slik at du kan gi konstruktive og læringsfremmende tilbakemeldinger i forhold til læringsmålene. Du bør formulere tilbakemeldingene slik at elevene kan kjenne igjen de definerte kjennetegnene på måloppnåelse. Det er også viktig at du formulerer tilbakemeldingene slik at eleven ser muligheter for å strekke seg. Eksempel på slike tilbakemeldinger kan være: "Disse bildene viser litt av det du skal snakke om. Hva slags bilde kunne du velge som viser enda litt mer?" Dette vurderingsarbeidet kan gjøres i den daglige oppsummeringen over arbeidets gang. I presentasjonsfasen skal elevene vurdere hverandres produkter, og også her bør vurderingene være spesifikke i forhold til kjennetegnene. For å få til dette kan de trenge igangsettere av typen "Lysarkene var lette/vanskelige å lese fordi ", og "Jeg likte presentasjonen fordi ", osv.. Til slutt bør du gi elevene en skriftlig tilbakemelding med vurdering av produktene i forhold til læringsmålene. Du bør formulere tilbakemeldingene slik at elevene kan kjenne igjen de definerte kjennetegnene på måloppnåelse. Det er viktig at tilbakemeldingene formuleres slik at de forteller noe om hva eleven får til, og ikke om hva eleven ikke får til. Eksempel på en slik tilbakemelding kan være: "Disse bildene viser noe av det lysarket handler om". Arbeidsmåter Introduksjon: Felles samtale der du sammen med elevene utforsker og eksperimenterer med ulike verktøy i powerpoint. Diskuter hvordan en presentasjon bør gjennomføres. Hvor mange ord bør det være i en overskrift? Hvor mye tekst kan det være på et lysark før det blir vanskelig å lese? Hvilken effekt får bilder? Lyd? Animasjoner? Gjør elevene kjent med kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Disse bør være synlige i klasserommet, f.eks på en plakat/sjekkliste. I tillegg kan elevene få dem utdelt, f.eks på ukeplan eller digitalt i egen mappe på læringsplattformen. Produksjon: Elevene lager en presentasjon i powerpoint av et særemne de har arbeidet med. Dette arbeidet foregår individuelt, over tid, parallelt med annet skolearbeid. Elevene kan også, dersom de har mulighet til det, jobbe med dette hjemme. Du bør ha en oppsummering over arbeidet hver dag, der elevene kan fortelle hva de har gjort, hva som gjenstår, og få legge fram eventuelle utfordringer. Presentasjon: Elevene holder presentasjoner for klassen eller gruppa. De andre elevene gir en tilbakemelding på innhold, form og framføring.

side 12 Tilpasset opplæring Du bør sette av god tid til introduksjonsfasen. Elevene bør få mulighet til å undre seg, komme med forslag og prøve ut ulike muligheter. Her er det viktig å gi alle mulighet til å prøve seg. I produksjonsfasen jobber elevene individuelt, men det er naturlig at de som bruker datamaskinene samtidig samarbeider med hverandre. Enkelte elever kan trenge hjelp til å avgrense særemnet sitt, noen trenger oppfølging i digitale verktøy, mens elever med høy digital kompetanse, god faglig innsikt i særemnet sitt og selvstendighet og kreativitet i forhold til presentasjoner, bør få jobbe fritt og selvstendig. Du bør være ekstra oppmerksom på elever som opplever slike presentasjoner som vanskelig. Disse elevene kan ha nytte av en avgrenset oppgave, eller få mulighet til å gjennomføre presentasjonen sammen med deg eller en medelev. Samtale med elevene om ukjente ord og begreper i introduksjonsfasen og tett oppfølging i produksjonsfasen er spesielt viktig som ledd i tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med lite forkunnskaper i norsk. Grunnleggende ferdigheter Muntlige: Samtale omkring powerpoint, der elevene gir uttrykk for kunnskaper og opplevelser omkring emnet. Samtale om læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Holde powerpoint-presentasjon om eget særemne. Lytte til medelevers presentasjoner, gi tilbakemelding på deres produkt Skriftlige: Formulere og skrive overskrifter, formulere og skrive utfyllende tekst, formulere og skrive manuskript. Lesing: Lese hverandres lysark. Regning: Form og komposisjon: større/mindre enn, hvor stor del av overflaten dekker de ulike delene? Tid/varighet. Digitale: Powerpoint, kopiere og lime inn tekst og bilder, velge virkemidler. Ta bilder, med kamera eller mobiltelefon.

