Tiltaksplan. for forurensede sedimenter. i Hammerfest

RAPPORT nr. 1 2006 Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Hammerfest Sluttrapport Fase II Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen 2006 1

RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på www.fylkesmannen.no/finnmark. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN 0800-2118 RAPPORT nr. 01-2006 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatterne: Vigdis Johnsen, overingeniør, Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Finnmark. Evy Jørgensen, seksjonsleder, Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Finnmark. Forsidebilde: Hammerfest havn med Storvatnet i bakgrunnen. Foto: Ørjan W. Jenssen 2

Forord Tiltaksplanen for forurenset sediment i Hammerfest er utarbeidet av Fylkesmannen i Finnmark med innspill fra referansegruppen for prosjektet. Planen er utarbeidet med tanke på å sikre et helhetlig grep i arbeidet med å rydde opp i forurenset bunnslam i Hammerfest havn. Tiltaksplanen skal dermed danne grunnlag for gjennomføring av tiltak i regi av de ansvarlige for forurensingen og for myndighetenes virkemiddelbruk. Planen skal være et praktisk styringsverktøy for virksomheter, kommunen og sentrale myndigheter. Selv om planen ikke er juridisk bindende, bør den innarbeides i de kommunale planer for Hammerfest. Planen er ikke tenkt å være statisk i forhold til ny viten og erfaring, eller i forhold til endringer i tidsplaner på utbyggingsprosjekter i Hammerfest. Vi ønsker at politikere, næringsliv og andre interesserte skal få si sin mening om planen. Planen sendes derfor på åpen høring. I arbeidet med EUs rammedirektiv for vann, som også omfatter kystområder ut til grunnlinjen, er det naturlig at tiltaksplanen tas med i karakteriseringsarbeidet og tiltaksplanen til bedring av vannkvalitet. Vadsø, 16. februar 2006 Fylkesmiljøvernsjef Bente Christiansen Seksjonsleder Evy Jørgensen 3

Hiv det på havet Hiv det på havet, sa vi om ting vi ville bli kvitt, for havet var stort og mektig, og havet var mitt og ditt. Så kasta vi over ripa slikt som vi ikkje trong, det var ein slik lettvint måte så vi nytta den gong på gong. Hiv det på havet, sa vi, og bli det for alltid kvitt. Så kasta vi boss og søppel og giftig avfall og skitt. Og havstraumen tok det med seg, ja, førte det viljugt bort, men diverre til andre strender til andres ubry og tort. Hiv det på havet, sa vi, og seier det kanskje enn. Men nå veit vi at havet vert ureint og giftig så smått om senn. Difor skal vi vera varsom med alt det som hamnar i hav, for havet det er så viktig for alt vi skal leva av. Utdrag fra dikt av Oddmund Føre fra boka Bøfjerding 85. 4

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...7 2 INNLEDNING...10 2.1 Bakgrunn... 10 2.2 Hammerfest havn... 10 2.3 Tiltaksområder... 13 2.4 Forurensning i bunnsediment... 13 2.5 Risikovurdering av forurenset sediment... 16 2.6 Kartlegging av eksterne kilder... 17 2.6.1 Ulike kilder og tilførsler... 17 2.6.2 Kartlegging av forurensningskilder på land... 18 2.7 Hvordan arbeidet med planen er gjennomført... 19 3 MILJØMÅL...20 3.1 Miljømål for Hammerfest... 20 3.2 Brukerinteresser... 20 3.3 Arealbruk og egnethet... 20 3.4 Fremtidig utvikling i havneområdet... 22 4 TILTAKSPLAN...23 4.1 Forutsetninger for god tiltaksplan... 23 4.2 Tiltaksmetoder... 23 4.2.1 Ingen tiltak... 23 4.2.2 Vurdering av aktive tiltak... 24 4.3 Forslag til tiltak for enkeltområder av Hammerfest havn... 25 4.3.1 Kildekartlegging, Prioritet 1... 25 4.3.2 Utbygging i strandlinja Jernteppet-Molla, Prioritet 2... 27 4.3.3 Indre havn og områder utenfor strandlinja sentrum-molla, Prioritet 2... 30 4.3.4 Fuglenes industriområde, Prioritet 3... 30 4.3.5 Dyp utenfor indre havn og sentrumskaiene, Prioritet 4... 30 4.3.6 Dypvannsområdet, Prioritet 5... 31 4.3.7 Deponering av forurensede masser i strandkantdeponi... 33 4.3.8 Oppsummering tiltaksforslag... 35 5 ØKONOMI...35 REFERANSER:...37 5

6

1 Sammendrag I Hammerfest er det funnet betydelig forurensning av organiske miljøgifter (PAH, PCB, TBT) i sjøbunn, mens metallforurensingen er lavere. Risikovurderinger tyder på at forurensningen er betydelig i hele havnebassenget. Miljøgiftene er hovedsakelig tilført miljøet i løpet av de siste 50-60 år. Tiltaksplanen for Hammerfest havn er laget på bakgrunn av Stortingsmelding nr 12 (2001/2002) Rent og rikt hav. Tiltaksplanen inneholder en oversikt over miljøtilstand og forurensningskilder, og foreslår tiltak for helhetlig opprydding i havnebassenget. Tiltaksplanen er laget med utgangspunkt i miljømålet som ble foreslått av referansegruppa for tiltaksarbeidet i samarbeid med Fylkesmannen; Kortsiktig mål: Landbaserte kilder skal ikke ha utslipp som fører til at konsentrasjoner i havneområdet øker i forhold til de nivå som ble funnet ved undersøkelsen i 1997-98. Langsiktig mål: Forurensningen i havneområdet skal tilfredsstille tilstandsklasse II, moderat forurenset sediment. De lokale kildene til forurensning i havneområdet skal stoppes eller avgrenses så langt som mulig Forurensningen i sentrumshavna i Hammerfest utgjør en betydelig miljørisiko slik den ligger i dag, og vil fortsette å gjøre det i mange tiår dersom ikke vesentlige tiltak utføres. I 2000 ble det satt kostholdsråd i Hammerfest som fraråder konsum av blåskjell fanget innenfor moloen i sentrumshavna og Fugleneset. På lang sikt vil dyr og mennesker gjennom inntak av fisk og skalldyr fra forurensede områder kunne utsettes for en risiko for å få helseskader. Det er foreløpig ikke funnet noen åpenbar forurensningskilde til havnebassenget, og det er ikke tilstrekkelig oversikt og kontroll på alle potensielle kilder. Dette gjelder spesielt utslipp fra industrivirksomheten (skipsverft, slip, annen industri), utlekking fra forurenset grunn og gamle deponier, avrenning fra land og eventuelle tilførsler fra Storelva/Storvannet. Det er behov for flere utredninger, og de bør iverksettes snarest for å få størst mulig miljøgevinst ved å samkjøre oppryddingstiltak med de pågående utbyggingsprosjektene i sentrumsområdet. Uavhengig av den helhetlige tiltaksplanen, må virksomheter som skal bygge ut i strandsonen/ sjø enkeltvis ta konsekvensene av at sjø- eller landområdene er forurenset enten etter krav i forskrift eller etter pålegg fra forurensningsmyndighetene. Utbyggingsprosjektene langs store deler av strandlinja i sentrumsområdet fra Jernteppet Molla (område 1) kan i første omgang bidra til å redusere eller stanse enkelte forurensningskilder til sjø og inngår derfor som en del av tiltaksplanen. Miljøtiltak i forbindelse med utbyggingen vil ikke alene kunne bidra til å oppnå miljømålet for sentrumshavna fordi forurensningen strekker seg mye lengre ut i havnebassenget enn utbyggingstiltakene går. Tiltak i standlinja og sjøområdene like utenfor bør derfor vurderes under ett og er foreslått som et delområde for tiltak, område 1. Tiltakene i sjø bør primært ikke settes i gang uten at det enten er planer om, eller er gjennomført nødvendige avbøtende tiltak på land. Tiltak i sjø bør prioriteres i sentrumsområdet (område 1) og ved Fugleneset (område 2). Disse områdene er mest forurenset av både PAH, PCB og TBT og utgjør også størst risiko for spredning. Tiltak mot PCB-forurensningen i område 1 utenfor det nye kulturhuset bør prioriteres da nivået av denne er spesielt høy. Område 1 og 2 har høy aktivitet av skipstrafikk og er derfor ikke egnet for tildekking. Det er foreslått at bunnsedimentet fra disse områdene mudres med påfølgende deponering eller 7

