Godt inneklima hvor lønnsomt er det egentlig? Inneklima potensiale for bedre helse, produktivitet og trivsel i norsk arbeidsliv. Norsk bygningsmasse, skole-, helse- og omsorgssektoren Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU, Institutt for Energi og prosessteknikk
Gevinster og kostnader? Kvantifiserbare sammenhenger? Eksponeringer Fuktproblemer Termisk miljø, oppvarming og bruk av energi. Ventilasjon og klimainstallasjoner Bygningshygiene, renhold, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Dagslys, utsyn, akustikk Effekter Sykdom, bl.a. verre astma og allergi, hyppigere og verre luftveisinfeksjoner, KOLS og andre luftveislidelser. Plager (symptomer), bl.a. hodepine og tretthet Funksjon: trivsel, produktivitet, læring og læringsmiljø Opplevd dårlig miljø og forfall. «Er vi noe verdt?» Bakke JV. Oppvarming, varmekilder, energi, inneklima og helse. Helserådet 10/12; 24-28. http://helsedirektoratet.no/folkehelse/miljorettet-helsevern/documents/helseradet-10-12.pdf Bakke JV, Nersveen J. Ikke glem dagslys og utsyn! Helserådet 2013: 12. Side 8-11. http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/helser%c3%a5det/2013
Økende allergi og overfølsomhet Rinokonjunktivitt/Allergisk Rinitt (AR) høysnue, 10-25% i Norge (Janson et al ECRHS 2001, Bousquet et al 2008, EFA BOOK on Respiratory Allergies 2011), 25 % hos ti-åringer i barneastmastudien i Oslo (Berthelsen et al 2010). AR er antatt fordoblet siste 20 år med størst intensitet i skolealder (http://nhi.no). AR følger gjerne etter atopisk dermatitt og astma hos barn 0-7 år («Den allergiske marsjen»)(wahn & von Mutius 2001). Ikke-allergisk rinitt er også hyppig (Weinmayr et al 2008) Yrkesrinitt øker risiko for senere utvikling av astma hos voksne (Karjalainen et al 2003). Vi ser en «marsj»: Yrkessnue yrkesastma KOLS, særlig hos de som har hatt allergisk eller ikke-allergisk astma eller annen overfølsomhet (Svanes et al. Thorax 2010; 65: 14-20).
Utvikling av astma hos skolebarn i Norge Årsak ukjent, men de som har astma/allergi er spesielt sårbare! Lifetime prevalence of asthma among Norwegian schoolchildren, 1948 2008. European Respiratory Society ERS-Whitebook 2013 http://www.erswhitebook.org/, Chapter 11, p 126-7. (Omfatter både allegisk og ikke-allergisk astma)
Lifetime prevalence of asthma in a) 6 7-yearold and b) 13 14-yearold children in 1997 and 2002 2003. Source: International Study of Asthma and Allergy in Childhood (ISAAC) phases I and III. (ERS-Whitebook 2013, http://www.erswhitebook.org)
Life risk of asthma, diabetes and malignant diseases Lifetime risk (percent) of developing chronic diseases from birth, comparing asthma (diamonds) with diabetes (squares), and all cancers (triangles). To Teresa et al. What is the lifetime risk of physiciandiagnosed asthma in Ontario, Canada? Am J Respir Crit Care Med. 2010 Feb 15;181(4):337-43. 06.05.2014 7
Rhinitt og urbanisering i Sverige Nesesymptomer hos 18087 innbyggere 16-75 år gamle i Vest-Götaland i Sverige. Eriksson et al. Int Arch Allergy Immunol. 2011;154(2):155-63. Fig 3c. Prevalence of self-reported allergic rhinitis and chronic nasal symptoms by degree of urbanization.
