Refleksjonsnotat for fjell Gruppe 3 (Silje, Irene, Ingri, Randi og Ivar) Vi har valgt å besvare refleksjonsnotatet i en noe sammenhengende tekst der særlig spørsmål 2 og 3 går inn i hverandre. Gruppa satte av tid til å reflektere rundt spørsmålene (under) før og under turen til Sylan. Dette notatet vil derfor være et sammendrag av det vi har kommet frem til. 1. Gjør rede for hvilket utstyr som er viktig å ha med på en slik fjelltur, og hvilke forberedelser som er viktige for en gruppe som din. 2. Hva er gruppens styrker/kvaliteter på denne turen? På hvilke områder bør dere bli flinkere når det gjelder egne ferdigheter/kunnskap/holdning for å bli turledere i fjellet om høsten. 3. Gjør rede for gruppeprosesser i din basisgruppe (situasjoner som kan diskuteres, positive trekk, arbeidsfordeling og utfordringer). 4. Gi en vurdering av tilrettelegging og tilbud for friluftsliv i området Sylan. Ta hensyn til naturvennlig tilrettelegging, praktiske og estetiske forhold.
Innhold Utstyr og forberedelser i høst-fjellet... 3 Gruppas styrker og kvaliteter... 5 Silje... 6 Ivar... 6 Ingri... 7 Irene... 7 Randi... 8 Gruppeprosesser... 8 Kommunikasjon... 8 Arbeidsfordeling... 10 Positivitet... 10 Friluftstilbud og tilrettelegging... 11 Friluftstilbud i Sylan og Tydal... 11 Tilrettelegging for natur og mennesker... 12 Referanser... 13 Vedlegg 1... 14 Vedlegg 2... 15 Vedlegg 3... 16 SARTTO skjema Plan-A... 16 SARTTO skjema Plan-B... 16
Utstyr og forberedelser i høst-fjellet På alle slags turer er det viktig å kunne dekke gruppas behov. Primære behov vil si mat, drikke, varme og hvile, mens sekundære behov kan være beskrives som sikkerhet og trygghet. For å ivareta sikkerhet og trygghet må en ta risikovurderinger av turen, men også gjøre forberedelser til denne vurderingen. I vår gruppe viste vi for eksempel at Silje kunne få vondt i kneet, derfor fikk hun lånt med seg staver for å avlaste foten. I tillegg bør en legge en plan B og C om noe skulle gå galt, en Hva-hvis-plan. På en høyfjellstur på denne årstiden (høst) som går over tre netter, kan det skje mange uforutsette ting, som store værforandringer eller ulykker med skader. Derfor er utstyret en tar med seg svært viktig, samtidig som en må prøve å holde vekten på sekken nede så det ikke blir så tungt å bære. En sekk som allerede er tung blir enda tyngre om en får vondt i kneet eller må gå en omvei. Utstyret kan også deles inn i individuelle lister og gruppe-lister med utstyr som kan brukes felles, som telt, primus, førstehjelpsutstyr og middag, en slik inndeling har vi ikke gjort i dette notatet. Se SARTTO skjema for plan A og plan B (vedlegg 3), og risikovurdering for Sylan-tur (vedlegg 2). For er generell fjelltur, som vår gruppes, har vi kommet frem til følgende utstyr som nyttig: - Sekk med regntrekk, for å kunne bære alt en trenger å ha med seg på tur. - Mat og drikke for 3-4 dager. Ofte er det maten som står for største delen av vekten på sekken. Det finnes tilpasset turmat for å holde vekten nede og en kan orden felles måltider, da sparer en samtidig gass på primus. Når det gjelder drikke kan en, hvert fall i Norge, drikke vann fra vatn, bekker og elver uten å få vondt i magen. Utsyr til mat-tilberedning og individuell bestikk og fat er greit. - Bekledning beskytter og holder kroppen varm, og en bør tenke at klærne skal bestå av tre lag. Disse lagene skal ha som formål å holde deg tørr og varm. Et inner-lag som ligger innerst mot kroppen skal transportere fukt bort fra kroppen, som ullundertøy. Det midtrelaget skal holde på luften kroppen din har varmet opp og det holder deg varm, som fleecsgenser og ullsokker. Det ytterste laget skal beskytte mot vær og vind, holde unna vann og unngå at den oppvarmede luften i det midtrelaget ikke blåser bort. Det er lett å bli bløt på beina, derfor er det lurt å ta med seg ekstra klær for beina, men også tenke på hvordan en evt. kan tørke våte klær på turen. Fjellsko beskytter foten godt i terrenget på fjellet.
