Rapportens tittel: Drop inn for Drop ut, en undersøkelse av fremmøte til poliklinisk rusbehandling.(rapport fra et prosjekt ved DPS Hamar, poliklinikk rus). Utgitt: Mai 2008 Utgitt av: Kontakt: Sykehuset Innlandet Divisjon: Psykisk helse Avdeling: DPS Hamar, poliklinikk rus Ansvarlig: Thomas Kulbrandstad Thomas Kulbrandstad Telefon: 62581400 e-post: Thomas.kulbrandstad@sykehuset-innlandet.no Lise Andreasdatter Granum Telefon: 62537500 e-post: Lise.granum@sykehuset-innlandet.no Postadresse: Besøksadresse: Elektronisk tilgjengelighet: Layout bistand: Forside foto: Trykking: DPS Hamar, poliklinikk rus, Skolegata 32, 2318, Hamar DPS Hamar, poliklinikk rus, Strandgata 61, 2317, Hamar www.dobbeltdiagnose.no Klaus Jøran Tollan / Knut Arne Gravingen Ukjent Rosenberg kopi ISBN 978-82-996933-7-0
FORORD Tilrettelegging av behandlingstilbud for spesielle pasientgrupper innen helsevesenet er ingen ny oppfinnelse. Det er utenkelig med en holdning som går ut på at det er rullestolbrukeren selv som ene og alene har ansvaret for å møte til et behandlingstilbud han eller hun er innkalt til, når dette behandlingstilbudet ligger i 4.etasje i en bygning uten heis. I et slikt tilfelle tilrettelegges tilbudet ut fra denne pasientens individuelle behov. Like naturlig vil det være å bestille tolk til en behandlingssamtale med en døv pasient. I det polikliniske behandlingsapparatet rettet mot personer med et rusproblem kan det også tenkes at noen pasienter eller pasientgrupper vil ha behov for å få tilrettelagt deler av behandlingstilbudet bedre enn tilfellet er i dag. Når fraværet til planlagte polikliniske behandlingsaktiviteter innen enkelte pasientgrupper er så høyt som 40-50 prosent, kan dette tolkes som et relativt kraftig signal om behov for en bedre tilrettelegging. Denne rapporten omhandler forskjellige måter poliklinisk rusbehandling kan organiseres på og tilrettelegges bedre overfor en pasientgruppe som tradisjonelt har stort fravær. Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose takkes for å ha bidratt med prosjektmidler. En stor takk går til Lise Andreasdatter Granum, som sammen med undertegnede har stått for gjennomføringen av hovedprosjektet. Dette er vårt prosjekt Lise! En spesiell takk rettes også til enhetsleder ved ruspoliklinikken, Marianne Gade Larsen, som fra første dag har stilt seg bak prosjektet og bidratt til å legge forholdene til rette for en smidig gjennomføring. Medlemmene i prosjektets referansegruppe skal også takkes for viktige innspill gjennom en lang prosjektperiode. I den sammenheng går en særskilt takk til Kjell Bakken ved Østnorsk kompetansesenter for rusrelaterte spørsmål for god veiledning underveis i prosessen. Takk også til alle pasienter som har vært med i prosjektet. Uten dere,.. ikke noe prosjektet. Endelig skal også Helsedirektoratet ved Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighetsspørsmål takkes for økonomisk støtte til trykking av denne rapporten. Helt til slutt skal alle medarbeiderne ved ruspoliklinikken takkes for å ha bidratt med ulike kartleggingsoppgaver gjennom prosjektperioden og ikke minst for å ha latt seg blottlegge for å gi et innblikk i hvordan hverdagen ved en ruspoliklinikk faktisk er. Hamar, 30.april 2008 Thomas Kulbrandstad, fagkonsulent, DPS Hamar poliklinikk rus 3
4
INNHOLD FORORD... 3 FIGURLISTE... 10 SAMMENDRAG... 15 Gjennomførte interne kartleggingsundersøkelser... 15 Ruspoliklinikkens pasientgruppe... 15 Behandlingsvirksomheten ved ruspoliklinikken... 16 Fremmøte til behandling ved ruspoliklinikken... 16 Delprosjektet: fremmøte til førstegangssamtaler... 16 Hovedprosjektet: Drop in for Drop ut... 17 Konklusjon... 17 OPPBYGNING AV RAPPORTEN... 18 INNLEDNING... 19 Kort innledning om prosjektet... 20 Referansegruppe... 22 1 MATERIALE OG METODE... 23 1.1 Utvalg... 23 1.1.1 Forundersøkelse 2005... 23 1.1.2 Re kartleggingsundersøkelsen 2007... 24 1.1.3 Førstesamtaler 2006-2007... 26 1.1.4 Hovedprosjektet 2006-2007... 26 2 INFORMASJON OM RUSPOLIKLINIKKEN VED DPS HAMAR... 27 3 RUSPOLIKLINIKKENS PASIENTGRUPPE... 29 3.1 Kjønns -og alderssammensetning... 30 3.2 Kommunetilhørighet... 33 3.2.1 Endringer 2005-2007... 35 3.3 Rusmiddelprofil... 35 3.3.1 Rusmiddelprofil i pasientgruppen... 37 3.3.2 Bruk av rusmidler, sett i forhold til pasientens kommunetilhørighet... 41 3.4 Økonomisk status... 42 3.5 Samlivsstatus... 43 3.6 Behandlingserfaring... 43 3.7 Tid i aktiv behandling... 43 3.8 Psykiske lidelser... 44 5