Se også: «Biodiversitetshypotesen» et paradigmeskifte?». http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin-og-folkehelse/inneklima/artikler/biodiversitetshypotesen-et-paradigmeskifte
Trender i finske studier og registre av forekomst av a) Astma og allergisk rhinitt, b) Pediatrisk inflammatorisk tarmsykdom, c) Tykktarms- og endetarms kreft, d) Cøliaki og type 1 diabetes, e) Wegeners granulomatose, og f) Non-Hodgkins lymfom i Finland i 1950-2009 Andre tilstander som kan påvirkes er Fedme, CVD/ Aterosklerose og type 2 diabetes Psykiatriske lidelser som depresjon Oralt mikrobiom, periodontitt og kardiovaskulær sykdom Revmatoid artritt, LED og annen revmatisk sykdom Pre-eklampsi Alzheimer, MS og ALS?
Yrkesrelatert astma og KOLS Yrkesastma: Et juridisk og trygdeteknisk begrep knyttet til de enkelte lands trygde- og forsikringsordninger for visse diagnoser. Noen krever påvisning av spesifikk sensibilisering med allergitester eller spesifikk provokasjon i eksponeringskammer. I Norge krever vi at relevant eksponering foreligger, at det er påvist astma og at det ikke er andre mer sannsynlige årsaker til astma. Yrkesastma kan også godkjennes dersom det har ført til en alvorlig forverrelse av tidligere sykdom. Yrkesforverret astma (Work Aggravated Asthma) er når tidligere ervervet astma klart forverres i arbeidet. Mange ganger hyppigere enn «yrkesastma» som årsak til utstøtning fra arbeidslivet. Kan godkjennes som yrkesastma i Norge. Yrkesrelatert astma kan også omfatte målbar økning av astmasymptomer i visse yrker sammenlignet med andre i epidemiologiske undersøkelser. KOLS kan skyldes røyking og annen luftforurensning direkte, men kan også utvikles fra yrkessnue gjennom astma til KOLS, særlig der eksponering fortsetter og behandlingen er mangelfull («Den allergiske marsjen» for voksne, for barn 0-7år: først atopisk dermatitt, så astma og rhinokonjunktivitt). De som får yrkessnue har fem ganger økt risiko for å utvikle yrkesastma (Karjalainen et al. 2003). Voksne ikke-røykere som har hatt astma i barndommen har økt risiko for å utvikle KOLS på nivå som røykere og mest ved passiv røyking og fukt i boligen (Svanes et al 2010). 11
KOLS: Nye kunnskaper og tall 2012-13 http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-og-veileder-for-forebyggingdiagnostisering-og-oppfolging-av-personer-med-kols/documents/is-2029revidert.pdf http://www.regjeringen.no/pages/38449517/ncd_strategi_060913.pdf Prevalence of GOLD defined COPD has increased from 7% to 14% in nine years (tilsvarer ca 370 000). Only 1 out of 4 had a physician s diagnosis. Waatevik M, Skorge TD, Omenaas E, Bakke PS, Gulsvik A, Johannessen A. Increased prevalence of chronic obstructive pulmonary disease in a general population. Respir Med. 2013 Jul;107(7):1037-45. 06.05.2014 12
Nye tall 2013: KOLS som nasjonal helseutfordring Etter gjennomgang av de norske tallene med Professor Amund Gulsvik og sentrale norske fagmiljø i 2013-14: 300 000 voksne i Norge har KOLS. 50-75% økning siste 10 år (?). 30 000 voksne får KOLS hvert år. 2000 dødsfall pga KOLS hvert år. Én av 14 nordmenn 26-82 år har KOLS (Thorax 2005;60:842-47) To tredeler av de som får KOLS er ikke diagnostisert. «Prevalence of GOLD defined COPD has increased from 7% to 14% in nine years (tilsvarer ca 370 000). Only 1 out of 4 had a physician s diagnosis». Waatevik M, Skorge TD, Omenaas E, Bakke PS, Gulsvik A, Johannessen A. Increased prevalence of chronic obstructive pulmonary disease in a general population. Respir Med. 2013 Jul;107(7):1037-45. 06.05.2014 13
Halvorsen T, Martinussen PE. The geography of chronic obstructive pulmonary disease: A population-based study of Norway. Soc Sci Med. 2014 People living in rural parts of the country are generally associated with less risk than people in urban settings, and in particular people living in communities with high levels of farm and fisheries employment.