- I fjellet finnes det lite brensel og vi er derfor avhengige av å ta med eget, for varme og matlaging. Primus er et godt alternativ. - Kart og kompass er utstyr for å kunne orientere seg i fjellet, samt GPS. - Å finne ly for vind og vær er vanskelig i fjellet, telt er kanskje noe av det viktigste en tar med seg. - Sovepose og liggeunderlag isolerer godt mot kulde, og i kombinasjon med telt kan en sove godt tross skiftende vær. Fjellduk er også et godt alternativ som kan brukes til flere formål. - Førstehjelpsutstyr er alltid med i sekken, selv på korte toppturer. Ulykker og skader kan skje når som helst. - Mobiltelefon med vanntett pose, for mulighet til å tilkalle hjelp. En kan bestandig ringe nødnummer via satellitt om det ikke er vanlig mobil-dekning. - Hodelykt er lurt om du skal forflytte deg i mørket eller prøver å finne noe i sekken om natta. - Tau og tape kan brukes i flere situasjoner og kan være nyttig å ha med. Tape kan brukes til å tape igjen bukse ved kryssing av elv, reparasjon av sekk eller telt. Tauet kan brukes som hjelp på topptur eller kan brukes som reserve-bardun til telt. Forberedelsene til gruppa vår var, som skrevet over, å lage en plan B og ta stilling til risikovurderingen av turen. I tillegg bestemte vi oss for rutevalg og hensiktsmessige leirplasser. Vi var nødt til å ta stilling til at ikke alle på gruppa var i stand til å gå lange avstander av gangen og la derfor opp planen etter deres muligheter. Samtidig så vi på muligheter for at de andre i gruppa kunne legge inn andre aktiviteter/turer da andre trengte å hvile. En Basecamp-løsning var derfor en god ide, og ble også en del av plan-a. Hvordan vi skulle komme oss til og fra startpunktet var også en del av vår forberedelse. Ikke alle holdt til i Levanger og en av bilene var for liten til å få plass til all bagasjen til de som satt på. Dette fikk vi ordnet ved at vi møtes på Stjørdal og fordelte bagasjen bedre på to biler. Da vi kom frem til startpunktet for turen, fordelte vi vekten på sekkene bedre ved å veie dem og flytte over fellesutstyr. På denne måten unngikk vi at noen måtte bære mer enn andre. Se vedlegg 1 for detaljert utstyrsliste.
Gruppas styrker og kvaliteter Gruppa har mange ulike styrker og kvaliteter som kan nevnes. Her vil vi gå gjennom disse og si noe om hvordan akkurat disse kan styrke vår gruppe som helhet. I løpet av turen har vi erfart at vi kan legge til rette for hver enkelt i gruppa. Vi har alle forskjellige ønsker og behov, og ved å gjennomføre turen slik vi gjorde, da spesielt med tanke på basecamp og mulighet for ulike dagsetapper, fikk alle stort sett tilfredsstilt sine ønsker, og alle fikk en fin tur. Vi ser på gruppa som mangfoldig med ulike kompetanseområder og personligheter, noe som gjør at vi kan se situasjoner fra ulike vinkler. Dette vil være positivt dersom vi støter på problemer i løpet av turen. Vi finner flere alternative løsninger til et problem, og kan sammen bli enige om hva som er det beste for gruppa som helhet. Innad i gruppa har vi ulike styrker, utfordringer og forutsetninger, og kan lære mye av hverandre. Å få ting gjort kan være både tidkrevende og en kilde til konflikt. Etter en lang dag på tur kan det være fristende å sette seg ned i stedet for å sette opp telt, lage middag, fyre bål og så videre. Dette føler vi er en av gruppas styrker. Ting som må gjøres blir gjort. Alle hjelper til, ser hva som må gjøres og tar initiativ til å få det gjort. Dette gjør at slike oppgaver allerede nå blir en rutine innad i gruppa. Vi ser på gruppa som fleksibel og spontan. Dette er en nødvendighet for å kunne fungere sammen som en gruppe, da vi etter hvert har erfart at vi er forskjellige med ulike ønsker