Mandag Morgen februar 2006 Patent som strategisk verktøy Norske bedrifter som har patentrettigheter som del av sin strategi står styrket i den globale konkurransen/innenfor medisin er patenter et selskaps viktigste verdi, i databransjer er det mer lønnsomt å publisere innovasjonen Aker Kværner vil skjerpe beskyttelsen av sin egenutviklede teknologi og har teknologiutvikling og immaterielle rettigheter som en viktig del av strategiprosessen. Målet for 2006 er en kraftig økning i antall patentsøknader fra de rundt 50 i året som konsernet har ligget på i 2003-2005. Lederne verden over læres opp i betydningen av patentbeskyttelse. Som Mandag Morgen tidligere har avdekket, slurver de norske selskapene med å sikre seg rettighetene til egen teknologi. En kartlegging Mandag Morgen og Zacco gjorde (se MM nr. 1 2006) viste at Norske selskaper ligger langt etter sine amerikanske og britiske konkurrenter i å søke om patenter Antall norske patentsøknader går svakt ned, mens de er på full fart opp i USA Andelen patenter med norsk adresse er lavere innen oljeteknologi enn for norske patenter generelt Statoil og Hydro er de flinkeste til å patentere, ikke teknologiselskapene Møbelprodusenten Stokke som står bak Norges største møbelsuksess barnetolen Tripp-trapp, har vært langt mer fremsynt enn mange norske leverandører av avansert olje- og gassteknologi. Stokke har for lengst mistet patentbeskyttelsen. Patentet utløp allerede i 1992. Likevel er det ingen som har rett til å lage en billig kopi av den populære stolen siden Stokke har greid å beholde rettighetene basert på loven om opphavsrett. Mandag Morgen har snakket med en rekke norske bedrifter i ulike bransjer. Fellesnevneren er at de har sikring av immaterielle rettigheter (IPR) som del av sin strategi. Patentstyret, patentbyråene, investorene og myndighetene har manet forskningsmiljøer og bedrifter til å patentere mer. I enkelte bransjer som legemidler er teknologien verdiløs uten patenter. Likevel går det urovekkende tregt. En forklaring er at det koster mye å patentbeskytte ny teknologi i mange land Næringslivet håper at regjeringen snart får Norge med i det europeiske patentsystemet EPO. Det vil gjøre det langt rimeligere å sikre patent innen EU-området, men også langt hardere konkurranse for de norske patentbyråene. Den voldsomme patenteringen i USA, stiller også store krav til europeiske bedrifter for å unngå at de blir hindret i å lansere sine produkter i det amerikanske markedet fordi et selskap har patent på en anvendelse for et produkt tilsvarende det europeiske. Særlig innen medisin og programvare. Ekspertene Mandag Morgen har snakket med trekker frem tre hovedfaktorer for å lykkes med å sikre rettighetene basert på erfaring fra egne og andres selskaper: Dokumentere starten. Det er ikke nok bare å sikre patenter, designbeskyttelse eller varemerke. Pass på å dokumentere selve innovasjonen og hvor unik den var da den ble
oppfunnet. Da har du et bedre utgangspunkt dersom du senere trenger å etablere en opphavsrettslig beskyttelse. Det er likevel ikke gitt at du får den, opphavsretten varierer fra land til land på hver side av Atlanteren Velge strategi - rettssak eller lisens. Her er det to skoler. For et forbrukerorientert selskap som Stokke er rettssaker måten å sikre rettighetene på ellers hadde det blitt mange kopier verden over. For store industrileverandører som Aker Kværner er det er mer lønnsomt å unngå å bringe saker inn for domstolene ved å forhandle frem en lisensavtale. Det kan gi en vinn-vinn-løsning som gir nye inntekter. Lisens eller ikke bør uansett være et strategisk valg og ikke noe du tyr til for å unngå en tvist. Publisere innovasjonen. I enkelte bransjer som programvare, er det billigere og mer effektiv å offentliggjøre teknologien. Det viser at du er langt fremme samtidig som konkurrentene ikke kan låse deg inne ved å ta ut patent. Dette må være et bevisst strategisk valg. Risikoen er at noen andre allerede har levert inn en patentsøknad før du har fått publisert. Åndsverk og opphavsrett Stokke har nå patenter og annen beskyttelse i rundt 50 land. Til enhver tid har selskapet 80-100 saker gående mot selskaper som har kopiert et av selskapets produkter. Det har vært en evig kamp med mange jurister og rettssaker, men gevinsten har vært stor. Med en omsetning av Tripp-Trapp-stoler på 300 millioner kroner ville konkurrenter lett ha presset prisen ned med 30-40 prosent med kopi av produktet. Det ville raskt betydd 90-120 millioner kroner på bunnlinjen. Patentet til den populære barnestolen løp allerede i 1992. Likevel er Stokke fortsatt eneste