rensing. Forurensede muddermasser kan for eksempel legges i strandkantdeponi i sentrumsområdet. De dypereliggende områdene i havna som har lavere nivå av miljøgifter er foreslått tildekket. Basert på risikovurderinger og innhold av miljøgifter i sediment er tiltak for håndtering av forurenset bunnsediment prioritert i følgende rekkefølge. De refererte områdene er vist i på kart figur under. Tidsrom Område Prioritering Beskrivelse Tiltak Total pris på Tiltak (MKr) a 2006 Kildekartlegging/ kildekontroll Prioritet 1 Avklaring Storelva/Storvannet som kilde Stopp av kilde / opprydding Ukjent 2006 Avklare utlekking fra land 2007 Grunnundersøkelse byjord 2006 Søppel på havnebunnen Stopp avrenning Oppryddingstiltak forurenset jord Fjerning av søppel på havnebunnen Ukjent Ukjent Ukjent 2006 Område 1 Prioritet 2 Strandlinje Utfylling 0,8 3,2 2008 Indre havn - Molla Rensing 48 120 Mudring og deponering 19,5 32 2009 Område 2 Prioritet 3 Fuglenes Rensing 83 200 Mudring og deponering 38 60 2012 Område 3 Prioritet 4 Dyp v/ indre havn Rensing 72 168 og sentrumskaier Mudring og deponering 20 45 2014 Dypområdet Prioritet 5 Dypområdet i midten av sentrumshavna Tildekking 11 13 a MKr million kroner 8

Oversikt over mulige tiltak i sjø i sentrumshavna i Hammerfest nummerert i prioritert rekkefølge. 9

2 Innledning 2.1 Bakgrunn Industriell aktivitet langs kysten har opp igjennom årene ført til at visse havner og fjorder har blitt forurenset med miljøgifter som PAH, tungmetaller og PCB. Områdene er ikke de viktigste for yrkesaktive kystfiskere, men sports- og fritidsfiske er en viktig del av friluftslivet for folk flest, spesielt i Nord-Norge. Forurensingen bidrar til å redusere områdene som fritidsområde og som turistmål. Det blir begrensede muligheter til å utnytte områder til fiske og oppdrett. Miljøgifter er i dag årsak til at det er gitt kostholdsråd i flere havneområder, for Finnmark gjelder dette Honningsvåg og Hammerfest. Forurensede sedimenter begrenser eller fordyrer også utbygging i havneområder. I Stortingsmelding nr 12 (2001/2002) Rent og rikt hav løftes problemet med forurensingen av fjordene til et nasjonalt nivå (les mer: www.sft.no/arbeidsomr/sedimenter/). Her lanseres en ambisiøs strategi og fremdriftsplan for opprydding. Oppryddingen er skissert som tre parallelle løp; hindre spredning av miljøgifter fra høyrisikoområder eller havner der slik spredning er opplagt sikre at det tas helhetlige grep regionalt ved at det utarbeides fylkesvise tiltaksplaner skaffe kunnskap gjennom pilotprosjekter, forskning, overvåkning og gjennom opprettelsen av et nasjonalt råd. De fylkesvise tiltaksplanene skal utarbeides i løpet av 2005 for de mest forurensede områdene i Norge og innen 2009 for de resterende fjord- og kystområdene. Hammerfest er det eneste havneområdet i Finnmark som er valgt ut for oppfølgende planer og utarbeidelse av tiltaksplan. Tiltaksplanene skal være et verktøy i opprydningsarbeidet i det enkelte området. I St.meld. 12 er det angitt innhold i og målsetning for planene: De skal foreslå hvilken miljøkvalitet som bør oppnås for området som helhet, basert på muligheter og kostnader ved å rydde opp. De skal vise oversikt over omfang og utbredelse av forurensningen og hvilke problemer det skaper for miljøet og for brukerinteresser De skal gi oversikt over utslippskilder og deres betydning for forurensningssituasjonen og sedimentenes betydning som kilde til forurensningen. De skal beskrive effekter og kostnader ved å gjennomføre tiltak mot kildene og løsninger for håndtering av forurenset sediment. De skal se oppryddingen i sedimentene i sammenheng med tiltak på land, angi hvem som er ansvarlig for å få tiltakene gjennomført. De skal inneholde en plan for finansiering av tiltakene. I Hammerfest havn er det påvist høye konsentrasjoner av miljøgifter, og det er utstedet kostholdsråd som fraråder konsum av blåskjell fanget innenfor moloen i sentrumshavna og Fugleneset. En annen direkte konsekvens av forurensningen er kostbare tilleggsvilkår på tillatelser for mudring, håndtering og disponering av mudringsmasser og utfylling til det forurensede bunnsedimentet. 2.2 Hammerfest havn Hammerfest havn har en fargerik historie og har alltid vært internasjonalt preget. Hammerfest var et sentralt knutepunkt for pomorhandelen med russiske kjøpmenn rundt 1700-1900-tallet. 10