og forutsetninger. Vi må være fleksible overfor hverandres ønsker og behov, og kanskje ta noen spontane beslutninger dersom det trengs. Vi erfarte også at vi er flinke til å holde avtaler oss imellom, selv om vi allikevel av og til burde ha mer konkrete, presise avtaler. Å være positiv og å skape en positiv stemning i gruppa er noe av det viktigste vi gjør for å kunne holde motet og humøret oppe gjennom turen. Dette er noe vi har vært flink på, og vi klarer ofte å se det lyse i situasjoner og bruker humor og støttende kommentarer for å motivere hverandre. Selv om det er mange ting i gruppa som fungerer bra, er det samtidig ting vi bør jobbe videre med for å fungere optimalt sammen som en gruppe. Dette kom tydelig fram da vi etter turen reflekterte rundt hvordan vi opplevde gruppeprosessene underveis. Vi fikk
også et innblikk i hvordan vi, som forskjellige individer, opplevde turen og samhandlingen med resten av gruppa. I denne sammenheng vil vi nevne enda en styrke innad i gruppa, nettopp det at vi kan snakke om hvordan vi hver og en vil ha det i gruppa, og vi kan snakke om hvordan vi opplevde ulike situasjoner, gode som dårlige. Følgende er individuelle refleksjoner om egne ferdigheter/kunnskaper/holdninger vi selv bør jobbe med for å bli gode turledere (og gruppemedlemmer) i fjellet om høsten. Silje GPS er ikke noe jeg har brukt før og som jeg ikke kan så mye med. Jeg vil skulle gjerne ha lært meg å bruke dette verktøyet på turer i fjellet. Når det kommer til turer i fjellet, da særlig på toppturer, har jeg lite erfaring. Det er ikke mange topper over 500 mho i landsdelen jeg kommer fra, og føler derfor at jeg trenger mer kunnskap og erfaring med dette før jeg vil prøve å være turleder for en slik topptur i gjorde på Sylan, på Storsylen. Når det kommer til holdninger (til turkamerater og andre i fjellet) synes jeg gode stikkord er åpenhet, positivitet, fleksibilitet, forståelse, imøtekommenhet, handlingsbevist og reflektert. En turleder synes jeg bør ha de samme egenskapene i tillegg til å ha oversikt, kontroll og å kunne ta ansvarsbevisste beslutninger. Dette er holdninger jeg vil jobbe med å ha turer. Ivar Bruk av GPS er noe jeg vil forbedre meg vesentlig med for å kunne bruke dette som en viktig nødløsning for trygg ferdsel i nye og ukjente trakter. GPS-en har «alltid» ligget i sekken men siden jeg anser meg selv som rimelig lettlært innen bruk av elektroniske instrumenter, har jeg bevisst utsatt dette tidligere (før skolegang) fordi jeg fortsatt har mye å lære innen teknisk bruk av kart og kompass og dets funksjoner (krysspeiling, målsøk i dårlig sikt og koordinater spesielt mtp. karttyper og sonebelter for å nevne noen). Siden jeg ikke er spesielt vant med så forskjellige «kondisjonsnivåer» (skader osv.) i en flere dager lang gruppetur med tilsvarende oppakning, føler jeg at dette er ett av mine hovedpunkter jeg bør og må jobbe videre med da jeg ser at dette er ganske vesentlig for en turleder å beherske. Mao. Å lese gruppens behov for pauser, marsjhastighet og kunne tilføre gruppen riktig motivasjon for å effektivt bevege seg over lengre strekninger i mange timer. I tillegg til andre punkter jeg går nærmere inn på i eget refleksjonsnotat vil jeg også:
- Arbeide mer aktivt for å tilegne meg atskillig mer informasjon om og rundt turmålet før avreise til framtidige turer. - Bruke klokken mer aktivt for å beregne tid på tilbakelagte distanser. - Sette meg nærmere inn i vedlikehold og reparering av primus. Ingri Både bruk av GPS og kart og kompass er noe jeg bør forbedre meg på. Har tidligere ingen erfaring med bruk av GPS, og heller ikke mye erfaring med kart og kompass. Hittil i år har jeg lært grunnleggende bruk av kart og kompass, men her har jeg fortsatt litt å jobbe med for å kunne lede en gruppe i nye og ukjente områder. Som turleder eller gruppemedlem er det viktig å tenke på gruppa som helhet, gruppas behov, og å se hver enkelt i gruppa. Dette er også noe jeg bør jobbe mer med, og da spesielt med tanke på å holde gruppa samlet, og å holde en jevn marsjfart som hele gruppa kan holde over tid. Andre ting å jobbe med for å bli en god turleder er å ta gode rutevalg som passer hele gruppa, og å sette meg mer inn i området vi skal på tur i før vi drar. Irene Før disse turene så var GPS noe jeg stolte veldig mye på, men da igjen gikk jeg ikke turer som varte i flere dager, så jeg hadde nok batteri til de turene. Men nå er det slik at batterier en gang tar slutt og da må man stole på kartet man har med seg. På de turene vi har vært på nå så har jeg omtrent ikke tittet på GPS n for å se hvor vi er, jeg har heller brukt kartet noe som har gjort at jeg føler at jeg mestrer bruken av det igjen. Jeg føler at jeg kan bli enda bedre på å orientere meg ved bruk av kartet, selv om jeg har erfaring med det fra før. Jeg føler at jeg har de holdningene som skal til for å bli en god turleder. Det høres ut som om at jeg er ganske høy på pæra nå, men dette kommer av at jeg har vært turleder før når jeg var leder for friluftslivgruppa ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Som turleder må man kunne samarbeide, tåle konstruktiv kritikk, kunne svare for hvorfor man tok det valget man gjorde (rutevalg, etc). En god turleder har satt seg inn i det området man skal til hvis det er et nytt område, og det er det jeg ønsker å jobbe mer med senere.
Randi Som turleder i fjellet er det flere ting jeg må jobbe videre med. Bruk av kart og kompass har jeg fått trent en del på, og det begynner å falle på plass, samtidig som jeg må jobbe mer med dette i ulikt terreng og værtyper for å bli sikker, f. eks Målsøk, krysspeiling, mer oppmerksom på oppfang, for å nevne noe. Bruk av GPS har jeg fått noe opplæring i av ei på gruppen, men dette er noe jeg vil bruke mer tid på, for å kunne bruke som et supplement til kart og kompass. Den største delen jeg må jobbe med er å se alle i gruppen, og deres behov, og å være tydelig og konkret. Samtidig være bevisst på at selv om jeg liker å gå fremst, så er ikke det målet for turen, men at alle i gruppen skal få en fin turopplevelse. Dette er noe som vi fikk erfare på gruppeturen som er beskrevet i refleksjonsnotatet. Vi har ulike forventinger til turen, ulikt utgangspunkt, marsjtakt osv, og dermed må jeg jobbe med å finne gruppens marsjtakt, legge inn pauser slik at gruppen kan nå målet som er planlagt. Videre å spørre meg selv: Hva kan jeg bidra med for at alle gruppemedlemmene kan få en bra tur? Gruppeprosesser Kommunikasjon Under planleggingsprosessen kom de ulike ønskene for turen frem hos gruppemedlemmene, der topptur til Storsylen var høydepunktet for turen, samtidig som det ble tatt hensyn til gruppas muligheter og begrensninger. Det ble organisert transport til/fra Nedalshytta, fordeling av telt, matlagings utstyr og selve maten, der alle i gruppen deltok og kom med forslag. I ettertid av turen og under turen forstod vi at planleggingsdelen kunne blitt gjort bedre, blant annet ved å være mer konkrete og fortelle hvilke forventinger hver enkelt hadde til en slik tur. En av de største utfordringene i forhold til kommunikasjon i gruppen, har nettopp bestått i hva som faktisk er forventingene til turen. Er det toppturer, gå dagsmarsjer på 6-8 timer i kupert terreng, og få ulike naturopplevelser knyttet opp til dette? Eller er det å få gjennomført korte og rolige dagsturer med fokus på naturopplevelser