bedrift som har lov til å produsere den. Takket være innsamling av dokumentasjon fra stolens tilblivelse i 1972 og omfattende jusarbeid, har Stokke lykkes med å få opphavsrettslig beskyttelse for stolen i en rekke land verden rundt og har vunnet sak etter sak. Opphavsretten bygger på at det stilles krav til kunstnerisk verkshøyde. I tilfellet Tripp-Trapp betyr det att noe lignende ikke fantes da stolen ble oppfunnet i 1972. Det skulle likevel et nitid detektivarbeid til for å skaffe brosjyrer og annen dokumentasjon fra 1972. for å sikre rettighetene etter at patentet løp ut. - Lærdommen fra Tripp-Trapp-stolen er at det er veldig viktig å dokumentere innovasjonen og hvordan verden rundt så ut da stolen ble lansert, sier Herleif Ulstein som er leder for Juridisk avdeling i Stokke. - Det slurves enormt på dokumentasjon i norske selskaper. Om du skal føre sak på basis av opphavsrett, urettferdig konkurranse eller brudd på markedsføringsloven, må du kunne dokumentere innovasjonen du har gjort og hvordan verden så ut opprinnelig, sier han. Klok av erfaring skanner nå Stokke inn all dokumentasjon om alle sine produkter fra første stund i en egen database. Selv om Tripp-Trapp-stolen trekkes frem som et suksesstilfelle, har veien vært lang for å sikre rettighetene i stor nok grad. Den nye barnevognen Xplory som er blitt en hit i USA, er sikret på alle bauger og kanter. Teknologien er beskyttet med flere patenter. Utseendet av prototypen, endelig
versjon og enkeltelementer er designbeskyttet. Det trengs for et produkt som kjendiser som Russell Crowe gjerne blir sett med når de er ute og triller sine smårollinger. - Vi tar ut patenter på teknologi som er strategisk viktig for oss, sier Ulstein som har jobbet med IPR i 16 år. Stokke har i dag en juridisk avdeling på tre personer som i stor grad jobber med IPR. I tillegg kjøpes bistand fra et stort antall advokater over hele verden. Hvert nytt produkt får et eget prosjekt for beskyttelse av rettighetene med eget regnskap. Tankegangen er enkel: Når Stokke bruker titalls millioner kroner i forskning og utvikling og enda flere millioner på markedsføring, er noen millioner kroner til beskyttelse av rettighetene en god investering. Avskrekkende effekt Varmtvannsprodusenten Oso har greid å holde en sterk markedsposisjon i Norge og vokser i EU. Det her de greid med et produkt som ikke er spesielt avansert, men flere funksjoner og deler av varmtvannsbeholderen er patentert. Selskapet bruker mellom 200 000 og 300 000 kroner i året på å holde patentene ved like. - I en periode mente vi at patenter ikke var så viktige og mente at beskyttelsesgraden ikke var så stor i praksis. Men i forbindelse med nye produkter har vi fornyet alle patentene og flere ligger til godkjenning, sier administrerende direktør Arnvid Borgersen i Oso. Selskapet som eksporterer til Europa og Canada, har så langt ikke vært utsatt for tyveri av teknologien. Et selskap som etterlignet Osos varmtvannsbeholdere sluttet da Oso henviste til patentet. - I Vesten respekterer de fleste at vi har patent. I andre deler av verden er det ofte helt umulig. I Kina kopierer de det meste dagen etter, men vi kan ikke forfølge saker i Asia, sier Borgersen. Oso har samlet alle rettighetene og patentene i et eget selskap. Dette gjøres for å sikre seg mot at rettighetene forsvinner dersom hovedselskapet skulle gå konkurs, for eksempel etter en kjempereklamasjon. Programvareselskaper finner det ofte nyttigere å publisere løsninger og anvendelser for å hindre andre i å ta patent enn å patentere. Den samme strategien følger Nokia. I legemiddelindustrien er det helt motsatt. - Patentering er alfa og omega og vår viktigste verdi. Det samme gjelder selskaper som leverer utstyr og programvare til legemiddelfirmaer. Legemidlene patenteres ikke bare for å beskytte seg for angrep fra andre, men også for å hindre andre i å gjøre det samme som oss, sier styreleder Eirik Næss-Ulseth i Spermatech AS. Han har erfaring som gründer og styremedlem i flere nye teknologiselskaper. Da Spermatech innleverte patent på et mannlig prevensjonsmiddel, støtte de på et amerikansk selskap som tre måneder tidigere hadde tatt ut patent for USA på et parallelt produkt. Spermatech hadde patent for resten av verden. I stedet for å slåss i rettssaker, gikk selskapene i forhandlinger. De endte med en lisensavtale. Spermatech betalte en engangsum for det amerikanske patentet og betaler royalty for inntektene i USA til det amerikanske selskapet. Spermatech-saken er et eksempel på at de fleste patenttvister løses ved forhandlinger og lisensavtaler og ikke i rettssalen.
