Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: 06.02.2013 Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/48 Referatsaker 2/13 13/31 SØKNAD OM STØTTE TIL BYGGING AV LYSLØYPE 3/13 10/301 FORVALTNINGSPLAN LITLVATNET NATURRESERVAT 4/13 12/41 RAPPORT - FINANSPLASSERING 2012 5/13 12/522 REGIONERÅDET - OPPNEVNING AV REPRESENTANT FOR OPPOSISJONEN 6/13 12/595 TRANSPORTPLAN FOR SØR-TRØNDELAG 2014-2023 7/13 12/733 INNLØSING AV FESTEKONTRAKT(ER) FOR GNR. 89 BNR. 54 8/13 12/206 STØY FRA BEDRIFT Lensvik, 30.01.13 EVENTUELT Oddvar Indergård ordfører
Sak 1/13 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/48 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/13 Kommunestyret 06.02.2013 Innstilling: Referatsakene gjennomgått. Side 2 av 20
Sak 2/13 SØKNAD OM STØTTE TIL BYGGING AV LYSLØYPE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 223 D11 Arkivsaksnr.: 13/31 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/13 Kommunestyret 06.02.2013 Innstilling: Realitetsbehandling av saken utsettes til Sør-Trøndelag fylkeskommune (Fylkesutvalget) har behandlet saken om fordeling av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene 2013. Vedlegg: Søknad datert 17/1-2013 fra Lensvik I.L. Saksopplysninger: Lensvik I.L. søker i brev 17/1-2013 om slik støtte til bygging av lysløype i Øyangen: - Gave (tilskudd fra kommunen) på kr 200.000 - Kommunal forskottering av spillemidler og mva-refusjon kr 828.770,-. Det opplyses i søknaden at behovet for forskottering vil kunne reduseres dersom laget mottar andre gaver, og eller sponsormidler. Løypa er planlagt med start ved Røde Kors hytta, og går i en 2,5 km sløyfe i retning mot Bjørnstad (Fjerdingen), før den returnerer til utgangspunktet. Det påpekes i søknaden at høydeprofilkravene fra skiforbundet er tilfredsstilt, og at anlegget dermed er kvalifisert til tippemidler fra staten. Løypetraseen er 8 m bred med evt grøfter i sidekant. Kostnadsoverslaget er på kr 1.777.028,- ekskl. mva. Mva er beregnet til kr 188.972,- slik at totalkostnadene beløper seg til kr 1.966.000,-. Investeringsutgiftene forutsettes finansiert slik: Spillemidler kr 656.000,- Kommunalt tilskudd kr 200.000,- Private tilskudd kr 310.000,- Gaver/rabatter kr 180.000,- Dugnad kr 620.000,- kr 1.966.000,- Det skal bemerkes at mva-refusjon ikke er direkte angitt i finansieringsplanen, - det antas her at Gaver/rabatter er mva-refusjon. Idrettslaget har innen fristen 15/1-13 søkt om spillemidler. Framdriftsplanen viser videre at tiltaket byggemeldes og at byggekomite etableres i løpet av vinter/vår. Anleggsperiode er planlagt i perioden juni-oktober, og ferdigstillelse ved årsskiftet 2013-14. Side 3 av 20
Sak 2/13 Det vises for øvrig til søknaden fra idrettslaget. Vilkårene knyttet til tilskuddsordningen med spillemidler er gitt i Kulturdepartementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Vurdering: Idrettslagets argumentasjon for utbygging av lysløype er solid, og selvsagt lett å slutte seg til. Ei lysløype vil gi et utvidet og bedre skitilbud, og vil innebære økt fysisk aktivitet som helsemessig er positivt. Som idrettslaget sier i søknaden er lysløypeprosjektet en stor økonomisk utfordring. Laget er avhengig av mange gode hjelpere for at utbyggingen skal kunne realiseres. Lensvik I.L. har søkt kommunen om direkte tilskudd, og i tillegg om forskottering av spillemidler og mva-kompensasjon. Spillemiddelbidraget er vesentlig i finansieringsplanen. I 2012 var ca 41 mill. kr i spillemidler til fordeling til 189 søknader fra 21 kommuner i Sør- Trøndelag. Samlet godkjent søknadssum var 172,8 mill. kr, og samlet godkjent anleggskostnader på vel 1,1 mrd. kr. Tildelte spillemidler utgjorde 23,7 % av søknadssummen. Tildeling av spillemidler er avhengig av søknadsmassen i fylket og fylkets andel av den statlige potten. Det opplyses fra fylkeskommunalt hold at ventetiden på å få innvilget søknad er på om lag 3,5 år, og at noen anlegg må vente i både 4 og 5 år. Det antydes håp om at tippenøkkelen endres fram mot 2015, - noe som i så fall vil innebære større pott til fordeling. Hovedutvalg for oppvekst og levekår behandlet i sak 28/12 den 12.12.12 Spillemidler til idrettsanlegg, og gjorde slikt