4 BEHANDLINGSAKTIVITET VED RUSPOLIKLINIKKEN... 46 4.1 Forskjellige typer behandlingsaktiviteter ved ruspoliklinikken... 46 4.1.1 Individsamtaler ved ruspoliklinikken... 47 4.1.2 Gruppesamtaler... 47 4.1.3 Samarbeidsmøter... 47 4.1.4 Hjemmebesøk... 48 4.1.5 Institusjonsbesøk... 48 4.1.6 Individualsamtaler, annet sted... 48 4.1.7 Pårørendesamtaler, komparentsamtaler, parsamtaler, familiesamtaler... 49 4.1.8 Individualsamtaler med ledsager til stede... 49 4.1.9 Utadrettet virksomhet... 49 4.2 Behandlingsaktivitet ved ruspoliklinikken 2005-2007... 50 4.3 Aktivitetsfrekvens i forhold til kjønn, alder og rusmiddel... 53 5 FREMMØTE... 55 5.1 Brutto fremmøte... 55 5.2 Netto fremmøte... 56 5.3 Fremmøte i forhold til alder og hovedrusmiddel... 57 5.4 Fremmøte i forhold til ulike aktivitetstyper... 59 5.5 Fremmøte til ulike aktiviteter sett i forhold til alder og hovedrusmiddel... 61 5.6 Fremmøte til individualsamtaler, sett i forhold til hovedrusmiddel og alder... 63 6 DEFINERING AV STABILE OG USTABILE PASIENTER I FORHOLD TIL FREMMØTE TIL POLIKLINISK RUSBEHANDLING... 66 6.1 Andel stabile/ustabile pasienter vedrørende fremmøte, sett i forhold til alder og hovedrusmiddel... 67 6.2 Andre materielle faktorer som synes å ha innvirkning på fremmøte... 68 6.2.1 Tid i behandling... 68 6.2.2 Økonomisk situasjon:... 70 7 DELPROSJEKT: FØRSTESAMTALER VED OPPSTART BEHANDLING... 71 7.1 Innledning... 71 7.2 Presentasjon av utvalget... 73 7.2.1 Kjønn, alder og rusmiddel... 73 7.2.2 Fristbrudd... 73 7.2.3 Sted for gjennomføring av samtalen... 73 7.3 Kontakt med pasienten i forkant av planlagt samtale... 74 7.4 Fremmøte... 76 7.4.1 Fremmøte sett i forhold til kontakt i forkant... 77 6
8 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT... 81 BAKGRUNN OG INTENSJON... 81 8.1 Innledning... 81 8.2 Prosjektbeskrivelse... 82 8.3 Målsettinger for prosjektet: Drop in for Drop ut... 82 8.3.1 Fremskaffe kunnskap... 83 8.3.2 Bedre fremmøte / Vil, men får det ikke til... 83 8.4 Utprøving av alternative tiltak... 83 8.4.1 Hvordan bedre fremmøte?... 84 8.5 Tilgjengelighetsmessige tiltak... 84 8.5.1 Øke bruken av mobiltelefon og tekstmeldinger i behandlingssammenheng.. 84 8.5.2 Endre rutinene vedrørende oppstart behandling... 85 8.5.3 Gi tilbud om å få tilsendt påminning om avtaler... 85 8.5.4 Kveldspoliklinikk... 85 8.5.5 Forfølge ustabiliteten/fraværet hvis den skulle oppstå... 86 8.6 Oppsøkende/ambulante tiltak... 86 8.6.1 Hjemmebesøk... 86 8.6.2 Avholde samtaler nærmere pasientens bosted / andre steder... 87 9 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT... 88 REKRUTTERING/INKLUDERING AV PASIENTER... 88 9.1 Antall... 88 9.2 Dobbeltdiagnose... 88 9.3 Kommunetilhørighet... 89 9.4 Utvelgelse/inkludering... 89 9.5 Gamle pasienter... 89 9.6 Behandlingsvirksomhet ved siden av prosjektet... 90 10 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT... 91 BEHANDLINGSAKTIVITET... 91 10.1 Behandlingsaktivitet sett i forhold til konkret behandler... 92 10.2 Kontakt-oppnåelse med pasientene i forkant av planlagt aktivitet... 93 11 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT... 95 FREMMØTE... 95 11.1 Det generelle fremmøte i prosjektet... 96 11.2 Behandlers handling ved ikke møtt... 97 11.3 Fremmøte ut fra eventuell kontakt i forkant av planlagt aktivitet... 98 11.4 Fremmøte til forskjellige behandlingsaktiviteter... 99 7