side 13 7. årstrinn Her finner du eksempler på hvordan du kan arbeide med kompetansemål på 7. årstrinn ved å konkretisere læringsmål, innhold og arbeidsmåter, integrere grunnleggende ferdigheter, samt jobbe med tilpasset opplæring og vurdering underveis. Dette undervisningsopplegget tar for seg produksjon av sammensatte tekster. Elevene skal legge bilder og musikk til en tekst de har skrevet og framføre dette. Opplegget forutsetter at elevene har kjennskap til hvordan musikk og bilde påvirker innholdet i en tekst. Dette eksempelet baserer seg på powerpoint. Tidsrammen vil være en dobbelttime ved oppstart, og en lengre periode der elevene jobber med sine presentasjoner parallelt med annet skolearbeid. Til slutt må det settes av tid til presentasjoner. Kompetansemål Eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer Læringsmål Målet er at elevene skal kunne legge estetiske virkemidler til en tekst de har skrevet, framføre en presentasjon og vurdere andre presentasjoner. Det innebærer at eleven skal kunne: velge ut bilder og/eller lyd som forsterker innholdet i teksten komponere lysark med bilder og lydfiler gjennomføre presentasjonen med innlevelse, sammenheng og flyt vurdere ulike presentasjoner i forhold til kjente kriterier Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål, læringsmål og kjennetegn må gjøres kjent for elevene og være synlige i klasserommet, for eksempel på en plakat eller en sjekkliste. Du må gå muntlig igjennom med elevene kva kjennetegnene er. I tillegg kan elevene få kjennetegnene utdelt, for eksempel på ukeplan og periodeplan slik at foresatte kan ta del i arbeidet. Kjennetegnene kan beskrives på ulike nivåer, for eksempel: Du er kommet langt Jeg kan velge ut bilder og lyd som forsterker mange ulike deler av teksten. Jeg kan komponere lysark med bilder og lydfiler slik at alle lysarkene fungerer som de skal.

side 14 Jeg kan gjennomføre hele presentasjonen med innlevelse, sammenheng og flyt. Jeg kan gi konkrete og velbegrunnede tilbakemeldinger på andre presentasjoner ut fra kjente kriterier. Du er på god vei Jeg kan velge ut bilder og lyd som forsterker noen deler av teksten. Jeg kan komponere lysark med bilder og lydfiler slik at de fleste lysarkene fungerer som de skal. Jeg gjennomfører det meste av presentasjonen med innlevelse, sammenheng og flyt. Jeg kan gi tilbakemelding på presentasjoner ut ifra kjente kriterier. Du er i gang Jeg kan velge ut bilder og lyd som forsterker litt av teksten. Jeg kan komponere lysark med bilder og lydfiler slik at noen av lysarkene fungerer som de skal. Jeg gjennomfører noe av presentasjonen med innlevelse, sammenheng og flyt. Jeg kan kommentere andre presentasjoner ut ifra noen av de kjente kriteriene. Disse kjennetegnene kan også framstilles i et skjema: Læringsmål Du er kommet langt Du er på god vei Du er i gang Velge ut bilder og/eller lyd som forsterker innholdet i teksten Jeg kan velge ut bilder og lyd som forsterker mange ulike deler av teksten Jeg kan velge ut bilder og lyd som forsterker noen deler av teksten Jeg kan velge ut bilder og lyd som forsterker litt av teksten Gjennomføre en presentasjon med innlevelse, sammenheng og flyt Jeg kan gjennomføre hele presentasjonen med innlevelse, sammenheng og flyt Jeg kan gjennomføre det meste av presentasjonen med innlevelse, sammenheng og flyt Jeg kan gjennomføre noe av presentasjonen med innlevelse, sammenheng og flyt Komponere lysark med bilder og lydfiler Jeg kan komponere lysark med bilder og lydfiler slik at alle lysarkene fungerer som de skal Jeg kan komponere lysark med bilder og lydfiler slik at de fleste lysarkene fungerer som de skal Jeg kan komponere lysark med bilder og lydfiler slik at noen av lysarkene fungerer som de skal Vurdere ulike presentasjoner ut ifra kjente kriterier Jeg kan vurdere ulike presentasjoner og gi mange konstruktive tilbakemeldinger ut ifra kriteriene Jeg kan vurdere ulike presentasjoner og gi en del konstruktive tilbakemeldinger ut ifra kriteriene Jeg kan vurdere ulike presentasjoner og gi noen tilbakemeldinger ut ifra kriteriene Kjennetegnene kan være et godt grunnlag for utviklingssamtaler mellom lærer og elev. Skjemaet kan inngå i arbeidet med skriftlig dokumentasjon av kompetansen til hver enkelt elev, for eksempel som dokumentasjon i halvårsvurderingen til jul eller sommer.