Det er store avvik mellom geografisk distribusjon av røyking og ca 67 000 pasienter med KOLS i 2009. I kommuner med landbruk og fiskeri er det færre med KOLS, slik som på Vestlandet og ytre fjordstrøk. Det er koblet til frisk luft og primærnæringene der folk oppholder seg mye ute. Det er også større miljøforurensning i det indre av Østlandet enn på Vestlandet kommenterer forskerne.
Fukt og KOLS i ECRHS II og RHINE 50,1% anga å ha vært eksponert for fukt og 41,3% for mugg i ECRHS I eller II Kvinner i hus med fukt hadde økt fall i FEV1 med - 2,25 (-4,25 - -0.25) ml/år. ved synlig fukt på badet -7,43 (-13,11-1,74) ml/år. Ikke-røykende voksne som var utsatt for flere negative eksponeringer i barndommen (astma, foreldreastma, passiv røyking, hyppige luftveisinfeksjoner) hadde økt risiko for KOLS på nivå med storrøykere Konklusjon: Fukt og muggvekst i boliger er hyppig og er risikofaktor for lungefunksjonstap, særlig hos kvinner Kombinasjoner av uheldig eksponering i barndommen øker risko for KOLS i voksen alder hos ikke-røykere på linje med storrøykere. Referanser: Norbäck et al. ECRHS II. Thorax. 2011 May;66(5):396-401 og Occup Environ Med. 2013; 70:325-31. Svanes et al Thorax 2010; 65: 14-20, Se også: Viegi et al. Int J Tuberc Lung Dis 2004; 8: 1401-1415, Ekici et al Respiration. 2008; 75:55-9, WHO 2011 http://www.who.int/hia/green_economy/en/index.html og Gunnbjörnsdottir et al. Thorax 2006; 61: 221 225.
Intervensjonsstudier ( gullstandarden ) Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og oppvarming. Resultater: Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk, Mindre hjerte- og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Samfunnsmessig lønnsomhet Savilahti. Archives of Environmental Health 2000;55:405 10 Kercsmar. Environ Health Perspect 2006114:1574 158 Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: 793-97 Burr Thorax 2007;62:766 71. Barton et al. J Epid Com Health 2007;61:771 777 Howden-Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: 99-110 Howden-Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63:271-7. Free et al. J Epid Com Health 2010;64:379-86 Reviews: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681-S692, Sauni et al. Cochrane Database Syst Rev. 2011 Sep 7;9 Thomson et al Cochrane Database Syst Rev. 2013 Foto: Kai Gustavsen
Effekter av bygningsfukt Assosiert med økt sykelighet av astma, dyspne, wheeze, hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt, KOLS, allergisk rinitt, eksem og øvre luftveissymptomer både hos allergikere og ikke-allergikere (Norbäck 2011, 2013, Mendell 2011, WHO 2011). I ECRHS var tilskrivbar risiko i populasjonen for nyoppstått astma 3 10% for rapportert og 3 14% for observert fukt/mugg (Norbäck et al 2013). Utbedring reduserer sykelighet og bedrer mental helse (Thomson 2009, Howden-Chapman 2011, WHO 2011). Årsaksmekanismene er ukjent. Markører for mikrobiologi kan ikke brukes til å friskmelde bygg med fuktproblemer, men det er indikasjoner på dose/responssammenhenger med omfang av skade (Williamson 1997, Reponen 2011, Vesper 2011). Byggfukt bør nå anses som et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema assosiert med helserisiko. OR for allergisk og ikke-allergiske luftveissykdommer ligger på ca 1,5 og ser ut til å ha sunket med økende evne til å avdekke fuktskader i studiene. En D/R- eller fortynningseffekt? Se også: Fukt i bygninger hva koster det? Allergi i praksis 2012: http://www.naaf.no/no/naafs-blader/fagbladet_allergi_i_praksis/allergi-i-praksis-4-- 2012/Fukt-i-bygninger--hva-koster-det/
Forebyggbar sykdom av å fjerne byggfukt i norske boliger Begrensede norske data gir ikke grunnlag for å fravike internasjonale funn. Gitt at fukt av betydning forekommer i 50% av norske boliger og gir 50% økt risiko for allergiske og ikkeallergiske luftveissykdom, inkludert astma, bronkitt, KOLS og luftveisinfeksjoner. Det kan gi et nasjonalt forebyggende potensial på 20% dersom forholdene var utbedret. USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21 % av astmatilfellene i USA (Fisk 2007, Mudarri & Fisk 2007). Effekter av fukt i andre bygg kommer i tillegg (skoler, barnehager, yrkesbygg). Hvordan håndtere det?