12 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT... 101 INFORMASJON OM/PRESENTASJON AV PROSJEKT-PASIENTENE OG DEN BEHANDLINGSAKTIVITET SOM ER PLANLAGT OVENFOR DISSE.... 101 12.1 Informasjon om tabellen... 101 13 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT... 107 ERFARINGER GJORT GJENNOM PROSJEKTPERIODEN 01.10.06 30.09.07... 107 13.1 Ulike misbruksmønster... 107 13.1.1 Om pasientene og beh.forløpene med utgangspunkt i misbruksmønster... 108 13.1.2 Misbrukskategori 1-2... 109 13.1.3 Misbrukskategori 3-4-5... 110 13.2 Kort omtale av pasientenes misbruksmønster og behandlingsforløp, sett i forhold til hvilken behandler de har vært tilknyttet gjennom prosjektet... 111 13.2.1 Behandler 1... 111 13.2.2 Behandler 2... 111 13.3 Vesentlige forskjeller mellom behandlerne i prosjektet... 112 14 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT... 113 GJENNOMGANG AV METODER I PROSJEKTET... 113 14.1 De tilgjengelighetsmessige tiltakene... 113 14.1.1 Oppstart av nye behandlingsforløp... 113 14.1.2 Bruk av mobiltelefon/tekstmelding, inkludert påminning via SMS... 114 14.1.2.1 Praktisk gjennomføring... 116 14.1.3 Relasjonsbygging... 117 14.1.4 Påminning via sms... 117 14.1.4.1 Tekstmeldinger og personvern... 118 14.1.5 Kveldspoliklinikk... 119 14.1.6 Drop in - ad hoc-avtaler... 120 14.2 Oppsøkende og ambulante tiltak... 121 14.2.1 Hjemmebesøk... 121 14.2.1.1 Etiske betraktinger om hjemmebesøk som metode... 123 14.2.1.2 Hjemmebesøk og sikkerhet... 124 14.2.1.3 Mulige kjøreregler for bruk av hjemmebesøk... 125 14.2.2 Samtaler nærmere pasientens bosted eller andre steder... 126 14.3 Erfaringer med utprøvde metoder... 127 14.3.1 Forfølge ustabiliteten hvis den skulle oppstå... 127 14.3.2 Mer aktiv bruk av ambulant arbeidsmetodikk... 129 8
15 HOVEDPROSJEKT: DROP IN FOR DROP UT... 130 ENDRINGER HOS PASIENTENE I PROSJEKTET... 130 16 TILBAKEMELDINGER FRA PROSJEKT-PASIENTER... 131 17 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON... 133 Sentrale funn i kartleggingsundersøkelsene... 133 Delprosjekt: Førstesamtaler ved oppstart av behandlingen... 133 Hovedprosjekt: Drop in for Drop ut... 134 Generell oppsummering... 135 18 ANBEFALINGER... 137 Innkalling... 137 Sted for gjennomføring av førstesamtaler... 137 Generell bruk av mobiltelefon og tekstmeldinger... 137 Ambulant metodikk... 138 Veiledning i arbeidsmetodikk... 138 Transportmidler... 138 Refusjon i forhold til reell tidsbruk... 138 Ventelistepasienter... 139 Behandlingstilbud på ettermiddag eller kveld... 139 Fristbrudd... 139 Egenandeler... 139 Utvikle nye behandlingstilbud... 140 Kartlegging... 140 19 AVSLUTNING... 141 20 REFERANSELISTE... 143 21 VEDLEGGSOVERSIKT... 145 22 APPENDIKS... 146 22.1 Produksjonstall på behandlernivå, vedrørende behandlingsaktivitet ved ruspoliklinikken... 146 22.1.1 Aktivitetstall for DPS Hamar, høst 2007... 148 22.2 Konsultasjoner pr behandlerstilling... 150 9
FIGURLISTE Kapittel 3: Ruspoliklinikkens pasientgruppe (side 29-45) Figur 1: Prosentvis kjønnsfordeling av pasientene i ruspoliklinikken. Individnivå. N = 486 Figur 2: Prosentvis alderssammensetning av pasientgruppen ved ruspoliklinikken. Individnivå. N = 486 Figur 3: Alderssammensetning blant pasienter i forskjellige rustiltak: NKS, ruspoliklinkkene ved DPS`ene Grorud, Jessheim og Hamar. N= 31124-127-378-486 Figur 4: Prosentvis kjønnsandel innenfor ulike aldersgrupper ved ruspoliklinikken. Individnivå. N = 486-312-174 Figur 5: Prosentvis andel vedrørende kommunetilhørighet blant pasienter ved ruspoliklinikken, ved kartleggingsundersøkelser 2005 og 2007. Individnivå. N= 485 Figur 6: Rusmiddelprofil i pasientgruppen. Prosentfordeling. N = 486. Antall pasienter i parentes. Figur 7: Hovedrusmiddel sett i forhold til alder over/under 40.