prioriteringsvedtak: 1. Lysheim skole ballbinge 2. Lensvik IL Skiavdelingen lysløype Øyangen 3. Agdenes kommune kunstgress/ sentralidrettsanlegg Spillemidler i 2013 til de tre prosjektene er omsøkt Fylkeskommunen. Kommunen har gjennom budsjettbehandlingen for 2013 (k-sak 88/12 den 19.12.12) forskottert spillemidler med kr 200.000,- i finansiering av ballbinge ved Lysheim skole. I samme sak ble renovering av Sentralidrettsanlegget/ny kunstgressbane tatt inn i økonomiplanen i 2014 med 10 mill. kr, - med forutsetning om 2,9 mill. kr i spillemidler som andel i finansieringen. Gjennomsnittlig ventetid for tildeling av spillemidler er ca 4 år. Gjennom kommunestyrets vedtak om renovering av Sentralidrettsanlegget/ny kunstgressbane i 2014 ligger dermed en indirekte forutsetning om forskottering av spillemidler. Spillemidler utgjør samlet nærmere 4 mill. kr i finansieringen av de tre aktuelle prosjektene, og forskottering av spillemidlene er nødvendig for realisering/utbygging som planlagt. Kommunens økonomiske utfordring ligger selvsagt i at gjennom forskottering bindes betydelige økonomiske midler opp i inntil 4 år, og i tillegg må beregnes et rentetap på i størrelsesorden kr 480.000,- (forutsatt 3 i renteprosent). De økonomiske virkningene ved Side 4 av 20
Sak 2/13 forskottering av spillemidler i disse investeringsprosjektene tilsier vurdering og evt. prioritering i budsjett- og økonomiplansammenheng. Det innstilles på å avvente med å realitetsbehandle idrettslagets søknad om støtte/forskottering, til etter at Fylkesutvalget har behandlet saken om fordeling av årets spillemidler. Det vil da være avklart (medio juni) hvorvidt søknadene om spillemidler til prosjekt i Agdenes er godkjent og prioritert i 2013. Side 5 av 20
Sak 3/13 FORVALTNINGSPLAN LITLVATNET NATURRESERVAT Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 10/301 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/13 Kommunestyret 06.02.2013 Innstilling: Planens faktaopplysninger om landbruk bør oppdateres. Fokus for foreslåtte tiltak i planperioden bør konsentreres til området rundt Litlvatnet. For øvrig har kommunestyret har ingen merknader til forvaltnings-/tiltaksplanen. Vedlegg: Høringsutkast, Forvaltningsplan for Litlvatnet naturreservat, datert 30.11.2012 Saksopplysninger: Verneforskriften for Litlvatnet naturreservat, fastsatt ved kongelig resolusjon i desember 1983 pkt. VII, hjemler en skjøtselsplan. Etter en ufullstendig planprosess rundt midten av 1990-tallet, startet arbeidet med slik skjøtsels-/forvaltningsplan for Litlvatnet opp på nytt i juni 2010. Det foreligger nå et planforslag utarbeidet av fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Forslaget er sendt på høring, med frist 1. februar 2013 for evt. merknader (kommunen har dog fått noen dagers fristutsettelse). Fylkesmannen inviterte de berørte til et åpent møte den 9. januar 2013, der planforslaget ble gjennomgått. Det var beskjedent oppmøte fra grunneiersiden, men de som møtte var aktive og hadde innspill til planforslaget. Det var størst debatt rundt hva som ligger i målet om at naturreservatet skal være i samme tilstand som det var ved vernetidspunktet. Forvaltningsplanen skal være et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal samtidig - sikre en forutsigbar og enhetlig forvaltning av verneområdet - gi konkrete retningslinjer om bruk, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging Hovedmålet med forvaltningen av reservatet er å opprettholde verneformålet, som er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Siden vernet i 1983 har det vært en betydelig gjengroing samt næringstilførsel til vatnet. Målet er å tilbakeføre verneområdet til slik det var ved vernetidspunktet. I planen er det for hver naturkvalitet definert bevaringsmål. Fylkesmannen legger opp til at forvaltningsplanen skal ha en varighet på 10 år, og før utløpet av perioden skal arbeidet med planrevisjon være igangsatt. Det er også utarbeidet en tiltaksplan for perioden 2013 2018, der totalt 11 tiltak er gitt prioritering i 3 klasser. Tiltakene som er høyest prioritert og ønskes gjennomført tidlig i planperioden er: Side 6 av 20
