Grunnleggende ernæringskunnskap

Like dokumenter
Grunnleggende ernæringskunnskap

Kostrådene i praksis

Næringsstoffer i mat

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kostholdets betydning

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

Fysisk aktivitet og kosthold

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Mat og rehabilitering

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Næringsstoffer og matvaregrupper

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Fett, karbohydrater og proteiner

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Sunn og økologisk idrettsmat

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Vanlig mat som holder deg frisk

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Del 3 Kosthold og ernæring

Sandefjord svømmeklubb

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Måltidets mange funksjoner

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Vitaminer. Huskelappen

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Kosthold for idrettsutøvere

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Velge gode kilder til karbohydrater

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved overvekt

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Kosthold for idrettsutøvere

Frukt og grønt for eldre

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Formula 2 Multivitamin & mineraler mann

Spis for livet - spis for hjertet

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Utvalgte resultater fra 2007

Energibehov barn og unge

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl

Kosthold ved diabetes

Kosthold for bueskyttere

Formula 2 Multivitamin & mineraler kvinne

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Norsk kosthold

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag

Kapittel 2: Næringsstoffene

Transkript:

Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring 4 190 000 treff på google om kosthold 109 000 treff på nyhetssaker om kosthold 1 630 000 000 treff på google om nutrition 148 000 000 resultater på nyhetssaker om nutrition

1. Hovednæringsstoffer Agenda 2. Mikronæringsstoffer 3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper

1. Hovednæringsstoffer Hovednæringsstoffer 1. Protein, 4 kcal/g Gir kroppen energi! 2. Karbohydrater, 4 kcal/g 3. Fett, 9 kcal/g (4. Alkohol, 7 kcal/g )

1. Hovednæringsstoffer 1. Protein, 4 kcal/g Består av ulike kombinasjoner av aminosyrer (AA) 20 ulike aminosyrer - 8 essensielle - 4 betinget essensielle

1. Hovednæringsstoffer 1. Protein, 4 kcal/g Proteinkvalitet: Inneholder alle essensielle AA = fullverdig = høy proteinkvalitet Lav proteinkvalitet = mangler en eller flere av de essensielle AA

1. Hovednæringsstoffer 1. Protein, 4 kcal/g Funksjoner: Vekst og vedlikehold Enzymer Transport Immunforsvar Syre-base balanse (hemoglobin) Insulin, glukagon og veksthormon Serotonin og dopamin

1. Hovednæringsstoffer 2. Karbohydrater, 4 kcal/g Sukker Stivelse Fiber/kostfiber Brus Saft Kaker Godteri Honning Melkeprodukt Frukt Bær Juice Korn Mel Brød Potet Pasta Ris Mais Belgfrukter Grønnsaker Grove korn/ kornprodukter Frukt/bær Belgfrukter Nøtter

1. Hovednæringsstoffer 2. Karbohydrater, 4 kcal/g Egenskaper: Viktigste energikilde Blodsukkerregulering Fordøyelse - funksjon og helse

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Mettede fettsyrer < 10 E% Transfettsyrer < 1 E% Kolesterol Umettede fettsyrer - Enumettede - Flerumettede: Essensielle fettsyrene omega-6 og omega-3

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Funksjoner: Energikilde og energilager Isolerer mot temperatur og støt Cellevegg- og strukturer Fettløselige vitaminer Hormoner Hjernen og nervesignaler

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Transfettsyrer Kilder: industrielt produserte matvarer Tidligere mye i margarin- nå endret fettsyresammensetning Kolesterol Kilder: egg, majones/påleggssalater skalldyr, fiskerogn, lever, kjøtt- og melkeprodukter Livsviktige funksjoner: syntese av vitamin D, steroid hormoner og gallesyrer

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Mettet fettsyrer: Fete kjøttprodukter/ blandingsprodukter Smør og harde margariner Fete meieriprodukter (helmelk, ost, fløte, rømme) Enumettede fettsyrer: Oliven Rapsolje Avokado Nøtter Flerumettede fettsyrer: Kornprodukter (havre, frø) Oljer (soya, mais, solsikke, linfrø, raps) Fet fisk (tilskudd av fiskeolje)

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Omega-6 Kilder: oliven-,raps-, soya- og solsikkeolje, plantemargarin, nøtter, kjerner, korn og kornvarer, egg, fjærkre og avokado Omega-3 Kilder: fet fisk, fiskeoljetilskudd, sjømat, linfrøolje, rapsolje og valnøtter

1. Hovednæringsstoffer 3. Fett, 9 kcal/g Mer av: Planteoljer Fet fisk Plantemargarin Nøtter Frø, kjerner Avocado Magre meieri- og kjøttprodukter Mindre av: Rødt og prosessert kjøtt Prosesserte matvarer Kjeks, kaker, is og sjokolade Fete meieriprodukter

2. Mikronæringsstoffer 1. Vitaminer - Vannløselige - Fettløselige 2. Mineraler - Behøver i relativt store mengder 3. Sporstoffer - Behøver i relativt små mengder Kilde: Helsedirektoratet