år. Prosentvis fordeling på individnivå. N= 486 Figur 8: Kjønnsandel innenfor spesifikt rusmiddel, blant pasientene i ruspoliklinikken. Individnivå. Prosentfordeling. N = 486-312-174 Figur 9: Rusmiddelprofil, nasjonalt klientkartleggingsskjema for 2006. Prosentvis fordeling på aktivitetsnivå. N =17577. Rusmiddelprofil blant ruspoliklinikkens pasienter 2005-2007. Prosentvis fordeling på individnivå. N =486 Figur 10: Prosentvis fordeling av pasientens bruk av rusmidler, sett i forhold til kommunetilhørighet. Individnivå. N = 485. Antall pasienter vises under kommunenavnet. Figur 11: Prosentvis fordeling vedrørende økonomisk status blant pasientene i utvalget, sett i forhold til alder. N=447-271-176 Figur 12: Prosentvis andel pasienter som bor alene. Individnivå. N = 455 Figur 13: Hvor lenge pasientene har vært i aktiv behandling under inneværende behandlingsforløp. Prosentvis andel. Individnivå. N = 482 Kapittel 4: Behandlingsaktivitet (side 46-54) Figur 14: Prosentvis fordeling av polikliniske aktiviteter ved ruspoliklinikken, samlede tall fra kartlegging 2005 og 2007. Aktivitetsnivå. N = 2314 Figur 15: Prosentvis andel planlagte polikliniske aktiviteter, innenfor ulike pasientgrupper /pasientkategorier, samlede tall fra kartlegging 2005 og 2007. Aktivitetsnivå. N = 1711-350-137 Figur 16: Prosentvis andel planlagt utadrettet virksomhet ved ruspoliklinikken, samlede tall fra kartlegging 2005 og 2007. Aktivitetsnivå. N = 2314 Figur 17: Prosentvis sammenligning av andel pasienter innenfor ulike pasientgrupper og hvilken andel de samme pasientgruppene har i forhold til antallet planlagte aktiviteter. Kartleggingsundersøkelse 2005 og 2007, samlede tall. N = 449-2314 10
Kapittel 5: Fremmøte (side 55-65) Figur 18: Prosentvist fremmøte til planlagte aktiviteter ved ruspoliklinikken. Kartleggingsundersøkelse 2005 og 2007. Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = 2314 Figur 19: Prosentvist fremmøte til planlagte aktiviteter ved ruspoliklinikken. Kartleggingsundersøkelse 2005 og 2007. Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = 2249 Figur 20: Prosentvist fremmøte til planlagte aktiviteter ved ruspoliklinikken, sett i forhold til alder og hovedrusmiddel. Kartleggingsundersøkelse 2005 og 2007. Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = 979-1233-925-1016-226 Figur 21: Prosentvist fremmøte til planlagte aktiviteter ved ruspoliklinikken, sett i forhold til alder og hovedrusmiddel. Kartleggingsundersøkelse 2005 og 2007. Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = 2178 Figur 22: Prosentvist fremmøte til ulike polikliniske aktiviteter ved ruspoliklinikken. Kartleggingsundersøkelse 2005 og 2007. Samlede tall. Aktivitetsnivå. N = 1664-343-130-72-33 Figur 23: Prosentvist fremmøte til ulike aktivitetstyper, sett i forhold til alder og rusmiddel. Aktivitetsnivå. N (alder) = 1865. N (rusmiddel) = 1803. Figur 24: Prosentvis fremmøte til individualsamtaler ved ruspoliklinikken høsten 05-07, sett i forhold til konkret rusmiddel for pasienter under 40.år. Aktivitetsnivå. N = 722. Antall planlagte avtaler i parentes. Kapittel 6: Stabile og ustabile pasienter (side 66-70) Figur 25: Prosentvis andel stabile / ustabile pasienter vedrørende fremmøte til poliklinisk rusbehandling, sett i forhold til alder og type rusmiddel. Individnivå. N= 299-35-121-131-168-130 Figur 26: Prosentvis andel stabile pasienter, i forhold til tid i behandling. Totaltall og i forhold til rusdiagnose. N = 298 (totaltall). N =285 (rusdiagnose). Antall pasienter angitt med små tall. Figur 27: Prosentvis andel stabile/ustabile pasienter, i forhold til økonomisk situasjon. Individnivå. N = 69-220-48 Kapittel 7: Førstesamtaler (side 71-80) Figur 28: Eventuell kontaktoppnåelse med pasienten i forkant av planlagt førstesamtale. Prosent. Aktivitetsnivå. N = 256 Figur 29: På hvilken måte det er forsøkt å oppnå kontakt med pasienten i forkant av førstesamtalen. Prosent. Aktivitetsnivå. N = 256 Figur 30: Samlet fremmøte til førstesamtaler på aktivitetsnivå. Prosent. N =251 Figur 31: Fremmøte til førstesamtaler, sett ut ifra om det har vært kontakt mellom behandler og pasient i forkant av planlagt samtale eller ikke. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 139-112 Figur 32: Fremmøte til førstesamtaler, sett ut ifra om det har vært kontakt mellom behandler og pasient i forkant av planlagt samtale eller ikke. Ulike pasientgrupper. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 93-75, 46-37, 84-81, 55-31, 63-31, 72-70, 83-62, 51-44 11