Det var også porten til Barentshavet og ishavsfangst. Nærheten til gode fiskefelt har alltid hatt en sentral rolle for trafikkbildet i havna. Hammerfest er nå et knutepunkt for Vest-Finnmark. Det ble i 1999 laget en overordnet utviklingsplan for Hammerfest som regionhavn i Vest-Finnmark. Hammerfest har som mål av seg å bli viktig internasjonal fiskerihavn, forsyningsbase for petroleumsindustrien, knutepunkt for oppdrettsindustrien. Byens tidligere dominerende industri var fiskeforedling. Fra 1950 til rundt 1965 bidro fiskeindustrien til sterk økning av byens innbyggertall. Det foregår nå en rivende utvikling i byen som følge av etableringen av LNG-anlegget på Melkøya (Figur 1). Flere små og store utbyggingsprosjekter er planlagt og flere vil bli utført det kommende året. Målestokk 1:50 000 Figur 1: Kart over Hammerfest og Rypefjord havneområde som begge som inngikk i det opprinnelige tiltaksområdet. Hammerfest har i dag et havneområde med ulik type industri. På Fugleneset ligger for eksempel skipsverft, mekaniske verft, bunkringsanlegg for olje, salt og kull/koks (Figur 2). Fiskeindustrien er flyttet fra sentrumshavna til Rypefjord. Mer informasjon om historisk og nåværende aktivitet i havneområdet er beskrevet i bl.a. rapporten for tiltaksplaner fase 1 Miljøstatus Hammerfest, Honningsvåg og Båtsfjord (Skjegstad m.fl., 2003) og andre (Nilsen, 2003 og Kramvik m.fl., 2005). All passasjertrafikk foregår i sentrumsområdet i tillegg til en del godstrafikk. Det er 13 offentlige kaianlegg i sentrumshavna, og tre private. Kaiene som ligger innerst ved Fulgeneset nord i havna utgjør fiskerihavna. Storvannet har utløp i havneområdet ved Molla. Kommunalt avløpsvann føres i dag urenset ut til sjøen i sentrumshavna via tre utslippspunkter (kart s.40 i rapporten for tiltaksplan fase 1, Skjegstad m.fl., 2003). Konkrete planer for samling og flytting av utslippene venter på godkjenning fra Fylkesmannen. Kommunen startet arbeidet med sanering av avløpsledningene i sentrum sommeren 2005. (Kart over avløpsanlegg er vist i rapporten for tiltaksplan fase 1.) 11

Områder med fiskefelt, oppdrettsvirksomhet m.v. er fastsatt på kart i kystsoneplanen for Hammerfest som kommunestyret vedtok 13.02.2003, se Figur 3. Fugleneset Bølgebrytermoloen Fuglenesfjæra Mollafjæra Hammerfest sentrumshavn Utløp Storelv Molla D/S kai Jernteppet Sentrum Dungan Figur 2: Oversikt over tiltaksområdet i Hammerfest havn - kalt sentrumshavna. Figur 3: Utsnitt fra kystsoneplanen til Hammerfest kommune, se utfyllende tekstforklaring i vedlegg 1. = fiskefelt = akvakultur. (Målestokk 1: 12 000) 12

2.3 Tiltaksområder I arbeidet med tiltaksplanene fase 2 ble det bestemt at tiltaksplan-arbeidet skulle omfatte sentrumshavna og Rypefjord (Figur 1 og Figur 2). Begrunnelsen var i tillegg til høye nivå av miljøgifter, at det i sentrumshavna skulle foregå snarlige utbygginger der en ble nødt til å ta hensyn til forurensingene med de utfordringer dette medfører, samt at det foregår utstrakt fritidsfiske i Storvannet på sjørøye. I Rypefjord er det ulike interesser i forhold til den forurensede sjøbunnen mellom næringsmiddelindustri (fiskefilet), notvaskeri, og ilandføring av slopvann fra petroleumsindustrien. På møtet i referansegruppa i juni 2005 ble det imidlertid bestemt at tiltaksplan for Rypefjord kan lages samtidig med øvrige havner i landet, dvs. innen 2009. Delmål for tiltaksplan i Rypefjorden kan trolig nås ved oppfølging og stans av forurensningskilder fra den enkelte virksomhet /grunneiere. 2.4 Forurensning i bunnsediment Det har i løpet av de siste årene blitt utført en del undersøkelser i ulike deler av Hammerfest for å kartlegge innholdet av miljøgifter i sjøbunnen. En fullstendig oversikt over alle resipient- og miljøgiftsundersøkelser i Hammerfest fram til 2003 er oppsummert i rapporten for tiltaksplaner fase 1 (Skjegstad m.fl., 2003). Flere områder i sentrumshavna kan karakteriseres som meget sterkt forurenset i henhold til klassifisering etter SFTs veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl. 1997). Det er spesielt de organiske miljøgiftene PAH, PCB og TBT som bidrar til den høye forurensningen, med spesielt høye nivå av PCB. Høyt innhold av miljøgifter i blåskjell har ført til kostholdsråd for blåskjell fanget innenfor moloen i sentrumshavna og Fugleneset. Data fra de siste års miljøundersøkelser i sentrumshavna er sammenstilt i kart under; totalt for høyeste forurensningsgrad Figur 4, og separat for PCB (Figur 5) og PAH (Figur 6). Sammenstillingen av alle resultater vises i tabell V1 i vedlegg 2 og 3. Det er kun nyere data (1997-2005) som er brukt i risikovurderingene. Basert på tilstandsklassifiseringen kan sentrumshavna i Hammerfest grovt deles inn i tre delområder. Området fra utløpet av Storelva til Jernteppet (SØ i havnebassenget, Figur 2) har de høyeste nivå av de fleste miljøgiftene, godt opp i tilstandsklasse V. Området utenfor skipsverftet (Fugleneset) og innsiden av bølgebryterkaia i fiskerihavna har et noe lavere nivå av miljøgifter, selv om det også her er i den høyeste tilstandsklassen. Mens det nordlige havneområdet (Mollafjæra) har lavest nivå av miljøgifter. Dette til tross for at det er relativt grovkornet sediment i store deler av området. 13

Offentlig kai Privat kai 30 m Ubetydelig-lite forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset 5 m 10m 20 m Meget sterkt forurenset Målestokk 1:7000 Figur 4: Kartet viser hvor det er tatt prøver av sjøbunn (overflate) i Hammerfest sentrumshavn og høyeste forurensningsgrad. Sjøbunnen har blitt undersøkt for organiske miljøgifter og tungmetaller. De mest forurensede prøvene inneholder hovedsakelig PAH, PCB eller TBT. Prøvene ble tatt i løpet av 1997,1998 og 2005. Offentlige og private kaianlegg er angitt i ulike rosa farger. Overflatesediment PCB: Det er funnet svært høye PCB-konsentrasjoner i sjøbunnen flere steder langs land, de fleste i tilstandsklasse IV og V, se Figur 5. De høyeste konsentrasjonene er funnet like utenfor Storelva og like utenfor Findustomta/nye kulturhuset. Konsentrasjon på over 5000 µg/kg like utenfor Findustomta, ca. 15 ganger over grensen for høyeste tilstandsklasse, er spesielt høyt også på landsbasis. Det er bare området nord i havnebassenget og deler av Rypefjord som har PCB-nivå lavere enn tilstandsklasse V. Området utenfor skipsverftet er foreløpig ikke undersøkt i samme grad som området SØ i havna, men er allikevel funnet å ha høyt innhold av PCB. Også i dypområdet midt i sentrumshavna er det funnet PCB-nivå i den høyeste tilstandsklassen. PAH: Det er funnet høye PAH-konsentrasjoner i sjøbunnen flere steder langs land, de fleste i tilstandsklasse IV og V (Figur 6). De høyeste nivåene ble funnet like utenfor Storelva, ved Findustomta /nye kulturhuset og ved Hurtigrutekaia. Her peker imidlertid utløpet ved Storelva seg med spesielt høyt nivå. Området nord i havna ser ut til å være minst forurenset. Som for PCB er det funnet relativt høye nivå av PAH også i dypområdet i sentrumshavna. TBT: Undersøkelsene viser at TBT er jevnt over i tilstandsklasse V for hele Hammerfestområdet, der området utenfor skipsverftet (vest i havna) og fiskerihavna (nordvest i havna) peker seg ut med ekstra høye nivå (25 ganger over grensen til tilstandsklasse V). For detaljer over forurensning av TBT (tributyltinn), arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink er disse vedlagt i kart (vedlegg 4). 14