Sak 3/13 - Testing av vannkvalitet (sammenligning av vannprøver) - Kartlegge insektfauna og bunndyr - Skaffe oversikt over sanitært avløpssystem i området - Sette opp flere informasjonstavler - Etablering av kunstig øy (som hekkeplass) Agdenes kommune har en rolle bl.a. som forurensningsmyndighet og plan- og bygningsmyndighet. Likevel er det fylkesmannen / SNO som hovedsak har forvaltningsoppgaver iht. forslaget til forvaltningsplan/tiltaksplan. Tiltaksplanen forutsetter dog et samarbeid mellom fylkesmann og kommune om registrering av sanitære avløp til området. For øvrig vises det til vedlagt plandokument. Vurdering: Landbruksdrifta i Vassbygda har endret seg svært mye fra 1983 fram til i dag. Det har vært en nedgang i antall aktive bruk. For tida er det bare 3 aktive melkebruk rundt Litlvatnet og 3 rundt Storvatnet, mot henholdsvis 13/7 i 1983. Annet husdyrhold er redusert tilsvarende, men arealene med dyrkajord er likevel holdt i hevd. Faktaopplysningene om landbruksdrifta i planen er derfor noe unøyaktige, og bør oppdateres. Parallelt med foreliggende plan er kommunen engasjert i prosesser i tilknytning til EUs Vanndirektiv, der vannkvalitet er et svært sentralt spørsmål. Overvåkning og måling av næringsinnhold i vannet sammenfaller med foreslått tiltaksplan. I kommunens Hovedplan for avløp og miljø (2009-2015) beskrives fjerning eller utbedring av avløpsløsninger der utslippsledning ligger åpent i dagen, som et tiltak som skal gjennomføres i løpet av planperioden. Dette tiltaket sammenfaller med forvaltningsplanen. Kommunen har gjennomført kloakkering av større tettsteder og det er ikke planlagt noen større investeringer i planperioden. Det gjelder ikke noen strengere bestemmelser for Litlvatnet mht. utslipp. Forurensningsloven legger til grunn at det er den som eier utslippet som må ta initiativ til og bekoste utbedringer for å oppnå et forskriftsmessig avløp. Ettersom planperioden er 10 år vurderer kommunen det slik at innsatsen mht. registrering av avløp mv. bør konsentreres til Litlvatnet, og at det tilrås å holde Storvatnet utenfor i første omgang. Dels begrunnes dette standpunktet med at vannkvaliteten er dårligere i Litlvatnet enn i Storvatnet, og dels med at konsentrert innsats i et mindre område har større potensiale for å gi konkrete resultater. Side 7 av 20
Sak 4/13 RAPPORT - FINANSPLASSERING 2012 Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 12/41 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/13 Kommunestyret 06.02.2013 Innstilling: Kommunestyret tar rapporten til orientering. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte den 14.mars nytt reglement for finansforvaltningen. Rådmannen har med bakgrunn i vedtaket fulgt opp de nye kravene til plasseringer, og delt porteføljene opp i egne konti for plassering av henholdsvis kortsiktig og langsiktig kapital. Sammenligning med utgangspunkt i status ved inngangen av året er derfor vanskelig med de store endringene som er gjort. Rapporten for 2012 kan derfor virke lite oversiktlig. Ledig likviditet. Ledig likviditet er i sin helhet plassert i pengemarkedsfond, og bokført verdi pr 31.12.12 er kr. 38.763.000. 20 mill. kr. ble plassert i fondene den 10.juni 2012, fordelt med like beløp på fondene. 31.12.2011 30.04.2012 31.08.2012 31.12.2012 Tusen % Tusen % Tusen % Tusen % NOK NOK NOK NOK KLP Pengemarked 0 9.245 51,2 % 19.427 50,6 % 19.609 50,6 % Nordea Likviditet 20 0 8.810 48,8 % 18.978 49,4 % 19.154 49,4 % Samlet kortsiktig likviditet 0 100 % 18.055 100 % 38.405 100 % 38.763 100 % Avkastning siden 31.12.2011 (Kr. 78.000)* 1,4 % 2,3 % Avkastning benchmark (ST1X) 0,25 0,7 % 1,1 % Bekreftelse på at alle plasseringer er gjort med 20 % BIS vekt Begge fond oppfyller krav Bekreftelse på enkelteksponering 2 Begge fond % av forvaltningskapital oppfyller krav Bekreftelse på fondseksponering 5 Begge fond % av forvaltningskapital oppfyller krav Bekreftelse på enkeltpapir 12 Begge fond måneders løpetid oppfyller krav Største tidsinnskudd -- (Avkastning i kr.= 708.000) Rentene har vært lave over lang tid, og det er forventet at dette vil fortsette også på sikt. Pengemarkedsfond har gitt og gir fortsatt bedre avkastning enn bank selv om det for tiden er snakk om små marginer. En spredning av plasseringer reduserer risiko for tap. Langsiktig kapital. Side 8 av 20