Kapittel 10: Behandlingsaktivitet i prosjektet (side 91-94) Figur 33: Planlagt behandlingsaktivitet ved prosjekt Drop in for Drop ut gjennom prosjektperioden 01.10.06 30.09.07, sammenlignet med ordinær planlagt behandlingsaktivitet ved ruspoliklinikken. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 817-878 Figur 34: Planlagt behandlingsaktivitet ved prosjekt Drop in for Drop ut, gjennom prosjektperioden 01.10.06 30.09.07, sett i forhold til konkret behandler. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 329-488 Figur 35: Grad av kontakt med pasientene i forkant av planlagt poliklinisk aktivitet. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 817 Kapittel 11: Fremmøte i prosjektet (side 95-100) Figur 36: Netto fremmøte til planlagte behandlingsavtaler i prosjekt Dropp in for Dropp ut (ekskl aktiviteter som behandler selv har avbestilt). Aktivitetsnivå. Prosent. N = 792 Figur 37: Behandlers handlingsmåte rundt planlagte polikliniske aktiviteter som pasienten ikke møter til, og hvor pasienten heller ikke har gitt noen beskjed om dette i forkant. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 129 Figur 38: Netto fremmøte, ut fra eventuell kontakt i forkant av planlagt aktivitet. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 63-232-489 Figur 39: Fremmøte til ulike planlagte behandlingsaktiviteter i hovedprosjektet. Aktivitetsnivå. Prosent. N = 585-133-70 Kapittel 12: Prosjektpasientene (side 101-106) Figur 40: Pasienter som har vært tilknyttet behandler 1 gjennom prosjekt: Dropp inn for Dropp ut i løpet av prosjektperioden: 01.10.06 30.09.07 Figur 41: Pasienter som har vært tilknyttet behandler 2, gjennom prosjekt: Dropp inn for Dropp ut i løpet av prosjektperioden: 01.10.06 30.09.07 Kapittel 13: Erfaringer gjennom prosjektperioden (side 107-112) Figur 42: Detaljert informasjon om prosjektpasientene på gruppenivå, vedrørende misbruksmønster, avsluttede behandlingsforløp, institusjonsprosesser, grad av stabilitet i fremmøte, samt planlagt aktivitet utenfor ruspoliklinikken. Antall. Appendiks (side 146-153) Figur 43: Aktivitetstall DPS Hamar, for perioden 08.09.07 07.12.07 (65 virkedager). N = 5020-832-4188-399 Figur 44: Beregning av planlagte/gjennomførte konsultasjoner pr behandler, pr virkedag ved ruspoliklinikken. Aktivitetstall hentet fra kartleggingsundersøkelse over 65 virkedager, 2005-2007 12
13
Hei. Har d ikke så bra, vil vel helst bare dø-men d er vel ikke akkurat den beste løsningen. Sliter med at jeg ikke har noen å prate med som kan gi meg råd om hva jeg skal gjøre. Er hos. Men kan ikke prate med han fordi da kjører jeg hode hans el han blir deprimert og da blir det som regel bråk. Jeg vet jeg må gjøre noe fort, men vet ikke hva.. har ikke godt av å være her i hvert fall for mange dager jeg knekker mer sammen fordi jeg sliter. Er ikke lov d her, i hvert fall ikke prate om det el gråte. Og så er det trafikk på døra el telf som ringer døgnet rundt. Men jeg klarer ikke å reise fra.. selv om det er det jeg vil har ikke penger eller bil eller noen plass å gjøre av meg.. Gjør alt for ikke å grine. Føler jeg ikke har noen lengre.står fast. Skjønner at det kommer til å være sånn til jeg dør av et eller anna. Ingen kr, tør ikke prate pga telf, ingen sted å bo, ikke tilgang til nett, ingen bil så jeg kommer no sted og mye krangling og ingen forståelse fra.. Vet ikke hva jeg kan gjøre jeg, vil bare vekk. Ikke har jeg medisiner heller (Sms fra en pasient som var inkludert i prosjektet) 14
