Sommertur basecamp på Turtagrø i Jotunheimen august.

Transkript

1 Sommertur basecamp på Turtagrø i Jotunheimen august. Sommerturen er årets høydepunkt på tursiden og gruppa var spent på hvor mange som kom til å melde seg på da det en stund så smått ut med lokal oppslutning. 7 deltakere startet fra Arendal tirsdag ettermiddag med kurs for Fagernes. I Drammen fikk vi med oss 2 unge deltakere fra Notodden og satte så kursen mot Fagernes Camping der vi hadde bestilt 3 hytter. Heldigvis hadde vi fått låne AAT s innelukkede tilhenger til bagasjen og den sparte oss for mye bryderi. Etter en kort frokost gikk turen til Øvre Årdal med en kort stopp for å handle mat og andre nødvendigheter før vi fortsatte over fjellveien som går fra Årdal til Turtagrø. Noen kilometer før Turtagrø stoppet vi og satte kursen mot turens første topp, Store Soleibotntind (2083 moh). I stedet for å gå den vanlige ruta langs ryggen gikk turen over Lauvnostind og under Nordre Soleibotntind (2030 moh), et adskillig mer spennende rute til toppen. Vi hadde avtale om å treffe 2 nye deltakere på veien opp, de startet før oss men på grunn av skyer, tåke og dårlig mobildekning passerte vi dem på veien. Det klarnet noe etter hvert og det viste seg at de hadde fulgt en renne de trodde ledet fra Lauvnostind mot Store Soleibotntind noe som viste seg å ikke stemme så de måtte returnerte mot toppen før de kunne fortsette og da hadde vi allerede passert. Vi ventet derfor i skardet under Nordre Soleibotntind til gruppa var samlet. Austabotntinder sett fra Fjellveien Rast på Lauvnostind Endelig på Store Soleibotntind Utsikt mot Austabotntinder 3 av deltakerne tok også turen oppom Nordre Soleibotntind før de fortsatte mot dagens hovedmål. I litteraturen er denne avstikkeren beskrevet som både eksponert og utsatt noe vi ikke er helt enige i, men spennende er den absolutt.

2 Turen ned til bussen gikk greit og våre 2 nye deltakere valgte også å besøke de to sørtoppene før de returnerte til bilene sine. Endelig framme Første måltidet Ved ankomst Turtagrø fikk vi anvist teltområde bak hotellet og satte i gang med å sette opp våre 3 lavvoer mens andre forberedte kveldsmaten. Etter forgjeves leting etter teltplugger endte vi opp med å benytte deler av gamle brøytestikker vi fant i veikanten, det fungerte på et vis. Her møtte vi også sistemann på laget, han kjørte opp fra Oslo onsdag ettermiddag. Kvelden ble avsluttet med middag og kos før alle fant sine plasser i soveposene. Torsdag sto Dyrehaugsryggen på programmet, en klassiker av Jotunheimens ryggtraverser som vi alle så fram til. For å spare tid og høydemeter kjørte vi et stykke inn i Ringsdalen der vi parkerte bussen og startet. Denne traversen består av Store (2147 moh), Midtre (2134 moh) og Søre Dyrehugstind (2071 moh). Turen opp til nærmere 2000 m gikk greit men underveis slet en av jentene med gnagsår og en vond ankel så 2 av turfølget returnerte derfor til Turtagrø. Etter hvert møtte vi flere spenstige utfordringer før vi nådde toppen av Store Dyrehaugstind. Her tok vi en god matpause ved den gedigne varden som ble bygget av Ola Berge i Utsikten er formidabel, mot øst ser vi hele Skagastølsryggen med Store Skagastølstind, Fannaråken, Sognefjellet og Smørstabbtinder mot øst og mot sørvest gårsdagens Soleibotntind, Ringstinder og Austabottinder. I vest skimtes Jostedalsbreen i det fjerne. Fra Dyrehaugsryggen Storen sett fra Dyrehaugstinder