2. Mikronæringsstoffer Vitamin A Immunforsvar Syn, hud, slimhinner Fosterutvikling Vitamin D Opptak kalsium Skjelett og tenner Vitamin E Nervesystemet Blodlegemene Antioksidant Vitamin K Blodkoagulering Skjelett

2. Mikronæringsstoffer 8 stk B-vitaminer Omsetning av energi (karbohydrat, fett og protein) Slimhinner, hud, blodceller, nerver Kognisjon Vitamin C Utvikling av celler og vev Immunforsvaret Jernopptak

2. Mikronæringsstoffer Kalsium Skjelett og tenner Blodkoagulering Nerver Fosfor Skjelett og tenner Syrebaseregulering Oppbygging membraner Kalium Overføring av nerveimpulser Natrium Væskebalanse Blodtrykk Magnesium Energiomsetning Overføring av nerveimpulser

2. Mikronæringsstoffer Jern Røde blodceller Transport av oksygen Jod Skjoldbruskkjertel Vekst og modning Utvikling nervesystemet Sink Cellevekst Sårheling Appetitt Immunforsvar Kobber Energiomsetning Kroppstemperatur Benvev Krom Energiomsetning Selen Antioksidant Immunforsvar

Vann Kroppen består av 50-70% vann 40 % av behov dekkes via mat 60 % av behov dekkes via drikke Daglig tilførsel for å kompensere for væsketap (hud, lunger, svette, urin, avføring) Væskebalanse Regulerer kroppstemperatur Fordøyelse

3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper Premature spedbarn, spedbarn Barn Ungdom Gravide og ammende Voksne Eldre Sykdom

3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper Energibehov på 25-40 kcal/kg avhenger av: 1. Basal metabolsk rate 2. Fysisk aktivitets nivå 3. Andre faktorer: næringstap (oppkast, diaré, malabsorbsjon), sykdom Proteinbehov på 0.8 2,0 g/kg avhengig av: Alder, kjønn, kroppsvekt Fysisk aktivitet Sykdom/trauma Graviditet/amming Væskebehov på 30-40 ml/kg avhengig av: Kroppsvekt Alder Væsketap (urin, avføring, svette, hånderett) Sykdom

3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper Kostdagboken som utgangpunkt - Gjerne over tid - Går kroppsvekten opp eller ned ved nåværende matinntak? - Har vedkommende holdt stabil, gått opp eller ned i vekt? Tommelfingerregel: 500 kcal +/- per dag tilsvarer ca. 0,5 kg +/- vektendring per uke

3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper Hvordan vurdere om mikronæringsstoffbehov dekkes? Tommelfingerregel: Spiser vedkommende fra alle 5 hovedmatvaregruppene? 1. Meieriprodukter (3 porsjoner/dag) 2. Kjøtt, fisk, fjærkre, egg, belgfrukter 3. Kornvarer, poteter og ris 4. Grønnsaker, frukt og bær 5. Smør, margarin, oljer Kilde: Helsedirektoratet

3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper Næringsstoffer det kan bli for lite av: Vitamin D: fet fisk, fiskeolje tilskudd, sollys Omega-3: fet fisk, fiskeolje tilskudd, valnøtter Kalsium: melk, ost, yoghurt Jod: melk, yoghurt, mager hvit saltvanns fisk, makrell i tomat, kaviar, sild, sjømat, egg og jodberiket bordsalt Jern: leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg, grove kornvarer Vitamin B12: kjøtt, lever, egg, melk, fisk og sjømat Vitamin C: frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønnsaker Fiber: Grove brødtyper, knekkebrød, grønnsaker, frukt, poteter, bær

3. Ernæringsbehov for ulike livsfaser og grupper Det er ingen godkjenningsordning på kosttilskudd. Få på resept eller kjøp fra apotek! Anbefalinger kosttilskudd: Ved ensidig kosthold og/eller lavt matinntak anbefales multivitamin- og mineraltilskudd Eventuelt også kalsiumtilskudd. NB! vanligvis ikke tilsatt multivitamin- og mineraltilskudd Fiskeoljetilskudd Andre kosttilskudd anbefales ikke med mindre anbefalt av lege eller klinisk ernæringsfysiolog

Nyttige verktøy og informasjonskilder http://www.kostverktoyet.no/ Stiftelsen SOR «Mat og trivsel» E- læringskurs http://www.matfilmer.org/ Elektronisk brosjyre «Helsedirektoratets kostråd» Bøkerne: «Kosthåndboken» «God mat for kropp og helseernæringsarbeid for mennesker med utviklingshemming» «SÅ GODT! Lettest kokebok» «Grunnleggende ernæringslære» 3. utgave

Oppsummering Passe mengde mat og variasjon Matvarer fra de 5 hovedmatvaregruppene Være oppmerksomme på næringsstoffer det kan bli for lite av Kosttilskudd ved behov I henhold til de nasjonale kostholdsrådene

Takk for meg! Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog nlw@frambu.no