SAMMENDRAG I desember 2005 ble ruspoliklinikken ved DPS Hamar tildelt prosjektmidler fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose ved Sykehuset Innlandet. Prosjektet som skulle gjennomføres, fikk navnet Drop in for Drop ut. Formålet med prosjektet var å skaffe generell kunnskap om fremmøtet til poliklinisk rusbehandling, samt å iverksette ulike tiltak ovenfor pasienter og pasientgrupper med stort fravær til slik behandling. Gjennom prosjektet ønsket vi å skaffe oss erfaringer om forskjellige måter man kan tilrettelegge poliklinisk rusbehandling på, slik at flere pasienter kan få et mer tilpasset behandlingstilbud. Gjennom prosjektet ønsket vi også å se om en slik tilrettelegging kunne føre til et bedre og mer stabilt fremmøte hos en pasientgruppe med et tradisjonelt høyt fravær til poliklinisk rusbehandling. Gjennomførte interne kartleggingsundersøkelser I forbindelse med prosjektet gjennomførte vi to forholdsvis omfattende kartleggingsundersøkelser internt ved ruspoliklinikken. Formålet var å skaffe oss mer detaljert informasjon om hvordan pasientgruppen vår var sammensatt, hvordan ulike behandlingsaktiviteter fordelte seg, og hvorvidt fremmøtet til disse aktivitetene fordelte seg forskjellig mellom ulike pasientgrupper. Gjennom kartleggingsperiodene, hver over tre måneder (høsten 2005 og høsten 2007), ble all behandlingsaktivitet registrert overfor alle pasientene som i denne perioden hadde et tilbud om behandling ved ruspoliklinikken. Disse undersøkelsene ga oss detaljerte opplysninger om nesten 500 enkeltpasienter og over 2300 polikliniske aktiviteter som var planlagt overfor disse pasientene. Informasjonen fra kartleggingen ble også brukt som et utgangspunkt for å velge hvilken konkret målgruppe prosjektet skulle rettes inn mot, samtidig som data fra undersøkelsene dannet et referansegrunnlag å måle utprøvde tiltak i prosjektet opp mot. Ruspoliklinikkens pasientgruppe Over 60 prosent av pasientene ved ruspoliklinikken er menn, og en like stor prosentandel av pasientene er under 40 år. Et stort flertall av pasientene har en trygdeytelse som hovedinntektskilde, og 70 prosent har tidligere mottatt behandling for et rusproblem og/eller psykisk lidelse. Nesten halvparten av pasientene har en avhengighet/misbruk til narkotiske rusmidler, og 90 prosent av disse er under 40 år. Av de rundt 30 prosent av pasientene som har alkohol som hovedrusmiddel, er mer enn 70 prosent over 40 år. 8 av 10 pasienter er bosatt i de fire befolkningsmessige største kommunene innen ruspoliklinikkens nedslagsfelt. 15
Behandlingsvirksomheten ved ruspoliklinikken Individualsamtaler på den enkelte behandlers kontor er den suverent vanligste behandlingsaktiviteten ved ruspoliklinikken. Nesten 75 prosent av den samlede behandlingsvirksomheten blir planlagt avholdt på denne måten. Gruppesamtaler har en andel på 15 prosent, mens andelen samarbeidsmøter utgjør rundt 5 prosent. I kartleggingsperiodene var mengden behandlingsaktiviteter som ble planlagt avholdt utenfor ruspoliklinikkens egne lokaler, relativt liten. Fremmøte til behandling ved ruspoliklinikken Det samlede fremmøtet til planlagte behandlingsaktiviteter ved ruspoliklinikken er 70 prosent. Pasienter uten rusdiagnose, pasienter med alkohol som hovedrusmiddel og pasienter over 40 år, er generelt sett mer stabile i sitt fremmøte enn pasienter med stoff/lar-diagnose og pasienter under 40 år. Individualsamtaler planlagt avholdt i ruspoliklinikkens egne lokaler er den behandlingsaktiviteten med det isolert sett laveste fremmøte. Pasienter under 40 år som bruker narkotiske rusmidler eller som er i LAR-tiltak, har et fremmøte på under 55 prosent til slik behandlingsaktivitet. Gruppesamtaler har et generelt fremmøte på over 