Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare 1 Innledning I forbindelse med reguleringsplan og byggeplan har SVV, Vegteknisk seksjon vurdert skredfaren fra Vistvik til Sanvikvåg i Fitjar kommune. Det er vurdert både snøskredfare og steinsprangfare. Bakgrunn for vurderingene er at NVE har kommet med merknad til planen med henvisning til aktsomhetskart for snøskred og steinsprang på www.skrednett.no. NVE mener at aktsomhetskartene må kommenteres og skredfaren på avklares før neste behandling av planen. 2 Situasjonsbeskrivelse Topografi og vegetasjon Terrenget i området strekker seg fra havnivå i øst og stiger i flere nivå opp mot Landasåtene (366 m.o.h) og Handfjellsåta (465 m.o.h) i vest. Helningen varierer mellom 20-50 fra eksisterende E39 og oppover mot toppen av fjellet. Nederst mot veien er det en hylle på 10-15 meter med en svak helning på ca. 10-15. Vegetasjonen består hovedsakelig av løvtrær og grantrær, i tillegg til gress og kratt. Ovenfor eksisterende vei er vegetasjonen tett. Løsmasseforhold NGU sitt løsmassekart indikerer at det i området er tynt morenedekke og bart fjell, se figur 1. Det er også observert en del urmasser i området ovenfor eksisterende vei. Urmassene er mosebelagt noe som tyder på en stabilitet. Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 57 65 59 86 Lagårdsveien 80 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 4010 STAVANGER Regnskap Askedalen 4 Båtsfjordveien 18 6863 Leikanger Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52
2 Figur 1: Løsmassefordeling (www.ngu.no). Berggrunn I følge NGU er bergarten i området metagabbro, middels-til finkornet, se Figur 2. Det ble observert tre hovedsprekkeretninger i området. Den ene har retning tilnærmet parallelt med E39 og har varierende fall både inn i fjellet (SV) og ut mot veien (NØ). Den har en strøk/fall verdi på 140/40 SV og 320/30 NØ. Den andre har en retning på tvers av E39 og er tilnærmet vertikal. Den har en strøk fall verdi på 60-80/90. Det tredje sprekkesettet har en retning tilnærmet parallelt med E39 og faller ut mot veien. Det har en strøk/fall verdi på 320-340/70-80 NØ.
3 Figur 2: Bergartsfordeling (www.ngu.no). 3 Vurdering av fare for snøskred I dette notatet er aktsomhetskartene for snøskred fra www.skrednett.no benyttet. Aktsomhetskartene for snøskred viser potensielle utløsningsområder (rødt skravert område) og utløpsområder (lyserødt skravert område) for snøskred, se Figur 3. Kartene sier ikke noe om sannsynligheten for snøskred. Kartene er først og fremst et grunnlag for videre vurdering av skredfare og for fastsetting av soner hvor man må ta hensyn i arealplaner på kommuneplannivå. Kartene er utarbeidet ved bruk av en datamodell som ut fra helningen på fjellsiden gjenkjenner terrenget der utløsning av snøskred er mulig. Fra hvert utløsningsområde er utløpsområdet automatisk beregnet. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeiding av disse kartene, og effekten av lokale forhold som f.eks. skog, utførte sikringstiltak o.l. er derfor ikke vurdert (Norges vassdrags- og energidirektorat 2010). Nærmeste værstasjon er Fitjar-Prestbø (24 m.o.h) som ligger på Fitjar ca. 5 mil sørvest for Levåg. Ved denne værstasjonen er den største snødybden målt i perioden 1982-2009, 42 cm (målt den 15.mars 2001 www.eklima.no). Området er preget av kystklima, milde vintre og snøen blir sjelden liggende lenge i området. Det er ikke registrert noen hendelser med snøskred på eksisterende vei. Det ble heller ikke observert tegn til tidligere snøskred under feltbefaringen. Det er mye vegetasjon i begge områdene som er vurdert for snøskred. Vegetasjonen vil virke som en armering for snøen i det området som er bratt nok til utløsning av snøskred. Vegetasjonen vil også være med på å bremse eventuelle snøskred. I området fra Sandvikvåg til Levåg er det en tilnærmet horisontal hylle på 10 15 m med tett granskog. Dette vil trolig fungere som en barriere for eventuelle snøskred. Begge områdene som er vurdert anses derfor å ikke være utsatt for snøskred. Dette skyldes i hovedsak de klimatiske forholdene i området.