rundt basecamp? Hvordan tar vi hensyn til skader i gruppen, og hvordan legger gruppen til rette for at alle partene kan få en optimal turopplevelse? Dette har vært et stort tema fra planleggingen av turen, til evaluering etterpå, og er en stor utfordring. Det har blitt prøvd å legge til rette for dette fra alle parter, men vi ser i ettertid at enkelte ting kunne vært gjort annerledes. Det ble gjort tiltak som basecamp fra tirsdag til torsdag, gå en kortere tur på torsdag ved å gå direkte til Vardeberget, utenom Fiskåhøgda, og å være nede på Nedalshytta torsdag kveld. Under toppturen til Sylan på onsdag, fikk Silje problemer med kneet, og
gruppen var nødt til å dele seg opp på Storsylen, der et gruppemedlem fulgte henne ned til basecampen, mens de andre gikk videre til Litjsylen og Nordsylen. I løpet av turen har alle gruppemedlemmene både ofret egne interesser og behov for at gruppen skal fungere, samtidig som det blir satt spørsmålstegn om at dette var nok for å ivareta gruppesamholdet. Enkelte i gruppen har en opplevelse at noen tok ledelsen ved å ta beslutninger om rutevalg og gangtempo. De som ikke klarte å holde tempoet fikk dermed ikke være med på å bestemme rutevalget, der disse individene også burde ha et ord med i laget om både tempo og rutevalg. Det er lett å irritere seg over en slik situasjon, derfor burde også de som henger bak ta ansvar ved å si ifra om hva de er misfornøyde med, helst før en blir sinte på hverandre. Vi er en gruppe med store ulikheter, dermed har vi erfart at tydelig kommunikasjon blir desto viktigere. Blir alle i gruppen hørt? Enkelte følte seg overkjørt, mens andre måtte strekke seg langt og gå betydelig ned på egne forventinger og behov slik at gruppen kunne fungere sammen. Her ble det lett gnisninger i gruppen, noe som vi diskuterte på Nedalshytta på torsdag. Vi ble enige om at vi må tilstrebe å bli mer tydelige og konkrete med hverandre, samtidig strekke oss begge veier, slik at turen blir tilpasset alle. Etter samtalen gruppen hadde torsdag kveld, der alle gruppemedlemmene kom frem med sin opplevelse av turen, fikk vi erfare og det ble tydeliggjort viktigheten av å få frem begrunnelser for ulike avgjørelser og misforståelser som ble gjort, og bakgrunnen for at noen på gruppen ikke kunne gjennomføre alle punktene i plan A fra basecamp. Dette gjorde at vi fikk en større forståelse for hverandres valg. Med dette som utgangspunkt ble det enklere å akseptere, sette spørsmålstegn og ha en dialog rundt ulike skjæringspunkt, der ulike utfordringer har oppstått. Under denne gruppeturen har alle blitt en erfaring rikere, som kommer godt med ved en eventuell senere anledning. Når det gjaldt kommunikasjon om avtaler kunne vi også vært flinkere og mer konkrete. På dag 3 gikk turen fra Syltjønna via Vardberget til Nedalshytta, på denne turen ble kneet til Silje dårlig og vi bestemte oss for å dele oss opp - Silje skulle følge stien rundt berget, mens resten av gruppa skulle bestige toppen og komme ned på andre siden der de skulle treffe på stien og møte Silje. Det ble ikke avtalt noen spesifikk sted eller tid for møtet på andre siden av berget. Gruppa møttes igjen på andre siden av berget, men alle kom frem til at måten vi gjennomførte denne strekningen på ikke var det ideelle. Vi forstod og reflekterte rundt at selv på korte avstander bør en ha avtalt tid og sted for hvor en møtes igjen, og hva en gjør