PCB i overflatesediment, Hammerfest havn 30 m Ubetydelig-lite forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset 5 m 10m 20 m Meget sterkt forurenset Målestokk 1:7000 Figur 5: Kartet viser PCB forurensning i sjøbunn (overflate) i Hammerfest sentrumshavn. PAH i overflatesediment, Hammerfest havn 30 m Ubetydelig-lite forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset 5 m 10m 20 m Meget sterkt forurenset Målestokk 1:7000 Figur 6: Kartet viser PAH forurensning i sjøbunn (overflate) i Hammerfest sentrumshavn. Sedimentkjerner: Vi har begrenset med informasjon om miljøgiftene i dypere sedimentlag. Det er tatt prøver lenger ned i sedimentlagene ved fem prøvestasjoner (Tabell 1). Det ble det funnet litt høyere PCB-innhold ved tre stasjoner i dyplaget (5-10 cm) enn i overflatesedimentet, men forskjellene er marginale. For stasjonen utenfor Findustomta /nye kulturhuset ble det analysert for flere miljøgifter i 30-40 cm laget. Det dypere sedimentlaget inneholdt vesentlig mindre PCB og PAH enn i overflata, mens TBT-innholdet var høyere i dyplaget enn i overflata. 15

Tabell 1: Sammenstilling av overflatesediment (0-5 cm) og sedimentkjerne (5-10/30-40 cm) ved 5 prøvestasjoner. (Se også vedlegg 2). Stasjon Dyp kjerneprøve (cm) Total PCB (3.5*PCB 7 ) PAH 16EPA (µg/kg) TBT (µg/kg) Finstoff (%) H1 0-5 193,40 31,66 H1 5-10 199,90 25,31 H4 0-5 394,50 16,22 H4 5-10 432,70 16,22 H5 0-5 98,70 6,04 H5 5-10 65,30 3,49 H7 0-5 264,10 32,30 H7 5-10 429,60 24,34 St. 8 0-5 3780,00 18900 1200 22,00 St. 8 30-40 392,00 9810 2500 5,00 Biologiske prøver Blåskjell og tangprøver ble analysert for innhold av miljøgifter i 1997 (Jørgensen m.fl., 2000). De mest alarmerende resultatene var høyt PAH-innhold i blåskjell fra alle blåskjellprøvene tatt i sentrumshavna. Dette utløste kostholdsrådet fra 2000. Det ble også funnet høye nivå av TBT i blåskjell fra skipsverftsområdet, Fuglenes. 2.5 Risikovurdering av forurenset sediment Det er gjennomført risikovurdering av forurenset sediment trinn 1 og trinn 2A i henhold til SFTveilederen TA-2085/2005. Resultater fra risikovurdering er presentert i en rapport fra Sintef (Rye m.fl. 2006). Hovedkonklusjonen er at forurensningen generelt må betegnes som meget høy i hele sentrumshavna, og at de organiske miljøgiftene PAH, PCB og TBT bidrar mest. Beregninger av risikobidrag og risikoindeks for alle prøvestasjonene, snittverdier, minimums og maksimumsverdier ligger i vedlegg til denne rapporten (tabell V2, vedlegg 5). Toksisitetstester og analyser av flere stoffer ville sannsynligvis bidratt til å øke risikoindeksen ytterligere. (Dette ble ikke utført pga. begrensede ressurser). Risikobidraget fra PAH er meget utslagsgivende. Figur 7 nedenfor viser hvilke områder som påvirkes av skipstrafikken i sentrumshavna. I rapporten ble det gjort enkle beregninger på hvordan miljøgiftene kan spres fra sedimenter til vannmassene, enten som følge av oppvirvling fra skipstrafikk, biodiffusjon (graving fra bunnlevende organismer og utlekking til sjø) og spredning via organismer. Beregningene kunne tyde på at biodiffusjon bidrar mest til spredning. Spredning som følge av vær og vind var ikke tatt med (iht. veilederen). Følgende anbefalinger ble gitt i risikovurderingen: Kartlegg hvor langt ut fra sentrumshavna som er vesentlig forurenset Bestem forekomsten/sammensetningen av bioturberende organismer i sedimentet for å få bedre overslag på hva som bidrar til spredning Ta noen prøver av sedimentet nær kaianleggene for å få et bedre bilde av hvordan skipstrafikken innvirker på erosjon. 16

1 2 4 3, 4 200 m 200 m Figur 4.1 Figur 7: Eksempel t.v. på manøvrering av skip i Hammerfest sentrumshavna, og figur t.h. viser hvilke områder som blir mest utsatt for erosjon av sjøbunn som følge av skipstrafikk til og fra offentlige kaianlegg. Gjengitt fra Sintef rapport (Rye m.fl. 2006). 2.6 Kartlegging av eksterne kilder 2.6.1 Ulike kilder og tilførsler En oversikt over historiske og aktive bedrifter med utslipp som kan bidra til miljøgiftsforurensningen i Hammerfest havn finnes i rapporten for fase 1 Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøgiftsbelastning i Hammerfest, Honningsvåg og Båtsfjord havneområder 2003 (Skjegstad m.fl., 2003). Noen av de potensielle kildene som er drøftet i rapporten ble undersøkt i fase 2 og omtales under. I et havneområde ligger potensielle kilder tett innpå hverandre og entydig sporing tilbake til kilden er vanskelig. Undersøkelsen fra 2003 i Hammerfest (Skjegstad m.fl., 2003) viser et sammensatt bilde på nivå og utbredelse av de ulike miljøgiftene, selv om noen grove trender kan beskrives og området kan deles inn i enkelte delområder (kapittel 2.4). I rapporten er 12 ulike potensielle kilder vurdert ut i fra generell kunnskap om hvilket bidrag de gir til miljøgiftbelastning og videre rangert etter om de er viktige/ uvesentlige med hensyn til forurensningen i Hammerfest havn (det vises til detaljer for dette i Skjegstad m.fl., 2003, en kan merke seg det oppgitte anslaget av beregnet mengde TBT som slipes av skip i ordinær bruk som betydelig). Oppsummert i fase 1 for Hammerfest havneområder framkommer kildevurderingen slik: Mulige kilder som vurderes som uvesentlige, og ikke trenger noen videre oppfølging: Tilførsler med havvannet Uhellsbetingete utslipp Mulige kilder som antas å bidra, men der det enten ikke foreligger data for, eller hvor det ikke er begrunnet mistanke om betydelige bidrag: Nedbør og deponering av snø Overvann fra befestede arealer Tilførsler med bekker og elver Kommunal kloakk Punktutslipp Lekkasje fra forurenset grunn Sigevann fra søppelfyllinger Gamle synder og tidligere tiders ukontrollerte aktiviteter 17