side 15 Underveisvurdering Hvis du har definert kjennetegn for hva det vil si å ha nådd et læringsmål, bør du la vurderingen ta utgangspunkt i disse kjennetegnene. Underveis i produksjonsfasen er det viktig at du får elevene til å sette ord på hva de tenker å gjøre, slik at du kan gi konstruktive og læringsfremmende tilbakemeldinger i forhold til læringsmålene. Du bør formulere tilbakemeldingene slik at elevene kan kjenne igjen de definerte kjennetegnene på måloppnåelse. Det er også viktig at du formulerer tilbakemeldingene slik at elevene ser muligheter for å strekke seg. Eksempel på slike tilbakemeldinger kan være "Nå har dere funnet lyder som forsterker det triste i teksten. Kan dere finne lyder som forsterker andre følelser?" Dette vurderingsarbeidet kan gjøres i den daglige oppsummeringen over arbeidets gang. I presentasjonsfasen skal elevene vurdere hverandres produkter, og også her bør vurderingene være spesifikke i forhold til kjennetegnene. For å få til dette kan de trenge igangsettere av typen "Jeg synes budskapet i teksten kom sterkere/svakere fram fordi ", og "Jeg forsto at hovedpersonen var trist fordi...", osv. Til slutt bør du gi elevene en muntlig tilbakemelding med vurdering av produktene i forhold til læringsmålene. Tilbakemeldingene bør du formulere slik at elevene kan kjenne igjen de definerte kjennetegnene på måloppnåelse. Det er viktig at tilbakemeldingene formuleres slik at de forteller noe om hva elevene har fått til, og ikke om hva elevene ikke har mestret. Eksempel på en slik tilbakemelding kan være: "Dere gjennomførte det meste av presentasjonen med innlevelse, spesielt da (viser til et konkret tilfelle i presentasjonen)". Arbeidsmåter Introduksjon: Felles samtale der elevene får møte eksempler på hvordan lyd/musikk og bilder kan formidle følelser, samt hvordan lyd/musikk og bilder kan påvirke og forsterke et budskap. Du bør gjøre elevene kjent med kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Produksjon: Elevene blir enige om hvordan presentasjonen skal være og fordeler oppgaver med veiledning/oppfølging fra deg. De kan ta bilder med kamera/mobil, eller laste ned fra internett. Lyder kan de lage selv og ta opp på lydfiler, eller laste ned fra internett. Det samme med musikk. Dette arbeidet kan foregå over tid, slik at alle får mulighet til å benytte skolens datamaskiner. De av elevene som har tilgang på datamaskin hjemme, kan gjøre deler av arbeidet der. Dersom arbeidet strekker seg over flere dager, bør dere ha en oppsummering i plenum over arbeidet hver dag, der elevene kan fortelle hva de har gjort, hva som gjenstår, og legge fram eventuelle utfordringer. Presentasjon: Gruppene holder presentasjoner for de andre gruppene som gir tilbakemeldinger på innhold, form og framføring.