Inneklima, produktivitet, hodepine, trøtthet og nedsatt konsentrasjonsevne Dårlig inneklima reduserer konsentrasjon og arbeidstakt (Wyon. Indoor Air 2004; 14: 92-101, Mendell & Heath. Indoor Air 2005; 15: 27-52, Wyon & Wargocki. ASHRAE Journal 2013; March: 46-48, 50, 52). Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. Feltstudier indikerer at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i realistiske eksperimenter med simuleringer i laboratorium. Det er lineær assosiasjon mellom andel besøkende som er misfornøyd med luftkvalitet (fra 20 til 70%) og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i rommet. Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid. Støy i åpne kontorer på 55 dba reduserer ytelsen ved kompliserte oppgaver. Dårlig akustikk i skolen reduserer læreres jobbtilfredshet og øker sterkt deres ønske om å skifte jobb (Kristiansen et al. Environment and Behavior 2011 og Journal of Environmental Psychology 2011;31(4):383-92) Negative effekter på ytelse var assosiert med negative effekter på symptomer som hodepine og konsentrasjonsevne. Hodepine kan være del av mekanismen for nedsatte ytelse (Wyon 2004). Hodepine er hyppig ved fuktskader i bygg og reduseres ved utbedring av skadene (Ebbehøj et al. Indoor Air. 2002;12:273-7, Sudakin et al. Am J Industrial Medicine 1998; 34: 183-190). Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon/luftkvalitet, termiske forhold, akustikk og tilgang på dagslys) reduserer læring, ytelse, produktivitet og øker fravær hos elever og studenter.
Seppänen et al 2005. Ventilation and performance in office work Review, konklusjon: Relative performance in relation to the reference values 6.5 l/s-person (upper) and 10 l/s-person (lower) vs. ventilation rate. The outlier data point is not included. Størst effekt ved økning fra 6,5 l/sperson. Norske ventilasjonskrav er 7-10 l/s-person samt tillegg for annen forurensning (ikke i boliger). Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005 DOI: 10.1111/j.1600-0668.2005.00394.x http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0668.2005.00394.x/full#f2 Nye og gamle boliger har vi / får vi nok luft? Helserådet 23-13, side 16-25 http://www.innemiljo.net/attachments/article/226/helseradet-23-13_inneklima.pdf
To tiltak for bedre produktivitet i skolen (Ito & Murakami 2010) Prestasjonen økte med 4 % ved å øke ventilasjonen fra 10 til 30 l/s per person 6,4% ved å øke ventilasjonen fra 10 til 60 l/s per person, men energiforbruket steg med 200% 26 % ved å senke temperaturen 1 grad fra 28 til 27 grader under sommerforhold. 43 % ved å senke temperaturen 2 grader fra 28 grader. Energiforbruket steg med 40 %. Prestasjonsevnen var sterkest avhengig av romluftstemperaturen. Lav temperatur på inhalert luft er spesielt viktig for opplevelse av frisk og god luft (Yang et al 2010).