Sak 4/13 Langsiktig kapital er plassert i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond i henhold til rammer og krav til sikkerhet stilt i reglementet. Aksjemarkedet er fortsatt preget av uro og usikkerhet, selv om det er små tegn til bedring. Det forventes at usikkerheten vil vare ved, og sammenholdt med lave renter er det lite som tyder på at vi for en avkastning som tar av i nærmeste framtid. Aksjefond 31.12.2011 Kjøp/salg Avkastning 31.12.2012 Andel KLP Aksjenorge 1.554-323 213 1.444 3,5 % Nordea Norge Plus 0 1.146 5 1.151 2,6 % SUM Norske aksjefond 1.554 823 218 2.595 6,1 % KLP Aksjeglobal Indeks III 5.016-2.123 723 3.616 8,4 % KLP Aksjenorden 1.003-1.133 130 0 0 % Nordea 1 Global Stable Equity Fund 3.627-3.739 112 0 0 % Nordea Stabile Aksjer Global 0 2.604 96 2.700 6,7 % Nordea 1 Stable Emerging Markets Equity 0 875 32 907 2,1 % SUM aksjefond 11.200-2.693 1.311 9.818 17,2 % Obligasjonsfond KLP Pensjon 3.387 0 190 3.577 8,7 % Nordea Obligasjon II 0 3.433 245 3.678 8,9 % SUM Obligasjonsfond 3.387 3.433 435 7.255 17,6 % Pengemarkedsfond KLP Pengemarked 17.092-5.598 369 11.863 29,0 % Nordea Likviditet Pensjon 24.630-13.091 887 12.426 30,1 % SUM Pengemarkedsfond 41.722-18.689 1.256 24.289 59,1 % SUM Langsiktig forvaltning 56.309-17.949 3.002 41.362 100,0 % Den siste tiden har utviklingen i finansmarkedene vært positiv som følge av forventninger om ytterligere tiltak fra myndighetene og sentralbankene. Samtidig pågår eurokrisen for fullt, og de globale økonomiske vekstutsiktene har svekket seg, samt at inntjeningsutsiktene for selskapene ser svakere ut. Vårt hovedscenario er at den globale økonomiske veksten holder seg på et moderat nivå, og at eurokrisen gradvis avtar i styrke. Vi venter moderat avkastning for aksjer og selskapsobligasjoner, men på kort sikt kan det bli store svingninger. Situasjonen er definitivt ikke helsvart. Selskapene er finansielt solide og tjener mye penger i dagens situasjon. Innlån. Det er ikke tatt opp nye lån etter nyttår. I det alt vesentlige (86 %) ligger lånene med flytende rente, noe som har vist seg å være lønnsomt den siste tiden. Sammendrag låneportefølje Lånebeløp Restgjeld Sammensetning (%) Snittkredittid (år) Snittrentebinding (år) Snittrent e Side 9 av 20
Sak 4/13 Flytende rente 54 240 529 38 835 600 86 23,31 0,17 2,81 % Fast rente 6 940 000 6 766 500 14 40,02 9,33 4,11 % TOTALT 61 180 529 45 602 100 100 23,94 1,48 2,99 % Side 10 av 20
Sak 5/13 REGIONERÅDET - OPPNEVNING AV REPRESENTANT FOR OPPOSISJONEN Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/522 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/13 Kommunestyret 06.02.2013 Innstilling: Som representant fra opposisjonen oppnevnes.. Vedlegg: Vedtekter for Orkdalsregionen (ikke trykket). Saksopplysninger: Agdenes kommunestyre behandlet i sak 63/12 den 05.09.12 Vedtekter for Orkdalsregionen, og gjorde slikt vedtak: Agdenes kommune ønsker å være tilsluttet regionsamarbeidet i Orkdalsregionen og godkjenner de framlagte vedtektene, som skal gjelde fra 01.01.2013. Vedtektenes 4: 4. Styringsorganene Regionrådet er Orkdalsregionens øverste styringsorgan. Ordføreren og en representant for opposisjonen oppnevnes av deltakerkommunene for valgperioden og deltar sammen med rådmannen som medlemmer i regionrådet. Ordføreren utøver kommunens stemmerett i regionrådet. Representanten for opposisjonen deltar med møte- og talerett, og det samme gjelder rådmannen. Ordførerne utgjør styret for samarbeidet i henhold til kommunelovens 27. Regionrådet velger blant ordførerne et arbeidsutvalg for to år om gangen, bestående av leder, nestleder og inntil to øvrige ordførere. Lederen i Rådmannskollegiet har møte- og talerett i arbeidsutvalget. Møte- og talerett i regionrådet har også fylkesmannen, fylkesordføreren og fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag eller noen disse lar seg representere ved. Vurdering: I de nye vedtektene, som nå er vedtatt av alle ti kommunestyrer og signert av ordførerne, framgår i 4 at hver kommune skal oppnevne en representant fra opposisjonen til å sitte i regionrådet. (Neste møte i regionrådet holdes etter møteplanen fredag 15. februar i Hemne). Side 11 av 20