Mulige kilder som bidrar til miljøgiftebelastningen og der tiltak vil bli diskutert og vurdert: Utslipp fra industrivirksomhet, skipsverft, slip og annen industri Utslipp fra skip inklusiv slitasje av bunnmaling Ulovlige utslipp via private eller kommunale kloakkledninger og ulovlig deponering Kommunal kloakk Hammerfest kommune har startet arbeidet med å sanere alle gamle avløpsledninger i sentrumsområdet. I henhold til planen skal det ikke være noen framtidige utslippspunkter i sentrumshavna, men et hovedutslipp godt utenfor sentrumshavna (Figur 1). For Rypefjord er avløpssaneringen ferdig. Det er nå ingen avløpspunkter inne i Rypefjord, og det samlede utslippspunktet er lagt utenfor Rypklubben (Figur 1). 2.6.2 Kartlegging av forurensningskilder på land Ulik historisk aktivitet, utslipp fra tidligere tiders virksomhet og bedrifter som er aktive i dag, har på forskjellig vis og i ulik grad bidratt til forurensing av grunnen i Hammerfest i tillegg til forurensing av sjøbunnen. En vurdering av og oversikt over slike bedrifter er gitt i Kramvik m.fl., 2005, Kartlegging av forurenset grunn/overflatejord. I Verftsfjæra, dagens torgsted midt i sentrum, ble det fra ca. 1850 frem til 2. verdenskrig kokt tjære og drevet vedlikehold og reparasjon av båter (Nilsen, 2003). Grunnen kan inneholde PAH, og det er uvisst om det bidrar til utlekking til havna. I 1890 herjet en bybrann der omlag hele sentrumsområdet brant ned. Under 2. verdenskrig ble hele byen brent og sprengt bort av tyskerne (Nilsen, 2003). Jordprøver rundt Hammerfest havn er blitt undersøkt for miljøgiftene PCB, PAH og TBT, tungmetaller og oljeprodukter av Multiconsult (Kramvik m.fl., 2005), prøvepunkter vist i Figur 8 og Figur 9. Samtidig er det tatt analyseprøver av sandfang (utført på oppdrag for Hammerfest kommune). Hammerfest kommune har i tillegg sørget for at kommunalt avløpsvann er analysert for PAH og tungmetaller. Resultatene er sammenstilt i rapporten Kramvik m.fl., 2005. Forurenset jord, dvs. forurensning over SFT-normverdier for følsom arealbruk, ble påvist på flere eiendommer rundt havnebassenget. Det kunne ikke konkluderes med at havna får tilført miljøgifter fra forurensningskilder på land, men det er mistanke om utlekking av miljøgifter fra flere områder. Disse er; Fugleneset, Findustomta og området ved/nær Dampskipskaia. Flere undersøkelser ble anbefalt for å avklare i hvilken grad det faktisk foregår utlekking fra disse områdene (Kramvik m.fl., 2005). Det anbefales videre at det gjennomføres helsebaserte risikovurderinger (iht. SFT veileder) på de eiendommene der det er påvist forurensning over normverdiene. Dette er spesielt viktig i områdene som skal brukes til boliger (jf. Forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider). Grunnundersøkelser fra eiendommen til G. C. Rieber Salt (Fulgenesområdet) påviste noe forurensning av PAH, olje og enkelte tungmetaller (Lillebø 2006). Eiendommen har vært brukt til lagring av koks, kull og salt i nærmere 100 år. Forurensningen synes begrenset og ble vurdert til neppe å være i konflikt med dagens arealbruk. Nedsetting av brønner kan trolig gi bedre oversikt over spredningspotensialet for forurensning. 18

16 17 14 15 18 7 10 2 4 3 1 6 5 11 12 8 13 9 $T $T $T $T $T Figur 8: Angivelse av prøvepunkter for jordprøver analysert for miljøgifter, Fulgenesfjæra. $T $T $T $T $T $T $T Figur 9: Angivelse av prøvepunkter for jordprøver analysert for miljøgifter, indre havn. $T $T $T $T $T $T 2.7 Hvordan arbeidet med planen er gjennomført Det ble opprettet en referansegruppe høsten 2004, og første møtet var 6. desember 2004. Det har vært fire møter i referansegruppa. Sakene har bare blitt diskutert i plenum. Referansegruppen har bestått av bedrifter og utbyggere i Hammerfest, kommunen, havnevesen. Fylkesmannen har hatt sekretærfunksjon. Referansegruppen har gitt innspill til arbeidet med tiltaksplanen. Den har også vært et møtested for utbyggere og bedrifter som ønsker å utvikle havneområdet. Møtereferatene følger i vedlegg til tiltaksplanen (vedlegg 6). Referansegruppa har bestått av følgende personer: Hammerfest kommune: miljørådgiver Tom Erik Ness, Tore Holm, Odd Edvardsen. Strandparken Eiendom: daglig leder Jeanette Moland Hammerfest Maritime Service: daglig leder Espen Kinn Tore Wæraas AS: daglig leder Tore Wæraas Fiskeindustrien: daglig leder Kjetil Kvamme G.C. Rieber Salt AS: daglig leder Gunnar Mathiassen Hammerfest Notservice AS: daglig leder Harder Dagsvold Hammerfest Havnevesen: havnefogd Roll Harto Stiansen 19

På et par av møtene har kommunen hatt med seg representanter for prosjekteringen av det nye kulturhuset. Disse har vært Kirsti Hansen og prosjektleder Gerd Hagen. I tillegg deltok Jørn Berg fra Hammerfest kommune på første møtet. På møtet i referansegruppa 7. juni 2005 ble det bestemt at Fylkesmannen skulle sørge for at det ble utført risikovurdering for Hammerfest sentrumshavn. På bakgrunn av det arbeidet som var utført med kartlegging av forurensningskilder i havneområdet valgte Fylkesmannen å avgrense risikovurderingen i Hammerfest til å omfatte risikovurdering trinn 1 og 2A iht. SFTveileder om risikovurdering (TA-2085/2005), Kap 2.5. Full risikovurdering av forurenset sediment ville kostet minst 200 000 kroner (trinn 1, 2A, B, C) og ikke gitt det ønskede bidraget for Hammerfest, da det ennå var flere uavklarte forhold mht. kildekartleggingen. Det ble i stedet valgt å prioritere rundt 50 000 til risikovurdering, og rundt 150 000 til kartlegging av forurensningskilder på land rundt havnebassenget. Medlemmene i referansegruppa ble fortløpende orientert i e-post om dette. Firmaet Multiconsult avd. Noteby fikk oppdrag med å utføre grunnundersøkelser i Hammerfest, mens Sintef Materialer og Kjemi Marin Miljøteknikk fikk oppdrag om å gjennomføre risikovurderinger trinn 2A og beregninger på hvordan skipstrafikken påvirker spredning av forurenset sjøbunn. Begge rapportene ble levert i begynnelsen av desember 2005, og ble presentert og diskutert på siste møte i referansegruppa. 3 Miljømål 3.1 Miljømål for Hammerfest Følgende miljømål ble fastsatt i møte med referansegruppa 18.01.05: Kortsiktig mål: Landbaserte kilder skal ikke ha utslipp som fører til at konsentrasjoner i havneområdet øker i forhold til de nivå som ble funnet ved undersøkelsen i 1997-98. Langsiktig mål: Forurensningen i havneområdet skal tilfredsstille tilstandsklasse II, moderat forurenset sediment. De lokale kildene til forurensning i havneområdet skal stoppes eller avgrenses så langt som mulig 3.2 Brukerinteresser De viktigste brukerinteressene i Hammerfest sentrumshavna i dag synes å være: Havnedrift Næringsvirksomhet Det er planer om utbygging av flere boligkomplekser i tilknytning til strandlinja rundt havnebassenget. Det kan kanskje føre til endringer av arealbruken i havna i fremtiden. 3.3 Arealbruk og egnethet Hammerfest kommune gjorde en systematisk gjennomgang av dagens og fremtidige brukerinteresser i forbindelse med revidering av hovedplanen for avløp (hovedplan 2004). Det ble samtidig gjennomført egnethetsvurderinger og fastsatt miljømål for bruk av sjøvann. Dette er blitt gjort for både Hammerfest havn og Storvannet (Tabell 2 og Tabell 3). Elva fra Storvannet 20