om en av partene ikke dukker opp. Til denne refleksjonen kom vi fram til noen regler vi alltid burde følge: - Aldri gå alene over avstander der en ikke har synlig kontakt med resten av gruppa. - Om gruppa deles, må det avtales nøyaktig sted og tid for gjenforening, samt en plan B om noen ikke møter på stedet til avtalt tid. For å kunne ta opp situasjoner og ting en ikke er fornøyde med, bør man ha faste samlinger/møter satt av til å reflektere rundt det en har gjort sammen på dagen. Dette gjorde vi ikke før den siste kvelden på turen. Vi kom frem til at faste møter burde bli en del av rutinene vi hadde hver dag, kanskje en om morgenen og en om kvelden. Arbeidsfordeling Som beskrevet før i denne teksten tok vi alle initiativ til å få ting gjort, men når det gjaldt orientering og ledelse av gruppa kunne dette blitt bedre fordelt. Det var ofte den samme som så på kartet og orienterte seg videre på turen. Vi tror del at dette var fordi vi ikke trengte å orientere så mye fordi vi gikk langs stier, men også fordi det ofte var de som gikk fremst som tok frem kartet mens de ventet på de som gikk bak. Derfor ble det liten tid for de bak å orientere seg på kartet eller å diskutere med de fremme i gruppa om veivalg. Dette tursituasjonen opplevde begge parter som et irritasjonsmoment og vi lagde nok en regel: - Når det kommer til orientering og veivalg skal alle i gruppa være tilstede og få tid til å si sin mening. - En går samlet i en gruppe, så lenge ikke noe annet er avtalt. Som vi etter hvert forstod var det en utfordring å holde gruppa samlet, slik at alle holdt samme tempo. Noen av oss er vant til å gå alene på tur og holder derfor sitt eget tempo, andre igjen følte konkurranseinstinkt ved å gå så raskt de klarte. Dette er ikke noe gruppa vil skal være standarder på gruppeturer. Derfor snakket vi om tiltak for å holde et tempo som alle i gruppa kunne klare samlet uten at det skulle bli veldig krevende for noen. Å si ifra, la den «tregeste» gå først eller å ta pauser oftere var noen av løsningene vi diskuterte under turen. Positivitet Positivitet var det vi prøvde å holde under turen. Det var ikke alltids så lett, men vi synes totalt at det var god stemning på turen. Selv om vi kunne bli nokså engasjert i diskusjoner
om tempo og veivalg, kunne vi samtidig legge dette vekk og ha det hyggelig når vi ikke diskuterte slikt. I situasjoner der vi ikke var nødt til å snakke og diskutere selve gjennomføringen av turen kunne vi snakke om helt andre ting, som interesser og om oss selv. Friluftstilbud og tilrettelegging Sylanområdet er et høyfjellsområde med flere topper, stier og hytter som er disponible for friluftsliv interesserte både fra Norge og Sverige, da området strekker seg inn i begge landene. Vår gruppe har fått inntrykk av at Sylan er et godt brukt turområde både vinterstid og sommertid, etter samtale med ansatte på Nedalshytta og tilretteleggingen i området. Nedalshytta har for eksempel 60 sengeplasser og betjening alle dager i sommer halvåret, frem til 15. september. Med mange tilreisende til området betyr dette at det må gjøres noe tilrettelegging for terrenget og naturen for å verne om flora og fauna. Friluftstilbud i Sylan og Tydal Friluftslivet i Sylan er meget variert. Her er det mye å finne på, både for små og store, og det finnes også et variert tilbud for de som ikke ønsker å gå til en fjelltopp. Nedenfor er det noen eksempler på hva man kan bedrive tiden sin med når man besøker Tydal kommune og Sylan. For det første så kan Sylan by på høye fjell, milevis med store fjellplatåer, fiskerike sjøer, og ikke minst veldig vakre elver. Det er også slik at naturen i Sylan er levebrødet til lokalbefolkningen og det drives fremdeles på med sanking, jakt, fiske, høsting og sau- og reinsdyrs-hold. Det er også slik at pilegrimsleden går gjennom Tydal og Sylan, og helt siden 1000-tallet har det vandret pilegrimer gjennom dette området på vei til Nidaros. Med tanke på at samholdet mellom Sverige er også der i dag, som det