Sak 6/13 TRANSPORTPLAN FOR SØR-TRØNDELAG 2014-2023 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: N10 &30 Arkivsaksnr.: 12/595 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/13 Kommunestyret 06.02.2013 Innstilling: Agdenes kommune har følgende prioriteringer for planarbeidet: 1. I forbindelse med utbygging av kampflybasen på Ørlandet, må det foretas en opprusting av Fv 710 fra Lensvik sentrum til Gjølme/kryss E39. Veglegemet er i stor grad for dårlig, og veien generelt for smal. Mange flaskehalser. 2. Hurtigbåtforbindelsen må minst opprettholdes på dagens nivå. Agdenes kommune har opparbeidet et funksjonelt trafikknutepunkt ved kaia i Lensvik. I 2013 er det satt av midler til å bygge en ny, moderne hurtigbåtkai, som vil minimalisere anløpstiden for hurtigbåtene. Sjøverts transport er svært viktig for Agdenes, og «pendlerbåten» er av stor betydning for arbeidstakere og studenter. 3. Fylkesvegene må generelt opprustes. Som førsteprioritet har vi Fv 172 Meland Sterten til kommuneveg 18, med forsterkning og fast dekke. 4. Rekkverk på Hegg bru. 5. Ensidig busslomme i Grønningen. 6. Gang- og sykkelveg Fv 277 fra Lysheim skole til Coop Orkla Mølnbukt 7. Fergesamband Leksa Værnes og Valset Brekstad. Vi slutter oss til felles uttalelse fra Agdenes, Ørland og Bjugn kommuner. 8. Regional samferdsel. Vi slutter oss til uttalelsen fra Regionrådet i Orkdalsregionen. I tillegg vises til det som er sagt under vurderinger. Vedlegg: Transportplan for Sør-Trøndelag 2014 2023, høringsdokument. Saksopplysninger: Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) har bedt om innspill på overnevnte / vedlagte høringsdokument. Det presiseres at det ikke er en plan, men første ledd i en planprosess. Det skal skaffe oversikt over konkrete behov bl.a. sett fra kommunenes ståsted, men også næringslivets, offentlige etaters og andre høringsparters behov. Dokumentet er ikke politisk behandlet i fylkeskommunen. Utfordringen beskrives som gapet mellom målene og dagens nivå innenfor transportsektoren. STFKs overordnede målsetting er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker regionens behov for transport og fremmer regional utvikling. Utfordringene er deretter inndelt og beskrevet nærmere. Side 12 av 20
Sak 6/13 STFK ønsker høringsinnspill på helt konkrete spørsmål under følgende hovedtema: 1. Fylkesveg a. Veger/ parseller der næringsliv m.fl. ser behov for høyere tillatt akseltrykk b. Strekninger der vegdekket periodisk blir dårlig (f.eks. telehiv om våren) c. Veger der vegbredde oppleves som for smal ut fra funksjon / trafikkbilde d. Steder som oppfattes som alvorlige flaskehalser (fremkommelighet) e. Manglende omkjøringsmuligheter f. Steder der rekkverk burde vært satt opp g. Steder / parseller med alvorlig dårlig sikt (sikkerhet) h. Alvorlige skiltmangler (sikkerhet) i. Potensielt utsatte strekninger (nedbør, ras flom, skred) j. Sikkerhetsutfordringer på bru evt. flaskehalsproblematikk k. Sikkerhetsutfordringer på tunell 2. Fylkesveg/kollektiv a. Kollektivtraseer sikkerhet b. Holdeplasser c. Behov knyttet til eksisterende Park & Ride-anlegg d. Behov for nye Park & Ride-anlegg e. Kommentarer og innspill til sentrumsterminalene f. Innspill til fergetilbud Garten-Storfosna g. Innspill til fergetilbud Leksa Værnes h. Innspill til fergetilbud Dypfest-Tarva i. Innspill til fergetilbud Brekstad-Valset j. Innspill til fergetilbud Flakk-Rørvik k. Fergekaier l. Sykkelveg og gangveg (eksisterende og nye) 3. Kollektiv a. Busstilbud Trondheim b. Trikktilbud Trondheim c. Rutetilbudet buss fra omegnskommuner i pendleravstand fra Trondheim d. Øvrige bussruter e. Hurtigbåt Frøya-Øyrekka f. Bygderuta i Osen g. Hurtigbåt Trondheim-Vanvikan h. Hurtigbåt Trondheim-Brekstad-Kristiansund i. Skoleskyss/Lokalt busstilbud j. Bestillertransport (Maxitaxi), jfr. også syketransport for Helse-Midt k. TT-transport 4. Andre aktører a. Fly/Flyplasser (Ørland som regional flyplass økte avganger Oslo) b. Tog og jernbane (elektrifisering Trønderbanen, Meråkerbanen, felles billettsystem, samordning av rutetilbudet) c. Havn d. Godsterminal e. Riksveger (E6 Sør) Side 13 av 20