3 På vei mot Dyrehaugsryggen Varden på Store Dyrehaugstind Etter pausen valgte noen å snu mens resten fortsatte mot Midre og Søre. Da værmeldingen ikke var den beste valgte vi å snu da vi kom til Midtre for å unngå retur på vått fjell, denne turen absolutt bør gjennomføres i tørt vær. Etter en lang retur på slitne bein og uten regn ankom vi Turtagrø og startet middagsforberedelsene. Tidligere på året hadde Turtagrø fått bygget en fin grillplass i stein som vi fikk benyttet oss av og da det etter hvert begynte å regne så rigget vi opp en presenning over denne slik at vi fikk oss en fin gapahuk der vi kunne tilberede og nyte dagens middag. Det tok ikke mange minuttene før bilde av gjengen i gapahuken ble lagt ut på hotellets Facebook sider. Gapahuken Kveldsutsikt Værmeldingen for fredagen var ganske trøstesløs så etter litt diskusjon ble det enighet om å droppe fjelltur og i stedet legge kursen mot Fuglesteg, en restaurert gård som ligger på en fjellhylle 630 moh med utgangspunkt fra Skjolden. På gården serverer Luster Turlag kaffe til besøkende gjester og vi var slett ikke de eneste som besøkte gården denne dagen. Etter et vellykket besøk på Fuglesteg bestemte vi oss for å ta turen til Lom og da med ett mål for øyet; å besøke det berømte Bakeriet i Lom. Dette ble gjort, noe ingen av oss angret på.

4 Fuglesteg Bakeriet i Lom På kvelden ble det ny middag i gapahuken med stor optimisme foran morgendagens tur. Lørdag var det fremdeles ganske grått, særlig i høyden og vi valgte å dele oss slik at noen satte kursen mot Fannaråken (2068 moh), noen mot Nordre Skagastølstind (2167 moh) og noen mot Søre Austabotntind (2103 moh). Turen til Nordre Skagastølstind gikk inn Skagadalen til Norsk Tindeklubs hytte og deretter i urd opp ryggen mot toppen. Det var skyer/tåke hele veien men varden ble allikevel nådd greit. Det var snakk om å gå videre mot Skagastølsnebbet (2222 moh) som er neste topp langs ryggen men da ingen hadde vært der føre og tåka ikke lettet valgte gruppa å returnere til Turtagrø. På toppen av Nordre Skagastølstind Ned mot Tindeklubhytta Søre Austabotntind krever klatring og de to som hadde denne som mål snudde på Sørtoppen (S moh) da de ikke følte seg komfortable med å klatre opp til hovedtoppen (kanskje neste gang!) Denne lørdagen ble også bakkeløpet Fannaråken opp arrangert, løpet starter på Turtagrø og ender på toppen av Fannaråken. I følge DNT s Til fots i Norge tar denne turen 4 timer. Vinneren av herreklassen brukte 59 minutter og 1 sekund, dameklassen 1 time og 11 minutter, helt rått. Siden dette var siste dagen ble vi tidlig enige om at vi runder av turen med en avslutningsmiddag på hotellet noe som ble gjort med stor suksess. Vi opplevde i løpet av disse dagene både sol og regn, gnagsår og vonde knær men også spektakulær utsikt over noen av Jotunheimens villeste og mest berømte klatreområder der pionerer som Slingsby og Mohn satte sine spor på 1880 tallet.

5 Turtagrø Avslutningsmiddag Søndag morgen ble det pakking av telt og utstyr og hjemreise, denne gangen valgte vi å legge turen via Lærdal, Hemsedal, Gol, Rødberg, Kongsberg, Larvik og hjem. Ved avlevering av bussen hadde vi kjørt 1425 km med et dieselforbruk på 1,26 liter/mil, slett ikke verst for en 16 seters buss med tilhenger. Vi kommer helt sikkert tilbake.