munner ut i Molla i indre havn i Hammerfest. Kartleggingen av arealbruk og egnethetsvurderingene har vært relevant ved fastsetting av miljømålene. Tabell 2: Oversikt over kartlagt arealbruk i Hammerfest sentrumshavn (kalt indre havn i avløpsplanen) og Hammerfest kommunes vurderinger av egnethet for bruk av sjøvann. Kilde: Hovedplan for avløp 7.10.2004, Hammerfest kommune. Brukerinteresser - Arealbruk Egnethet av sjøvann Hammerfest sentrumshavn Dagens bruk Ønsket bruk i fremtida Dagens bruk Ønsket bruk i fremtida Råvann Nei Nei Lite egnet Lite egnet Bading Nei Nei Lite egnet Lite egnet Turgåing / friluftsliv Begrenset Ja Lite egnet Egnet Fritidsfiske Begrenset Begrenset Lite egnet Lite egnet Yrkesfiske Nei Nei Lite egnet Nei Akvakultur Nei Nei Lite egnet Nei Verneinteresser Nei Nei Ingen Ingen Tabell 3: Oversikt over kartlagt arealbruk i Storvannet (elva fra Storvannet munner ut i Hammerfest havn) og Hammerfest kommunes vurderinger av egnethet for bruk av vann. Kilde: Hovedplan for avløp 7.10.2004, Hammerfest kommune. Brukerinteresser - Bruker og verneinteresser Vurdering av egnethet Storvannet Dagens bruk Ønsket bruk i fremtida Dagens bruk Ønsket bruk i fremtida Råvann Nei Nei Mindre egnet - Bading Begrenset Ja Lokalt egnet Egnet Turgåing / friluftsliv Ja Ja Egnet Stor egnethet Fritidsfiske Ja Ja Egnet Stor egnethet Verneinteresser Mot utbygging Mot utbygging Mot utbygging Mot utbygging Figur 10: Sjøfugl bruker også havna. Utsikt mot fiskerihavna ved Fuglenes.. Foto: Ørjan W. Jenssen. 21

3.4 Fremtidig utvikling i havneområdet Det vil bli en helt annen trafikkstruktur i Hammerfest i fremtida enn det som er tilfelle i dag. Rypefjord vil utvikles til å bli industrihavn, mens sentrumshavna hovedsakelig vil bli passasjerog transporthavn. Tilretteleggingen for industrivirksomhet i Rypefjord startet allerede i 2002 og vil fortsette fremover. Det er planer om en rekke utbyggingsprosjekter langs strandlinja i Hammerfest, der flere boligkomplekser og forretningsbygg skal bygges. Kommunen og havnevesenet har ønske om å lage en strandpromenade fra sentrum til Mollafjæra. Utbyggingen vil skje etappevis, se oversikt i Figur 11. 8 7 6 5 Utbyggere i Hammerfest: i 1:Knut 1:Knut Haugen: bolig/forretning 2: Hammerfest 2: kommune: nytt nytt kulturhus 3 og 3: 4: Strandparken Eiendom: bolig/forretning 5 og 4: 6: Hammerfest Tore Wæraas: Næringsinvest: bolig/forretning 7: Ulike bolig/forretning utbyggere: fiskeri 8: Hammerfest 5 og 6: Tore Maskinforretning: Wæraas: bolig/forretning 9: Hammerfest 7: Ulike utbyggere: havn: ny fiskeri cruicebåtkai 8: Hammerfest Maskinforretning: forretning 9: Hammerfest havn: ny cruicebåtkai 1 5 m 30 m 20 m 10m 9 2 3 4 Figur 11: Kjente utbyggingsprosjekter i Hammerfest. Målestokk 1:6550 Både Tore Wæraas AS og Hammerfest kommune tar sikte på byggestart i løpet av 2006 (område 5 og 2 på Figur 11). Tore Wæraas AS vil trolig starte utbyggingen i løpet av februarmars 2006, mens det tas sikte på at kommunens nye kulturhus skal ha byggestart i juni 2006. Det planlegges oppføring av forretningsbygg (område 5) og boligkompleks ved Nedre Molla (område 6). Strandparken Eiendom (område 3 og 4) har avventet prosjekteringen av sine forretnings- og boligbygg inntil reguleringsplanen for området ble fastsatt (vedtatt 09.02.2006 i kommunestyret, men vil trolig bli påklaget), og tar sikte på byggestart i område 4 i løpet av 2006. En del av sentrumshavna skal i større grad tilrettelegges for småbåter og kystfiskeflåten. Hammerfest kommune og havnevesenet skal i løpet av 2006 lage en ny reguleringsplan i området innenfor den indre moloen ved Fugleneset (område 7 på 8 i Figur 11). Utbyggingen vil tidligst kunne settes i gang i løpet av 2006. Hammerfest Maskinforretning (område 8) ser ut til å ha lagt planene om utfylling på is inntil reguleringsplanen er ferdig. 22