Sak 6/13 Dokumentet beskriver også prosjekter i FVP 12-15 og Miljøpakken 1 og 2, med status pr. desember 2012. Prosjekter i FVP 12-15 som berører Agdenes er: Tiltak på Fv 710 (Fosenvegene Ei tim te byn) under arbeid Fast dekke på Fv 277 (Hegg - Hopenbrua) under arbeid G/S-veg Fv 172 (Vollahaugen Brenne) ferdig i 2012. Parallelt har kommunen forberedt seg på nytt hurtigbåttilbud ved etablering av et nytt kollektivtrafikknutepunkt i Lensvik i 2011/12, med nytt Park & Ride-anlegg, omlegging av Fv 181, mv. som element i kommunesenterutviklingen. Bygging av ny hurtigbåtkai står på programmet for 2013. Agdenes kommune reviderte sin trafikksikkerhetsplan i 2012, og det vises også til denne. Vurdering: Formannskapet har tidligere gitt egen uttalelse på STFKs fergeanbud sammen med Ørland og Bjugn kommuner. Regionrådet i Orkdalsregionen vil gi en egen uttalelse til transportplanen. STFK tar opp en rekke aktuelle spørsmål. I herværende vurdering blir bare de spørsmål som direkte berører Agdenes kommune kommentert. Agdenes kommune er særlig opptatt av Fv 710 gjennom kommunen og hurtigbåttilbudet. Det er påregnelig med økende bruk og trafikk pga ny hovedflyplass på Ørlandet. Tiltakene på Fv 710 i bomvegprosjektet Fosenvegene er meget positive, men fortsatt er det en rekke utfordringer knyttet til denne vegen. Sannsynligvis burde det vært brukt mellom 0,75 1,0 mrd NOK for å få Fv 710 i forsvarlig stand gjennom kommunen, fjernet flaskehalsene og oppnådd god framkommelighet og sikkerhet. Generelt er statusen på fylkesvegene for dårlig, hovedsakelig på grunn av manglende vedlikehold av veggrøfter, grusing, skraping, osv. For vintervedlikeholdet blir det ikke gjort noe i forhold til å vurdere samarbeid med kommuner om anbud for brøyting/strøing. Derfor vedlikeholder ulike vegmyndigheter parseller som ikke henger sammen, og der et samarbeid ville kunne gitt effektivisering ved et sammenhengende vegnett. 1. Fylkesveg Strekninger der vegdekket periodisk blir dårlig (f.eks. telehiv om våren) Fv 710: Fra kommunegrensa Orkdal til Ingdalen (telehiv) Fv 710: Tangvika Sørlotten (telehiv) Fv 172: Meland Sterten/Kv 18 (manglende bæreevne, ønsker fast dekke) Veger der vegbredde oppleves som for smal ut fra funksjon / trafikkbilde Fv 710: Vegskjæring Ingdalen, nord for Ingdal bru Fv 710: Strekningen Sørlotten - Indergård Fv 710: Strekningen Bonvikberga Kibnebbneset Steder som oppfattes som alvorlige flaskehalser (fremkommelighet) Fv 710: Ingdalsbakken (Problemer for tunge kjøretøy om vinteren) Fv 710: Vikamoen (Problemer for tunge kjøretøy om vinteren) Manglende omkjøringsmuligheter Side 14 av 20
Sak 6/13 Fv 710: Vegen mangler omkjøringsmuligheter og er smal på brorparten av strekningen Steder der rekkverk burde vært satt opp Fv 710: Hele strekningen har rekkverk av tvilsom kvalitet som bør utskiftes Fv 277: Hegg bru mangler rekkverk, bør utvides Steder / parseller med alvorlig dårlig sikt (sikkerhet) Fv 710: Vegskjæring Ingdalen Potensielt utsatte strekninger (nedbør, ras flom, skred) Fv 710: Kallurdalstunellen nordre utløp (Stein- og isras) Fv 710: Ved Lensvik kirke (Kvikkleireskred) Fv 710: Almvikstigen (Stein og isras) Fv 172: Solem (vegen ligger lavt i forhold til vannstanden i Utnesvatnet) Sikkerhetsutfordringer på tunell FV 710: Kallurdalstunellen nordre utløp (Steinras) 2. Fylkesveg/kollektiv Holdeplasser Fv 710: Busslomme i Grønningen (også snuplass for skoleskyss) Behov knyttet til eksisterende Park & Ride-anlegg Digital informasjonstavle- sanntids ruteopplysninger Behov for nye Park & Ride-anlegg Vurdere utvidelse av p-plass/tilrettelegging ved Valset fergeleie Sykkelveg og gangveg (eksisterende og nye) Det vises til kommunens trafikksikkerhetsplan. Fv 710: Forlengelse av eks. g/s-veg på begge sider av kommunesenteret Fv 277: Ny g/s-veg Lysheim skole til Coop Orkla Mølnbukt 3. Kollektiv Hurtigbåt Trondheim-Brekstad-Kristiansund Lensvik hurtigbåtkai: På hverdager er det i alt 4 avganger til Trondheim og 3 avganger ut fra Trondheim i dag. Fra Trondheim er alle avganger på ettermiddag/kveld, og ingen om morgenen. Til Brekstad foreslås nå 8 avganger hver vei, mot dagens 6. Agdenes kommune har forståelse for at reisetida bør reduseres for de som pendler, men midt på dagen bør det kunne