75 prosent, mens fremmøtet til samarbeidsmøter og generelle behandlingsaktiviteter planlagt avholdt utenfor ruspoliklinikken ligger på 80 prosent eller høyere innen alle pasientgrupper. Delprosjektet: fremmøte til førstegangssamtaler Kartleggingsundersøkelsene viste at den første samtalen en pasient blir innkalt til ved oppstarten av et nytt behandlingsforløp, er svært sårbar når det gjelder fremmøte. Av den grunn ble slike samtaler skilt ut som et eget delprosjekt i prosjektet. Alle behandlere ved ruspoliklinikken registrerte fremmøtet til slike samtaletyper gjennom en periode på ett år (01.10.06-30.09.07). Et sentralt moment i delprosjektet var at behandler i større grad enn tidligere skulle forsøke å oppnå kontakt med pasienten i forkant av den første samtalen. Formålet med dette var bedre å kunne tilrettelegge oppstarten av behandlingen ut fra pasienters ulike behov. Over 250 førstesamtaler ble kartlagt. Behandler hadde greid å oppnå kontakt med pasienten på forhånd i rundt halvparten av de registrerte samtalene. Over 70 prosent av disse samtalene ble gjennomført som planlagt. Fremmøtet til førstesamtaler hvor pasienten kun hadde blitt innkalt via korrespondanse, var under 50 prosent. Tendensen med et betydelig bedre fremmøte ved samtaler hvor det i forkant av samtalen har vært kontakt mellom pasient og behandler, gjaldt alle pasientgruppene ved ruspoliklinikken. 16
Hovedprosjektet: Drop in for Drop ut Hovedprosjektet ble rettet inn mot gruppen pasienter under 40 år, som brukte narkotiske rusmidler eller som var i LAR-tiltak. Gjennom våre kartleggingsundersøkelser hadde denne pasientgruppen utpekt seg som den mest ustabile når det gjaldt fremmøte til poliklinisk rusbehandling. Gjennom prosjektperioden, var intensjonen å prøve ut forskjellige tiltak overfor et utvalg pasienter fra denne pasientgruppen med den hensikt å tilrettelegge behandlingen bedre. Hypotesen var at en slik tilrettelegging trolig ville bedre det generelle fremmøtet til denne pasientgruppen. To behandlere har vært tilknyttet hovedprosjektet og til sammen 38 pasienter har vært inkludert gjennom prosjektperioden. Tiltak som har blitt utprøvd, er å sende pasienter påminning om avtaler via tekstmeldinger, forsøke å holde en viss kontakt med pasientene mellom de formelle behandlingsavtalene, gjennomføre flere behandlingsavtaler utenfor våre egne kontor (hjemme hos pasientene eller på andre steder), samt å gi tilbud om å avholde behandlingssamtaler på ettermiddag eller kveldstid. Totalt har vi kartlagt over 800 planlagte polikliniske aktiviteter overfor de inkluderte pasientene. Gjennom prosjektet har andelen behandlingsaktiviteter som blir planlagt avholdt utenfor ruspoliklinikkens egne lokaler, økt betraktelig. I over halvparten av de 800 planlagte aktivitetene har det i tillegg vært kontakt mellom pasient og behandler i forkant av avtalen. Disse faktorene har sannsynligvis vært betydningsfulle for at det generelle fremmøtet til prosjektpasientene synlig har bedret seg sammenlignet med fremmøtet som denne pasientgruppen hadde i kartleggingsundersøkelsene. Konklusjon Gjennom prosjektet har vi erfart at en relativt stor andel pasienter synes å ha store problemer med å nyttiggjøre seg tradisjonell kontorbasert poliklinisk rusbehandling. Overfor mange av disse pasientene kan man gjennom relativt enkle tilrettelagte tiltak og metoder sannsynligvis bedre deres fremmøte til poliklinisk rusbehandling. 17