4 Figur 3: Utsnitt av aktsomhetskart for snøskred (www.skrednett.no). Gul ellipse markerer område som er vurdert. 4 Vurdering av fare for steinsprang / steinskred Figur viser aktsomhetskart for steinsprang / steinskred (www.skrednett.no). Det aktuelle området er markert med gul ellipse. Kartet viser en potensiell fare for steinsprang i to mindre områder på stekningen. Disse områdene er nærmere vurdert. Det er ikke registrert hendelser i skredregisteret eller på www.skrednett.no som skyldes nedfall fra fjell/dalside, men det er registrert et par hendelser fra nedfall av skjæring og et tilfelle med nedfall fra en gammel steinmur. Det ble ikke observert tegn til nylig nedfall ved feltbefaringen. Det ble observert en mindre ur i skråningen ovenfor eksisterende vei, men denne var dekket av et tett mosebelag. Dette indikerer en stabil ur. Den tette vegetasjonen i terrenget vil være med på å stanse eventuelle nedfall fra fjellsiden. Dette gjelder begge områdene. Berget i området har tre registrerte hovedsprekkeretninger, se avsnitt om geologi. Disse sprekkeretningene kan føre til blokkutglidninger som kan treffe veien. Men den tette skogen i terrenget og slak helning nederst mot veien vil mest sannsynlig stoppe et eventuelt nedfall.
5 Profil 1 Profil 2 Figur 4: Utsnitt av aktsomhetskart for steinsprang (www.skrednett.no). Gul ellipse markerer område som er vurdert. Rød strek indikerer profilene brukt i Rockfall. Utløpsdistanse er vurdert på grunnlag av observerte bergblotninger og simulering i programmet RocFall. Det er tegnet opp to profiler, se Figur 5 og Figur 6. For hver terrengtype er det inngitt typiske verdier som grunnlag for beregning av skredbevegelse. Ved denne simuleringen er programmets utprøvde standardverdier benyttet. Disse er erfaringsmessig noe konservative og gir som regel noe lengre utløpsdistanse er det som blir observert i terreng. Løsneområde er valgt på bakgrunn av observert bergblotning, og skred er simulert ved at 50 blokker løsner i de valgte områdene. Blokkstørrelse er satt til 100 kg. Figur 5: Profil 1, ca. profil 4900
6 Fjellside med helning på ca. 50 i nedre del og 40 i øvre del. Det er simulert skred fra to løsneområder, et ca. 65 meter over vegbanen og et ca. 95 meter over vegbanen. I følge simuleringen vil ingen av blokkene treffe E39. Figur 6: Profil 2, ca. profil 1550 Fjellside med helning på ca. 20 i nedre del og ca. 35 i midtre del og ca. 50 i øvre del. Det er simulert skred fra tre løsneområder, et ca. 70 meter over vegbanen, et ca. 115 meter over vegbanen og et ca. 200 meter over vegbanen. I følge simuleringen vil ingen av blokkene treffe E39. Konklusjon og anbefaling Det er ikke sannsynlig at det vil gå snøskred i de områdene som er vurdert. Sprekkeorienteringen kan danne avløsningsblokker. Det er ikke registrert steinsprang på eksisterende E39 fra fjellsiden. I følge simuleringer i Rocfall vil stein som løsner i fjellsiden mest sannsynlig ikke treffe vegen. Det er derfor lite sannsynlig at steinskred vil forekomme.
7 Foto Foto 1: Fjellsiden ved ca. profil 4700. Foto 2: Terrenget over eksisterende veg ved ca. profil 4900. Øverst vises en godt mosekledd ur, deretter en slak hylle med grantrær.
8 Foto 3: Fjellside ved ca. profil 1600. Foto 4: Terrenget ved ca. profil 1500. Tett skog med hylle nederst mot vegen.