Hammerfest havnevesen ønsker å bygge en ny cruicebåtkai (område 9 i Figur 11). Den nye kaia vil ligge et eller annet sted innefor det skraverte området på figuren. Det er fremdeles svært usikkert om kaia vil bli bygd, da finansieringen er en stor utfordring. Det er signaler om at videre utbygging av Statoils virksomhet på Melkøya på sikt kan føre til at det blir aktuelt å fylle igjen Melkøysundet. Det kan kanskje føre til endrede strømforhold i sentrumshavna. 4 Tiltaksplan 4.1 Forutsetninger for god tiltaksplan Dersom en skal oppnå langvarig effekt av oppryddingen av forurensingen i havneområdet, og dermed en miljøforbedring for området, er det en forutsetning at kildene til forurensingen blir identifisert og tilførselen stoppet. Pilotprosjektene i både Sandefjord, Kristiansand og Trondheim og mudringsprosjektet ved Håkonsvern har erfart at det er fordelaktig å ha god kunnskap om forurensningskildene før det settes i verk tiltak (rapport 24.11.005 samlede vurderinger fra pilotprosjekter). Dette er også en klar anbefaling fra sedimentrådet (notat 13.09.2005Også for Hammerfest er det en klar målsetning om at det skal være kontroll på kildene til forurensningen før omfattende opprydding i sjø kan utføres. 4.2 Tiltaksmetoder For sanering av miljøgiftsbelastede områder i Hammerfest havneområde kan følgende alternativer vurderes: 1) Forurenset sjøbunn blir liggende uten tiltak. 2) Aktive tiltak for bedring av miljøkvalitet i forurenset sjøbunn i henhold til miljømål. a. Kartlegging og kontroll på kilder b. Fjerning av søppel fra sjøbunnen c. Deler av området tildekkes med rene masser d. Fjerning med mudring og deponering i strandkantdeponi eller dypvannsdeponi e. Rensing av forurenset sediment Vi har ikke tatt med den generelle beskrivelsen av de ulike metodene for tiltak i forurenset sediment i tiltaksplanen, fordi dette er beskrevet og oppsummert i lys av teknologi, miljøgevinst og økonomisk insitament i et notat fra sedimentrådet (rapport 24.11.2005 metoder og metodikk). 4.2.1 Ingen tiltak Miljømålene vil ikke kunne oppnås i Hammerfest uten aktive tiltak, se også vurderinger i Sintefrapporten (Rye m.fl. 2006). Den forurensede sjøbunnen som den ligger i dag utgjør en betydelig risiko for å spre miljøgifter til vannmassene og levende organismer på stedet. I flere delområder av havna vil skipstrafikk gjennom normal havneaktivitet bidra til at det forurensede sedimentet virvles opp og spres over tid. I tillegg vil bunnlevende organismer og vær og vind bidra til en naturlig oppvirvling av sjøbunn. Sjøbunnen har sett tilsynelatende livløs ut flere steder i havna, spesielt ved kaianleggene og rundt Findustomta (pers. med. Thomas R. Skavhaug, arbeidsdykker). Det er tidligere vist at miljøgifter fra sediment er tilgjengelig for opptak i bunndyr, og at det er stor risiko for spredning av miljøgifter til fisk andre dyr som beiter på bunndyr (SFT-rapport 2002). Økotoksikologiske undersøkelser i Harstad har vist at forurenset sjøbunn var akutt giftig for bunnlevende 23

organismer (Mørch m.fl. 2005). Flere av disse testene ble utført på sediment med lavere innhold av miljøgifter enn det som er påvist i Hammerfest. Det kan ikke utelukkes at forurensningen fra sentrumshavna på lang sikt utgjør en forurensningstrussel for fisk og fiskefelt i Sørøysundet utenfor Hammerfest. Det nærmeste fiskefeltet ligger ved øya Håja bare 6-7 kilometer fra sentrumshavna (Figur 3). Beregninger i Bergen havn kan tyde på at forurenset sediment kan spres ut fra havneområder med vær og vind (Uriansrud m.fl., 2005). Det er et nasjonalt mål å unngå spredning av miljøgifter. Virksomheter med utbygging/utfylling i strandsonen/sjø må, dersom det ikke blir utført tiltak gjennom tiltaksplanen, likevel enkeltvis ta konsekvensene av forurensning i sjø eller på land, enten pga. krav i forskrift eller etter pålegg fra forurensningsmyndighetene. Disse tiltakene vil ikke alene kunne bidra til å oppnå miljømålet for sentrumshavna. 4.2.2 Vurdering av aktive tiltak a) Kartlegging og kontroll på kilder Et viktig punkt i miljømålet for Hammerfest er at forurensningskildene skal stoppes slik at forurensningen av miljøgifter ikke øker i forhold til dagens nivå. Dette punktet er viktig også i forhold til at oppryddingstiltak må være hensiktsmessig på lang sikt for å unngå at oppryddet sjøbunn skal bli forurenset på nytt etter at det er brukt betydelige summer på opprydding. Det er i dag ikke tilstrekkelig kontroll med forurensningskildene i Hammerfest, og det er foreslått flere konkrete utredninger for å få dette på plass. Samtidig ble det uttrykt på siste møte i referansegruppa at behovet for mer kunnskap/flere utredninger likevel ikke bør være til hinder for at opprydding bør settes i gang hvis det gir vesentlig miljøgevinst ved å samkjøre enkelte tiltak med utbyggingsprosjektene i havna. For utbyggingsprosjektene i strandlinja i Hammerfest kan en kartlegging foretas parallelt med den pågående planleggingen av de konkrete utbyggingsprosjektene, og bør starte i løpet av vinteren og våren 2006. Det forutsettes at alle virksomheter gjennomfører nødvendige risikovurderinger i forhold til forurenset grunn iht. forurensningsforskriftens kapittel om bygging og graving i forurenset grunn, og særlig hos virksomhetene der det ble påvist forurensning over normverdiene (Kramvik m.fl., 2005). Gjennom risikovurderingene vil det kunne foreslås nødvendige tiltak for å forhindre spredning av miljøgifter fra eiendommen. Dette vil bidra til å få kontroll med forurensningskildene. b) Fjerning av søppel fra sjøbunnen Hammerfest havnevesen har dokumentert på video at det finnes store mengder søppel i store deler av havna. Forsøplingen kan også være en til dels aktiv forurensningskilde (f.eks. batteri). Dersom mudring/rensing velges som et tiltak, vil det være nødvendig å fjerne betydelige mengder søppel i forkant, siden søppel har ført til driftsproblemer under miljømudring andre steder (pilotprosjektet i Sandefjord). c)tildekking av sjøbunn Tildekkingen av sjøbunnen skal bidra til å forsegle forurensningen slik at den ikke spres, og samtidig fungere som en fysisk barriere som hindrer kontakten mellom forurensningen og bunnlevende dyr (SFT-veileder, 2002). Tildekking gjøres vanligvis med rene løsmasser eller egnede geotekstilduker/matter. Det er mulig å skaffe gratis løsmasser fra nærområdet (jf. møte 14.12.2005 i referansegruppa). Valg av tildekkingsmetode må tilpasses lokale forhold og kan gi betydelig utslag i pris. Det er bare hensiktsmessig å foreslå tildekking i deler av strandlinja eller på sjøbunn som ikke påvirkes vesentlig av skipstrafikken på grunn av erosjon fra propellstrøm (Figur 7). Fartøy i Hammerfest havn må av sikkerhetsmessige hensyn ha mulighet til å kaste anker, og tildekking 24