aksepteres at båten også anløper Lensvik, selv om det kan hefte båten noen få minutter. Kommunen ønsker et økt antall avganger ikke en reduksjon i dagens tilbud Tilrettelegging for økt bruk av hurtigbåten er bl.a. et viktig tiltak i kommunens klima og energiplan, en forutsetning for dagpendling til arbeid/utdanning og for barn/unges bruk av aktivitets- og kulturtilbudene i Trondheim. Skoleskyss/Lokalt busstilbud Bedre samordning bussruter særlig i Orkdal og til vgs Meldal Bør også vurdere mindre busser for det lokale rutetilbudet evt. maxitaxi i stedet for 50-seters busser med få passasjerer. Bestillertransport (Maxitaxi), jfr. også syketransport for Helse-Midt Side 15 av 20
Sak 6/13 Bestillertransport i distriktene må vurderes opp mot innføring av serviceskyss, som f.eks. faste ruter til sentrum for handling og sosiale aktiviteter. 4. Andre aktører Fly/Flyplasser (Ørland som regional flyplass økte avganger Oslo) Det sivile flyrutetilbudet fra Ørland til OSL er viktig for Agdenes, særlig for møte- og arbeidsreiser men også andre reiser, ettersom bruk av TRD innebærer en lang, tidkrevende reise til selve flyplassen. Side 16 av 20
Sak 7/13 INNLØSING AV FESTEKONTRAKT(ER) FOR GNR. 89 BNR. 54 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 89/54 Arkivsaksnr.: 12/733 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/13 Kommunestyret 06.02.2013 Innstilling: Forslag til avtale med eier av gnr. 89 bnr. 54, datert 10.01.13, om innløsing av feste, vedtas. Innløsningssummen finansieres ved bruk av ubundne kapitalfond. Rådmannen gis fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettreguleringer. Vedlegg: 1. Kartutsnitt med reguleringsplanformål 2. Forslag til avtale datert 10.01.2013 Saksopplysninger: Kommunen inngikk i 1990 festekontrakter med John Edvart Selbæk for eiendommen gnr. 89 bnr. 54. I første omgang for Myran omsorgsbolig (festetomta 89/54/1), deretter for hele 89/54. Avtalen inkluderer også utbyggingsrettighetene for eiendommen. På det tidspunkt festekontrakten(e) ble inngått var eiendommen uregulert, med unntak av ca. 1 dekar regulert til offentlig veg. Vegen ble ervervet av kommunen i samme åndedrag som den siste festekontrakten ble inngått. Reguleringsplan for Selbekken ble vedtatt av kommunestyret i 2009. Den viser arealene kommunen har bygd ut til boligformål, samt to nye boligtomter C8 og C9. De to nye tomtene er ikke opparbeidet, hverken med veg eller noen annen infrastruktur, dog har Myranvegen en rygge-/snuplass nedenfor tomta C8. Selbæk har den 17.12.2012 i adm. sak FMS 42/12 fått fradelt tomta C8 fra gnr. 89 bnr. 54 i henhold til vedtatt reguleringsplan. Kommunens festeforhold er i den sammenheng til hinder for at grunneieren kan selge de ubebygde boligtomtene som eiendomsgrunn. Dette fordi kommunen automatisk vil bli registrert som fester i grunnboka etter oppmåling og tinglysing av boligtomtene. Administrativt er det derfor forhandlet fram et forslag til minnelig avtale (jfr. vedlegg), om heving av festekontrakten. Utgangspunktet for avtalen er tomtefesteloven. Den gir konkrete anvisninger på hvordan innløsning av bebygde festetomter skal skje. Et avvik er i dette tilfellet er at festekontrakten innløses allerede etter 23 år, og ikke etter 40 år som avtalt eller 30 år som etter loven. En gjennomgang av grunnlaget for festeavtalene viste noe uklarhet om størrelsen på arealene som kommunen fester. For beregning av innløsningssummen er det derfor valgt å ta utgangspunkt i opprinnelig avtalt festeavgift pr dekar pr år, regulert med prisveksten fram til i dag. Side 17 av 20
Sak 7/13 Avtalens pkt. 3 om tilbakeføring av øvrig areal på 89/54 innebærer bl.a. at grunneier overtar utbyggingsansvaret, herunder opparbeide infrastruktur (veg, avløps-, overvanns- og vannledninger, el. strøm, tele, mv.) for tomtene C8 og C9. Normalsituasjonen er at det er tomtesalget som til slutt finansierer slike kostnader. Plan og bygningslovens kapittel 18 legger til grunn at når utbygger har ferdigstilt nødvendig infrastruktur, overtar kommunen denne vederlagsfritt (inkl. veggrunn). Samtidig overtar kommunen det framtidige ansvaret for drift og vedlikehold. Vurdering: Samfunnsutviklingen beveger seg bort fra festeavtaler