side 16 Tilpasset opplæring Du bør sette av god tid til felles samtale i introduksjonsfasen. Her kan begreper avklares, og elevene bør få mulighet til å komme med forslag, prøve ut ulike muligheter, samt dele hverandres kunnskaper og opplevelser. I produksjonsfasen jobber elevene i grupper. Det er viktig med veiledning fra deg for å avklare hvem som gjør hva. De må også bli enige om hvem som skal gjøre hva under framføringen. Du må også sørge for at hver enkelt får utfordringer som står i forhold til den enkeltes forutsetninger. Samtale om ukjente ord og begreper i introduksjonsfasen og tett oppfølging i produksjonsfasen er spesielt viktig som ledd i tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever med lite forkunnskaper i norsk. Grunnleggende ferdigheter Muntlige: Samtale omkring estetiske virkemidler, der elevene gir uttrykk for kunnskaper og opplevelser omkring ulike uttrykk. Samtale om læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Holde en presentasjon. Lytte til andres presentasjoner og gi tilbakemelding. Skriftlige: Skrive tekst. Lesing: Lese tekst, både underveis i produksjonen og i presentasjonen. Regning: Form og komposisjon. Tid/varighet. Digitale: Powerpoint, legge inn bilder og lydfiler. Produsere, komponere og redigere tekst digitalt.

side 17 Grunnleggende ferdigheter I LK06 er de grunnleggende ferdighetene integrert i fagenes kompetansemål. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse. Utvikling av grunnleggende ferdigheter betyr å bygge stein på stein gjennom hele grunnopplæringa. Det skal være en naturlig progresjon i utviklingen av disse ferdighetene fra 1. årstrinn til Vg3. De grunnleggende ferdighetene er del av eksemplene på undervisningsopplegg, men alle de fem ferdighetene er ikke omtalt i hvert eksempel. Valget av kompetansemål, operasjonaliseringen av kompetansemålene til læringsmål og valg av arbeidsmåter og innhold i hvert undervisningsopplegg avgjør hvilke grunnleggende ferdigheter som er relevante. Å kunne uttrykke seg muntlig Elevene skal bygge opp en muntlig kompetanse fra det første ordet man sier i en gruppe, til å holde foredrag for en hel forsamling; fra å reprodusere kunnskap, til å uttrykke egne meninger og refleksjoner gjennom å begrunne og argumentere. Man må tilpasse metodene til elevgruppa, og det kan være hensiktsmessig å ta i bruk enkle grep også i høyere årstrinn. Målet er alltid å hente fram potensialet i eleven og skape progresjon i den muntlige ferdigheten. Å kunne uttrykke seg skriftlig Elevene skal utvikle sine skriftlige ferdigheter fra å stave enkeltord og formulere enkle setninger, til å kunne skrive både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster på bokmål og nynorsk. Elevene skal etter hvert bli sikre både på innhold, form, språk og formelle ferdigheter. Her vil det være en naturlig progresjon ettersom elevene stadig får mer kunnskap om de ulike elementene i oppbygging av en tekst, samtidig som de blir mer reflekterte og kunnskapsrike. Å kunne lese Leseferdigheter er sentrale i alle fag. Elevene skal utvikle ferdighetene fra å kunne trekke sammen bokstaver til ord på 1. årstrinn, til å bli funksjonelle lesere som kan lese og tolke alle typer tekster, fra romaner til tabeller og bruksanvisninger i Vg3. Elevene skal lære å tolke tekster og lese mellom linjene, og de skal lære ulike lesestrategier for å mestre forskjellige typer tekster. Veiledningen legger ekstra vekt på lesestrategier i et gjennomgående løp. Å kunne regne Å kunne regne i norsk er nytenkning. Det er ikke alltid like enkelt å integrere regning i alle undervisningsopplegg. Det er heller ikke hensikten. Du skal være bevisst på hvilke grunnleggende ferdigheter hvert undervisningsopplegg kan spille på, og trekke fram de ferdighetene som faller naturlig i enhver sammenheng.

side 18 Der hvor det er naturlig integrere matematiske begreper og regning, bør du være oppmerksom på dette i undervisningsopplegget. I forslagene til undervisningsopplegg finner du eksempler på hvordan det kan gjøres. Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy i norsk handler om alt fra å betjene digitale hjelpemidler som mp3- spillere, mobiler og pc, til å kunne beherske presentasjonsverktøy, redigeringsprogrammer, kildebruk og opphavsrett. Her er det viktig at elevene får grundig opplæring i kvalitet og sikkerhet, det vil blant annet si opphavsrett og kildebruk, krav til innhold og form i de produktene som skal lages, og hva som er hensiktsmessig bruk av digitale hjelpemidler.