Et mer spesielt tilfelle var det norske selskapet Biomolex utsatt for. Selskapet som er et joint venture mellom Radiumhospitalet og Ideas, utvikler og lager mikromatriselesere for medisinsk bruk og har patentert både teknologi og anvendelser: Underveis fant de ut at et annet selskap hadde de samme patentene, men i andre markeder. Ved å snakke sammen fant de ut at patentene ikke var i konflikt med hverandre. Ingen av selskapene ga derfor innsigelser mot det andres patentsøknad innenfor tidsfristen og begge fikk innvilget sine patenter. Unngår rettssalen Patenter dreier seg altså ikke bare om å forsvare med dyre rettssaker. De kan løses på mange andre måter. - De fleste rettssaker om patenter i Norge går innenfor medisin. Det er der det er mest penger. Men mange saker havner ikke i rettsapparatet og godt er det. De koster masse penger og løses ofte bedre med en lisensavtale, sier Jens Måge, tidligere markedssjef i Patentstyret som nå driver rådgivnings- og kursvirksomhet om patenter og annen sikring av immaterielle rettigheter. Verdien på et selskap er direkte knyttet til patenter, ikke bare innen medisin, men også i ordinære produksjonsbedrifter. Advokat og daglig leder Sindre-Jacob Bostad i Plougmann & Vingtoft Norge var rådgiver for et norsk selskap som lager fiskegarn og tauverk som ikke hadde sikret rettighetene. På en messe kom representanter for det norske selskapet i god kontakt med et kanadisk selskap og gikk i forhandlinger om samarbeid. På slutten av forhandlingene ba kanadierne om å utveksle hverandres ip-portefølje. De norske så på hverandre og skjønte ingenting. Det var slutten på forhandlingene. Etterpå var det norske selskapet ikke sen med å patentbeskytte produktene sine i flere land og sikre teknologien. Nå er de et anerkjent selskap internasjonalt. Økt oppmerksomhet I Kjell Inge Røkkes Aker Kværner er teknologiutvikling og immaterielle rettigheter en sentral del av strategiprosessen. Utvikling av ny teknologi er viktig for å være konkurransedyktig og for å holde på de beste folkene. Beskyttelse av teknologien blant annet ved patentering, er en forutsetning for å beholde konkurransedyktigheten, og er kommet sterkere i fokus i Aker Kværner de siste årene., men ikke i samme omfang som utviklingen av ny teknologi. Antall patentsøknader i 2003, 2004 og 2005 har ligget i størrelsesorden 50 i året ifølge Simon Davies som er teknologiansvarlig i Aker Kværner. Han ønsker en enda sterkere fokus på beskyttelse av de immaterielle rettighetene og ser for seg en økning i antall patentsøknader. Det er en utfordring i perioder når selskapet har mye å gjøre. Selskapet har derfor utarbeidet kurset "IP Awareness Training" der linjelederne verden rundt blir kurset i utvikling og beskyttelse av immaterielle rettigheter. Intensjonen er at ledelsen i de ulike forretningsområdene skal bedre sikre teknologi og prosesser med patenter eller andre beskyttelsestiltak som varemerker.