til fordel for rene grunnerverv. Der det ligger til rette for det, bør derfor kommunens festeavtaler innløses, ettersom årlig behandling av festeforhold krever administrative ressurser. Avtalens pkt. 2 ansees å være fordelaktig for kommunen, både på grunn av overnevnte men også at festekontrakten kan termineres etter 23 år, og en slipper å vente til 2040 for innløsing. Avtalens pkt. 3 ansees å være fordelaktig for begge parter.: Grunneier kan umiddelbart realisere verdien av boligtomtene. Kommunen slipper å betale festeavgift for areal som ikke kan brukes til utbyggingsformål. Det oppnås et lokalt privat engasjement med tilrettelegging for boligbygging. På det sistnevnte området ønsker kommunen generelt økt aktivitet, men særlig innen planområdet. Avtalens pkt 4. Kostnadene med infrastruktur vurderes i dette tilfellet overkommelige. Dette fordi tomtene etableres i tilknytning til et allerede opparbeidet boligfelt. Når en utbygger kan ta i bruk eksisterende kommunal infrastruktur til utbyggingsformål er det grunnlag for å kreve refusjon. Planen viser utvidelse av boligfeltet nordover. Det innebærer at ny infrastruktur gir en tilsvarende problemstilling mht. privat refusjon ettersom nye tomter nord for 89/54 vil få nytte av at området blir bygd ut. I Myran har kommunen vedtatt å selge de siste boligtomtene for kr 1, dvs. avskrevet byggemodningskostnadene for boligfeltet. Rådmannen mener derfor en kan se bort fra begge parters muligheter for refusjon i dette tilfellet. Lovens krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann mv. står imidlertid ved lag. Alle forhold tatt i betraktning, anbefaler rådmannen avtaleforslaget godkjent. Når det gjelder de økonomiske konsekvensene har kommunen et fond for Myran omsorgsboliger som dekker innløsningssum, fradeling av tomt, avgifter, gebyrer, mv. Side 18 av 20
Sak 8/13 STØY FRA BEDRIFT Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: K25 Arkivsaksnr.: 12/206 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/13 Kommunestyret 06.02.2013 Innstilling: Vedlegg: Klageavgjørelse fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert 22.01.2013 Saksopplysninger: Fylkesmannen har endelig avgjort klage fra Morten Raustein. Kommunestyrets vedtak om å avvise saken ble opphevet, og Raustein har fått oppreisning. Fylkesmannen konkluderte med at saken ikke er godt nok utredet, herunder at en kompetent helsefaglig utredning er nødvendig. Den helsefaglige vurderingen vil avgjøre hvilke målinger som er nødvendig. Fylkesmannen har pålagt kommunen en frist på 3 måneder for ferdigstillelse av saken. Kommunens habilitetsutfordringer er drøftet i forutgående saksframlegg (k-sak 60/12 den 05.09.12) og repeteres ikke her. Vurdering: Det vises til forutgående saksframlegg (k-sak 60/12 den 05.09.12) for opplysninger om hva saken dreier seg om, og det ble her bl.a. presisert at kommunen er helt avhengig av bistand fra eksternt kompetent hold for å få en medisinsk-/helsefaglig uttalelse/hjelp i saken. Videre ble behovet for ny støymåling, også innendørs hos klager, påpekt. Nevnte sak (k-sak 60/12) ble fremmet for behandling i kommunestyret uten innstilling fra rådmannen, - som følge av habilitetsproblematikken. Tre mulige alternative vedtak ble imidlertid skissert. Kommunestyret vedtok alternativet med avvisning av klagen (og begrunnet klagen). Klageavgjørelsen tilsier at alternativet nå framstår som helt uaktuelt. Kommunen er fortsatt avhengig av bistand fra eksternt kompetent hold for å få helsefaglig hjelp/uttalelse i saken. Etter dette anses kommunestyret nå å stå overfor to mulige alternativer: Side 19 av 20
Sak 8/13 1. Ekstern kompetanse engasjeres for utarbeidelse av helsefaglig vurdering, herunder evt. hvordan støymåling skal gjennomføres. Støymåling gjennomføres om nødvendig. Saken framlegges deretter for kommunestyret. 2. Kommunen oppnevner settekommunelege som gis myndighet etter kapittel 3 i folkehelseloven. (Slik myndighet vil også omfatte Retting, jfr 14 i folkehelseloven). Om kommunestyret går for ett av disse alternativene, må rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettreguleringer for finansiering av kjøp av tjenester, evt støymåling, mv. Side 20 av 20