side 19 Tilpassa opplæring Opplæringa skal vere mangfaldig og variert, og tilpassa ulike elevars kulturelle og sosiale bakgrunn, språklege nivå, evner og interesser. Å lukkast med tilpassa opplæring er ikkje avhengig av eitt fagsyn eller eitt pedagogisk grunnsyn, men av konkrete faglege og pedagogiske avgjerder i konkrete undervisningssituasjonar. Her er det altså ingen enkle oppskrifter eller beinvegar mot målet. Men nokre vesentlege innsikter, som både forsking og erfaring fortel om, er at god undervisning generelt, saman med variasjon og mangfald (i arbeidsmåtar, lærestoff etc.), er føresetnader for å lukkast med tilpassa opplæring. Tilpassa opplæring er reiskapar for å sikre god læring for alle. Slik tilpassing kan skje over lang tid, gjennom variasjon i arbeidsmåtar gjennom skuleåret, og i ei enkelt økt. Som for læring meir allment gjeld det også her at elevane både får utfordringar og opplever meistring. Organisatorisk og pedagogisk tilpassing Opplæringslova slår fast: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten ( 1.3). Opplæringa må altså differensierast både organisatorisk og pedagogisk. Norsk er eit obligatorisk fag som alle elevar møter, frå 1. årstrinn til Vg3, så tilpassinga må først og fremst vere pedagogisk, sjølv om ein også i periodar kan nytte organisatoriske løysingar. Organisatorisk differensiering er til dømes at elevane kan velje ulike programområde og programfag i vidaregåande skule. Tilpassing i norsk kan til dømes bety: val av ulike tekstar til/for ulike elevar (ulik vanskegrad, tema, sjanger) val av ulike arbeidsmåtar/arbeidsformer som høver den enkelte ulik tidsbruk/progresjon i høve til kompetansemål og læringsmål ulik målsetjing (ulik grad av måloppnåing) tilrettelegging av læringsmiljøet Individualisering og fellesskap Ei utfordring ved tilpassa opplæring er å finne balansen mellom individualisering og fellesskap. Eleven skal oppleve meistring med utgangspunkt i eigne evner og føresetnader, men samstundes vere del av eit læringsfellesskap i ei gruppe. Parallelt med dette ligg utfordringa i å knyte samband mellom elevens interesser og fritidskultur og skulens kultur- og samfunnsoppdrag. I mange norskfaglege tema kan ein høveleg metode vere å ta utgangspunkt i ein tekst (til dømes ein film) som er velkjend i for eleven, og bygge bruer derifrå over mot andre norskfaglege tekstar.

side 20 Mangfaldig elevgruppe Tilpassa norskopplæring er ei særleg utfordring fordi faget femner om alle elevane i skulen. Minoritetsspråklege elevar er ei stor, samansett og mangfaldig elevgruppe, der mange har ein kulturell og språkleg bakgrunn som kan krev ekstra tilrettelegging. For desse elevane er det viktig at også deira erfaringar språklege og kulturelle vert avspegla i undervisninga. Aktiv bruk av eigne erfaringar kan vere ein god motivasjonsfaktor. På yrkesfaglege utdanningsprogram er yrkesretting av norsk ei spesiell utfordring som krev ekstra merksemd både på haldningar, fagleg innhald og arbeidsmåtar. Med berre to veketimar byr norsk på yrkesfag også på praktiske utfordringar. Prinsippet om tilpassa opplæring handlar òg om at eleven skal ha høve til å realisere sine føresetnader så langt det er mogleg. Læringstrykket skal haldast oppe både i gruppa og for det enkelte individet. Ei gruppe elevar som kanskje har vore noko forsømt, er dei som har ekstra høg fagleg kompetanse og spesielle norskfaglege interesser. Også desse har krav på undervisningsopplegg som kjem deira behov og interesser i møte. Dei kan til dømes få tilbod som peikar mot kompetansemål på høgare nivå enn det årssteg dei er på sjølve. Samisk som andrespråk Tilpassa opplæring for elevar med samisk som andrespråk representerer både faglege og organisatoriske utfordringar. Desse elevane er fritekne frå sidemål og har lågare timetal i norskfaget. Samstundes har dei ein nivådelt læreplan i samisk med mange felles kompetansemål med læreplanen i norsk. Det vil seie at noko av opplæringa i desse to faga vil vere spesifikk for faget norsk, noko vil vere spesifikk for faget samisk, medan ein del av opplæringa vil vere felles eller likarta for dei to faga. Kompetansemål som går på lesestrategiar, tekstforming eller sjangrar er til dømes felles. Dette vil seie at elevane med samisk som andrespråk kan arbeide med desse felles kompetansemåla i både norsk- og samisktimane. Den pedagogiske utfordringa ligg i å lage undervisningsopplegg som femner dei felles kompetansemåla i læreplanane i norsk og samisk som andrespråk, eventuelt å ta føre seg same kompetansemål i dei to læreplanane parallelt i kvart fag. Den organisatoriske utfordringa ligg i å