var før i tiden, så finnes det veldig gode sommer- og vinterløyper som går mellom de norske og de svenske turisthyttene. Har man derimot ikke lyst til å gå i fjellet, så kan man alltid oppleve Sylan på en hesterygg. Har man ikke lyst til å holde på med dyr på land, kan man velge å fiske i elevene Nea og Tya. Ellers kan man bedrive med andre aktiviteter som sykling, kano/kajakk, klatring, innendørs motorsykkel, scooterturer på vinteren, kanefart, kjelkekjøring eller man kan det helt med ro og ta seg en villmarks-spa. Har man ikke lyst til å gjør dette, så finnes det flere tilbud. Blant annet man kan ta seg en tur på Tydalsmuseet, der kan man få innsikt i den informative Karolinerutstillingen, eller
man kan ta seg en tur på Brekka Bygdetun eller en liten tur til Hilmohaugen og til Tydal kirke. Har man virkelig flaks så tar man turen til Tydal da Tydalsfestivalen går av stabelen. I bunn og grunn, er det masse forskjellige aktiviteter for alle og enhver 1. Tilrettelegging for natur og mennesker På vår tur i Sylan la vi merke til flere tilretteleggingstiltak, blant annet godt oppmerkede stier med skilting i kryss. Dette kan gjøre en tur lett selv for de som ikke kan bruke kart og kompass. I tillegg var det lagt planker over myrer og gjørmedammer. Plankenes formål reflekterte vi rundt, og kom frem til flere tanker om hvorfor de lå der. Plankene kan gjøre ferdselen lettere, både for de med friske og syke bein, men de kan også ha en vernende bruksområde for terrenget. Samtidig satte gruppen spørsmålstegn ved enkelte «plankestier», var det noe overdrevet bruk av dette? F. eks var det flere steder at plankene var ustabile og hadde liten hensikt med å ligge der. Eller var det fordi det hadde vært lite regn i området når vi gikk der? Plankenes formål prøvde vi å finne frem til etter turen, og det viste seg å stemme med vår resonnement om unngåelse av slitasje av terrenget. I boka Norges beste toppturer sier de følgende om plankene: «Imponerende vern av landskapet i form av flere hundre meter utlagte planker. Her har Trondhjems Turistforening lagt ut flere hundre meter med plank for å beskytte landsakpet over myrene vest for Bandalklumpen 1427 moh., og det var lett å gå.» (Lund, Innerdal og Lauritzen 2013:26). Selv om plankene er der for å ta vare på naturen, så gjør de det også lettere for flere folk å komme seg ut. Estetisk sett syntes ingen av oss plankene som var lagt opp ikke var særlig pent. De passet ikke inn i landskapsbildet. Vi tenkte også at disse plankene tok noe av naturopplevelsen bort fra turen, fordi vi ikke «berørte» marka vi gikk på. Det er en del av naturopplevelsen å kunne kjenne hvordan terrenget forandrer seg under føttene og hvordan 1 (Kilde: http://issuu.com/reklamehusetstjoerdal/docs/tydal-brosj-digital/20?e=2367045/5451819)
det kan både være tørt, vått, hardt og bløtt. Samtidig syntes vi alle det var bedre med planker enn at terrenget blir slitt og ødelagt. Når vi er inne på estetikken i Sylan er det gjort en stor tilpasning i forhold til synligheten av vannkraftverk. Vannkraftutvinning i Sylan har på gått i lengere tid, selv om det ikke skulle se slik ut ved første øyekast. Det finnes vannkanaler som går gjennom tunneler i fjellet og kraftverk som er lagt lite synlige i terrenget gjør at Sylan fremstår som et lite rørt område. Mer om vannkraftverk i Sylan kan en finne her: http://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/arbok2008/aarbok2008_s71.pdf Referanser Lund, O. T., Innerdal, I.L., Lauritzen, P.R. 2013. Norges beste toppturer. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo Kompendiet
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3 SARTTO skjema Plan-A SARTTO skjema Plan-B