David Wyon. Effekter av termisk klima i komfortområdet (før man begynner å svette - området mellom varmeog kulde-stress). Grafikk fra SINTEF 2002 etter hans figur fra 1986. Forenlig med senere forskning. Også innen vanlig akseptert termisk komfortområde, kan vi risikere en nedsatt ytelse på 5-15% for gjennomsnitts-personen for lesing, logisk tenking og aritmetiske oppgaver (Wyon D 1986).
Arbeid, skole, syke- og pleieinstitusjoner
Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Leira et al.tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9 Astma som blir forverret på arbeidsplassen Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av 2000-2003 i Midt-Norge. Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert astma. Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene. Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste.
Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9 Yrkesgruppe Kvinner (N = 226) Menn (N = 190) Totalt (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) - - 12 (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)
Yrkesrelatert astma Det er ikke bare i Norge det rapporteres mye yrkesrelatert astma i syke- og pleiesektoren, i undervisningssektoren og blant renholdere. Leira et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9 Reinisch et al. Am J Ind Med 2001; 39:72-83 Fletcher et al. J Occup Environ Med 2006;48:1203-11. Delclos et al. Am J Respir Crit Care Med. 2007;175: 667-75. Mazurek et al. Am J Ind Med. 2008; 51: 47-59. Tarlo et al. Chest 2008;134;1S-41S Cox-Ganser et al. Indoor Air. 2009; 19:280-90, Eng et al. Ann Occup Hyg. 2010;54:154-64, McHugh et al. Am J Ind Med 2010 May;53(5):463-75.
Dårlig inneklima på jobben 2009 Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder
SSB: Utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden Det er mest plager av inneklima i syke- og pleisektoren og i undervisning, spesielt i grunnskolen (SSB, LKU arbeidsmiljø 2000, 2003, 2006, og 2009). Noe bedring fra 2000. Nå er syke- og pleiesektoren verst.
Yrkesrelaterte luftveislidelser i ikkeindustrielt arbeidsmiljø ( inneklima ) Helse og omsorg. Dårlig vedlikehold (for lite ressurser avsatt nasjonalt), feil drift av klimainstallasjoner, for høye lufttemperaturer, rengjøringssprayer, desinfeksjon, naturgummilatex med mer Utdanning: Dårlig drift og vedlikehold, verst i kommunene (grunnskolen, barnehager), dårlig renhold Renholdsbransjen: kjemikalier, særlig bruk av sprayprodukter
Tilsynsprosjekt NP1131, 2009-10 og NP1152 2011-12, med partene, undervisnings- og helsemyndighetene i referansegruppen. Drift av bygg er viktig helsearbeid. Kommunalteknikk nr 4 2013, side 10-12. http://www.kommunalteknikk.no/kommunaltek nikk-nr-4-2013.5224844-76800.html Arbeidstilsynet 2013. Inneklima i norske skoler. Hovedfunn 2011-2012 http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=243215
Inneklimatilsyn gjennom 4 år 284 kommuner 160 143 140 120 Antall tilsyn hos kommunene (skoleeierne) 100 80 60 91 50 Antall tilsyn hos kommunene (skoleeierne) som førte til pålegg 40 20 0 2009 2010 2011-2012 33
143 kommuner 301 skoler 9 av 10 kommuner fikk pålegg
Dyrt å vedlikeholde? Det koster mer å ikke vedlikeholde. Riksrevisjonen rettet sterkt kritikk mot kommunenes forsømmelse av vedlikehold av skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005. I tillegg kommer kostnadene av konsekvensene for arbeidsmiljø, helse og læring. En kommunal eiendomssjef i 2003: Årskostnadene for billige bygg som ikke vedlikeholdes kan fort bli det tredobbelte av gode bygg som vedlikeholdes godt. Ikke uventet i følge professor Svein Bjørberg, NTNU og Multiconsult. KSrapporten (2008) viste et etterslep på 148 milliarder i kommunalt vedlikehold hvorav 60 milliarder må utbedres på kort sikt og hvor halvparten gjelder skolebygg.
Dårlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Konsekvenser for arbeidsmiljø: Mer fuktskader Dårlig renhold forurenset luft Sviktende temperaturkontroll, for varmt, for kaldt, trekk Dårlig ventilasjon Dårligere luft Konsekvenser for helse, produktivitet og læring
Syke- og pleiesektoren prioritere RHF-ene eller kommunene? Refser: Riksrevisor Jørgen Kosmo refser eiendomsdriften til de norske helseforetakene. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet 150911. Tore Bergsaker. Riksrevisjonen refser driften av norske sykehusbygg. Han viser til at sykehusbygg sliter med sopp, vannskader, dårlig tak og fuktighet. http://www.dagbladet.no/2011/09/15/nyheter/helsepolitikk/politikk/sykehus/helseforetakene/18142604/
RHFene og vedlikehold Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene ble overlevert Stortinget 15. september 2011. http://www.riksrevisjonen.no/rapporter/sider/eiendomsforvaltningenhf.aspx Det er dårlig samsvar mellom vedlikeholdsplanene og det reelle behovet. Rundt halvparten av den totale bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand. Tre av fire helseregioner mener at det har vært en negativ utvikling i teknisk tilstand for en betydelig del av bygningsmassen i perioden 2003 2010. Norske sykehus må pusses opp for 25 milliarder kroner
SSB- analyse for Arbeidstilsynet 011111: Utsatt for dårlig inneklima mesteparten av tiden RHF-ene ble etablert mellom 2000 og 2003. Prosent. 2000-2009. For næringsgruppen "helse- og sosial", fordelt på sektor: 70 60 50 40 30 20 10 Kommunal, fylkeskommunal Statlig Annen For yrkesgruppen sykepleie, fordelt på sektor: 90 0 2000 2003 2006 2009 For høye temperaturer i RHFene? SSB v/ Seniorrådgiver Elisabeth Rønning. 80 70 60 50 40 30 20 10 Kommunal, fylkeskommunal Statlig 0 2000 2003 2006 2009
SSB 4. juni 2013 Energibruk i tjenesteytende næringer, 2011, endelige tall http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/entjeneste/hvert-3-aar-endelige/2013-06-04
Landstinget i Värmland Förvaltar ca 415 000 m 2 egna lokaler, 7000 medarbetare, 620 vårdplatser. Fra 1997 samarbeid mellom teknisk drift, BHT og Yrkesmedicin i Örebro Peter Hultman Landstingsfastigheter
kwh/bra Det offentliga Sveriges lägsta nyckeltal avseende behov av köpt energi. 290 270 250 230 210 190 170 150 LTG m ; 213; 2010 S; 162 S LTG Peter Hultman Landstingsfastigheter
Skole- og undervisningssektoren 2010 Barn i barnehage 277 000 Grunnskoler 1.-10. trinn 614 000 Annen vg utd og Folkehøysk 193 000 Fagskoler 14 000 Høyere utdanning i alt 241 000 Samlet 1 339 000 Sysselsatt undervisning 208 000 Totalt 1 547 000 Se også Nygård & Sandbu. Hovedtall for utdanning. SSB. Utdanning 2011 http://www.ssb.no/emner/04/sa_utdanning/sa124/1_hovedtall.pdf