administrere ei felles gruppe der nokre av elevane får opplæringa dels i timane dei har i norskfaget, dels i samisk som andrespråk. Tilpassa opplæring i praksis I praksis lyt ei tilpassa opplæring skje innan klassa/gruppa i dei ordinære timane. Berre dei færraste har tid og ressursar nok til å gå ut over vanleg time- og romplan. Tilpassing kan då skje ved at ein underviser deler av elevgruppa i enkeltemne, medan resten arbeider med arbeidsoppgåver individuelt eller i par. Ei slik løysing kan vere aktuell når nokre elevar har manglande forkunnskapar/føresetnader til eit opplegg som skal setjast i gang. Då vil ein fagleg-metodisk introduksjon til emnet kunne todelast: ein introduksjon som gjeld alle, og ei ekstra økt for dei som manglar forkunnskapar. Under gjennomføring av eit opplegg kan heile gruppa arbeide med dei same tekstane, men med ulike arbeidsoppgåver/problemstillingar. Slike differensierte arbeidsoppgåver kan vere av ulik vanskegrad eller av ulikt omfang.

side 21 Undervisningsopplegga gjev døme på korleis ein kan tilpasse opplæringa innan ramma av gruppa og med ein lærar. Dialog lærar - elev Når tilpassa opplæring berre kan løyast i konkrete undervisningssituasjonar, vert dialogen lærar-elevar avgjerande. Elevane må høyrast, og deira erfaringar må takast med i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Tilpassa opplæring er slik eit felles ansvar for elev og lærar: eleven kan formidle vesentleg informasjon om eigen situasjon og vegar vidare. Tilpassa opplæring må også knytast saman med vurdering. Elevane må engasjerast i drøfting av kjenneteikn på måloppnåing, former for undervegsvurdering og prøveformer. Gjennom undervegsvurdering og elevars eigenvurdering vil både elevar og lærar få informasjon som kan vere grunnlag for tilrettelegging og justering av undervisninga og slik legge til rette for betre læring. Tilpassa opplæring, elevmedverknad og vurdering heng nøye saman.

side 22 Vurdering Vurdering er en viktig del av grunnopplæringen, og har en sentral plass i planlegging og gjennomføring av undervisningsaktiviteter. Grunnlaget for vurdering i norsk er kompetansemålene i læreplanen for faget. Denne veiledningen gir eksempler på konkrete undervisningsopplegg med utgangspunkt i utvalgte kompetansemål innenfor to av fagets hovedområder. I de fleste undervisningsoppleggene vil andre kompetansemål i og på tvers av hovedområdene også være relevante, men for å vise konkrete eksempler på hvordan vurdering kan gjennomføres, er vurderingsarbeidet knyttet opp mot noen utvalgte kompetansemål. Former for vurdering I hovedsak kan man skille mellom to overordnede former for vurdering: underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering er all vurdering av elever som gis i løpet av opplæringen fram til slutten av 10. årstrinn, og i løpet av opplæringen på årstrinn i videregående opplæring. Sluttvurdering omfatter eksamen og standpunktvurdering, og foregår ved avslutningen av grunnskoleopplæringen og ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring. Veiledningen gir eksempler på undervisningsopplegg som kan gjennomføres over et avgrenset tidsrom i løpet av skoleåret, slik at det er underveisvurdering du vil finne eksempler på her. Sluttvurderingen skal vise bredden i elevens kompetanse, og den løpende underveisvurderingen vil være en del av grunnlaget for sluttvurderingen. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Gjennom faglige tilbakemeldinger får lærer og elev vite hva eleven mestrer og hva han eller hun må jobbe videre med. Underveisvurdering er en veiledning til eleven, og i tilfeller der underveisvurderingen gis i form av karakter, skal karakteren suppleres med en begrunnelse, samt veiledning om hvordan eleven kan utvikle seg videre i faget. Operasjonalisering av kompetansemål Kompetansemålene beskriver hva elevene er forventet å mestre etter endt opplæring på bestemte årstrinn, og elevene jobber derfor mot de samme kompetansemålene på flere årstrinn. For å kunne gi elevene jevnlige tilbakemeldinger på hva de mestrer og hva de skal jobbe videre med, er det i mange tilfeller nødvendig å operasjonalisere kompetansemålene. Det betyr å bryte ned kompetansemålene til mindre omfattende mål elevene kan jobbe mot i perioder. Slike mål kan kalles delmål, læringsmål, lokale mål eller lignende. Veiledningen bruker betegnelsen læringsmål. Eksemplene på undervisningsopplegg i veiledningen har forslag til hvordan kompetansemålene kan operasjonaliseres gjennom læringsmål. Læringsmålene er spesifikke og målbare, og de er formulert i et språk som gjør det mulig for elevene å forholde seg til dem.