OPPBYGNING AV RAPPORTEN I kapittel 1 blir det redegjort for metode og utvalgsmessige forhold knyttet til gjennomførte kartleggingsundersøkelser i forbindelse med prosjektet. I kapittel 2 og 3 gis en kort presentasjon av ruspoliklinikken ved DPS Hamar, samt en lengre beskrivelse av ruspoliklinikkens pasientgruppe og hvordan denne er sammensatt. Kapittel 4 er viet en beskrivelse av ulike typer behandlingsaktivitet som tilbys ved ruspoliklinikken Kapittel 5 og 6 omhandler fremmøte til planlagte behandlingsaktiviteter ved ruspoliklinikken, slik dette var ved de to gjennomførte kartleggingsundersøkelsene høsten 2005 og høsten 2007. Fokus i kapittel 7 er førstesamtaler ved oppstart av behandling, som har blitt utskilt som et eget delprosjekt gjennom prosjektperioden. Kapittel 8-15 er hovedkapitlene i denne prosjektrapporten. Her fremlegges forarbeidet til, gjennomføringen av og erfaringene med hovedprosjektet Drop in for Drop ut. I kapittel 16 blir det fremlagt tilbakemeldinger fra noen av pasientene som har vært inkludert i hovedprosjektet i løpet av prosjektperioden. Kapittel 17 er viet oppsummering og konklusjon når det gjelder gjennomført prosjekt. I kapittel 18 gis forskjellige anbefalinger om veien videre for ruspoliklinikken med bakgrunn i de erfaringer vi har gjort gjennom dette prosjektet. Etter avslutning, referanseliste og vedlegg, sluttføres rapporten med et appendiks i kapittel 22, hvor fokus er rettet mot gjennomført behandlingsaktivitet ved ruspoliklinikken og generelt ved DPS Hamar, sett i lys av fastsatte målsettinger i opptrappingsplanen for det psykiske helsevern. I rapporten vil dere se at det under mange av kapittel-overskriftene er noen korte sitater. Dette er tekstmeldinger fra forskjellige pasienter som har vært inkludert i prosjektet. 18
INNLEDNING Hei. Beklager, men våkna ikke før langt utpå ettermiddagen på fredag. Var nok helt utslitt etter sprekken jeg hadde. Er d mulig å få ny time i løpet av uka? I helsevesenet anno 2008 kan vi se forholdsvis tydelige tegn på at markedsøkonomien har fått et relativt solid fotfeste. På mange måter kan vi derfor kanskje våge å hevde at helse har blitt butikk. I dette systemet har pasienten også blitt kunde, på samme måte som helsearbeideren også har fått rollen som butikkmedarbeider. Om ulike behandlingsvirksomheter går godt eller dårlig, blir også målt etter hvilken inntjening/avkastning produksjonen til den enkelte enhet gir, mer enn hvilke resultater selve behandlingen medfører. En gjennomført poliklinisk konsultasjon gir penger i kassa, mens en ikke avholdt konsultasjon er et rent inntektstap. Ubenyttede behandlingstimer er i dag en generell utfordring for hele helsesektoren, og problemet er gjeldende innenfor de fleste pasientgrupper. Vi kan høre rapporter om manglende oppmøte ved så vel somatiske poliklinikker ved sykehus, som til behandlingstimer hos psykolog, fastlege, tannlege eller fysioterapeut. At pasienter med et rusproblem kan ha et noe svingende fremmøte til poliklinisk behandling, bør ikke komme som noen stor overraskende. Et dårlig fremmøte vil på sett og vis være et naturlig symptom for den problematikken mange ruspasienter har med seg inn i behandling. Ved siden av aktiv rusing har mange en livssituasjon preget av grunnleggende ustabilitet og manglende struktur, stort innslag av impulsivitet og regelmessige avbrudd. Derfor vil det naturlig nok ofte være andre ting i pasientens hverdag som vil ha førsteprioritet fremfor å møte opp til en timeavtale hos en behandler ved en eller annen ruspoliklinikk. På grunn av dette må vi kanskje regne med et noe dårligere fremmøte ved en ruspoliklinikk sammenliknet med andre polikliniske behandlingstiltak. Men med lange ventelister, stor pågang av pasienter og krav til inntjening/produksjon, kan en løsning på et stadig økende antall ubenyttede behandlingstimer fort bli at man velger å heve terskelen for det som kreves av pasienten for å bli tatt inn i behandling, samtidig som man stiller strengere krav til pasienter som er inne i behandling. Et senario i forhold til en slik utvikling er at ruspoliklinikker rundt omkring i landet i større grad vil gi et behandlingstilbud til friskere og mer oppegående pasienter, da disse pasientene i større grad gir økt produktivitet og bedre inntjening enn det å gi dårligere pasienter et tilbud vil gjøre. 19