Sysselsatte 2010 (SSB) Syke-, pleie, omsorg Helsetjenester 192 465 Pleie og omsorg i institusjon 124 747 Helse, pleie, omsorg totalt 317 212 Spesialisthelsetjenesten (Somatiske sykehus, psykisk helsevern og rusbehandling). Nøkkeltall 2010: 97 777 årsverk 6,5 millioner oppholdsdøgn 6,9 millioner polikliniske konsultasjoner 94 milliarder i kostnader
Hvor stort produksjonstap? Produksjonstapet har størst økonomisk betydning, men det er vanskelig å fastsette, påvirkes av mye annet enn temperatur og luftkvalitet, kvalifisert gjetning. Skole- og undervisning, tapte årsverk av barn, elever, studenter og ansatte ved: 1 % produksjonstap 15 500 årsverk 5 % produksjonstap 77 500 årsverk Helse, pleie og omsorg totalt 1 % produksjonstap 3 200 årsverk 5 % produksjonstap 16 000 årsverk Spesialisthelsetjenesten 5 % produksjonstap 4 900 årsverk 10 % produksjonstap 9 800 årsverk
Arbeidervern nr 5-2013. Side 18-19
Forebyggende potensial i Norge? Svanes et al 2013 Arhus Reykjavik Bergen Goteborg Umea Uppsala Tartu Combined.5 1 2 3 4 OR cleaner and symptoms Time worked as cleaner N= Never 11081 % 1 year 676 %/OR 1-4 years 560 %/OR 4 years 766 %/OR Wheeze last 12 months 18,0 20,3/1,2(1,0-1,5) 25,3/1,6(1,3-2,2) 30,0/1,8(1,5-2,2) Asthma symptoms** 13,0 14,8/1.2(0,9-1,5) 20,6/1,7(1,4-2,2) 26,2/2,2(1,8-2,7) Ever asthma 10,8 12,3/1,0(0,8-1,3) 16,6/1,6(1,2-2,0) 17,8/1,7(1,4-2,1) «Healthy Worker Effect»? Current asthma medication 7,1 6,3/0,8(0,6-1,2) 11,1/1,7(1,3-2,2) 12,7/1,7(1,3-2,2) Doctor s diagnosed COPD 2,4 3,2/1,4(0,9-2,3) 5,1/1,8(1,2-2,9) 5,9/1,8(1,2-2,6) OR i Bergen og Uppsala er høyere enn i Norden, mulig 1,5-2,0 for astma og KOLS for anslagsvis 50 000 renholdere. Antall/eksponering i allmenbefolkningen er ukjent. Bruk av astmamedisiner har økt fra 7,1% hos de som aldri har vært renholder til 12,7 av de som har arbeidet fire år og mer. Det virkelige tallet er høyere siden en del har sluttet på grunn av astma/kols («Healthy Worker Effect»). 5% færre kunne hatt behov for astmamedisin blant de 50 000 dersom de ikke hadde vært eksponert, det vil si 2500 personer. 3 % færre tilfeller av legediagnostisert KOLS hos renholdere, dvs ca 1500 personer.
Arbeidervern nr 1, 2012: s 18-19.
Arbeidervern nr 5 2012: s 18-19
Arbeidervern 2014, nr 1, side 18-19
2013 Kontinuerlig forfall i ti år med unntak av St Olav og Ahus som er nye. Etterslep på 70 milliarder kroner Hvordan kan sykehusene bli bedre? 1. Holde bygningene i orden prioritere Vedlikehold/FDVU 2. Drive klimainstallasjonene riktig for god helse 3. Renhold som gir godt innemiljø og reduserer risiko for sykehusinfeksjoner. Så langt som mulig: 1. Overgang til tørre metoder 2. Mindre skadelig kjemi 3. Fase ut bruk av midler i sprayform 4. Tilstrekkelig håndvask, men ikke for mye håndvask, samarbeid med sykehushygiene. Se: Investeringer i spesialisthelsetjenesten. Den norske legeforening 2013. http://legeforeningen.no/pagefiles/146750/investeringer%20i%20spesialisthelsetjenesten.pdf