side 23 Kjennetegn på måloppnåelse Elevene skal bli vurdert ut fra måloppnåelse i forhold til kjente mål. Det kan være kompetansemålene i læreplanen eller lokale læringsmål som tar utgangspunkt i kompetansemålene. Underveisvurderingen bør ta utgangspunkt i tydelige kjennetegn på måloppnåelse. Kjennetegnene bør være gjort kjent for elevene på forhånd. Du kan for eksempel diskutere med elevene hva som kjennetegner ulik grad av måloppnåelse, slik at elevene også kan vurdere sin egen kompetanse. I LK06 er kompetansemålene definert slik at elevene kan ha ulik grad av måloppnåelse i forhold til dem. For å synliggjøre ulike grader av måloppnåelse, kan det være nyttig å definere nivåer på måloppnåelsen. Formålet med nivåene er å bruke informasjonen om elevens kompetanse i det videre læringsarbeidet. Når det gjelder vurdering uten karakter, er det ingen nasjonale føringer for hvor mange nivåer måloppnåelse kan beskrives på. Antall nivåer kan du bestemme ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å fremme elevenes læring. I eksemplene på undervisningsopplegg finner du konkrete forslag til kjennetegn på måloppnåelse. I undervisningsoppleggene for 1.- 7. årstrinn er kjennetegnene beskrevet på tre nivåer: du er i gang du er på god vei du er kommet langt På alle nivåene er det viktig at kjennetegnene er formulert positivt slik at de forteller noe om hva eleven mestrer. Kjennetegnene bør også være formulert i et språk som elevene kan forholde seg til, og de må være så spesifikke som mulig. Videre bør de være knyttet til den aktiviteten elevene skal arbeide med, og si noe om kvaliteten på elevens kompetanse. Nivåene på måloppnåelsen er ment å være til hjelp underveis i læringsarbeidet. De skal ikke forstås som statiske størrelser, men være beskrivelser av en retning elevene beveger seg i. Både læringsmålene og kjennetegnene på måloppnåelse skal være kjente og tilgjengelige for elevene. Tilbakemeldinger Eleven skal få underveisvurdering løpende i opplæringen som veiledning i læringsarbeidet. Du bør fokusere på elevens kompetanse, hva slags strategier eller arbeidsmåter eleven bruker og hvor hensiktsmessige disse er. Det er viktig å at du gir tilbakemelding på hva eleven mestrer, slik at eleven kan sette seg mål med høyere grad av måloppnåelse. Tilbakemeldingene bør være spesifikke og realistiske, men de må også være slik at de styrker elevens selvbilde og motiverer til innsats. Underveisvurdering kan gis som skriftlige kommentarer, eller som muntlige tilbakemeldinger i kortere og lengre samtaler om elevens læringsaktiviteter. Spørsmål og ledende kommentarer underveis i læringsarbeidet kan også gi elevene nyttig tilbakemelding. Underveis i læringsarbeidet er det viktig at elevene selv deltar aktivt i vurdering av egen læring. De kan være med på å formulere kjennetegn på måloppnåelse, og de bør få mulighet til å sette ord på egen måloppnåelse ut fra kjennetegnene. Da kan det også bli lettere for elevene å se hva de må gjøre for å utvikle egen kompetanse videre.