Men patentene må også følges opp. Aker Kværner kom for et par år siden over en strekkstagløsning for en dypvannsplattform i USA der en konkurrent hadde levert Aker Kværners patentsøkte teknologi. Fremfor å gå rettens vei og skap et dårlig forhold til kunden, snakket Aker Kværner med kunden og de ble enig om en lisensavtale. - Dette var en vinn-vinn-løsning. Den tekniske løsningen sparte kunden for masse penger og vi sikret oss lisensinntekter i millionklassen. I tillegg forpliktet kunden seg til å vise frem vår løsning til andre potensielle kunder, sier Davies. Aker Kværner har også utviklet en "traktor" som kan opereres i olje- og gassbrønner ved hjelp av elektrisk kabel. Den gjør det mulig med vedlikehold og reparasjon i de horisontale seksjonene av brønnene. For oljeselskapene bidrar dette til raskere or rimeligere operasjoner og mindre tapt produksjon. Det betyr både kostnadsbesparelser og økte inntekter. I ett tilfelle sparte Statoil ifølge egne beregninger 500 millioner kroner på ett år. Uten å patentere sentrale komponenter ville andre lett kunne ha kopiert konseptet. Teknologiselskapet TraceTracker som har utviklet systemer for å spore matvarer i hele kjeden fra produsent til forbruker, har først de siste par årene fått en bevisst patentstrategi. Nå har selskapet søkt om over 30 patenter på verdensbasis. Utfordringen for et lite selskap er å finansiere patenter i mange nok land. Foreløpig har selskapet konsentrert seg om USA, Vest-Europa og Japan. - Noe av det viktigste er å sikre oss at vi kan bruke det vi selv har utviklet. I USA blir det innvilget patenter som ikke skulle vært gitt, men som likevel kan ta fra oss rettighetene, sier IPR-ansvarlig Kjell Øystein Arisland i TraceTracker. Han søker jevnlig gjennom den offisielle amerikanske patentdatabasen USPTO.gov for å se hvilke patenter det blir søkt om. Fra en søknad er levert i USA holder the USPTO den konfidensiell i 18 måneder. Så blir den publisert, og man kan komme med innsigelser i en begrenset periode. - Vi må prøve å hindre at andre får utviklet meningsløst omfattende patenter innen vårt område. Her har the USPTO generelt gjort mye rart, dels fordi de i gjennomsnitt bare bruker 17 timer på å behandle hvert patent de innvilger, dels fordi de stort sett bare undersøker kjent teknologi (prior art) gjennom hva som eksisterer av patenter, og dels fordi de har for dårlig kompetanse innen IT. Disse forholdene er kjent og erkjent av USPTO, og de jobber med å forbedre forholdene, men har antagelig for dårlig med ressurser., sier Arisland. Trusselen i øst Flere av selskapene Mandag Morgen har snakket med ser Kina som en stor utfordring når det gjelder immaterielle rettigheter. Enkelte bedrifter holder seg helt unna og konsentrerer seg om å sikre rettighetene i nærmarkedene. Da kan ikke kinesiske selskaper gå inn i Europa og Nord- Amerika, men de kan fritt kopiere og levere i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Andre sikrer seg også i Asia og tar opp patentbrudd når de dukker opp. Men det er ikke alltid enkelt å nå frem selv når en kinesisk domstol gir den norske bedriften rett og dømmer den kinesiske bedriften til å betale erstatning. Da hender det at bedriften slås konkurs og starter opp virksomheten i en annen del av Kina.
(egen ramme) Beskytter ikke egen teknologi Mandag Morgen avdekket i utgave nr. 1 2006 at norsk olje- og gassteknologi er lite patentbeskyttet. Norsk oljeteknologi er i verdensklasse, likevel ligger de norske selskapene langt etter sine amerikanske og britiske konkurrenter når det gjelde rå siker seg rettighetene til teknologien, viste en kartlegging utført av Mandag Morgen og konsulentfirmaet Zacco. I denne utgaven ser ukebrevet på selskaper som har et bevisst forhold til å sikre sine immaterielle rettigheter. 14. mars arrangerer forumet Europatent en nasjonal innovasjonskonferanse om patentsystemets utvikling og betydning i Norge og internasjonalt der Mandag Morgen er mediepartner (forslag til figur) Totalt antall patenter i USA og Norge og antall patenter pr innbygger