Tankene bak et intelligent bygg. Automasjon i Tromsø kommune sine bygg før og nå Svein Karoliussen Utbyggingstrådgiver Eiendom - Tromsø kommune 1
INNHOLD Et kort tilbakeblikk på kommunen sin ENØK - historie Tidlig utbygging av SD-anlegg Frigjøringa fra proprietære anlegg Utbygging av SD-anlegg og satsing på toppsystem Dagens situasjon 2
EIK-prosjektet energiøkonomisering i kommuner 1982-1986/87 Energiregistrering i 44 yrkesbygg 5 utvalgte bygg - 1982-1984: - 1,75 mill kr Fram til 1990: Totalt spart energi ca. 20 % for disse byggene Dette arbeidet med ENØK tar jeg med fordi vi ser SDanlegg som et hovedelement i arbeidet med å holde energiforbruket lavest mulig og samtidig ha et godt inneklima 3
De første SD-anleggene blei installert allerede på slutten av 80 tallet. Utbygging av SD-anlegg var fra vår side en videreføring av EIK-prosjektet Uten SD-anlegg var det ikke mulig å kunne ha oversikt og kontroll med energiforbruket i 300.000 m2 bygg I forbindelse med opprusting av ventilasjonsanlegg ble det utover 90-tallet stadig installert flere SD-anlegg i kommunale bygg - I disse årene var automasjon først og fremst retta mot ventilasjonsanlegg 4
Utbygging av SD-anlegg på 90-tallet - ingen helhetlig strategi Nye bygg nye SD-anlegg Flere nye SD-anlegg, men egentlig ingen helhetlig strategi for utbygginga Resultatet totalt sett: ressursutnyttinga var alt for dårlig (lite igjen for investeringene) Hvilke løsninger på dette kunne vi finne? Toppsystem for flere typer anlegg hadde vi ikke hørt om Kunne vi begrense installasjonene til ett eller to typer anlegg? 5
Ny statlig satsing på enøk Statlig satsing på ENØK på slutten av 90-tallet gjennom NVE sin byggoperatør Det nye opplegget satsa mye på støtte til nettverksbygging gjennom såkalte ENØK-nettverk flere store byggeiere i et nettverk Dette førte til: Større fokus på energibruk Økt kompetanse i kommunen Redusert energiforbruk i de byggene som var med i nettverk Politisk vedtak i forhold til energibruk 6
Kommunalt vedtak 26.07.99 1. Energiforbruket i kommunens bygninger skal være lik medium, eller bedre enn medium i Norsk Standard (NS 3032) om energibruk i bygninger. 2. Arbeide for økt handlingskompetanse med sikte på effektiv- og miljømessig energibruk, og tenke helhet og kvalitet ved at enøk ses på som en naturlig del av bygg- og eiendomsforvaltningen. 3. Alle nybygg og større ombygginger skal planlegges ut fra at årskostnader skal være styrende for valg av løsninger. Bruken av energi i yrkesbygg skal være fleksibel, og effektivt kunne tilpasses det som til enhver tid er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Med dette som grunnlag fikk vi etter hvert ei kommunal enøk-bevilgning på mange mill kr til bl.a. SD-utbygging 7
SD-utbygging med satsing på hovedsentral Ved hjelp av dyktige konsulenter gikk vi i gang med å utrede alternative utbyggingsstrategier for SD Vi jobba mer enn et år med: Datainnsamling (befaringer i alle aktuelle bygg) Mål og strategier Alternativer Utforming av kravspesifikasjon Prioriteringer Framdriftsplan Utforming av anbud Innhenting av tilbud blei gjennomført i sommeren 2000 8
Det må settes krav til SD-anlegg Før vi kom så langt som å sette krav, blei det dessverre oppført et par bygg på midten av 90-tallet uten krav til SD-anleggene. Vi lærte at dersom vi ikke satte krav til SD-anlegg og undersentraler, kunne vi like gjerne la være å installere noe i det hele tatt Vi fikk en bevisstgjøring på at vi ikke kunne overlate avgjørelser om funksjon på SD-anlegg og tekniske anlegg, til de prosjekterende Dette var bl.a. bakgrunnen for vår utarbeiding av kravspesifikasjon for automasjon, som er en del av kommunens byggeprogram for bygning 9
Krav til automatiseringsanlegg i anbudet Noe av kravene til SD-anlegg: Byggforvaltninga har som målsetting å oppnå en innsparing av energikostnadene i kommunale bygg Dette skal oppnås ved at energioppfølgingssystemer innføres i alle ledd. Av den grunn skal: Viktige måledata som bl.a. energiregistrering (forbruk og makseffekt) og vannforbruk fra samtlige bygg skal samles inn til den framtidige hovedsentralen Effektbegrensning skal tilrettelegges All styring og overvåking av de ulike prosesser (lys, varme, ventilasjon, etc.) skal i sin helhet utføres i SD-leverandørens undersentral (styreenhet) 10
SD-utbygging med satsing på en hovedsentral I den første fasen i SD-utbygginga hadde vi 11 bygg med i prosjektet Arbeidet på de enkelte bygg kunne omfatte: styring av både ventilasjon, varme og lys, avhengig av kostnadene og mulighetene på de enkelte bygg Seinere kom det med 11 andre bygg som nå kan styres fra hovedsentralen I tillegg har det kommet til 5-6 nye bygg som er oppført de siste årene og som vi har direkte styring med 11
Vi har et toppsystem Spider XS Bygginterne SD-anlegg der det er behov Kommunikasjon mot toppsystemet skal skje ved bruk av OPC-server Det er full konkurranse på levering av undersentraler All data fra US-er på byggene overføres til hovedsentralen I dag er vi vel kommet til det punkt at vi burde ha ansatt enda en SD-operatør på hovedsentralen for bedre å kunne følge opp byggene 12
13
Alle bygg >500 m2 skal i utgangspunktet planlegges med vannbåren varme Bruk av varmepumpe og gass skal utredes i forhold til årskostnader Varme og ventilasjon styres ved bruk av detektorer for CO2, bevegelse, temp Lysstyring ved bruk av detektorer, tid, dagslys Adgangskontroll Kontroll med dører samt vinduer som kan nås utenfra og kan åpnes 14