av sjøbunn ville ført til restriksjoner til oppankring fordi det ville vært fare for å ødelegge tildekkingen. I områder grunnere enn 10-15 meter må tildekkingen dimensjoneres til å tåle erosjon også fra bølger og havdønninger. Erfaringer med ulike tildekkingsmetoder fra pilotprosjektet i Kristiansand bør benyttes (notat 15.02.2005 fra sedimentrådsmøte erfaringsnotat Kristiansand). Ulike tildekkingstiltak må tilpasses lokale forhold. d) Fjerning med mudring og deponering i strandkantdeponi med videre Opprydding av forurenset sjøbunn har frem til i dag dreid seg hovedsakelig om enten mudring eller tildekking av sjøbunnen. Sjøbunn rundt kaianleggene påvirkes av skipstrafikk. I disse områdene vil det være hensiktsmessig å enten mudre eller rense sjøbunnen. Det er ofte store kostnader knyttet til mudring. Erfaringsmessig vil det være behov for å bruke spesielt mudreutstyr for å hindre uforholdsmessig stor spredning av forurenset sediment. Gjennomsnittlig andel finstoff på alle undersøkte sjøbunnprøver ligger i gjennomsnitt på 17 % (minimum 3, maksimum 44) og bruk av konvensjonelt mudreutstyr vil trolig medføre for stor spredning av forurenset sjøbunn i deler av havna. Valg av mudremetode kan imidlertid tilpasses lokalt (strømforhold, bunntopografi og andel finstoff) ved ytterligere utredning, og kan redusere totalkostnadene på tiltaket. Deponering av foruensede masser Eventuelle mudremasser vil være så forurenset at de enten må deponeres i undervannsdeponi, legges i strandkantdeponi eller leveres til godkjent deponi på land. Etablering av dypvannsdeponi må ikke påvirkes av oppankring fra skip, eller være til hinder for fremtidig utvikling av skipstrafikken i havna. Det finnes arealer tilgjengelig i strandlinja som eventuelt kan settes av til strandkantdeponi. Strandkantdeponi kan tilrettelegges for bruk til grøntarealer eller industri m.v. Levering av masser til godkjent deponi kan skje med båt, eller massene kan tas på land og kjøres bort. Per i dag vil sannsynligvis strandkantdeponi bli rimeligere, da det ikke finnes godkjente deponi på land for mottak av forurensede masser i Finnmark. e) Rensing av sjøbunn Foreløpig har rensing av forurenset bunnsediment i hovedsak dreid seg om rensing av mudremasser (ex situ), mens renseprosesser på sjøbunnen (in situ) fremdeles er på forskningsstadiet (rapport fra sedimentrådet 24.11.2005 om metoder og metodikk, Laugesen 2005 Trondheim havn - rensetiltak). Rensing av sedimenter er generelt mer kostnadskrevende i dag enn andre tiltaksmetoder, men dette kan raskt endres i fremtiden. Rensetiltak bør vurderes i Hammerfest i lys av erfaringene fra pilotprosjektet i Trondheim eller andre renseprosjekt i innog utland. Flere områder i sentrumshavna kan kanskje være egnet til rensing pga. generelt lav andel av finstoff i sedimentet. 4.3 Forslag til tiltak for enkeltområder av Hammerfest havn Opprydding av forurenset sediment kan foregå etappevis og parallelt med flere utredninger. Grove kostnadsestimat for de ulike tiltak i sjø er hovedsakelig stipulert med utgangspunkt i priser fra pilotprosjektene i Kristiansand og Trondheim. 4.3.1 Kildekartlegging, Prioritet 1 For å få et bedre bilde over forurensningssituasjonen og eventuelle aktive forurensningskilder i sentrumshavna, bør det vurderes om det er hensiktmessig å måle tilførsel av miljøgifter til havnebassenget ved for eksempel å plassere ut flere passive prøvetakere. Slike vurderinger bør gjøres av kompetent fagperson/firma og må vurderes i lys av erfaringene med dette i andre norske pilotprosjekter. 25

Utbygging i strandlinja sentrum - Molla Under rivingen av flere bygg ved Findustomta (område 2 og 3 på Figur 11) vinteren 2003-2004, ble det påvist høye nivå av PCB i maling, fuger og annet byggemateriale i ett bygg Findusbygget. (Det ble ikke funnet PCB i bygg som ble revet i område 3.) Saneringen av bygget innbefattet filtrering av spylevann, og Hammerfest kommune finansierte miljøsaneringen. Hvorvidt små mengder PCB også kom ut havnebassenget under denne prosessen vites ikke. Rivingen av Findusbygget kan imidlertid ha bidratt til å fjerne en av de sentrale PBC-kildene i Hammerfest. I grunnundersøkelsen høsten 2005 ble det blant annet funnet PCB over grenseverdiene i overflatelaget på denne tomta (Kramvik m.fl., 2005). Grunnundersøkelsen må følges opp under den videre prosjekteringen av kulturhuset, og det må undersøkes om det foregår utlekking fra land. Det må undersøkes om det foregår utlekking av forurensning fra landkilder i hele utbyggingsområdet. Som nevnt over, kan dette være en del av risikovurderingen for de eiendommene der det ble påvist forurensning over normverdiene i grunnundersøkelsen. På sikt bør det gjøres tilsvarende kartlegging av mulig utlekking fra sentrumsområdet - Rådhusplassen. Utløpet Storelva Vi har foreløpig ikke klart å slå fast om PCB-forurensningen rundt Storelva kan skyldes tidligere deponering av isolasjonsglassruter. Under prøvetaking av sediment i fjæreområdet ved Molla (Skjegstad 2002) ble det funnet glassbiter i sjøbunnen. Det ble i fase 2 av tiltaksplanen for Hammerfest gjort et forsøk på å sirkle inn mulig forurensning som følge av ev deponering av isolerglassruter ved å ta flere prøver i nærheten og i en gradient fra standlinja ved Storelva og utover mot dypområdet i havna (Dahl-Hansen, 2005). Resultatene tyder på at forurensningen av PCB avtar fra strandlinja og utover mot dypet, med unntak av en prøvestasjon (Figur 5 og tabell VI i vedlegg). Det ble under kartleggingen av forurenset byjord (Kramvik m.fl., 2005) også tatt prøver der glassmestervirksomheten har hatt virksomhet. Siden deponerte isolerglassruter kan være en aktiv PCB kilde, bør dette utredes nøye med tanke på videre tiltak. Storvannet har utløp via Storelva til Hammerfest havnebasseng. Det er historiske kilder som tyder på at deler av Storvannet har fungert som deponiområde (Skjegstad 2003, Kramvik m.fl., 2005). Men tanke på også de høye PAH nivåene i dette området er det konkret anbefalt å undersøke i hvilken grad forurensningen kommer fra Storvatnet via Storelva ved f.eks. passive prøvetakere og videre undersøkelser i Storvannet. Kommunens administrasjon er innstilt på å gjennomføre kartlegging av forurensningskilder i Storelv og Storvannet, og vurderer å sette i gang i løpet av 2006. Fuglenes industriområde, skipsverft, oljetankanlegg Fugleneset vil i stor grad kunne følges opp i forhold til den enkelte virksomhet. Tiltak på land vil kunne bidra til å stanse tilførsel av forurensningen til havnebassenget. Det er overveiende stor sannsynlighet for at skipsverftet kan ha vært en av hovedkildene til forurensningen av TBT, PCB og PAH (Jørgensen m.fl., 2000, SFT-rapport 2004). Rapporten fra Hammerfest Maritime service (skipsverftet) om miljøtilstand og omfang skal leveres senest innen 1. juni 2006. Rapporten til G. C. Rieber Salt (kullagring, omlasting) har påvist noe forurensning av PAH i grunnen i ett område, men forurensningen ble vurdert som lite mobil og av begrenset omfang (Lillebø, 2006). Det er ønskelig at SFT følger opp bedriften Hammerfest Bunker Oil for kartlegging av grunn i løpet av 2006. Forurensning fra land indre del av Fugleneset (område 7 på Figur 11, tidligere slippvirksomhet) vil kunne utredes og tas hånd om i forbindelse med kommunens og havnevesenets planer for bruk av området. Det ble påvist forurensning av TBT (Kramvik m.fl., 2005). Eventuelle tiltak vil kunne avklares i løpet av 2006 eller 2007. 26